RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Kråkøysundet næringsområde, reguleringsplan Forfatter: Selberg arkitekter AS Forslagsstiller til planforslag: Roan kommune Dato: BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planen omfatter næringsområdet til Kråkøy slakteri AS på Purkholmen i Roan kommune. Området er i dag tatt i bruk til fiskeslakteriet Kråkøy slakteri AS. Nytt forslag til reguleringsplan skal videreføre de samme planformålene kombinert næring/tjenesteyting og næringsbebyggelse. Det legges til industri i kombinasjonsformålet næring/tjenesteyting. Deler av næringsområdet forutsetter utvidelsen av landareal i sør vest på holmen. Dette muliggjøres med bruk av overskuddsmasser fra arbeidet med Berfjordtunnelen. Planen legger opp til en utnyttelsesgrad på 80 % BYA med en maksimal gesimshøyde på 12 meter over terreng. Det er ikke avklart hvilken type næring eller aktivitet som skal inn på området. Felt BN er klausulert brukt til fiskerinæring, øvrig areal kan disponeres innenfor rammene av reguleringsplanens formål og bestemmelser. Detaljgraden i grunnlaget for ROS analysen er lite detaljert og på nåværende tidspunkt noe usikkert.

2 METODE Risiko og sårbarhetsanalyse er en metode for å belyse risiko og sårbarhet. Analysen skal identifisere hendelser man ikke ønsker skal inntreffe og vurdere sannsynligheten for at de kan oppstå, samt virkningene som kan følge hvis de inntreffer. I analysen er det benyttet en sjekkliste over forhold eller uønskede hendelser som kan oppstå og hvilke avbøtende tiltak som bør vurderes. Disse dataene er systematisert i en matrise som synliggjør hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, samt årsaksforhold. Tiltak blir vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Sannsynlighet Vurdering av sannsynlighet for ønskede hendelser er rangert i: 1. Lite sannsynlig: Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse. Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2. Mindre sannsynlig: Hendelsen kan skje. Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3. Sannsynlig: Kan skje av og til, mulig periodisk hendelse. Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4. Svært sannsynlig: Kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede. Mer enn en gang i løpet av ett år. Virkning Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ufarlig: Ingen personskader, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Systemet settes midlertidig ut av drift. Ikke behov for reservesystemer. 2. En viss fare: Kan føre til få og små personskader samt mindre skader på miljøet dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. Systemet settes midlertidig ut av drift. 3. Farlig: Hendelsen kan føre til personskade og evt. omfattende skader på miljøet. Driftsstans i flere døgn. 4. Kritisk: Hendelsen kan føre til alvorlige skadde og dødsfall (en person) samt eventuelle alvorlige skader på miljøet. Systemet settes ut av drift over lengre tid. 5. Katastrofalt: Hendelsen kan føre til flere døde samt eventuelle svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Hoved og avhengige systemer settes permanent ut av drift.

3 Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tabell 1: Matrise som viser prinsippet for klassifikasjon av risiko. 4. Svært sannsynlig Konsekvenser 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofalt 3. Sannsynlig Sannsynlighet 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn. Hendelser i gule felt: Indikerer risiko som må vurderes mht. tiltak som reduserer risiko. Tiltak vurderes ut fra kostnad/nytte. Hendelser i grønne felt: indikerer akseptabel risiko. Litteratur: Veileder: systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i kommunene Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser Direktoratet for samfunnssikkerhet

4 UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK Risiko og sårbarhetsanalyse er utført for planområdet med utgangspunkt i sjekkliste. Det er gjort en gjennomgang av alle opplistede tema. Det er brukt ulike kartkilder som temakart og ulike databaser for fagmyndigheter samt rapporter. Tabell 2: Bruttoliste mulige uønskede hendelser. A=aktuelt, S=sannsynlighet, K=konsekvens, R=risiko Hendelse/situasjon A S K R Kommentar Natur, klima og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Ja 3 4 Utfylling av masser er avhengig av grunnforhold med god områdestabilitet under vann. Foreløpige geotekniske undersøkelser gunstige byggeforhold. I løpet av prosessen vil det gjøres grundigere undersøkelser. Eventuelle tiltak vil konkretiseres etter at ytterligere geotekniske forhold blir dokumentert. 2. Snø / isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei 5. Tidevannsflom/stormflo Ja 3 4 Området ligger på en holme og kan ligge utsatt til for stormflo. Nytt utfylt areal skal fylles opp sørvest på holmen. I følgekartverket og dsb.no vil nivået på stormflo med klimapåslag ved en 200 årsflom ligge på 2,96 meter over middelvannstanden i Roan kommune. Eksisterende bebyggelse, tilhørende anlegg og tidligere utfylt areal ligger mellom kote 2 og 3. Laveste nivå på anlegg og kjellere er uvisst. Eksisterende kaianlegg vil være spesielt utsatt for stormflo. Figur 1 Havnivå i 2090 ved 200 års stormflo. Kilde: Kartverket Det er tatt høyde for stormflo i planen. Bestemmelsene stiller krav til å etablere bebyggelse og anlegg over kote 3,25. Det er ikke gjort tiltak for å sikre eksiterende bebyggelse og anlegg ytterligere.

5 Felt BN ligger i sin helhet under nivået for 200 års stormflo. Det stilles som vilkår i planen at før igangsettingstillatelse gis må det utredes og iverksettes tiltak for å sikre området mot stormflo. 6. Radongass Nei 7. Vind Nei 8. Nedbør Nei 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna fisk Ja 2 3 Utslipp i sjø enten i forbindelse med industri eller utfyllinger i anleggsperioden kan medføre midlertidig forverrede forhold for fisk og dyreliv i sjø. Det er ingen registreringer av truede eller nært truede fiskebestander i området. Figur 2 Kilde: Artskart.no 11. Naturtyper Nei 12. Naturvernområder Nei 13. Vassdragsområder Nei 14. Fornminner (automatisk Nei fredet kulturminne) 15. Kulturminner Nei Bygde omgivelser, kan tiltak i planen få virkninger for: 16. Veg, bru, kollektivtransport Nei 17. Havn, kaianlegg 18. Sykehus, omsorgsinstitusjon Nei 19. Skole, barnehage Nei 20. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 21. Brannslukningsvann Nei 22. Kraftforsyning Nei 23. Vannforsyning Nei 24. Forsvarsområde Nei 25. Rekreasjonsområder Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensing Nei 27. Permanent forurensing Nei Det stilles krav til tiltaksplan før deponering i sjø. Tiltak som siltgardin og kontroll av massene før de skal deponeres er aktuelle. Endelig plan for dette anleggsarbeidet gjøres i forbindelse med byggesak.

6 28. Støv og støy; industri Ja 3 2 Den fremtidige situasjonen for Kråkøy slakteri er usikker. Planen legger til rette for at det kan etableres flere typer næring og tjenesteyting. Noe støv og støy fra denne typen virksomhet i området er påregnelig. Støy fra bygge og anleggsvirksomheten skal håndteres i samsvar med retningslinjene i T 1442/ Støv og støy; trafikk Ja 3 2 Den fremtidige situasjonen for Kråkøy slakteri er usikker. Planen legger til rette for at det kan etableres flere typer næring og tjenesteyting. Noe støv og støy fra trafikken til og fra øvrige næringsområder er påregnelig. Ingen tiltak er planlagt for trafikk. 30. Støy; andre kilder Ja 3 2 Den fremtidige situasjonen for Kråkøy slakteri er usikker. Noe støv og støy fra trafikken til og fra øvrige næringsområder er påregnelig. Støy fra bygge og anleggsvirksomheten skal håndteres i samsvar med retningslinjene i T 1442/ Forurenset grunn Nei 32. Høyspentlinje Nei 33. Risikofylt industri Nei (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 34. Avfallsbehandling Nei 35. Oljekatastrofeområde Nei Forurensing. Medfører tiltak i planen: 36. Fare for akutt forurensing Nei 37. Støy og støv fra trafikk Ja 3 2 Området tilrettelegger for et næringsområde der det er sannsynlig med en viss tungtransport i forbindelse med lager og lasteområder. Omfanget av denne aktiviteten er på nåværende tidspunkt usikker. 38. Støy og støv fra andre kilder Ja 3 2 I anleggsperioden. Eventuell støv og støyintensiv virksomhet på næringstomt. Omfanget av denne aktiviteten er på nåværende tidspunkt usikker. 39. Forurensing av sjø Ja 3 4 Faren for forurensing i sjø vil være avhengig av typen tiltak og næring som etablerer seg på området. Fiskerinæring ol. næring kan være sannsynlig. Tiltaket forutsetter utfylling i sjø. Massene skal være kontrollert og det stilles krav til tiltaksplan. Forurensing kan uansett skje. Bunnforhold er utsatt og utslipp av plast fra sprengningsledninger kan forekomme. Tiltak for å forhindre dette skal iverksettes etter tiltaksplan. 40. Risikofylt industri Nei Det er ikke avklart hvilken type industri det legges opp til på dette tidspunktet Transport. Er det risiko for:

7 41. Ulykke med farlig gods Nei Forutsatt at fremtidig næring eller industri ikke er 42. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet Ja 2 2 Næring og industriområde er eneste landfaste tilknytning til bebyggelsen på Sørkråkøya. Bebyggelsen består av rundt 8 eiendommer. Purkholmens eneste adkomstveg går over molo i sør. Eventuelle oversvømmelser, utglidninger eller andre uønskede hendelser på næringsområdet vil avskjære både Purkholmen og Sørkråkøya. En eventuell stenging av næring /tjeneste/industriområdet pga ulykke eller andre uønskede hendelser vil avskjære områdenes landfaste tilknytning. Kort sjøvei er mulig. Det er ikke lagt opp til tiltak. 43. Ulykke i av og påkjørsler Nei 44. Ulykker med gående Nei syklende 45. Ulykke ved anleggsgjennomføring Ja 3 4 Anleggstrafikk i forbindelse med massetransport til området langs fylkesveg. Langs strekningen ligger bla. en barneskole. Vegen er stedvis smal. Farer for møtende trafikk, utforkjøring ol. Trafikken er anslått å være fordelt på 3 lastebiler som hver kan kjør opp til 9 turer pr lastebil på en strekning på 4 km. Andre forhold. Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 46. Fare for terror/sabotasje Nei 47. Regulerte vannmagasin med Nei usikker is /varierende vannstand 48. Fallfare ved naturlige Nei terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 49. Andre forhold Nei Det stilles krav til at før anleggstrafikken starter skal det utarbeides en plan for å bedre trafikksikkerheten langs vegen.

8 Tabell 3: Hendelser oppsummert i risikomatrise Konsekvenser 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 28, 29, 30, 37, 38 1, 5, 39, Sannsynlighet 2. Mindre sannsynlig 10, Lite sannsynlig Tabell 4: Oppsummering av tema og risikovurdering Hendelse/situasjon Risikovurdering Etter tiltak 1. Masseras/skred Middels risiko Lav risiko 5. Tidevannsflom/stormflo Middels risiko Lav risiko 10. Sårbar fauna fisk Middels lav risiko Lav risiko 28. Støv og støy; industri Middels lav risiko Lav risiko 29. Støv og støy; trafikk Middels lav risiko Middels lav risiko 30. Støy; andre kilder Middels lav risiko Lav risiko 37. Støy og støv fra trafikk Lav risiko Lav risiko 38. Støy og støv fra andre kilder Lav risiko Lav risiko 39. Forurensing av sjø Middels risiko Middels lav risiko 42. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet Middels lav risiko Middels lav risiko 45. Ulykke ved anleggsgjennomføring Middels risiko Lav risiko