BORGARTING LAGMANNSRETT

Transkript

1 BORGARTING LAGMANNSRETT -----DOM Avsagt: Saksnr.: i Borgarting lagmannsrett, AST-BORG/01 Dommer: Meddommere: Lagdommer Lagdommer Kst. tingrettsdommer Finansrådgiver Kategorisjef Låsesmed Stipendiat, biolog Agnar A. Nilsen jr. Regine Ramm Bjerke Anne Kristin Uhre Ljoreta Asani Aksel Storjohann Per Dahl Friestad Elisabeth Ytteborg Påtalemyndighet Oslo Statsadvokatembeter Politiadvokat Jens Olav Sæther Tiltalt AAAA Tøyen Tannlegevakt AS Advokat Lars Guttorm Norheim Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Politimesteren i Oslo har ved forelegg av 25. mars 2009 siktet AAAA Tøyen Tannlegevakt AS for overtredelse av: Straffeloven 328, 2. ledd bokstav c, jf bokstav b for å ha brukt kjennetegn eller betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til sårete og syke eller vern av kulturverdier i krig, eller noe som lett kan forveksles med slikt kjennetegn eller betegnelse. Grunnlag: I perioden fra høsten 2006 til mars 2009 benyttet selskapet en logo som lett kan forveksles med Røde Kors-emblemet på sine nettsider, i avisreklamer, på timekort, i Gule Sider, i brosjyrer og på lysreklame og plakater utenfor sine lokaler i Kjølberggata 29A i Oslo. Oslo tingrett avsa 2. oktober 2009 dom med slik domsslutning: AAAA Tøyen Tannlegevakt AS frifinnes. Oslo statsadvokatembeter har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Den er henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 23. november Ankeforhandling er holdt 14. januar 2010 i Borgarting lagmannsretts hus. AAAA Tøyen Tannlegevakt AS ved daglig leder og styreleder, Ravinder Vir Randawa, og fire vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken. Aktor har lagt ned slik påstand: 1. Tøyen Tannlegevakt AS med org. nr dømmes for overtredelse av straffeloven 328 andre ledd bokstav c, jf. bokstav b jf. straffeloven 48 a til en bot stor kr ,-. 2. Tøyen Tannlegevakt AS dømmes saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn. Forsvarer la ned påstand om at AAAA Tøyen Tannlegevakt AS frifinnes. Lagmannsretten bemerker: AST-BORG/01

3 Gjennom forelegget som trer i tiltalebeslutnings sted, er AAAA Tøyen Tannlegevakt AS (i det følgende også benevnt Tøyen Tannlegevakt) satt under tiltale for overtredelse av straffeloven 328 annet ledd bokstav c) jf b), som lyder: På samme måte straffes den som uheimlet bruker offentlig eller i rettsstridig øyemed: b) kjennetegn eller betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til såret og syke eller vern av kulturverdier i krig, c) betegnelse, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med noe som nevnt under bokstav a-b. Kjennetegnet Tøyen Tannlegevakt skal ha krenket med sin logo er Røde Kors-emblemet som er gitt beskyttelse i Genéve-konvensjonen om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten av 12. august 1949, se artikkel 44 i norsk oversettelse, der det heter: Unntatt de tilfelle som er nevnt i denne artikkels øvrige ledd, kan ikke Røde Korsmerket på hvit bunn og ordene røde kors eller Genéve-kors, hverken i fredstid eller i krigstid, bli brukt til annet enn å betegne eller å beskytte sanitetsavdelinger eller sanitetsforlegninger, personell og materiell som er beskyttet av denne konvensjon og av de andre internasjonale konvensjoner om tilsvarende emner Og i artikkel 53 første ledd: For privatpersoner, for offentlige eller private organisasjoner eller forretningsforetagender, unntatt de som i kraft av denne konvensjon har rett hertil, skal det til enhver tid være forbudt å bruke tegnet eller navnet røde kors eller Genéve-kors og ethvert tegn eller navn som er en etterligning herav, uansett hensikten med bruken og uansett på hvilket tidligere tidspunkt bruken tok til. Norge er etter artikkel 54 i konvensjonen folkerettslig forpliktet til å treffe de nødvendige tiltak for til enhver tid å hindre og straffe de misbruk som er omtalt i artikkel 53. Tøyen Tannlegevakt ble etablert i juli Selskapet driver tannlegevirksomhet på Tøyen, i dag med 11 tannleger (med varierende tilknytning), og med en årsomsetning på omkring kr millioner. I september 2006 sendte selskapet inn søknad til Patentstyret om varemerkeregistrering av en logo selskapet hadde laget. Daglig leder og styreleder i selskapet, Ravinder Vir Randawa, sto bak utformingen. Logoen er i søknaden avbildet med et rødt kors med like lange armer. I hver arm av korset er plassert fire A-er og i midten finnes omkranset ei tann av to ringer og en liten stjerne for å angi at tanna er frisk. Bokstavene og tanna er hvite og utgjør anslagsvis to femtedeler av korsets overflate. Korset er videre skyggebelagt og med en grønn bakgrunn AST-BORG/01

4 Logoen ble godtatt av Patentstyret og registrert i Varemerkeregisteret den 15. februar Norges Røde Kors ble oppmerksom på Tøyen Tannlegevakts bruk av logoen før avgjørelsen i Patentstyret, og tilskrev selskapet 17. januar 2007 (feilaktig datert 2006) med anmodning om at bruk av det man oppfattet som en etterligning opphørte. I brevet heter det: Etter Genévekonvensjonene har Røde Kors-emblemet som funksjon i væpnet konflikt å beskytte personell og materiell som nyter et særlig vern i konvensjonene. Det er svært viktig for oppnåelsen av dette formålet at emblemets beskyttende funksjon ikke skades i fredstid. Etter Genévekonvensjonene kan Røde Korsemblemet også brukes i indikativt øyemed, dvs. at emblemet benyttes for å tilkjennegi tilhørighet til Røde Kors-bevegelsen uten samtidig å gjøre krav på en særskilt beskyttelse etter folkeretten Ravinder Vir Randawa responderte i brev 18. januar 2007 og bestred at det var tale om en etterligning, men opplyste ikke om søknaden til Patentstyret. Norges Røde Kors ble således ikke trukket inn i denne saken og har heller ikke senere påklaget Patentstyrets vedtak. Det er uomtvistet at Tøyen Tannlegevakt har benyttet logoen i en del forskjellige sammenhenger. Logoen men da bare korset med bokstaver og tann er blant annet plassert over inngangsdøren til selskapets lokaler som et selvlysende skilt på en murstensvegg. Rett ved siden av logen kommer TANNLEGEVAKTEN med selvlysende hvite bokstaver. Korset er videre brukt i forskjellige former for reklame, blant annet på plakater og på Internett, herunder på hvit bakgrunn. Randawa har bekreftet at korset er brukt på alle måter som angitt i forelegget og med forskjellig bakgrunnsfarger. Etter at ytterligere korrespondanse med Tøyen Tannlegevakt ikke fikk selskapet til å opphøre med bruken, anmeldte Norges Røde Kors saken. Saken ble imidlertid få dager senere henlagt etter bevisets stilling. Klager fra Røde Kors og Forsvarsdepartementet over henleggelsen ble ikke tatt til følge av statsadvokaten. På bakgrunn av en henvendelse fra Røde Kors til Riksadvokaten i januar 2008 sendte Riksadvokaten saken over til statsadvokaten for en ny vurdering, samtidig som det ble bedt om en redegjørelse for begrunnelsen for henleggelsen. Også i denne omgang tiltrådte Forsvarsdepartementet klagen fra Røde Kors. Statsadvokaten ga deretter en kortfattet redegjørelse hvor han konkluderte med at logoen til Tøyen Tannlegevakt ikke ble rammet av forbudet i straffeloven 328. I påtegning 18. juni 2008 til Oslo statsadvokatembeter konkluderte Riksadvokaten med at henleggelsen måtte omgjøres. Riksadvokaten overlot imidlertid til underordnet påtalemyndighet å treffe ny avgjørelse i saken etter avsluttet etterforskning. I forbindelse med den videre etterforskningen henvendte Oslo politidistrikt seg til Patentstyret vedrørende forholdet mellom Tøyen Tannlegevakts logo og Røde Kors AST-BORG/01

5 emblemet. Rådgiver i Patentstyret, design- og varemerkeavdelingen, svarte i e-post 24. oktober 2008 blant annet: Hvis en varemerkesøknad inneholder noe som kan minne om Røde Kors emblem, har vi følgende praksis for vår vurdering av registrerbarheten: Utgangspunktet er varemerkeloven 14 første ledd nr. 1, jf strl 328. Inneholder merket et element som er identisk med emblemet, dvs rødt kors på hvit firkantet bakgrunn i riktige proporsjoner, vil vi alltid nekte, med mindre andre elementer i merket forandrer inntrykket slik at det f. eks fremstår som et plusstegn og ikke gir assosiasjoner til Røde Kors over hodet. Ellers nekter vi også tilsvarende merker i sort/hvitt, da slike merker i prinsippet gir vern i alle farger, herunder rødt og hvitt. Hva som lett kan forveksles med emblemet er en vanskelig vurdering. Vi vurderer merkene slik de fremstår i søknaden, normalt i 8x8 cm. Et hensyn i vurderingen er at emblemet ikke skal vannes ut. På den annen side er et rødt kors på hvit bakgrunn en svært enkel figur, og små endringer kan forandre helhetsinntrykket. Varemerkeregistrering nr har et rødt kors i riktige proporsjoner, men skyggelegging, grønn bakgrunn, samt bildet av en tann og 4 a-er gjør at merket ikke lett forveksles etter vårt syn. Merket er derfor funnet registrerbart. Varemerkeloven 14 nr. 1 bestemmer at et varemerke ikke kan registreres dersom det strider mot lov. Forelegg ble til tross for Patentstyrets syn utferdiget, men nektet vedtatt av Tøyen Tannlegevakt. Tingretten kom til at logoen objektivt sett var i strid med straffeloven 328 annet ledd bokstav c), jf bokstav b), men et flertall frifant selskapet fordi det ikke forelå tilstrekkelig forsett. Lagmannsretten har hva angår spørsmålet om Tøyen Tannlegevakt objektivt sett har overtrådt den aktuelle straffebestemmelsen delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, bestående av de juridiske dommerne og meddommerne Asani og Storjohann ser slik på dette spørsmålet: Det må foreligge hjemmel i lov for at myndighetene skal kunne gjøre inngrep overfor enkeltmennesker (legalitetsprinsippet). I strafferetten er dette prinsippet strengt, jf Grunnloven 96 om at ingen kan straffes uten etter lov. Dette gjør at lovens ordlyd må tillegges større vekt ved tolkningen enn på andre rettsområder. Flertallet har ikke har funnet nærmere veiledning om forståelsen av uttrykket lett kan forveksles med verken i lovens forarbeider eller rettspraksis. Den eneste dommen som partene og retten har funnet frem til er Oslo tingretts dom av 9. februar 2007, men denne AST-BORG/01

6 dommen gjelder bruk av selve Røde Kors-emblemet, noe som er en overtredelse av straffeloven 328 annet ledd bokstav b). Dette er ikke tilfelle her. Straffeloven 328 annet ledd er videreført i straffeloven av Heller ikke forarbeidene til denne bestemmelsen gir veiledning om grensedragningen mellom det ulovlige og det tillatte. I Ot.prp. nr.8 ( ) (endringslov) Straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet) heter det i punkt 9.10 om Misbruk av særskilte kjennetegn, titler mv. bare: Departementet mener det er formålstjenlig å videreføre 328 annet ledd bokstav c, som rammer betegnelser, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med noe som er nevnt under bokstav a-b. For å gjøre de straffebestemmelsene som i dag er inntatt i straffeloven annet ledd mer tilgjengelige, foreslår departementet å videreføre dem i en egen bestemmelse, se forslaget til 166 om misbruk av internasjonalt kjennetegn. Aktor har fremlagt et dokument med tittelen Abstracts of a document on the problems created by the registration of trademark containing the red cross/red cresent/red crystal emblem or an imitation thereof fra mai 2008, formentlig utarbeidet av noen med tilknytning til det internasjonale Røde Kors. I dokumentet heter det blant annet om misbruket av emblemet: It is certainly not always easy to determine what constitutes an imitation thereby being prohibited and what could be acceptable. The Commentary on the First 1949 GC provides usefull guidance in this respect: It is the duty of the authorities in each country to decide if a given mark constitutes an imitation. The decision may sometimes be a difficult one. The criterion should be whether there is a risk of confusion in the public mind between the mark and the red cross emblem, as it is precisely this that the clause is intended to prevent. I en fotnote til første setning i siste avsnitt heter det: It is clear, that any red cross, whatever its shape or background, constitutes an imitation and should be forbidden. (Footnote 10 in the original). Aktor har ikke gått nærmere inn på den rettslige status til selve kommentarene eller fotnoten. Flertallet går ikke nærmere inn på dette, men legger til grunn at utgangspunktet for tolkningen også av straffeloven 328 annet ledd bokstav c) er risikoen for at folk flest vil forveksle det aktuelle kjennetegn/logo med Røde Kors-emblemet. Variasjoner med rene AST-BORG/01

7 røde kors med like armer vil formentlig alltid rammes av bokstav c), hvis den ikke rammes allerede av bokstav b), men flertallet legger til grunn at ulik lengde på armene vil kunne bringe forholdet over i en annen stilling. Flertallet legger til grunn at spørsmålet om hvorvidt Tøyen Tannlegevakts logo lett kan forveksles med Røde Kors-emblemet, i prinsippet må vurderes særskilt i forhold til hvordan det røde korset med A-ene og tannen er benyttet, både med hensyn til på hvilke bakgrunner den er brukt og i hvilke sammenhenger; på skilt, i skriftlig reklame og andre måter. Det er ellers grunn til å fremheve at varemerkeloven gjennomgående bruker uttrykket egnet til å forveksles når det er spørsmål om å vurdere om et nytt varemerke vil krenke et allerede registrert varemerke, jf eksempelvis varemerkeloven 4 og 6. En naturlig forståelse av straffelovens uttrykk lett kan forveksles med, er at det gis anvisning på en mer kvalifisert forvekslingsfare. Flertallet legger til grunn at det særlig er lett å assosiere et rødt kors med Røde Kors dersom den fremkommer på en hvit bakgrunn. Logoen ble godkjent på en grønn bakgrunn av Patentstyret og slik at korset var skyggelagt. Flertallet er enig med Patentstyret i at logen slik den fremtrer i søknaden, og slik den ble godkjent, ikke er en etterligning som rammes av straffeloven 328 annet ledd bokstav c). De hvite bokstavene, tannen, skyggen og bakgrunnsfargen skaper tilstrekkelig distanse. Dette gjelder selv om man vurderer logoen opp mot de eksemplene fra utenlandsk forvaltnings-/rettspraksis som aktor har vist til (samlet sammen av det internasjonale Røde Kors). Etter flertallets vurdering er også den bruk av logoen i reklameøyemed som aktor har vist til på selskapets hjemmeside på Internett og på gule sider, samt på plakat innenfor det lovlige. Selv om det røde korset m/bokstaver og tann fremkommer på hvit bakgrunn, er logoen benyttet som del av en større logo/tekst som ytterligere understreker at det dreier seg om en tannlegevirksomhet. Slik virksomhet forbindes ikke med Røde Kors. Det er her grunn til å nevne at flere av eksemplene fra utenlandsk forvaltnings-/rettspraksis gjelder lege- eller ambulansevirksomhet, blant annet kjennelsen avsagt 23. juni 1994 av Des Bundesgerichthofes in Zivilsachen (tyske Høyesterett for sivile saker). Det som byr på størst tvil er Tøyen Tannlegevakts bruk av korset m/bokstaver og tann på lysskiltet mot murstensfasaden ved inngangspartiet til selskapets lokaler. Det synes som om det kun er denne bruken tingretten har vurdert. På nært hold vil de aller fleste ikke kunne forveksle Tøyen Tannlegevakt med Røde Kors. Det som gjør saken på dette punkt spesielt tvilsomt, er at de hvite bokstavene og tanna viskes ut dersom logoen bedømmes på avstand og kanskje særlig om kvelden når lysskiltet slås på. Spørsmålet er om denne begrensede forvekslingsfaren også sett sammen med de hensyn straffebestemmelsen er satt for å verne, er tilstrekkelig for at forholdet rammes av straffeloven 328 annet ledd bokstav c). Etter en samlet vurdering er flertallet riktignok AST-BORG/01

8 under tvil kommet til at så ikke er tilfelle. Det er fra representanter for Røde Kors og Forsvaret særlig fremhevet at det røde korset som symbol ikke må utvannes da dette vil ødelegge emblemets funksjon som beskyttelsessymbol i en væpnet konflikt. Flertallet legger til grunn at dette er et vektig hensyn bak ønsket om beskyttelse. På den annen side er det røde korset, som også påpekt av Patentstyret, et enkelt symbol. Et kors har videre akkurat samme fasong som et plusstegn. Det røde korset mot hvit bakgrunn brukes også som vegskilt, jf serviceskilt 602 førstehjelp og visningsskilt til sykehus og legevakt. Flertallet har imidlertid merket seg opplysningen fra representanten for Røde Kors om at bevegelsen vurderer å ta forholdet opp med myndighetene, med sikte på å få endret skiltingen. Disse forhold taler likevel for at et rødt kors med utydelige hvit tekst/symbol på svart eller mørk bakgrunn er tilstrekkelig fjernt til at man ikke vil forveksle virksomheten med Røde Kors. Og som nevnt vil forvekslingsfaren for alle praktiske formål forsvinne når man kommer nærmere lysskiltet. På denne bakgrunn mener flertallet at Tøyen Tannlegevakt må frifinnes. Mindretallet, meddommerne Friestad og Ytteborg, mener at det foreligger tilstrekkelig forvekslingsfare mellom den aktuelle logoen og Røde Kors-emblemet, til at det foreligger en objektiv overtredelse av straffeloven 328 annet ledd bokstav c). Mindretallet vil fremheve emblemets funksjon som beskyttelsessymbol i en væpnet konflikt. Den skal være lett gjenkjennelig i krig og konfliktsituasjoner, og den skal ofte være synlig på lang avstand. For å ivareta denne funksjonen er det viktig at emblemet ikke utvannes i fredstid gjennom bruk av logoer og andre merker med en grunnstamme som inneholder et rødt kors. Mindretallet finner videre at Tøyen Tannlegevakt har opptrådt med forsett og at det ikke er grunnlag for å frifinne selskapet på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse. Etter en samlet vurdering finner mindretallet at det bør idømmes foretaksstraff etter straffeloven 48 a og at straff av kr i bot er en passende reaksjon. Dom avsies overensstemmende med flertallets syn, og dermed blir Tøyen Tannlegevakt å frifinne. Saksomkostninger idømmes ikke med et slikt utfall. Dom er avsagt under ovenstående dissens AST-BORG/01

9 SLUTNING AAAA Tøyen Tannlegevakt AS frifinnes Agnar A. Nilsen jr. Regine Ramm Bjerke Anne Kristin Uhre Ljoreta Asani Aksel Storjohann Per Dahl Friestad Elisabeth Ytteborg Bekreftes for førstelagmannen: Rettledning om ankeadgangen vedlegges AST-BORG/01

10 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I LAGMANNSRETTEN Anke over lagmannsrettens dom Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke over en dom i lagmannsretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt, det vil si senest Du kan anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straffen, og over feil ved saksbehandlingen. Det kan ikke ankes over feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det betyr at du ikke kan anke med den begrunnelse at skyldkravene for straff ikke er oppfylt. Høyesteretts ankeutvalg må samtykke i at en anke fremmes for Høyesterett. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor din sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett. I ankeerklæringen må nevnes: - den dommen som ankes, og om anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette frem anken skriftlig eller muntlig for den lagmannsretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør anke dommen, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive anken hos lagmannsretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. Du må i alle tilfelle selv skrive under ankeerklæringen. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. Begjæring om ny behandling i lagmannsretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under ankeforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes fram for lagmannsretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunkt for soningen av denne, må du henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen. Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen AST-BORG/01

11 bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones AST-BORG/01

12 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I LAGMANNSRETTEN Anke over lagmannsrettens dom Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke over en dom i lagmannsretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt, det vil si senest Du kan anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straffen, og over feil ved saksbehandlingen. Det kan ikke ankes over feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det betyr at du ikke kan anke med den begrunnelse at skyldkravene for straff ikke er oppfylt. Høyesteretts ankeutvalg må samtykke i at en anke fremmes for Høyesterett. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor din sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett. I ankeerklæringen må nevnes: - den dommen som ankes, og om anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette frem anken skriftlig eller muntlig for den lagmannsretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør anke dommen, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive anken hos lagmannsretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. Du må i alle tilfelle selv skrive under ankeerklæringen. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. Begjæring om ny behandling i lagmannsretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under ankeforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes fram for lagmannsretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunkt for soningen av denne, må du henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen. Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen AST-BORG/01

13 bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones AST-BORG/01