OSLO TINGRETT DOM. Avsagt: MED-OTIR/07. Saksnr: Rettens leder: Kjetil Jahre. Dommerfullmektig med alminnelig fullmakt.

Transkript

1 OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr: Rettens leder: Meddommere: MED-OTIR/07 Dommerfullmektig med alminnelig fullmakt Kjetil Jahre Nina Berdal Berg Terje Dag Peikli Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Marianne Aune mot A Advokat Hilde Wiig Nicolaysen Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM A født.1986, er ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Oslo 21. september 2015 satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av Straffeloven 166 første ledd for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis Grunnlag: I perioden onsdag 1. september 2004 til mandag 7. mai 2012, oppga hun i forbindelse med søknad om asyl og under påfølgende behandling, gjentatte ganger uriktig til utlendingsmyndighetene at hun var borger av Somalia, til tross for at hun var borger av Djibouti. Forklaringen ble lagt til grunn for vurderingen av hennes utlendingssak i Norge. Hun fikk senere innvilget permanent oppholdstillatelse i Norge. Hovedforhandling ble holdt 8., og 9. desember Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen. Retten mottok forklaring fra 12 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i seks måneder. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader på kr Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at hun anses på mildeste måte. Rettens vurdering Påtalemyndigheten anfører at tiltalte i perioden 1. september 2004 til 7. mai 2012 har uriktig oppgitt til utlendingsmyndighetene at hun er borger av Somalia, til tross for at hun kommer fra Djibouti. Tiltalte har i retten fremholdt at hun er fra Somalia, og at hun har gitt korrekte opplysninger til norske myndigheter. Det at hun i sin første asylforklaring oppga uriktig navn og andre uriktige forhold, skyldes at hun kun gjorde slik menneskehandlerne hadde instruert henne. I korte trekk forklarte tiltalte i retten at hun er født i i Somalia. Hun bodde der sammen med familien sin frem til hun var 10 år gammel. Henne biologiske far, forlot dem da tiltalte var 3 år gammel. Etter dette kom stefaren, inn i bildet. Hun tilhører klanen i Somalia. Familien hennes var nomader og holdt husdyr. Dagene gikk med til å forsøke å finne vann og de levde av ris og melk MED-OTIR/07

3 er ifølge tiltalte en liten by med om lag 100 familier. Husene er bygd enten av leire eller pinner. Tiltalte gikk av og til på koranskole når hun hadde tid. Det var imidlertid ikke så ofte, ettersom hun hadde mye å gjøre som det eldste barnet i familien. Da tiltalte var 10 år gammel, flyttet hun til utenfor Afmadow for å passe på bestemoren sin som hadde blitt blind etter et granatangrep. Tiltalte ble - da hun var 14 år gammel - kjent med at hennes mor og søsken hadde blitt drept av en eksplosjon i Tiltalte forklarte at hun da hun var 17 år gammel ble med noen menn, som fortalte henne og tre andre jenter at de kunne bli modeller i Europa. De oppga at hun kunne tjene penger og etter hvert kjøpe et hus til bestemoren sin. Etter at de forlot Somalia tvang de tiltalte til prostitusjon både i Afrika og i Europa. I 2004 kom tiltalte til Norge og søkte asyl. Hun oppga et uriktig navn og ga en asylforklaring med et innhold slik angitt av menneskehandlerne. Hun ble plassert på et asylmottak på Tiltalte dro derfra sammen med det retten oppfattet var en av menneskehandlerne. Hun er usikker på hvor de dro, men er sikker på at de etter hvert havnet i Belgia. Derfra dro tiltalte til Frankrike der hun rømte fra menneskehandlerne. I Frankrike kom hun i kontakt med franske myndigheter. Hun søkte asyl i Frankrike og ble plassert på et krisesenter i I Frankrike fortalte hun sannheten om at hun var utsatt for menneskehandel, og at hun hadde blitt tvunget til prostitusjon. Tiltalte ble sendt til Norge i henhold til Dublin regelverket. I retten har tiltalte angitt at hun kan norsk, engelsk, arabisk, somali og fransk. Ifølge tiltalte begynte hun å lære fransk i Frankrike på krisesenteret. Hun er veldig glad i det franske språket og har arbeidet mye med å lære det. Ifølge tiltalte leser, skriver og snakker hun fransk, men hun behersker ikke språket så godt at hun kunne bestått en eksamen. Tiltaltes kontakt med utlendingsforvaltningen Tiltalte innleverte sin første søknad om asyl i Norge 1. september Ved asylregistreringen oppga hun å hete født Hun forklarte at hun kom fra i Somalia, og at hennes morsmål var somali. Ifølge registreringsskjema hadde hun ikke med seg ID-dokumenter. Videre fremgår av rapporten fra politiets utlendingsenhet vedrørende asylregistreringen at hun "hadde med seg en liten bag" inneholdende noen klær, bananer og fersken. Ifølge rapporten hadde ikke tiltalte med fødselsattest og anga at man ikke blir registrert ved fødsel i Somalia MED-OTIR/07

4 Tiltalte fylte ut en egenerklæring på somali. Denne ble ikke oversatt, da tolken mente det var en uforståelig tekst. Det ble 4. oktober 2004 foretatt asylintervju av tiltalte. Under intervjuet ble det tolket på somali. Tiltalte oppga at hun hadde somali som morsmål, men at hun også behersket litt engelsk. Tiltalte ble 9. mars 2005 meldt forsvunnet fra asylmottak. Som følge av dette ble hennes asylsak henlagt 11. august Den 19. desember 2006 aksepterte Utlendingsdirektoratet å ta tilbake tiltalte i medhold av dublinregelverket etter at tiltalte hadde søkt asyl i Frankrike. Det ble gjennomført nytt asylintervju med tiltalte 18. april Også ved dette intervjuet ble det tolket på somali. Tiltalte forklarte at hun het og var født Hun oppga at hun var borger av Somalia. Hun behersket litt norsk og engelsk. Til intervjuet hadde tiltalte med en bag som blant annet inneholdt en fødselsattest. Tiltalte forklarte i intervjuet at hun hadde fått bagen av bestemoren sin før hun dro fra Somalia, og at bestemoren hadde gjemt fødselsattesten i bagen. Bagen inneholdt også parfyme, en slags medisin og røkelse. Tiltalte fikk innvilget asyl i Norge 29. mai 2007 av Utlendingsdirektoratet. Den 24. januar 2008 søkte tiltalte om fornyet arbeidstillatelse og 3. mars 2008 om fornyet reisedokument. I begge søknader oppga tiltalte å være borger av Somalia. Det ble 2. april 2008 truffet vedtak om fornyet arbeidstillatelse og fornyet reisedokument. Den 23. mars 2010 søkte tiltalte om fornyelse av hennes oppholdstillatelse. Der oppga hun at hun var borger av Somalia og hadde somali som morsmål. Hun behersket også norsk og fransk. Vedrørende utenlandsopphold oppga hun å ha vært i Djibouti fra 10. oktober 2009 til 24. oktober Hun hadde også vært i Frankrike fra 22. februar 2010 til 29. februar Hun søkte også 23. mars 2010 om fornyelse av reisedokumenter. Der ble det oppgitt at hun var borger av Somalia og de samme utenlandsreiser som ovenfor. Samme dato ble det truffet vedtak om fornyet midlertidig oppholdstillatelse og fornyet reisedokument. Den 30. desember 2009 søkte tiltalte om bosettingstillatelse og oppga å være Somalisk statsborger. Vedrørende utenlandsreiser forklarte hun at hun hadde reist til Djibouti fra 10. oktober 2009 til 24. oktober MED-OTIR/07

5 I forbindelse med søknaden om permanent oppholdstillatelse ble det 27. september 2010 gjennomført et intervju med tiltalte. Intervjuet ble foretatt på norsk. Tiltalte forklarte at hun hadde vært to ganger i Djibouti. På forespørsel om å redegjøre for sine reiser til Djibouti forklarte tiltalte: "Egentlig skulle jeg til Etiopia, og de sa til meg at jeg ikke kunne få visum til Etiopia, så de sa jeg måtte reise til Djibouti. Jeg reiste til Etiopia, men ble sendt tilbake da jeg kom dit, de sa at jeg ikke kunne få reise inn i Etiopia, jeg ble stoppet på flyplassen. Så jeg måtte reise til Djibouti i stedet, så jeg måtte ta fly dit og da fikk jeg visum dit. Jeg skulle reise til Etiopia for å finne min bestemor, som er den eneste personen som jeg har, i fantasien min tenkte jeg at flyktninger kom dit, men de har flyktninger i Djibouti, så jeg fikk vite det jeg trengte i Djibouti." Videre på spørsmål om hva hun gjorde i Djibouti fremholdt hun følgende: "Jeg bodde på et hotell der, også gikk jeg til et konsulat, og jeg fikk hjelp, men jeg fikk ikke lov til å ha visum til Etiopia, og han som hjalp meg der, jeg kjente ikke noe til det landet der, så han hjalp meg mye, det er faktisk han jeg har giftet meg med nå, jeg reiste ned for å prøve å finne bestemoren min, så jeg kontaktet klanen min og de sa at bestemoren min døde, så jeg fikk vite det der at hun døde for lenge siden. Jeg lovet henne da jeg forlot Somalia at jeg skulle hjelpe henne med lege og kanskje kjøpe hus til henne og sånt, men det gikk ikke." Den 27. september 2010 ble det truffet vedtak der det ble innvilget permanent oppholdstillatelse for tiltalte. Etter dette søkte tiltalte om norsk statsborgerskap, og oppga at hun var borger av Somalia. I søknaden fremgår at tiltalte har reist til Djibouti fra 8. oktober 2009 til 24. oktober 2009 og fra 7. august 2010 til 21. august Videre har hun ført opp én reise til Frankrike fra 22. februar 2010 til 3. mars Tiltalte ble gitt avslag på søknaden om statsborgerskap 6. februar Det ble vist til at tiltalte ikke hadde oppholdt seg i Norge med tillatelser i tilstrekkelig lang tid. Tiltalte søkte videre om fornyelse av reisedokument og oppga igjen å være borger av Somalia. Morsmålet hennes var Somali og hun behersket norsk, fransk og engelsk. Det ble oppgitt to utenlandsreiser én til Djibouti fra 7. august 2010 til 21. august 2010 og én til Frankrike fra 20. desember 2011 til 3. januar Den 7. mai 2012 ble tiltalte innvilget fornyet reisedokument MED-OTIR/07

6 Søknaden om norsk statsborgerskap ble avslått 17. november Det ble vist til at det var berettiget tvil om tiltaltes identitet. Samme dag ble den permanente oppholdstillatelsen og tidligere gitte tillatelser tilbakekalt. I sin konklusjon vedrørende tiltaltes identitet fremholdt Utlendingsdirektoratet dette: "UDI mener ut fra en helhetsvurdering av alle momentene i saken at har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter om sin identitet ved å oppgi uriktig nasjonalitet, legge frem et falskt dokument fra Somalia, oppgi uriktig asylhistore, uriktig opplysninger om fødested, bosteder, skolegang og familie, samt tilbakeholde opplysninger om språkkunnskaper. De uriktige opplysningene har hatt vesentlig betydning for de tillatelsene norske myndigheter har innvilget til Den permanente oppholdstillatelsen og de tidligere gitte tillatelsene er gitt på feil grunnlag, og vilkårene for tilbakekall av tillatelsene er dermed oppfylt, jf. utlendingsloven 63 annet ledd." Den 30. november 2015 ble tiltalte utvist med et varig innreiseforbud. Rettens vurdering av skyldspørsmålet Straffeloven første ledd rammer blant annet den som avgir falsk forklaring til offentlig myndighet hvor vedkommende er pliktig til å forklare seg og hvor forklaringen er bestemt til å avgi bevis. Opplysninger gitt av en asylsøker til utlendingsmyndighetene er bestemt til å avgi bevis. Utlendinger har også plikt til å forklare seg. Det er heller ikke omtvistet at utlendingsforvaltningen kan betegnes som offentlig myndighet. Tiltalte har oppgitt til utlendingsmyndighetene at hun er borger av Somalia og har fått innvilget asyl, midlertidig oppholdstillatelse og etter hvert permanent oppholdstillatelse og mottatt reisedokument samt fått dette fornyet ved flere anledninger. Problemstillingen i saken er hvorvidt tiltalte har avgitt falsk forklaring. En forklaring er falsk når den er bevisst usann. Retten har mottatt forklaring fra landrådgiver Dag Petterson i Landinfo. På bakgrunn av denne forklaringen legger retten til grunn at Djibouti tidligere har vært en fransk koloni. Landet ble selvstendig i I Djibouti er fransk og arabisk de offisielle språkene. I offentlig administrasjon og skolevesenet benyttes fransk. Deler av befolkningen i Djibouti snakker videre også Somali. Somalia var tidligere et britisk protektorat. Somalia ble sammenslått av det som var en Italiensk koloni og et britisk protektorat. Slik retten forstod Petterson ble Somalia selvstendig samtidig med sammenslåingen i Det franske språket har aldri hatt noe fotfeste i Somalia. Somalia har siden 1991 vært preget av borgerkrig. Offentlig administrasjon har som følge av borgerkrigen brutt helt sammen MED-OTIR/07

7 Retten finner bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har forholdt seg slik beskrevet i tiltalen, og at hun har handlet forsettlig. Retten finner å kunne utelukke at tiltalte er fra Somalia, slik hun har forklart til norske myndigheter. Retten er av den oppfatning at tiltalte heller er fra Djibouti. Etterforsker på saken, politioverbetjent Mona Dubland, forklarte i retten at etterforskningen av tiltalte startet etter at det ble avdekket at en familie i Norge, som oppga å være fra Somalia i realiteten var fra Djibouti. Familiens omgangskrets gjorde at politiet kom i kontakt med flere personer som i realiteten var fra Djibouti. Politiet har avdekket at flere djiboutiske borgere har oppgitt falske identiteter i Norge. I bevisvurderingen har retten tillagt tungtveiende vekt at tiltalte har svært gode franskkunnskaper. Retten bygger her på politibetjent Eric Pierre Balloux sin forklaring samt de fremlagte tekst- og chatmeldingene. Som tidligere nevnt er fransk et språk som ifølge landrådgiver Petterson ikke har fotfeste i Somalia. Derimot har fransk status som offisielt språk i Djibouti. Politibetjent Balloux har gjennomgått tiltaltes mobilkorrespondanse og chatmeldinger. Han forklarte at tiltalte skrev disse meldingene på fransk, engelsk og norsk avhengig av hvem hun kommuniserte med. Likevel er fransk det språket som hovedsakelig blir benyttet. Politibetjent Balloux bodde i Frankrike til han flyttet til Norge 20 år gammel. Etter Balloux sin oppfatning skrev tiltalte perfekt fransk. Hun benyttet også forkortelser i tekstmeldingene som tyder på at hun behersker det franske språket godt. Balloux har også hørt tiltaltes mobilsvar der hun snakket flytende fransk. De meldingene Balloux har gjennomgått er fra perioden 2013 til Videre har retten fått fremlagt utskrifter fra tiltaltes facebookprofil. Retten finner bevist på bakgrunn av dette at tiltalte har organisert bildene sine under franske mappeoverskrifter. Tiltalte forklarte i retten at hun kommuniserer på fransk med de som snakker fransk. Hun benytter "google translate" og får hjelp av folk som kan fransk til å rette det hun skriver. Språket hennes har utviklet seg mye fra tiden på krisesenteret i Frankrike. Retten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring på dette punkt. Retten finner ikke å kunne tillegge uttalelsene fra krisesenteret i Frankrike avgjørende vekt der de angir at hun snakket dårlig fransk ved ankomst. Retten viser her til at tiltalte også i Frankrike innga en søknad om asyl. Det fremstår for retten klart at dersom hun hadde sagt hun var fra Djibouti, ville hun ikke fått opphold i Frankrike. Også Wenche Granath Nilsen adjunkt ved Oslo voksenopplæring forklarte at man ikke kunne kommunisere med tiltalte på fransk i perioden 2007 til Retten finner heller ikke grunn til å legge vekt på dette, og viser til det var viktig for tiltaltes asylsak at det ikke fremstod slik at hun behersket fransk. Retten tillegger avgjørende vekt at politibetjent Balloux betegner tiltaltes fransk som perfekt. Videre finner retten det underlig at man skal lese inn sin egen mobilsvarmelding MED-OTIR/07

8 på et språk som ikke er morsmålet sitt. Det fremstår videre som lite troverdig at tiltalte kan skrive perfekt fransk med korrekte "sms/chat-forkortelser" ved hjelp av "google-translate". Det er videre ganske omfattende korrespondanse på fransk. Tiltaltes gode franskkunnskaper taler med styrke for at tiltalte ikke er fra Somalia slik hun har oppgitt til norske myndigheter. Retten har også vektlagt at det under ransaking hos tiltalte ble beslaglagt notater fra fransk der tiltaltes asylhistorie fremgikk. Videre ble det også funnet en koran på fransk. Det underbygger videre at tiltalte ikke er fra Somalia at undersøkelse av hennes telefon har avdekket utstrakt kontakt med personer i Djibouti og Frankrike og kun i liten grad med personer i Somalia. Retten bygger her på forklaringen til politibetjent Roger Bratli samt dokumenter han har utarbeidet vedrørende knytninger mellom tiltaltes telefon og henholdsvis Djibouti, Frankrike og Somalia. Retten har også fått dokumentert at tiltalte har en rekke valutaoverføringer til Djibouti. Også tiltaltes egne utsagn i elektronisk korrespondanse tilsier at hun er fra Djibouti. Retten viser til at tiltalte 10. juni 2014 kl. 16:18 sendte tekstmelding til " der det i melding oversatt fra fransk til norsk av politibetjent Balloux skrives følgende: "Bror! Ikke snakk om meg til Dr. spør deg. Takk". Vær så snill, og jeg er ikke djiboutier i tilfelle noen Videre skrev tiltalte på whatsapp 21. mars 2014, oversatt av politibetjent Balloux, dette: "jeg er i hjemlandet" Det er uomtvistet at tiltalte akkurat på dette tidspunktet befant seg i Djibouti. Tilsvarende skrev tiltalte 18. februar 2014 til " " at: "777 er mitt nummer i hjemlandet". Det er bevisført at prefikset 777 er retningsnummeret til Djibouti. Tiltalte har forklart at for henne er hele Afrika "hjemlandet". Retten finner ikke å kunne feste lit til dette. Det at tiltalte selv omtaler Djibouti som hennes hjemland støtter rettens konklusjon om at tiltalte ikke er fra Somalia, men fra Djibouti. Retten har også vektlagt resultatet av språktesten i Somali gjennomført av Petter Lövgren. Siktemålet med språktesten var å statuere hvilken somali dialekt tiltalte snakket. Ifølge språktesten snakket tiltalte en nord-somali dialekt. Det er oppgitt i retten at dialekt MED-OTIR/07

9 forskjellene i Somalia er sammenlignbare med de i Norge. Tiltalte har på sin side fremholdt at hun må ha snakket såpass mye med andre somaliere slik at hun har mistet sin dialekt. Retten finner imidlertid å kunne utelukke at man ved å snakke med andre endrer dialekt fra en sør-somali dialekt til en nord-somali dialekt. Videre er det etter rettens syn bevist at tiltalte har fremlagt en fødselsattest som mest sannsynlig er falsk. Retten bygger på forklaringen til lingvist Ed Van Arragon som har undersøkt attesten. Det foreligger flere skrivefeil i attestens engelske formular. Videre fremholdt Van Arragon at den aktuelle modellen fødselsattest ikke eksisterer ut fra den referanseinformasjonen han besitter. Dessuten er dokumentets forside produsert ved hjelp av en blekkskriver istedenfor ved en trykkemetode. Emblemet på forsiden er heller ikke påført med forventet metode. Etter somalisk navnetradisjon får man ved fødsel tildelt et eget fornavn, deretter fars navn og så bestefars navn. Tiltalte i saken har i tråd med tradisjonen A. Navnet er knyttet til tiltaltes oppgitte stefar. Det er etter rettens syn underlig at navnet hennes består av bestanddeler av hennes stefars navn så lenge han etter hennes forklaring ikke var inne i bildet ved attestens utstedelse i 1. Ifølge politibetjent Dubland har politiet i etterforskning av tilsvarende saker kommet over en rekke fødselsattester utstedt av "Gagale". Det er denne personen som også har utstedt tiltaltes fødselsattest. Dette fremstår som lite troverdig at samme person skal ha utstedt flere slike attester. Retten viser til Somalias innbyggertall. Retten har også vektlagt at tiltalte ved flere anledninger har reist til Djibouti. Tiltalte har oppgitt at hun egentlig skulle reise til Etiopia, men ble henvist til Djibouti derfra. Hun dro dit for å finne bestemoren sin som hun antok på det tidspunktet hadde flyktet ut av Somalia. I avhør forklarte tiltalte at hun ved ankomst til Etiopia ble avvist, ettersom hun ikke hadde visum. Hun skal deretter ha fått valget om å reise tilbake til Norge eller til Djibouti. Hun hadde da valgt å reise til Djibouti. I retten har imidlertid tiltalte forklart at hun ved ankomst til Etiopia ble avvist og sendt tilbake. Deretter reiste hun etter en stund via Frankrike til Djibouti direkte. Den andre turen hun dro til Djibouti giftet hun seg med en somalisk mann. Den tredje turen skilte hun seg fra ham igjen. Slik retten forstod det har hun også vært i Djibouti ved senere anledninger. Etter rettens syn er det påfallende at tiltalte har reist såpass mange ganger til Djibouti. Retten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring om at hun dro dit for å finne bestemoren sin. Det å finne én flyktning - blant det som formodentlig er mange - uten å vite om vedkommende i det hele tatt har flyktet eller eventuelt hvor vedkommende har flyktet, fremstår for retten som en umulig oppgave MED-OTIR/07

10 Videre har bevisførselen avdekket at tiltalte etter å ha kommet til Norge har fått gode resultater på norsk skole. Med hensyn til at hun etter egen opplysning kun av og til har deltatt på koranskole i Somalia, finner retten det vanskelig å tro at hun kan være i stand til å få slike gode resultater i Norge uten tidligere skolegang. Retten har også tatt i betraktning forklaringene til Elisabeth Berg-Johnsen, Kathrine Bille og Maya Brenna Nilsen uten å kunne legge avgjørende vekt på disse. Etter rettens syn taler de øvrige bevis i saken med styrke for at tiltalte ikke er fra Somalia. Retten finner etter en samlet vurdering av alle bevisene i saken at det er bevist utover den rimelige tvil at tiltalte ikke er borger av Somalia, men er borger av Djibouti. Tiltalte har således avgitt falsk forklaring for norske utlendingsmyndigheter. Det er bevist utover den rimelige tvil at tiltalte har handlet slik som beskrevet i tiltalen. Retten finner å kunne utlede av hennes handling at hun har handlet forsettlig. Forholdet utgjør en fortsatt forbrytelse. De objektive og subjektive vilkår for overtredelse av straffeloven 166 første ledd er oppfylt, og tiltalte skal dømmes i henhold til tiltalen. Straffutmåling Tiltalte er en ikke tidligere straffet kvinne, som nå skal motta dom for én overtredelse av straffeloven 166 første ledd. Det foreligger etter rettens syn sterke allmennpreventive hensyn. Tiltaltes motiv for å avgi falsk forklaring var å stille seg selv bedre med tanke på å oppnå asyl i Norge. Utlendingssystemet er basert på tillit, og er avhengig av at personene som kommer til Norge oppgir korrekt informasjon. Det utgjør en utnyttelse av asylinstituttet å oppgi en uriktig identitet som igjen medfører at man innvilges opphold. Slike handlinger undergraver asylinstituttet. Også hensynet til Norges internasjonal forpliktelser tilsier en streng reaksjon. Saken har blitt underlagt en relativt omfattende etterforskning og saker vedrørende uriktige identiteter kan være vanskelige å avdekke. Det er skjerpende etter rettens syn at tiltalte ved flere anledninger over en lengre tidsperiode har gitt uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene. Slik retten ser det foreligger ingen formildende omstendigheter i saken. Utgangspunktet er at straffen for overtredelse av straffeloven 166 er ubetinget fengsel, jf. blant annet Rt side 713. I den konkrete straffutmålingen har retten funnet veiledning i Borgarting lagmannsretts dom av 18. mars Retten er kommet til at straffen skal settes til fengsel i seks måneder MED-OTIR/07

11 Videre finner retten at det skal ilegges saksomkostninger i tråd med hovedregelen i straffeprosessloven 436. Tiltalte dømmes således til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr Dommen er enstemmig MED-OTIR/07

12 DOMSSLUTNING I A født.1986, dømmes for 1 én - overtredelse av straffeloven første ledd til ubetinget fengsel i 6 seks måneder. II A født.1986, dømmes til å betale tretusen kroner i saksomkostninger til det offentlige. **** Frammøteforkynning Domfelte er innkalt til frammøteforkynning i saken. Sted: Oslo tingrett Dag: Mandag Dato: Klokkeslett: 10:00 Retten hevet Kjetil Jahre Nina Berdal Berg Terje Dag Peikli MED-OTIR/07

13 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN Anke over tingrettens dom Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven 3. Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller annen rettsfølge, og over feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir fremmet. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning, eller tap av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige grunner taler for det. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. I ankeerklæringen må nevnes: - den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning - om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes - om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i straffeprosessloven 3 Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven 3, må det angis: - om den gjelder hele avgjørelsen - det resultat som kreves - de feil som gjøres gjeldende - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevis som vil bli ført Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos tingretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive ankeerklæringen. Begjæring om ny behandling i tingretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes frem for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg til Kriminalomsorgen. Du vil få pålegg av Kriminalomsorgen om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen. Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være MED-OTIR/07

14 fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Ungdomsstraff Dersom du er idømt ungdomsstraff, sendes saken til Konfliktrådet. Konfliktrådet vil innkalle til et stormøte hvor det skal utarbeides en ungdomsplan. Blir man ikke enige om en ungdomsplan, sendes saken tilbake til domstolen som avgjør om hele eller deler av den betingede straffen skal fullbyrdes. Hvis du begår en ny straffbar handling før ungdomsstraffen er gjennomført, eller hvis du bryter vilkårene satt i ungdomsplanen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones MED-OTIR/07