Fagnotat Høring om endringer i skiltforskriften m.v. Innspill fra Trafikketaten.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/trafikketaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: SOMI Til: Stab v/ Bruker som fagnotat føres på. Kopi til: Fra: Trafikketaten Dato: 22. januar 2014 Fagnotat Høring om endringer i skiltforskriften m.v. Innspill fra Trafikketaten. Hva saken gjelder: Vegdirektoratet har i brev datert sendt på høring forslag til endringer i skiltforskriften, samt endring i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Høringsfristen er Trafikketaten har per i dag ikke mottatt henvendelse fra BBKM om å gi innspill i høringssaken. Flere av de foreslåtte endringene berører vårt myndighetsområde, jf. delegert fullmakt mht vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter. Vi velger derfor å fremme våre innspill til de foreslåtte endringene i den grad vi har relevante erfaringer på området og synspunkter på endringsforslagene. Forslaget om å innføre et eget skilt for tungtransport er et spørsmål der Trafikketaten er av den oppfatning at også Etat for plan og geodata bør fremme sine synspunkter. Trafikketatens oppfatning av og konkrete innspill til de foreslåtte endringene gis i saksutredningen. Innspillene følger for oversiktens skyld punkttilvisningen i Vegdirektoratets høringsbrev. Anbefalt forslag fra Trafikketaten Trafikketatens innspill til Vegdirektoratets foreslåtte endringer i skilforskriften m.v. inngår som del av Bergen kommunes høringsuttalelse. Solveig Midttun - avdelingsleder Øyvind Haga - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Høringsbrev fra Vegdirektoratet, datert

2 Saksutredning: Trafikketatens oppfatning av og innspill til de foreslåtte endringer Pkt. 2.1 Opplysningsskilt for tungtrafikkfelt Innføring av «Tungtrafikkfelt» vil gi muligheter for å angi strekninger der næringstransport med tungbil og kollektivtrafikk med buss skal prioriteres. Ifølge høringsbrevet vil slike felt trolig være mest aktuelle på strekninger ved havner, flyplasser og terminaler. I Sola kommune jobbes det med å få til en prøvestrekning. Det er presisert at det i slike felt kun vil tillates uniformerte utrykningskjøretøy og motorvogner med tillatt totalvekt høyere enn angitt på skiltet. Det anses ikke å være behov for noen særbestemmelser som gir andre kjøretøy lov å bruke feltet. Det vil derfor ikke bli gitt bestemmelser tilsvarende den som er gitt i Trafikkreglenes 5 for kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt. Dette vil si at el-biler, motorsykler, mopeder og syklister ikke kan bruke feltet. Slik Trafikketaten oppfatter forslaget vil slik skilting også utelukke mindre busser selv om de utfører løyvepliktig persontransport. Taxi vil også være utelukket slik vi forstår forslaget. Det vil derfor være svært spesielle forhold på steder der slike skilt skal settes opp. Det må være en viss grad av framkommelighetsproblem. Det må være (eller det må bygges) et ekstra felt som kan øremerkes til tungtransport (inkludert store busser), og samtidig må det være akseptabelt at taxier og mindre busser ikke kan bruke feltet. Slik Trafikketaten ser det vil ikke dette skiltet bli utbredt, og vi tror det raskt vil komme ønsker om å kunne skilte med dette skiltet i kombinasjon med sambruksfelt eller kollektivfelt. Dette vil også samsvare mer med det vi har oppfattet at «tungbilbransjen» ønsker. Dersom det i den videre prosessen foretas endringer i forhold til hvem som skal kunne benytte slike felt, vil en raskt komme inn på spørsmål om kapasitet og om konsekvensene for de gruppene som tidligere har vært prioritert. Dette anser vi for å være et planspørsmål. Enhver ny gruppe som får bruke felt som i utgangspunktet var tiltenkt kollektivreisende vil skape økt reisetid for den opprinnelige målgruppen. Ettersom målsettingen er å slippe noen raskere fram enn andre vil det også bety at øvrig trafikk kan bli ytterligere forsinket på slike strekninger. Øvrig trafikk er også til en viss grad yrkesrelatert og vil kunne få økt reisetid. Pkt 2.2 Opplysningsskilt for automatisk trafikkontroll strekningsmåling Vi har ingen merknader til forslaget om innføring av eget skilt for strekningsmåling og justeringer av tekst mm. 2

3 Pkt 2.3 Endring av ordlyden for skilt 308 (Forbudt for transport av farlig gods) Vi har ingen merknader til at ordlyden gjøres mer generell i forhold til hvilke andre regler som gjelder. Pkt 2.4 Serviceskilt for hurtiglading av motorvogn Vi ser et klart behov for å kunne vise til slike installasjoner og ser det som positivt at det lages egne skilt. Det er mulig det i en overgangsfase bør være underskilt «hurtiglading». 2.5 Vegvisningssymbol godshavn Ingen merknader. 2.6 Forslag om formalisering av skiltet rundkjøringsmarkering Ingen merknader. 3. Fastsettelse av fartsgrenser - uttalerett for fylkeskommunen Ingen merknader. 4. Overføring av myndighet for trafikkregulerende skilt ( 28) fra politiet til Statens vegvesens regionvegkontorer Forslag om myndighetsoverføring fra politiet til regionvegkontorer Trafikketaten kan ikke slutte seg til forslaget om å overføre vedtaksmyndigheten for trafikkregulerende skilt i aktuelle kommuner fra politiet til regionvegkontorene. Trafikketatens prinsipielle standpunkt er at det ikke bør være samme myndighetsorgan som både planlegger og fatter vedtak i trafikale spørsmål. For det første grunngis dette med erfaringer som har vist at planleggere og andre uten trafikkteknisk og trafikkjuridisk kompetanse ønsker å bruke skiltreguleringer utover det som følger av lover, forskrifter og sentrale retningslinjer. Svakheter i planer blir tidvis forsøkt løst med skiltreguleringer som ikke er juridisk holdbare eller er vanskelige eller umulig å håndheve/overvåke på en forsvarlig måte. Trafikketaten anser derfor vedtaksmyndighet uten bindinger til planleggingsnivået som klart fordelaktig. Videre er vedtak om oppsetting av trafikkregulerende skilt per definisjon en forskrift etter forvaltningsloven. Vedtaket gir bestemmelser som kan medføre straff. Det er derfor viktig at vedtaket fattes etter en betryggende prosess der flere er involvert og sikrer kvaliteten på vedtaket. Når vedtak fattes av et annet organ enn vegholder/planorganet synliggjøres og sikres dette på en god måte. Politiet har i dag skiltmyndigheten i Bergen og er en aktiv medspiller i byens trafikale drift. Politiet gjør ca skiltvedtak på kommunale veger i året. I tillegg til å vedta skilt når det er enighet om det, består samarbeidet med politiet i en rekke befaringer og møter der konklusjonen blir at skiltingen ikke skal endres. Samarbeidet med politiet oppleves som effektivt og velfungerende og planleggerkompetansen i kommunen kompletteres på en god måte med overvåkingskompetansen i politiet. Utover arbeidet som legges ned i forbindelse med trafikkregulerende skilt gjøres en betydelig innsats i forhold til midlertidige reguleringer, hvor Statens vegvesen, politiet og Trafikketaten 3

4 har et tett og fruktbart samarbeid spesielt i sentrum. Samarbeidet i forbindelse med større idretts- og kulturarrangement (Sykkel-NM, Bergen City Marathon, 17. mai, Tall ships race osv) fremheves særlig i denne sammenheng. Etatene har hver en viktig trafikkteknisk ekspertise som gjør at man utfyller hverandre, samtidig som en gjensidig bidrar til nødvendig erfaringsoverføring innenfor det spesielle fagfeltet skilting er. Som vedtaksmyndighet må det legges til grunn at man har et tyngre og tydeligere ansvar enn hva man har som uttalepart. Politiet har i dag dedikerte ressurser som arbeider med trafikkregulerende skilt som spesialfelt. Dersom politiets rolle reduseres til å være uttalepart legger vi til grunn at politiet vil prioritere dette arbeidet lavere enn det er i dag. Trafikketaten oppfatter dette som selve hensikten med endringen. Dette anser vi som uheldig, da man slik risikerer at politiet får redusert spisskompetanse/trafikkteknisk ekspertise på feltet. Videre er det Trafikketatens oppfatning at politiet får et eierforhold til skiltingen som vedtaksmyndighet. Dette anser vi som viktig med tanke på deres oppfølgings- og kontrollansvar. Det også vår erfaring at publikum har større respekt for beslutninger fattet av politiet enn av andre forvaltningsorgan. Dette merker vi ved henvendelser fra de deler av publikum som er uenig i et skiltvedtak. Når det gjelder befaringer og møter knyttet til spørsmål på kommunale veier vil overføring av skiltmyndigheten til regionvegkontoret nødvendiggjøre bruk av en tredje offentlig instans. Trafikketaten kan ikke se at dette vil virke effektiviserende for det offentlige sett under ett, og bemerker i denne sammenheng at selve utarbeidelsen av det formelle vedtaket er en forholdsvis liten del av det totale tidsforbruket ved en skiltregulering. Trafikketaten har for øvrig erfart at det ved endringer som innebærer myndighetsoverføring lett oppstår arkivtekniske utfordringer. Forslag om myndighetsoverføring fra regionvegkontorer til kommuner eller politi med god trafikkteknisk kompetanse. På dette punktet vises det til at flere av momentene påpekt under forslaget om myndighetsoverføring fra politiet til regionvegkontoret også aktualiserer seg her spesielt synspunktet om uavhengigheten mellom plan- og vedtaksmyndigheten. I tillegg påpeker Trafikketaten spesielt at det er vår oppfatning at vedtaksmyndigheten med hensyn til trafikale reguleringer bør tilligge samme myndighet uavhengig av vegklassifikasjon. På denne måten oppnår man nødvendig koordinering av trafikale hensyn og samspill mellom reguleringene, på tvers av vegholderansvaret. Trafikketaten anser dette som sentralt, spesielt i et tett bysentrum som det vi har i Bergen. Med bakgrunn i ovennevnte finner ikke Trafikketaten å kunne anbefale forslaget om adgang til å overføre myndigheten for trafikkregulerende skilt fra regionvegkontorer til kommuner. 5. Arbeidsvarsling - 34 Sanksjoner Bestemmelsen omhandler sanksjoner i forbindelse med arbeidsvarsling og er foreslått endret slik at muligheten for bruk av sanksjoner utvides noe sammenlignet med gjeldende bestemmelse. 4

5 Bestemmelsens nr. 1 gir, på vilkår, skiltmyndigheten eller politiet hjemmel til å stanse arbeid. Trafikketaten har ingen merknader til den språklige endringen som er foreslått i bestemmelsens første punkt, ved at «tiltak» erstatter «sikringstiltak». Med hensyn til bestemmelsens nr. 1 tillater Trafikketaten seg å pepeke at vi som vi gav uttrykk for i forbindelse med høringen til endringene av skiltforskriften i 2004 er av den oppfatning at vilkårene for når et arbeid kan stanses er for strenge, jf. vilkårene «kan utgjøre en fare» og «skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen». Bestemmelsen burde etter vår oppfatning også åpnet for å stanse et arbeid dersom man står overfor varslings-/sikringsavvik som er av mindre alvorlig karakter enn vilkårene gjengitt over gir tilvising på og/eller ved gjentagende avvik. Å kunne stanse et arbeid som ikke gjennomføres i tråd med tillatelsen som er gitt må etter Trafikketatens vurdering legges til grunn å være i tråd med intensjonen med søknadsplikten; å sikre en forsvarlig og god gjennomføring av tiltaket etter den plan og på de vilkår som foreligger. Bestemmelsens nr. 2 gir hjemmel til, for kortere eller lengre tid, å unnlate eller trekke tilbake delegasjon av ansvar etter forskriftens 33 nr. 2 for gjennomføring og oppfølging av skiltplan. Dagens bestemmelse gir skiltmyndigheten, vegmyndigheten eller politiet en slik rett overfor utførende som ikke retter seg etter pålegg, Vegdirektoratet foreslår nå en tilføyelse som gir de samme myndighetene en tilsvarende rett hvor utførende «i løpet av tolv måneder har mottatt to slike pålegg, uavhengig av om disse i ettertid er fulgt opp». Vegdirektoratet har spesielt bedt om høringsinstansens tilbakemelding på vilkårene som er foreslått for å anvende sanksjonen. Etter forskriftens 33 skal ansvarlig person hos utførende sørge for at varsling og sikring av arbeidsstedet til «enhver tid» er i samsvar med godkjent plan. Som vegmyndighet vet vi at dette vanskelig lar seg gjennomføre og at vær, hærverk og egne feil medfører at det forekommer avvik fra godkjent plan i stort omfang. Erfaringsmessig skjer det eksempelvis ofte flere feil mht til varsling og sikring i løpet av gjennomføringen av det som ansees som nokså avgrensede tiltak. Trafikketaten er positiv til at gjentagende pålegg skal kunne medføre sanksjoner lik dagens bestemmelse foreskriver, uavhengig av om påleggene følges opp. Vår oppfatning er at den store utfordringen i gjentagelsestilfellene er å finne et felles egnet og riktig sanksjonsnivå til å leve med både for utførende og aktuelle myndigheter som samtidig sikrer hensynene til likebehandling og forutberegnelighet. Trafikketaten finner ikke tilføyelsen med den foreslåtte ordlyden tilrådelig. For det første anser vi det ikke som heldig å spesifisere antallet pålegg, da vi er av den oppfatning at antallet pålegg alene ikke bør være avgjørende i forhold til om sanksjon ilegges. Etter vår oppfatning er begrunnelsen for at pålegg gis vel så sentralt. Innenfor området for gjennomføring og oppfølging av skiltplaner vil årsaken til at pålegg gis kunne variere mye i alvorlighetsgrad. Vi vurderer eksempelvis sanksjonering ved to pålegg som følge av farlige avvik som vel så viktig og begrunnet som om utførende har fått åtte pålegg som har sin årsak i mindre avvik og/eller forhold som utførende vanskelig kan lastes spesielt for. Sett til hvordan vi som vegholder opplever realiteten med hensyn til gjennomføring og oppfølging av skiltplaner er det vår oppfatning at to pålegg innenfor en tolvmånedersperiode, spesielt uten nærmere angitte vurderingskriterier, kan føre til uheldig og urimelige resultat for utførende. Herunder nevnes at det må tas høyde for at utførende kan være et stort selskap med flere pågående prosjekter på offentlig vegnett, og at sanksjonering i så måte kan få relativt store ringvirkninger. 5

6 Trafikketatens innspill er etter dette at det gis en generell hjemmel som favner om gjentagelsestilfellene. Vi anser det som formålstjenlig at det fastsettes en tidsperiode som angir hvor langt myndighetene kan hensynta tidligere pålegg, men at perioden kortes vesentlig ned i forholdet til forslaget slik det foreligger. Etter Trafikketatens syn bør det også vurderes om det bør fastsettes noen gitte vurderingskriterier i bestemmelsen, med det formål å tilstrebe likebehandling og forutberegnelighet intern hos og på tvers av de berørte myndighetene. Et gitt eksempel på en tilføyelse til dagens ordlyd som vil ivareta våre innspill i så måte kan være «[ ]eller som i løpet av seks måneder har mottatt flere pålegg. Av aktuelle momenter som bør tillegges vekt i vurderingen nevnes [ ]». Med tanke på sistnevnte kan påleggenes årsak, hvorvidt påleggene er imøtekommet og antallet pålegget være aktuelle momenter. Når det gjelder den språklige endringen som er foreslått i bestemmelsens nr. 2, tilføyelse av «utførende» fremfor «etat», ser Trafikketaten forslaget som hensiktsmessig sett til at ordlyden ved en slik endring får tilsvarende ordlyd som i forskriftens 33. Trafikketaten ønsker likevel å bemerke at formuleringen «utførende etat eller entreprenør» med fordel kunne vært kortet ned, eksempelvis til «utførende», «utførende aktør» el.l. Vi tillater oss også å stille spørsmål ved om «utførende etat» er en noe utdatert benevnelse. Administrative og økonomiske konsekvenser Trafikketaten viser her til det vi har nevnt over om økt ressursbruk dersom politiets skiltmyndighet overføres til regionvegkontoret. En eventuell overføring av slik myndighet vil også medføre en del engangsutgifter i form av arkivoverføring osv. Den største kostnaden blir kanskje likevel at politiet blir en mindre aktiv deltager i arbeidet med den trafikale driften av byen. 6