Vedtekter, Kontingent og Forsikringer. Oslo, november 2018

Transkript

1 - 1 - Grunnlagsdokument Vedtekter, Kontingent og Forsikringer Oslo, november 2018 Grunnlagsdokument i arbeidet med en eventuell sammenslutning mellom Norsk Transportarbeiderforbund og Fellesforbundet

2 - 2 - Innhold: 1. Bakgrunn og formål Sammenligning av kontingent og overføringer i NTF og Fellesforbundet Kontingent ordinært medlem Minstekontingent Forenings-/avdelingskontingenten Pensjonister Kontingent etter sammenslutning av NTF og Fellesforbundet Fellesforbundets retningslinjer vedrørende enkelte sentrale forhold Om ungdomsarbeidet Om arbeid i konsern Oppnevning av representanter til LOs regionråd og regionkonferanser Retningslinjer for samarbeid mellom forbundets avdelinger og mellom forbundets avdelinger og forbundets administrasjon Om Tariff-/bransjeråd... 15

3 BAKGRUNN OG FORMÅL Med bakgrunn i avtalen av 8. juni 2018, inngått mellom ledelsen i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) og Fellesforbundet, ble det nedsatt flere prosjekt- og referansegrupper med formål å utarbeide grunnlagsmateriale for en eventuell sammenslutning av de to forbundene. Prosjektgruppe 1 fikk i oppgave å "Gjennomgå å avklare status iht. vedtekter, kontingent og forsikringer. Fremme løsninger vedr. uklarheter for ledergruppe. Med særlig vekt på: - Bransjerådsmodell - Kontingentsystem (ink. eller ex forsikringer?) - Tilbakeføringer til lokalt apparat NTF? - Ulikheter forsikringer" Prosjektgruppen har bestått av: Fra NTF: Terje Samuelsen og Peter Hansen. Fra Fellesforbundet: Clas Delp, Bjørn Skogstad, Birgitte Reiersen og Dag Odnes. Dette grunnlagsdokumentet er resultatet av denne gruppens arbeid hva gjelder drøfting av vedtekter, kontingent og forsikringer i de to forbundene. Enkelte sentrale deler av forbundenes virksomhet er dels fastsatt i vedtektene og deler i vedtatte retningslinjer. I dette dokumentet er det derfor tatt inn enkelte sentrale retningslinjer som gjelder i Fellesforbundet. For øvrig vises det til vedleggsdokumentet "Gjeldende vedtekter i Fellesforbundet og NTF" som gir en sammenstilling av gjeldende vedtekter i de to forbundene.

4 SAMMENLIGNING AV KONTINGENT OG OVERFØRINGER I NTF OG FELLESFORBUNDET Som medlem av NTF betaler du en organisasjonskontingent og en fast forsikringskontingent. Som medlem i Fellesforbundet betaler du kun en kontingent (i det videre også benevnt organisasjonskontingent). Kollektiv hjem (Innboforsikring), Grunnforsikring og Fritidsforsikring inngår i denne kontingenten. Alle disse tre forsikringene er obligatoriske og medlemmer kan ikke reservere seg. Organisasjonskontingenten består av en forbundsdel og en forenings-/avdelingsdel. Minimumskontingenten til foreningene/avdelingene er på 0,4% i NTF og 0,32% i Fellesforbundet. Den enkelte forening/avdeling kan selv fastsette en foreningskontingent ut over nevnte minimumssats. I NTF varierer i dag denne foreningskontingenten fra 0% til 0,7% over minimumssatsen. I Fellesforbundet varierer avdelingskontingenten fra 0% til 0,99% over minimumssatsen. I dette dokumentet er virkningen av slike særskilte tillegg i den enkelte avdeling/forening ikke drøftet. Det er de som deltar på årsmøtene i den enkelte avdeling/forening som gjør slike vurderinger. 2.1 KONTINGENT ORDINÆRT MEDLEM I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over hvordan forbundenes kontingentsystemer slår ut for et medlem som har inntekt tilsvarende gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2017 (kr ). Gjennomgangen av kontingentsystemene bygger på gjeldende satser i forbundene pr. 1. oktober Tabell 1. Kontingent ordinært medlem Kontingent ordinært medlem Med lønn kr (Snitt industriarbeider 2017) NTF FF NTF FF Til forbundet 1,10 % 1,18 % kr kr Til forening/avdeling 0,40 % 0,32 % kr kr Sum prosent 1,50 % 1,50 % kr kr Forsikringer Innbo-, Grunn- og fritidsforsikring Fast beløp Dekket kr kr - Help Fast beløp Ikke inkludert kr 696 kr - Reise- forsikring Fast beløp Ikke inkludert kr 996 kr - SUM forsikkringsdel kr kr - Samlet kontingen (minimum) 1,50 % kr kr Organisasjonskontingenten i de to forbundene er på 1,5%. I motsetning til i NTF dekker Fellesforbundets kontingent også "Kollektiv hjem, Grunnforsikring og Fritidsforsikring" (Kollektiv hjem m.m.) til en verdi av kr pr. år. I NTF betaler medlemmene Kollektiv hjem m.m., samt advokatforsikringen HELP (Help) og Reiseforsikring gjennom et eget tillegg til organisasjonskontingenten. For et medlem med gjennomsnittlig lønn betyr det at kontingenten er kr lavere i Fellesforbundet enn i NTF.

5 - 5 - For å kunne sammenligne kontingentsystemet i de to forbundene er det viktig å ha med seg to vesentlige forskjeller mellom kontingentsystemene i de to forbundene: I NTF betales det ikke kontingent for bruttolønn ut over kr ,- i måneden, dvs. kr i årslønn. Forsikringskontingent i NTF er fast og lik uansett lønn, kr 234 pr. måned dvs. kr i året. I Fellesforbundet betales det 1,5% av lønn uansett størrelse. Figuren nedenfor viser hvordan disse forskjellene slår ut avhengig av det enkelte medlems lønn. Figur 1. Kontingent i kroner pr. år etter økende årslønn Kontingent i kroner pr år Etter økende årslønn Kr Denne figuren viser virkningen av ulikhetene i kontingentsystem mellom de to forbundene. Det viktig å ta med seg at kostnadene til advokatforsikringen HELP og reiseforsikringen til NTF ikke er inkludert i Fellesforbundets kontingent. Den stiplende linjen viser kontingenten i NTF fratrukket kostnadene til reiseforsikring og HELP. Dette gir den beste sammenligningen mellom de to forbundene, siden Fellesforbundet ikke dekker disse forsikringstypene. Forsikringsdelen hos NTF er et fast kronebeløp som er likt uansett lønn. Forsikringsdelen fungerer dermed som et gulv i NTFs kontingentssystem og innebærer at medlemmer med lav lønn betaler relativt mer i NTF enn i Fellesforbundet. NTF har et kontingenttak for de som tjener mer enn kr i året. Samlet fører dette til at medlemskontingent i Fellesforbundet blir lavere for de som tjener under kr (kr inkl HELP og reiseforsikring). Sammenligningen av kontingentssystemene i NTF og Fellesforbundet viser at medlemmer i NTF med en lønn på under om lag kr i året/kr i måneden vil få en lavere kontingent etter sammenslutningen. Medlemmer i NTF med en høyere lønn vil betale mer som følge av en eventuell sammenslutning.

6 MINSTEKONTINGENT For medlemmer som er i lønnet arbeid betales det i: Fellesforbundet 1,5% av lønn uansett hvor lav lønnen er. I NTF betales forsikringskontingenten på kr 234 pr. måned (kr i året) og et prosenttrekk på 1,5% uansett hvor lav lønnen er. For medlemmer som ikke er i lønnet arbeid, betales det i: NTF: forsikringskontingenten på kr 234 pr. måned (kr i året) Fellesforbundet: en minstekontingent på kr 185,- pr. måned (kr i året). Satsen blir regulert i takt med lønnsutviklingen i medlemsmassen hvert år. For å vurdere minstekontingenten må vi ha med oss at forsikringskontingenten i NTF også inkluderer advokatforsikringen HELP og reiseforsikring, mens minstekontingenten i Fellesforbundet kun dekker Kollektiv hjem m.m. Minstekontingenten i NTF er altså høyere enn i Fellesforbundet, men omfatter mer. 2.3 FORENINGS-/AVDELINGSKONTINGENTEN Både i Fellesforbundet og NTF består organisasjonskontingenten av en forbundsdel og en forenings-/avdelingsdel. Landsmøtet fastsetter kontingenten til forbundet og minimumskontingenten til foreningene/avdelingene. Fellesforbundet gir i tillegg avdelingene et tilskudd fra forbundets finansinntekter. Dette tilskuddet er fastsatt til 3,5% av 1/3 av forbundets egenkapital. Beløpet utbetales til avdelingene etter antall yrkesaktive medlemmer. Som tidligere nevnt kan den enkelte forening/avdeling selv fastsette en foreningskontingent ut over minimumssatsen. I NTF varierer i dag denne foreningskontingenten fra 0% til 0,7% over minimumssatsen, dvs. at den totale kontingenten varierer i fra 1,5% til 2,2%. Fellesforbundet har 75 lokale avdelinger, 29 av disse har 1,5%, mens 46 avdelinger har gjort vedtak om en høyere prosentsats. I Fellesforbundet varierer dette tillegget fra 0% til 0,99% over minimumssatsen. Det betyr at kontingentsatsen samlet varierer fra 1,5% og opptil 2,49%.

7 - 7 - Kontingent og overføring til foreninger og avdelinger Satser Med lønn kr Overført til avdelingene NTF FF NTF FF Av organisasjonskontingent 0,40 % 0,32 % kr kr Fra finansinntektene *) Ingen Fast beløp kr 259 SUM til avd kr kr *) Gjelder Beløpet vareierer med antall yrkesaktive medlemmer og forbundets egenkapital. Kontingent og overføring til foreninger og avdelinger etter lønnsnivå i foreningen Figuren over viser virkningen av forskjellen i overføringer av kontingent til forening/avdeling i de to forbundene. For det første utgjør overføringen 0,4% i NTF, mens den er 0,32% i Fellesforbundet. Fellesforbundet gir i tillegg avdelingene et tilskudd fra finansinntektene som utgjør 3,5% av 1/3 av forbundets egenkapital. Beløpet utbetales til avdelingene etter antall yrkesaktive medlemmer. For 2018 utgjorde denne overføringen et fast beløp på kr 259 pr. år. Overføringene til forening/avdeling vil dermed avhenge av lønnsnivået hos medlemmene i foreningen. Figuren over viser hvordan avdelingens inntekt vil variere med ulikt lønnsnivå. I avdelinger hvor gjennomsnittlig lønnsnivå er under om lag kr pr. år vil avdelingene motta noe mer i Fellesforbundet enn i NTF. Kontingenttaket i NTF medfører også at i foreninger hvor lønnen i gjennomsnitt ligger over om lag kr vil foreningene motta mer i Fellesforbundet enn i NTF. I foreninger hvor lønnsnivået ligger mellom kr og kr vil foreningene motta noe mer i NTF. Forskjellen utgjør på det meste kr 175 pr. medlem, i en avdeling hvor lønnsnivået i gjennomsnitt ligger nær kr

8 PENSJONISTER Kontingentforholdene for pensjonister er litt ulike mellom de to forbundene. I Fellesforbundet er i prinsippet kontingenten knyttet til yrkesaktivitet, og ikke til pensjonering spesielt. Kontingentfritak gis til alle medlemmer som har mer enn 45 års sammenhengende medlemskap i et forbund tilsluttet LO, uansett yrkesstatus. Ikke yrkesaktive, bl.a. heltidspensjonister, gis kontingentfritak hvis de har mer enn 25 års sammenhengende medlemskap i et forbund tilsluttet LO. I NTF skal de som blir pensjonert eller uføretrygdet kun betale til forbundets forsikringsordninger, dog skal det også for disse beregnes organisasjonskontingent for inntektsgivende arbeid. Medlemmer som hadde kontingentfritak pr. 31. januar 2014 bibeholder dette i fremtiden. Pensjonister fram til 75 år: kr 251 pr. mnd. (kr pr. år) Pensjonister over 75 år: kr 158 pr. mnd. (kr pr. år) 2.5 KONTINGENT ETTER SAMMENSLUTNING AV NTF OG FELLESFORBUNDET Som det framgår har Fellesforbundets landsmøte fastsatt sin kontingent til 1,5%, hvorav 1,18% utgjør forbundets kontingentandel og 0,32% overføres til avdelingene/foreningene. Avdelingene kan vedta høyere lokal kontingentandel uten øvre tak. NTF har også 1,5% i kontingent, hvorav 1,0% utgjør forbundets kontingentandel og 0,40% overføres til foreningene, i tillegg avsettes 0,1% til kampfondet. I NTF kommer i tillegg en forsikringskontingent som dekker Kollektiv hjem, Grunnforsikring og Fritidsforsikring, samt advokatforsikringen HELP og reiseforsikring. Ved en sammenslutning må medlemmer fra NTF betale den kontingent som er fastsatt i Fellesforbundets vedtekter. Eventuelle endringer i disse vedtektene må foreslås til, og vedtas av landsmøtet i Fellesforbundet i oktober En sammenslutning innebærer at Fellesforbundets kontingentssystem blir iverksatt så snart dette er praktisk og formelt mulig etter 1. juni Forbundene erkjenner imidlertid at både praktiske og formelle hensyn fører til at en slik omlegging vil ta tid. I denne overgangsperioden er det enighet om at medlemmene i begge forbundene fortsetter å betale sin kontingent slik de gjør i dag. Som det framgår av gjennomgangen drives Fellesforbundet med en lavere medlemskontingent enn NTF. De fleste av dagens medlemmer i NTF vil derfor betale for mye i kontingent i en overgangsperiode etter 1. juni Det er enighet mellom forbundene om at denne merinntekten skal tilbakeføres til foreningene i NTF. Forbundene har i dag ulike regler for kontingentfritak. Forbundenes ulike regler for fritak vil også gjelde i overgangsperioden fram til felles kontingentsystem er innført. Fra den dagen ett felles kontingentsystemet er innført vil Fellesforbundets vedtektsbestemmelser om fritak og minstekontingent gjelde også for medlemmene i NTF. Det er imidlertid enighet mellom forbundene om at medlemmer i NTF som på sammenslutningstidspunktet er varig fritatt for kontingent, opprettholder fritaket også etter at at felles kontingentsystem er innført. NTFs og Fellesforbundets kollektive forsikringer: «Kollektiv hjem, Grunnforsikring og Fritidsforsikring» er like. Som følge av sammenslutningen vil Kollektiv hjem, Grunnforsikring og Fritidsforsikringen bli dekket gjennom Fellesforbundets kontingent.

9 Gjennom forsikringskontingenten er de fleste medlemmene av NTF bundet til å betale en årlig kontingent på kr 2808 (Jfr. tabell 1 ovenfor) uavhengig av lønn. Om lag en tredjedel (kr 1116) dekker kostnadene ved «Kollektiv hjem, Grunnforsikring og Fritidsforsikring» Den resterende delen dekker kostnaden ved advokatforsikringen HELP og LO-Favør Reiseforsikring. Som følge av sammenslutningen vil advokatforsikringen HELP og reiseforsikringen bli lukket 1. juni Disse forsikringene vil bli videreført i en særskilt forsikringskontingent for de av NTFs medlemmer som 1. juni 2019 har inngått avtale om å betale for en eller begge disse forsikringene

10 FELLESFORBUNDETS RETNINGSLINJER VEDRØRENDE ENKELTE SENTRALE FORHOLD I dette kapitlet følger enkelte gjeldende retningslinjer vedtatt av forbundsstyret i Fellesforbundet. 3.1 OM UNGDOMSARBEIDET I. Retningslinjer for nasjonal ungdomskonferanse 1 Forbundet tilrettelegger og har ansvaret for å gjennomføre nasjonal ungdomskonferanse en gang pr. år. 2 Målsetningen med konferansen er å gi deltakerne økt faglig- og politisk engasjement som igjen kan bidra til større aktivitet i forbundets avdelinger. 3 I tillegg til ungdomsutvalget, består konferansen av 80 representanter. Hvert distriktskontors område får to grunnrepresentanter, de øvrige representantene fordeles ut fra antall yrkesaktive medlemmer inkl. student- og elev under fylte 30 år i det enkelte distriktskontors område. Representantene skal velges av og blant ungdomslederne, aktive ungdomstillitsvalgte og unge medlemmer i forbundets avdelinger. De sju regionale ungdomssekretærene inviteres som gjester. 4 Ungdomskonferansen skal utarbeide et rådgivende dokument til forbundets ledelse for oppfølging av vedtektene, prinsipprogrammet og prioriterte oppgaver med særlig vekt på det ungdomspolitiske perspektivet. 5 Ungdomskonferansen skal gi innspill til forbundets ledelse i forbundets arbeid med å skape større faglig aktivitet og politisk engasjement blant unge medlemmer i forbundets avdelinger. 6 På ungdomskonferansen har kun valgte representanter og ungdomsutvalgets medlemmer forslags- og stemmerett. Øvrige deltakere og gjester kan gis talerett. 7 Ungdomskonferansen skal velge et ungdomsutvalg bestående av leder, nestleder, sekretær, fem utvalgsmedlemmer og tre varamedlemmer i rekkefølge. Hvert ADKområde skal være representert i utvalget. Ved valgene skal det tas hensyn til kjønn og bransjetilhørighet. 8 Til å forberede valg av forbundets ungdomsutvalg skal ungdomskonferansen nedsette en valgkomité bestående av tre personer fra forskjellige fylker som i løpet av konferansen skal fremme sin innstilling. Den fylkesvise deltakelsen i valgkomiteen skal rullere fra periode til periode. 9 Ungdomsutvalget velges for to år av gangen. Leder, tre utvalgsmedlemmer og to varamedlemmer velges det ene året. Nestleder, sekretær, to utvalgsmedlemmer og et varamedlem velges det andre året. Første gang velges leder, tre utvalgsmedlemmer og to varamedlemmer for ett år, de øvrige for to år. Valgbare er medlemmer av forbundet som arbeider eller er under utdanning innenfor Fellesforbundets organisasjonsområde, og som på det tidspunkt valget finner sted er under 30 år.

11 Den som velges til sekretær for ungdomsutvalget kan ikke samtidig være medlem av forbundsstyret, representantskapet, bransjeråd eller inneha verv i forbundets lokale organisasjonsledd. I de tilfeller hvor sekretæren er medlem av organer som nevnt, må vedkomne tre ut av disse for den perioden han/hun er sekretær for ungdomsutvalget. II. Retningslinjer for regionale ungdomskonferanser 1 Forbundet tilrettelegger og har ansvaret for å gjennomføre regionale ungdomskonferanser hvert år. 2 Konferansen skal gjennomføre valg av representanter og utarbeide forslag til nasjonal ungdomskonferanse. Konferansen bør ellers inneholde temaer som kan bidra til økt faglig ungdomsaktivitet og politisk engasjement. Det avklares regionalt hvor mange som gis stemmerett ved valgene innenfor det enkelte geografiske område. III. Retningslinjer for ungdomsutvalget 1 Ungdomsutvalget har ansvar for å følge opp saker og gi råd overfor forbundets ledelse i saker som har særlig interesse for ungdom. 2 Ungdomsutvalget medlemmer skal bidra til økt ungdomsaktivitet. 3 Lederen av ungdomsutvalget skal sammen med sekretæren innkalle og legge til rette for minst fire møter i året. 4 Forbundsstyrets medlemmer som er aktiv ungdomstillitsvalgt og representantskapsmedlemmer under 30 år kan inviteres til møter i ungdomsutvalget. 5 Medlemmer av ungdomsutvalget som ikke lenger oppfyller kravene til valgbarhet og hvor dette ikke er av kortvarig karakter, trer ut av utvalget. Dersom medlemskapet ikke opprettholdes trer medlemmet ut av utvalget med umiddelbar virkning. I tilfelle lederen, nestleder eller sekretæren trer ut, konstituerer ungdomsutvalget nye blant utvalgets medlemmer. 6 Når et medlem trer ut av utvalget og ingen av de valgte varamedlemnene kommer fra samme ADK-område, skal avdelingene i det ADK-området som ikke er representert i utvalget foreslå nytt medlem. Ungdomsutvalget konstituerer nytt medlem. IV. Retningslinjer for ungdomsutvalgets sekretær 1 Forbundets ledelse fastsetter de arbeidsoppgaver som sekretæren skal utføre, i tillegg til de oppgaver vedkommende blir tillagt som sekretær for ungdomsutvalget. 2 Sekretæren frikjøpes fra sin arbeidsgiver på heltid for å arbeide med ungdomsutvalget og ungdomsrelaterte saker i Fellesforbundet. 3 Sekretæren har fast arbeidssted ved hovedkontoret. Forbundet stiller ved behov hybel til disposisjon og dekker en hjemreise pr. uke for dem som trenger hybel. Lønns- og arbeidsvilkår fastsettes for øvrig av forbundets ledelse. 4 Sekretæren skal representere Fellesforbundet i LOs ungdomsutvalg etter oppnevning i LO sekretariatet. Hvis sekretæren har forfall kan forbundet være representert med leder av ungdomsutvalget. Vedkommende vil da delta som forbundets representant i utvalget.

12 OM ARBEID I KONSERN Fram til 2007 hadde forbundets vedtekter vedlegg "8.2 Retningslinjer for arbeid i konsernutvalg". Disse retningslinjene framsto etter hvert som utdaterte i forhold utviklingen i arbeidslivets organisering, og på landsmøtet 2007 ble vedlegget fjernet. Konsernutvalget i Fellesforbundet konkluderte med at det ikke er mulig å utarbeide et fast regelverk som skal dekke alle de ulike formene for konsern våre medlemmer og tillitsvalgte i dag opererer i. Til det er arbeidslivets organisering i dag for mangslungent. Avgjørelsene må tas i det enkelte konsern. Men det er fellestrekk i mange av de problemer, valg og utfordringer tillitsvalgte i konsern står overfor. Og i noen av disse spørsmålene kan det gis klare anbefalinger. På denne bakgrunn ble det utarbeidet et hefte med anbefalinger for konsernarbeid. I heftet presenteres bestemmelser i lov- og avtaleverk om konsern, noen grunnleggende prinsipper for tillitsvalgte og aktuelle valg som må gjøres og hensyn som må tas ved etablering av konsernutvalg, konserntillitsvalgt og styrerepresentasjon. For enkelte av valgene gis klare anbefalinger, mens svaret på andre må finnes i det enkelte konsern. Anbefalingene gjelder både konsern og konsernlignende selskap. Heftet er nå under revisjon. Forbundets arbeid med konsernrelaterte saker er lagt til samfunnspolitisk avdeling, i samarbeid med overenskomstansvarlig og lokalavdeling i enkeltsaker. Nasjonalt er det viktigste styrerepresentasjon og opprettelse og reforhandling av konsernavtaler, dvs. avtaler om konsernutvalg og annet samarbeid mellom tillitsvalgte, og styrerepresentasjon etter aksjelovene. Det har de siste tre årene vært arbeidet spesielt med opprettelse av konsernavtaler i hotellkjedene. Valg av ansattrepresentanter til bedriftsforsamling og styre gjøres etter aksjelovens bestemmelser. Ved omstillinger i selskapene blir konsernsamarbeidet og ikke minst styrearbeidet viktig, og mange spørsmål av juridisk, økonomisk og strategisk karakter oppstår. Det er viktig å kunne rådgi de tillitsvalgte raskt og bra, og vi kontaktes jevnlig av tillitsvalgte som står i utfordrende situasjoner. Dette innebærer også å håndtere taushetsbelagt informasjon. Mange spørsmål kan vi håndtere selv, i andre tilfeller innhenter vi kompetanse fra LO. Etter ordningen med godkjennelse av Bedriftsdemokratinemnda er delvis fjernet, til fordel for direkte avtaler om representasjon, kan vi vente større utfordringer med å sikre rett representasjon. Konsernarbeidet har naturligvis også en stor internasjonal dimensjon, og da særlig europeisk gjennom reglene for europeiske samarbeidsutvalg (EWC). Dette innebærer både informasjon til og veiledning av norske medlemmer i EWC, opprettelse og reforhandling av EWC-avtaler for norskbaserte selskap, og utøvelse av koordinatorrollen for EWC på vegne av de europeiske føderasjonene. De nordiske og europeiske føderasjonene har alle sitt arbeid og sine komitéer med ansvar for EWC og andre selskapspolitiske saker. Her har vi særlig prioritert sektorene industri og bygg, men også fulgt dette innen hotellsektoren og grafisk. Innen transport har vi ingen selskaper med hovedkontor i Norge som har EWC, så i den sektoren har arbeidet vært avgrenset til noe kontaktformidling og veiledning av tillitsvalgte. Målet er å kunne sikre at avtaler holder det nivået de europeiske føderasjonene ønsker og at EWC faktisk fungerer som det skal med god informasjon og drøfting. Informasjon til tillitsvalgte har vært gitt gjennom nyhetsbrev, konsernkonferanser, på møter med mange tillitsvalgte i et konsern. Kontaktformidling og oppfølging av stadig pågående prosesser i europeiske selskap er også viktig.

13 OPPNEVNING AV REPRESENTANTER TIL LOS REGIONRÅD OG REGIONKONFERANSER I oktober 2017 vedtok LO-sekretariatet nye retningslinjer for etablering av regionråd og regionkonferanser. Dette som en oppfølging av LO-kongressens behandling av utredningsarbeidet med egen organisasjon. Oslo er ikke omfattet av ordningen. Fellesforbundet har hatt behov for å foreta noen prinsipielle avklaringer om ordninger. Forbundsstyret vedtok i desember 2017 derfor følgende: 1. Forbundets representant og vararepresentant i regionrådene oppnevnes fra og blant avdelingslederforum/fagforeningsforum i det aktuelle fylke eller geografiske område (ADK). Avdelingene dekker selv sine kostnader knyttet til deltakelse i regionrådene. 2. Forbundets avdelinger avtaler seg imellom fordeling av avdelingenes representanter til regionkonferansene. Ut fra denne fordelingen oppnevner de enkelte avdelinger sine representanter. Avdelingene dekker eventuelle kostnader for sine representanter ved deltakelse på konferansene iht. retningslinjene. 3. Forbundets administrasjon (ADK) er kontaktperson overfor LOs distriktskontorer. 3.4 RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM FORBUNDETS AVDELINGER OG MELLOM FORBUNDETS AVDELINGER OG FORBUNDETS ADMINISTRASJON 1. Avdelingslederforum/fagforeningforum Innenfor et fylke eller geografisk område etableres det vdelingslederforum/fagforeningsforum bestående av avdelingsledere og forbundets stedlige representant. Forumet skal bl.a. benyttes til å avklare felles aktiviteter. Det er avdelingene selv som tillegges ansvaret for å innkalle, tilrettelegge og gjennomføre møtene. 2. Samling og konferanser for avdelingsledere og ansatte i avdelingene Hvert år gjennomføres det minst en samling/konferanse i regi av forbundet for avdelingsledere og ansatte i forbundets avdelinger og målekontor i hvert ADK. Samlingene skal legge vekt på informasjon, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling med bl.a. temaer som prioriterte oppgaver, ungdomsarbeid, tillitsvalgsopplæring, rekruttering, næringspolitikk, faglig og politisk arbeid og HMS. 3. Utvalg og arbeidsgrupper Det opprettes utvalg innenfor hvert fylke eller geografisk område bestående av ungdomslederne i avdelingene og regional ungdomssekretær. ADK-representanten fra det sentrale ungdomsutvalget tiltrer utvalget. Utvalget skal planlegge felles aktiviteter som sommerpatrulje, skoleinformasjon, aktiviteter overfor lærlinger og skolering. I tillegg kan utvalget fremme forslag (til avdelingslederforum) på kandidater til LOs ungdomsutvalg i fylkene. Forbundets administrasjon har ansvaret for at det blir arrangert møter og regionale ungdomskonferanser. De regionale ungdomssekretærene har ansvaret for å gjennomføre møtene og regionale ungdomskonferanser. Dette skal skje i samarbeid med ungdomslederne i avdelingene. Forbundets administrasjon skal i samarbeid med regional ungdomssekretær gjennomføre årlige møter med forbundets avdelinger for å drøfte planer for ungdomsarbeidet.

14 Det opprettes utvalg i hvert ADK bestående av representanter fra avdelingene. Utvalget skal brukes til å prioritere og planlegge studievirksomheten. Det er forbundet som har ansvaret for å innkalle, tilrettelegge og gjennomføre møtene. Innenfor et fylke eller geografisk område, innkalles ansatte i avdelingene som jobber med rekruttering til jevnlige møter for å drøfte prioriteringer og felles rekrutteringstiltak. I tillegg legges det til rette for erfaringsutveksling. Det er forbundet som har ansvaret for å innkalle, tilrettelegge og gjennomføre møtene. 4. Møtekostnader Møtekostnader (reise, diett, opphold osv.) etter vedtakets pkt. 1 og 3 dekkes av den enkelte avdeling. Kostnader vedrørende vedtakets pkt. 2 finansieres av studiemidler med unntak av tapt arbeidsfortjeneste/lønn som dekkes av den enkelte avdeling.

15 OM TARIFF-/BRANSJERÅD Tariff-/bransjeråd er vedtektsfestet i begge forbundene. I Fellesforbundet oppnevnes tariff-/bransjeråd av forbundsstyre for hver ny avtaleperiode og forbundsstyret har fastsatt følgende arbeidsoppgaver: Delta i arbeidet med å følge opp utredningsarbeid som er avtalt mellom partene. Utarbeide konkrete tariffkrav basert på de prioriteringer som forbundsstyret fastsetter. Drøfte bransjepolitiske utfordringer og problemstillinger ut over det som har en naturlig sammenheng med tariffpolitiske spørsmål. Planlegge og arrangere bransjekonferanser. Iht. NTF vedtekter velger bransjekonferansene et bransjeråd på 3-9 medlemmer, hvor Forbundsstyret fastsetter antallet. Valgbare til bransjeråd/forhandlingsutvalg er bare de som er yrkesaktive innen sine respektive bransjer. Bransjerådet velges for 2 år. Bransjerådets oppgave er å være forhandlingsutvalg ved tariffrevisjonene og rådgivende organ for forbundsstyret i følgende saker: krav til tariffrevisjonen behandling av spesifikke saker for den enkelte bransje, f.eks. utredninger, høringsuttalelser om lover og forskrifter. Iht. NTFs vedtekter skal Bransjerådet hvert år avgi en skriftlig rapport til forbundsstyret om sitt arbeid i det foregående år. Rapporten skal foreligge senest innen utgangen av januar måned. I praksis er tariff-/bransjerådene i de to forbundene svært like, de utgjør kjernen i forhandlingsutvalgene, og gir råd til forbundsstyret om krav til tariffrevisjonen og behandling av spesifikke saker for den enkelte bransje, f.eks. utredninger, vesentlige høringsuttalelser om lover og forskrifter m.m. I NTF oppnevnes rådene av bransjekonferansen, mens i Fellesforbundet oppnevnes rådene av forbundsstyret etter innstilling fra avdelingene/foreningene på medlemmer som arbeider innenfor den enkelte bransje. I Fellesforbundet ledes bransjerådene av landsmøtevalgte forbundssekretærer og ansatte i forbundets administrasjon.