Fysisk utfoldelse og sikkerhet i barnehager i Molde

Transkript

1 Miljørettet helsevern Rapport etter tilsynskampanje: Fysisk utfoldelse og sikkerhet i barnehager i Molde 0

2 Forord Som en del av Molde kommunes tilsynsaktivitet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ble det i perioden gjennomført et dokumentbasert tilsyn med barnehagene i Molde. Formålet med tilsynskampanjen har vært å påse at barnehagenes uteområder er av god kvalitet og at det er tilrettelagt for barns fysiske utfoldelse. Likedan å se om barnehagene på en systematisk måte etterlever forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Tilsynet omfatter internkontrollsystemets innhold med vekt på organisasjon og ansvar, sikkerhet og beredskap, samt uteområdenes egnethet og mulighet for fysisk utfoldelse. Det ble sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse i form av et questbackskjema Det var også gitt mulighet for å laste opp relevant dokumentasjon. Barnehagene ble også informert om at helsetjenesten kunne etterspørre dokumentasjon eller supplerende opplysninger dersom det skulle anses som nødvendig. Avvik og anmerkninger som ble påpekt etter gjennomgang av svarene følges opp av helsetjenesten med de virkemidlene som er gitt i folkehelseloven. Barnehagene har jevnt over meldt om tilfredsstillende uteareal med gode muligheter til variert fysisk utfoldelse. I tillegg har de fleste god tilgang til alternative areal og turmuligheter i nærmiljøet, Moldemarka eller andre friområder. Molde, Svein Kvakland Hygieneingeniør 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Innledning... 2 Bakgrunn:... 2 Regelverk og myndighet... 3 Gjennomføring... 3 Oppsummering av svar - resultat... 4 Erfaringer med Questback-undersøkelse som metode for dokumenttilsyn... 5 Videre oppfølging... 5 Barnehagene i Molde... 6 Aktuelle krav etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v Kommentarer til spørsmålene og mottatte svar:... 7 Innledning Molde kommune ved helsetjenesten er delegert ansvar for godkjenning og tilsyn med barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, 6 og 25. Forskrifta er hjemlet i Folkehelseloven. Barnehagelovens 2 om barnehagens innhold har tilsvarende bestemmelser. Bakgrunn: Grunnlag for tilsynet Folkehelselovens kapittel om miljørettet helsevern Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Tema for og hensikt med tilsynet Helsetjenesten ville gjennomføre en tilsynskampanje med tema: fysisk utfoldelse og sikkerhet i barnehager i Molde. Hovedpunkter i tilsynet var: Ansvar, internkontroll, 4 Utforming og innredning, 9 Muligheter for aktivitet og hvile mv., 10 Sikkerhet og helsemessig beredskap, 14 Hensikten med tilsynet var å se om ansvarsfordelingen mellom byggeier og barnehageeier er avklart, samt om barnehagenes uteområder er av god kvalitet, at arbeidet med sikkerhet er systematisk og at det er tilrettelagt for barns fysiske utfoldelse. Spørsmålsstillingene var nært knyttet til barnehagenes internkontroll og barnehagene ble informert om at de måtte være forberedt på å dokumentere grunnlaget for sine svar ved å legge fram skriftlige prosedyrer, utfylte sjekklister eller annet på helsetjenestens forespørsel. 2

4 Regelverk og myndighet Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Forskrifta skal bidra til at miljøet i bl.a. barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Barnehagene skal gjennom sin internkontroll påse at bestemmelsene i eller i medhold av forskrifta overholdes. Kommunene er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med at internkontrollplikten overholdes. I Molde kommune er tilsynsmyndigheten etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. delegert til helsetjenesten ved kommuneoverlegen, som også er godkjenningsmyndighet etter forskrifta. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Forskrifta stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert. Det finnes ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr. Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tilsynsmyndighet etter forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Uavhengig av hvem som eier og utfører ettersyn og vedlikehold, vil en barnehage alltid ha ansvaret for barnas sikkerhet når de benytter dette lekeplassutstyret, jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., eksempelvis i en lekeplass barnehagen benytter utenfor barnehagens eget område. Barnehageloven Kommunen er lokal barnehagemyndighet etter barnehageloven. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Denne myndigheten er delegert til fagseksjon barnehage, som også avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2 i barnehageloven. Gjennomføring Kampanjen ble gjennomført som et dokumenttilsyn i form av en questback-undersøkelse. Hensikten med dette var todelt: 1. kartlegge situasjonen i barnehagene med tanke på fysisk utfoldelse og sikkerhet for barna 2. høste erfaring med en slik framgangsmåte og vurdere om dette kan være hensiktsmessig også i andre sammenhenger Spørsmålene var delvis basert på en tilsynskampanje som ble gjennomført av Helseetaten i Oslo kommune i Det ble utarbeidet et spørreskjema som ble distribuert elektronisk til alle barnehagene i kommunen. I skjemaet ble det stilt konkrete spørsmål, og i visse tilfeller var det lagt opp til at virksomhetene kunne laste opp dokumentasjon i form av beredskapsplan, ROS-analyser o.l. Det ble også informert om at virksomhetene kunne bli bedt om å framlegge supplerende opplysninger i etterkant. Undersøkelsen ble sendt ut med svarfrist Svarprosenten var bare 59 % og den samme undersøkelsen ble sendt ut på nytt i perioden med en svarprosent på 73 %. For at denne undersøkelsen skulle kunne ferdigstilles innen rimelig tid, ble den avsluttet Pga. langvarige dataproblemer har Mårskrenten barnehage ikke svart på undersøkelsen. Vi har heller ikke fått et separat svar fra Øvre Bergmo barnehage, men siden den er en del av Hauglegda har deres svar vært lagt til grunn for vurderingene. 3

5 Oppsummering av svar - resultat Ut ifra de svarene som ble gitt ble det avdekket 4 avvik og gitt 3 anmerkninger ved barnehagene. Avvik innebærer at barnehagen ikke oppfyller kravene i lov og forskrift. Avvik må rettes av barnehagen i etterkant, og blir fulgt opp av helsetjenesten. Av de fire avvikene gjelder tre manglende risikovurdering av uteområder og ett gjaldt manglende beredskapsplan. Anmerkning innebærer at tilsynet finner grunn til å påpeke et forbedringspotensial hos barnehagen, men at forholdet ikke er i strid med lov og forskrift. Det er opp til barnehagen selv å vurdere om og hvordan de ønsker å håndtere anmerkninger. Merknader følges ikke opp med anmerkninger. To av tre anmerkninger gjaldt avtalemessige forhold om ansvarsfordeling mellom eier og driver i private barnehager. Se vedlegg med en oversikt over spørsmål og svar, samt helsetjenestens kommentarer til disse. Svarene var i for liten grad tallbasert og målbare til å lage detaljert statistikk, men det var allikevel mulig å få et bilde av status i barnehagene og finne fellestrekk. Det var i stor grad samsvar internt i svarene fra kommunale barnehager og blant Mobarnbarnehagene. Både Molde kommune og Mobarn har egne enheter som organiserer og samordner barnehagedrift og bygningsforvaltning, og dette er naturlig nok en styrke. De øvrige barnehagene er mindre, enkeltstående enheter med ulik organisering og drift. Her er det i større grad innslag av frivillighet og dugnadsinnslag. Det framgår også av besvarelsene at de enkeltstående private barnehagene i mindre grad kunne vise til beredskapsplaner basert på risikovurderinger. Dette vil bli fulgt opp ved framtidige tilsyn. Risikovurdering/-kartlegging - Beredskapsplaner Tre barnehager har svart at de ikke har risikovurdert utearealet. Bare én av barnehagen har svart at de mangler beredskapsplan. Alle barnehager skal gjennomføre jevnlige risikovurderinger, som legges til grunn for det forebyggende arbeidet. Bakgrunnen for dette er kravet i forskrifta om at barnehagen "skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges." Kravet til risikovurdering er også nedfelt i Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskrifta: Barnehagen "skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene." Veilederen til forskrifta angir hva som anses for god praksis i barnehagen mht sikkerhet og helsemessig beredskap: Avklaring av roller og ansvar for arbeidet med sikkerhet og helsemessig beredskap internt og overfor andre involverte enheter, f.eks. en eiendomsavdeling. Jevnlige risikovurderinger som legges til grunn for barnehagens forebyggende arbeid. Oppdatert beredskapsplan, varslingsrutiner, samt rutiner og utstyr for håndtering av ulykkesog faresituasjoner. Opplæring i sikkerhetsarbeid og bruk av sikkerhetsutstyr. Rutiner for sikkerhet på tur og andre aktiviteter utenfor barnehagens område som både ansatte og foreldre er kjent med. Rutiner for registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Foresatte og eventuelt noen av de eldste barna involveres når det gjennomføres vernerunder. Sjekklister for sikkerhet på ute- og inneområdet innbefatter sikkerhetsutstyr som komfyrvern, stikkontaktvern, trappesikring, sjekking av overflatetemperatur på panelovner o.l. 4

6 Beredskapsgruppe med et spesielt ansvar for å utvikle og vedlikeholde barnehagens beredskapsplan. Helse- og omsorgsdepartementet har presisert i Rundskriv I-6/2015 at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 14 skal omfatte en plikt for barnehageeier ved leder av virksomheten til å vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, og planlegge beredskap ved virksomheten i henhold til risikobildet. Barnehagene må vurdere behovet for grunnleggende beredskapstiltak, herunder ha en beredskap for skoleskyting eller annen alvorlig tilsiktet hendelse i det omfang risiko- og sårbarhetsvurderingen gir grunnlag for. Barnehagenes utearealer, mulighet for aktivitet og hvile Alle barnehagene er i hovedsak positive. Tre barnehager har opplyst at utearealet er mindre enn normen på 24 m 2 per barn (tre vet ikke), men alle har samtidig svart at de har god tilgang til alternative områder i nærmiljøet. God praksis forutsetter bl.a. Utearealer som tilrettelegger for variert fysisk aktivitet og ivaretar behovet for sikkerhet og universell utforming. ( 9) Inne- og uteområdene er organisert slik at de fremmer barnas motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå de skal også gi mulighet for rolig lek og sosialt fellesskap. ( 10) Barnehagens hvilerom tilfredsstiller de grenseverdier på inneklimafaktorer som er gitt i 19. Følgende hensyn er ivaretatt ved valg av plassering av vogner når barn skal sove ute: o Overdekking og skjerming for vær og vind. o Tilsyn fra personalet o Skjerming fra dyr (f.eks. katter). o Mulighet for evakuering. Regler for når barna kan sove og leke ute er utarbeidet i samråd med foreldrene. Erfaringer med Questback-undersøkelse som metode for dokumenttilsyn For helsetjenesten har dette vist seg å være en effektiv og tidsbesparende måte å gjennomføre dokumentbaserte tilsyn på. Det har vi også fått tilbakemeldinger om fra barnehager. Helsetjenesten som tilsynsmyndighet får et bilde av status innenfor valgte tema, og samtidig illustrerer det for virksomhetene nødvendigheten av å ha skriftlige rutiner, å kunne dokumentere at rutinene følges og at regelverkskrav er innfridd. Tema for tilsyn bør være relativt avgrenset. Metoden krever god forberedelse og gjennomtenkte spørsmål. Det bør legges vekt på å få målbare og sammenliknbare svar, men erfaringsmessig kan dette vanskelig innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. Videre oppfølging Avvik som avdekkes i besvarelsene følges opp av helsetjenesten. Dersom påviste avvik ikke gis en tilfredsstillende oppfølging slik at det kan lukkes innen rimelig tid, kan forholdet kreves rettet med hjemmel i folkehelseloven kapittel 3. Det kan da være aktuelt å gi pålegg om retting etter 14. Når kommunen har pålagt retting, må pålegget etterkommes. Unnlater virksomheten dette kan kommunen ilegge tvangsmulkt etter 15 i folkehelseloven. 5

7 Barnehagene i Molde Kommunale Private Banehaugen barnehage Bjørset barnehage Barnas Hus barnehage Espira Årølia barnehage Hatlelia barnehage Krohnstad Montessori barnehage Hauglegda barnehage Mobarn Bolsøya barnehage Hjelset barnehage Mobarn Cecilienfryd barnehage Kleive barnehage Mobarn Høgnakken barnehage Kvam barnehage Mobarn Nordbyen barnehage Langmyra barnehage Mobarn Vågsetra barnehage Lillekollen barnehage Mobarn Øverland barnehage Sekken oppvekstsenter barnehage Mordalstua barnehage St. Sunniva barnehage Mårskrenten barnehage *) Øvre Bergmo barnehage *) SiMolde barnehage Solemdal barnehage Tranebæret friluftsbarnehage Åsleet familiebarnehage *) ikke med i undersøkelsen Aktuelle krav etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftas formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. 10. Muligheter for aktivitet og hvile m.v. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. 6

8 Kommentarer til spørsmålene og mottatte svar: Kartleggingsspørsmål Har barnehagen fastsatt prosedyre/sjekkliste for jevnlig ettersyn med sikkerhet på utearealet? Hvem utfører kontroll med uteareal og lekeplassutstyr? Når ble dette gjort sist? Er ansvarsfordeling mellom barnehagen og eier/bygningsforvalter avklart med hensyn på kontroll av sikkerheten på utearealet? Andel positive svar, 25 respondenter Alle Ulike løsninger. Alle unntatt 3 har gjort kontroll i la. siste 12 måneder. Alle unntatt 1 Kommentarer Krav: virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Når ulike enheter eier og driver barnehagen, er det viktig å avklare roller og ansvar iht. forskriftas bestemmelser. Disse avklaringene må fremgå av barnehagens internkontroll. Hvordan er ansvarsfordelingen mellom eier/bygningsforvalter og barnehagen mtp. avvikshåndtering? Hvordan skal avvik som skal til eier/bygningsforvalter meldes eller registreres? Ulike løsninger. Dokumentasjon er framlagt. Ulike løsninger. Dokumentasjon er framlagt. Har barnehagen utarbeidet en beredskapsplan? Er beredskapsplanen basert på en risikovurdering? Når ble beredskapsplanen sist revidert og gjennomgått med ansatte? Alle unntatt 1 2 svarte nei, 1 vet ikke Alle har unntatt 2 har God praksis innebærer jevnlige risikovurderinger av som kan ha betydning for barnas helse og miljø, og som legges til grunn for barnehagens forebyggende arbeid. gjort dette i la. siste 12 måneder. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har i felles rundskriv I- 6/2015 presisert at leder av virksomheten plikter å Er det gjennomført beredskapsøvelser (praktiske eller teoretiske) siste 2 19 av 25 har gjort vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, og år? dette planlegge beredskap ved virksomheten i henhold til Er det foretatt en risikovurdering mht. sikkerhet på uteområdet? 21 av 25 har gjort dette, 1 vet ikke risikobildet. Ansvar for noe av sikkerhetsarbeidet kan ofte være lagt til annen enhet. Det er derfor viktig for barnehagen å avklare roller, ansvar og samarbeid knyttet til dette. Har barnehagen oversikt over avvik og status på meldte avvik som eier/bygningsforvalter skal følge opp? 2 av 25 har svart «delvis», de øvrige ja 7

9 Hvordan får barnehagen tilbakemelding fra eier/bygningsforvalter om at avvik er lukket? Blir avvik som avdekkes/meldes internt i barnehagen dokumentert skriftlig? Har barnehagen utarbeidet prosedyrer for hvordan ulykkes- eller faresituasjoner skal håndteres? (barn blir borte, skader, evakuering o.l.) (Oppgi antall barn) Beskriv hvordan du mener barnehagens uteområde fungerer (sommer/vinter, sol/skygge, oversiktlighet, sikkerhet, fysisk utfoldelse) Er uteoppholdsareal per barn under 24 m 2? Hvis ja: Hvilke alternative oppholdsareal benytter barnehagen rutinemessig? Er de alternative oppholdsarealene lett tilgjengelige fra barnehagen (innenfor gangavstand)? Er bruken av alternative uteoppholdsareal innarbeidet i barnehagens ukeplaner, månedsplaner og årsplaner? Er andre tiltak etablert for å kompensere for lite uteareal? Ulike løsninger, 1 vet ikke. 17 av 25 har svart ja, 5 nei, 1 delvis. 2 ikke svart. 23 av 25 har svart ja, 2 delvis Alle er i hovedsak positive. 3 av 25 har svart ja, 3 vet ikke. Det meldes om god tilgang til, og aktiv bruk av alternative områder. God internkontroll kjennetegnes ved at man kan dokumentere at regelverk etterleves på en systematisk måte. Avvikshåndtering er en viktig del av dette. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Deriblant en oppdatert beredskapsplan, varslingsrutiner, samt rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utearealer skal bidra til å fremme barnas motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå. De skal også gi mulighet for rolig lek og sosialt fellesskap. Denne arealnormen er i utgangspunktet forankret i barnehageloven. Dersom utearealet ligger under arealnormen kan dette kompenseres ved bruk av parker og friområder som finnes i nærmiljøet. 8