Øvre Eiker Energi AS. Vurdering av konsesjonsplikt for Hoen kraftverk i Øvre Eiker kommune

Transkript

1 Øvre Eiker Energi AS Vurdering av konsesjonsplikt for Hoen kraftverk i Øvre Eiker kommune Utkast

2

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: AGH Kunde: Øvre Eiker Energi Vurdering av konsesjonsplikt for Hoen kraftverk i Øvre Eiker kommune Sammendrag: Øvre Eiker Energi AS ønsker å utnytte et fall i Hoenselva mellom ca. kote 60 (eksisterende dam) og ca. kote 8 til kraftproduksjon gjennom Hoen kraftverk. Kraftverket vil utnytte et nedbørfelt på 44,9 km 2 med midlere tilsig på 0,7 m 3 /s. Kraftverket får maksimal slukeevne på 1,9 m 3 /s. Installert effekt blir 0,8 MW. Gjennomsnittlig årsproduksjon blir 1,9 GWh. Total utbyggingskostnad er beregnet til 17,8 mill. NOK, dvs. 9,4 NOK/kWh. Det er planlagt slipp av minstevannføring lik 22 l/s hele året i Hoenselva. Miljøvurderingene er basert på referat og bilder fra teknisk befaring, samt søk i kjente databaser. Det er flere viktige miljøverdier i Hoenselva på planlagt berørt strekning. Det lever elvemusling i elva, og den er viktig som gyte- og oppvekstområde for sjøørret og potensielt for laks. I traseen for vannvei er det en lokalitet med svartor og en lokalitet med gråor-heggeskog. Forekomstene er av lokal verdi, men det anbefales at skogen ikke fjernes. En sti langs Hoenselva opp til dammen er under bygging. Elva ligger nært tett bebyggelse, og potensialet for friluftsliv og rekreasjon i tilknytning til elva er stort. Prosjektet er i konflikt med allmenne interesser. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Åsta Gurandsrud Hestad (teknisk) Lars Størset (miljø) Kontrollert av: Tor Gjermundsen (teknisk) Gunn Frilund (miljø) Oppdragsansvarlig / avd.: Tor Gjermundsen / Vannkraft Sign.: Oppdragsleder / avd.: Åsta Gurandsrud Hestad / Vannkraft

4

5 Innhold 1 Innledning Plan for Hoen kraftverk Nøkkeltall Hydrologisk grunnlag Varighetskurve Alminnelig lavvannføring Teknisk plan Inntaksdam Vannvei Kraftstasjon Veier, adkomstanlegg Nettilknytning Kjøremønster og drift av kraftverket Utbyggingsalternativer Eiendomsforhold Miljøvurdering Beskrivelse av tiltaksområdet Metode Biologisk mangfold og verneverdier Datagrunnlag Kjente verdier i / ved Hoen Konfliktvurdering Fisk, fiske og ferskvannsbiologi Datagrunnlag Kjente verdier i / ved Hoenselva Konfliktvurdering Friluftsliv Datagrunnlag Kjente verdier i / ved Hoen Konfliktvurdering Landbruk Kulturminner Datagrunnlag Kjente verdier i / ved Hoen Konfliktvurdering Referanser Vedlegg i

6 Vedleggsliste Vedlegg 1. Oversiktskart som viser nedbørfelt Vedlegg 2. Detaljkart som viser alle deler av utbyggingen og tilhørende anlegg Figurliste Figur 1 Varighetskurve for Hoenselva... 4 Figur 2 Vannføringskurver som viser før og etter situasjonen i elva like nedstrøms inntak et middels og et tørt år Figur 3. Prosjektområdet og tre prioriterte naturtyper som er registrert innenfor området... 9 Figur 4. Eksisterende demning i Mølledammen (øverst til høyre) og gjengrodd og åpen del av Mølledammen Figur 5. Registreringer fra kulturminnemyndighetenes databaser Tabelliste Tabell 1 Nøkkeltall for Hoen kraftverk... 3 Tabell 2 Rettigheter til fall og eiendom i Hoen... 6 Tabell 3. Utskrift fra DNs Naturbase om lokaliteten Dammen Tabell 4. Utskrift fra DNs naturbase om lokaliteten Brenna Tabell 5. Utskrift fra DNs naturbase om lokaliteten Kvennebrua-Mølla ii

7 1 Innledning Sweco Norge AS, avdeling Trondheim, har utarbeidet melding for vurdering av konsesjonsplikt for Hoen kraftverk i Øvre Eiker kommune på oppdrag fra Øvre Eiker Energi AS. Sweco har gjennomført teknisk befaring av området. Det er ikke gjennomført en miljøfaglig befaring i forbindelse med dette arbeidet. Alle beskrivelser i miljødelen er derfor gjort på bakgrunn av eksisterende informasjon. 2 Plan for Hoen kraftverk 2.1 Nøkkeltall Det er planlagt et inntak i eksisterende dam på ca. kote 60 m.o.h. Kraftstasjonen er tenkt plassert på ca. kote 8 m.o.h. Nøkkeltall for kraftverket er vist i Tabell 1. Tabell 1 Nøkkeltall for Hoen kraftverk Hoen kraftverk Nedslagsfelt: 44,9 km 2 Spesifikk avrenning: 16,5 l/s km 2 Middelvannføring: 0,7 m 3 /s Inntak: Fast overløp ca. kt. 60 Undervann: Ca. kt. 8 Brutto fallhøyde: Ca. 52 m Maksimal slukeevne: 1,9 m 3 /s Minste slukeevne: 0,2 m 3 /s Minstevannføring: Lengde på vannvei: Dimensjon på vannvei (diameter): Installert effekt: Turbintype: Nett/22 kv linje/kabel: Adkomstveg: Produksjon: Kostnad: 22 l/s Ca. 620 m rør i grøft 900 mm 0,8 MW Francis Ca. 45 m Ca. 130 m 1,9 GWh 17,8 mill / 9,4 kr/kwh 3

8 2.2 Hydrologisk grunnlag Varighetskurve Vannføringsdata fra NVEs hydrometriske målestasjon Fiskum er benyttet i fremstilling av varighetskurve for Hoen. Det er benyttet data fra perioden Varighetskurven er vist i Figur 1. Varighetskurve hele året, Hoenselva ved inntak, Vannføring relativ til årsmiddel Q = 0.75 m3/s Figur 1 Varighetskurve for Hoenselva Alminnelig lavvannføring Alminnelig lavvannføring er beregnet ved bruk av observerte data ved Fiskum. NVEs program E-tabell. Alminnelig lavvannføring for Hoenselva er beregnet til 22 l/s. 2.3 Teknisk plan Inntaksdam Det er forutsatt at den eksisterende inntaksdammen i Hoenselva benyttes. Det er behov for oppgradering og vedlikehold av dammen. Det er nødvendig med ny rørgjennomføring og inntakskonstruksjon med varegrind. Det er også behov for fjerning av masser i inntaksmagasinet. Dammen vil ha fast overløp på ca. kote 60. Det er antatt at volumet i den eksisterende dammen er ca m 3. Q/Qm % vannføring med varighet 95% er 0.03 m3/s Varighetskurve Sum lavere Slukeevne Min. slukevne Maks. slukevne Varighet i % av tid (Vannmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne) 4

9 2.3.2 Vannvei Vannveien vil bestå av nedgravd rør som følger den gamle rørtraseén fra dammen og nedover langs sørsiden av Hoenselva ned mot kraftstasjonen. Rørgaten vil krysse Semsmoveien ved ca. kote 50, Hoenselva ved ca. kote 40, og Skotselvveien ved ca. kote 35. Det er planlagt å bruke GRP - rør med diameter 900 mm. Vannveien er tegnet inn på kart i vedlegg Kraftstasjon Kraftstasjonen bygges i dagen med utløp på kote 8, ca. 100 meter sørøst for den eksisternde mølla. I kraftstasjonen installeres det to Francisturbiner med samlet effekt på ca. 0,8 MW. Utløpet fra kraftstasjonen føres ut i Hoen Veier, adkomstanlegg Det etableres en adkomstvei ned til planlagt kraftstasjonsområde (ca. kote 8). Adkomstveien vil ta av fra Hoensveien ca. 160 meter nordøst for krysset mellom Hoensveien og Skotselvveien. Veien blir ca. 130 m lang Nettilknytning Stasjonen knyttes opp mot eksisterende 22 kv linje. Det er forutsatt et tilknytningspunkt til eksisterende linje ca. 45 meter vest for det planlagte kraftstasjonsområdet. Lengde på tilknytningslinjen/kabelen blir ca. 45 meter. Øvre Eiker Energi AS er eier av den bestående linja, og har satt i gang utredning vedrørende tilknytning av Hoen kraftverk. En foreløpig antatt plassering av linjetilknytningen er vist på kart i vedlegg Kjøremønster og drift av kraftverket Kraftverket blir kjørt etter tilsigsforholdene ved inntaket. 2.4 Utbyggingsalternativer Det er ikke funnet andre relevante alternative utbyggingsløsninger enn den som er presentert i kapittel

10 2.5 Eiendomsforhold Tiltakshaver for Hoen kraftverk er Øvre Eiker Energi AS. Øvre Eiker Energi AS har de nødvendige rettigheter til fall og eiendom. En oversikt over berørt område er vist i Tabell 2. Tabell 2 Rettigheter til fall og eiendom i Hoen Grunneier Gnr Bnr Øvre Eiker Energi AS Øvre Eiker Energi AS Øvre Eiker Energi AS Øvre Eiker Energi AS Øvre Eiker Energi AS Øvre Eiker Energi AS Øvre Eiker Energi AS Øvre Eiker Energi AS

11 3 Miljøvurdering 3.1 Beskrivelse av tiltaksområdet Hoenselva ligger i et område preget av bebyggelse og næringsvirksomhet. Det er derved en god del tekniske inngrep i influensområdet. Det er en betongdam i Mølledammen, elva krysses av fylkesveg 61 og det ligger næringsbygg helt inntil elva. Området ligger ca 2 km vest for Vestfossen, og ca 6 km sørvest for Hokksund i Øvre Eiker kommune. 3.2 Metode Området er ikke befart i forbindelse med denne miljøvurderingen, da en vurdering av konsesjonsplikt sjelden har slike detaljerte undersøkelser. Rapporten baserer seg derfor på innsamling av eksisterende informasjon fra databaser tilgjengelig på internett og samtale med fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Buskerud. Området er befart av siv.ing fra Sweco, og opplysning fra befaring er videreformidlet til miljøfaglig ansvarlig. Områdene er beskrevet med bakgrunn i tilgjengelig informasjon og bilder. Det er foretatt en konfliktvurdering med utgangspunkt i de eksisterende opplysningene, i tillegg til egen erfaring rundt virkninger av bygging og drift av små kraftverk, samt vannføringskurve som viser før- og ettersituasjonen (Figur 2). 7

12 Vannføring (m 3 /s) Vannføring (m 3 /s) Hoen kraftverk. Vannføring nedenfor inntaket - middels år Før utbygging 9.00 Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Hoen kraftverk. Vannføring nedenfor inntaket - tørt år Før utbygging 9.00 Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 2 Vannføringskurver som viser før og etter situasjonen i elva like nedstrøms inntak et middels og et tørt år. 8

13 3.3 Biologisk mangfold og verneverdier Datagrunnlag Hoenselva er ei sideelv til Drammenselva. Det er ca. 1 km fra planlagt kraftstasjon til samløpet. Vurderingene baserer seg på opplysninger gitt i Artsdatabankens innsynsløsning for Artskart, samt basen Artsobservasjoner. I tillegg er relevante opplysninger hentet fra Direktoratet for naturforvaltnings WMS-klient, herunder bergrunnskart fra NGU. Dataene ble hentet ut Topografi er vurdert ut fra kart i målestokk 1: 5000 (ØK-raster) Kjente verdier i / ved Hoen Elva er østvendt på prosjektstrekningen, og danner ei åpen kløft med enkelte bratte helninger i terrenget på den første strekningen nedenfor dammen. De største høydeforskjellene mellom topp og bunn er ca. 5 meter. Prosjektområdet har stort sett skog av høy til middels høy bonitet, men dette er ikke et typisk område der det drives hogst. Berggrunnen i området består utelukkende av kvartsdiorittisk og granodiorittisk gneis (antatt meta-kvartsandesitt og metadacitt) med soner av diorittisk gneis og amfibolitt. Disse bergartene er middels rike på plantemineraler, og sammen med et tykt løsmassedekke gir de trolig opphav til en artsrik flora. I Direktoratet for naturforvaltning sin WMS.-klient er det avmerket tre lokalt viktige naturtypelokaliteter i influensområdet i Hoenselva (Figur 3). I inntaksdammen (Dammen/Mølledammen), heretter kalt Mølledammen, er det relativt rik vegetasjon. Dammen er i ferd med å gro igjen, og det er anbefalt oppmudring og forbedring av vannkvaliteten for å få tilbake opprinnelig funksjon, som er knyttet til bading og friluftsliv. Bilder av dammen og demningen er vist i Figur 4. I Tabell 3 er det gjengitt opplysninger om naturtypelokaliteten fra DNs databaser. Figur 3. Prosjektområdet og tre prioriterte naturtyper som er registrert innenfor området. 9

14 Figur 4. Eksisterende demning i Mølledammen (øverst til høyre) og gjengrodd og åpen del av Mølledammen. 10

15 Tabell 3. Utskrift fra DNs Naturbase om lokaliteten Dammen. BN , Dammen Kommune Øvre Eiker Områdebeskrivelse Generelt: Relativt rik vegetasjon, men lite rikt dyreliv. Det foregår sedimentering med påfølgende gjengroing i dammen, særlig i den vestre delen. Den østre delen er dypest. Hensyn og skjøtsel: Dammen har potensiale til å gjenoppstå som badeplass og friområde, og følgende tiltak bør da gjøres: Bedre vannkvaliteten i Hoenselva. Oppmudring. Rydding av vegetasjon ved Svenseløkka og Dammen. Naturtyper Naturtype Dam Utforming Isdam Verdi Lokalt viktig Stedkvalitet God Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 5 daa Kilder Navn Årstall Tittel Link Kildetype Hanssen, E. W. Hanssen, Even W. 2003a Naturtypekartlegging på Hagaøya, Øvre Eiker kommune. Hanssens Blomsterbøker rapport : 6s. + 9s. vedlegg. Litteratur 2002 Feltundersøkelser Lenger ned langs Hoenselva på prosjektstrekningen er det en naturtypelokalitet med lokal verdi. Ca. 250 meter nedenfor Mølledammen er det en liten forekomst av svartor langs elva. Lokaliteten er kalt Brenna. Denne anbefales tatt vare på. I Tabell 4 er det gjengitt hva som står om forekomsten i Naturbasen. Rik sumpskog er en sterkt truet naturtype iht. Fremstad og Moen (2001). 11

16 Tabell 4. Utskrift fra DNs naturbase om lokaliteten Brenna. BN , Brenna Kommune Områdebeskrivelse Øvre Eiker Generelt: Liten bestand av svartor langs elva. Hensyn og skjøtsel: Det bør ikke skje tekniske inngrep eller hogst. Naturtyper Naturtype Rik sumpskog Utforming Rik sumpskog Verdi Lokalt viktig Stedkvalitet God Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 1 daa Kilder Navn Årstall Tittel Link Kildetype Hanssen, E. W. Hanssen, Even W. 2003a Naturtypekartlegging på Hagaøya, Øvre Eiker kommune. Hanssens Blomsterbøker rapport : 6s. + 9s. vedlegg. Litteratur 2002 Feltundersøkelser Nedenfor brukryssing, ca. halvveis på prosjektstrekningen er det en naturtypelokalitet med lokal verdi. Her er det gråor/heggeskog i en liskog/ravine, og her anbefales det at det ikke foretas hogst eller tekniske inngrep. Lokaliteten er kalt Kvennebrua - Mølla. I Tabell 5 er det gjengitt hva som står om lokaliteten i DNs naturbase. 12

17 Tabell 5. Utskrift fra DNs naturbase om lokaliteten Kvennebrua-Mølla. BN , Kvennebrua - Mølla Kommune Øvre Eiker Områdebeskrivelse Generelt: Det bør ikke foretas hogst eller tekniske inngrep Naturtyper Naturtype Gråor-heggeskog Utforming Liskog/ravine Verdi Lokalt viktig Stedkvalitet God Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 2 daa Kilder Navn Årstall Tittel Link Kildetype Hanssen, E. W. Hanssen, Even W. 2003a Naturtypekartlegging på Hagaøya, Øvre Eiker kommune. Hanssens Blomsterbøker rapport : 6s. + 9s. vedlegg. Litteratur 2002 Feltundersøkelser Konfliktvurdering Det kan oppstå konflikt mellom etablering av vannvei og svartorbestanden ved Brenna og gråor-heggeskogen i Kvennebrua-Mølla. I begge disse naturtypelokalitetene er det anbefalt å ikke hogge ut skog. Det må bemerkes at disse registreringene både er svært mangelfulle og forholdsvis gamle, og deres status i dag er derfor ukjent. Naturtypelokaliteten Dammen (Mølledammen) vil nyte godt av ny kraftutbygging. Ved bygging av Hoen kraftverk vil det bli nødvendig å mudre opp store deler av dammen. Dette vil være i tråd med de hensyn og forslag til skjøtsel som er gitt i naturbasen. Mølledammen har potensial til å gjenoppstå som badeplass og friområde, og følgende tiltak er da anbefalt: Bedre vannkvaliteten i Hoenselva. Oppmudring. Rydding av vegetasjon ved Svenseløkka og Mølledammen. Flere av disse tiltakene vil bli gjennomført som følge av kraftutbygging. 3.4 Fisk, fiske og ferskvannsbiologi Datagrunnlag Beskrivelsen her er basert på samtale med Eirik Garnås hos Fylkesmannen i Buskerud Kjente verdier i / ved Hoenselva Hoenselva har vært stengt med dam i mange tiår. Først i forbindelse med bygging av isdam, og senere ved ombygging og bruk av dammen som inntak til vannkraftverk. Det foregår derfor 13

18 ikke lenger fiskevandringer i elva lenger opp til kulpen nedenfor dammen kontinuiteten i vassdraget er permanent brutt i oppstrøms retning. Hoenselva er i følge fiskeforvalter hos Fylkesmannen en av de beste og viktigste gyte- og oppvekstbekkene for sjøørret i Drammenselva. Før Drammenselva ble infisert av lakseparasitten Gyrodactilus salaris var elva også gyte- og oppvekstområde for laks. Når parasitten er utryddet fra vassdraget, vil laks igjen kunne utnytte Hoenselva. I Mølledammen lever sannsynligvis fisk, men det er ukjent hvilke arter som finnes. Fiskevandringer foregår sannsynligvis både oppover fra Mølledammen og ned dit. I tillegg kan fisk gå over dammen og ned i Hoenselva og Drammenselva. Hoenselva er kjent som ei viktig elv for elvemusling. I følge elvemuslingdatabasen ( er den kun påvist ovenfor Mølledammen. Arten er også påvist i Drammenselva ved Hellefossen like nedenfor samløpet med Hoenselva. Kunnskapen er basert på ca. 10 år gamle undersøkelser i vassdraget. Det kan finnes elvemusling også på berørt strekning, men sannsynligheten for dette er liten. Inventeringen av vassdraget burde i så fall ha resultert i flere funn Konfliktvurdering Bygging av inntaksdam, redusert vannføring på berørt elvestrekning og kraftstasjonsetablering ved elva vil påvirke livsmiljøet for sjøørret, og vil redusere potensialet for at elva blir tatt i bruk av laks i framtida. Da det er snakk om påvirkning av anadrom fisk, og konflikten må beskrives som betydelig. I tilegg er berørt elvestrekning potensielt leveområde for elvemusling. Berørt elvestrekning vil få mindre vanndekt areal, og vil bli dårligere egnet som levested for elvemusling etter en eventuell utbygging. 3.5 Friluftsliv Datagrunnlag Datagrunnlaget er observasjoner gjort ved befaring av området Kjente verdier i / ved Hoen Det er nettopp bygd en sti langs nordsiden av Hoenselva nesten opp til Mølledammen. Det er planer om å videreføre denne lenger oppover langs elva. Det går ingen stier langs sørsiden av elva på berørt elvestrekning. Hoenselva ligger like ved tett bebyggelse, og det må antas at skogholtene langs elva og elva i seg selv benyttes i en viss utstrekning av barn og unge. Potensialet for bruk er i alle fall til stede. Elvestrekningen har variert natur. 14

19 Det som trekker ned områdets verdi i friluftslivssammenheng er at det allerede er bygd en større dam i elva. Samtidig vil bygging av kraftverk og ny bruk av Mølledammen kreve oppmudring, noe som ville gitt muligheter for økt bruk av dammen til bading Konfliktvurdering Konflikten med friluftsliv/rekreasjon vurderes som middels. God tilgjengelighet og variert natur gjør området til et potensielt mer brukt friluftsområde. Det at det nettopp er anlagt en sti på strekningen tyder på at dette også er holdningen lokalt. 3.6 Landbruk Berørt område er ikke vurdert som verdifullt for landbruk. I så tett befolkede områder som dette er det lite aktuelt med intensiv skogbruk, og landbruk på/ved prosjektstrekningen er uaktuelt selv om boniteten er høy. 3.7 Kulturminner Datagrunnlag Kulturminnemyndighetenes databaser er nå samlet i den kartbaserte databasen miljostatus.no/kart. Dette er de data som danner grunnlaget for våre vurderinger Kjente verdier i / ved Hoen Det eneste kulturminnet som er registrert i Riksantikvarens databaser i eller langs Hoenselva på berørt elvestrekning, er et gammelt bolighus og et uthus fra siste del av 1800-tallet (Figur 5). Boligen ligger rett vest for brukryssing over elva. I historisk sammenheng er mye av elva slik den er i dag et minne om tidligere tiders aktiviteter. Etter hva vi forstår har Mølledammen vært utnyttet til drift av mølle, det ble i en periode produsert is i dammen, og det har vært et kraftverk her tidligere. 15

20 Figur 5. Registreringer fra kulturminnemyndighetenes databaser Konfliktvurdering Det kan være en konflikt mellom bygging av vannvei til Hoen kraftverk og den beskrevne boligen. Bygging av kraftverk i Hoenselva vil gi en utnyttelse av elva til kraftproduksjon, og dette vil være i tråd med tidligere tiders aktiviteter. Det vil imidlertid bli snakk om kraftproduksjon i en annen skala enn da det sist var kraftproduksjon og mølledrift. I tidligere tiders utnyttelse av slike vassdrag ble kun en liten andel av vannet utbygget det meste av tiden, mens det i dag er motsatt ved at det meste av vannet utnyttes det meste av tiden. 16

21 4 Referanser Muntlige kilder/brev/e-post Telefonsamtale med Eirik Garnås, Fylkesmannen i Buskerud Litteratur Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 2. utgave Gaarder, G. & Melby, M. W Små vannkraftverk. Evaluering av dokumentasjon av biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning, rapport 2008: 20. ISBN Norconsult (2008): Skisseprosjekt for Hoen kraftverk, kommentarutgave datert Norges vassdrags- og energidirektorat (2003): Meldeskjema for søknad om vurdering av konsesjonsplikt Nettsteder: (Artskart og Artsobservasjoner) (Askeladden) (NVE atlas) (WMS-klient) (Nord-Trøndelag: elvemuslingbase) SWECO Norge AS har stått for søknaden: Søknad om vurdering av konsesjonsplikt: Utførende: Sivilingeniør Åsta Gurandsrud Hestad Kvalitetssikring: Sivilingeniør Tor Gjermundsen Miljøvurdering: Utførende: Biolog Lars Størset Kvalitetssikring: Biolog Gunn Elin Frilund 17

22 5 Vedlegg 18

23 Vedlegg 1. Oversiktskart som viser nedbørfelt

24

25 Vedlegg 2. Detaljkart som viser alle deler av utbyggingen og tilhørende anlegg

26