Evaluering av Universitetet i Oslos kvalitetssystem. Supplerende dokumentasjon fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Transkript

1 Universitetet i Oslo Evaluering av Universitetet i Oslos kvalitetssystem Supplerende dokumentasjon fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet 5. august 2013

2

3 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs evaluering sammenfatning og dokumentasjon fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (ephorte 2012/10331) Fakultetet sender herved inn en sammenfatning av fakultetets arbeid med kvalitetssikring av utdanningen (fra bachelor til ph.d.), i tillegg til den etterspurte dokumentasjonen. Det samfunnsvitenskapelige fakultets kvalitetssystem for bachelor-, master-, og ph.d.-utdanningen består i dag av et ansvarskart, årshjul og ansvars- og rutinebeskrivelser (vedlegg 1). Fakultetets årsplaner for 2012 og 2013 gir en oversikt over satsningsområder, og studiekvalitet er et gjennomgangstema på undervisningsdelen, vedlegg 2. De senere årene har SV-fakultetet lykkes med å få et bedre forholdstall mellom antall studenter og vitenskapelig ansatte. Fakultetet har fått den samme bevilgningen fra universitetets ledelse samtidig som opptaksrammene er noe redusert. Nedtrappingen av studieplasser med kompensasjon gir gradvis økt handlingsrom frem til Antall studenter per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger er redusert fra 17,6 i 2009 til 15,6 i Flere programmer har som direkte følge av det økte handlingsrommet færre studenter per seminargruppe, og har iverksatt flere tiltak som hever kvaliteten i programmene og forbedrer gjennomstrømningen. Detaljene er beskrevet i vedlegg 4, der vi gir eksempler på fakultetets kvalitetsrapportering til UiO ledelsen. Her inngår både bachelor-, master- og ph.d.-program. Fakultetet har i 2012 revidert og publisert Kvalitetssystemet på web. Fakultetet jobber med å etablere fast praksis på de områdene i kvalitetsarbeidet som er nye. Vi ser bl a koblingen mellom tertialrapporteringen og kravet om årlig underveisevaluering av program som en utfordring, og har fokus på å finne en god løsning for hvordan koblingen skal foregå i praksis med tanke på årshjulet for virksomhetsstyringen og innholdet i tertialrapporteringen. I tertialrapportene inngår bl a tall for gjennomstrømning basert på DBH og FS. Vi er usikre på kvaliteten på tallene og hvordan de er produsert. Eksempler på tiltak for bachelor- og masterprogram: Studentene integreres bedre og forberedes til senere møte med arbeidslivet gjennom tilrettelegging for styrking av de mer generiske sidene av studiet og mottaks- og utviklingsprogrammer som utvidet studiestart, workshop om jobbmuligheter og kompetanse, kurs i presentasjonsteknikk, psykososial veiledning og mentorordninger. Disse tiltakene har fått fellesbetegnelsen PLUSS. Tiltakene har høstet generelt stor tilfredshet blant studentene, og fakultetet jobber videre med det organisatoriske. Det er mer og mer utstrakt bruk av sosiale medier (Facebook) og podcast i undervisningen. På masterprogrammene har vi stadig fokus på koblingen til forskningsprosjekt. Studentene kan i økende grad skrive masteroppgaver om pågående forskningstemaer. Fakultetets fem tverrfaglige BA-program har nylig vært gjennom periodisk programevaluering. Eksempler på tiltak for ph.d.: Midtveisevaluering er på plass i alle studieretningene. Stipendiater med arbeidsplikt har fått større uttelling for undervisning og administrasjon. Etikk har kommet inn som en obligatorisk del av opplæringsdelen. Fakultetsadministrasjonen Kontoradr.: Eilert Sundts hus 3. et., Moltke Moes vei 31, 0851 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@sv.uio.no 1

4 2 Fakultetet har koordinert arbeidet med og innført en nasjonal emneportal for ph.d. ( Vi har fått i gang et veiledningsforum med samlinger for ph.d.-veiledere, og tiltak for å heve kandidatenes generiske ferdigheter (inkludert et todagers arrangement om formidling i juni 2013). Dialogmøter mellom fakultetet og studieretningene om kvaliteten i forskerutdanningen er gjennomført, senest våren Disse samtalene gir retning for videre arbeid med kvaliteten i programmet. Mulighetene for å legge grunnleggende kurs i ph.d.-utdannelsen inn i masterprogram (forskerlinje) har blitt undersøkt. Våren 2013 ble fakultetets administrative rutine- og ansvarsbeskrivelser revidert. Tilsvarende beskrivelser av roller og ansvar for vitenskapelig ansatte (veiledere, fagansvarlige, bedømmelseskomitéer) finnes til en viss grad. Informasjonen rettet direkte til veiledere mangler. Fakultetet er opptatt av veilederopplæringen og har forventninger til den sentrale prosessen med å etablere et slikt tilbud ved UiO. Høsten 2013 skal ph.d.-programmets websider gjennomgås. Målet er å gjøre informasjonen til potensielle søkere, kandidater på programmet og til veiledere lettere tilgjengelig. Webarbeidet er en del av et større arbeid koordinert av UiO. Overordnet dokumentasjon vedlagt i det følgende: 1. Kvalitetssystemet for utdanningen (BA, MA og ph.d.) 2. Fakultetets årsplan for 2012 og Liste over alle gjennomførte og planlagte periodiske evalueringer av studieprogram, fra Eksempler på fakultetenes kvalitetsrapportering til institusjonsledelsen (2011 og 2012). Hentet fra tertialrapporteringen, og kun det som gjelder utdanning. 5. Eksempler på 2 referat fra Forum for studiespørsmål ( og )og program for Forum-seminar Eksempel på en sak fra Forum: Utredning om tiltak for å bedre studentopplæring i faglige presentasjoner. 6. Opptaksreglement for ph.d.-programmet/ Utfyllende regler til Forskrift for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 7. Programevalueringer/ Oppsummering av dialogmøter 8. Eksempler på fremdriftsrapporter (mal fra statsvitenskap høsten 2012) 9. Referat fra Programstyret for ph.d.-programmet 10. Dokumentasjon fra Institutt for statsvitenskap: Eksempler på gjennomførte evalueringer (årlig og periodisk) de siste årene fra Institutt for statsvitenskap (ISV): evalueringsskjemaer, oppsummeringer/rapporteringer av svar, rapportering om prioriteringer, tiltak og oppfølging; Eksempler på ISVs rapportering om kvalitetsarbeid til fakultetet ( ); Eksempler på resultater fra bruk av tilsynssensor (sensorrapporter og ev. oppfølgingstiltak) 2

5 Vedlegg/supplerende dokumentasjon: 1. Kvalitetssystemet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2. Fakultetets årsplan for 2012 og Liste over alle gjennomførte og planlagte periodiske evalueringer av studieprogram, fra Eksempler på fakultetenes kvalitetsrapportering til institusjonsledelsen (2011 og 2012). Hentet fra tertialrapporteringen, og kun det som gjelder utdanning. 5. Eksempler på 2 referat fra Forum for studiespørsmål ( og )og program for Forum-seminar Eksempel på en sak fra Forum: Utredning om tiltak for å bedre studentopplæring i faglige presentasjoner. 6. Opptaksreglement for ph.d.-programmet/ Utfyllende regler til Forskrift for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 7. Programevalueringer/ Oppsummering av dialogmøter 8. Eksempler på fremdriftsrapporter (mal fra statsvitenskap høsten 2012) 9. Referat fra Programstyret for ph.d.-programmet 10. Dokumentasjon fra Institutt for statsvitenskap Vedlegg 1: Kvalitetssystemet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet; rutinebeskrivelser og årshjul Evaluering av programmer 3 1

6 Fakultetet har ansvar for å kvalitetssikre studieprogrammer i tråd med UiOs felles rammer for kvalitetssikring av studieprogram. Alle studieprogram skal evalueres årlig. I tillegg skal det med jevne mellomrom foretas en større, periodisk evaluering. Innholdsfortegnelse Årlig underveisevaluering av program o o o Grunnlagsmateriale for evalueringen Rapportering Ressurser Periodisk evaluering av programmer o o o o o Sentrale tema for evalueringen Egenevaluering Ekstern evaluering Rapportering Ressurser Årlig underveisevaluering av program Programleder skal hvert år rapportere om studiekvalitet og kvalitetsarbeid ved programmet. Formålet med evalueringen er å vurdere behovet for justeringer i programbeskrivelsen eller i driften av studieprogrammet. Grunnlagsmateriale for evalueringen Evalueringsmaterialet som er produsert i perioden Fakta om gjennomføringen av programmet Pågående forbedringstiltak. Rapportering Det stilles ikke krav til programrapportering våren 2013, men fra og med våren Nærmere informasjon om dette vil bli gitt i løpet av høsten Rapporten skal inneholde en kortfattet vurdering av: 1. Evalueringsmateriale fra siste år 2. Gjennomføringen av programmet o o relevante indikatorer til tertialrapporteringen fakultetets og enhetens årsplantiltak 3. Pågående forbedringstiltak 4. Identifiserte forbedringsbehov som ikke kan iverksettes, skal rapporteres til fakultetet. Evalueringen skal publiseres på programmenes hjemmeside. Ressurser Verktøykasse for studentevaluering Periodisk evaluering av programmer 4 2

7 Alle studieprogrammer skal evalueres jevnlig. Ved SV-fakultetet evalueres Nye studieprogrammer etter 4 år Alle studieprogrammer minimum hvert sjette år Formålet med evalueringen er å gi grunnlag for faglige og strategiske vurderinger av behovet for endringer i eller nedleggelse av studieprogrammet. Den periodiske programevalueringen består av en egenevaluering og en ekstern evaluering. Sentrale tema for evalueringen 1. Programbeskrivelsen 2. Rekruttering og arbeidslivsrelevans 3. Studentenes gjennomføring 4. Læringsmiljø og infrastruktur knyttet til programmet Egenevaluering Egenevalueringen gjennomføres av programledelsen og skal inkludere tilbakemeldinger fra studenter og eventuelt ansatte. Ekstern evaluering Fakultetet oppnevner, etter råd fra programledelsen, en evalueringskomité for hvert enkelt program. Komitéen skal gjennomføre den eksterne evalueringen basert på programledelsens egenevaluering og annet relevant materiale. Panelet skal bestå av universitetsinterne og -eksterne representanter. Tilsynssensor kan fungere som ekstern representant. Panelet skal inneholde spesialistkompetanse på fagfeltet, samt fra undervisning innenfor feltet på universitets-/høgskolenivå. Panelet skal ha en studentrepresentant. Det er valgfritt hvorvidt panelet skal ha representanter fra arbeids- eller organisasjonslivet. Programledelsen er normalt ikke representert i evalueringspanelet. Fakultetet har ansvaret for å legge til rette for at panelet får tilgang til nødvendig informasjon. Rapportering Evalueringskomitéen utarbeider en rapport med vurderinger knyttet til behovet for endringer i programmet eller nedleggelse av programmet. Komitéen oversender rapporten til fakultetet. Ressurser Verktøykasse for studentevaluering Rapportmal Publisert 27. nov :58 - Sist endret 11. jun :37 Evaluering av emner 5 3

8 For å kvalitetssikre fakultetets emner skal det gjennomføres underveisevaluering av emner og periodisk evaluering av emner. Sammen med planleggingen av et emne, skal dette bidra til gode forutsetninger for at fakultetets emner kan oppnå høy studiekvalitet. Innholdsfortegnelse Underveisevaluering av emne o o o Tema Rapportering Ressurser Periodisk emneevaluering o o o Sentrale tema for evalueringen Rapportering Ressurser Underveisevaluering av emne Alle emner skal underveisevalueres hvert semester det tilbys undervisning og eksamen i emnet. Tema Formålet med evalueringen er å la studentene komme med tilbakemeldinger om: Emneinformasjon Undervisningsaktiviteter Læringsprosesser Behovet for justeringer underveis i emnet Omfang og metode for evalueringen skal være tilpasset emnet og studentgruppen. Verktøykassen for evaluering av studier inneholder eksempler på innhold og metoder for evalueringer. Rapportering Det stilles ordinært ikke krav til rapportering ved underveisevaluering av emner, men dersom identifiserte forbedringsbehov ikke kan iverksettes underveis, skal disse rapporteres til undervisningsleder. Ressurser Verktøykasse for studentevaluering Periodisk emneevaluering De periodiske evalueringene skal sikre at helheten i hvert emne evalueres jevnlig. Ved SVfakultetet evalueres emner: Første og andre gang de tilbys Minimum hvert sjette år 6 4

9 Formålet med evalueringen er å gi grunnlag for faglige og strategiske vurderinger av behovet for endringer i emnet eller nedleggelse av emnet. Sentrale tema for evalueringen Emnebeskrivelsen Bruk av emnet i emnegrupper og studieprogram Studentenes gjennomføring av emnet Læringsmiljø og infrastruktur knyttet til emnet. Omfang og metode for evalueringen skal være tilpasset emnet og studentgruppen. Som del av evalueringen skal det innhentes tilbakemeldinger fra studenter og eventuelt ansatte. Verktøykassen for evaluering av studier inneholder eksempler på innhold og metoder for evalueringer. Rapportering Den emneansvarlige skal utarbeide en rapport med vurderinger knyttet til behovet for endringer i emnet eller nedleggelse av emnet. Rapporten skal være tilgjengelig for studieprogrammer hvor emnet inngår. Ressurser Verktøykasse for studentevaluering Rapportmal Publisert 27. nov :58 - Sist endret 17. des :55 Tilsynssensor Alle studietilbud ved fakultetet skal være under tilsyn av en ekstern tilsynssensor. Tilsynssensordningen skal bidra til å sikre at grader oppnådd ved UiO holder god standard og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Fakultetet har ansvar for at alle studier som tilbys ved fakultetet er under tilsyn av en tilsynssensor og at det oppnevnes et tilstrekkelig antall tilsynssensorer til at tilsynssensorenes oppgaver kan realiseres på en forsvarlig måte. Tilsynssensor oppnevnes for: Emner Emnegrupper Fagområder Studieprogram Tilsynssensoren Funksjonsperioden for en tilsynssensor skal være 4 år, ordinært med anledning til forlengelse for én ny periode. Personer som oppnevnes som tilsynssensor skal ikke være ansatt ved UiO. Tilsynssensor skal ordinært ha bred undervisningserfaring og kompetanse på minst førsteamanuensis- eller førstelektornivå. 7 5

10 Oppgaver Tilsynssensor og fakultet/institutt/fagmiljø/program avtaler hvilke deler av vurderingsarbeidet tilsynssensor skal delta i og på hvilken måte. Tilsynssensor legger for øvrig opp arbeidet sitt på den måten vedkommende finner hensiktsmessig i forhold til formålet med arbeidet. Tilsynssensor skal føre tilsyn med: Vurderingsformer Vurderingsprosesser Standarden på vurderingsresultatene i forhold til faglig innhold, undervisningsopplegg og forventet læringsutbytte. Tilsynssensor skal ha bred tilgang til aktuelle studentprestasjoner og skal kunne delta som observatør i vurderingsprosessen. Tilsynssensor kan ved behov gi råd om videreutvikling av vurderingsopplegget og kan brukes som konsulent i arbeidet med å utvikle studiekvaliteten. Grunnlagsmateriale Informasjonsgrunnlag for tilsynssensors rapport Hvor finnes informasjonen Karakterstatistikk FS-rapport: FS / Eksamensoppgavetekst, sensorveiledning Eksamenskonsulent, evt. nettsider hvis gamle eksamensoppgaver er lagt ut på nett Sensurordning FS/ Eksamenskonsulent Vurderingsformer Se emnebeskrivelse Pensumlister Se semesterside Resultater av periodiske evalueringer Program- og emnesider Oversikt over klager på karakter Eksamenskonsulent. FS-rapport Eksamensbesvarelser Valg av besvarelser for emner som skal gjennomgå en grundigere evaluering Studentevalueringer Studentevalueringer for emner som skal gjennomgå en grundigere evaluering Rapportering Tilsynssensor skal jevnlig rapportere om arbeidet sitt til fakultetet, instituttet eller programmet. Rapportmal Publisert 27. nov :54 - Sist endret 11. jan :46 8 6

11 Årshjul for studiekvalitet SV Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for SV-fakultetet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar Februar Underveisevaluering Emneansvarlig/ studiekonsulent Det er ikke krav om av våremner rapport fra underveisevaluering, men emneansvarlig skal rapportere om evaluering er foretatt eller ikke Februar - Publisere periodiske Studiekonsulent Lenkes opp fra mars evalueringer av emnebeskrivelsen høstemner under overskriften "Evaluering av emnet" Mars Underveisevaluering Programleder/studiekonsulent Programmene sender av program rapport til fakultetet Mai Offentliggjøre hvilke Programråd/programleder/studiekonsulent Publiser informasjon i emner som skal emnebeskrivelse og på gjennomgå periodisk semestersider. evaluering kommende høst Mai - juni Periodisk Emneansvarlig/studiekonsulent Iht. syklus og mal for emneevaluering av periodisk våremner emneevaluering Juli - Publisere periodiske Studiekonsulent Lenkes opp fra september evalueringer av emnebeskrivelsen våremner under overskriften "Evaluering av emnet" 9 7

12 Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar August - Sende Studiekonsulent Det er ikke lenger krav september grunnlagsmateriale til om årlig rapport. I tilsynssensor henhold til fakultetets retningslinjer og mal for rapport September Underveisevaluering Emneansvarlig/studiekonsulent Det er ikke krav om av høstemner rapport for underveisevaluering, men emneansvarlig skal rapportere om evaluering er foretatt eller ikke November Offentliggjøre hvilke Programråd/programleder/studiekonsulent Publiser informasjon i emner som skal emnebeskrivelsen og gjennomgå periodisk på semestersider evaluering kommende vår November Periodisk Emneansvarlig/studiekonsulent Iht. syklus og mal for - emneevaluering av periodisk desember høstemner emneevaluering November Underveisevaluering Fakultet Fakultetet sender - av program bestilling til desember programmene November Deltakerevaluering av Programleder/studiekonsulent Nettskjema -desember program Desember Oversende Tilsynssensor (studiekonsulent) Rapporten behandles i - januar tilsynssensorrapport programrådet 10 8

13 Publisert 27. nov :58 - Sist endret 13. mai :27 Oversikt over kvalitetssikringsopplegget for forskerutdanningen ved SV-fakultetet Kvalitetssikringen av forskerutdanningen bygger på: - gjeldende regelverk på flere nivå om forskerutdanningen, - kvalitetstiltak i det faglige arbeidet i utdanningen, - hensiktsmessige rutiner for hva som skjer og skal gjøres, og - klarhet i hvem som har ansvaret for hva i forskerutdanningen. I Forskrift for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo heter det i 4: "Universitetets Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved universitetet i Oslo" omfatter også doktorgradsutdanningen. Fakultetet skal kvalitetssikre doktorgradsutdanningen i tråd med dette systemet." Det samfunnsvitenskapelige fakultetet har på flere områder konkretisert UiOs generelle kvalitetssystem. SV-fakultetets kvalitetssystem for forskerutdanningen består per idag av: Ansvarskart for forskerutdanningen ved SV "Ansvarskartet" gir en oversikt over hvem som har ansvaret for hva innen forskerutdanningen, tilsvarende den oversikt som er gitt i kvalitetssystemet for utdanningen ved fakultetet for øvrig. Styringsårshjul for ph.d. Et sentralt element i en kvalitetssikring er å ha et system for "styringshjulet": Målsetting - iverksetting av tiltak - evaluering/analyse - tilbakemelding/nye mål. I dokumentet styringsårshjul for ph.d. er det i en første tabell gitt en enkel skisse av hvordan SV-fakultetet internt forsøker å lage et slikt årshjul for forskerutdanningen opp mot beslutningsinstansene på fakultet, og som en del av UiOs plan- og rapporteringsrutiner. Den andre tabellen er et administrativt årshjul som en påminnelse om de frister som gjelder for forskningskonsulenter m.fl. på instituttene og fakultetet, og som dels vil være være forutsetninger for å få styringsårshjulet til å fungere. Programplan for ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap Programplanen for ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap gir presiseringer av UiO-forskriften, og utgjør en felles ramme om studieplanene for utdanningsdelen for de syv studieretningene innen fakultetets ph.d.- program. "Administrasjon av forskerutdanningen" Websidene "Administrasjon av forskerutdanningen" beskriver administrative rutiner for forskerutdanningen ved fakultetet.sidene fungerer som internt oppslagsverk med en rekke maldokumenter. Sidene har blant annet til hensikt å lette og sikre arbeidet for nykommere i stillingen som forskningskonsulenter med ansvar for forskerutdanningen ved fakultetet, og å samkjøre rutiner på tvers av enhetene. 11 9

14 Publisert 27. nov :10 - Sist endret 18. jun :06 Ansvar og myndighet i forskerutdanningen ved SVfakultetet Dette "ansvarskartet" gir en oversikt over hvem som har ansvaret for hva innen forskerskerutdanningen. Plasseringen av ansvaret for de fleste av oppgavene/rutinene er gitt gjennom regelverket. Tabellen konkretiserer dette ansvaret, og viser også det ansvar og myndighet er delegert til leder av programstyret og til enhetene. Ansvarsinstans Ansvarsområde i hovedtrekk (ikke fullstendig beskrivelse) Fakultetsstyret Fastsetter overordnede mål, prioriteringer og strategier, inklusive strategisk plan og årsplaner. Gir innstilling overfor UiO når det gjelder store endringer i programplanen og kvalitetssikringssystemet for ph.d. Dekanen Generelt: Overordnet ansvar og myndighet med hensyn til alle oppgaver som ikke eksplisitt er tillagt fakultetsstyret, Programstyret (se under), programstyreleder eller instituttene. Spesielt: Oppnevner bedømmelseskomiteer for innleverte ph.davhandlinger, godkjenner innstillinger fra disse komiteene (om avhandlingen finnes verdig til å forsvares i disputas), og gir den avsluttende godkjenning av opplæring, prøveforelesning og disputas. Programstyret for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Generelt: Har det koordinerende ansvar for ph.d-programmet. Spesielt: Fastsetter og endrer den detaljerte programplanen for programmet og endringer i studieretningenes studieplaner (innhold i opplæringsdelene) og fastsetter større kvalitetssikringstiltak. Avgjør søknader om opptak til ph.d-programmet av mer prinsipiell eller kontroversiell karakter, etter ønske fra programstyreleder eller den enhet som søknaden hører inn under. Programstyreleder ph.d Generelt: Tilrettelegger og lede arbeidet i Programstyret. Avgjør saker som ikke kan vente til Programstyret kan komme sammen i møte eller mindre saker som angår forskerutdanningen. Faglig ansvar for samordning av forskerutdanningen med forskningsog utdanningsvirksomheten for øvrig ved fakultetet. Spesielt: Tar avgjørelse om opptak på ph.d.-programmet, etter 12 10

15 innstilling fra enhetene. Tilsettingsorgan for stipendiater Innstiller til opptak på ph.d-programmet gjennom tilsetting av stipendiater med arbeidsplass på fakultetet, ut fra gjeldende regler for opptak. (Fakultetet gir formelt opptak gjennom tilleggsavtalen om opptak.) Instituttleder Arbeidsgiveransvar for stipendiater/kandidater med arbeidsplass på enheten. Foreslår endringer overfor fakultetet i studieplanen. Studiestyret/studieleder: Ansvarlige for studieretningen Det utførende ansvar for emnetilbudet innen studieretningen. Bestemmer omfanget (vektingen) av kurs gitt av enheten ut fra fakultetets retningslinjer. Er delegert myndighet til å gi fritak for deltagelse i deler av opplæringsprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet/fakultet eller institusjon som gir godkjent opplæring. Gir innstilling til fakultetet ved søknader om opptak, inkludert forslag til veiledere(e). Ansvar for oppfølging av veiledere og kandidater, inkl i forbindelse med den årlige fremdriftsrapporteringen. kursledere Ansvaret for de enkelte emner/kurs. Har ansvaret for å gjennomføre underveisevalueringer og periodiske emneevalueringer (av faste kurs). Veiledere Veileder har i samråd med arbeidsplassenheten ansvar for å legge til rette for at doktorgradskandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø. (Hoved)veileder og doktorgradskandidat plikter å rapportere i samsvar med de regler fakultetet har fastsatt. Viser for øvrig til kandidat og veileders rettigheter og plikter på nettsidene om forskerutdanningen. Emneansvarlige/- Forskerutdanningsadministrasjonene ved enhetene og Støttefunksjon for de fagansvarlige på institutt- og fakultetsnivå. Ansvarsfordelingen er spesifisert i det interne dokumentet Håndbok for administrativt ansvarlige for ph.d.-utdanningen 13 11

16 fakultetet Doktorgradskandidatene Doktorgradskandidat plikter å rapportere i samsvar med de regler fakultetet har fastsatt. Viser til Kandidat og veileders rettigheter og plikter (se nettadresse over). Publisert 31. jan :12 - Sist endret 27. nov :10 Styringsårshjul for forskerutdanningen ved SV-fakultetet Dette styringsårshjulet legger i hovedsak vekt på plan- og rapporteringsrutiner på fakultetsnivå. Åshjulet for studieadministrasjon (bachelor og master), inkludert når Studentweb åpner/ stenger, frist for eksamensinformasjon i FS og oppdatering av emnebeskrivelser. Plan- og rapporteringsrutiner Kalender - frister Januar/februar Enhetenes årsplaner foreligger, med ev. avsnitt om forskerutdanning NIFU: Frist for rapportering av avlagte doktorgrader foregående semester (perioden ) Januar Oppsummeringer av fremdriftsrapportene (frist 1. oktober) fra enhetene foreligger Frist: 1. februar Programstyret orienteres om fakultetets årsplan, og kommer med ev. synspunkter på eller innspill til oppfølginger (en handlingsplan), inklusive evalueringer, program- eller planrevisjoner. Programstyret for seg forelagt oppsummeringen av fremdriftsrapportene. Programstyremøtet for ph.d. i februar DBH: Frist for rapportering av personer i doktorgradsprogrammet Februar 14 12

17 foregående semester/ Avlagte doktorgrader foregående semester (perioden ). Programstyreleder og sekretær gir innspill til fakultetets årsrapport for året før (bygger på årsplanen) Før fakultetenes frist 1. april Søknadsfrist Ryghs legat 1. mai Eventuelle dialogmøter (ca 1,5-2 år mellom hver; både med hver enheten og med kandidater fra hver enhet), evalueringer Varierende tidspunkter Oppdatering i FS av våre kandidater (DBH tar ut oversikter for fakulteter og institusjoner) 15. august NIFU: Frist for å rapportere om avlagte doktorgrader foregående semester (perioden ) August Frist for å rapportere om studentmobilitet (utenlandsopphold av minst 14 dagers varighet, ved utenlandsk institusjon) 15. oktober DBH: Frist for rapportering av personer i doktorgradsprogrammet foregående semester/ Avlagte doktorgrader foregående semester (perioden ). Oktober SSB: Frist for å rapportere personer i doktorgradsprogrammet inneværende semester. Oktober UNIFOR - stipender: Søknadsfrist 15. november Programstyret summerer foreløpig opp eventuelle dialogmøter, evalueringer mv. som mulige innspill til fakultetets årsplan. Programstyremøtet for ph.d. i november Søknadsfrist Sasakawa 1. desember 15 13

18 Fakultetets årsplan for neste år vedtas i møtet i fakultetsstyret, inkl avsnitt om forskerutdanningen. Medio desember, ferdig redigert plan levers til UiO innen 15. februar. Publisert 27. nov :10 - Sist endret 24. jun :44 Programplan for ph.d.programmet i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo Programplanen regulerer og beskriver ph.d.-programmet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Ph.d.-programmet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er hjemlet i Forskrift for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo (forkortet til Forskriften i denne programplanen). Vesentlige deler av Forskriften er tatt inn i programplanen, merket som «Felles for UiO». Programplanen er sist oppdatert Andre forskrifter som regulerer ph.d.-programmet: - Utfyllende regler for Det samfunnsvitenskapelige fakultetet til Forskriften (forkortet Utfyllende regler) - Forskrift om ansettelsesvilkår for stilling som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialkandidat; 1-3, Stipendiat. 1. Ph.d.-programmets navn, omfang, mål og kvalifikasjon 1.1 Ph.d.-programmets navn Program for ph.d.-graden i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo Engelsk: Programme for the Degree of PhD (ph.d.) in Social Sciences at the University of Oslo 1.2 Ph.d.-programmets omfang Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år, tilsvarende 180 studiepoeng. Arbeidet med avhandlingen er normert til 2 ½ årsverk, tilsvarende 150 studiepoeng. For studieretningen samfunnsøkonomi er avhandlingsarbeidet normert til 2 ¼ årsverk, tilsvarende 135 studiepoeng Grad som kan oppnås Philosophiae doctor (ph.d.) 1.4 Grunnlag for tildeling av grad Doktorgraden tildeles på grunnlag av: gjennomført opplæringsdel vitenskapelig avhandling doktorgradsprøve Doktorgradsprøven består av en prøveforelesning og en disputas (offentlig forsvar av avhandlingen)

19 1.5 Mål for ph.d.-programmet Doktorgradsutdanningen skal utdanne selvstendige forskere innen samfunnsvitenskap på høyt internasjonalt nivå, i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. 1.6 Kvalifikasjon ved fullført program Læringsutbyttet for den som har tatt ph.d. graden i samfunnsvitenskap i fakultetet: KUNNSKAP kandidaten er i kunnskapsfronten innen sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og metoder kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet kan plassere egen forskning innenfor en større faglig og forskningsmessig sammenheng FERDIGHETER kandidaten kan formulere problemstillinger for og planlegge forskning og faglig utviklingsarbeid kan gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet kan gi tilbakemelding på andres arbeider innen eget fagområde GENERELL KOMPETANSE kandidaten kan identifisere relevante etiske problemer i egen og andres forskning, og utøve egen forskning med høy faglig integritet kan bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler, og delta i debatter innenfor sitt fagområde i internasjonale fora kan bidra med faglig vel funderte innspill i den norske samfunnsdebatten kan vurdere behov for, ta initiativ til og drive faglig basert nyskapende virksomhet 2. Opptak til programmet 2.1. Opptakskrav Felles for UiO For opptak til doktorgradsprogrammene ved Universitetet i Oslo kreves det at søkeren har minst femårig grunnutdanning (mastergrad eller tilsvarende), eller tilsvarende utdanning som det enkelte fakultet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetene kan i sine respektive doktorgradsprogram stille ytterligere krav til opptak, jf. 5.1 i Forskriften For SV Opptak på ph.d.-programmet i samfunnsfag skjer normalt for en periode på fire år med tre års effektiv forskerutdanning og ett års pliktarbeid. Det kan gjøres avtale om en opptaksperiode på inntil 5 år

20 Søknad om opptak til samfunnsøkonomi sendes til Økonomisk institutt. Alle andre søknader skal sendes fakultetet, med henvisning til den studieretning opptaket gjelder. I unntakstilfelle kan en kandidat tas opp på fakultetets programplan generelt, med en individuell studieplan. Det forutsettes uansett at kandidaten søker og kan knyttes til et vitenskapelig forskningsmiljø ved fakultetet, uansett programtilknytning eller om kandidaten har arbeidsplass utenfor fakultetet. Søknad om opptak skal inneholde: dokumentasjon av forutdanningen en prosjektbeskrivelse på normalt 5-10 sider dokumentasjon på (eventuelt tilsagn om) finansiering av utdanningen fremdriftsplan for gjennomføring av utdanningen presisering av nødvendig infrastruktur (drift og utstyr) forslag til veileder/-e For opptak til doktorgradsutdanningen kreves 5-årig mastergrad eller tilsvarende utdanning (hovedfag, profesjonsgrad el.) innen det fagområdet doktorgradskandidaten knyttes til. Minst to av disse årene må være på masternivå. Søkere kan bli pålagt tilleggskrav før eller i tilknytning til opptaket. Utdanningen må ha høy faglig standard, normalt dokumentert med gode karakterer, spesielt på masteroppgaven. Ved opptak inngås det en formell avtale med veileder(e). For ytterligere informasjon om opptaket, inklusive søknadsskjema og presisering av opptakskravene, henvises det til informasjon om opptak til doktorgradsstudiene (ph.d.-graden) ved SV-fakultet. 2.2 Søknadsfrist for opptak I samfunnsøkonomi er det bare opptak én gang i året, med søknadsfrist 1. mars. For opptak ved de andre studieretningene er det ingen frist for å søke opptak. Søkere som tilsettes i en stipendiatstilling ved fakultetet gis automatisk opptak dersom søkeren oppfyller programmets ordinære opptaksbetingelser og har en godkjent, individuell prosjektbeskrivelse. Opptaket formaliseres gjennom en tilleggsavtale til stipendiatens inngåtte arbeidsavtale. Søkere med annen tilsetting eller med kvotestipend må søke ordinært opptak. 3. Struktur og innhold i ph.d.-programmet 3.1 Innhold i ph.d.-programmet Felles for UiO Programmet består av en opplæringsdel og en avhandling. Innholdet av opplæringsdelen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde For SV Doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap ved Universitet i Oslo har egne studieplaner for doktorgradsopplæringen innen 7 studieretninger (hoveddisipliner ved fakultetet). Disse studieplanene vedtas av fakultetet og finnes på enhetenes og fakultetets nettsider: Psykologi Samfunnsgeografi 18 16

21 Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap Teknologi, innovasjon og kultur 3.2 Krav til innhold i opplæringsdelen Felles for UiO Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Opplæringsdelen skal, sammen med avhandlingsarbeidet, gi utdanning på høyt faglig nivå. Kandidatene skal gjennomføre et vitenskapelig arbeid, få trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode For SV Opplæringsdelen svarer til 30 studiepoeng ved alle studieretningene med unntak for samfunnsøkonomi. Her omfatter opplæringsdelen 45 studiepoeng. Opplæringen skal inneholde disse komponentene: vitenskapsteori metodeopplæring faglig teori faglig formidling Retningslinjer for godkjenning av emner/kurs som skal inngå i den enkelte kandidats opplæringsplan, inklusive fastsetting av studiepoeng og krav til dokumentasjon, finnes i Utfyllende regler til 8 i Forskriften. Det kreves dokumentasjon for at kandidaten har gjennomført alle de emner/elementer som studieplanen krever før innlevering av doktoravhandlingen. Fakultetets nettside om forskerutdanning gir pekere til studieplaner for de enkelte studieretningene, inklusive hvilke krav det stilles til sammensetningen av kurskomponentene (emnene), og til de kurstilbud som gis eller planlegges. Det tas sikte på å koordinere kurstilbudene på nasjonalt nivå. Internasjonale forskerkurs kan også inngå. Det vises også til utfyllende bestemmelser om hvilke former for opplæring, krav til dokumentasjon mv. som gjelder for alle studieretningene. Kursplan for den enkelte kandidat legges opp i samarbeid mellom kandidaten og veilederen fra instituttet. Det er instituttet som godkjenner studieopplegget for den enkelte kandidat ut fra de rammene som er gitt. 3.3 Obligatoriske deler i programmet Felles for UiO Kandidatene må: få opplæring i vitenskapsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode levere årlige fremdriftsrapporter utarbeide et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard avholde en prøveforelesning 19 17

22 forsvare sin avhandling i en offentlig disputas For SV De årlige fremdriftsrapportene skal skrives på et elektronisk skjema som kandidatene vil få tilsendt fra enhetene (studieretningene) de er knyttet til, og skal returneres til enhetene innen fastsatt frist. Veiledere skal levere separate, elektroniske rapporter. 3.4 Fagmiljø Felles for UiO Ved opptak skal doktorgradskandidatene knyttes til den grunnenhet hvor kandidaten har sin faglige tilknytning. Grunnenheten skal påse at kandidaten får tilknytning til et aktivt forskningsmiljø For SV Tilfredsstillende fagmiljøtilknytning skal sikres gjennom oppfølging fra veileder(e), jf. krav til veiledere i Utfyllende regler til 7.1, gjennom krav til deltakelse på undervisningen spesifisert i de enkelte studieplaner, og gjennom eventuell oppholdsplikt ved institusjonen, se Utfyllende regler til 5.1 (siste ledd) 3.5 Krav til veiledning Felles for UiO Alle kandidater skal normalt ha to veiledere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, kandidatene skal ha individuell veiledning, kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt, veilederne skal blant annet gi råd og bidra i drøftinger og vurderingen i forbindelse med utarbeidelsen avhandlingen, jf. 7 i Forskriften, veilederne skal gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen, og veilederne skal sikre at doktorgradskandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø For SV Plikter og rettigheter for veiledere og kandidater er ytterligere utdypet i Utfyllende regler til 7.1, og gjengitt på egen nettside. Ved søknad om stipend eller opptak til fakultetets doktorgradsprogram må søkeren selv etablere kontakt med mulig(e) veileder(e). Ved fakultetet er 180 arbeidstimer normen for doktorgradsveiledningen per kandidat. Timetallet gjelder hele opptaksperioden under ett, og inkluderer for- og ev. etterarbeid av veilederne. Kandidaten skal normalt ha to veiledere, og en av disse skal være ansatt ved fakultetet. Kandidaten vil få oppnevnt en hovedveileder, som har det formelle ansvaret hvis vedkommende er ansatt ved universitetet. I motsatt fall skal hovedveileder og en medveileder ansatt ved universitetet dele dette ansvaret. Fordelingen av arbeidsoppgaver (se under) og veiledningsressurser mellom hovedveileder og eventuelle medveiledere avklares ved studiestart. Kandidaten har ikke krav på veiledning ut over opptaksperioden

23 4. Avhandlingen 4.1 Avhandlingens form og innhold Felles for UiO Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur, jf. 12 i Forskriften For SV Sammenstillinger av flere mindre arbeider godtas som avhandling dersom det er en sammenheng mellom delene, og det er redegjort for denne i en innledende del. Avhandlingen, utenom denne innledende delen, bør i så fall normalt svare til tre tidsskriftartikler av vanlig størrelse med kandidaten som eneforfatter. Dersom det er medforfattere til en eller flere artikler, kan det være grunn til å utvide antall artikler slik at kandidatens selvstendige bidrag og omfattende innsats kommer tydelig fram. Det er en forutsetning for vurdering av en doktorgradsavhandling at kandidaten er hovedforfatter og har et omfattende faglig ansvar for et flertall av de artikler som inngår i avhandlingen. Kandidaten må være eneforfatter av den innledende delen. Nivået på en avhandling er det samme enten den er en monografi eller består av flere mindre arbeider (artikler). Artiklene skal ha et nivå som kreves for publisering i anerkjente fagtidsskrifter med fagfellevurdering. Veileder skal gi anbefaling om avhandlingen har de kvaliteter som kreves for innlevering. Det er imidlertid kandidaten selv som i siste instans er ansvarlig for innholdet, og om den skal leveres inn. Ytterligere presiseringer om krav til den innledende delen og fakultetets retningslinjer for medforfatterskap er gitt i Utfyllende regler, eventuelt med henvisning til den enkelte studieplanen. 4.2 Avhandlingsspråk Avhandlingen skal skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom kandidaten ønsker å bruke et annet språk, skal det være søkt om særskilt tillatelse til det ved opptaket. 5. Bedømmelse 5.1 Bedømmelseskomité Søknad om å få avhandlingen bedømt, jf. 12 Forskriften, sendes fakultetet. Til å bedømme avhandlingen og doktorgradsprøven oppnevnes det en sakkyndig bedømmelseskomité, jf. 13 i Forskriften. En avhandling som er utarbeidet under organisert veiledning i et doktorgradsprogram, kan bare leveres inn til bedømmelse under en ikke-organisert doktorgrad (dr.philos.) dersom særskilte omstendigheter tilsier det. En begrunnet søknad sendes fakultetet, normalt innen ett år etter opptaksdato på ph.d.-programmet. Fakultetet selv fatter vedtak i saken Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen har normalt en frist på seg på 3 måneder til å avgi innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes. Dersom bedømmelseskomitéen finner at avhandlingen kan forsvares, får doktoranden skriftlig beskjed om det minst en måned før disputasen

24 Dersom bedømmelseskomitéen finner at avhandlingen i sin nåværende form ikke kan godkjennes i disputas, men at avhandlingen etter revisjon antas å kunne forsvares, gir komiteen en anbefaling om det til fakultetet. Komitéens anbefaling må konkretiseres. Dersom fakultetet godkjenner anbefalingen, får doktoranden en frist til å innarbeide disse endringene i den endelige avhandlingen. Denne fristen skal maksimum settes til 6 måneder. Komiteen gir så sin endelige innstilling om den reviderte avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Dersom bedømmelseskomiteen finner at avhandlingen har graverende mangler og/eller omfattende svakheter som ikke kan rettes opp i løpet av om lag tre månedsverk, så skal den refuseres. 6. Doktorgradsprøven Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, avsluttes utdanningen med en prøveforelesning over oppgitt emne, og en disputas. Praktiske opplysninger om innlevering av avhandlingen, prøveforelesning, disputas og kreering, for hhv. bedømmelseskomiteer, doktorander og administrasjonen finnes på fakultetets nettside. 6.1 Prøveforelesning Prøveforelesningen skal vise kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel på prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen, jf i Forskriften. 6.2 Disputas Disputasen (forsvar av avhandlingen) er offentlig og skal foregå ved Universitetet i Oslo, jf i Forskriften. 7. Vitnemål og vitnemålsvedlegg 7.1 Vitnemål Doktorgradsdiplom utferdiges av Universitetet i Oslo, jf. 20 i Forskriften. 7.2 Vitnemålsvedlegg Felles for UiO Vitnemålsvedlegg utferdiges av fakultetet, jf. 20 i Forskriften, og skal angi: opplæringsdelens innhold dato og tittel for prøveforelesning dato for disputas tittel på avhandling eventuelt samarbeid med andre institusjoner For SV Vitnemålstillegget skal inneholde opplysninger om hvilken studieretning/grunnenhet doktoranden har vært knyttet til gjennom opptaket, og eventuell tilknytning til forskerskole

25 8. Kvalitetssikring 8.1 Evalueringsordning knyttet til Ph.d.-programmet Felles for UiO UiO har utviklet et kvalitetssikringssystem skal bidra til at doktorgradskandidatene ferdigstiller avhandlinger av høy faglig kvalitet, og at utdanningen gjennomføres så nær normert tid som mulig. Systemet skal også bidra til at doktorgradsavhandlingene fra Universitetet i Oslo følger god forskningspraksis og gjeldende regelverk. Dette systemet er ført videre i fakultetets kvalitetssikringsopplegg med presisering av ansvarsinstanser og rullerende tilbakemeldings- og oppfølgingsrutiner med sikte på å forbedre forskerutdanningen. I dette opplegget inngår tilbakemeldinger gjennom de årlige fremdriftsrapportene (se punkt 3.3.2) og dialogmøter med kandidater og ansvarlige for utdanningen ved de enkelte studieretningene, og summeres opp i fakultets årsrapporter og følges opp som tiltak i fakultetets årsplaner. Kandidater og veiledere skal delta i evalueringer av doktorgradsprogrammene, som gjøres hvert femte år, og evalueringer av læringsmiljøene, som skal gjøres hvert tredje år. Publisert 16. okt :54 - Sist endret 20. jun :

26 Vedtatt på Fakultetsstyremøtet årig rullerande årsplan Det samfunnsvitskaplege fakultet Årsplan for Det samfunnsvitskaplege fakultet INNLEIING Fakultetsstyret vedtok 18. juni 2010 ny Strategisk plan for perioden Årsplanen er treårig og vert revidert årleg. Universitetsstyret sine overordna prioriteringar er styrande for prioriteringane på fakultets- og instituttnivå. Universitetsstyret har vedteke at internasjonalisering (2012) og innovasjon (2013) skal vere hovudprioriteringar i den første fasen av strategiperioden. Generell risikovurdering: Fleire av einingane har fått styrkt sitt økonomiske handlingsrom i løpet av Dette gjer det mogleg for einingane å følgje opp og til dels forsere vedtekne planar for tilsetjingar. Hovudprioriteringa i 2012, internasjonalisering, er administrativt krevjande og avhengig av sterkt fagleg engasjement frå vitskaplege tilsette. Fakultetet ser fram til resultatet av IHRprosjektet (om Internt handlingsrom), og til at fleire ressursar kan nyttast til beste for primæraktivitetane. Eit grensesprengande universitet Mål 1: Det samfunnsvitskaplege fakultet skal vere mellom dei beste samfunnsvitskaplege fagmiljøa i Norden, og hevde seg sterkt i internasjonal samanheng. Fakultetet skal ha gode forskingsmiljø som kan bidra til internasjonal og nasjonal fagutvikling og gje godt rom for nyskapande forsking og kritisk refleksjon. Forskinga og fagkompetansen ved fakultetet skal gje eit solid grunnlag for forskingsbasert undervisning, gje innsikt i sentrale samfunnsmessige utfordringar, og rom for kritisk samfunnsdebatt og politikkutvikling, i tillegg til nytenking og innovasjon. Risikovurdering: Personalmessig: Det er utfordrande å påverke utviklinga av samarbeid med gode internasjonale forskingsmiljø. Internasjonalt samarbeid er ofte sterkt personavhengig, og vil også for framtida måtte funderast på felles forskingsinteresser med fagfeller i andre land. Økonomisk: Fakultetet har hatt utvikling av fleire engelskspråklege bacheloremne på agendaen over lang tid og vil i denne planperioden ha særleg merksemd retta mot einingane si oppfølging av dette årsplantiltaket. Vidare utvikling av tverrfaglege studieprogram vil vere avhengig av at UiO og fakultetet finn ordningar som gir økonomisk grunnlag for slik aktivitet. PRIORITERTE STRATEGIAR Fakultetet skal legge til rette for internasjonal utveksling, nettverksbygging og strategiske partnarskap med utvalde institusjonar og vere ein aktiv deltakar i European Research Area (ERA). Fakultetet skal bruke evalueringar og anna relevant statistisk materiale for å heve forskingskvaliteten Fakultetet skal bygge vidare på det fleir- og tverrfaglege potensial som fakultetet sin breiddeprofil opnar for. Arbeidet med forbetring og profilering av eksisterande programtilbod Side 1 av

27 3-årig rullerande årsplan Det samfunnsvitskaplege fakultet skal halde fram og fakultetet skal utvikle nye program i tråd med fagutvikling, internasjonalt samarbeid og samfunnet sine behov. Fakultetet skal gje studentane forskingsbasert undervisning av høg kvalitet og auke internasjonal utveksling. Eit av kjenneteikna ved Oslo er ein stor instituttsektor, med sterke samfunnsfaglege forskingsmiljø. Fakultetet har framleis som mål å utnytte samarbeidspotensialet med instituttsektoren betre der dette kan styrke forsking og utdanning. Tiltak 1: Følgje opp evalueringa av dei tverrfakultære satsingane (MILEN, DEMOKRATI, KULTRANS og PLUREL). Frist for gjennomføring: 2013 Milepelar for gjennomføring: Evaluering 2012 Ansvar: Dekan Tiltak 2: Sette i verk tiltak som kan bidra til å styrke samarbeidet med gode internasjonale forskingsmiljø og fremme utanlandsopphald for ph. d.- studentar. Frist for gjennomføring:2013 Milepelar for gjennomføring: Følgjast opp i leiarmøte 2011 Ansvar: Dekan Tiltak 3: Avsette såkornmidlar til prosjektutvikling og internasjonalt forskingssamarbeid, som til dømes SFF, FRIPRO og ERC. Frist for gjennomføring:2013 Milepelar for gjennomføring: Avsette midlar i budsjettet for 2012 Ansvar: Dekan Tiltak 4: Etablere fem nye professor II-stillingar for å styrke internasjonalisering av forsking på viktige fagområde og betre kjønnsbalansen i vitskaplege stillingar. Frist for gjennomføring:2013 Milepelar for gjennomføring: Avsette midlar i budsjettet for 2012 Ansvar: Dekan Tiltak 5: Utvikle ein strategi for å styrke internasjonal forskingspublisering kvalitativt og kvantitativt. Strategien skal bygge på ein analyse av publiseringsprofilen ved fakultetet. Styringsdialogar, medarbeidarsamtalar og stimuleringsmidlar skal nyttast aktivt for å gjennomføre strategien. Frist for gjennomføring: 2013 Milepelar for gjennomføring: Årlege skrivekurs og avsettingar i budsjett 2012, 2013 Ansvar: Prodekan Tiltak 6: Internasjonalisere studiane ved fakultetet gjennom utvikling av samarbeid med gode institusjonar internasjonalt. Eksisterande avtalar skal evaluerast og tilbodet av engelskspråklege emne på bachelornivå skal aukast og breidda i tilbodet sikrast. Frist for gjennomføring: 2013 Milepelar for gjennomføring: 2012, 2013 Ansvar: Dekan

28 3-årig rullerande årsplan Det samfunnsvitskaplege fakultet Læringsuniversitetet Mål 2: Det samfunnsvitskaplege fakultet skal gje studentane fagkompetanse på nivå med gode europeiske universitet og utvikle studentane til fagleg sjølvstende og intellektuell mognad. Fakultetet skal utdanne kandidatar som er attraktive på arbeidsmarknaden og gje dei eit godt grunnlag for vidare utvikling som samfunnsmedlemmer og fagpersonar. Studiane våre skal utdanne for avanserte oppgåveløysingar innanfor eit vidt spekter av arbeidsområde og gi eit godt grunnlag for vidare forskaropplæring gjennom vektlegging av teori og metodar. Risikovurdering: Organiseringa av ph. d.-utdanninga føreset betre rutinar rundt registrering og administrering av emne i ph. d.-programmet. Tettare kopling mellom forsking og forskingsaktivitetar og studiar krev høg prioritet hjå grunneiningane. PRIORITERTE STRATEGIAR Ei gjennomgåande utfordring i dei komande åra vil vere å tilpasse aktivitetsnivået på studiesida til tilgjengelege ressursar, ikkje minst for å konsentrere aktiviteten samstundes som fakultetet følgjer opp tiltaka for å minka fråfall og auke gjennomføringstakta (betre kull- og fagtilknyting og auka læringsutbyte). Fakultetet utdannar høgt kvalifiserte kandidatar for det norske samfunnet og for internasjonalt arbeid. Fakultetet vil også i åra framover legge stor vekt på å utvikle studentane sine analytiske evner gjennom ei forskingsbasert utdanning. Fakultetet skal vere i dialog med relevante aktørar i arbeidslivet om kompetansebehovet og arbeide for å betre kandidatane sin formidling av eigen kompetanse etter fullført utdanningsløp. Forskarutdanning er eit av fakultetet sine samfunnsoppdrag og viktig også for framtidig rekruttering. Tettare oppfølging og integrering i fagmiljøet vil framleis vere viktige tiltak for å styrke kvaliteten i forskarutdanninga. Tiltak 7: Studiekvaliteten skal styrkast gjennom kvalitetsforbetrande tiltak på alle studieprogram. Fakultetet skal sikre god gjennomføring av «Utvida studiestart» og Pilarprosjektet. Fakultetet skal mellom anna prøve ut ei mentorordning for bachelorstudentar og tiltak som kan gjere studentane betre i stand til framføring av faglege presentasjonar. Frist for gjennomføring: 2013 Milepelar for gjennomføring: Utvida forum for studiespørsmål 2012 Ansvar: Dekan Tiltak 8: Vurdere effekten av meir strukturerte studieløp. Analysere årsaker til fråfall og lav studiepoengproduksjon innan ulike studieprogram. Frist for gjennomføring: 2013 Milepelar for gjennomføring: Ansvar: Dekan Tiltak 9: Etablere ei skuleretta mastergrad i samfunnsvitskap under lektorprogrammet i samarbeid med Institutt for lærarutdanning ved Det utdanningsvitskaplege fakultet. Frist for gjennomføring: 2013 Milepelar for gjennomføring: Komitéarbeid fullført 2011 Ansvar: Dekan