TEKNISK NOTAT. v/terje S. Christensen. Kopi: GrunnTeknikk AS

Transkript

1 TEKNISK NOTAT TIL: Bobygg AS v/terje S. Christensen Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: n1 Prosjekt: Utarbeidet av: Sivert S Johansen Kontrollert av: Geir Solheim Sandefjord. Helgerødveien, Gbnr 86/7 "Dronninga" Geotekniske vurderinger vedr. områdestabilitet Sammendrag: Bobygg AS v/terje S. Christensen utarbeider regulererigsplan for utbygging på Gbnr 86/7 ved «Dronninga» i Sandefjord kommune. GrunnTeknikk AS har tidligere utført grunnundersøkelser og innledende vurderinger og er nå engasjert videre for vurdering av områdestabilitet. Foreliggende notat inneholder en vurdering av områdestabiliteten i henhold til NVE veileder 7/2014 [3] og er utarbeidet iht. punktliste 1-10 i kap. 4.5 Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner. Videre inneholder notatet resultat fra utførte stabilitetsberegninger innenfor planområdet. Stabilitetsberegningene er utført/ment som et innledende mulighetsstudie. Grunnundersøkelsene innenfor planområdet har påvist kvikkleire/sprøbruddmateriale i grunnen ned mot landbruskarealet i øst. I sammenheng med planarbeidene er det derfor kartlagt en kvikkleirefaresone som omfatter aktuelt planområde. Faresonen er vurdert til å ha faregrad «lav». Stabilitetsforholdene på nordre del, dvs. BK1 og nordre del av BK2 er tilfredsstillende for dagens situasjon med god sikkerhet mot utglidning. Stabilitetsforholdene innenfor planområdets søndre del, dvs. Søndre del av BK2 og BF1 ligger med lav sikkerhet i dagens situasjon. Videre planlegging her vil kreve forbedring av stabilitetsforholdene. Vårt mulighetsstudium viser at det ved topografiske endringer er mulig å oppnå tilfredsstillende resultat. Mer detaljert vurdering fremgår i notatet. GrunnTeknikk AS Pb VEAR Org.nr

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Terreng og grunnforhold Terreng Grunnforhold Planer Oppsummering av prosedyre iht. NVE 7/2014, områdestabilitetsvurdering og kartlegging Utredningens nøyaktighet Marin grense Avgrensning av områder med marine avsetninger Kartlagte faresoner for kvikkleireskred Avgrensing av aktsomhetsområde etter marine avsetninger og topografi Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser Avgrensing av løsneområde, geotekniske vurderinger/analyse Avgrensing av utløpsområde Faregradsklassifisering for faresonen Stabilitetsberegninger Oppsummering/vurdering stabilitetsberegninger Krav til kvalitetssikring Sluttkommentar TEGNINGER Tegn nr. Tittel Målestokk Borplan med plassering av beregningsprofil 1: og -101 Profil A-A og B-B 1: Kvikkleirefaresonekart 1:1000

3 Side 3 VEDLEGG 1 Utkast Detaljreguleringsplan for Dronninga datert Skisse med mulig alternativ løsning datert REFERANSER [1] GrunnTeknikk AS, geoteknisk rapport r1, datert [2] NVEs retningslinjer 2011_02 «Flom- og skredfare i arealplanar» [3] NVEs veileder 2014_07 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» [4] Plan og bygningsloven (PBL), Byggeteknisk forskrift TEK10, sist revidert

4 Side 4 1 Innledning Bobygg AS v/terje S. Christensen utarbeider regulererigsplan for utbygging på Gbnr 86/7 ved «Dronninga» i Sandefjord kommune. GrunnTeknikk AS har tidligere utført grunnundersøkelser og innledende vurderinger og er nå engasjert videre for vurdering av områdestabilitet. Foreliggende notat inneholder en vurdering av områdestabiliteten i henhold til NVE veileder 7/2014 [3] og er utarbeidet iht. punktliste 1-10 i kap. 4.5 Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner. Videre inneholder notatet resultat fra utførte stabilitetsberegninger innenfor planområdet. Stabilitetsberegningene er utført/ment som et innledende mulighetsstudie. 2 Terreng og grunnforhold GrunnTeknikk AS har i sammenheng med oppdraget utført grunnundersøkelser innenfor reguleringsområdet. Resultat fra disse er vist i geoteknisk rapport r1, datert , ref. [1]. 2.1 Terreng Undersøkelsesområdet ligger nederst i den vestvendte skråningen av fjellåsen «Dronninga», og langs landbruksveien i foten av skråningen. Flyfoto fra Webatlas.no viser skråningen bevokst med skog. Vest for landbruksveien er det jorder med svakt fall mot syd. I flg. kotene i kartet faller terrenget i den undersøkte skråningen til ca. kote +13 i jordekanten i nord og ca. kote +12 i syd. Terrenghøydene i borpunktete er målt/anslått mellom kote +12,9 til +23. Figur 1. Flyfoto fra webatlas.no sett mot øst. Undersøkelsesområdet er omtrentlig markert. 2.2 Grunnforhold Borplan og karakteristiske profiltegninger for prosjektet er vist på tegning nr og -100 til Grunnundersøkelsene viser dybder til antatt fjell varierende fra ca m. Løsmassene synes generelt å bestå av et topplag av sand og tørrskorpeleire over middels fast og bløt sensitiv leire (Sprøbruddmateriale/kvikkleire) mot vest.

5 Side 5 3 Planer Vi viser til mottatt planforslag: - «Utkast til detaljreguleringsplan for Dronninga» datert «Dronninga i Sandefjord kommune, Skisse av mulig alternativ løsning» datert Planene er vist i vedlegg. 4 Oppsummering av prosedyre iht. NVE 7/2014, områdestabilitetsvurdering og kartlegging Gjeldende regelverk stiller krav til trygghet mot naturpåkjenninger (skred, flom, etc.). Da grunnundersøkelsene har påvist sprøbruddmasser/kvikkleire, har vi i det etterfølgende vurdert områdestabiliteten for eiendommen i detalj. For våre vurderinger ligger NVEs retningslinjer og veileder ref. [2] og [3] til grunn. Disse oppfyller krav om sikker byggegrunn i forhold til PBL og Teknisk forskrift, TEK10. NVE har utarbeidet prosedyre gitt i veileder 2014/7 som gjelder ved fare for kvikkleireskred og skred i løsmasser med sprøbruddegenskaper. Tabellen under oppsummerer gjennomgang av prosedyren i henhold til avsnitt 4.5 i NVEs veileder 7/2014 [3]. Vurderinger rundt punktene er nærmere beskrevet i påfølgende delkapitler (4.1 til 4.10). Pkt. Arbeidsoverskrift Kommentar 1 Avklar hvor nøyaktig utredningen skal være Detaljreguleringsplan og tiltakskategori K4. 2 Undersøk om hele eller deler av områder ligger under marin grense. Utbyggingsområdet ligger under marin grense. 3 Avgrens områder med marine avsetninger Tykk strandavsetning på hele området inn mot Dronninga 4 Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området Nei, det er ingen kartlagte faresoner i nærheten av planområdet. 5 Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred Basert på terrengkriterier ligger hele planområdet innenfor en aktsomhetssone - 6 Gjennomføring av befaring og Grunnundersøkelser er utført. grunnundersøkelser/vurdering av grunnlag 7 Avgrens løsneområder mer nøyaktig Kvikkleirefaresone avgrenset. 8 Vurder og avgrens sannsynlig utløpsområder for Figur 4 og tegning -500 skredmasser 9 Avgrens og faregradsklassifiser faresoner Ref. tegning Stabilitetsvurderinger. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet Det er utført stabilitetsberegninger for dagens situasjon og for ulike forslag til utforming av terreng. Tabell 1. Oppsummering av gjennomgang av prosedyre i NVE 7/ Utredningens nøyaktighet Utredningen utføres i forbindelse med detaljregulering og skal avklare eventuell fare for områdestabilitetsproblemer [5]. Hensikten med reguleringen er å legge til rette for boligbebyggelse.

6 Side 6 Iht. Tabell 5.1 i NVEs veileder [3] kommer det forventede byggeprosjektet i tiltakskategori K4 og utredningen gjøres for dette. 4.2 Marin grense Utbyggingsområdet ligger under marin grense. 4.3 Avgrensning av områder med marine avsetninger Løsmassekartet fra NGU sine nettsider (figur 2) viser antatte grunnforhold. Grunnforholdene i det aktuelle området er markert som «Tykk strandavsetning» (blått). I nordvest grenser det mot «Tynn marin avsetning». I øst er det oppstikkende fjell «Dronninga». Figur 2. Løsmassekart fra ngu.no. Aktuelt område er markert. 4.4 Kartlagte faresoner for kvikkleireskred Iht. kart på skrednett.no er det ikke kartlagt noen kvikkleirefareområde i nærheten av tomta (nærmeste er ved Monnerød eller Hasle). Figur 3 viser et utklipp av kartet på skrednett.no. Aktuelt planområde er markert. Figur 3. Utklipp fra skrednett.no. Aktuelt planområde er markert.

7 Side Avgrensing av aktsomhetsområde etter marine avsetninger og topografi Punktet omfatter avgrensing av aktsomhetsområdet til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. Dette omfatter bl.a. avgrensing i form av synlig fjell og at kvikkleireskred kan inntreffe innenfor følgende terreng kriterier: - Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > 5 m. - I platåterreng: Høydeforskjell på 5 m og mer, inkl. dybde til elvebunn/for marbakke - Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra for skråning/marbakke/ bunn ravine. Planområdet ligger inntil Fjellkollen «Dronninga» i øst. Terrenget innenfor planområdet faller gjennomsnittlig 1:3,2 til 1:4,5 og høydeforskjellen er ca m i den delen av skråningen hvor det er løsmasser. Planområdet grenser i vest mot en nord-sydgående traktorvei som ligger langs dyrket mark i relativt flatt terreng. Planområdet ansees som et potensielt løsneområde for skred. Terrenget i området/landbruksarealene omkring er for øvrig relativt flatt. Topografien her tilsier at det ikke er andre løsneområder utenfor eiendommen som kan påvirke denne. Tilliggende landbruksområde vil heller være utløpsområdet for et evt. skred. Aktsomhetsområde vil være både løsne- og utløpsområde. Avgrensning av aktsomhetssonene er vist på figur 4. Mulig utløpsområde Sannsynlig Løsneområde Fjell i dg Figur 4. Avgrenset aktsomhetsområde, kun basert på terrengkriterier.

8 Side Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser Det er utført grunnundersøkelser innenfor planområdet. Disse viser kvikkleire, jf. kapittel Avgrensing av løsneområde, geotekniske vurderinger/analyse Empirisk data tyder på at de aller fleste løsneområder i sprøbruddmasser begrenser seg til en terrenghelning større enn 1:15 for jevnt helende terreng og til en maksimal utstrekning for et bakovergripende skred lik 15 ganger skråningshøyden [3]. Dette er lagt til grunn i den nasjonale kartlegging og brukes videre i vår vurdering. Videre er det medtatt at boring 2 og 9 ikke har påvist sensitive forhold. Tegning 500 viser kartlagt kvikkleirefaresone. 4.8 Avgrensing av utløpsområde NVEs veileder viser ikke til noen metode å begrense utløpsområdet på og viser til at det skal benyttes faglig skjønn for å vurdere dette. Vi mener utstrekning av et utløpsområde vil begrense seg utover jordet i vest og sannsynlig mot Helgerødveien i syd. Dette er vist på tegning -500 og er ikke spesielt endret i forhold til figur 4. Totalt utgjør disse faresonen. 4.9 Faregradsklassifisering for faresonen Iht. NVEs veileder skal faregraden til kvikklierefaresonen vist på tegning -500 vurderes. Faregrad vurderes på grunnlag av topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. Tabellene under angir kriterier for evaluering av faregrad. Faktorer Vekt -tall Faregrad, score Tidl. skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde, meter 2 > < 15 Tidligere/ nåværende terrengnivå (OCR) 2 1,0 1,2 1,2 1,5 1,5 2,0 > 2,0 Poretrykk Overtrykk, kpa +3-3 > + 30 > (20 50) (0 20) Hydrostatisk Undertrykk, kpa Kvikkleiremektighet 2 > H/2 H/2 H/4 < H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 > < 20 Erosjon 3 Aktiv/ glidning Noe Lite Ingen

9 Side 9 Faktorer Vekt -tall Faregrad, score Inngrep Forverring +3-3 Stor Stor Noe Noe Liten Liten Ingen Forbedring Sum poeng % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % Faregradsevaluering for det aktuelle området er vist i tabell på nedenfor. Faktorer Vekt tall Score Produkt Merknad/vurdering Tidl. skred Det er ikke kjennskap til ras i umiddelbar nærhet (skredatlas.no/skrednett.no) Høydeforskjellen er 15 m eller mindre OCR Grunnen antas normalkonsolidert Poretrykk 3/ Det er ikke målt poretrykk i grunnen. Men boringer til fjell indikerer ikke poreovertrykk/rennende vann i borhull. Skråningshøyde Kvikkleiremektighet Kvikkleiremektigheten varierer over området. Sensitivitet Målt høy sensitivitet i kvikkleira. Erosjon Det er ikke tegn til vesentlig erosjon i området/ikke relevant Inngrep 3/ Det forutsettes at ikke tiltaket forverrer, evt. forbedrer Poengverdi (F i) 14 Gir faregradsklasse lav Resultatet av faregradsevalueringen er 14 poeng. Da dette er under 16 poeng av totalen på 51 havner området i faregrad «lav».

10 Side Stabilitetsberegninger Krav iht. NVEs veileder for aktuelt tiltak med tiltakskategori K4 og faregrad lav er:

11 Side 11 For å vurdere stabilitetsforholdene er det utført stabilitetsberegninger i kritisk/karakteristisk profil A-A og B - B. Terrengprofilene er vist på tegning 100 og 101. Plassering av profilene er vist på tegning -1. Stabilitetsberegningene er utført ved bruk av beregningsprogrammet GeoSuite stabilitet. Det er benyttet drenert oppførsel i topplag av sand/tørrskorpe og bunn morene. Mellomliggende lag av fast til middels fast leire og lag av bløt og sensitiv leire er angitt med udrenert oppførsel. Det er benyttet ADP parametere basert på erfaringstall i den bløte og sensitive leira. Lagdeling og materialparametere for beregningen baserer seg på utførte grunnundersøkelser og erfaringsparametere. Lagdelingen er skissert på figur 5 til 9. Tabellen nedenfor viser materialparametere. Profil A - A Topplag av sand og tørrskorpe 19KN/m 3 φ = 32, a=5 Fast til middels fast leire 19KN/m 3 Sud =40 kpa Bløt og sensitiv leire 19KN/m 3 Sud = kpa iht. vingeboring VB3, se figur 5. SuD= 0,66SuA og SuD=2SuP Bunn morene 19KN/m 3 φ = 32, a=16 Profil B - B Topplag av sand og tørrskorpe 19KN/m 3 φ = 32, a=5 Fast til middels fast leire 19KN/m 3 Sud =40 kpa Bløt og sensitiv leire 19KN/m 3 Sud = kpa (tilnærmet 0,18 P 0` i bunn), se figur 5. SuD= 0,66SuA og SuD=2SuP Bunn morene 19KN/m 3 φ = 32, a=16 Grunnvannstanden er antatt i overgangen tørrskorpe/fast leire ca. 2 m under terreng i skråningen.

12 Side 12 Det er utført beregninger av dagens situasjon og for mulig terrassering av terreng med oppfylling/motfylling. Resultater er oppsummert i tabellen under. Beregningstilfelle Beskrivelse Sikkerhet, F /Figur Dagens situasjon, normaltilstand 1 / Figur 5 Profil A-A representerer BK1 og nordre del av BK2 iht. 1,76 detaljreguleringsplan. Sikkerhet mot utglidning er over Fc=1,4 dvs. tilfredsstillende (Tomt 1 ca 3, ref. tegning -1.) 3 / Figur 7 Profil B-B, representerer Søndre del av BK2 samt BF1. 1,24 Dette vil kreve minimum 5% forbedring av de topografiske forholdene ved videre planlegging/bygging. (Tomt 4-7, ref. tegning 1) Innledende mulighetsstudie, oppfylling-motfylling 2 / Figur 6 Profil A-A, modellering av ca. 2 m høy oppfylling på terrenget bak planlagt 1,62 vei langs jordet for planering av tomt 1-3 (til ca. kote +16,5) Sikkerhetsnivå fortsatt tilfredsstillende. NB: Setningsproblematikk 4 / Figur 8 Profil B-B, modellering av terrassert oppfylling fra og med planlagt vei 1,48 nede langs jordet og videre opp i terrenget både for tomt intern vei. NB: Setningsproblematikk 5/ Figur 9 Profil B B Avlastning av øvre del mot fjellet og planering/beskjeden senking av tomtareal. 1,5 Utklipp av resultatene fra GeoSuite Stabilitet er vist på etterfølgende figurer. Figur 5. Beregningstilfelle 1, Profil A-A, dagens situasjon, normaltilstand

13 Side 13 Figur 6. Beregningstilfelle 2, Profil A-A, oppfylling for tomter ovenfor planlagt innkjøringsvei.«mulighetsstudium»

14 Figur 7. Beregningstilfelle 3, Profil B - B, dagens situasjon, normaltilstand n1 Side 14

15 Figur 8. Beregningstilfelle 4, Profil B - B, terrassert oppfylling «mulighetsstudium» n1 Side 15

16 Side 16 Figur 9. Beregningstilfelle 5, Profil B - B, Avlastning av øvre del mot fjellet og planering/beskjeden senking av tomtareal. «mulighetsstudium»

17 Side Oppsummering/vurdering stabilitetsberegninger Stabilitetsforholdene på nordre del, dvs. BK1 og nordre del av BK2 er tilfredsstillende for dagens situasjon med god sikkerhet mot utglidning. Et følsomhetsstudium viser at man selv ved 2 m høy oppfylling innenfor planlagt tomteområde fortsatt er på sikker side. En evt. planering/oppfylling må imidlertid vurderes detaljert i forbindelse med fundamentering av bygg slik at man ikke får skadelige setninger siden grunnen er kompressibel og ømfintlig for skjevbelastning. Stabilitetsforholdene innenfor planområdets søndre del, dvs. Søndre del av BK2 og BF1 ligger med lav sikkerhet i dagens situasjon. Videre planlegging her vil kreve forbedring av stabilitetsforholdene. Vårt mulighetsstudium viser at det ved topografiske endringer er mulig å oppnå tilfredsstillende resultat. Figur 8 og 9 viser muligheten for en terrassert oppfylling eller evt. en avlastning av øvre del av skråningen opp mot fjellet og beskjeden avlastning/planering av tomt. Sistnevnte tiltak er å foretrekke mtp fremtidig fundamentering og setningsproblematikk Krav til kvalitetssikring Iht. NVEs tabell 5.2 er det krav om at våre vurderinger kvalitetssikres av uavhengig foretak. 5 Sluttkommentar Vi anbefaler at opparbeidelse av tomter og fundamentering av bygg utføres i samråd med geoteknisk sakkyndig. Dette for å sikre gode stabilitetsforhold og minimere risiko for evt. setningsskader på fremtidig bebyggelse og infrastruktur. I utgangspunktet anbefaler vi at man forøker å legge bebyggelse i terrenget eller noe inn i terrenget fremfor på oppfylling i skråningen. Effekten av å avlaste noe i toppen av det skrånende terrenget inn mot fjellet er gunstig og erfaringsvis god løsning. Heving av terrenget for innkjøringsveien nede langs jordekanten vil imidlertid være gunstig stabilitetsmessig siden denne vil utgjøre en motfylling sett i forhold til overliggende terreng mot øst. Grunnforholdene på BF 2 er vurdert som bedre med ikke sensitive forhold. Dette baseres på totalsondering 9 samt oppstikkende fjell i øst og sør. LF1 er for stor del bart fjell og ikke vurdert nærmere. Tomter anlagt i foten av bratte fjellskråninger bør vurderes nærmere av konsulent med ingeniørgeologisk kompetanse. Dette for å sikre evt. blokk og steinsprang.

18 Side 18 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Sandefjord. Helgerødveien, Gbnr 86/7 "Dronninga", Geotekniske vurderinger vedr. områdestabilitet Oppdragsgiver: Bobygg AS Emne/Tema: Områdestabilitet Dokument nr: n1 Dato: Sted Land og fylke: Norge, Vestfold Sted: Helgerødveien, Dronninga (86/7) UTM sone: NN2000 Kommune: Sandefjord Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler ssj ges Korrekt oppdragsnavn og emne ssj ges Korrekt oppdragsinformasjon ssj ges Distribusjon av dokument ssj ges Laget av, kontrollert av og dato ssj ges Faglig innhold ssj ges Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.:

19 (21.0) (15.4) 5.6 (21.5) 8.6 (12.4) 12.9 (4.2) (12.2) (7.2) (17.5) (9.0) 6.9 (17.5) (9.2) (1.5) 13.0

20 /// /// Lab- /feltbeskrivelse N3: /// /// /// /// Matjord Sand, siltig, grusig, organisk /// /// /// /// /// /// Leire, siltig, litt sandig/grusig, fast Leire, siltig, litt sandig/grusig, middels fast Leire, siltig, litt sandig/grusig, bløt Leire, siltig, litt sandig/grusig, bløt / middels fast Leire, siltig, litt sandig, bløt

21 /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// Lab- /feltbeskrivelse N7: Sand, grus /// /// /// /// /// /// Leire, siltig, (tørrskorpe), sandig, steinet, fast Leire, siltig, sandig, gusig, enk. stein, middels fast Leire, siltig, sandig, gusig, enk. stein, bløt Naver tom.

22 Reguleringsgrense Fjell i dagen B B (21.0) (15.4) (21.5) 8.6 (12.4) N (4.2) A 23.0 (12.2) (7.2) (17.5) (9.0) N3 VB (1.5) (17.5) (9.2) Faregrad Lav A Grunnundersøkelser og oppmåling er utført av GeoStrøm AS Kartgrunnlag: Digitalt kart Sandefjord kommune Borsymboler: T TOTALSONDERING NAVERBORING VINGEBORING Presentasjon grunnboring: BORHULL NR. KVIKKLEIRE FARESONE TERRENG (BUNN) KOTE ANTATT FJELLKOTE BORET DYBDE + (BORET I FJELL) Rev. Beskrivelse BOBYGG AS Sandefjord. Helgerødveien Dronninga Faresone kvikkleire Tønsberg, tlf.: Porsgrunn, tlf.: Dato Tegn. Kontr. Dato Tegn. Kontr IVG SSJ Målestokk Status Orginalformat 1 : 1000 A3 Tegning i rapport Tegningsnr. Rev

23 \ \ IX ll. ] '». x BF 1" \\._\5l_%: -BYA=4O% l. l. X..mx 5 XX. I "a... I"., "FP ' ø ' "'-' F - + -" #7:?! ( s M,..... v.".. \ \-.."..i". -,.. J" «j I I I ~h "-- _I-..., -- ""3 I l./' N W... '.-.,,. la" '.,. Vät f. %jf - aaj nj*-, %. «',.... '... *., " ' '.-1l If.".:; _ J/"V!.21:. '., /.: _/ -- "1,,..L - " 1 ' '.' l.. \l l 5 N l i..-7 l. " E..-»-'"Li-".'.-- -" '" L-i Utkast til detaljreguleringsplan for Dronninga M H...».-- j ', Sandefjord kommune..--' å ,4; _.3_ " _ Mé leetoktmnooo '

24 I l l l l. 'Hl 2( m.... l l ll I l!.'. ' ' JI '.)-» " -...1/o-BYA=40.: ) x l. _.. _," l: N '_ X / "v..l- _. l '\ l. -. l l. - 1' l. ' ---"x sasésoqi r a tgm l x '\,. -1/ -.. I"tlf-cm \X! -. x.... l (L./ "..., l BK] ' "f "0 1.6 daa *-.."..._L. - "I. \ l. '\ l \. ll-. x.... \\ k ' X. 9. r '.. %»... 1.'.-'- *. Xx- " \ 3. TE,-: ll.. EF. xk.\..\ I I ' a XX. l ' ' \,'_L_ \ EV.-. ll "X.. l A 51 ' X' L"'- "f.. I: _ l -..Kl.. l.4 daa MX _ "ll-=. l ), X '. X.. l. "a. x X.. " 1 'mla Hu; 'n' J..., "ll "5 daa «a'.. " 0 IX. i I.' 1 I n., ). \ N.. \".\ - 'l-./ _ '. ' I 'I. ' l". l]. X". _l. _.. I]. l." l ("I.Ir l l l. l.l -. l I l x 5 daa ' ' ". L ". X %.BYA=4 _ ' W..X l \ X The-nis & I. ' _.. "ry,!.] Xi XI.-XX "K.. \f- '. Kort-511 \_ -. ' -... r.; '\ n L",1. _. xl..' ya: a,»... - _ f; l XX l IX.,l' % -. If" fri l! ".. I l X" l.. l" -' '...-KKK l.,-_._,. Ill l \. -. L "XXX In." E ta "» :l I.". El X.! Ik. I L-II "x. ', I XX. ' «r ' li I ". " J 0/..x l l (l \_\> II\\\..» ) 'I iii x Mom I". i. I \ * l r N' X...X W sd X -. \ '. '.... *.- \ = :. XXX "-. - ] fl,x' L l" \ X mi?. BF Xu] 1 ' \/ å..-x.. \ '». I I r., \.\. \ Q... ' I :l..... x.. % 0.8 ll daa N. : _f.. '. \. *..... " få?-, '3: l" off.-bv, =40%,. -. -«'w - tom... '. /»: - 4 '5 IX. i/ /..r I daa / - I/fl' l l *o.. '. \. l. l \ K A '~. l l ' 55. ' "») XL ' _.:.. K. J/ X.. IX. f; I." I.., - %. "x' fr Ø".,/ l. X«:.. ' >.. l" l..--f". XXX-aa x X...» X / /'.... / J l J. f.. j-\\_ J I l I.. \\ ' u, /'r _._- l.. XK'. -. f"! I: \ ' \ -. x...,... - ' lp'.'-. ". "- X»? f. ' «" -. ' X.. " -. KN " ' ' ' ' " " "> '\. r a.b å xx. - I I IX...- Il.- ',. ' X.!. ' ' l _ Å. _.... ll '. : l l. \ l l I.. I\.2" ~ «..< - H.. -. / \\ f" " T. Dronninga i Sandefjord kommune l, Skisse av mulig alternativ løsning // x I- I,f ; - f...-. _' MéIestokk1z1000