Høringsnotat Side 1 av 2. Standard Norge fremlegger følgende forslag til Norsk Standard til offentlig høring:

Transkript

1 Høringsnotat Side 1 av Standard Norge fremlegger følgende forslag til Norsk Standard til offentlig høring: prns 3468 Høringsfrist: Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid Spesifikasjon Coarse materials for use in civil engineering works Specification Standardforslaget er utarbeidet og anbefalt sendt til høring av SN/K 005 Tilslag. Innkomne kommentarer vil bli behandlet av komiteen. Komiteens mandat: Komiteen skal følge arbeidet i CEN/TC 154 Aggregates og støtte de norske deltakerne i internasjonale komiteer og arbeidsgrupper. Den skal videre gi forslag til hvordan Standard Norge skal stemme i saker som blir forelagt av CEN/TC 154 derunder utarbeide norske kommentarer og avklare om forslag til standarder er i samsvar med norske lover og forskrifter. Komiteen skal vurdere og foreslå nye standarder basert på nasjonale behov innenfor området. Arbeidet skal koordineres med det europeiske standardiseringsarbeidet på området. Komiteen skal også utarbeide eventuelle andre norske tilleggsdokumenter til standardene som blir vedtatt og vurdere behov for oversettelse av standardene til norsk derunder bidra med norsk terminologi. Komiteen skal bidra til at standardene tas i bruk gjennom å foreslå kurs, seminar, informasjonsmateriell ol. Komitélederen velges av komiteen for en periode på tre år, med mulighet for forlengelse på to år. Det skal fastsettes en framdriftsplan i samsvar med mandatet og en møteplan for ett år om gangen Komiteens medlemmer: Virksomhet Navn BaneNOR SF Roar Nålsund (til april 2018) Entreprenørforeningen Bygg og anlegg Espen Christiansen og Geir Lange Feiring Bruk AS Paul Glamo (til februar 2018) HeidelbergCement Northern Europe Børge Johannes Wigum Kontrollrådet Ingvild H. Jørgensen og Jan Karlsen Leca Norge AS Tone Storbråten Norges geologiske undersøkelse Eyolf Erichsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Elena Kuznetsova Norges vassdrags- og energidirektorat Harald Sakshaug Norsk Bergindustri Knut Li Norsk betong- og tilslagslaboratorium Viggo Jensen Norsk Stein Frank Hondsmerk og Martin Johansen Statens vegvesen Jostein Aksnes, Geir Berntsen, Kjell Arne Skoglund, Brynhild Snilsberg, Arnhild Ulvik, Nils Sigurd Uthus ViaNova Plan og Trafikk AS Ragnar Evensen SN/K 363 Vegmaterialer Bjørn Lage Tjernshaugen

2 Høringsnotat Side 2 av Standard Norges prosjektleder: Merete Holmen Murvold mmu@standard.no Eventuelle kommentarer må være mottatt innen utløp av høringsfristen og kan meldes inn ved å skrive inn dine kommentarer direkte i høringsportalen på sende e-post til prosjektleder, eller sende per post til: Standard Norge Postboks Lysaker Om bruk av høringsportalen: Om du ikke allerede har en brukerkonto, gå til klikk «Registrer» og fyll inn nødvendig informasjon før du klikker «Registrer meg som ny bruker». Benytt enten søk eller bla gjennom etter emne for å finne frem til ønsket høring og klikk dernest på «Høringsforslag detaljer». Du kan da benytte innholdsfortegnelsen til å navigere og skrive inn eventuelle kommentarer ved å klikke «Kommentar» nederst til høyre i lesevinduet. Under «Høringsforslag detaljer» kan du også velge å laste ned PDF-versjon av dokumentet. Eventuelle spørsmål om pålogging til høringsportalen kan rettes til Standard Online AS (tel / support@standard.no).

3 Norsk Standard prns 3468:2018 Publisert i Norge: 2018-MM-DD Korrigert versjon: YYYY-MM-DD Språk: Norsk Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid Spesifikasjon Coarse materials of stone for use in civil engineering works Specification Referansenummer: prns 3468 (no) Standard Norge 2018

4 ICS: Opphavsrettsbeskyttet dokument Med mindre annet er angitt, kan ingen del av dette dokumentet reproduseres eller brukes i noen form eller på noen måte uten at skriftlig tillatelse er innhentet på forhånd. Dette inkluderer kopiering og elektronisk bruk, som publisering på internett eller et intranett. Enhver gjengivelse som strider mot dette, kan føre til beslagleggelse, erstatningsansvar og/eller rettslig forfølgelse. Forespørsel om gjengivelse rettes til Standard Online AS.

5 Innhold Forord... v Orientering... vi 1 Omfang Normative referanser Termer og definisjoner Symboler og forkortelser Geometriske og fysiske krav Generelt Geometriske krav Største steinstørrelse og gradering Mengdefordeling Finstoffinnhold Graderingstall Fysiske krav Motstand mot knusing Motstand mot slitasje Andre materialkrav Generelt Korndensitet Vannabsorpsjon Klassifisering av resirkulert materiale Innhold av farlige stoffer Produksjonskontroll Generelt Hyppighet og sted for inspeksjon, prøvetaking og prøving Produktdeklarasjon Tillegg A (normativt) Prøvetaking og prøvingsmetoder A.1 Innledning A.2 Prøvetaking, prøvemengde og prøvedeling A.3 Laboriatoriemetoder A.4 Feltmetoder A.5 Prøvetaking og feltsikting av sorteringer med D > 90 mm A.6 Laboratoriesikting av materiale < 180 mm A.7 Laboratoriesikting av materiale 90 mm kombinert med målt største steinstørrelse A.8 Kornstørrelsesfordeling bestemt på produksjonssted A.9 Kornstørrelsesfordeling bestemt ved fotoanalyse A.10 Måling av største steinstørrelse SN 2018 iii

6 A.11 Sortering med galler A.12 Micro-Deval- og Los Angeles-metoden A.13 Korndensitet A.14 Vannabsorpsjon A.15 Klassifisering av gjenbruksmaterialer A.16 Innhold av farlige stoffer A.17 Visuell kontroll Tillegg B (informativt) Veiledning om dokumentasjon knyttet til bruksområder B.1 Egenskaper som vanligvis dokumenteres ved bruk på veg B.2 Egenskaper som vanligvis dokumenteres ved bruk i/ved vassdrag B.3 Egenskaper som vanligvis dokumenteres ved bruk på flyplass B.4 Egenskaper som vanligvis dokumenteres ved bruk for forsterkningslag for jernbane Tillegg C (informativt) Eksempel på dokumentasjon Litteratur iv SN 2018

7 Forord NS 3468:2018 ble fastsatt 2018-MM-DD. Dette dokumentet er utarbeidet av komité SN/K 005 Tilslag med medlemmer fra følgende virksomheter: BaneNOR SF Entreprenørforeningen Bygg og anlegg, EBA Feiring Bruk HeidelbergCement Northern Europe Kontrollrådet Leca Norge AS Norges geologiske undersøkelse, NGU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE Norsk Bergindustri Norsk betong- og tilslagslaboratorium Norsk Stein Statens vegvesen ViaNova Plan og Trafikk AS SN 2018 v

8 Orientering Formålet med denne standarden er å definere en felles måte å beskrive grove steinmaterialer på; sette krav til hvordan kvaliteten av materialene skal dokumenteres; hjelpe bestillere ved spesifikasjon og innkjøp; gi produsenter ensartede og forutsigbare bestillinger slik at produksjonen kan målrettes. Brukerne av standarden vil være bestillere (myndigheter, entreprenører), produsenter, leverandører, prøvningslaboratorier og rådgivere. Med unntak av stein til plastring langs kyst og elver, bruker Norge og Norden grovere stein til bygge- og anleggsformål enn resten av Europa. De felleseuropeiske produktstandardene for tilslag, se [2] til [8], stopper på 90 mm og dekker ikke vårt behov fullt ut for steinstørrelser opp til 1 m. Fra før finnes det et sett av standarder for tilslag for henholdsvis bunden og ubunden bruk, se figur 1. Den nye standarden vil komplettere standardene for ubundne masser og ligne dem i systemoppbyggingen. Den europeiske standarden NS-EN [5] er brukt som underlag, men NS 3468 er vesentlig enklere og mindre omfattende. Tilslag til bunden bruk Betong NS-EN Mørtel NS-EN Asfalt NS-EN Tilslag til ubunden bruk Vassbygging NS-EN Mekanisk hydraulisk NS-EN Jernbane ballast NS-EN Lett tilslag NS-EN Figur 1 Systemet av produktstandarder for tilslag Grovt tilslag NS 3468 Mekanisk stabilisert NS-EN Standarden setter krav til materialer levert fra produsent (fra fabrikk), og den er utformet som en plukkliste. Det er forsøkt å ivareta bestillers behov i forhold til hvilke egenskaper som kreves dokumentert. Ut fra plukklisten velges de ulike egenskapene det skal settes krav til med tilhørende kategori. Standarden skiller mellom det som er siktbart og det som ikke er siktbart. Skillet er satt på 180 mm. Hvordan største steinstørrelse defineres avhenger av om den er siktbar og om man går ut fra siktstørrelsen eller faktisk målt bredde på enkeltstein. I standarden er det gjort noen avvik i prøvingsmetodene for å tilpasse dem med steinstørrelsen. I de tilfeller er dette angitt særskilt. vi SN 2018

9 Eksempler på produkter som omfattes av denne standarden er 0/125, 0/150, 22/125, 0/180, 0/250 og 0/700. Følgende grupper av sorteringer for ubundne materialer dekkes av andre standarder: steinstørrelser opptil 90 mm er dekket av NS-EN Tilslag for mekanisk stabiliserte og hydraulisk stabiliserte materialer til bruk i bygg- og anleggsarbeid og vegbygging og NS-EN Mekanisk stabiliserte masser Spesifikasjoner; steinstørrelser fra 31,5 til 63 mm er dekket av NS-EN Tilslag for jernbaneballast; vassbyggingsstein er dekket av NS-EN Vassbyggingsstein Del 1: Spesifikasjoner. Normativ tekst inneholder standardens krav. Informativ tekst er kun veiledning til leseren. All tekst i forord, orientering og merknader er informativ tekst. Begrepsmerknader i punkt 3 og tillegg i dokumentet kan være enten normative eller informative. SN 2018 vii

10

11 Norsk Standard prns 3468:2018 Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid Spesifikasjon 1 Omfang Dette dokumentet angir et system for beskrivelse, klassifisering og dokumentasjon av produsert grovt steinmateriale og resirkulert materiale til ubunden bruk i bygge- og anleggsarbeid og hvor øvre siktstørrelse er større enn 90 mm og største steinstørrelse er mindre enn 1000 mm. Dette dokumentet omhandler ikke krav til helse og sikkerhet med henblikk på vern av arbeidstakere ved produksjon og levering av grove steinmaterialer. 2 Normative referanser Følgende refererte dokumenter inneholder tekst som helt eller delvis inngår i kravene i dette dokumentet. For daterte referanser gjelder kun den angitte utgaven. For udaterte referanser gjelder den nyeste utgaven av det refererte dokumentet (med eventuelle endringsblad). NS-EN 933-1, Prøvingsmetoder for geometriske egenskaper for tilslag Del 1: Bestemmelse av kornstørrelsesfordeling Sikteanalyse NS-EN , Prøvingsmetoder for geometriske egenskaper for tilslag Del 11: Metode for klassifisering av bestanddelene av grovt resirkulert tilslag NS-EN , Prøvingsmetoder for mekaniske og fysiske egenskaper for tilslag Del 1: Bestemmelse av motstand mot slitasje (micro-deval) NS-EN , Prøvingsmetoder for mekaniske og fysiske egenskaper for tilslag Del 2: Metoder for bestemmelse av motstand mot knusing NS-EN , Prøvingsmetoder for mekaniske og fysiske egenskaper for tilslag Del 6: Bestemmelse av korndensitet og vannabsorpsjon NS-EN , Vassbyggingsstein Del 2: Prøvingsmetoder 3 Termer og definisjoner I dette dokumentet gjelder følgende termer og definisjoner. 3.1 steinmateriale granulært, mineralsk, produsert materiale av naturlig eller resirkulert opprinnelse brukt til byggearbeid Begrepsmerknad 1: Med produsert menes materiale som har vært gjennom en foredling ved knusing, sikting, vasking eller sortering for å sikre homogenitet og kvalitet. SN

12 3.2 siktbare materialer steinmaterialer med D < 180 mm 3.3 ikke siktbare materialer steinmaterialer med D 180 hvor bestemmelse av kornfordeling ved sikting er uegnet 3.4 største steinstørrelse <for siktbare materialer> maskevidden i den minste sikten som 100 % av steinmaterialet passerer <for ikke siktbare materialer> største bredde målt på enkeltstein Begrepsmerknad 1: Se figur A.2 som viser hvordan største bredde skal måles. Begrepsmerknad 2: For materialer som er egnet for laboratoriesikting angis største steinstørrelse som Dmaks som tilsvarer 1,4D. For materialer som ikke er egnet for laboratoriesikting, angis største steinstørrelse som Dmaks målt. 3.5 sortering betegnelse for steinmaterialer ved hjelp av nedre siktstørrelse d og øvre siktstørrelse D uttrykt som d/d Begrepsmerknad 1: For siktbare materialer, er D øvre siktstørrelse. Det innebærer at det kan være stein som blir liggende igjen på den største sikten (overstørrelse), og noen som passerer den nedre sikten (understørrelse). Den nedre størrelsen d kan være null. Begrepsmerknad 2: For ikke siktbare materialer, er D beregnet som Dmaks målt/1,4. Dette innebærer at materialet inneholder størrelser over D. Det skal rundes av til nærmeste 10 mm for angivelse av D. 3.6 gradering fordeling av kornstørrelsene i et steinmateriale Begrepsmerknad 1: Gradering kan fremstilles grafisk ved hjelp av sikteanalyse. I dagligtale brukes gradering om kornfordelingskurve som viser vektfordelingen av ulike kornstørrelser for et steinmateriale. 3.7 graderingstall forholdet mellom kornstørrelsene ved 60 % og 10 % gjennomgang i en kornfordelingskurve 3.8 finstoffinnhold mengde av et steinmateriale som passerer 0,063 mm-sikten regnet av materiale < 90 mm 3.9 samfengt grovt steinmateriale steinmateriale med D > 90 mm og d = 0 Begrepsmerknad 1: fint steinmateriale. Steinmaterialet kan produseres direkte, eller det kan produseres ved å kombinere grovt og 2 SN 2018

13 3.10 blokk steinmateriale der steinstørrelser > 600 mm er dominerende 3.11 kult knust steinmateriale med d 22 mm og 90 mm < D < 500 mm 3.12 sprengt stein berg fragmentert gjennom bruk av sprengstoff uten ytterligere knusing eller sortering 3.13 sortert sprengt stein berg fragmentert gjennom bruk av sprengstoff og som har gjennomgått en enkel bearbeiding Begrepsmerknad 1: Enkel bearbeiding kan være sortering ved lasting for å ha bedre kontroll med Dmaks, homogenitet og finstoff, basert på visuell bedømming under lasting kategori nivå for en egenskap for et steinmateriale uttrykt som et variasjonsområde eller som en grenseverdi Begrepsmerknad 1: Det er ingen forbindelse mellom kategoriene for forskjellige egenskaper. [KILDE: NS-EN 13242:2002 +A1:2007, 3.11, modifisert ved å endre fra tilslag til steinmateriale.] 4 Symboler og forkortelser For dette dokumentet gjelder følgende symboler og forkortelser. C u d D D maks D maks målt f 90 G G A G c G F G M G ME G MF IK LA M DE graderingstall nedre siktstørrelse i mm øvre siktstørrelse i mm største steinstørrelse bestemt ved sikting største målte steinstørrelse finstoffinnhold regnet av materiale < 90 mm gradering gradering for samfengte grove steinmaterialer gradering for grove steinmaterialer gradering for frostsikringsmaterialer eller annen bruk gradering for grove steinmaterialer hvor D maks målt benyttes gradering for erosjonssikringsmaterialer eller annen bruk hvor D maks målt benyttes gradering for grove frostsikringsmaterialer hvor D maks målt benyttes ingen krav Los Angeles-verdi Micro-Deval-koeffisient SN

14 5 Geometriske og fysiske krav 5.1 Generelt I det følgende er det angitt geometriske og fysiske krav til grovt steinmateriale og resirkulert materiale med tilhørende kategorier. Alt steinmateriale kan dokumenteres ved en eller flere av følgende egenskaper: største steinstørrelse; gradering av siktbare materialer; gradering av ikke siktbare materialer; mengde materiale over og under en bestemt åpning/spalte; finstoffinnhold regnet av materiale < 90 mm; graderingstall; motstand mot knusing; motstand mot slitasje. Kategorien «Ingen krav» IK brukes i tilfeller der det ikke stilles krav til produktet. Kategorier over høyeste verdi, deklareres av produsenten ved angivelse av den verdien som man ved sikkerhet er innenfor når presisjon av prøvingsmetoden er tatt hensyn til. En bestiller skal benytte sorteringer d/d. For ikke siktbare steinmaterialer er da D = D maks målt /1,4. Det skal da rundes av til nærmeste 10 mm for angivelse av D. EKSEMPEL Ved bestilling av 0/700 betyr det at Dmaks målt kan være opp til 1000 mm. Ved bestilling av 0/125 betyr det at overstørrelser Dmaks opp til 180 finnes i produktet. 5.2 Geometriske krav Største steinstørrelse og gradering Største steinstørrelse skal angis ved sikting som D maks eller ved måling som D maks målt som angitt i tillegg A. Fotoanalyse kan brukes i stedet for sikting og måling forutsatt at det påvises samsvar mellom metodene, se A.9. Tabell 1 angir generelle graderingskrav for siktbare materialer med D < 180 mm. I tilfeller hvor utstyr finnes for dokumentasjon av steinstørrelse 180 mm ved sikting, kan materialet betegnes som siktbart og deklareres i henhold til denne tabellen. Tabell 2 angir generelle graderingskrav for siktbare og ikke siktbare materialer med D 180 mm. 4 SN 2018

15 Tabell 1 Graderingskrav for siktbare materialer Materiale Kult Samfengte grove steinmaterialer a b c Størrelse mm d 22 D > 90 D < 180 d = 0 D > 90 D < 180 d/d Passering i masseprosent [%] 1,4 D D D/2 d d/2 90 Tabell 2 Graderingskrav for ikke siktbare materialer mm d/ til 99 b 20 til 70 1 til 20 0 til 5 50 til 85 d/180 C til 99 b 20 til 70 1 til 20 0 til 5 20 til 70 f 90 a Kategori G GC 80/20 d/ til til 99 b 20 til 70 1 til 20 0 til 5 GC d/180 C 98 til til 99 b 1 til 20 0 til 5 20 til 70 75/20 0/ til 99 b 45 til til 90 0,1 til 3 GA 85 0/180 C til 99 b 45 til til 80 0,1 til 5 0/ til 99 b 45 til til 95 0,1 til 3 GA 80 0/180 C til 99 b 45 til til 80 0,1 til 5 0/D 75 til 100 GA 75 0/D til 99 b 30 1 til 6 GF 80 f 90 er prosentvis mengde materiale < 0,063 mm regnet av materiale < 90 mm. Prosentdelen som passerer D, kan være > 99 masseprosent, men i slike tilfeller skal produsenten dokumentere og deklarere den typiske graderingen. I tilfeller hvor utstyr finnes for dokumentasjon av steinstørrelse 180 mm ved sikting, kan materialet betegnes som siktbart og deklareres i henhold til denne tabellen. Materiale Kult Samfengte grove steinmaterialer Størrelse mm d 22 Dmaks målt 180 Dmaks målt < 500 d = 0 Dmaks målt 180 Dmaks målt < 1000 d/d 1,4 D Dmaks målt Passering i masseprosent [%] D a 250 mm 90 mm d d/2 f 90 b d/ til til 70 1 til 20 0 til 5 d/ til til 60 1 til 20 0 til 5 d/ til til 55 1 til 20 0 til 5 Kategori GM GM 80/20 0/ til til 80 0,1 til 3 GM 80 0/ til til 75 0,1 til 5 0/ til til 65 0/ til 70 0/ til 55 0/D 100 GM IK GME a b 0/D til til 6 GMF Kan dokumenteres ved sikting eller bruk av fotoanalyse. f 90 er prosentvis mengde materiale < 0,063 mm regnet av materiale < 90 mm. SN

16 5.2.2 Mengdefordeling Bestemmelse av forholdet mellom andelen som er over og under en bestemt kornstørrelse for et materiale kan gjøres gjennom splitting ved en definert spalteåpning eller siktstørrelse, i henhold til tillegg A. Prosentvis fordeling av veid materiale over og under spalteåpning bestemmes Finstoffinnhold Finstoffinnhold regnes av materiale < 90 mm. Krav til finstoffinnhold framgår av valgt kategori i tabell 1 og tabell Graderingstall Dersom det er satt krav til graderingstall Cu skal graderingstall angis som vist i tabell 3. For siktbare steinmaterialer bestemmes graderingstallet ut fra kornfordelingskurven i henhold til NS-EN og tillegg A. For ikke siktbare masser skal graderingstallet bestemmes ved fotoanalyse i henhold til tillegg A. 5.3 Fysiske krav Motstand mot knusing Tabell 3 Kategorier for graderingstall C u Kategori Gradering d60/d10 Cu 5 > 5 Cu 10 > 10 Cu 15 > 15 Dersom det er satt krav til motstand mot knusing, skal Los Angeles-verdien LA bestemmes og angis i henhold til NS-EN Los Angeles-verdien skal bestemmes ved 10 til 14 mm fraksjon. Los Angeles-verdien skal deklareres i samsvar med den aktuelle kategorien angitt i tabell 4. 6 SN 2018

17 Tabell 4 Kategorier for Los Angeles-verdier LA for fraksjon 10 til 14 mm Motstand mot slitasje Los Angeles-verdi for fraksjon 10 til 14 mm Kategori LA 20 LA LA LA LA LA LA LA LA 60 > 60 LA Deklarert Ingen krav (IK) Dersom det er satt krav til motstand mot slitasje, skal micro-deval-koeffisienten, M DE, bestemmes og angis i henhold til NS-EN Micro-Deval-koeffisienten skal bestemmes ved 10 til 14 mm fraksjon. LA IK Micro-Deval-koeffisienten skal deklareres i samsvar med den aktuelle kategorien angitt i tabell 5. Tabell 5 Kategorier for motstand mot slitasje M DE for fraksjon 10 til 14 mm Micro-Deval-koeffisient for fraksjon 10 til 14 mm Kategori MDE 15 MDE MDE MDE MDE MDE MDE MDE MDE 50 > 50 MDE Deklarert Ingen krav (IK) MDEIK SN

18 6 Andre materialkrav 6.1 Generelt I det følgende er det angitt andre krav til grovt steinmateriale og resirkulert materiale med tilhørende kategorier. Alt steinmateriale kan dokumenteres ved en eller flere av følgende egenskaper: korndensitet; vannabsorpsjon; klassifikasjon av resirkulert materiale; innhold av farlige stoffer. 6.2 Korndensitet Dersom det er satt krav til korndensitet skal den bestemmes på materiale < 90 mm og i samsvar med NS-EN For materialer > 90 mm skal NS-EN benyttes. 6.3 Vannabsorpsjon Dersom det er satt krav til vannabsorpsjon skal den bestemmes på materiale < 90 mm og i samsvar med NS-EN For materialer > 90 mm skal NS-EN benyttes. 6.4 Klassifisering av resirkulert materiale Sammensetningen av grovt resirkulert steinmateriale skal bestemmes etter NS-EN med avvik (se tillegg A), og skal den deklareres i samsvar med den aktuelle kategorien angitt i tabell 6. 8 SN 2018

19 Tabell 6 Kategorier for grovt resirkulert materiale Bestanddeler Innhold [masseprosent] Rc Rc + Ru + Rb Rb Ra Rg < 50 ingen krav < 50 ingen krav > 50 ingen krav ingen krav ingen krav Kategorier a R (resirkulert) Rc 90 Rc 80 Rc 70 Rc 50 Rc Deklarert Rc IK Rcub 90 Rcub 70 Rcub 50 Rcub Deklarert Rcub IK Rb 10- Rb 30- Rb 50- Rb Deklarert Rb IK Ra 20- Ra 10- Ra 5- Ra 1- Ra IK Rg 2- Rg 5- Rg 25- Rg IK X 2 X2- FL 5 cm 3 /kg 10 cm 3 /kg Tegnforklaring Rc Betong, betongprodukter, mørtel Murprodukter av betong Ru Mekanisk stabilisert steinmateriale, naturstein Hydraulisk stabilisert steinmateriale Rb Murprodukter av leire (f.eks. tegl og fliser) Murprodukter av kalsiumsilikat Ikke-flytende porebetong Ra Bituminøse materialer Rg Glass FL Flytende materiale i volum X Andre: Kohesjonsmaterialer (f.eks. leire og jord) Diverse: metaller (jernholdige og ikke-jernholdige), ikke-flytende tre, plast og gummi Gips a FL5- FL10- Minustegnet bak kategorien betyr at kravet er knyttet til et innhold som er < (mindre enn). SN

20 6.5 Innhold av farlige stoffer Produsenten har et produktansvar når det gjelder innhold av farlige stoffer. Fare for utlekking av farlige stoffer (tungmetaller, PAH, PCB, radon og eventuelt andre stoffer) fra steinmaterialer eller resirkulert materiale skal vurderes og undersøkes der det er relevant for den tiltenkte sluttbruken, og det skal deklareres hvis de overskrider nasjonale grenseverdier, se [12] og [14]. Dersom innhold av farlige stoffer er høyere enn nasjonale grenseverdier skal produsenten angi dette særskilt i produktdeklarasjonen, se figur C.2. For å dokumentere naturlig variasjon i forekomsten skal det tas tilstrekkelig antall prøver og angis medianverdi, se [15] og [16] for veiledning. For kontroll og oppfølging utover dette, f.eks. når en råvare eller framstillingsbetingelsene endres vesentlig, skal ny prøving utføres. Tungmetallanalyse skal omfatte arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. Gjenbruksmaterialer skal i tillegg undersøkes for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og eventuelt andre stoffer, se [12]. For analyse av radon skal det undersøkes for uran (U) ved kjemisk analyse eller radium (226Ra) ved gammamåling, se [16] for veiledning. 7 Produksjonskontroll 7.1 Generelt Kontrollomfang avhenger av opphavet og jevnhet i produksjon av steinmaterialet. Ved ukjent opphav, skal prøvingsomfanget utvides tilsvarende. 7.2 Hyppighet og sted for inspeksjon, prøvetaking og prøving Produsenten skal beskrive hyppigheten av produksjonskontrollen. Prøvetaking og prøving skal utføres med hyppighet for de aktuelle egenskapene, som angitt i tabell 7 og som sikrer at produsert vare er innenfor angitt kategori. Prøvingshyppigheter er generelt relatert til produksjonsperioder for enkelte egenskaper, mens det for andre egenskaper kan være knyttet til en bestemt mengde. Prøvningshyppigheten kan reduseres ved homogene forekomster, produksjonskontrollsystem med spesielle tiltak for overvåking og styring av produksjonsprosessen, og lang erfaring med ensartethet av spesielle egenskaper eller med høyautomatisert produksjonsutstyr. Bakgrunn for reduksjon av prøvingshyppighetene skal angis i produsentens beskrivelse av produksjonskontrollen. Redusert prøvingshyppighet dokumenteres med visuell kontroll, se tillegg A. Når måleverdien ligger nær en spesifisert grenseverdi kan det være nødvendig å øke prøvingshyppigheten. 10 SN 2018

21 Det kan være nødvendig å øke prøvingshyppigheten ved inhomogene forekomster ved bruk av nytt kildemateriale for resirkulerte masser ved vesentlig endringer i en forekomst, eller hvis det foreligger tvil om homogeniteten. Prøvingshyppighet i henhold til tabell 7 kan avvikes etter avtale med bestiller. SN

22 Tabell 7 Prøvingshyppighet Egenskap Prøvingsmetode Merknader/ referanser Største steinstørrelse Gradering Finstoffinnhold Tillegg A og NS-EN NS 3468 tillegg A Tillegg A og NS-EN NS 3468 tillegg A Tillegg A og NS-EN NS 3468 tillegg A Graderingstall NS-EN NS 3468 tillegg A Motstand mot knusing LA Motstand mot slitasje MDE NS-EN NS-EN Korndensitet NS-EN NS-EN Vannabsorpsjon NS-EN Klassifisering av resirkulert materiale Farlige stoffer Tungmetaller, PAH og uran eller radium NS-EN NS-EN Se [15] og [16] for veiledning Regnet av materiale < 90 mm Prøvingsmetode er avhengig av steinmaterialets kornstørrelse Prøvingsmetode er avhengig av steinmaterialets kornstørrelse Minste prøvingshyppighet Siktbare materialer 1 prøve per tonn 1 prøve per tonn 1 prøve per tonn 1 prøve per tonn 2 per år 2 per år 1 per år 1 per år Ikke siktbare materialer 1 prøve per tonn 1 prøve per tonn 1 prøve per tonn Ved nytt kildemateriale Ved vesentlig endring I tilfelle tvil Ved ny forekomst Ved vesentlig endring I tilfelle tvil 12 SN 2018

23 8 Produktdeklarasjon Leverandøren av grovt steinmateriale skal vedlegge en produktdeklarasjon som viser egenskapene til produktet. Et eksempel på produktdeklarasjon er vist i tillegg C. Det skal tas med følgende informasjon: a) Referanse til NS 3468; b) Navn på produsent; c) Identifikasjon av prøven (forekomst og sortering); d) Prøvingsresultat (se tillegg C); e) Dato for analyse av prøven. SN

24 A.1 Innledning Tillegg A (normativt) Prøvetaking og prøvingsmetoder I dette tillegget beskrives metoder for dokumentasjon av egenskaper for de fleste aktuelle produkter som er framstilt ved knusing, sikting, sortering og andre kontrollerbare produksjonsmetoder. Til noen dokumentasjonsformål vil det kunne benyttes etablerte metoder som er beskrevet i standarder og håndbøker. Det henvises da til disse. Til noen undersøkelser kan det benyttes metoder som hittil har vært anleggsmessige eller ikkestandardiserte. Beskrivelse av slike metoder gis i dette tillegget. Noen metoder vil kunne betraktes som alternativer eller supplement til andre metoder (f.eks. i en driftssituasjon) når de i hovedsak bidrar til å fastslå samme type egenskap hos materialet. A.2 Prøvetaking, prøvemengde og prøvedeling Prøvetaking og prøvestørrelse varierer med type materiale og hvilken type undersøkelse som skal utføres. Ved prøvetakingen skal det tilstrebes en prøve som er mest mulig representativ for materialet i den tilstand det foreligger, for eksempel som materialstrøm i knuse-/sorteringsverk; i lagerhaug av produsert materiale. Nødvendig prøvestørrelse vil være avhengig av hvor fine eller grove massene er. Prøvetakingsmetoder og prøvebehandlingsmetoder (reduksjon av prøvestørrelse) skal være i henhold til NS-EN 932-1, NS-EN eller NS-EN For materialer med D > 90 mm kan det være aktuelt å utføre kontroll i felt, og ta med materiale < 90 mm inn i laboratoriet for analyse. Tabell A.1. viser oversikt over minste prøvemengde for ulike analyser eller dokumentasjonsmetoder. 14 SN 2018

25 Minste prøvemengde for ulike analyser eller dokumentasjonsmetoder Prøvingsmetode Øvre siktstørrelse (D) Minste prøvemengde Sikteanalyse Sikteanalyse 180 a 325 Største steinstørrelse, Dmaks målt D Sikteanalyse og Dmaks målt Sikteanalyse og Dmaks målt Mengdefordeling Los Angeles-verdi LA Micro-Deval MDE kg > 10 tonn (= 1 billass) 30 kg > 90 mm i håndstykker for nedknusing i lab 30 kg > 90 mm i håndstykker for nedknusing i lab Korndensitet ρ Se A.13 Vannabsorpsjon WA Se A.14 Klassifisering av gjenbruksmaterialer D > 90 Minst 200 korn Fotoanalyse D > 90 Se A.9 Visuell vurdering med foto D > 90 Se A.17 a For materialer med D 180 mm er sikteanalyse vanskelig å utføre. Andre metoder skal da brukes. Mengde prøvemateriale (M) beregnes etter formelen M=(D/10) 2 i kg. SN

26 A.3 Laboriatoriemetoder Oversikt over analysemetoder som kan utføres i laboratorium er vist i tabell A.2. Egenskaper som undersøkes i laboratoriet med tilhørende analysemetode Egenskap som undersøkes Analysemetode Merknad Sikting (materiale 90 mm) NS-EN Se A.6 for avvik fra metoden Finstoffandel < 0,063 mm regnet av materiale < 90 NS-EN mm f 90 Fotoanalyse (materiale med D > 90 mm) Tillegg A Se A.9 Los Angeles-verdi LA NS-EN Micro-Deval MDE NS-EN Korndensitet ρ NS-EN Se A.13 NS-EN Vannabsorpsjon WA NS-EN Se A.14 NS-EN Klassifisering av gjenbruksmaterialer NS-EN Se A.15 for avvik fra metoden Innhold av farlige stoffer Se 6.4 Se SN 2018

27 A.4 Feltmetoder Oversikt over målemetoder og undersøkelser i felt som kan gjøres av forekomst eller på produksjonssted, lager, transport eller på anlegg, er vist i tabell A.3. Egenskap som undersøkes Kornstørrelsesfordeling Største steinstørrelse Dmaks målt Mengdefordeling i vektandel for bestemmelse av korngradering ved sikting for materiale 90 mm Mengdefordeling i vektandel for svært grove steinmaterialer hvor sikting av materiale 90 mm ikke utføres Egenskaper som undersøkes i felt med tilhørende dokumentasjonsmetode Måle- eller dokumentasjonsmetode Fotoanalyse basert på foto med målestokk som referanse Måle bredde med tommestokk, tømmerklave e.l. Minimum fem enkeltsteiner skal måles. Det skal avrundes til nærmeste hele 10 mm. Vekt for materiale 90 Vekt for materiale > 90 Vektandel over og under spaltebredde ved sortering over galler med spaltebredde 250 mm A.5 Prøvetaking og feltsikting av sorteringer med D > 90 mm Merknad Korngradering basert på foto og egnet fotobehandlingsprogram Splitting med 90 mm feltsikt eller galler og veiing av materiale over/under sikt-/spalteåpning Brukes der det er romslige krav og man kan klare seg med én splitting Hvis mulig utføres prøvetaking rett fra bånd og materialet samles i en hjullasterskuff med påmontert vekt, eller tilsvarende. Nødvendig prøvemengde avhenger av øvre siktstørrelse D som vist i tabell A.1 og er for å sikre en representativ prøve. Dersom hjullaster ikke er tilgjengelig eller dersom det ikke pågår produksjon, skal representative prøver tas fra lagerhaug, eventuelt ved hjelp av maskinelt utstyr. Sortering av materiale > 90 mm kan foregå manuelt. Det anbefales bruk av fiberduk eller tilsvarende for å unngå blanding med underlaget. Største steinstørrelse D maks målt måles på minst fem steiner med tommestokk og noteres. Materiale som ligger nær 90 mm siktes med sikt med 90 mm kvadratiske åpninger. Det kan også benyttes et galler for sortering av materiale over og under 90 mm. Tilpass mengden eller gjenta mating av materiale > 90 mm for best mulig splitting. Ved tvil om det er splittet godt nok, gjelder metoden nevnt i avsnittet foran. Alt materiale over 90 mm overføres midlertidig til egnet emballasje og veies med feltvekt. Vekt noteres og summeres for alle veiinger. Alt materiale som passerer 90 mm-sikten veies opp på samme måte for å fremskaffe mengdeforholdet over og under 90 mm. Prøvemengden av materiale 90 mm som tas med til laboratoriet, reduseres til minst 80 kg, se A.7. SN

28 A.6 Laboratoriesikting av materiale < 180 mm Bestemmelse av steinstørrelse for tilslag opp til 180 mm skal utføres ved bruk av NS-EN med følgende avvik: Kun kornstørrelser 16 mm i samfengte grove steinmaterialer vaskes etter tørrsikting. Ved stor prøvemengde kan materialet 16 mm splittes ned til en delprøve på minst 2,6 kg før videre sikting; Materiale med d 22,4 mm skal ikke vaskes. A.7 Laboratoriesikting av materiale 90 mm kombinert med målt største steinstørrelse For sorteringer med øvre siktstørrelse 180 mm kan korngraderingskurve fremskaffes ved å kombinere laboratoriesikting av materiale 90 mm med veid mengde materiale over og under 90 mm i felt/verk, og med målt største steinstørrelse, se A.5. Minst 80 kg prøvemateriale (nedsplittet i felt/verk) 90 mm siktes. Sikting utføres med avvik fra NS-EN som nevnt i A.6. Når kornstørrelsessammensetningen til og med 90 mm beregnes, skal det tas hensyn til både total prøvemengde og andelen materiale 90 mm før splitting ned til ca. 80 kg. Hvis det i tillegg er foretatt splitting av materiale 16 mm, skal dette også tas hensyn til for å kunne beregne riktig kornstørrelsessammensetning. 100 %-verdien ved presentasjon av kornfordelingskurven er målt verdi for største steinstørrelse, D maks målt. Eksempel på en sammensatt kornfordelingskurve for sortering 20/180 er vist i figur A.1. Kurvekravene er i henhold til tabell 2. Total prøvemengde er 600 kg. Materiale > 90 mm er veid opp (300 kg) og ligger igjen på produksjonsstedet. Ca. 80 kg materiale 90 mm (av 300 kg) er siktet i laboratoriet. Største målte steinstørrelsen, D maks målt, er målt til 240 mm. Figur A.1 Eksempel på gradering for sortering 22/ SN 2018

29 A.8 Kornstørrelsesfordeling bestemt på produksjonssted En produsent kan alternativt rigge til egnet sikteutstyr i stor skala på produksjonsstedet for kontroll av produktet. Sorteringer til og med D = 180 mm kan deklareres etter tabell 1. Sorteringer med D 180 mm kan utføres med sikting opp til verkets maksimale kapasitet på siktstørrelser og kombineres med måling av største steinstørrelse (samme prinsipp som A.5.3, men splitten på materialet vil være > 90 mm). Produktet deklareres etter tabell 2. Det skal dokumenteres samsvar mellom laboratoriesiktet prøve og storskala sikting i verk. A.9 Kornstørrelsesfordeling bestemt ved fotoanalyse Prinsippet for undersøkelsen er å fotografere et materiale sammen med referansemålestokk, hvorpå foto behandles i et spesielt dataprogram som kan gjenkjenne konturer av korn med ulik størrelse og telle opp disse. På grunnlag av dette genereres en oversikt over mengden korn av ulike størrelser. Resultatet kan presenteres i diagram tilsvarende det man bruker ved sikteanalyser. Metoden har begrensninger i forhold til små partikler. Metoden krever et kamera og et fotobehandlingsprogram. Det er nødvendig å benytte referansemålestokker med kjente størrelser ved fotografering. Det kan være baller med kjent diameter, målestav med bestemt lengde og/eller cm-skala eller lignede. Referansens farge og kontrast skal være slik at referansen lett gjenkjennes av fotobehandlingsprogrammet. a) Det kan fotograferes vinkelrett mot «overflaten» av materialet (linseakse = 90 med overflaten), f.eks. på en lagerhaug eller på et transportbånd. b) Det kan fotograferes på skrå (linseakse ikke 90 med overflaten) mot lagerhaug eller annen flate. Det skal alltid benyttes to referansemålestokker. Fotobehandlingsprogrammet mates med målestokkinformasjon og gjenkjenner da fotograferingsvinkelen ved behandling av fotoet. Gjenkjenningen av de ulike steinstørrelsene blir korrekt selv om steinene ligger i ulike avstander fra kameraet. Fotokvaliteten er svært viktig. Fotoene skal være skarpe og tydelige, og det er en fordel om de tas når det er overskyet vær framfor i solskinn. I sollys får man skygger som medfører forstyrrelser for fotobehandlingen. Det skal sikres at minimum 400 korn inngår i fotoanalysen. Det er mulig å analysere flere foto fra samme materiale. Ved utførelsen av fotobehandling er det viktig å kontrollere at steinene i prøven er analysert riktig. Det er vanligvis nødvendig å redigere analyseresultatet for å unngå feiltolkning av stein og skygger Når analyseresultatet er kontrollert, kan en kornfordelingskurve genereres En produsent skal dokumentere samsvar mellom fotoanalyse og kornfordelingskurve ved sikteanalyse basert på en sammenligning i det siktbare området. SN

30 A.10 Måling av største steinstørrelse Når materialet er spesifisert med største steinstørrelse, kan måling for ikke siktbare materialer foretas med tømmerklave eller tilsvarende, se figur A.2. meterstokk/målebånd med inndeling i cm eller mm. Største steinstørrelse måles som steinens bredde D maks målt. A.11 Sortering med galler Figur A.2 Måling av steinstørrelse med klave Vektandel av materiale over og under spaltebredde kan dokumenteres ved sortering med galler med en angitt spaltebredde. A.12 Micro-Deval- og Los Angeles-metoden For materiale som skal analyseres med micro-deval og/eller Los Angelesmetoden, knuses steiner på størrelse med knyttnever ned i laboratoriet for å produsere testfraksjonen fra 10 til 14 mm. Ca. 30 kg materiale med steiner > 90 mm dekker normalt prøvemengdebehovet for begge metodene. Nedknusing i laboratoriet skjer ved to knusetrinn. Under første knusetrinn knuses en og en stein om gangen, mens ved andre knusetrinn fylles knusekammeret med hele knuseproduktet fra første gangs knusing. 20 SN 2018

31 A.13 Korndensitet Kornstørrelser mellom 31,5 og 63 mm dekkes av NS-EN og prøvingen utføres med trådkurvmetoden for en bestemt mengde materiale. Kornstørrelser over 63 mm dekkes av NS-EN med trådkurvmetoden, men prøving utføres på en enkeltstein som skal veie mellom 150 og 450 gram. Når et produkt inneholder materialer fra begge kornstørrelser, utføres to prøvinger, og det tas gjennomsnitt av resultatene. Gjennomsnitts-verdien er produktets korndensitet. Trådkurvmetoden kan også benyttes for mindre kornstørrelser, men pyknometermetoden beskrevet i NS-EN er referansemetoden. A.14 Vannabsorpsjon Kornstørrelser mellom 31,5 og 63 mm dekkes av NS-EN og prøving utføres med trådkurvmetoden for en bestemt mengde materiale. Kornstørrelser over 63 mm dekkes av NS-EN med trådkurvmetoden, men prøving utføres på en enkeltstein som skal veie mellom 150 og 450 gram. Når et produkt inneholder materialer fra begge kornstørrelser, utføres to prøvinger, og det tas gjennomsnitt av resultatene. Gjennomsnitts-verdien er produktets vannabsorpsjon. A.15 Klassifisering av gjenbruksmaterialer Gjenbruksmaterialer klassifiseres etter NS-EN , men med følgende avvik: Prøvemengden skal utgjøre minst 200 korn, og alle kornstørrelser i produktet skal være representert, unntatt korn < 4 mm. A.16 Innhold av farlige stoffer For informasjon om prøvetaking og prøvingsmetode, se 6.5. A.17 Visuell kontroll For å dokumentere ikke siktbare størrelser kan materialet dokumenteres med en kombinasjon av fotografering (med målestokk) og beskrivende tekst. Følgende informasjon kan inngå: største kornstørrelse målt D maks målt ; kornform; kornstørrelsessammensetning; separasjon; anrikning av finstoff; forurensning (fremmedlegeme). Visuell kontroll skal inkludere foto og en beskrivelse av hvilke forhold som er vurdert. Vurderingen dokumenteres i en kort skriftlig rapport. På bakgrunn av den visuelle kontrollen er det i ettertid mulig å følge opp med prøvetaking og analyser. SN

32 Tillegg B (informativt) Veiledning om dokumentasjon knyttet til bruksområder B.1 Egenskaper som vanligvis dokumenteres ved bruk på veg Statens vegvesen stiller krav til disse egenskapene for materialer som brukes i veger, se [13]: korngradering; finstoffinnhold; mekanisk styrke. B.2 Egenskaper som vanligvis dokumenteres ved bruk i/ved vassdrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stiller krav til disse egenskapene for materialer som brukes i steinlag, støttefyllinger, filterlag, skredvoller og skråningsvern i og over vann, se NS 3420-F [1]: største steinstørrelse, D maks målt ; korngradering; mekanisk styrke (bergart). I tillegg settes krav til utførelse, men det er ikke dekket av denne standarden og derfor ikke listet i oversikten over produktegenskaper. B.3 Egenskaper som vanligvis dokumenteres ved bruk på flyplass Avinor stiller krav til disse egenskapene for materialer som brukes på flyplasser: korngradering; finstoffinnhold; mekanisk styrke. B.4 Egenskaper som vanligvis dokumenteres ved bruk for forsterkningslag for jernbane BaneNOR SF stiller krav til disse egenskapene for forsterkningslag: korngradering; største steinstørrelse, D maks ; graderingstall; mekanisk styrke. 22 SN 2018

33 Tillegg C (informativt) Eksempel på dokumentasjon Figur C.1 og C.2 viser eksempler på dokumentasjon av grove steinmaterialer etter denne standarden. Hvilken informasjon som inngår i produsentens produktdeklarasjon, framgår av figur C.1, C.2 og forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) [10]. 1. Entydig identifikasjonskode for produkttypen 2. Type-, parti- eller serienummer eller en annen form for angivelse som muliggjør identifisering av byggevaren 3. Produsentens tilsiktede bruksområder for byggevaren i samsvar med den relevante harmoniserte tekniske spesifikasjonen 4. Navn, registrert varemerke og kontaktadresse til produsenten 5. Navn og kontaktadresse til godkjent representant PRODUKTDEKLARASJON NR. 7. Referanse til standard NS 3468: Angitt ytelse 9. Ytelsen for varen Denne produktdeklarasjonen er utstedt på eget ansvar av produsenten Undertegnet for og på vegne av produsenten av: Gruslia, 10. oktober 2018 Sted og utstedelsesdato Hans Hansen, daglig leder (navn og stilling) Hans Hansen Underskrift Figur C.1 Eksempel på produktdeklarasjon SN

34 PRODUKTDEKLARASJON NR. Vesentlige egenskaper Ytelse Sortering (d/d) Gradering av siktbare materialer Gradering av ikke siktbare materialer Største steinstørrelse Mengde av materiale over og under 90 mm Mengde av materiale over og under 250 mm Mengde finstoff regnet av materiale < 90 mm f 90 Graderingstall d60/d10 Motstand mot knusing LA-verdi Motstand mot slitasje MDE- koeffisient Korndensitet ρ Vannabsorpsjon WA Klassifisering av resirkulert materiale Farlige stoffer Angis enten som Ikke bestemt eller som medianverdi for det enkelte stoffet som er analysert Innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kopper, krom, kvikksølv, nikkel, sink) Innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og andre farlige stoffer (for resirkulerte materialer) Innhold av uran eller radium (i ppm) Figur C.2 Eksempel på produktdeklarasjon med angivelse av de ulike egenskaper 24 SN 2018

35 Litteratur Standarder og normer [1] NS 3420-F, Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del F: Grunnarbeider Del 1 [2] NS-EN 12620, Tilslag for betong [3] NS-EN 13043, Tilslag for bituminøse masser og overflatebehandlinger for veger, flyplasser og andre trafikkarealer [4] NS-EN 13139, Tilslag for mørtel [5] NS-EN 13242, Tilslag for mekanisk stabiliserte og hydraulisk stabiliserte materialer til bruk i bygg- og anleggsarbeid og vegbygging [6] NS-EN 13285, Mekanisk stabiliserte masser Spesifikasjoner [7] NS-EN , Vassbyggingsstein Del 1: Spesifikasjoner [8] NS-EN 13450, Tilslag for jernbaneballast Lover og forskrifter [9] Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) med tilhørende forskrifter [10] Forskrift 17. desember 2013, nr om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, inkludert byggevareforordningen (DOK) [11] Forskrift 1. juni 2004, nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) [12] Forskrift 1. juni 2004, nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Annen litteratur [13] Statens vegvesen, Håndbok N200, Vegbygging, se [14] Statens strålevern, Radon fra tilkjørte masser under bygg Anbefalt grenseverdi, Stråleverninfo 6:15, 25. juni 2015 [15] NGU, Norges geologiske undersøkelse, Veileder for prøvetaking og kjemiske analyser av pukk, Rapport [16] NGU, Norges geologiske undersøkelse, Radon fra pukk Grenseverdier og prøvetaking, veileder SN

36 Norsk Standard fastsettes av Standard Norge og er varemerkebeskyttet. Andre leveranser fra Standard Norge, som tekniske spesifikasjoner, workshopavtaler og veiledninger, utgis etter ferdigstilling uten formell fastsetting. Standard Norge kan gi opplysninger om innholdet og svare på faglige spørsmål. Spørsmål om gjengivelse rettes til Standard Online AS. Inntektene fra salg av standarder utgjør en stor og avgjørende del av finansieringen av standardiseringsarbeidet i Norge. Mer informasjon om standardisering, standarder, kurs og andre produkter finnes på Standard Norge Standard Online AS Besøksadresse: Postboks 242 Postboks Lysaker 1326 Lysaker Mustads vei Oslo Telefon Telefon info@standard.no salg@standard.no