UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

Transkript

1 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Høringsinstanser, jf. vedlagte oversikt Deres referanse: Vår referanse Vår dato 12/ Forslag til anbefalt plan forbachelor i økonomi og regnskap - profilering regnskapsfører. Høring Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) har etter initiativ fra Finanstilsynet utarbeidet vedlagte forslag til anbefalt plan for treårig bachelorutdanning i økonomi og administrasjon profilering regnskapsfører. Finanstilsynet rettet ved brev av en henvendelse til UHR om regnskapsførerutdanningen der de gir uttrykk for at tilsynet ønsker en anbefalt plan for utdanningen. I forslag til endring av regnskapsførerforskriften, datert , gjør tilsynet rede for bakgrunnen for henvendelsen: «Til sammenligning er utdanningskravet for godkjenning som registrert revisor bachelorgrad i samsvar med fastsatt rammeplan for revisorutdanning, jf lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) 3-2 første ledd. Ved søknad om godenning som registrert revisor er det derfor ikke nødvendig å foreta en vurdering av innholdet i den enkeltes utdanning, så lenge vedkommende har bachelor i revisjon (og oppffiler karakterkravet), og det er således enklere å forholde seg til enn utdanningskravet for regnskapsførere. En anbefalt plan for regnskapsførerutdanningen vil kunne erstatte det forskriftsbestemte utdanningskravet. Dette vil være en fordel for Finanstilsynet, fordi det i søknadsbehandlingen vil være tilstrekkelig å kontrollere at søker har avlagt den aktuelle eksamenen, uten at det er nødvendig med en nærmere vurdering av innholdet i utdanningen. Når en anbefalt plan foreligger, vil Finanstilsynet foreslå en endring iforskrfiens utdanningskrav.» NRØA har vedtatt at det skal utarbeides en anbefalt plan, og at vedlagte forslag skal sendes ut på høring blant rådets medlemmer og enkelte andre instanser. Rådet planlegger at anbefalt plan vedtas på sitt møte i januar Finanstilsynet har hatt forslaget til gjennomsyn. Tilsynets kommentarer er vedlagt. Høringsinstansene bes gi tilbakemelding på: 1. Generelle merknader til anbefalt plan 2. Merknader til kapittel I) Innledning, herunder tittel og bekreftelse 3. Merknader til kapittel II) Læringsutbytte 4. Merknader til kapittel III) Andre generelle krav til studiet 5. Merknader til kapittel IV a) Profileringsemnet finansregnskap 6. Merknader til kapittel IV b) Profileringsemnet skatte- og avgiftsrett 7. Merknader til kapittel IV c) Profileringsemnet rettslære Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Pilestredet 46 B [email protected] Mona Majgaard NO-0167 Oslo [email protected] Org.no: Telefon:

2 8. Merknader til kapittel IV d) Andre profileringsemner 9. Merknader til kapittel V) Valgfrie emner Vi ber om at høringsuttalelsene struktureres i henhold til ovennevnte punkter, og at høringsuttalelsene sendes elektronisk til NRØAs sekretær Mona Majgaard mona.maaard uhr.no senest 30. november Vennlig hilsen Bjarte Ravndal Leder NRØA Mona Majgaard sekretær i NRØA

3 Høringsinstanser: Medlemsinstitusjoner i NRØA Universiteter og høgskoler Norsk studentorganisasjon Abelia Den norske Revisorforening Econa Hovedorganisasjonen Virke Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Økonomiforbundet NHO Finanstilsynet

4 Høringsforslag fra NRØA 15. oktober 2012 Høringsforslag til anbefalt plan Bachelor i økonomi og administrasjon - profilering regnskapsfører Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) dato xxx I) INNLEDNING Formålet med Retningslinjer for Bachelor i økonomi og administrasjon - profilering regnskapsfører (BØA-pRF) er, i tillegg til det som er uttrykt i BØA-planen, å oppfylle kravet til å bli autorisert regnskapsfører. Dette følger av regnskapsførerloven 1: "Enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre skal være autorisert av Finanstilsynet" som autorisert regnskapsfører. Det sentrale utdanningskravet er i regnskapsførerforskriften 1-1 for godkjenning som autorisert regnskapsfører. Studiet gir innenfor rammene for en utdanning på bachelor-nivå en fordypning i regnskap, regnskapsførerregelverket, skatt og rettslære. Den samlede kombinasjon av emner i studiet gir generell kompetanse som utgjør et grunnlag for praksis og videre tilegnelse av kompetanse innen en regnskapsførers ulike arbeidsoppgaver. Tittel og bekreftelse Kandidater får tittelen bachelor i økonomi og administrasjon - profilering regnskapsfører. Det bør på vitnemålet fremgå at kandidaten oppfyller utdanningskravene til å bli autorisert som regnskapsfører. For kandidater som allerede har bachelorgrad i økonomi og administrasjon og som i ettertid tar profileringsemnene, skal institusjonen der kandidaten avlegger profileringsemnene utstede en bekreftelse på at utdanningskravene til å bli autorisert regnskapsfører er oppfylt. (eksempel på bekreftelse følger i vedlegg 1). II) LÆRINGSUTBYTTE En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i økonomi og administrasjon - profilering regnskapsfører skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse. Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag. Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets og regnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene. side 1

5 Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i regnskap, skatt- og avgiftsrett og rettslære, kan kandidaten anvende analysemetoder, anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid anvende annen relevant kunnskap, og begrunne sine valg Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap Kandidaten kan på regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom rapportering. Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv. Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap. Programplan for studiet på den enkelte institusjon skal vise hvordan læringsutbyttet for bachelorgraden oppnås for studiet som helhet og på enmenivå. Fagplan og emnebeskrivelser skal beskrive dette i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer. III) Andre generelle krav til studiet Denne anbefalte planen beskriver kun profileringen Regnskapsfører og er et tillegg til BØAplanen. Generell omtale av BØA og omtale av de første 90 studiepoengene (stp) er omtalt der. Emnene fra de obligatoriske emnene i BØA-plan fordeles på følgende hovedfagområder: Bedriftsøkonomisk analyse: 30 stp Administrasjonsfag: 25 stp Samfunnsøkonomi: 15 stp Metodefag: 20 stp For videre omtale henvises det til BØA-planen. side 2

6 IV) Profileringsemner (60 stp) Profileringsemner skal ligge innenfor finansregnskap, skatt- og avgiftsrett, rettslære og regnskapsførerregelverket eller nært beslektede emner som underbygger yrkesutøvelsen som regnskapsfører. Kravene til fordypning skal fordeles slik: Finansregnskap minimum 15 stp Skatt- og avgiftsrett minimum 15 stp Rettslære minimum 10 stp Supplerende profileringsemner resterende, inntil 20 stp Herunder: Regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering. IVa) Finansregnskap Presentasjon av emnene (minimum 15 stp) Emnene gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene og bygger på studentens kunnskaper i finansregnskap, finansiering og investering fra studiets første del. Emnene skal i alle fall inneholde to temaer hvor læringsutbyttet er angitt nedenfor: Videregående finansregnskap Emnet gir fordypning i innregning og målingsutfordringer forbundet med å avslutte et årsregnskap i samsvar med god regnskapsskikk Læringsutbytte Studenten har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper har innsikt i regnskapsregler for små foretak kjenner til regnskapsregler for ideelle organisasjoner kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler kan avslutte et årsregnskap, inklusiv skatteposter og resultatdisponering, for AS. kjenner til regelverket for noter og årsberetning kan utarbeide et enkelt konsernregnskap (uten skatt og minoriteter) Regnskapsteori Emnet gir basis for å reflektere over sentrale deler av det teoretiske fundament for finansregnskapet. Læringsutbytte Studenten har forståelse for og kan reflektere om brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering resultat- og balanseorientering det konseptuelle rammeverket til IFRS det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v. Studenten har kjennskap til forskjellen mellom bedriftsøkonomisk teori og forutsetningene for finansregnskapet. side 3

7 IVb) Skatte- og avgiftsrett Presentasjon av emnet (minimum 15 s43) Emnet skal gi studenten kunnskap om skatte- og avgiftssystemet med mest fokus på næringsvirksomhet og selskaper, herunder beregning av skatt og avgift. Læringsutbytte for skatte- og avgiftsrett Studenten har kunnskap om/kjennskap til skatte- og avgiftsreglene (merverdiavgift og arveavgift) knyttet til næringsvirksomhet og selskaper hvilke transaksjoner og hendelser vedrørende eierskap og egenkapital som kan medføre beskatning har kjennskap til skattemessige virkninger av opphør av virksomhet og likvidasjon av selskap regler for beregning av arbeidsgiveravgift hovedreglene om inntekts- og formuesbeskatning for personer formuesfastsettelse for ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper reglene om fradrag i utlignet skatt sentrale regler for å fastsette arveavgiftsgrunnlag, beregne arveavgift og fastsette inngangsverdi for mottaker har overordnet kjennskap til skatteplanlegging og etiske refleksjoner har kjennskap til grunnleggende ligningsforvaltningsrett og skattebetaling har kjennskap til sentrale regler for tilsidesettelse Studenten kan avgjøre hva som er skattepliktige inntekter, fradragsberettigede kostnader samt foreta korrekt tidfesting av postene for beregning av alminnelig inntekt i næring (EPF, AS, ANS). beregne skattekostnad, betalbar skatt og utsatt skatt for aksjeselskaper fastsette grunnlag for beskatning av aksjonærer (Aksjonærmodellen og Fritaksmetoden), deltakere i ansvarlige selskap (Deltakermodellen) og innehaver av enkeltpersonforetak (Foretaksmodellen) skattemessig behandle omdanning av EPF til AS vurdere skattemessige virkninger ved virksomhetsoverdragelse vurdere en virksomhets merverdiavgiftsmessige forhold merverdiavgiftsmessig behandle alminnelige transaksjoner IVc) Rettslære Presentasjon av emnet (minimum 10 stp) Emnet skal gi studenten innføring i juridisk metode og utvalgte generelle privatrettslige emner og problemstillinger. Emnet skal gi studenten innsikt i de alminnelige rettslige rammer for utøvelse av næringsvirksomhet og de rettsregler som er av særlig betydning for organisering og utøvelse av slik virksomhet. Læringsutbytte for rettslære Studenten har kunnskap om/kjennskap til rettskildelære og juridisk metode kontrakters betydning og funksjon de mest relevante rettsområder som har betydning for revisors og regnskapsføreres arbeid, herunder regler om avtaleinngåelse, tolking og ugyldighet, sentrale deler av reglene om organisering av økonomisk virksomhet og representasjon i side 4

8 selskapsforhold, stiftelse og sikring pengekrav, gjeldsforfølgningsrett med hovedvekt på materiell konkursrett og sentrale deler av reglene om økonomisk kriminalitet reglene om kjøp og misligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd, næringsvirksomheters forhold til kreditorer og myndigheter, bortfall av pengekrav ved oppgjør og foreldelse samt konkursprosessen og enkeltforfølgningsrett Studenten kan gjennomføre praktiske drøftelser og redegjøre for innholdet i reglene om o avtaleinngåelse, avtaletolkning og ugyldighet o etablering av økonomiskvirksomhet og representasjon i selskapsforhold o etablering og sikring av pengekrav o vilkår om åpning av konkurs samt omstøtelse o økonomisk kriminalitet gjennomføre praktiske drøftelser i tilknytning til sentrale regler om o kjøp og misligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd o næringsvirksomheters forhold til kreditorer og myndigheter o bortfall av pengekrav ved oppgjør og foreldelse o konkursprosessen og enkeltforfølgning IVd) Andre profileringsemner (resterende, inntil 20 s43) Profileringsemner skal ligge innenfor finansregnskap, skatt- og avgiftsrett, rettslære, regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering eller nært beslektede emner som underbygger yrkesutøvelsen som regnskapsfører. Emner som skal dekkes: Regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering (nærmere omtalt nedenfor) Eksempler på andre emner som kan dekkes: Verdsettelse Regnskapsanalyse Kommunalt og statlig regnskap Praktisk anvendelse av regnskapsinformasjon (økonomistyring) Digitale forretningsprosesser og økonomifaglige systemer Regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering Emnet gir innsikt i regnskapsførers rolle og god regnskapsførerskikk, herunder utfordringer knyttet til behandling og registrering av transaksjoner og virksomhetshendelser, samt organisering og intern kontroll. Læringsutbytte Studenten har god kjennskap til de regler som regulerer rettigheter og plikter for autoriserte regnskapsførere, herunder også regnskapsføreres erstatningsrettslige plikter har god kjennskap til krav, plikter og anbefalinger som fremkommer i god regnskapsføringsskikk kan anvende regler om rettigheter og plikter og innholdet i god regnskapsføringsskikk herunder risikoregelverketl og hvitvaskingsregelverk kjenner styrets, daglig leder og revisors rolle og ansvar knyttet til en virksomhet kjenner de mest sentrale virksomhetsrutinene ' Med risikoregelverket menes forskrift om risikostyring og internkontroll side 5

9 kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i tilknytning til intern kontroll, herunder tiltak for å sikre effektiv intern kontroll kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og god bokføringsskikk, herunder øvrige bestemmelser i bokføringslov og regnskapslov V) Valgfrie emner (30 stp) Disse studiepoengene står lærestedene friere til å fylle, men formålet skal fortsatt være å gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjør dem bedre i stand til å utføre økonomisk-administrative funksjoner, enten som ekstern regnskapsfører eller ansatt i en organisasjon. Det skal derfor være tilbud til studentene om ytterligere fordypning i de økonomisk-administrative fagområdene (inkl. metodefag), men det kan også gis tilbud om studier i andre fagområder som er relevante for å utvikle studentene i denne retningen. Fordypningsemner og andre emner skal med andre ord også utvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, slik disse er beskrevet under overordnede læringsutbyttebeskrivelser for studiet. Det er ikke meningen at alle de generelle læringsutbyttene skal oppnås innenfor de obligatoriske emnene. Institusjonene skal selv kunne bestemme hvor i studiets 180 studiepoeng kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen opparbeides. Praksis Teori som det undervises i skal relateres til praksis i næringsliv og forvaltning der det er naturlig, med bruk av eksempler, problembasert læring, case og gjesteforelesninger. Praksiskrav for autorisasjon som regnskapsfører er normalt to års regnskapspraksis i løpet av de siste fem jf. regnskapsførerforskriften 1-2. Forskriften legger dermed opp til at utdanning og praksis skal holdes adskilt Det er dog ikke noe krav om at praksisen skal gjennomføres etter endt studium. Vedlegg 1 Bekreftelse av at utdanningskravene til autorisert regnskapsfører er oppfylt Universiteter og høgskoler som tilbyr Bachelor i økonomi og administrasjon - profilering regnskapsfører eller Bachelor i regnskap og revisjon skal på forespørsel fra en kandidat som har avlagt profileringsemner på vedkommende institusjon avgi bekreftelse på: Kandidaten oppfyller utdanningskravet til autorisert regnskapsfører som fremgår i anbefalt plan til Bachelor i økonomi og administrasjon - profilering regnskapsfører vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA). Bekreftelsen skal dateres og undertegnes av faglig leder for utdanningen. side 6