Uttale til planendringssøknad for bygging av Askjelldalen pumpekraftverk i Vaksdal kommune, Hordaland fylke

Transkript

1 Side 1av 5 Saksbehandlar: Idar Sagen Avdeling: Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 13/ Uttale til planendringssøknad for bygging av Askjelldalen pumpekraftverk i Vaksdal kommune, Hordaland fylke Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vurderer fordelane ved Askjelldalen kraftverk i Vaksdal kommune til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og rår til at konsesjon vert gitt. 2. Punkt 1 over baserer seg på at det å pumpe vatn og overføre fiskeslaget røye til Holskardvatnet, vil får små negative konsekvensar. Fylkeskommunen viser her til at kunnskapsgrunnlaget i søknaden omkring fisk og fiske er mangelfullt. Vedlegg: 1. Brev frå NVE Informasjonsbrosjyre 3. Uttale frå Vik kommune, formannskapet , sak 72/13. Andre dokument som ikkje ligg ved: 1. Planendringssøknad, desember SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag NVE har sendt til uttale planendringssøknad for BKK sine kraftanlegg i Eksingedalsvassdraget i Vaksdal kommune i Hordaland. Holskardvatn og vatna Vassøyane i Vik kommune er tidlegare overført til Askjelldalsvatn i Vaksdal via tunnel. Det vert no planlagt å bygge eit pumpekraftverk i overføringstunnelen mellom Holskardvatn og Askjelldalsvatn. Begge vatna er regulert frå før og det er 37,5 65 meter fall mellom dei avhengig av vasstand i begge. Det er ikkje aktuelt å endre på reguleringsnivåa. I praksis er det tale om å utnytte vatnet betre over året m.a. ved å redusere overløp om sommaren. I det nye kraftverket er den aktuelle installasjonen 10,5 MW turbin og 7,0 MW pumpe. Netto middelproduksjon er berekna til 20,3 GWh. I forhold til denne produksjonen vert utbyggingsprisen svært høg, om lag 9,5 kr/kwh, men tiltaket vil også gje meirverdi for produksjon i Evanger kraftverk i Voss kommune ved at sommarproduksjon vert flytta til vinterproduksjon. Aktuelle negative konsekvensar av tiltaket i Vik kommune er m.a. overføring av røye frå Askjelldalsvatn til Holskardvatn. Vik kommune har ingen merknader til dei deler av tiltaket som geografisk ligg i kommunen. Fylkesrådmannen vurderer fordelane ved Askjelldalen kraftverk i Vaksdal kommune til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og rår til at konsesjon vert gitt. Denne konklusjonen er basert på at det å pumpe vatn og overføre røye til Holskardvatnet vil får små negative konsekvensar. Fylkesrådmannen viser her til at kunnskapsgrunnlaget i søknaden omkring fisk og fiske er mangelfullt.

2 2. Bakgrunn Lover/reglar/føresegner Energilova av 29. juni 1990, nr. 50 (løyve til bygging og drift av elektriske anlegg) Oreigningslova av 23. oktober 1959 nr. 3 Naturmangfaldlova av 19. juni 2009 nr Forureiningslova av 13. mars 1981 (gjennomføring av tiltaket) Fylkeskommunale planar Fylkeskommunen har utarbeidd Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging, vedteken i fylkestinget des I planen er det m.a. definert og markert fjordlandskap og markert fossar og stryk som er viktige landskapselement. Det er knytt retningslinjer til desse arealinteressene. Det aktuelle tiltaksområdet i Vik kommune er ikkje omfatta av desse retningslinjene. Fylkesdelplan for arealbruk (2000) viser regionalt og nasjonalt viktige friluftsområde. Holskardvatnet og Vassøyane ligg innafor regionalt/nasjonalt viktig friluftsområde: Stølsheimen, nr 14 i fylkesatlas. Stølsheimen landskapsvernområde. Holskardvatnet ligg utanfor grensene til landskapsvernområdet. Vassøyane ligg innafor. 3. Eksisterande anlegg og tiltaket som søknaden gjeld. Askjelldalsvatn ligg øverst i Eksingedalen i Vaksdal kommune, 60 km frå kommunesenteret Dale. Frå Askjelldalsvatn går det ein 34 km lang tunnel som tek inn fleire vatn og bekkar før vatnet endar opp i Evanger kraftverk i Voss kommune. Holskardvatn og vatna Vassøyane i Vik kommune er overført til Askjelldalsvatn via tunnel. Holskardvatn drenerer naturlig og ved overløp til Modalen i Modalen kommune. Frå NVE er det klarert at utbygging av Askjelldalen pumpekraftverk kan gjerast som ei planendring innafor eksisterande konsesjonar.

3 Raud stipling er fylkesgrensa. Eksisterande inntak i Holskardvatn på kote 796 skal brukast som inntak til Askjelldalen kraftverk. Det må sprengast ein ny tunnel med tverrsnitt 22 m2 og lengde 300 m som skal gå inn på den eksisterande tunnelen fra Holskardvatn til Askjelldalsvatn. Siste delen av tunnelen vil bli stålfora med rør fram til kraftstasjonshallen. Frå kraftstasjonshallen vil det bli sprengt ein avløpstunnel med tverrsnitt 22 m2 og lengde 650 m med utløp i Askjelldalsvatn på kote 766. Turbinsenteret vil ligge på ca. kote 753. Det vil bli installert ein pumpeturbin med maks yting som turbin på 10,5 MW og som pumpe 7,0 MW. Generatoren vil få ei yting på 11,5 MVA. Frå kraftstasjonshallen skal det sprengast ein 360 meter lang tilkomsttunnel ut i dagen. Ved enden av denne skal det byggast eit portalhus med m.a. kontrollrom og transformator med utgåande spenning 22 kv. Askjelldalen pumpekraftverk vil bli kjørt som kraftverk om vinteren og som pumpe om sommaren (typisk frå midten av mai til oktober). 4. Konsekvensar av tiltaket. Kraftverket vil generelt pumpe frå midten av mai til oktober. Dette vil bety at Holskardvatn vil bli fylt opp raskare enn i dag etter tappinga om vinteren. Sitat frå søknaden: Frå samandraget: Konsekvensvurderingen for Askjelldalen pumpekraftverk viser at tiltaket vil gi middels negativ konsekvens for landskap. For villrein blir konsekvensen middels negativ. For øvrig fauna og brukerinteresser blir konsekvensen liten negativ. Tiltaket gir utbetydelig til liten negativ konsekvens for biologisk mangfold, flora og vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser.

4 For inngrepsfri natur (INON), kulturminner og landbruk er konsekvensen ubetydelig. Det er ikke reindrifts- eller samiske interesser i tiltaks- og influensområdet. Konsekvensvurderingen angående fisk for Askjelldalen kraftverk viser at røye kan bli pumpet opp i Holskardvatn, og det er derfor sett på avbøtende tiltak for dette. 3.5 Fisk og ferskvannsbiologi Et pumpekraftverk vil i tillegg til energiproduksjon også pumpe vann fra Askjellsdalsvatnet opp til Holskardvatn og dermed utnytte magasinkapasiteten bedre. Et sentralt moment er faren for overføring av røye fra Askjellsdalsvatnet til Holskardvatn. Det er med dagens tunnelsystem mulig for røyen å komme seg over fra Askjelldalsvatn til Holskardvatn gjennom tunnelsystemet, da HRV for Askjelldalsvatn er høyere enn LRV for Holskardvatn. Prøvefiske i Holskardvatn viste at auren hadde god kvalitet og vekst, og middels bestandstetthet. Hovedføden var krepsdyr (vannlopper) og strand- og bunnlevende insekter. Rekrutteringen over tid har vært god men noe ujevn. Dette kan ha sammenheng med klimatiske variasjoner og med store nedtappinger av magasinet i enkelte vintre. Innløpselven øst i Holskardvatn er antakelig en viktig gyteplass for auren, men det er mulig at også innsjøgyting eller gyting i bekkeoser forekommer. Ved prøvefiske i Holskardvatn i 2002, 2009 og 2010 er det ikke registrert røye i fangsten. Det er tidligere vist at røye har blitt overført mellom BKK-magasiner via tunneler og Francisturbiner, fra Skjerjevatnet til Stølsvatnet, og fra Hamlagrøvatnet til Bergevatnet og Storefossdammen. Siden et pumpekraftverk skal være i drift svært lenge øker dette muligheten for at røye før eller siden vil bli overført til Holskardvatn fra Askjellsdalsvatnet, selv om røyebestanden i Askjellsdalsvatnet ikke er svært tett. Røyens utvikling i Holskardvatn mot høy eller lav bestandstetthet vil være avhengig av reproduksjonsmuligheter og grad av magasintapping om vinteren. En stor røyebestand ville antakelig beite ned dyreplankton og konkurrere med auren om mat. Spredning av fiskearter mellom vassdrag er også i seg selv uønsket. Det antas at det ikke vil være mulig å etablere 100 % effektive systemer for å hindre røyespredning. Det anses som overveiende sannsynlig at drift av et pumpekraftverk som pumper vann fra Askjellsdalsvatnet til Holskardvatn før eller siden vil medføre spredning av røye til Holskardvatn. Om avbøtande tiltak: For å redusere faren for at fisk og yngel skal bli tatt med pumpevann fra Askjelldalsvatn og ført opp til Holskardvatn vil det etter anbefaling fra fiskeribiologer bli foretatt rydding av løsmasser ved utløpet fra Askjelldalen kraftverk. Dette vil være med på å redusere gyteområder for røye nærmest inntaksområdet hvor vann føres inn i tunnelen til pumpen. 5. Kva andre meiner om saka. Vik kommune, vedtak i formannskapet sak 72/13. I samband med høyring av BKK Produksjon AS sin søknad om bygging av Askjelldalen pumpekraftverk vert det gjeve slik uttale frå Vik kommune: Vik kommune har ingen merknader til dei deler av tiltaket som geografisk ligg i Vik kommune. 6. Fylkesrådmannen si vurdering Fordelane ved tiltaket er ein netto auke i kraftproduksjonen i Evanger-anlegga på 20,3 GWh og meirverdi på grunn av flytting av kraftproduksjon frå sommar til vinter. Tiltaket vil bety auka inntekter frå skattar og avgifter til vertskommunane og staten. Ulempene innafor Vik kommune sine grenser vil først og fremst vere faren for at røye vil bli flytta over til Holskardvatnet ved drift av pumpa. Vassforskrifta.

5 Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap. Tiltaket vil ikkje ha nemnande konsekvensar. Fisk og fiske Fylkesrådmannen har ikkje kunnskap om i kor stor grad Holskardvatnet vert nytta til (sports-) fiske etter aure. Det går heller ikkje fram av planendringssøknaden. Auren i vatnet er av fin kvalitet etter det som går fram av søknaden. Vatnet kan såleis ha ein viss verdi som fiskevatn. Det er ikkje vegtilkomst fram til Holskardvatnet, noko som kan virke avgrensande i høve til omfanget av fiske. Aure er i dag einaste fiskeart som er etablert i Holskardvatnet. Det synest klart at røye vil verte overført til vatnet, som følgje av tiltaket det er søkt om. Det er likevel uklart om røye vil etablere seg i vatnet og kva effektar dette i så fall vil gje i høve aurebestanden. Fylkesrådmannen saknar ei vurdering av faren for spreiing av fiskesjukdom (og andre «ikkje ønska» organismar) frå Askjellsdalsvatnet (Eksingedalsvassdraget) til Steinslandsvassdraget ved overføring av vatn (og røye). Jf. lovfesta prinsipp (om offentlege avgjerder) i naturmangfaldslova 8 og 9. Kulturminne og kulturmiljø. Tiltaket vil ikkje føre til nemnande endringar i høve til noverande situasjon. Sumverknader. Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at tiltaket skulle føre til negative verknader for ei større område. Samla vurdering. Tiltaket vil ikkje ha nemnande konsekvensar for landskap og kulturminne. Det synest klart at røye vil bli overført til Holskardvatnet via det planlagde pumpekraftverket. Det er likevel uklart om røye vil etablere seg i vatnet og kva effektar dette i så fall vil gje i høve aurebestanden. 7. Konklusjon/tilråding Fylkesrådmannen vurderer fordelane ved Askjelldalen kraftverk i Vaksdal kommune til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og rår til at konsesjon vert gitt. Denne konklusjonen er basert på at å pumpe vatn og overføre røye til Holskardvatnet, vil får små negative konsekvensar. Fylkesrådmannen viser her til at kunnskapsgrunnlaget i søknaden omkring fisk og fiske er mangelfullt.