OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: 22. oktober Saksnr: MED-OTIR/03. Rettens leder: Meddommere: Anne Eline Beck Erling Storstrøm

Transkript

1 OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: 22. oktober 2010 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: MED-OTIR/03 Tingrettsdommer Arild Nesdal Anne Eline Beck Erling Storstrøm Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Skjalg Røhne HalvorsenAnne Cathrine Ingulstad Aga mot A B C Advokat Brynjar Nielsen Meling Advokat Thom Bernhard Haaland Advokat Ann Turid Bugge Ingen begrensning i offentlig gjengivelse

2 Det ble sagt slik DOM 1. A, er født og er nigeriansk borger. Hun bor i.. K. statlige mottak. Hun har ikke forsørgeransvar. 2. B er født..1966, norsk borger og bor.. i Oslo. Hun er gift og har seks barn, der fire bor hjemme. 3. C er født , er nigeriansk borger og bor.. i Oslo. Hun sier at riktig navn skal være.... Politiet bruker det navnet som står i passet hun har hatt. Hun sier at navnet i passet er feil. Hun er ugift og har ikke barn. Statsadvokatene i Oslo har den 30. oktober 2010, etter ordre fra riksadvokaten, satt A og B under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av I Straffeloven 224 første ledd pkt. 2, jf. annet ledd bokstav a og b for, ved å motta en person, å ha lagt forholdene til rette for utnyttelse av personen til prostitusjon ved misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd, eller på annen måte å ha medvirket til utnyttelsen Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Gjelder nr. 1 A. I 2007 i Oslo tok hun imot D og skaffet henne plass i en leilighet i Kingos gate 11, hvor det bodde flere prostituerte fra før. D kom fra Nederland der hun etter vold og trusler var blitt tvunget til å prostituere seg for å betale amerikanske dollar som bakmennene ved prostitusjonen hadde avkrevd henne for transport fra Nigeria til Europa. Volden besto i slag med flat hånd i ansiktet eller med belte mot ryggen, og trusler, knyttet til voodoo-lignende ritualer hun hadde gjennomgått før avreise fra Nigeria. D var blitt transportert til Oslo og presentert for A av en person som kalte seg Tony, som hadde utstyrt D med falskt pass og reisedokumenter. D ble fratatt det falske passet etter ankomst til Norge, hun hadde ikke andre identitetspapirer, var ukjent med landet og språket, og ble avkrevd kroner i leie pr. måned for plass i leiligheten hun delte med flere andre, og hadde fortsatt krav om betaling fra bakmenn i Nigeria og/eller Nederland. A krevde at D betalte 'Tony' Euro for transporten til Oslo, og mottok av henne på vegne av 'Tony', dels selv, dels ved hjelp av en mellommann, Euro, som D hadde tjent på prostitusjon etter ankomsten. A var klar over at Ds eneste mulighet til å betale for opphold i leiligheten, for transporten til Oslo og til bakmenn i utlandet, var å skaffe seg inntekter ved prostitusjon. II Straffeloven 202 første ledd bokstav b, jf. 205 for å ha leid ut lokaler og forstått at lokalene skulle brukes til prostitusjon, eller å ha medvirket til dette MED-OTIR/03

3 Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Gjelder nr. 1 A. Fra august 2006 til våren 2007 fremleide hun opp til tre leiligheter i Kingos gate 11 i Oslo til kvinner, som brukte leilighetene til prostitusjon. Minst en av leilighetene leide hun ut selv, de andre leilighetene leide hun enten ut selv eller innkasserte leie fra de prostituerte på vegne av andre, ikke identifiserte personer, og medvirket således til at de ble leid ut til prostitusjon. Den enkelte prostituerte betalte kroner i måneden i husleie, og i perioder var det opptil 40 kvinner som bodde i leilighetene. III Straffeloven 202 første ledd bokstav a, jf. 205 for å ha fremmet andres prostitusjon, eller å ha medvirket til dette Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Gjelder nr. 2 B I tiden fra sommeren 2007 til 17. juni 2008 i Oslo innlosjerte hun en rekke nigerianske kvinner i leiligheter på nedenfornevnte adresser, eller medvirket til det: Sinsenveien 66 A, leilighet 0397, fra 21. juni 2007 til 17. juni 2008 Platous gate 13 fra 20. november 2007 til 17. juni 2008 Falsens gate 27 B fra november 2007 til mars 2008 Lakkegata 15 fra desember 2007 til april 2008 Lovisenberggata 19 R fra 16. mai 2008 til 17. juni s.å. Leilighetene i Platous gate, Falsens gate, Lakkegata og Lovisenberggata hadde hun, sammen med andre, leid med det formål å 'fylle dem' med prostituerte. Også leiligheten i Sinsenveien ble brukt til dette formålet. Hun var klar over at leilighetene også tjente som losji for nyankomne kvinner som i hovedsak kom fra Italia og Spania til Oslo for å utøve prostitusjon. Ikke i noen av leilighetene hadde innlosjeringen preg av et ordinært fremleieforhold; det ble ikke opprettet noen leiekontrakt med kvinnene, det var ofte utskifting av 'leieboere', og i alle fall til tider var leilighetene overfylte slik at flere av kvinnene var henvist til å sove på madrasser på gulvet. Kvinnene ble avkrevd en betaling for losjiet som samlet langt oversteg utgiftene til husleie m.v. Beboerne livnærte seg av å prostituere seg. Statsadvokatene i Oslo har den tatt ut tiltale mot C for overtredelse av Straffeloven 224 første ledd bokstav a, jfr. annet ledd bokstav a og b for, ved å motta en person, å ha lagt forholdene til rette for utnyttelse av personen til prostitusjon ved misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd, eller på annen måte å ha medvirket til utnyttelsen Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: MED-OTIR/03

4 I januar 2008 i Oslo tok C imot E og skaffet henne plass i en leilighet i Edvard Griegs allé, hvor det bodde flere prostituerte fra før. E kom fra Spania via Sverige med buss samme dag. Hun hadde prostituert seg i Spania for å fremskaffe Euro som bakmenn ved prostitusjonen hadde avkrevd henne for transport fra Nigeria til Spania ca. to år tidligere. Før avreise fra landsbygda i Nigeria hadde en eller flere av de samme personene tatt E med til en heksedoktor der hun gjennomgikk et trolldomsritual hvor hun ble fortalt at det ville bli kastet en forbannelse over henne dersom hun ikke betalte penger til den eller de som fraktet henne til Europa. En person som kalte seg 'Bro' og som styrte prostitusjonsvirksomheten hennes i Spania, skaffet henne flybillett og falske identitetspapirer slik at hun kunne reise til Sverige og Norge. I Oslo ble hun møtt av en ikke identifisert person som oppga å hete 'Tapu', og som fraktet henne i drosje til leiligheten i Edvard Griegs allé. C avkrevde henne kroner i leie pr. måned for plass i leiligheten hun delte med flere andre og instruerte henne om at 'hun måtte prostituere seg ute, ikke inne, og at jobben var hard', eller lignende. C var klar over at Es eneste mulighet til å betale for opphold i leiligheten og til bakmenn var å skaffe seg inntekter ved prostitusjon. Politimesteren i Oslo tok den ut tilleggstiltale mot C for overtredelse av Straffeloven 317 fjerde ledd jf første ledd for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Heleriet anses som grovt særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med, størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt eller skaffet seg eller andre Grunnlag: I perioden fra 8. mars 2007 og frem til 16. juni 2008 overførte hun til sammen kroner ut av landet, og vekslet til sammen norske kroner til euro, til tross for at pengene var utbytte av straffbare handlinger, herunder menneskehandel og organisert prostitusjon. Tilleggstiltalen ble forkynt for C på hovedforhandlingas første dag, Adv. Bugge protesterte på at denne ble behandla da hun ikke hadde fått forberedt seg m.m. Retten beslutta at tilleggstiltalen ikke skulle behandles i denne rettsaka. Hovedforhandling ble holdt over tolv dager i perioden Etter avsatt tid skulle saka ha vært ferdig 31.8, men fortsatte også 1. og 3.9. Det ble i denne tida bl.a. avhørt 35 vitner. Hovedforhandlinga var da fortsatt ikke ferdig. Første ledig tid for de tre forsvarerne og de to bistandsadvokatene etter utsetting av andre saker eller overlating av saker til andre forsvarere var dagene 13., 14. og 15. oktober. Det var tatt lydopptak av forhandlingene. Opptak til og med 3.9 ble sendt advokatene og aktor i uke 38. Hovedforhandlinga fortsatte 13. og 14. oktober. Ytterligere ett vitne ble avhørt, i tillegg til prosedyrer. Bistandsadvokat Marcussen for E, trakk kravet om oppreisning på vegne av sin MED-OTIR/03

5 klient, mens bistandsadvokat Graasvold for D, fikk utsatt behandlinga av oppreisning for sin del. Ingen av de tiltalte har sagt seg skyldige i noen forhold. Bakgrunnen for saka Tidlig om morgenen den aksjonerte politiet i Oslo mot ei rekke leiligheter. Før dette hadde det vært omfattende spaning og etterforsking mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet. Nærmere 70 nigerianske kvinner ble pågrepet. De fleste ble satt fri etter samtale og sjekk av personalia. 17 kvinner ble sikta, mange for brudd på utlendingsloven. Felles for de aller fleste prostituerte nigerianske kvinnene som ble avhørt, og samtlige av de som har vitna i retten, er forklaring om et ritual de gikk gjennom i Nigeria styrt av forskjellige heksedoktorer. Det ble ofra en kylling, de drakk noe som ble blanda ut til dem og de måtte gi fra seg noe blod, negler, hår og undertøy. I denne seremonien måtte de også gi et høytidelig løfte om å betale tilbake euro som det skulle koste å få dem til Europa. De fleste sa også i retten at de hadde vært og delvis fortsatt var redde for hva som kunne skje dersom de ikke betalte. Før de kom til Norge for å prostituere seg, hadde de fleste vært i Italia og/eller Spania. Gjennomgående var det andre som ordna det slik at de kom til Norge. Her var det mer å tjene. Det er videre kommet fram i retten at kvinnene bodde trangt under oppholdet i Norge. Det kunne være tolv eller flere i små leiligheter, der de sov på madrasser på golvet. Dette var dels for å spare penger på husleie, men ikke minst fordi innkvartering var vanskelig å skaffe. De var ikke førstevalget for utleiere. Når det var blitt skaffa en leilighet, kanskje for en eller to personer, ble denne fylt opp av mange andre, vanligvis uten utleiers kunnskap. I enkelte leiligheter var det forheng/laken mellom madrassene. Gjennomgående var det også slik at det i hver leilighet var en eller to som var sjef, tok i mot husleie fra de andre og betalte videre til utleier. Disse sjefene, som ofte var de som disponerte leiligheten, krevde inn kroner måneden i husleie fra de andre kvinnene, mens husleia totalt var kroner. På denne måten ble det som oftest noen titusen i overskudd for sjefene, i alle fall så lenge det bodde mange i leilighetene. De kvinnene som ble pågrepet ble gjort kjent med at de kunne få opphold i Norge dersom de fortalte om bakmennene for trafikken. De fikk også en tenkepause, refleksjonsperiode, for å vurdere om de ville ta i mot tilbudet eller ikke. Retten har forstått det slik at de aller fleste forlot Norge uten å ta i mot tilbudet og har fortsatt prostitusjonen i andre land i Europa, enten av redsel fordi gjelda ikke var gjort opp eller av andre grunner MED-OTIR/03

6 De enkelte tiltalepunkter Post I Aktor har lagt ned påstand om frifinning for dette forholdet. Retten har forstått det slik at det har vært hevda at A nærmest organiserte deler av prostitusjonstrafikken under sitt opphold på krisesenteret, dit hun dro ei tid etter hun var pågrepet. Retten kan ikke se det er bevist at A har hatt noen rolle i forhold til organiseringa av trafikken. Dette gjelder også det hun er tiltalt for i forhold til post I. Hun er derfor frifunnet for post I. Retten vil i denne sammenheng knytte noen kommentarer til advokat Melings argumentasjon under store deler av hovedforhandlinga. Han har gjentatte ganger påstått at tiltalen mot A er resultat av en konspirasjon mellom de egentlige bakmennene for trafikken, den afrikanske pastoren i en menighet som hjalp de prostituerte, krisesenteret, Pro-senteret, Rosaprosjektet og bistandsadvokatene. Retten har blitt forespeila at dette skulle bli krystallklart for retten under prosedyren. Muligens fordi det ikke ble noen argumentasjon knytta mot post I på grunn av aktors frifinningspåstand, kom det ikke noe som underbygde konspirasjonsforklaringa under advokat Melings prosedyre. Retten kan ikke på egen hand, uten hjelp fra advokat Meling, se at en slik konspirasjon på noen måte har eksistert. Det at ulike deler av støtteapparata i Norge har trudd på andre prostituerte kvinner når de har pekt ut A som sentral, er langt unna en konspirasjon. Retten viser også til at A har hatt ei rolle, jf post II og at politiet fant fem ulike pass hun hadde gjemt på rommet sitt på Krisesenteret. Flere av disse var blitt brukt til pengeoverføringer via Forex eller Western Union. Post II A har også nekta seg skyldig i dette forholdet. Hun har vist til at hun har vært et offer på linje med de fleste andre. Retten trekker ikke dette i tvil. For hennes del er det imidlertid mange vitneforklaringer som bekrefter at hun i den perioden tiltalen gjelder disponerte disse leilighetene i Kingosgate og tok i mot leie. Dette støttes også av underskrift på en husleiekontrakt. Husleie fra hver og en ble samla inn og betalt til henne. Hun betalte den husleia som gjaldt videre til utleier. Hun beholdt overskuddet i forhold til den merleia hver enkelt betalte. Hun var videre klar over at det ble drevet prostitusjon også fra leilighetene, ikke bare på gata. Sjøl om hun har vært et offer, har hun også klart å tjene ekstra som formidler av leiligheter. Hun er etter dette funnet skyldig i samsvar med post II. Post III Dette gjelder B. Hun er etablert i Norge siden 1990 med familie og seks barn. Hennes levebrød har i tillegg til å være pleieassistent, vært å selge løshår, blondestoffer og kremer til afrikanske kvinner. De prostituert ble etter hvert ei stor kundegruppe. Den første leiligheten i Sinsenveien 66a leide hun i samband med familiære problemer som gjorde at hun flytta ut av felles bolig. Hun flytta imidlertid hjem igjen etter en måned. Leiekontrakten var imidlertid for et år. To av hennes kunder fra det prostituerte miljøet, M og MED-OTIR/03

7 Ma maste for å låne leiligheten, noe de fikk. I motsatt fall ville hun ha tapt depositumet og blitt gjort ansvarlig for husleie i gjenstående 11 måneder. Kjøkkenet ble imidlertid ødelagt og de to skylder henne fortsatt penger for dette. Tiltalte har videre forklart at hun ble venninne med F, som også trengte et sted å bo. B snakker norsk og fikk tak i leiligheten i Platousgate 13. Det var F som skreiv leiekontrakt med utleier. F skyldte B penger for løshår m.m. B sa det var greit at hun i stedet brukte pengene til depositum og leie, og at tilbakebetalinga kunne vente litt til. Leieforholdet ble misligholdt. Da utleier ikke klarte å få ut F og de andre som etter hvert bodde der, kontakta hun B, som bl.a. hjalp utleier med å skrive et brev. Dette er bekrefta av utleier i retten. Leiligheten i Lovisenberggata 19 hjalp tiltalte også til med å skaffe. Det var E, H og etter hvert I som trengte et sted å bo. I skyldte B kr Også I fikk utsetting med dette for i stedet å kunne betale leie og depositum. Det var også B som hjalp Ma K med leilighet i Falsensgate 27 b, etter at hun måtte flytte ut fra en av de tre leilighetene i Kingosgate etter klage fra naboer over mannfolktrafikk til alle døgnets tider. B ringte på annonsen. Ma K skulle ikke bo der aleine. B visste hun skulle bo der sammen med andre prostituerte. Også leiligheten i Lakkegata 15 var det B som ordna. Her var det I som bodde i kanskje tre måneder. Tiltalen bygger på hennes egen forklaring for politiet. Det har ikke kommet fram noe i saka som tyder på noen rolle ut over det hun har forklart til politiet fra første dag. I alt er det tatt rundt 170 sider avhør av henne. For retten er spørsmålet om det hun har gjort er straffbart. Av det som har vært av bevisføring i saka er det ikke noe tvil om at hun visste at de hun hjalp med leiligheter var prostituerte, uten at hun spurte dem direkte om dette. Hun var klar over at prostitusjonen også skjedde i leilighetene og ikke bare på gata. B har hjulpet de prostituerte med leilighet, dels for å hjelpe dem, dels fordi de var ei stor kundegruppe. Hun så også muligheten for at noen av dem hun hjalp kunne videreselge hennes produkter. Men, som adv. Haaland har argumentert med, også prostituerte har rett til tak over hodet. B har ikke hatt noen direkte økonomisk interesse av prostitusjonen, bare indirekte ved at de kunne kjøpe flere varer, betale ned gjeld på varer de hadde kjøpt og utviding av kundegruppa for det hun solgte. Men det er ikke noe vilkår for overtredelse av 202 bokstav a at det er et vinningsmotiv. Det er tilstrekkelig at hun visste at det hun gjorde tilrettela for prostitusjon. Hun visste at leilighetene ble fylt opp med prostituerte som kom til Norge fra andre europeiske land, langt flere enn det leieforholdet gjaldt for. Hun visste MED-OTIR/03

8 også at uten hennes bistand til å skaffe leiligheter, ville tallet på nye prostituerte ha begrensa seg i mangel på husrom. Retten har etter dette funnet det bevist at hun har fremma andres prostitusjon slik retten har beskrevet. Tiltalen for C Retten viser i det vesentlige til forklaringa fra E og har funnet det bevist at hun etter ankomst Oslo ble tatt med av en for politiet ukjent person til en leilighet i Edvard Griegs alle. Det var C som fungerte som sjef i leiligheten og tok i mot henne. Retten er ikke i tvil om at hun var orientert på en eller annen måte at E skulle komme. Etter noen dager sa C til E at hun måtte begynne å arbeide ute på gata for å kunne betale husleia på kr I Spania hadde E prostituert seg fra en leilighet. B var klar over at dette var Es eneste mulighet til å skaffe tilstrekkelig penger, både til husleia og til den gjelda hun i likhet med alle andre hadde til organisatorene. C er etter dette funnet skyldig i samsvar med tiltalen. Det hører imidlertid med å opplyse at E etter et par uker ville slutte som prostituert. Da satte C henne i forbindelse med det hjelpeapparatet i Norge hun var kjent med. E flytta ut av leiligheten. Mye kan tyde på at C har hatt en mer sentral rolle enn dette, jf tilleggstiltalen og det som har kommet fram av opplysninger ellers rundt denne. For retten er det også klart at hun har gitt flere uriktige opplysninger til politiet. Men tilleggstiltalen er ikke en del av denne saka, og det har heller ikke vært noen kontradiksjon i forhold de opplysningene som har kommet fram. Retten tar derfor bare hensyn til det hun er funnet skyldig i. Sluttkommentar Avslutningsvis har retten noen kommentarer til de ordningene som er etablert for utenlandske prostituerte. I et politisk håp om å kunne avdekke og straffe bakmennene for prostitusjon, er det laga ei ordning der de prostituerte som forteller politiet om dette, får opphold i Norge og hjelp til etablering. Alle de nær 70 kvinnene som ble pågrepet av politiet under aksjonen fikk slik orientering. Svært få tok i mot tilbudet. De aller fleste reiste fra Norge etterpå, sannsynligvis for å fortsette som prostituerte i andre land. For noen vil det være attraktivt å få opphold i Norge. Motytinga er å fortelle om bakmenn. Forklaring til politiet eller retten der det også er sterke personlige motiver for å gi et bestemt innhold, kan aldri ha samme bevisverdi som i de tilfeller der vitnet ikke har noe å vinne på forklaringa si. Det er gitt tildels svært sprikende forklaringer i retten, uten at det alltid har vært mulig å konstatere hva som er sant eller usant. Retten vil i denne sammenheng nevne A si forklaring om at hun av andre prostituerte ble bedt om å forlate Norge, da hun ville bli oppgitt som bakmann fordi de var redde for å si hvem den egentlige bakmannen var MED-OTIR/03

9 Dersom de prostituerte er redde for å fortelle om bakmenn, kan en verken nå eller i framtida gardere seg mot at de i stedet oppgir en ukjent som politiet ikke kan identifisere, eller oppgir en helt annen det ikke er like stor grunn til å være redd for, slik A opplyser har skjedd med henne. Ei ordning som er laga i beste mening, trenger ikke nødvendigvis fungere slik som forutsatt. I denne saka har retten fått høre om navngitte menn, der særlig en ble direkte oppgitt som bakmann av et vitne under hovedforhandlinga. Etter de opplysningene som har kommet fram om denne personen, kan det for retten virke som om han har vært svært sentral. Han har oppnådd norsk statsborgerskap etter å ha oppgitt å være mannlig offer for prostitusjon. Han er ikke lenger i Norge. Straffeutmåling For A er påstanden fengsel i ni måneder. Retten er enig i denne. Straffen er sona ved varetekt i 246 dager. For B er påstanden fengsel i ni måneder der seks måneder er betinga. Retten viser til at hun fra første dag har samarbeida med politiet og gitt de opplysningene som saka for hennes del i det vesentlige bygger på. Retten mener fengsel i 95 dager er tilstrekkelig reaksjon. Straffen er sona i varetekt på 93 dager. Aktor har lagt ned påstand om fengsel i ett år og åtte måneder for C. Sjøl om hun kan ha hatt en mer sentral rolle, skal retten bare ta hensyn til det hun i denne omgang er funnet skyldig i. E har forklart at B var snill mot henne. Retten viser også til at B hjalp E med å kontakte hjelpeapparatet etter et par uker da E ville slutte som prostituert. Straffen for hennes del settes til fengsel i ni måneder, som er sona i varetekt med 243 dager. Inndraging Aktor har lagt ned påstand om inndraging av kr fra A. Dette gjelder brutto husleie hun har innkassert fra de andre prostituerte i de tre leilighetene i Kingos gate. Dette er under forutsetning av minst 6 personer i hver leilighet og minst kr 3000 fra hver person. Retten mener aktors anslag er forsiktig og er enig i påstanden. For B er inndragingspåstanden kr Retten mener det må tas høyde for at noe av det hun har mottatt har vært erstatning for ødelagt kjøkken m.m. Inndraginga settes til kr Sakskostnader Retten idømmer ikke sakskostnader for noen av de dømte. Dommen er enstemmig MED-OTIR/03

10 SLUTNING 1. A er frifunnet for post I. 2. A er dømt for overtredelse av straffeloven 202 første ledd bokstav b, jf. 205 til fengsel i ni måneder. Straffen er sona ved utholdt varetekt i 246 dager. 3. Hun er videre dømt til å tåle inndraging av kr , jf straffeloven B er dømt for overtredelse av straffeloven 202 første ledd bokstav a, jf. 205 til fengsel i 95 dager. Straffen er sona ved utholdt varetekt i 93 dager. 5. Hun er videre dømt til å tåle inndraging av kr , jf straffeloven C er dømt for overtredelse av straffeloven 224 første ledd bokstav a, jfr. annet ledd bokstav a og b til fengsel i ni måneder. Straffen er sona ved utholdt varetekt i 243 dager. Anne Eline Beck Arild Nesdal Erling Storstrøm *** Politiet må forkynne dommen MED-OTIR/03

11 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN Anke over tingrettens dom Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven 3. Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller annen rettsfølge, og over feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir fremmet. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning, eller tap av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige grunner taler for det. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. I ankeerklæringen må nevnes: - den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon - om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes - om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i straffeprosessloven 3 Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven 3, må det angis: IV om den gjelder hele avgjørelsen V det resultat som kreves VI de feil som gjøres gjeldende VII den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil VIII de bevis som vil bli ført Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos tingretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive ankeerklæringen. Begjæring om ny behandling i tingretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes frem for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen. Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være MED-OTIR/03

12 fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i frihet i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones MED-OTIR/03

13 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN Anke over tingrettens dom Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven 3. Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller annen rettsfølge, og over feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir fremmet. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning, eller tap av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige grunner taler for det. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. I ankeerklæringen må nevnes: - den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon - om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes - om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i straffeprosessloven 3 Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven 3, må det angis: IX om den gjelder hele avgjørelsen X det resultat som kreves XI de feil som gjøres gjeldende XII den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil XIII de bevis som vil bli ført Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos tingretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive ankeerklæringen. Begjæring om ny behandling i tingretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes frem for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen. Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være MED-OTIR/03

14 fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i frihet i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones MED-OTIR/03