Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for nitrogenmonoksid (NO)

Transkript

1 Arbeidstilsynet Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for nitrogenmonoksid (NO) Kommisjonsdirektiv 2017/164/EU

2 Tittel: Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi. Grunnlagsdokument for nitrogenmonoksid (NO). Utgitt av: Arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Tlf: Utgitt dato: 15. april 2018 Nettadresse: ISBN-nummer: Foto forside: Øvrige bilder: Denne rapporten omhandler det toksikologiske grunnlaget og vurderinger, samt tekniske og økonomiske hensyn for fastsettelse av grenseverdi for nitrogenmonoksid (NO). 2

3 Innhold Innhold 3 Forord 4 Innledning 5 1. Stoffets identitet 5 2. Fysikalske og kjemiske data Forekomst og bruk 6 3. Grenseverdier Nåværende grenseverdi Grenseverdi fra EU Grenseverdier fra andre land og organisasjoner Stoffets klassifisering Biologisk overvåking 8 4. Toksikologiske data og helseeffekter Kommentarer fra TEAN 8 5. Bruk og eksponering Opplysning fra Produktregistret Eksponering og måledokumentasjon EXPO- data Prøvetakings- og analysemetode 9 6. Vurdering Konklusjon med forslag til ny grenseverdi Ny grenseverdi Referanser 12 Vedlegg: SCOEL/SUM/

4 Forord Grunnlagsdokumenter for fastsettelse av grenseverdier utarbeides av Arbeidstilsynet i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og partene i arbeidslivet (Næringslivets hovedorganisasjon/norsk Industri og Landsorganisasjonen i Norge) i henhold til Strategi for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Dette dokumentet er utarbeidet ved implementering av kommisjonsdirektiv 2017/164/EU fastsatt 31. januar EU-rådets direktiv 98/24/EC (Vern av helse og sikkerhet til arbeidstakere mot risiko i forbindelse med kjemiske agenser på arbeidsplassen) av 7. april 1998 stiller krav om at EU- kommisjonen skal legge frem forslag til indikative grenseverdier for eksponering av visse kjemikalier som medlemslandene må innføre på nasjonalt nivå. De nasjonale grenseverdiene kan være høyere enn de som står oppført i direktivet, dersom et medlemsland mener at det er nødvendig av tekniske og/eller økonomiske hensyn, men landene bør nærme seg den indikative grenseverdien. Direktivet stiller krav om at indikative grenseverdier vedtas gjennom kommisjonsdirektiv. I Norge ble de indikative grenseverdiene innført som veiledende administrative normer. Da nye Arbeidsmiljøforskrifter trådte i kraft ble de veiledende administrative normene forskriftsfestet i forskrift om tiltaks- og grenseverdier og fikk betegnelsen tiltaksverdier. I 2015 ble begrepet «grenseverdi» for kjemikalier presisert og begrepet «tiltaksverdi» for kjemikalier ble opphevet i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. I vedlegg 1 til forskriften ble det innført en tydeliggjøring av anmerkningene. Arbeidstilsynet har ansvaret for revisjonsprosessen og utarbeidelse av grunnlagsdokumenter for stoffene som blir vurdert. Det toksikologiske grunnlaget for stoffene i denne revisjonen baserer seg i hovedsak på kriteriedokumenter fra EUs vitenskapskomité for fastsettelse av grenseverdier, Scientific Committee for Occupational Exposure Limits (SCOEL). SCOEL utarbeider de vitenskapelige vurderingene som danner grunnlaget for anbefalinger til helsebaserte grenseverdier, og disse legges fram for kommisjonen. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ved Toksikologisk ekspertgruppe for administrative normer (TEAN) bidrar med faglige vurderinger i dette arbeidet. TEAN vurderer og evaluerer de aktuelle SCOEL dokumentene, presiserer kritiske effekter og vurderer behov for korttidsverdier ut i fra den foreliggende dokumentasjonen. Videre søker og evaluerer TEAN nyere litteratur etter utgivelsen av dokumentet. TEAN bruker kriteriene gitt i SCOEL s metodedokument, Methodology for the derivation of occupational exposure limits: Key documentation (version 7, June 2013). Dette er inkludert i TEANs Metodedokument del B (Prosedyre for utarbeidelse av toksikologiske vurderinger for stoffer som skal implementeres i det norske regelverket for grenseverdier etter direktiv fra EUkommisjonen) utarbeidet for denne revisjonen. Informasjon om bruk og eksponering i Norge innhentes fra Produktregisteret, EXPO databasen ved STAMI og eventuelle tilgjengelige måledata fra virksomheter/næringer. Beslutningsprosessen skjer gjennom drøftingsmøter der Arbeidstilsynet, Næringslivets hovedorganisasjon/norsk Industri og Landsorganisasjonen i Norge deltar, samt orienteringsmøter og offentlig høring. Konklusjonene fra høringen med forskriftsendringer og nye grenseverdier forelegges Arbeids- og sosialdepartementet som tar den endelige beslutningen. 4

5 Innledning Dette grunnlagsdokumentet omhandler vurderingsgrunnlaget for fastsettelse av grenseverdi for nitrogenmonoksid. Innholdet bygger spesielt på anbefalinger fra Scientific Committee on Occupational Exposure Limits (SCOEL) i EU for nitrogenmonoksid (vedlegg 1), samt vurderinger og kommentarer fra Toksikologisk Ekspertgruppe for Administrative Normer (TEAN). 1. Stoffets identitet Nitrogenmonoksid (NO) og dets molekylformel, synonymer av stoffets navn, stoffets identifikasjonsnummer i Chemical Abstract Service (CAS-nr.), European Inventory of Existing Commercial Chemical Substances (EINECS-nr. og/eller EC-nr.) og Indeks-nr. der disse er kjent er gitt i tabell 1. Strukturformel av nitrogenmonoksid er vist i figur 1. Tabell 1. Stoffets navn og identitet. Navn Molekylformel Nitrogenmonoksid NO Synonymer Mononitrogenmonoksid, nitrogenoksid CAS-nr EC-nr Figur 1. Strukturformel av nitrogenmonoksid. 2. Fysikalske og kjemiske data Nitrogenmonoksid er en fargeløs, giftig og ikke brennbar gass. Det vises til tabell 2 for fysikalske og kjemiske data for nitrogenmonoksid. 5

6 Tabell 2. Fysikalske og kjemiske data for nitrogenmonoksid (NO). Molekylvekt (g/mol) 30,005 Fysisk tilstand (20 C, kpa): Gass Smeltepunkt ( C) - 163,6 Kokepunkt ( C) (101,3 kpa): Omregningsfaktor (20 C, 101 kpa) 1 ppm = 1.25 mg/m 3, 1 mg/m 3 = ppm 2.1 Forekomst og bruk Nitrogenmonoksid er en gass som dannes bl.a. i forbrenningsmotorer. NO er ikke en irriterende gass, slik som NO 2 er. NO oksideres lett til nitrogendioksid i nærvær av oksygen og i yrkesmessige situasjoner forekommer derfor ofte begge gassene, med noe høyere NO konsentrasjon. NO produseres for bruk i fremstillingen av salpetersyre som inngår i syntesen av nitrogengjødsel. NO anvendes også i helsesektoren som medisinsk gass. 3. Grenseverdier 3.1 Nåværende grenseverdi Nåværende grenseverdi (8 timer) i Norge for nitrogenmonoksid er: 25 ppm, 30 mg/m 3, med anmerkning E (EU har fastsatt grenseverdi for stoffet), fastsatt i Grenseverdi fra EU Den europeiske vitenskapskomiteen, SCOEL foreslår for nitrogenmonoksid i sitt kriteriedokument fra 2014: IOELV (Indicative Occupational Exposure Limit Value) (8 timer): 2 ppm, 2,5 mg/m 3. I direktiv 2017/164/EU er det gitt en utvidet implementeringsfrist for de foreslåtte grenseverdiene til karbonmonoksid, nitrogenmonoksid og nitrogendioksid for bransjene gruvedrift under jord og tunnel virksomhet. Innføring av de nye grenseverdiene skal skje senest 21. august 2023 og dagens grenseverdier er i mellomtiden gjeldende i disse bransjene Grenseverdier fra andre land og organisasjoner Nåværende grenseverdier for nitrogenmonoksid fra andre land og organisasjoner er gitt i tabell 3 nedenfor. 6

7 Tabell 3. Grenseverdier for nitrogenmonoksid fra andre land og organisasjoner. Land og organisasjoner som ikke har grenseverdier eller korttidsverdier for nitrogenmonoksid er markert med -. Land Organisasjon Grenseverdi (8 timer) Korttidsverdi (15 min) Anmerkning Kommentar Sverige 1 25 ppm, 30 mg/m 3 50 ppm, 60 mg/m V - Veiledende korttidsverdi Vägledande korttidsgränsvärde ska användas som ett rekommenderat högsta värde som inte bör överskridas. Danmark 2 25 ppm, 30 mg/m 3 - E betyder, at stoffet har en EFgrænseværdi. Finland 3 10 ppm, 12,5 mg/m Storbritannia Nederland 5-0,25 mg/m 3 - ACGIH, USA 6 25 ppm, 31 mg/m 3 - BEI M Methemoglobin Inducers NIOSH, USA 6 25 ppm, 30 mg/m Tyskland, MAK 6 0,5 ppm, 0,63 mg/m 3 I(2) Gjelder korttidsverdi: I(2) - Overskridelsesfaktor D Enten finnes det ingen data for en vurdering av skade på embryo eller foster eller så er tilgjengelige data ikke tilstrekkelig for klassifisering i en av gruppene A-C. Tyskland, Myndighetene 7 2 ppm, 2,5 mg/m 3-5/2016 EU 2(II) Overskridelsesfaktor 1 Arbetsmiljöverkets Hygieniska gränsvärden AFS 2015:7, 2 At-vejledning, stoffer og materialer - C.0.1, 2007, graensevaerdi-for-stoffer-og-mat. 3 Social og hälsovårdsministeriet, HTP-värden, Koncentrationer som befunnits skadliga, Helsingfors, 2016, 4 EH40 andre utgave, 2013, Guide to occupational exposure values compiled by ACGIH, Baua, TRGS 900, oppdatert 2016, Regeln/Regelwerk/TRGS/pdf/TRGS- 900.pdf;jsessionid=439FFF321DF2323E60F868CD08E9CD3A.s1t2? blob=publicationfile&v= Stoffets klassifisering Nitrogenmonoksid er ikke klassifisert i henhold til CLP Annex VI (Forordning EC No 1272/2008), tabell 3.1 (Liste over harmonisert klassifisering og merking av farlige kjemikalier). 7

8 3.5 Biologisk overvåking For å vurdere grad av eksponering for forurensning i luften på arbeidsplassen kan man anvende konsentrasjonen av forurensningen i arbeidstakerens urin, blod eller utåndingsluft, eller annen respons på eksponeringen i kroppen. EU har satt verdier for dette kalt biologisk grenseverdi (BLV). SCOEL fremmer ikke et forslag til biologisk grenseverdi for nitrogenmonoksid. 4. Toksikologiske data og helseeffekter Kommentarer fra TEAN SCOELs kriteriedokument er fra 2014 med siste litteratursøk gjennomført i desember Nyeste studie referert til i SCOEL-dokumentet er fra Det er også referert til publiserte retningslinjer, den siste fra TEAN har i tillegg til SCOEL-dokumentet gjennomgått kriteriedokumentet utarbeidet av MAK fra 2010 (også gjennomgått av SCOEL). MAK har valgt å sette en midlertidig grenseverdi for NO i påvente av at mer passende dyre- og humanstudier blir tilgjengelig. Den midlertidige grenseverdien for NO er satt lik grenseverdien for NO2 (0.5 ppm). NO reagerer med oksygen og danner NO2. Begge gassene forekommer som regel i kombinasjon. NO forekommer også endogent hvor den fungerer som et signalmolekyl i ulike type vev. NO har en rolle i en rekke fysiologiske prosesser som for eksempel sentralnervesystemet og immunsystemet. NO brukes også klinisk fordi den fører til avslapning av glatt muskulatur i åreveggen (vasodilator). Dette er også en effekt man ser ved akutt eksponering for høye konsentrasjoner. NO er ikke en irriterende gass, slik som NO2 er. NO har kort halveringstid; ved inhalering av NO vil NO elimineres raskere enn det oksideres til NO2. SCOEL angir ikke kritisk effekt direkte, men baserer grenseverdien på studier av gruvearbeidere hvor det er gjennomført målinger av lungefunksjon. Akuttoksiske effekter angis som dannelse av methemoglobin (methb) ved eksponering for høye konsentrasjoner av NO. For repetert eksponering over lang tid tas det i SCOEL-dokumentet utgangspunkt i dyreeksponeringsstudier hvor det kritiske endepunktet er lungeskade. Dyrestudiene viser effekter ved ulike konsentrasjoner (fra 0.5 ppm). Studiene viser også variasjoner mellom ulike arter (rotter og hunder). I følge SCOEL reflekterer ikke dyrestudiene en yrkeseksponeringssituasjon, fordi det er gjennomført utvidet eller kontinuerlig eksponering. SCOEL har derfor angitt grenseverdi basert på humane studier. Yrkeseksponering for NO forekommer alltid i kombinasjon med andre komponenter og det er yrkesstudier som brukes som grunnlag til ny grenseverdi. Det er derfor vanskelig å skille effekten av enkeltforbindelser fra hverandre og dette gjør fastsettelsen av grenseverdi for NO utfordrende. SCOEL tar utgangspunkt i to store, relativt nye, studier for å angi grenseverdi. Dette er de samme studiene som har dannet grunnlaget for grenseverdi for NO2. Den ene studien har undersøkt langtidseffekter hos steinkullgruvearbeidere. Her ble det ikke funnet noen klar sammenheng mellom eksponering og negative effekter på lungefunksjon. Studien inkluderte også arbeidere som var høyt eksponert, slik som dieselmaskin- og diesellokomotivførere. Gruvearbeiderne var eksponert for gjennomsnittlige konsentrasjoner på 0.58 ppm NO, mens dieselmaskin- og diesellokomotivførerne var 8

9 eksponert for gjennomsnittlig 1.35 ppm NO (Morfeld et al 2010). I den andre studien ble det vist effekter ved 1.7 ppm og 1.4 ppm NO hos saltgruvearbeidere ved to ulike saltgruver (Lotz et al 2008), men denne studien klarte ikke å skille ut effekter forårsaket av andre komponenter. SCOEL støtter seg til Morfeld et al 2010 for å angi NOAEC for relevante yrkeseksponeringsforhold på 2.5 ppm. For korttidseksponering baserer SCOEL seg på kontrollerte humane eksponeringer. Eksponering for 40 ppm i 10 min, eller 1 ppm i 2 timer viste ingen negative effekter i kontrollerte humane eksponeringsforsøk. Basert på lav human akuttoksisitet, og at NO også har en klinisk bruk (behandling av nyfødte med pulmonal hypertensjon) så anser ikke SCOEL det nødvendig med en korttidsverdi. TEAN har ikke funnet relevante data som bestrider vurderingene i SCOEL-dokumentet. 5. Bruk og eksponering 5.1. Opplysning fra Produktregistret Data fra Produktregisteret er innhentet oktober Det er funnet opplysninger om mengde og bruk av nitrogenmonoksid i deklareringspliktige produkter innhentet fra Produktregisteret. På grunn av sikkerhetsbestemmelsene i Produktregisteret kan vi ikke gi eksakte opplysninger om hvilke bransjer og til hvilket produkt nitrogenmonoksid brukes Eksponering og måledokumentasjon Yrkeseksponering kan blant annet forekomme under produksjon og bruk av NO, fra eksosgasser fra bensin- og dieselmotorer, ved sprengningsarbeid, under sveising- og skjærings prosesser, hvor salpetersyre brukes i metall behandling og ved legging av silo da NO oppstår etter biologisk nedbryting EXPO- data Rapporterte målinger av nitrogenmonoksid er hentet fra STAMIs eksponeringsdatabase EXPO. Eksponeringsmålinger av nitrogenmonoksid registrert i EXPO er utført i perioden 1984 til Resultatene viser totalt 61 prøver. Fordi eksponeringsmålingene er av eldre dato ansees de ikke for å være representative for dagens eksponeringsbilde i norske bedrifter Prøvetakings- og analysemetode I tabell 4 er anbefalte metoder for prøvetaking og analyser av nitrogenmonoksid presentert. Tabell 4. Anbefalte metoder for prøvetaking og analyse av nitrogenmonoksid. Prøvetakingsmetode Analysemetode Referanse SORBENT TUBES (oxidizer + 2 triethanolamine-treated molecular sieve) Vis absorption spectrometry 1 1 Synlig absorpsjons spektrofotometri 2 NIOSH

10 6. Vurdering Toksikologiske data for nitrogenmonoksid (NO) er beskrevet i SCOEL-dokumentet i vedlegg 1, og kommentert av STAMI (TEAN) i kapittel 4. Det er ikke angitt en kritisk effekt for eksponering av NO, men SCOEL angir akuttoksiske effekter som dannelse av methemoglobin (methb) ved eksponering for høye NO konsentrasjoner. Methemoglobin transporterer ikke oksygen. SCOEL tar utgangspunkt i dyrestudier for gjentatt eksponering over lang tid hvor det kritiske endepunktet er lungeskade. Disse dyrestudiene er gjennomført ved kontinuerlig eksponeringer over lengre tid enn det som er normalt for en arbeidssituasjon, og viser variasjoner mellom ulike dyrearter. SCOEL har derfor angitt en grenseverdi utelukkende basert på humane studier. Ved yrkeseksponering forekommer NO og NO 2 sammen og i tillegg andre stoffer som støv og dieselpartikler. Dette gjør det er vanskelig å fastslå effekten forårsaket av de enkelte komponentene i eksponeringen. SCOEL tar utgangspunkt i de samme to studiene som grunnlag for å foreslå en grenseverdi for NO og NO 2 da begge gassene som regel forekommer i kombinasjon. Den ene basert på langtidsstudier hos steinkullgruvearbeidere (Morfeld et al 2010) 1 og den andre basert på saltgruvearbeidere (Lotz et al 2008) 2. Basert på Morfeld et al 2010 studien anslår SCOEL en NOAEC (No Observed Adverse Effect Concentration), en verdi der man ikke ser effekter av NO eksponering, på 2,5 ppm for yrkesmessige forhold som grunnlag for sitt forslag til en grenseverdi på 2 ppm. NO er ikke en irriterende gass, slik som nitrogendioksid (NO 2) er og har en svært lav akuttoksisk effekt. SCOEL anser derfor det som ikke nødvendig med en korttidsverdi noe som støttes av TEAN. Fordi eksponeringsmålingene registrert i eksponeringsdatabasen EXPO er av eldre dato vurderes dagens eksponeringer for nitrogenmonoksid i norske bedrifter som usikker. Det er allikevel grunn til å anta at det vil være utfordrende for norske bedrifter å overholde en så stor reduksjon som den foreslåtte grenseverdien representerer. 7. Konklusjon med forslag til ny grenseverdi På bakgrunn av den foreliggende dokumentasjon forslås at dagens grenseverdi senkes og at anmerkning E (EU har fastsatt grenseverdi for stoffet) opprettholdes. I tillegg foreslås at en fotnote innføres. Forslag til ny grenseverdi, korttidsverdi, anmerkning og fotnote: Grenseverdi (8-timers TWA): 2 ppm, 2,5 mg/m 3 Anmerkning: E (EU har fastsatt grenseverdi for stoffet) Fotnote: Enkelte bedrifter vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde grenseverdiene. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det forutsettes at bedriften(e) har en plan 10

11 for reduksjon av eksponering og at man kan vise lavere verdier over tid. Arbeidstilsynet, ansattrepresentanter og verneombud skal konsulteres og informeres om årlige planer og oppnådde resultater. 8. Ny grenseverdi På grunnlag av drøftinger med partene og høringsuttalelser ble ny grenseverdi for nitrogenmonoksid fastsatt til: Grenseverdi (8-timers TWA): 2 ppm, 2,5 mg/m 3 Anmerkning: E (EU har fastsatt grenseverdi for stoffet) Fotnote: Enkelte bedrifter vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde grenseverdiene. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det forutsettes at bedriften(e) har en plan for reduksjon av eksponering og at man kan vise lavere verdier over tid. Arbeidstilsynet, ansattrepresentanter og verneombud skal konsulteres og informeres om årlige planer og oppnådde resultater. For bransjene gruvedrift under jord og tunnel virksomhet gjelder følgende grenseverdi for nitrogenmonoksid frem til 21. august 2023: Grenseverdi (8-timers TWA): 25 ppm, 30 mg/m 3 Anmerkning: E (EU har fastsatt grenseverdi for stoffet) 11

12 9. Referanser 1. Morfeld P, Noll B, Büchte SF, Derwall R, Schenk V, Bicker HJ, Lenaerts, Schrader N, Dahmann D (2010). Effect of dust exposure and nitrogen oxides on lung function parameters of German coalminers: a longitudinal study applying GEE regression Int Arch Occup Environ Health 83: Lotz G, Plitzko S, Gierke E, Tittelbach U, Kersten N, Schneider WD (2008). Dose-response relationships between occupational exposure to potash, diesel exhaust and nitrogen oxides and lung function: cross-sectional and longitudinal study in two salt mines. Int Arch Occup Environ Health 81:

13 Vedlegg: SCOEL/SUM/089 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27