RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULLGROPER KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Bakkegård og Pukerud, 58/18 og 60/50 Hol kommune, Buskerud Feltleder: Prosjektleder: Carine Eymundsson Håkon Glørstad Oslo 2010

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Bakkegård og Pukerud 58/18 og 60/50 Kommune Hol Saksnavn Øyovegen Fylke Buskerud Kulturminnetype Kullgroper Saksnummer (arkivnr. KHM) Tiltakskode/ prosjektkode 2008/ / Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning ØK-kart Tiltakshaver Asplan Viak AS/Hol kommune M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum ØK-koordinater A-nr. C.nr. 2010/84 C57502 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (KHM) /1-3 Cf Rapport ved: Dato: Carine Eymundsson Saksbehandler: Prosjektleder: Håkon Glørstad Håkon Glørstad SAMMENDRAG I forbindelse med en reguleringsplan for sanering av planovergang for å trygge ferdsel over jernbanelinjen ved Øyovegen og Bruslettovegen, ble tre berørte kullgroper undersøkt, to ved hjelp av gravemaskin og en ved prøvestikk. De to gravemaskingravde kullgropene ble datert til e.kr. og e.kr. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM, FORMIDLING LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN Problemstillinger og prioriteringer Utgravningsmetode og utgravningen forløp Kildekritiske forhold Utgravningsresultater Funnmateriale Strukturer Naturvitenskapelige prøver og analyser Datering Konklusjon og vurdering av utgravningsresultater LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Funn og prøver Tegninger Foto Fotoliste Naturvitenskapelige analyser Tilveksttekst fra gjenstandsdatabasen

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING BAKKEGÅRD 58/18 OG PUKERUD 60/50, HOL KOMMUNE, BUSKERUD CARINE S. R. EYMUNDSSON 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I forbindelse med reguleringsplan for sanering av planoverganger for å trygge ferdsel ved kryssing av jernbanelinjen ved Øyovegen og Bruslettovegen, foretok Buskerud fylkeskommune en registrering 2005 og 2007 (Wikstrøm 2008 og Tørhaug 2007). Det ble funnet 3 kullgroper (ID ,-2,-3) innenfor planområdet. Riksantikvaren ga i brev av og tiltakshaver Asplan Viak AS på vegne av Hol kommune dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår om arkeologisk undersøkelse. Det er denne undersøkelsen som beskrives i denne rapporten. 2. DELTAGERE, TIDSROM, FORMIDLING Kulturhistorisk museum ved arkeolog Carine S. R. Eymundsson foretok utgraving av de tre kullgropene i perioden På dette ble det benyttet til sammen 3 dagsverk. Gravemaskinsjåfør var Vegard Adolfsen, som benyttet til sammen 1 dagsverk på utgravningen. Det var ikke lagt opp til noe form for organisert formidling, men interesserte naboer og forbipasserende ble vist og forklart kullgropene. Den siste dagen dvs kom en liten delegasjon fra Jernbaneverket på befaring i forbindelse med anleggsarbeidet rundt planovergangen, de ble gitt en liten omvisning på feltet og informasjon om det arbeidet som var blitt gjort. 3. LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Planområdet med de tre registrerte kullgropene lå omlag l, 5 km nordøst for Geilo sentrum, nord-vest for jernbanelinjen, hvorav to lå i nær tilknytting til den sør-vestre delen av Øyovegen. Landskapet bar preg av moderne bebyggelse, deriblant Geilomo barnesykehus, jernbanetraseen og boligbebyggelse. Innimellom bebyggelsen dominerte furuskog, spesielt i området rundt barnesykehuset og jernbanelinjen. Nordvest for Øyovegen var landskapet mer glissent og til dels bevokst med ung bjørkeskog. I de øvre delene av dalførene i Buskerud er det registrert en rekke jernframstillingsanlegg i tillegg til svært mange kullgroper. Dateringer fra jernframstillingsanlegg i forbindelse med Hallingdalsprosjektet viser produksjon i både eldre og yngre jernalder (Bloch-Nakkerud og Lindblom 1994). Ut fra 14 C- 2

5 dateringer fra øvre Hallingdal antas det at produksjonen av jern er størst i merovingertid og middelalder, mens produksjonen synes å synke i vikingtid og stort sett ta slutt på 1300-tallet. (Bloch- Nakkerud og Lindblom 1994:43 ff). Nyere undersøkelser viser imidlertid at jernvinna fortsetter etter Svartedauden. Jernutvinningen ved Geilo har den tidligste dateringen i fylket fra en slaggblokk hvor det ble tatt ut en kullprøve som er datert til 100BC-AD130 (Larsen 2009). I de seinere år er det foretatt undersøkelser av kullgroper i Jonstøllie og Vestlia i nærheten av planområdet (Skogsfjord 2006, Wikstrøm 2005). Dateringene sprer seg fra 900-tall (vikingtid) til 1400-tall (seinmiddelalder). Den store spredning av C14-dateringer viser nødvendigheten av å foreta flere dateringer. De fleste kullgropene i dette området antas å ha sammenheng med jernfremstilling. Dateringer fra 1400-tallet er interessante, da jernfremstilling synes å minke, men disse kullgropene kan muligens ha sammenheng med smievirksomhet. Figur 1: Oversiktskart med Geilo markert. Statens kartverk. 3

6 Figur 2: Oversiktskart over Geilo med undersøkelsesområdet markert i rødt. Fra riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Figur 3: Oversiktskart over de tre kullgropene. Fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. 4

7 4. UTGRAVNINGEN 4.1. PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER Problemstillingen er i hovedsak hentet fra gjeldende prosjektplan (se Glørstad 2009). I Hol kommune er det foretatt flere utgravninger av jernfremstillingsanlegg og kullgroper. På grunn av den store spredningen av dateringer som nevnt ovenfor, var det nødvendig å foreta en enkel undersøkelse med formål å dokumentere størrelse, form og samle inn kullprøver. Alle gropene ble C-14-datert, etter at kullet ble treslagsbestemt. Kullgroper er å regne for et massemateriale. De fleste kullgroper er datert til middelalderen, men det finnes også eldre og yngre eksempler. Den store mengden kullgroper gir interessante muligheter for å vurdere produksjon av kull i tilknytning til jernutvinning og/eller smievirksomhet, og på denne måten belyse økonomiske forhold i middelalderen. Både form og dimensjon synes å variere i ulike distrikter og kan bidra til å avgrense tradisjonsområder. Et interessant forhold er gropenes form som i øst (Hedmark) vanligvis er kvadratisk eller rektangulær, mens den lenger vest helst er rund. Formen har sannsynligvis sammenheng med hvordan mila er bygget opp, og kan reflektere lokale tradisjoner eller forskjell i tid. Grensen mellom formene var tidligere antatt å gå ved Mjøsa, slik at Hol kommune ligger i det vestlige tradisjonsområdet. Det har imidlertid vist seg ved nyere undersøkelser at denne grensen ikke er fast, og at det er kullgroper med kvadratisk eller rektangulær form også i vest (Larsen 2004:153). De aktuelle gropene synes å være firkantede. Sikker informasjon om formen kan man bare få ved en utgravning. Plasseringen av kullgropene til gårdsnære omgivelser gjør dem interessante fordi få groper er undersøkt i et slikt miljø i dette området. Kullgropene i dette området har trolig sammenheng med jernfremstilling eller smievirksomhet, og vil indirekte kunne datere dette UTGRAVNINGSMETODE OG UTGRAVNINGEN FORLØP Alle kullgropene ble først lokalisert, så grovrenset for buskas og moderne avfall og dokumentert med foto og tegning i plan. To av kullgropene (S2 og S3) ble undersøkt ved bruk av gravemaskin med rett skjær. Vi grov vekk den ene halvdelen av kullgropene ved å fjerne litt og litt av massene nedover. På denne måten la vi til rette for at både tømningsretning og bunnens form kunne dokumenteres og tegnes inn på plantegning samt dokumenteres med foto. Deretter grov vi igjennom bunnlaget i kullgropen slik at hele profilet kunne dokumenteres med foto og tegning og trekullprøver tas ut. Den siste kullgropen (S1) ble undersøkt ved bruk av prøvestikk, der et kvadratisk hull ble gravd ned i forsenkningen i anlegget. Profilet i prøvestikket ble dokumentert med foto og tegning, og trekullprøve tatt ut. 5

8 Til innmåling vises det til fylkets kartfesting, da det ikke ble gjort noen selvstendig innmåling under kulturhistorisk museums utgravning KILDEKRITISKE FORHOLD To av kullgropene var svært skadet. S1 lå tett inntil jernbanelinjen og hele den sørlige delen av vollen var til dels ødelagt av en sti, snittingen viste også at kullgropen har vært brukt til dumping av moderne søppel, muligens i forbindelse med bygging av jernbanelinjen. S2 var skåret av Øyovegen i den sørøstre vollen slik at om lag 1/3 av kullgropen var fjernet. S3 lå meter fra et bolighus og var tydelig blitt benyttet i nyere tid til brenning av søppel og hageavfall UTGRAVNINGSRESULTATER FUNNMATERIALE Det ble til sammen tatt 5 kullprøver (se vedlegg 6.2.) STRUKTURER 3 kullgroper ble snittet og dokumentert. Kullgropene lå noe spredt i planområdet og de eksakte koordinatene for hver grop er målt i WGS 84, UTM sone 32N. Kullgropene ble målt opp etter Bernt Rundbergets figur. 6

9 Mål før og etter utgravning Detaljer, kullag S. nr Ytre mål (m) Topp voll (m) Indre mål (m) Reg. dybde (m) Nedgr. Dybde (m) Form på bunn før snitting Form på bunn etter snitting Tykkelse kullag (cm) Faser Bunn Tømningsretning S1 6 x 5,5 4,20 2,30 x 2,50 0,40 0,20 Rund - ca.2 cm S2 8 x 5 (målt fra veikant) S3 6,20 x 6,10 5,40 3,20 x 2,25 (målt fra veikanten) 0,71 0,45 Oval? Oval? Tre lag på: 2cm 15cm og 50 cm 2-3 Buet og ujevn 3,90 1,30 0,60 0,30 Rund Rund 5 cm 1 Flat Øst? Nordøst S1 S1 (med koordinater N Ø457681) lå i tett skog ca.10 m nord for jernbanelinjen og ca.60 meter sørvest for Barnesykehuset. Den sørlige vollen var ødelagt/erodert vekk pga. av stien som gikk over den. Prøvestikket var ca.80 cm dypt der de øvre 70 cm bestod av moderne søppel (se figur ). I bunnen av gropen vistes kun ett ca.2 cm tykt kullag, og under dette et lag med brent leire og under dette igjen et hardpakket lag med stein. Undergrunnen bestod av orangebeige leirblandet sand. Det var vanskelige lysforhold og det ble derfor ikke tatt noen gode bilder av profilet i prøvestikket. Se illustrasjon for detaljer. Figur 4: Et lite utvalg av moderne søppel funnet i de øverste 70 cm av kullgropens (S1) sentrale nedgravning. 7

10 S2 S2 (med koordinater N Ø457806) lå i åpent landskap helt inntil veien ca.100 meter nord-nordvest for der Øyovegen krysser jernbanelinjen. Kullgropen var skåret av veien og dermed svært ødelagt. Ca.10 m nord-nordøst for kullgropen heller terrenget bratt ned. Kullgropa hadde en skarp kant mellom voll og grop og en bred voll, på det bredeste om lag 2,5 m. Kullgropa kan ha hatt 3 faser, da det var mulig å skille ut 3 noe uklare kullag. Det nederste kullaget bestod av spredte forekomster av kull omgitt av rødbrent sand. Det midtre laget var kun synlig i den østre delen av profilet og var tykkere (ca.15 cm) enn det nedre laget. Det øvre laget var det tykkeste og målte på det meste ca.50 cm. I den vestre delen av profilet kunne også sees en svak nedgravning omtrent på linje med lag 2 som bestod av brent sand med noe kullspetter. I den østre vollen kunne et kullag observeres både i plan og i profil (se Figur 1 og illustrasjon under 6.3.2), dette ble tolket som mulig tømningsretning. Kullaget som indikerer tømningsretningen i den østre vollen var noe forstyrret av gjennomgående trerøtter fra flere bjørketrær. Undergrunnen bestod av lys gulbeige siltblandet sand. De nederste lagene i kullgropen ble datert til /1170 e.kr. Figur 5: S2 under snitting der et kullag synes i den østre vollen. Bildet er tatt mot sørvest (Cf-34231_10). S3 S3 (med koordinater N Ø457819) lå i tett furuskog ca. 20 meter sørsørvest for hushjørnet på Øyovegen 20 og ca.40 m nordøst for jernbanelinjen. Kullgropen lå i svakt hellende terreng, der den nordøstre vollen lå høyest og var kun svakt antydet på overflaten. Den sørlige vollen lå i helningen og nedgravningen var tydeligere i denne enden av kullgropen. Man kan tenke seg at kullet har blitt fraktet ut av gropa i denne retningen, men dette var dessverre 8

11 ikke mulig å dokumentere da flere større furutrær gjorde flateavdekking vanskelig i denne retningen. I profil hadde kullgropen to kullag, der det øvre var det tykkeste (ca.25 cm). Dette laget inneholdt mye brent moderne søppel og viser derfor til aktivitet i nyere tid. Det nedre laget representerer antagelig den opprinnelige kullgropen og bestod av et ca.5 cm tykt kullag. Undergrunnen bestod av siltblandet sand med spredte forekomster av knyttneve- til barnehodestore stein og enkelte større steinblokker. I plan hadde det nedre kullaget en oval form og var avgrenset av flere nevestore steiner. Ettersom undergrunnen i dette området inneholdt mye stein av samme størrelse, kan omkransningen av steiner være et resultat av at man som en naturlig konsekvens av å grave gropa har gravd vekk steinene. Dette underbygges av at det var generelt lite/ingen stein i fyllmassen i gropa, mens det var relativt mye stein i vollen og i den sterile undergrunnen. Til tross for at det terrengmessig ville være mer naturlig å ta ut kullet av gropa i sørlig retningen, ble det i profilet observert en tynn kullinse i den vestre vollen. Det nederste laget i kullgropen ble datert til e.kr. Figur 6: S3 profil. Bildet er tatt mot sørvest (Cf 34231_27) NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER Prøver fra S2 og S3 ble sendt til Helge Irgens Høeg for vedartsanalyse (se vedlegg 6.5), S1 ble ikke prioritert ettersom den var forstyrret av moderne aktivitet. Fra S2 ble det sendt inn prøver fra de to nederste kullagene (de to eldste fasene). Begge inneholdt kun furu, der det eldste laget hadde noe godt daterbart materiale. S3 inneholdt også kun furu, men ikke noe godt daterbart materiale. 9

12 DATERING Tre prøver ble sendt til Laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU for 14 C- datering (se vedlegg 6.5). De eldste dateringene er fra S2 fase 1 og 2, kalibrert og e.kr. Det kan tyde på at disse to lagene kan tolkes som samme fase eller at kullproduksjonen i de to fasene har foregått svært nært hverandre i tid. Den yngste dateringen er fra S3, kalibrert e.kr KONKLUSJON OG VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATER. Tre groper ble undersøkt, to med maskin og en med prøvestikk. Kullgropene hadde noe ulik størrelse der S3 var den minste, selv om S1 og S2 antagelig har vært større enn S3 i utgangspunktet var det umulig å fastslå nøyaktig størrelse da begge var ødelagt av moderne aktivitet. S3 hadde rundt bunnplan mens S2 kan ha hatt ovalt bunnplan. Det runde/ovale bunnplanet knytter kullgropene til den vestnorske tradisjonen. For S1 var det ikke mulig å fastslå bunnplanets form ettersom det kun ble dokumentert med prøvestikk. Til tross for at det var mye kull igjen i en av kullgropene var det såpass fragmentert at det ikke var mulig å observere retning og metode for stabling av trestokkene. Vedartsanalysene viser at det i hovedsak ble benyttet furu i produksjonen av trekull, ved tidligere undersøkelser i samme område/kommune (Skogsfjord 2006a og Skogsfjord 2006b) har man både brukt bjørk og furu. De omtalte gropene føyer seg dermed inn i samme gruppe som lignende groper i området der furu har blitt benyttet til kullproduksjon. Dateringene som ligger i hver sin ende av et tidsperspektiv på ca.600 år, viser til lange tradisjoner med kullproduksjon i området. Den sene dateringen for en av kullgropenen (S3), datert e.kr gir sånn sett også en ytterligere bekreftelse på kullproduksjon etter svartedauden (se pkt.3). Kullgroper ligger ofte i tilknytning til jernvinneanlegg eller i nærheten av smier. Kullgropene og uttaksretningen kan dermed indikere hvor eventuelle jernvinner eller smier kan ha ligget. For to av kullgropene - den ene datert til 1000-tallet og den andre til 1600-tallet - virker det som kull har blitt tatt ut over den østlige vollen av gropa, kanskje har det ligget et produksjonssenter for jern eller en smie i denne retningen i begge tidsaldrene? 5. LITTERATUR Bloch-Nakkerud, Tom og Lindblom, Inge 1994: Far etter folk i Hallingdal. På leiting etter den eldste historia. Gol. Glørstad, Håkon 2009: Prosjektplan: Arkeologisk undersøkelse av tre kullgroper (id /1-3). Reguleringsplan for sanering av planovergang Øyovegen og Bruslettovegen, Bakkegård, 58/18 og Pukerud, 60/50 m.fl. Hol kommune, Buskerud. 10

13 Larsen, Jan Henning 2004: Jernvinna på Østlandet i yngre jernalder og middelalder noen kronologiske problemer. Viking 2004: Larsen, Jan Henning 2009: Jernvinneundersøkelse. Faglig program. Bind 2. Varia 78. Kulturhistorisk museum,. Oslo. Skogsfjord, A. 2006a: Rapport. Arkeologisk utgravning. Kolgroper. Jonstøllie. Søbsjordet, 65/9, Hol kommune, Buskerud. KHM top.ark. Skogsfjord, A. 2006a: Rapport. Arkeologisk utgravning av Kolgroper. Reguleringsplan for turistsenter Moen-Hovet. Nestegård, 35/47, Hol kommune, Buskerud. KHM top.ark. Tørhaug, Vanja 2007: Rapport fra kulturminneregistrering av Øyovegen og Bruslettovegen Sanering av planovergangene, Geilo, Hol kommune. KHM, top.ark. Wikstrøm, T. 2005: Rapport. Arkeologisk utgravning. Kullgroper. Geilo, 64/12 m.gl., Søbsjordet, 65/1 m.fl. Hol kommune, Buskerud. KHM top.arkiv. 11

14 6. VEDLEGG 6.1. STRUKTURLISTE S-nr. Type Form i flate Snittet Bunn i profil Sider i profil Dimensjon er i flate (m) Dybde i profil (cm) Element/fyll S1 Kullgrop Rund NEI x 5 80cm Mørkebrun sandblandet jord S2 Kullgrop Oval JA Ujevn Skrå 8,10 x Svartbrun silt- og grusblandet sand S3 Kullgrop Rund JA Flat Skrå 6,20 x 6,20 60 Svartbrun silt- og grusblandet sand. Beskrivelse Tilsvarer id113516/1. Plan: Kullgropen har antagelig hatt en tilnærmet rund form, men var delvis forstyrret av en gruslagt sti som lå over hele den sørlige delen av vollen. Mål ytre voll: 6 m, Mål topp av voll: 4,20 m, Mål indre dell av voll: 2,30 m, bunn plan ca.2 m. Bunnplanet hadde ne tilnærmet rund form. Profil: Ettersom kullgropen lå utenfor tiltaksområde og i tett skog ble profil kun dokumentert med prøvestikk. Prøvestikket var lokalisert i den indre del av kullgropen i den Nordvestre kvadranten og var ca.40 x 40 cm bredt og ca.80 cm dypt. Det var svært mye moderne søppel i prøvestikket, plast, glass, store deler av teglrør, jerngjenstander etc. ned til ca cm dybde. Kullgropen ligger i dag ca. 5 m fra dagens jernbanelinje, og det antas at kullgropen har vært benyttet til lagring av søppel i forbindelse med jernbanebygging/vedlikehold etc. Under "søppellaget" kunne man se et tynt lag med kull like over et svært hardt lag med brent leire og tettpakket grus (muligens varmepåvirket). Tilsvarer id /2. Plan: Kullgropen skjæres av Øyovegen i SV slik at litt i underkant av halve kullgropen er helt fjernet. Alle mål ble tatt i SØ/NV retning ettersom dette var den bevarte delen av kullgropen. Ytre mål av vollen var 8,10 m, den resterende delen (SV/NØ) fra veien til ytre del av vollen ca.5 m. Mål topp voll: 5,40 m. Mål indre del av vollen: 3,20 m. Mål bunnplan ca.3 m, bunnplanets form i flate var tilsynelatende ovalt men ettersom veien skar igjennom på denne ene siden var det vanskelig å angi nøyaktig. S 2 hadde i plan en bratt kant ned på indre siden av vollen mot bunnplanet og en ganske bred voll (på det bredeste 2,5 m). Under snitting av vollen ble et mulig uttakssted for kull notert i den østre delen av vollen, et tynt kullag ble observert på toppen av vollen ca. 2 meter, denne ble også dokumentert i profilen. Profil: I profil kan man se det som antagelig er 3 forskjellige kullag. Den nederste (lag 1) består av spredte forekomster av kull omgitt av rødbrendt sand. Det midtre laget (lag 2) var kun synlig i den sørøstlige ytterkanten av bunnen i gropen og var noe tykkere enn lag 1. Det øver laget (lag 3) er det desidert det tykkeste og ser også ut til å ha blitt gravd ned i sentrum av gropen, gjennom de foregående lagene. I sørøstre volls profil kunne sees en liten ansamling kull som korresponderer med det som ble observert i plan, og muligens angir uttaksstedet for en av fasene. Tilsvarer id /3. Plan: Kullgropen lå i hellende terreng. I den sørlige retningen hadde kullgropen en tydelig voll (i den enden der det hellet nedover), i den nordlige retningen var vollen mer utydelig avgrenset. Ytre mål av vollen var 6,20 m. Mål topp voll: 3,90 m. Mål indre del av vollen: 1,30 m. Mål bunnplan ca.80 cm, bunnplanets form i flate var rundt. Profil: Under avdekking kunne flere større steiner observeres i en slags sirkel rundt bunnplanet. Det var generelt mange steiner av samme størrelse i undergrunnen synlig i resten av profilen med unntak av der bunnen var. I profil kan man se to lag, hvorav det øverste (lag 2) synes å være av resent opprinnelse ettersom det lå mye brent søppel godt nedi i det (ca cm) og råttent treverk. Det nederste (lag 1) var tynt og med et 7 cm "sterilt" lag mellom dette og det moderne kullaget. I profilen mot øst kunne anes et tynt kullag i øvre del av vollen, like under torvlaget. Dette kan muligens indikere uttaksretning for kullet. 12

15 6.2. FUNN OG PRØVER Liste over kullprøver Prøve Kontekst C-nr. NTNU Type Gram Treslag Kommentar C14-dat. nr. Lab.nr KP1 Fra S3, 38 cm ned C57502/1 TRa-1390 Kullgrop 6,4 g Furu Sendt til datering 255 ± 25 BP AD KP2 Fra S2 67 cm ned C57502/2 TRa-1388 Kullgrop 3,2g Furu Sendt til datering 915 ± 30 BP AD KP3 Fra S2 84 cm ned C57502/3 TR Kullgrop 9,6g Furu Sendt til datering 920 ± 20 BP AD KP4 Fra S2 C57502/4 16,8g 37 cm ned KP5 Fra S1 60 cm ned C57502/5 3,4g 13

16 6.3. TEGNINGER 1. 14

17

18 6.4. FOTO 1. Figur 7: S1 (til høyre i bildet) før rydding og prøvestikk, med gruslagt sti som krysser vollen. Bildet er tatt mot sør (Cf 34231_01) Figur 8: S2 etter rydding med Øyovegen som skjærer kullgropen. Bildet er tatt mot nordøst (Cf 34231_04). 16

19 Figur 9: S2 under snitting, bunn avdekket. Bildet er tatt mot sørvest (Cf 34231_15). 4. Figur 10: S2 profil. Bildet er tatt mot sørvest (Cf 34231_24). 17

20 5. Figur 11: S3, under snitting, avdekket bunn. Bildet er tatt mot sørvest (Cf 34231_19) 18

21 6.5. FOTOLISTE Fotoliste, Negativnr. Cf. Filnavn Motiv Retning mot Fotograf Cf34231_01.jpg S1 - ved jernbanelinje, før rydding S Fotograf: Carine S. R. Eymundsson (CSRE). Saknr.: 2008/14104 Cf34231_02.jpg S1 - Før opprydding NNV Fotograf: CSRE Cf34231_03.jpg S2 - før opprydding NNV Fotograf: CSRE Cf34231_04.jpg S2 - Etter opprydding NØ Fotograf: CSRE Cf34231_05.jpg S2 - Etter opprydding SV Fotograf: CSRE Cf34231_06.jpg S3 - Før opprydding SV Fotograf: CSRE Cf34231_07.jpg S2 - Før gravestart tirsdag morgen SV Fotograf: CSRE Cf34231_08.jpg Oversiktsbilde, Øyovegen sett mot barnesykehuset. SV Fotograf: CSRE Cf34231_09.jpg Oversiktsbilde, Øyovegen mot Øyo NNV Fotograf: CSRE Cf34231_10.jpg S2 - mulig tømningsretning av kull SV Fotograf: CSRE Cf34231_11.jpg S2 - Mulig tømningsretning for kull SV Fotograf: CSRE Cf34231_12.jpg S2 - Arbeidsbilde NØ Fotograf: CSRE Cf34231_13.jpg S2 - Arbeidsbilde NØ Fotograf: CSRE Cf34231_14.jpg S2 - Avdekket oval bunn SV Fotograf: CSRE Cf34231_15.jpg S2 - Avdekket oval bunn SV Fotograf: CSRE Cf34231_16.jpg S2 - profil før rensing SV Fotograf: CSRE Cf34231_17.jpg S2 - Profil før rensing SV Fotograf: CSRE Cf34231_18.jpg S3 - Snittet, liten rund bunn SV Fotograf: CSRE Cf34231_19.jpg S3 - Snittet og avdekket liten rund bunn SV Fotograf: CSRE Cf34231_20.jpg S3 - Moderne søppel funnet i øvre lag av kullgropen SV Fotograf: CSRE Cf34231_21.jpg S1 - prøvestikk SV Fotograf: CSRE Cf34231_22.jpg S1 - prøvestikk SV Fotograf: CSRE Cf34231_23.jpg S1 - Moderne søppel funnet i det meste av prøvestikket SV Fotograf: CSRE Cf34231_24.jpg S2 - Renset profil SV Fotograf: CSRE Cf34231_25.jpg S2 - Renset profil SV Fotograf: CSRE Cf34231_26.jpg S3 - Renset profil SV Fotograf: CSRE Cf34231_27.jpg S3 - Renset profil SV Fotograf: CSRE Cf34231_28.jpg S3 - Renset profil SV Fotograf: CSRE 19

22 6.6. NATURVITENSKAPELIGE ANALYSER 20

23 21

24 22

25 6.7. TILVEKSTTEKST FRA GJENSTANDSDATABASEN Tilvekstkatalog fra gjenstandsdatabasen C57502/1-5 Produksjonsplass fra jernalder/middelalder fra KULLGROPER / av BAKKEGARD / PUKERUD (58, 60 /18,50), HOL K., BUSKERUD. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning Buskerud fylkeskommune foretok registrering i området i 2005 og Det ble funnet 3 kullgroper (ID ,-2,-3) innenfor planområdet (Tørhaug 2007). Det ble vedtatt at disse skulle graves ut. Kulturhistorisk museum foretok utgravning av de tre kullgropene i perioden S2 og 3 bled dokumentert ved bruk av gravemaskin og snitting, S1 ble dokumenter med prøvestikk, ettersom den lå noe utenfor planområdet og i tett skog (Eymundsson) Orienteringsoppgave: De 3/tre kullgropene ligger noe spredt i terrenget innenfor planområdet Nordvest for jernbanelinjen. S1 befinner seg i skogen sørvest for barnesykehuset inntil en sti, ca 5 m fra jernbanelinjen. Denne er ødelagt av en gruslagt sti. S2 ligger 30 m sør for broen ved Øyovegen og er ødelagt av denne. S3 ligger i et lite skogholt, ca.20 m rett øst for hushjørnet til bolighuset i Øyovegen 20. Kullprøver fra kullgroper 1) prøve, kull Kullprøve tatt fra ca.25 ned i profilen, fra lag 1 (nederste laget). Vedartsbestemt av Helge Irgens Høeg til Pinus. Prøven er radiologisk datert på furu til 255 ± 25 BP, cal AD (TRa-1390). Vekt: 6,4g Datering: AD Strukturnr: S3 Kullgrop 2) prøve, kull Kullprøve tatt ca.75 cm ned i profilen fra lag 2 (midtre laget). Vedartsbestemt av Helge Irgens Høeg til Pinus. Prøven er radiologisk datert på furu til915 ± 30 BP calad (TRa-1388). Vekt: 3,2g Datering: AD Strukturnr: S2 Kullgrop 3) prøve, kull Kullprøve tatt ca. 90 cm ned i profilen fra lag 1 (nederste laget). Vedartsbestemt av Helge Irgens Høeg til Pinus. Prøven er radiologisk datert på furu ti 920 ± 20 BP calad (TRa-1389). Vekt: 9,6g Datering: AD Strukturnr: S2 Kullgrop 23

26 4) prøve, kull Kullprøve tatt ca.45 cm ned i profilen, fra lag 3 (øverste laget). Vekt: 16,8g Strukturnr: S2 Kullgrop 5) prøve, kull Kullprøve ca.80 cm ned i prøvestikket, i det nederste og eneste kullaget. Vekt: 3,4g Strukturnr: S1 Kullgrop Kartreferanse/-KOORDINATER: ØK, Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32 / EU89- UTM; Sone 32 N: Ø: LokalitetsID: INNBERETNING/litteratur: Eymundsson, Carine, , Rapport arkeologisk utgravning, Kullgroper, Bakkegård og Pukerud, 58 og 60/18 og 50, Hol kommune, Buskerud 2010 Tørhaug, Vanja, , Rapport fra kulturminneregistrering av Øyovegen og Bruslettovegen - Sanering av planovergangene, Geilo, Hol kommune 24