Møteinnkalling. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Heksedansen, Åmot Kulturhus. Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 08:30 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Heksedansen, Åmot Kulturhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 1

2 Saksnr. Innhold Lukket Referatsaker RS 18/5 Referat fra møte i samarbeidsutvalget i Trollhaugen barnehage PS 18/6 Forslag til forskrift om skolekretsgrenser i Åmot kommune - gjeldende fra PS 18/7 Endring av vedtekter for kommunale barnehager Åmot kommune - fra PS 18/8 Reviderte retningslinjer for tildeling av fri skoleskyss pga. særlig farlig/vanskelig skolevei Åmot kommune - revidert PS 18/9 Tilskudd til kultur2018 PS 18/10 Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot / 2018 PS 18/11 Økonomirapportering - 1. tertial uttalelse Åmot kommune, Gry Bente E. Nyberg /S/ Utvalgets leder Aud Kari Kringler /S/ Sekretær 2

3 Referatsaker RS 18/5 Referat fra møte i samarbeidsutvalget i Trollhaugen barnehage

4 Sektor for oppvekst Vår ref.: 2018/ /2018 Saksbehandler: Trond Ole Myrvold Arkiv: Dato: Saksframlegg Forslag til forskrift om skolekretsgrenser i Åmot kommune - gjeldende fra Saksnr. Utvalg Møtedato 18/6 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Høringsbrev Forslag til forskrift om skolekretsgrenser 2 Forslag til forskrift om skolekretsgrenser Åmot kommune - pr Kart over nye Rena skolekrets og Osen skolekrets 4 Rundskriv fra Udir om behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir Rådmannens forslag til innstilling: 1. Skolekretsgrenser opprettholdes. 2. Vedlagte forskrift om skolekretsgrenser i Åmot kommune datert vedtas med virkning fra skoleåret 2018/2019 etter å ha vært ute til høring. 3. Deset skolekrets nedlegges og innlemmes i Rena skolekrets, jfr. 2-2 i forskriften. Osen skolekrets opprettholdes, jfr. 2-2 i forskriften. Åmot ungdomsskolekrets består av Rena skolekrets og Osen skolekrets, jfr. 2-3 i forskriften. Bakgrunn Forslaget legger opp til at Deset skolekrets innlemmes i Rena skolekrets, jfr. 2-2 i forskriften. Osen skolekrets opprettholdes jfr. 2-2 i forskriften. Åmot ungdomsskolekrets vil fortsatt bestå av Rena skolekrets og Osen skolekrets, jfr. 2-3 i forskriften. Utgangspunktet for saken er at kommunestyret i PS 18/14 ble vedtatt at Deset oppvekstsenter avvikles under forutsetning av at det etableres skoledrift i regi av Åmot Montessoriskole SA fra I punkt 4 i dette vedtaket står det at det må igangsettes en prosess for å endre skolekretsgrensene i Åmot. 4

5 I behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser har Udir i rundskriv skissert saksbehandlingsregler som gjelder for skolenedleggelser og kretsgrenser. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skole vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø og berørte parter bør få anledning å uttale seg. Derfor er forslaget til ny forskrift om skolekretsgrenser sendt ut på høring etter behandlingen i Hovedutvalget for Oppvekst og kultur og Kommunestyret den I Hovedutvalget for Oppvekst og kultur den PS ble det vedtatt følgende: «Deset skolekrets nedlegges og innlemmes i Rena skolekrets. Osen skolekrets består som egen skolekrets. Den nye forskriften for skolekretser i Åmot kommune sendes ut på høring og vedtas endelig på kommunestyremøtet i juni.» Kommunestyret vedtok følgende i PS 14/18: «Konsekvensen av at Deset oppvekstsenter blir avviklet som kommunal virksomhet innebærer at dagens Deset skolekrets inkluderes i Rena skolekrets. Osen skolekrets skal bestå som tidligere. Dette betyr at det blir to skolekretser i Åmot gjeldende fra : 1. Rena skolekrets bestående av Rena sentrum og all bebyggelse vest for Glomma, all bebyggelse øst for Glomma fra Åsta til Øgle Viken, Haugedalen, Oset, Ulvåa, Nyberget, Blikkberget, bebyggelsen nord for Osa langs Renavassdraget opp til kommunegrensa mot Rendalen (de gamle skolekretsene Rød, Deset og Løsset). 2. Osen skolekrets bestående av bebyggelse i Åmot øst for Østre Æra.» Utfra dette ble forslag til forskrift om skolekretsgrenser sendt ut på høring Innen høringsfristen har det ikke innkommet noen høringsuttalelser. Derfor legges forslaget til forskrift om skolekretsgrenser i nåværende form. Forskriften tar innover seg de vedtak som er gjort den Regelverk: Opplæringsloven 8-1 første ledd første og annet punktum lyder slik: 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Første punktum fastslår det såkalte nærskoleprinsippet. Det betyr at grunnskoleelever skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Annet punktum gjelder for saksbehandlingen, og åpner for at den enkelte kommunen kan gi kommunale forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i en kommune skal sogne til. Skolekretsgrenser gir oversikt over hvilke områder i kommunen som sogner til hvilke skoler. Dette gir forutberegnelighet for kommunens innbyggere. For foreldre og elever anses dette å være særlig viktig. Loven gir kommunen rett til å velge om den vil benytte sin lovbestemte adgang til å utarbeide forskrifter om skolekretsgrenser. En forskrift om kommunale skolekretsgrenser må ivareta nærskoleprinsippet. Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Utdanningsdirektoratets rundskriv skisserer saksbehandlingsregler for kommuner som har forskrifter om skolekretsgrenser, og for kommuner som ikke har gitt forskrifter om skolekretsgrenser. For kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser må det i tillegg til vedtak om nedleggelse også skje en etterfølgende endring av forskrift om skolekretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i 5

6 kommunen. Dette gjør en forskriftsendring nødvendig. Derav legges forslag forskrift til skolekretsgrenser fram for endelig behandling etter at høring er utført. Kommunen kan velge mellom to fremgangsmåter: A) Nedleggelse og forskriftsendring som to separate saker. B) Nedleggelse og forskriftsendring som èn og samme sak. I vårt tilfelle har vi valgt alternativ A) der vedtaket om nedleggelse kom i Kommunestyret den og dernest legges det opp til en endelig behandling av forskriftsendringen i Kommunestyremøtet den , dvs. at nedleggelsen og forskriftsendringen behandles som to separate saker. Vurderinger Dagens kretsgrenser revideres som følge av vedtak i PS 18/14 i Kommunestyret Etter at høringsfristen er over er det som sagt ingen innkomne høringsuttalelser, så forslaget til forskrift legges fram i nåværende form uten endringer fra før høringen startet. Forvaltningslovens kap. VII om forskrifter kommer derfor til anvendelse for endring av forskriftene om skolekretsgrenser. Det betyr at berørte institusjoner og organisasjoner må få uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, bl.a. foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved de enkelte skolene i kommunen. Det kan også gjelde andre dersom det er nødvendig for å få saken allsidig opplyst. Høring er derfor utført for å oppfylle dette punktet og det er lagt til rette for at forskriften endelig kan vedtas. Konklusjon Forslag til forskrift om skolekretsgrenser datert vedtas med virkning fra skolestart høsten Dette innebærer følgende skolekretser: 1. Rena skolekrets bestående av Rena sentrum og all bebyggelse vest for Glomma, all bebyggelse øst for Glomma fra Åsta til Øgle Viken, Haugedalen, Oset, Ulvåa, Nyberget, Blikkberget, bebyggelsen nord for Osa langs Renavassdraget opp til kommunegrensa mot Rendalen (de gamle skolekretsene Rød, Deset og Løsset). 2. Osen skolekrets bestående av bebyggelse i Åmot øst for Østre Æra. 3. Åmot ungdomsskolekrets består av Rena skolekrets og Osen skolekrets. 6

7 Høringsparter Dato: Sektor for oppvekst Vår ref: 2018/ /2018 Saksbehandler: Trond Ole Myrvold Deres ref: Telefon: Arkiv: Høringsbrev Forslag til forskrift om skolekretsgrenser Det vises til kommunestyrets vedtak , PS 18/5 hvor Deset oppvekstsenter er vedtatt nedlagt og overdratt til Åmot Montessori SA fra Kommunestyret vedtok videre at en prosess for å endre skolekretsgrenser i Åmot igangsettes. Sak om skolekretsgrenser ble lagt fram i Hovedutvalget for oppvekst den Her ble det vedtatt å beholde skolekretsgrenser og sende forslaget til nye skolekretsgrenser ut på høring. Dette ble også vedtatt i Kommunestyret den Om skolenedleggelse og endring av skolekretsgrenser Utdanningsdirektoratet har gjennom rundskriv av 15. mars 2012 presisert at en avgjørelse knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse om skolestruktur bygger på kommunestyrets økonomiske, politiske og Samfunnsmessige prioriteringer. Utdanningsdirektoratet har presisert at siden skolestruktur og kretsgrenser i stor grad berører foreldre og nærmiljø, bør skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, få uttale seg før endelig vedtak om kretsgrenser fattes. Også andre som elevrådet, fagforeninger til de som arbeider ved skolen, leietakere og andre som kan ha interesse i saken bør få uttale seg. Skolekretsgrenser i Åmot kommune angir hvilke områder i kommunen som sokner til de ulike skolene. Når det fattes vedtak om skoleplass tas det utgangspunkt i den adressen eleven står oppført med i Folkeregisteret. Kretsgrenser har til hensikt å bidra til forutsigbare oppvekst- og læringsmiljøer. Dette igjen vil medvirke til å skape forutsigbarhet, trygghet og gode nettverk for både elever og lærere. Saksgang For kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser må det i tillegg til vedtak om nedleggelser også skje en endring av forskrift om skolekretsgrensene. Områdene som sokner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sokne til en eller flere andre skoler i kommunen. Dette gjør en forskriftsendring nødvendig. I skolesaken i Åmot behandles sak om nedleggelse og forskrift om kretsgrenser i to Postadresse: Åmot kommune Torget Rena Telefon: E-post: postmottak@amot.kommune.no Org.nr: MVA 7 Bankgiro: Uten kid: Med kid: Skatt:

8 separate saker. Spørsmålet om nye kretsgrenser sendes derfor nå ut på høring som følge av vedtak om ny skolestruktur. Høringsspørsmål Nye skolekretsgrenser i Åmot kommune. Deset skolekrets innlemmes i Rena skolekrets Osen skolekrets opprettholdes Åmot ungdomsskolekrets er uberørt Høringsinstanser Høringen er åpen for alle som ønsker å uttale seg. Skoler videreformidler til: elevråd, foreldreråd, foreldreutvalg, samarbeidsutvalg, arbeidstakerorganisasjoner og leietakere Deset Montessoriskole SA Utdanningsforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Åmot ungdomsråd Hedmark Trafikk Andre som ønsker å uttale seg Høringsuttalelser bes oversendt elektronisk til kommunens postmottak: postmottak@amot.kommune.no Høringen bes merket: «Høring - Forslag til forskrift om skolekretsgrenser 2018, sak 2018/362» Spørsmål kan rettes til: Fungerende Oppvekstleder Anniken Bergan-Skar på mobil eller epost abs@amot.kommune.no Rådgiver Oppvekst Trond Ole Myrvold på mobil eller epost tom@amot.kommune.no Høringsbrev legges i tillegg ut på Høringsfrist: 31.mai 2018 Med hilsen Trond Ole Myrvold Rådgiver oppvekst Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor uten signatur. 8

9 Forslag til forskrift om skolekretsgrenser Åmot kommune pr Hjemmel: fastsatt av kommunestyret Åmot kommune med hjemmel i LOV , lov om grunnskolen og den videregående opplæringa 8 1 (opplæringslova) Kap.1 Formål og virkeområde 1-1 Formål Forskriften skal bidra til rask, forutsigbar og likeverdig behandling ved tildeling av skoleplass. 1-2 Virkeområde Forskriften omfatter alle barn som er bosatt i Åmot kommune som har rett og plikt grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Kap 2 Skolekretsgrenser og nærskolerett 2-1 Definisjoner m.v. Opplæringslovas 8-1 første ledd første og annet punktum lyder: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til» Hensikten med inndeling i skolekretser i forskriften her, er å definere hva som regnes som nærskole for eleven i tråd med opplæringslovas 8-1 første ledd første og annet punktum. Skolekretser gir oversikt over hvilke områder i kommunen som sokner til hvilke skoler. Barneskolekretsene beskrives i denne forskrift som Rena skolekrets og Osen skolekrets. Ungdomsskolekretsen beskrives som Åmot ungdomsskolekrets. Barnets bosted defineres som barnets folkeregistrerte bostedsadresse, og angir hvilken skolekrets barnet tilhører. 2-2 Skolekretsene for barneskoler 1. Rena skolekrets (Rena skole): Består av Rena sentrum og all bebyggelse vest for Glomma, all bebyggelse øst for Glomma fra Åsta til Øgle Viken, Haugedalen, Oset, Ulvåa, Nyberget, Blikkberget, bebyggelsen nord for Osa langs Renavassdraget opp til kommunegrensa mot Rendalen (de gamle skolekretsene Rød, Deset og Løsset). 2. Osen skolekrets (Osen oppvekstsenter): Består av bebyggelse i Åmot øst for Øste Æra. 2-3 Skolekrets for ungdomsskole Åmot ungdomsskolekrets (Åmot ungdomsskole): Består av Rena skolekrets og Osen skolekrets. 9

10 Kap 3 Tildeling av skoleplass 3-1 Tildeling av skoleplass for nye 1.klassinger Inntak til skole gjøres i henhold til opplysninger fra folkeregisteret om barnets bostedsadresse, som avgjør hvilken skolekrets barnet tilhører, jfr. 2-1 og 2-2 i denne forskrift. 3-2 Overgang til 8.trinn Inntak til Åmot ungdomsskole for elever fra Rena skolekrets og Osen skolekrets. 3-3 Elever som flytter underveis i skoleløpet Elevens foresatte plikter å melde fra om flytting som fører til at eleven må bytte skolekrets. Slik melding gis til rektor ved skolen det flyttes fra. Rektor som mottar slik melding plikter å informere rektor i elevens nye skolekrets om flyttingen. Kap 4 Søknad om opptak til skole i annen skolekrets 4-1 Søknad opptakt ved en annen skole Etter særskilt søknad kan rett til skolegang ved annen skole enn den skolen eleven etter kommunens kretsinndeling tilhører innvilges. Henviser til «Forskrift om valg og bytte av skole i Åmot kommune». Søknaden skal sendes Sektor oppvekst i Åmot kommune. Kap 5 Saksbehandling og klage 5-1 Saksbehandling Rektor ved den enkelte skole fatter vedtak i saker som gjelder opptak av elever med bostedsadresse innen egen skolekrets, jfr. denne forskriftens kap. 3. Sektorleder Oppvekst fatter vedtak i saker der det foreligger søknad om å gå på skole utenfor opprinnelig skolekrets, jfr. denne forskrifts kap Klage Avgjørelse om tildeling av skoleplass er enkeltvedtak jf. forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b), og kan påklages til Fylkesmannen i Hedmark, jfr. opplæringslovas Klagefrist er 3 uker fra mottak av underretning om vedtaket, jf. forvaltningslovens 29 første ledd. Klagen skal sendes til den instans som i første omgang har fattet vedtaket, jf. forvaltningslovens Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med elevinntak som gjelder for skoleåret 2018/19. 10

11 X Osen skolekrets 1. Rena skolekrets Åmot kommune Målestokk 1: X Y Y 65790

12 Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir Dette rundskrivet informerer om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, herunder ved nedleggelse av grunnskoler. RUNDSKRIV SIST ENDRET: Innledning og bakgrunn Dette rundskrivet informerer om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, herunder ved nedleggelse av grunnskoler. Rundskrivet gir - innenfor den kommunale handlefriheten - anvisning på valg mellom alternative saksbehandlingsregler i saker om skolenedleggelser. Bakgrunnen for å utarbeide nytt rundskriv på området er blant annet henvendelse fra Sivilombudsmannen som påpeker at regelverket om skolenedleggelser praktiseres ulikt. Rundskrivet skal bidra til ensartet og korrekt regelverksetterlevelse. Rundskrivet erstatter rundskriv F fra daværende Kirke- og undervisningsdepartementet. 2 Regelverk Opplæringsloven 8-1 første ledd første og annet punktum lyder slik: 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. 12 Side 1 av 5

13 Første punktum fastslår det såkalte nærskoleprinsippet. Det betyr at grunnskoleelever skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Annet punktum gjelder for saksbehandlingen, og åpner for at den enkelte kommunen kan gi kommunale forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i en kommune skal sogne til. Slike forskrifter angir såkalte kommunale skolekretsgrenser. Også disse må ivareta nærskoleprinsippet. Skolekretsgrenser gir oversikt over hvilke områder i kommunen som sogner til hvilke skoler. Dette gir forutberegnelighet for kommunens innbyggere. For foreldre og elever anses dette å være særlig viktig. Loven gir altså kommunen rett til å velge om den vil benytte sin lovbestemte adgang til å utarbeide forskrifter om skolekretsgrenser. Noen kommuner har valgt ikke å gi forskrifter om skolekretsgrenser (se pkt. III nedenfor). Andre derimot har valgt å gi forskrifter om skolekretsgrenser (se pkt. IV nedenfor). Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er ikke et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Plassering av den enkelte elev ved en skole vil derimot være et enkeltvedtak. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste. 3 Saksbehandlingen i kommuner som ikke har gitt forskrifter om skolekretsgrenser Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være 13 Side 2 av 5

14 forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale- og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Det finnes ikke lov- og forskriftsbestemte regler for hvor lang fristen for å uttale seg skal være i saker om skolestruktur. Den enkelte som skal uttale seg må imidlertid få tilstrekkelig tid til å forberede sin uttalelse. Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for forskriftsarbeid i kommunene. Retningslinjene er av 30. januar 2002 og ligger på Justis- og beredskapsdepartementets nettside. Kommunene anbefales her å benytte to måneders høringsfrist. Utdanningsdirektoratet anbefaler at det sees hen til disse retningslinjene også når lokale forslag om endring av skolestruktur skal utarbeides. Allmennhetens innsyn i offentlige dokumenter er viktige forutsetninger for at en sak skal bli tilstrekkelig opplyst. Innsyn legger til rette for samfunnsdebatt om saker som er viktige for innbyggerne. Retten til innsyn virker også kontrollerende på forvaltningen og bidrar til å sikre tilliten til uhildede avgjørelser. Det følger av offentlighetsloven 3 at kommunens saksdokumenter er åpne for innsyn. Et eventuelt unntak fra retten til innsyn må kunne hjemles etter særskilte unntaksregler i lov. Innsynsretten gjelder for alle, altså ikke bare dem som kunne ha vært regnet som parter eller andre som skal uttale seg. 4 Saksbehandlingen i kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser For kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser må det i tillegg til vedtak om nedleggelse også skje en etterfølgende endring av forskriften om skolekretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i kommunen. Dette gjør en forskriftsendring nødvendig. Forvaltningslovens kap. VII om forskrifter kommer derfor til anvendelse for endringen av forskriften om skolekretsgrenser. Det betyr at berørte institusjoner og organisasjoner må få uttale seg før forskriften 14 Side 3 av 5

15 vedtas, endres eller oppheves, bl.a. foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved de enkelte skolene i kommunen. Det kan også gjelde andre dersom det er nødvendig for å få saken allsidig opplyst. Kommunen kan velge mellom to fremgangsmåter: A) Nedleggelse og forskriftsendring som to separate saker: Nedleggelsen og forskriftsendringen kan etter kommunens eget valg behandles som to separate saker, først et vedtak om nedleggelse, dernest en forskriftsendring som følge av nedleggelsen. Hvis denne fremgangsmåten velges, vil avgjørelsen om selve nedleggelsen måtte følge ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, se pkt. 3 ovenfor. Den etterfølgende forskriftsendringen derimot vil måtte behandles etter de saksbehandlingsreglene som er angitt i forvaltningslovens kap. VII om forskrifter. Det vises også til ovennevnte retningslinjer fra JD om forskriftsarbeid i kommunene. B) Nedleggelse og forskriftsendring som èn og samme sak: Noen kommuner velger å behandle de to sakene, vedtaket om nedleggelse og forskriftsendringen, som en og samme sak og sender den samlet på høring. Fordi saken inkluderer en forskriftsendring må hele saken, også den delen av saken som gjelder selve vedtaket om skolenedleggelse, behandles etter reglene om endring av forskrifter i forvaltningslovens kap. VII. Det vises også her til ovennevnte retningslinjer fra JD om forskriftsarbeid i kommunene. Utdanningsdirektoratet vil understreke betydningen av at kommunene følger saksbehandlingsreglene i behandling av saker om skolestruktur og -nedleggelser. Fant du det du lette etter? JA NEI 15 Side 4 av 5

16 m-skolenedleggelser-og-kretsgrenser/ Side 5 av 5 16

17 Sektor for oppvekst Vår ref.: 2018/ /2018 Saksbehandler: Dorota Jansen Arkiv: Dato: Saksframlegg Endring av vedtekter for kommunale barnehager Åmot kommune - fra Saksnr. Utvalg Møtedato 18/7 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Gjeldende vedtekter og forslag til nye vedtekter i kommunale barnehager i Åmot fra Høringsbrev angående reviderte vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune 3 Svar vedr. høringsbrev angående reviderte vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune-trollhaugen 4 Høringsbrev angående reviderte vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune- Deset og Osen 5 Svar vedrørende høringsbrev angående reviderte vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune- Birkebeineren 6 Svar vedrørende høring angående reviderte vedtekter i Åmot kommunale barnehager- Skyssveien Rådmannens forslag til innstilling: Vedtektene for de kommunale barnehagene endres i samsvar med det framlagte forslaget. Bakgrunn Vedtektene ble sist vedtatt i Åmot kommunestyre Det har i tiden fra de ble vedtatt vært en del endringer i lov, forskrift og delegeringsreglement som krever en revidering av gjeldende vedtekter. Forslaget til endringer er tatt opp og diskutert gjennom på styrermøter for de kommunale barnehager. Forslaget er sendt ut på høring til alle samarbeidsutvalg i alle kommunale barnehager den Frist for høring Det har innen fristen kommet inn fire høringssvar. 17

18 Vurderinger Gjennom endringer i Lov, forskrift og erfaringer har det blitt nødvendig med å revidere vedtekter for kommunale barnehager. Revidering av vedtektene har ingen økte økonomiske konsekvenser, ut over det som evt. kan komme som følge av lov og forskrift. Konklusjon Rådmann vil ut i fra dette tilrå at forslag til nye vedtekter vedtas. 18

19 Gjeldende vedtekter 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Barnehagene drives i samsvar med Lov om barnehager m.v. og de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, samt kommunale vedtak og planer for den enkelte barnehage. Departementet har vedtatt en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 1.2 Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagene skal hjelpe til med å gi barna oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier (Lov om barnehager 1). 2. KOMMUNAL FORVALTNING 2.1 Barnehagene eies av Åmot kommune. 2.2 I henhold til vedtak i kommunestyret er Hovedutvalget for oppvekst og kultur tillagt ansvaret for forvaltningen av barnehagene i kommunen, herunder tilsynet av barnehagene. 2.3 Barnehagene er administrativt underlagt rådmann 3. SAMARBEIDSUTVALG OG FORELDRERÅD 3.1 Hver enkelt barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd som har oppgaver i henhold til forskriftene i Lov om barnehager 4 og de til enhver tid gjeldende kommunale vedtak. 3.2 Samarbeidsutvalget og foreldrerådet skal være sammensatt med utgangspunkt i bestemmelsene i Lov om barnehager ÅPNINGSTID 4.1 Heldagsbarnehager er som hovedregel åpne hele året med unntak av jul-, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Eventuelt andre ordninger fastsettes av Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Samtlige barnehager har stengt for avvikling av personalets 5 planleggingsdager. Planleggingsdagene fastsettes av Rådmann. Foresatte informeres av planleggingsdagene ved barnehageårets begynnelse. I ferietider; jul-, påske- og sommerferie kan barna tilbys opphold i en annen barnehage. 4.2 Åpningstiden er for de kommunale barnehagene i Åmot mellom kl Den faktiske åpningstiden for den enkelte barnehage fastsettes av Hovedutvalget for oppvekst og kultur og skal være i samsvar med de til enhver tid vedtatte driftsformer. Dette skal kunngjøres særskilt ved opptak. 5. FORELDREBETALING 5.1 Satser for foreldrebetaling i barnehagen fastsettes av Kommunestyret for ett år om gangen. Betalingen fordeles i like store beløp over 11 mnd. i heldagsbarnehager (juli måned er betalingsfri). For barnehager som har stengt i jul- påske og sommerferie fordeles betalingen over 10 1/2 mnd. Søskenmoderasjon i samsvar med kommunestyrets til enhver tid vedtatte satser. 5.2 Betalingen skal foretas innen 20. i hver måned. Regningen sendes til hovedforsørger i familien. Forslag til nye vedtekter 1. EIERFORHOLD Barnehagene eies, drives og forvaltes av Åmot kommune i samsvar med Lov om barnehager m.v. og de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, samt kommunale vedtak og planer for den enkelte barnehage. 2. FORMÅL For barnehager som eies og drives av Åmot kommune gjelder Lov om barnehager KOMMUNAL FORVALTNING I henhold til vedtak i kommunestyret er Hovedutvalget for oppvekst og kultur tillagt ansvaret for forvaltningen av barnehagene i kommunen, herunder tilsynet av barnehagene. Barnehagene er administrativt underlagt rådmann. 4. SAMARBEIDSUTVALG OG FORELDRERÅD 4.1 Hver enkelt barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd som har oppgaver i henhold til forskriftene i Lov om barnehager 4 og de til enhver tid gjeldende kommunale vedtak. 4.2 Samarbeidsutvalget og foreldrerådet skal være sammensatt med utgangspunkt i bestemmelsene i Lov om barnehager ÅPNINGSTID 5.1 Heldagsbarnehager er som hovedregel åpne hele året med unntak av jul-, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Eventuelt andre ordninger fastsettes av Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Samtlige barnehager har stengt for avvikling av personalets 5 planleggingsdager. Foresatte informeres om planleggingsdagene ved barnehageårets begynnelse. I ferietider; jul-, påske- og sommerferie kan barna tilbys opphold i en annen barnehage. 5.2 Åpningstiden er for de kommunale barnehagene i Åmot mellom kl Den faktiske åpningstiden for den enkelte barnehage fastsettes av Hovedutvalget for oppvekst og kultur og skal være i samsvar med de til enhver tid vedtatte driftsformer. Dette skal kunngjøres særskilt ved opptak. 6. FORELDREBETALING 6.1 Stortinget fastsetter hvert år maksimalpris per måned og per år for plass i barnehage. Prisen gjelder for et heldags ordinært tilbud. I forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen fastsetter kommunestyret satser for foreldrebetalingen og regler for moderasjoner. Det betales for 11 måneder i året. Juli er betalingsfri måned. For barnehager som har stengt 6.2. Betalingen skal foretas innen 20. i hver måned. Regningen sendes til hovedforsørger i familien. 19

20 Tilbud om plass gjøres betinget av at søkeren ikke står til rest med barnehagebetaling. All betaling skal være oppgjort innen angitt frist. Foreldre/ foresatte må søke om barnehageplass på nytt etter at barnet er utelukket fra barnehagen hvis de fortsatt ønsker barnehageplass. 5.3 Friplass/redusert betaling kan innvilges etter gjeldende regler fastsatt av kommunestyret. 5.4 Dersom et barn er borte fra barnehagen sammenhengende i 14 dager eller mer p.g.a. sykdom, kan foreldrebetalingen refunderes. Dokumentasjon vil bli krevd framlagt. 5.5 Oppholdsbetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon. 6. OPPTAK Opptak skjer etter regler i Lov om barnehager 12- samordnet opptaksprosess i kommunen. 6.1 Søknad om barnehageplass skjer på fastsatt skjema bilagt de nødvendige legitimasjoner og etter forutgående kunngjøring. 6.2 Vedtak om opptak av barn til barnehagene delegeres til Rådmannen, Rådmannen har videredelegert denne myndigheten til virksomhetslederne. 6.3 Den kommunale klagenemnd er klageinstans. 6.4 Familier som blir tildelt barnehageplass får som hovedregel beholde tilsvarende plass i en av kommunens barnehager fram til barnet begynner på skolen. Dersom kommunen gjør vesentlige endringer i barnehagetilbudet, for eksempel nedleggelse av plasser, kan tildelt plass sies opp. Tilbud om plass gjøres betinget av at familien er registrert bosatt i Åmot kommune innen barnehageplassen tas i bruk. 6.5 Alle barn skal ha 4 ukers ferie pr. år, hvorav minst 3 uker sammenhengende sommerferie. 4 ferieuke kan avvikles på barnehagens planleggingsdager. 6.6 Barnehagebarn kan etter søknad innvilges heltids- eller deltidspermisjon for et barnehageår om gangen regnet fra medio august til medio august påfølgende år. 6.7 Ved ledig kapasitet kan det tilbys midlertidig barnehageplass til barn fra andre kommuner. 7. OPPTAKSKRITERIER Prioritert opptak; Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne ( 13 Lov om barnehager). Barn som det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd har i tillegg rett prioritert ved opptak. Ved opptak skal følgende opptakskriterier i uprioritert rekkefølge legges til grunn for opptak: Sammensetningen av gruppen må være slik at barnehagen kan organisere/ tilrettelegge virksomheten med tanke på å gi det enkelte barn og gruppen som helhet et forsvarlig tilbud. Man skal etterstrebe at man får en jevn fordeling av kjønn og alder i gruppene. Tilbud om plass gjøres betinget av at søkeren ikke står til rest med barnehagebetaling. Dersom foreldre står til rest med 2 månedens foreldrebetaling, mister barnet den tildelte plassen. Foreldre/ foresatte må søke om barnehageplass på nytt etter at barnet er utelukket fra barnehagen hvis de fortsatt ønsker barnehageplass. All betaling skal være oppgjort innen angitt frist Det gis moderasjonsordninger i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov, forskrifter og retningslinjer Dersom et barn er borte fra barnehagen sammenhengende i 14 dager eller mer p.g.a. sykdom, kan foreldrebetalingen refunderes. Dokumentasjon vil bli krevd framlagt Oppholdsbetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon. 7. OPPTAK Opptak og tildeling av barnehageplasser skjer etter regler i Lov om barnehager 12- samordnet opptaksprosess i kommunen og vedtatte opptakskriterier. 7.1 Søknad om barnehageplass sendes elektronisk via link på Åmot kommune sin hjemmeside. 7.2 Vedtak om opptak av barn til barnehagene delegeres til Rådmannen, Rådmannen har videredelegert denne myndigheten til sektorleder. Den kommunale klagenemnd er klageinstans. 7.3 Familier som blir tildelt barnehageplass får som hovedregel beholde tilsvarende plass i en av kommunens barnehager fram til barnet begynner på skolen. Dersom kommunen gjør vesentlige endringer i barnehagetilbudet, for eksempel nedleggelse av plasser, kan tildelt plass sies opp. Tilbud om plass gjøres betinget av at familien er registrert bosatt i Åmot kommune innen barnehageplassen tas i bruk. 7.4 Alle barn skal ha 4 ukers ferie pr. år, hvorav minst 3 uker sammenhengende sommerferie. 4 ferieuke kan avvikles på barnehagens planleggingsdager. 7.5 Barnehagebarn kan etter søknad innvilges heltids- eller deltidspermisjon for et barnehageår om gangen regnet fra medio august til medio august påfølgende år. 7.6 Ved ledig kapasitet kan det tilbys midlertidig barnehageplass til barn fra andre kommuner. 8. OPPTAKSKRITERIER 8.1. Opptaket og tildeling av barnehageplasser foretas etter vedtatte opptakskriterier. Kommunens opptakskriterier gir føringer for prioritering av rekkefølge til opptak i henhold til ønsket barnehage/lokalisering Hovedopptak Hovedopptaket gjelder barn som har lovfestet rett til barnehageplass etter 12 a og som står uten barnehageplass. Søknadsfristen er 1. mars. Felles kriterier for prioritet til opptak i kommunale barnehager: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er vedtak for etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd, jf. Barnehageloven 13. Det er krav til dokumentasjon. 20

21 Barn fra hjem der det er dokumentert helsemessige/ sosiale eller psykiske vansker. Barn av enslige forsørgere i utdanning eller i arbeid som bor alene med barnet. Barn til foreldre/foresatte som begge er yrkesaktive eller studerer. Siste år før skolestart. Barn med annet morsmål enn norsk, dansk eller svensk. Ved samme antall kriterier kan søsken prioriteres, samt eldre barn fremfor yngre. 8. OPPSIGELSE AV BARNEHAGEPLASS 8.1 Oppsigelse av barnehageplass skal skje skriftlig til kommunen med en måneds oppsigelsesfrist fra den 1. eller 15. i måneden. Foreldre/foresatte som tar sine barn ut av barnehagen før denne frist, må allikevel betale de fastsatte satser uten reduksjon i oppsigelsestiden. 8.2 Ved oppsigelse av plass etter 1. mai, må det betales fram til nytt barnehageår starter (medio august). De med tidligere tildelt plass kan ikke redusere plasstørrelsen/ si opp plassen for perioden 1.mai til medio august. Dersom en familie flytter fra kommunen kan man få betalingsfritak for perioden utover en måned etter 1.mai. 8.3 Reglene i pkt og 8.2. gjelder tilsvarende ved søknad om redusert oppholdstid i løpet av året, samt bytte av barnehage innen for de kommunale barnehagene. 9. AREALUTNYTTING 9.1 Veiledende arealnorm for leke- og oppholdsareal er på: 4 m2 pr. barn over 3 år. 6 m2 pr. barn under 3 år. 10. INTERNKONTROLL 10.1 Barnehagene er underlagt kommunens rutiner for internkontroll. 11. FORSIKRING 11.1 Åmot kommune har forsikret alle barnehagebarn. Forsikringen dekker ulykkesskade som rammer barna mens de er i barnehagen og på ekskursjoner/ reiser, samt direktevei til og fra barnehage. 2. Barn fra hjem med sykdom eller spesielle sosiale vansker. Krav til dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten. 3. Siste år før skolestart 4. Søsken til barn i samme barnehage 5. Barn med annet morsmål enn norsk, dansk eller svensk. 6. Eldre barn prioriteres framfor yngre ved ellers like forhold. 8.3 Supplerendeopptak Det blir fortløpende foresatt opptak når det blir ledige plasser i løpet av året. Dette opptaket gjelder for barn med og uten barnehageplass som søker utenom fristene for hovedopptak. 9. OPPSIGELSE AV BARNEHAGEPLASS 9.1 Oppsigelse av barnehageplass skal skje skriftlig til kommunen med en måneds oppsigelsesfrist fra den 1. eller 15. i måneden. Foreldre/foresatte som tar sine barn ut av barnehagen før denne frist, må allikevel betale de fastsatte satser uten reduksjon i oppsigelsestiden. 9.2 Ved oppsigelse av plass etter 1. mai, må det betales fram til nytt barnehageår starter (medio august). De med tidligere tildelt plass kan ikke redusere plasstørrelsen/ si opp plassen for perioden 1.mai til medio august. Dersom en familie flytter fra kommunen kan man få betalingsfritak for perioden utover en måned etter 1.mai. 9.3 Reglene i pkt og 8.2. gjelder tilsvarende ved søknad om redusert oppholdstid i løpet av året, samt bytte av barnehage innen for de kommunale barnehagene. 10. AREALUTNYTTING 10.1 Veiledende arealnorm for leke- og oppholdsareal er på: 4 m 2 pr. barn over 3 år. 6 m 2 pr. barn under 3 år. 11. INTERNKONTROLL 11.1 Barnehagene er underlagt kommunens rutiner for internkontroll. 12. FORSIKRING 12.1 Åmot kommune har forsikret alle barnehagebarn. Forsikringen dekker ulykkesskade som rammer barna mens de er i barnehagen og på ekskursjoner/ reiser, samt direktevei til og fra barnehage. 21

22 22

23 Dato: Sektor for oppvekst Vår ref: 2017/ /2017 Saksbehandler: Dorota Jansen Deres ref: «REF» Telefon: Arkiv: Til: Inger Lund Nes Anita Stormoen Aksel Berget Dorota Jansen Internt notat Høringsbrev angående reviderte vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune Vedlagt følger forslag til reviderte vedtekter for barnehager som eies og drives av Åmot kommune. Forslaget er utarbeidet etter drøfting med sektorleder Oppvekst og enhetsledere for kommunale barnehager. En ber om at forslag til endringer gjøres kjent for samarbeidsutvalgene i barnehagene og at det bes om tilbakemelding. Vedtektene skal til politisk behandling og etter planen gjeldende fra barnehageåret 2018/19. Høringsuttalelse sendes Dorota Jansen, ddn@amot.kommune.no Høringsfrist: Med hilsen Dorota Jansen Enhetsleder Vedlegg 1 Forslag til vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune - utgave nr 1 pr Postadresse: Åmot kommune Torget Rena Telefon: E-post: postmottak@amot.kommune.no Org.nr: MVA 23 Bankgiro: Uten kid: Med kid: Skatt:

24 Dorota Jansen Dato: Sektor for oppvekst / Trollhaugen barnehage Vår ref: 2017/ /2017 Saksbehandler: Inger Lund Nes Deres ref: Telefon: Arkiv: Svar vedr. høringsbrev angående reviderte vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune Internt notat Til: Dorota Jansen Viser til høringsbrev av vedr. reviderte vedtekter for kommunale de barnehager i Åmot kommune. Vi hadde saken oppe i foreldrerådsmøte i Trollhaugen barnehage og det kom ingen forslag til endringer. Saken var også oppe i samarbeidsutvalget i Trollhaugen den Her kom det heller ingen forslag til endringer. Med hilsen Inger Lund Nes Enhetsleder Postadresse: Åmot kommune Torget Rena Telefon: E-post: postmottak@amot.kommune.no Org.nr: MVA 24 Bankgiro: Uten kid: Med kid: Skatt:

25 25

26 Reviderte «Vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune» var tatt opp i SU-SMU møtene ved Osen oppvekstsenter den og Deset oppvekstsenter den Det var ingen innvendinger mot endringene i vedtektene Aksel Berget Enhetsleder ved Deset og Osen oppvekstsentre 26

27 Dorota Jansen Dato: Sektor for oppvekst / Birkebeineren barnehage Vår ref: 2017/ /2017 Saksbehandler: Anita Stormoen Deres ref: Telefon: Arkiv: Svar vedr. høringsbrev angående reviderte vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune Internt notat Til: Dorota Jansen Forslaget til reviderte vedtekter for kommunale barnehager i Åmot kommune ble i Birkebeineren barnehage behandlet i SU-møte Samarbeidsutvalget har ingen innspill eller forslag til endringer. Med hilsen Anita Stormoen Enhetsleder Birkebeineren barnehage Postadresse: Åmot kommune Torget Rena Telefon: E-post: postmottak@amot.kommune.no Org.nr: MVA 27 Bankgiro: Uten kid: Med kid: Skatt:

28 Dorota Jansen Dato: Sektor for oppvekst / Skyssveien barnehage Vår ref: 2017/ /2018 Saksbehandler: Dorota Jansen Deres ref: Telefon: Arkiv: A10 Svar vedrørende høring angående reviderte vedtekter i Åmot kommunale barnehager Internt notat Til: Saksbehandler i saken Svar vedrørende høring angående reviderte vedtekter i Åmot kommunale barnehager Saken var oppe i Samarbeidsutvalget i Skyssveien barnehage den Samarbeidsutvalget hadde ingen innspill eller forslag til endringer. Med hilsen Dorota Jansen Enhetsleder Postadresse: Åmot kommune Torget Rena Telefon: E-post: postmottak@amot.kommune.no Org.nr: MVA 28 Bankgiro: Uten kid: Med kid: Skatt:

29 29

30 Sektor for oppvekst Vår ref.: 2011/ /2018 Saksbehandler: Trond Ole Myrvold Arkiv: N06 Dato: Saksframlegg Reviderte retningslinjer for tildeling av fri skoleskyss pga. særlig farlig/vanskelig skolevei Åmot kommune - revidert Saksnr. Utvalg Møtedato 18/8 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Forslag reviderte retningslinjer for tildeling av fri skoleskyss pga. særlig farlig / vanskelig skolevei - datert Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte reviderte retningslinjer av for tildeling av fri skoleskyss pga. særlig farlig/vanskelig skolevei vedtas. Bakgrunn I september 2012 ble det vedtatt i Hovedutvalget for Oppvekst og kultur å opprette et Trafikksikkerhetsutvalg i Åmot kommune som skulle vurdere hvilke vegstrekninger som kan anses som så farlige at skolebarn kan ha rett til fri skoleskyss. Trafikksikkerhetsutvalget skulle bestå av: En politisk representant oppnevnt fra hovedutvalget, en representant for politiet - som utpekes av ansvarlige for politidistriktet, en representant for foreldre - leder i foreldrerådet ved Rena skole og rådgiver oppvekst og ytterligere en representant fra administrasjonen som utpekes av rådmann - i dette tilfellet ble det en fra Sektor Samfunnsutvikling/kommunalteknikk. Trafikksikkerhetsutvalget har hatt møte mandag der vurderinger av vegstrekninger i bl.a. i Osen ble gjort med bakgrunn i konkrete skoleskyssøknader. Bakgrunnen for vurderingene er Opplæringsloven 7-1 hvor det står: 30

31 Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Vurderinger Trafikksikkerhetsutvalget har lagt Opplæringsloven 7 1 til grunn for sine vurderinger. Selv om vurderingen av hvorvidt en vegstrekning er særleg farleg eller vanskeleg er en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, mener vi nå at Trafikksikkerhetsutvalgets samlede vurdering vil sikre en mer helhetlig behandling av søknader om fri skoleskyss pga. farlig / vanskelig skolevei. Dette er da oppsummert i forslaget til reviderte retningslinjer for tildeling av fri skoleskyss pga. særlig farlig/vanskelig skolevei. I den reviderte utgaven er endringer uthevet med grønn skrift med tilhørende merknader. Herved bemerkes det at en generell bestemmelse er tatt inn for å favne strekninger som har fartsgrense 80 km/t og mangler fortau og sykkel- og gangfelt. Tekst i rødt som er gjennomstreket viser opprinnelig tekst som er tatt ut. Konklusjon Etter at Trafikksikkerhetsutvalget har kommet med sin innstilling vedrørende behandling av søknader om fri skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei vedtas reviderte retningslinjer datert

32 Retningslinjer for tildeling av fri skoleskyss pga. særlig farlig / vanskelig skolevei i Åmot kommune (forslag ) Planinformasjon Gjeldende tidsrom: Vedtatt av Hovedutvalget for kultur og oppvekst Tidspunkt for revidering: Revidert Lovhjemmel: Opplæringsloven 7-1 Plantype: Handlingsdel: Regler og retningslinjer Nei. Arkivreferanse: 2011/1909 Stikkord planinnhold: Behandling av søknader om fri skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei 32

33 1. Skoleskyss Skoleskyss defineres som daglig skyss mellom hjem og skole, til skolens ordinære start- og slutt-tidspunkter. Det er som hovedregel Hedmark Trafikk som avgjør om eleven får innvilget fri skoleskyss. Skyss til og fra SFO inngår ikke i den frie skoleskyssen. 2. Opplæringslovens vilkår for skoleskyss: For 1. klassinger må ett av følgende vilkår være oppfylt: Gangbar kjøre- og/eller gangvei mellom hjem og skole skal være 2 km. eller mer. Skolevegen er særlig farlig eller særlig vanskelig. Eleven har funksjonshemming eller skade/sykdom dokumentert ved legeerklæring som kvalifiserer til nødvendig skyss mellom hjem og opplæringssted. For klasse må ett av følgende vilkår være oppfylt: Gangbar kjøre- og/eller gangvei mellom hjem og skole skal være mer enn 4 km. Skolevegen er særlig farlig eller særlig vanskelig. Eleven har funksjonshemming eller skade/sykdom dokumentert ved legeerklæring som kvalifiserer til nødvendig skyss mellom hjem og opplæringssted. 3. Trafikkfarlig vei Kommunen har avgjørelsesmyndighet i saker om fri skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 2 og 4 km. Åmot kommune har nedsatt et Trafikksikkerhetsutvalg som skal gjøre slike vurderinger på aktuelle veistrekninger om hva som er farlig eller vanskelig skolevei. Vurderingen gjøres ut fra følgende forhold: Objektive forhold: Relateres til veistandard og trafikale forhold: fartsgrense, belysning, årstider/føreforhold, veiarbeid osv. Subjektive forhold: Relateres til den enkelte elev, for eksempel alder Loven krever at elevene utsettes for en fare som utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Trafikksikkerhetsutvalgets sammensetning: Rådgiver oppvekst, politiet ved lensmannen, leder i Kommunalt FAU Åmot, en politisk oppnevnt fra Hovedutvalget for oppvekst og kultur og ytterligere en representant fra administrasjonen dvs. en fra Tekniske tjenester. Forøvrig kan andre bidragsytere bli invitert til møter i Trafikksikkerhetsutvalget for å komme med innspill. 33

34 4. Kriterier for innvilgelse av skyss for elever med trafikkfarlig vei Rena: Området på Kirkeberget er ikke definert som tilstrekkelig farlig til at elevene har rett til fri skyss. Storvegen ble spesielt trukket fram og vurdert, men det er vurdert at det ikke er nødvendig at elever bruker den som skoleveg, men at de heller kan gå Kirkeberggata. Sentrumsområdet og Rena syd ble ikke vurdert som så vanskelig at elever har rett til fri skyss. FV 601 vestover mot Skramstad: Strekning fra gangstiens slutt ved Grinihagan til avkjøringen/krysset opp mot Skramstadsætra og Vivelstadsvea innvilges det fri skyss for elever i 1.-4.trinn. Fra dette krysset og videre oppover mot både Skramstadsætra og Vivelstadsvea innvilges det fri skyss for elever i trinn. Her er det bl.a. fartsgrense 80 km/t og strekningen er forholdsvis svingete. RV 3 Syd mot Elverum vestsiden av Glomma: De som bor langs gang og sykkelvei og langs lokalvei (gamle RV 3) har ikke rett til fri skyss. Rv 3 Nord mot Koppang vestsiden av Glomma: De som bor langs Rv 3 nord for avkjøringen til Lappland (Rugsvevegen) har rett til fri skyss fra klasse. Fv 606 Nord mot Koppang østsiden av Glomma: Langs gang- og sykkelvei over Glomma som stopper ved avkjøring opp mot Rena Leir har ingen elever rett til fri skyss. Fra avkjøring til Rena Leir og nordover er det fartsgrense på 80 km/t, dårlig belysning og forholdsvis smal vei som gir rett til fri skyss for alle elever. Rv 215 nordøst mot Rendalen: Langs gang og sykkelvei som stopper ved hoppbakken har ingen elever rett til fri. Fra hoppbakken og videre nordover er det fartsgrense 80 km/t, dårlig belysning og forholdsvis smal vei som gir rett til fri skyss for alle elever. Fv 535 syd mot Elverum østsiden: Elever i 1.-7.trinn har rett til fri skyss. Elever i trinn har rett til fri skyss i vinterhalvåret, dvs Dette begrunnes med at adkomsten til Rv 215 er vanskelig. Deset: FV 607: I 60-sona gjennom Deset har elever i 1.-4.trinn rett på fri skyss. Rød: Vegen fra Rød til Fv 607 regnes ikke som særlig farlig for noen elever, derfor har ingen elever rett til fri skyss her. 34

35 Osen: Rv 215 vestover fra skolen: Elever i 1.-4.trinn har rett til fri skyss grunnet at veien er svingete og uoversiktlig, der deler av strekningen har fartsgrense 60 km/t. Rv 215 østover fra skolen: Vegstrekningen regnes som så farlig at den gir rett til fri skyss for elever i trinn. Dette er primært begrunnet med at brua over Osa er smal og uoversiktlig i mørket. Den kan også være glatt og vanskelig særlig i vinterhalvåret. Rv 215 østover fra skolen: Vegstrekningen regnes som så farlig at den gir rett til fri skyss for elever i trinn som bor langs strekningen med fartsgrense 80 km/t. Commented [TOM1]: Opprinnelig tekst, tas ut. Commented [TOM2]: Ny tekst, settes inn. Fv 562 på vestsiden av Osensjøen og inn på Rv 215: Elever som bor langs Fv 562 og som må benytte bussholdeplass langs Rv 215 har krav på fri skoleskyss i trinn. Langs begge strekninger er det fartsgrense 80 km/t og ingen belysning. Generell bestemmelse: Vegstrekninger der fartsgrensen er 80 km/t, uten fortau eller sykkel- og gangfelt har elever i trinn rett på fri skoleskyss. Commented [TOM3]: Ny tekst, settes inn. 35

36 Sektor for samfunnsutvikling / Kultur Vår ref.: 2017/ /2018 Saksbehandler: Caroline Rolstad Arkiv: 223 Dato: Tilskudd til kultur 2018 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 18/9 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Søknad om tilskudd til kulturformål - Tømmerstock Ubarket Søknad om tilskudd - kulturformål - Corx og Åmot barnekor 3 Søknad om tilskudd - kulturformål - Rena skolekorps 4 Søknad om tilskudd - kulturformål - Åmot kulturråd 5 Søknad om tilskudd - kulturformål - Rena Artist og viseklubb 6 Søknad om tilskudd - kulturformål - Rena janitsjarkorps 7 Søknad om tilskudd - kulturformål - Åslia skilag 8 Søknad om tilskudd - kulturformål - Lappland Vel 9 Søknad om tilskudd - kulturformål - Ontrack Music AS 10 Søknad om tilskudd - kulturformål - Ontrack Music AS 11 Søknad om tilskudd - kulturformål - Elveteateret 12 Søknad om tilskudd - kulturformål - Osen skytterlag 13 Søknad om tilskudd - kulturformål - Rena Idrettslag 14 Tilskudd til kultur Retningslinjer 15 Uttalelse fra Åmot Kulturråd Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av vedtatte retningslinjer og søknader vedtar hovedutvalg for oppvekst og kultur følgende tildeling av kulturmidler for 2018: Nr Søker Tildeling 1 Rena Janitsjarkorps 10000,- 2 Rena Artist og 5000,- viseklubb 3 Åmot kulturråd 3000,- 4 Rena Skolekorps 30000,- 5 CorX og Åmot barnekor 5000,- 36

37 6 Åslia Skilag 22000,- 7 Lappland Vel 8000,- 8 Ontrack Music AS 0 9 Ontrack Music AS 0 10 Elveteateret 15000,- 11 Osen Skytterlag 4000,- 12 Rena Idrettslag 28000,- 13 Foreningen Ubarka Tømmerstokk 0 Bakgrunn: Kommuneplanen for Åmot viser til at tilfredsstillende kulturtilbud og sentrumsmiljø er avgjørende for at kommunen skal framstå som attraktiv for næringslivet og lokalbefolkningen. Et godt kulturliv er viktig for økt tilflytning. Kommunens hovedfunksjon er å bidra til at innbyggerne skal kunne realisere mulighetene for «det gode liv» med god folkehelse og sikker oppvekst for barn og unge. Åmot kommunes kulturtilskudd skal være en støtte til den viktige samfunnsoppgaven som lag og foreninger bidrar med. Kulturmidlene for 2018 har vært utlyst i media med søknadsfrist søknader har kommet inn ved søknadsfrist. Formål med tilskuddsordningen: a, Støtte initiativ tatt av og for barn- og unge for å bidra til deres deltakelse i kultur og idrettsliv. b, Støtte drift, arrangementer og produksjoner som planlegges, utvikles og gjennomføres i Åmot innenfor kultur og idrett. c, Gi innbyggere i Åmot et variert og aktivt kulturtilbud Det kan søkes tilskudd til: a, Aktivitet/drift innenfor kultur og idrett b, Små og store arrangementer innenfor kultur og idrett Hvem kan søke tilskudd: a, Lokale organisasjoner, grupper og enkeltpersoner b, Aktører som ikke er lokalt baserte kan også søke når disse er ansvarlig for tiltak som gjennomføres i Åmot kommune Hvem kan ikke søke tilskudd: a, Kommunal, fylkeskommunale og statlige virksomheter b, Skoler og barnehager Vurderinger Åmot kommune har mottatt 13 søknader om tildeling av kulturmidler for Åmot kommunes retningslinjer for tildeling av kulturmidler er lagt til grunn for forslaget til tildeling for Tabellen under viser søker, kort beskrivelse av formålet, målgruppe, søknadsbeløp og rådmannens innstilling: Nr Søker Aktivitet/arrangement Målgruppe Søknadsbeløp Innstilling 1 Rena Janitsjarkorps «Skrekk og gru-konsert» oktober Korpset søker Unge /voksne 20000, ,- 2 Rena Artist og Viseklubb om midler til kulisser og lys. Konsert 21.juli i anledning Vidar Sandbecks 100 årsdag. Søker om starttilskudd til viseklubben. Alle 52000,- 5000,- 3 Åmot Kurs om Alle 3000,- 3000,- 37

38 kulturråd 4 Rena Skolekorps 5 CorX og Åmot barnekor tilskuddsmuligheter for rådets medlemmer. Midler til ordinær drift Midler til trådløs mikrofon (kr 8000), og til leie av instruktører (kr 10000) primært fra Rena Rock til undervisning i bandinstrumenter, 4 kurskvelder Barn og unge Barn og unge 6 Åslia Skilag Midler til drift. Barn og unge 7 Lappland Vel Utbedring av fotballbanen Barn og og Ellajordet i Lappland. unge 8 Ontrack Låtskriverkurs for ungdom Barn og Music AS år september. unge 9 Ontrack Visehelg i anledning Music AS Sandbeckjubileet. 10 Elveteateret «Mitt livs vise» - teaterforestilling i forbindelse med Sandbeckjubileet 11 Osen Skytterlag 12 Rena Idrettslag 13 Foreningen Ubarka Tømmerstokk Oppgradering av utstyr, skytebenk og anleggstøtter for nybegynnere. Støtte til generell drift, som fordeles på gruppene i Rena IL Støtte til Ubarket Tømmerstock 2018 Ungdom og voksne 40000, , ,- 5000,- til trådløs mikrofon 30000, , ,- 8000, , ,- 0 bes søke Sandbeckjubileet om tilskudd Alle 36000, , bes søke Sandbeckjubileet om tilskudd Alle 6000,- 4000,- Alle 50000, ,- Barn og unge 2000,- 0 Konklusjon På bakgrunn av vedtatte retningslinjer og innkomne søknader vedtar hovedutvalg for oppvekst og kultur følgende tildeling av kulturmidler for 2018: Nr Søker Tildeling 1 Rena Janitsjarkorps 10000,- 2 Rena Artist og 5000,- Viseklubb 3 Åmot kulturråd 3000,- 4 Rena Skolekorps 30000,- 5 CorX og Åmot 5000,- barnekor 6 Åslia Skilag 22000,- 7 Lappland Vel 8000,- 8 Ontrack Music AS 0 38

39 9 Ontrack Music AS 0 10 Elveteateret 15000,- 11 Osen Skytterlag 4000,- 12 Rena Idrettslag 28000,- 13 Foreningen Ubarka Tømmerstokk 0 39

40 Kulturmidlene for 2017 har vært utlyst på kommunens nettside med søknadsfrist søknader har kommet inn. Formål med Formål med tilskuddsordningen a, Støtte initiativ tatt av og for barn- og unge for å bidra til deres deltakelse i kultur og idrettsliv. b, Støtte drift, arrangementer og produksjoner som planlegges, utvikles og gjennomføres i Åmot innenfor kultur og idrett. c, Gi innbyggere i Åmot et variert og aktivt kulturtilbud Det kan søkes tilskudd til: a, Aktivitet/drift innenfor kultur og idrett b, Små og store arrangementer innenfor kultur og idrett Hvem kan søke tilskudd: a, Lokale organisasjoner, grupper og enkeltpersoner b, Aktører som ikke er lokalt baserte kan også søke når disse er ansvarlig for tiltak som gjennomføres i Åmot kommune Hvem kan ikke søke tilskudd: a, Kommunal, fylkeskommunale og statlige virksomheter b, Skoler og barnehager Vurderinger Åmot kommune har mottatt 13 søknader om tildeling av kulturmidler for Åmot kommunes retningslinjer for tildeling av kulturmidler er lagt til grunn for forslaget til tildeling for Tabellen under viser søker, kort beskrivelse av formålet, målgruppe, søknadsbeløp og rådmannens innstilling: Nr Søker Aktivitet/arrangement Målgruppe Søknadsbeløp Innstilling 1 Rena Janitsjarkorps «Skrekk og gru-konsert» oktober Korpset søker Unge /voksne 20000, ,- 2 Rena Artist og Viseklubb 3 Åmot kulturråd 4 Rena Skolekorps 5 CorX og Åmot barnekor om midler til kulisser og lys. Konsert 21.juli i anledning Vidar Sandbecks 100 årsdag. Søker om starttilskudd til viseklubben. Kurs om tilskuddsmuligheter for rådets medlemmer. Midler til ordinær drift Midler til trådløs mikrofon (kr 8000),og til leie av instruktører (kr 10000) primært fra Rena Rock til undervisning i bandinstrumenter, 4 kurskvelder Alle 52000,- 5000,- Alle 3000,- 3000,- Barn og unge Barn og unge 40000, , ,- 5000,- til trådløs mikrofon 6 Åslia Skilag Midler til drift. Barn og 30000, ,- unge 7 Lappland Vel Utbedring av fotballbanen Barn og 10000,- 8000,- og Ellajordet i Lappland. unge 8 Ontrack Music AS Låtskriverkurs for ungdom år september. Barn og unge 30000,- 0 9 Ontrack Visehelg i anledning Ungdom og 25000,- 0 40

41 Music AS Sandbeckjubileet. voksne bes søke Sandbeckjubileet om tilskudd 10 Elveteateret «Mitt livs vise» - teaterforestilling i forbindelse med Sandbeckjubileet 11 Osen Skytterlag 12 Rena Idrettslag 13 Foreningen Ubarka Tømmerstokk Oppgradering av utstyr, skytebenk og anleggstøtter for nybegynnere. Støtte til generell drift, som fordeles på gruppene i Rena IL Støtte til Ubarket Tømmerstock 2018 Alle 36000, , bes søke Sandbeckjubileet om tilskudd Alle 6000,- 4000,- Alle 50000, ,- Barn og unge 2000,- 0 Konklusjon På bakgrunn av vedtatte retningslinjer og innkomne søknader vedtar hovedutvalg for oppvekst og kultur følgende tildeling av kulturmidler for 2018: Nr Søker Tildeling 1 Rena Janitsjarkorps 10000,- 2 Rena Artist og 5000,- Viseklubb 3 Åmot kulturråd 3000,- 4 Rena Skolekorps 30000,- 5 CorX og Åmot 5000,- barnekor 6 Åslia Skilag 22000,- 7 Lappland Vel 8000,- 8 Ontrack Music AS 0 9 Ontrack Music AS 0 10 Elveteateret 15000,- 11 Osen Skytterlag 4000,- 12 Rena Idrettslag 28000,- 13 Foreningen Ubarka Tømmerstokk 0 41

42 Fra: Hanne Leland Sendt: 19. september :49 Til: Postmottak Åmot Kopi: Caroline Rolstad Emne: Søknad- kultur- Ubarket musikkglede for barn og unge Hei, Ber om at denne e-posten videresendes til riktig vedkommende i Åmot kommune (avdeling for kulturmidler). Har kommunen et kommunalt ungdomsråd, ber jeg om at denne e-posten også sendes dit. Se vedlegg for ytterlige informasjon/prosjektbeskrivelse. Jeg kontakter dere på vegne av Stiftelsen Tømmerstock i Brumunddal. Stiftelsen Tømmerstock har fokus på musikkglede blant barn og unge, og har som formål å jobbe med dette. I 2016 arrangerte vi for første gang Tømmerstock Ubarket (bandkonkurranse for barn og unge i regionen), og i 2017 ble konkurransen arrangert for andre gang. Arrangementet ble svært vellykket, og vi opplevde i år en dobling av antall påmeldte band (Vi hadde totalt 13 påmeldte band i 2017). Vi kunne også telle ca 300 publikummere i år totalt. Arrangementene er gratis for deltakere og publikum, og har fri aldersgrense. I år var vi heldige å få med bandet Pønch Factory fra Åmot. Målet for Ubarket 2018 er å få med enda flere band fra kommunen. Vi kommer i år til å utvide konkurransen ytterlige i 2018, og ønsker i den forbindelse å dra ut til kommunens kulturskole, lokale øvingsteder o.l, for å snakke med ungdommene og fortelle om Ubarket, dette for å "ufarliggjøre" konseptet litt. Åmot kommune har tidligere ikke støttet Ubarket, men vi håper i år at dere vil være med. Vi søker Åmot kommune om støtte på kr 2000,- for å gjennomføre Tømmerstock Ubarket 2018, og vi håper dere vil vurdere å støtte oss med vår satsing. Totalt to delfinaler vil bli gjennomført våren 2018 (i Hedmark og Oppland), og Finalen vil finne sted i juni Vinneren av Tømmerstock Ubarket fått en fullverdig spillejobb på hovedscenen under Tømmerstock Festivalen Bandet som vinner førsteplass og bandet som kommer på andre plass for også en dag med gratis rådgivning fra musikkselskapet Siwu AS i Lismarka. Datoer for delfinaler og finale vil finne sted mellom april og juni 2018, eksakt dato kommer snart. Vi er åpne for for forslag fra dere på hvordan vi kan synliggjøre at kommunen er med å sponser Ubarket. Vi søker om en symbolsk sum fra hver kommune i Hedmark og Oppland, for å kunne forsette arbeidet med musikkglade barn og unge i Åmot kommune og resten av fylket. En eventuell støtte vil gå direkte til utgifter knyttet til arrangementene (se budsjett i vedlegg). Her er en kort video fra årets to delfinaler og finalen: Vi har engasjert band fra Kongsvinger til Ringsaker, og fra Valdres og Ringebu til Gjøvik. Vi har også i 2018 åpent for påmeldinger både fra Hedmark og Oppland. Tømmerstock Ubarket konkurrerer ikke med UKM, og datoene for delfinaler/finale kolliderer ikke med UKM arrangement. Vedlagt ligger prosjektbeskrivelse og budsjett. Håper på positiv respons. Mvh Hanne Leland Tlf: Stiftelsen Tømmerstock Org nr: Stiftelsen Tømmerstock konto nr:

43 Innsendt: :30 Ref.nr: EEFPQL Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon CORX OG ÅMOT BARNEKOR Stiftelsesår Adresse c/o Ingrid Sløgedal E-postadresse ingslo@online.no Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Hedmark musikkråd Tilknyttet landsorganisasjon Ung kirkesang Internettadresse uks.hypersys.no Postnr Poststed Rena Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad CorX og TuneIn høsten 2018 og våren 2019 søker om tilskudd til en trådløs mikrofon av mer Shure beta 87 til kr 8.000,- CorX og TuneIn søker om tilskudd til kurholdere på band-instrumenter gitar, bass og slagverk x 4 kurskvelder. Vi ønsker å leie instruktører primært fra Rena Rock eller andre aktuelle aktører som er tilgjengelige. Sum kr ,- Samlet søknadsum kr ,- Styrets sammensetning Styrets leder Ingrid Sløgedal Adresse Tingstadgutua 16 E-postadresse Postnr Poststed Telefon , Sem & Stenersen Prokom AS 43 Side 1 av 3

44 Kulturformål - søknad om tilskudd ingslo@online.no Kasserer Rita Haugen Adresse Vingårdsveien 1 E-postadresse ritahaugen77@gmail.com Postnr Poststed Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe CorX Betegnelse undergruppe Tune-In Kontaktperson Ingrid Sløgedal Kontaktperson Ingrid Sløgedal Telefonnr Telefonnr Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter CorX Foreningens/gruppens aktiviteter TuneIn Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år 30 Brukstid/hyppighet per år 30 Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall Antall 23 8 Totalt aktive medlemmer 31 Kommentarer CorX 23 medlemmer og Tune In 8 medlemmer Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering , Sem & Stenersen Prokom AS 44 Side 2 av 3

45 Kulturformål - søknad om tilskudd Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Regnskap CorX 2017.docx Legg ved årsberetning Årsmelding 2017.docx Legg ved budsjett for inneværende år Budsjett 2018 CorX.docx Medlemslister med fødselsår CorX medlem 2017.docx Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Vedtekter CorX.doc Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 45 Side 3 av 3

46 Innsendt: :04 Ref.nr: JCWSRK Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon RENA SKOLEKORPS Stiftelsesår Adresse Postboks 32 E-postadresse marianns09@gmail.com Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Tilknyttet landsorganisasjon Norges Musikkorps Forbund Internettadresse Postnr Poststed RENA Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Søker om midler til ordinær drift.skolekorpset har ukentlige øvelser gjennom hele året. Vi har spilinger på 1.mai og 17. mai i tillegg til at vi årlig har en større konsert på vår og høst. 17. mai spiller vi både på Rena og Deset. Vi er også med å spiller når man synger og spiller julen inn på Rena. Vi er med på tradisjonelle spilinger under Sandbeckdagene. Vi har i høst planlagt å samarbeide med Hernes Skolekorps og holde kontserter på Rena og Hernes sammen Styrets sammensetning Styrets leder John Harald Gartland Adresse Hagegata 3, E-postadresse john.gartland@gmail.com Kasserer Mariann Sjølie Postnr Poststed Rena Telefon , Sem & Stenersen Prokom AS 46 Side 1 av 3

47 Kulturformål - søknad om tilskudd Adresse Olav Nergaardsvei 36 E-postadresse marianns09@framrevisjon.no Postnr Poststed Rena Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Korps aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år en gang pr uke i hele skoleåre Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall Antall Totalt aktive medlemmer 0 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Regnskap 2017 og Budsjett 18.xlsx Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år , Sem & Stenersen Prokom AS Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes 47 Side 2 av 3

48 Kulturformål - søknad om tilskudd Regnskap 2017 og Budsjett 18_2.xlsx Medlemslister med fødselsår o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 48 Side 3 av 3

49 Innsendt: :21 Ref.nr: OEXZAB Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon ÅMOT KULTURRÅD Stiftelsesår Adresse Trondheimsvegen 370 E-postadresse mette@wahlsenteret.no Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Hedmark og Oppland Musikkråd Tilknyttet landsorganisasjon Postnr Poststed Rena Internettadresse Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Åmot Kulturråd har til hensikt å invitere alle våre medlemmer til et kurs om i bl.a. søkermuligheten lag og foreninger har. For å få flest mulig til å komme, vil vi invitere til en minikonsert samtidig. Foreløpig er Erik Lukhashaugen vårt ønske, men han har dessverre i skrivende stund ikke svart på vår henvendelse.trond Eklund Johansen, leder i Hedmark og Oppland Musikkråd, er positiv til å være med på dette kurset. Åmot Kulturråd har ikke på noen år invitert våre medlemmer til møte annet enn Årsmøte, og håper at vi får økt interesse for laget, og for samarbeid mellom medlemmene ved å invitere til en lærerik og hyggelig kveld.vi må naturligvis også ha servering. Vi antar at et slikt arrangement vil koste noe mer enn 3000, men bruker da noe av rådets midler. Vi vil da måtte skrive et nytt budsjett. Styrets sammensetning Styrets leder Mette K. Walmsnæss Adresse Trondheimsvegen 370 Postnr Poststed Rena , Sem & Stenersen Prokom AS 49 Side 1 av 3

50 Kulturformål - søknad om tilskudd E-postadresse mette@wahlsenteret.no Kasserer Mette K. Walmsnæss Adresse Trondheimsvegen 370 E-postadresse mette@wahlsenteret.no Postnr Telefon Poststed Rena Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Samarbeidpartner med Åmot Kommune i kultursaker Foreningens/gruppens aktiviteter styremøter Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år 4 Brukstid/hyppighet per år 6 Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall Antall Totalt aktive medlemmer 0 Kommentarer De fleste som er tilknyttet kulturaktiviteter i Åmot Kommune er våre medlemmer. Det dreier seg derfor om rundt 20 medlemslag. Vi har ikke tallene på antall medlemmer i hvert enkelt lag. Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold , Sem & Stenersen Prokom AS 50 Side 2 av 3

51 Kulturformål - søknad om tilskudd Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår Ettersendes T per post Ettersendes T per post Ettersendes T per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg handlingsplan Last opp vedlegg Ettersendes T per post , Sem & Stenersen Prokom AS 51 Side 3 av 3

52 Innsendt: :12 Ref.nr: PXHYXH Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon RENA ARTIST OG VISEKLUBB Stiftelsesår Adresse c/o C-H.Wahl, Prestegårdsv. 23 E-postadresse cw@ontrackstudio.no Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Postnr Poststed Rena Tilknyttet landsorganisasjon Norge Internettadresse Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Startstøtte til Rena Artist og Viseklubb. Innleie av artister, bl a Erik Lukashaugen og Guren Hagen, Lasse Johansen og Vimarida til konseret 21 juli i anledning Vidar Sandbeck sin fødselsdag. I anledning av oppstarten av Rena Artist og Viseklubb ønsker vi å arrangere en konsert 21 juli for å feire Vidar Sandbeck sin fødselsdag og 100 års jubileum. Vi søker støtte hos dere for å ha mulighet til å leie inn artister som Erik Lukashaugen, Guren Hagen, Lasse Johansen, Vilmarida, og Grukkedalen Cowboys. Vi ønsker å hedre en kjent og kjær visesanger som har gjort seg bemerket langt utover Østerdalens dype skoger. Konserten skal holdes på Kulturhuset i Åmot. Vi beregner at kommunen kan stille kulturhuset til disposisjon Vi ønsker å bidra til å skape liv og røre i kommunen, skape en felles plattform og møteplass hvor bygdas store helt skal hedres på ekte 2018 vis. Artistene vil bidra med sin tolkning av Sandbeck, og gi publikum et nytt musikalsk , Sem & Stenersen Prokom AS 52 Side 1 av 3

53 Kulturformål - søknad om tilskudd bilde av hvem Vidar var og er som artist og låtskriver. I tillegg skal de spille et par egne sanger. Vi ønsker å invitere til en helaften med konsert med fem artister/grupper og enkel servering i kafeen på kulturhuset i Åmot. Eksakt program for dagen vil bli satt etter vi har fått bekreftet støtte. Rena Artist og Viseklubb er en nystartet viseklubb som vi ønsker skal fungere som en paraplyorganisasjon for musikkinteresserte sjeler i Åmot og omegn. Viseklubben er stiftet og har et arbeidende styre, og vi har knyttet til oss andre relevante aktører innen musikk i området. Vi ønsker å bruke bruke denne konserten som en anledning til å lansere oss selv offentlig ut til befolkningen. Viseklubben skal være åpen for alle, det er kun snakk om å ha et minimum honorar på 100 kr i året for å være medlem hos oss - vi ønsker med andre ord å være et tilbud for alle. Mvh. Rena Artist og Viseklubb Styrets sammensetning Styrets leder Johan Nicolay Leganger Adresse Postnr. Poststed E-postadresse Telefon Kasserer Adresse Postnr. Poststed E-postadresse Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Konsert Brukstid/hyppighet per år 1 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Totalt aktive medlemmer 0 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent 100 Beløp , Sem & Stenersen Prokom AS 53 Side 2 av 3

54 Kulturformål - søknad om tilskudd Sum inntekt medlemskontigent 0 Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 54 Side 3 av 3

55 Innsendt: :00 Ref.nr: TOBLBT Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon RENA JANITSJARKORPS Stiftelsesår Adresse c/o Unni Erlandsen E-postadresse unnimerete66@gmail.com Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Tilknyttet landsorganisasjon Norges Musikkorpsforbund Internettadresse Postnr Poststed Rena Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Rena Janitsjar planlegger en "skrekk og gru"-konsert i slutten av oktober. I den forbindelse trenger vi en del kulisser og lys for å få den rette stemningen. Å sette skikkelig lys-show koster mye penger (ref. Queen-konserten vår ,-). Vi søker derfor om 20000,- for å dekke lys samt andre rekvisitter/kulisser vi finner det nødvendig å bruke. Dette blir et show med både sangere og dansere(ikke endelig spikret ennå). Styrets sammensetning Styrets leder Unni Merete Erlandsen Adresse Trosteveien 4 E-postadresse unnimerete66@gmail.com Kasserer Ola Jonson Øvereng-Bakk Postnr Poststed Telefon Adresse Postnr. Poststed , Sem & Stenersen Prokom AS 55 Side 1 av 3

56 Kulturformål - søknad om tilskudd Blålyngveien E-postadresse rena.janitsjar@gmail.com Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Marsjering 17.mai Foreningens/gruppens aktiviteter Høstkonsert Foreningens/gruppens aktiviteter Vårkonsert Foreningens/gruppens aktiviteter Spilling ifm. julegrantenning Foreningens/gruppens aktiviteter Vi synger og spiller julen inn Brukstid/hyppighet per år 1 Brukstid/hyppighet per år 1 Brukstid/hyppighet per år 1 Brukstid/hyppighet per år 1 Brukstid/hyppighet per år 1 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall 28 Aktive medlemmer Antall Kommentarer Totalt aktive medlemmer 28 Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon , Sem & Stenersen Prokom AS 56 Side 2 av 3

57 Kulturformål - søknad om tilskudd Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Resultatrapport 2017 (5).pdf Legg ved årsberetning Årsmelding_2017.pdf Legg ved budsjett for inneværende år Budsjett 2018 med historikk 2017.pdf Medlemslister med fødselsår medlemsliste pr pdf Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 57 Side 3 av 3

58 Innsendt: :45 Ref.nr: XHJKCH Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon ÅSLIA SKILAG Stiftelsesår Adresse c/o Morten Sundal E-postadresse asliaskilag@gmail.com Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Hedmark idrettskrets Tilknyttet landsorganisasjon Norges Idrettsforbund Internettadresse Postnr Poststed Rena Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Åslia Skilag søker om støtte til drift av vårt barne- og ungdomsarbeid. Åslia Skilag har i alt ca. 120 barn og ungdom som deltar på våre treninger og mange deltar på skirenn både lokalt, på kretsnivå og nasjonalt nivå. I 2015 etablerte vi også en ungdomsgruppe som driver med triatlon, en meget ressurskrevende aktivitet som vi ønsker å støtte oppunder. Vi ønsker også å bli mer tydelige i inkluderingsarbeidet vårt, spesielt for de som faller utenom. I tillegg søker vi å holde kostnadene nede i det som ellers er dyre aktiviteter. Støtte fra Åmot kommune bidrar til å holde vår medlemskontingent og våre treningsavgifter nede. Åslia Skilag bidrar med en stor andel av vårt budsjett (50 000,-) til Løypeutvalget i Åmot, noe som medfører at alle innbyggere opplever det fantastiske løypetilbudet som vi har her på Rena Åslia Skilag søker derfor om støtte til drift av sitt barne- og ungdomsarbeid. Styrets sammensetning , Sem & Stenersen Prokom AS 58 Side 1 av 3

59 Kulturformål - søknad om tilskudd Styrets leder Morten Sundal Adresse Nyveien 27 E-postadresse mortesun@online.no Kasserer Ingrid Nergård Adresse Huldreveien 17 E-postadresse nergardingrid@gmail.com Postnr Postnr Poststed Rena Telefon Poststed Rena Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Langrenn Betegnelse undergruppe Friidrett Betegnelse undergruppe Triatlon Betegnelse undergruppe Sykkel Kontaktperson Morten Sundal Kontaktperson Morten Sundal Kontaktperson Morten Sundal Kontaktperson Morten Sundal Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Langrenn Foreningens/gruppens aktiviteter Friidrett Foreningens/gruppens aktiviteter Triatlon Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år 110 Brukstid/hyppighet per år 20 Brukstid/hyppighet per år 40 Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall 150 Aktive medlemmer Antall Totalt aktive medlemmer 150 Kommentarer Det er flest aktive barn og unge, som både deltar i friidrett (løping), triatlon og spesielt langrenn. I tillegg har vi noen voksne som er aktive både innen triatlon, sykling, friidrett (løping) og langrenn. Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent , Sem & Stenersen Prokom AS 59 Side 2 av 3

60 Kulturformål - søknad om tilskudd Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Ingen Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Planer om etablering av eget klubbhus i tilknytning til lysløype ved Rena skole. Søknad om spillemidler er fremmet og godkjent, herunder idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning fra Åmot kommune. Vi er foreløpig ikke tildelt spillemidler, men søknaden er bekreftet formelt i orden. Etablering av et klubbhus henger sammen med kommunens egne planer om videreutvikling av idrettsanlegg og spesielt lysløypa ved Rena skole. Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap 5. Resultatrapport Åslia Skilag pdf Legg ved årsberetning 3. Årsberetning 2017 Åslia Skialg.pdf Legg ved budsjett for inneværende år Budsjett Åslia skilag 2018.pdf Medlemslister med fødselsår Medlemsliste Åslia Skilag 2018.pdf Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 60 Side 3 av 3

61 Innsendt: :19 Ref.nr: OPIIPN Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon LAPPLAND VEL Stiftelsesår Adresse Beverveien 7 E-postadresse ran-knud@online.no Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Postnr Poststed Rena Tilknyttet landsorganisasjon Internettadresse Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Søknad Hei Sum Lappland Vel søker herved om kulturmidler for utbedring av fotballbanen og Ellajordet i Lappland. Kulturmidlene vil blant annet bli benyttet til nye fotballnett, dekke og generell oppjustering av området. Ellajordet er en velfungerende fotballbane som blir benyttet av egne unger i Lappland samt av skoleklasser og barnehagebarn på tur. Hvis vi får tilskudd av kulturmidler så vil fotballbanen og området rundt fotballbanen utbedres i løpet av sommeren Vi håper at søknaden innvilges og ser frem til å kunne forbedre tilbudet for Lapplands beboere og andre som ønsker å benytte seg av Ellajordet til sportslige og kulturelle formål. Med vennlig hilsen Randi Knudsen , Sem & Stenersen Prokom AS 61 Side 1 av 3

62 Kulturformål - søknad om tilskudd Sekretær i Lappland Vel Styrets sammensetning Styrets leder Tore Runeberg Adresse Beverveien 7 E-postadresse tore@nordbolig.no Kasserer Fredrik Brun Norstrøm Adresse E-postadresse Postnr Postnr Poststed Rena Telefon Poststed Rena Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Trening, lek og moro Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år Jevnlig året rundt Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall Antall Totalt aktive medlemmer 0 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent , Sem & Stenersen Prokom AS 62 Side 2 av 3

63 Kulturformål - søknad om tilskudd Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Finansieringsplan Last opp vedlegg Ettersendes T per post , Sem & Stenersen Prokom AS 63 Side 3 av 3

64 Innsendt: :41 Ref.nr: KDZFJY Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon ONTRACK MUSIC AS Stiftelsesår Adresse Tollef Kildes gate 50 E-postadresse post@ontrackmusic.no Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Postnr Poststed Rena Tilknyttet landsorganisasjon Norge Internettadresse Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad LÅTSKRIVERKURS FOR UNGDOM Vi ønsker å bidra til utvikle mulighetene for å skape, utøve og oppleve innenfor kulturlivet i Hedmark. Det å skrive sanger er en hobby og egenaktivitet mange unge finner trygghet og trøst i å gjøre. De skaper sanger om de formidler på lokale arenaer som ungdommens kulturmønstring og andre talentkonkurranser. Det finnes mange legater og drømmestipend for ungdom, men ikke like mange muligheter for å få en introduksjon til faget låtskriving og det ønsker vi å gjøre noe med. Vi vil med dette søke om kr for å arrangere låtskriverkurs for ungdom mellom år. Arrangementet gjennomføres september 2018 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Kurset vil gå over 2 dager, lørdag+søndag , Sem & Stenersen Prokom AS 64 Side 1 av 3

65 Kulturformål - søknad om tilskudd ca. 15 deltakere, blir gratis for kursdeltakerene om vi får støtte. Lørdag: Oppmøte og ankomst kl 11. Bli kjent, introduksjon Tema for dagen: - Hvordan skrive en sang i grupper, og begynne på noen ideer Akkordprogresjoner, låtform og tempo Middag og sosial omgang på kvelden Vi gjør om studio til en «leirskole» og overnatter i studio. Søndag: Vi starter kl 10 med frokost og introduksjon for dagen. Tema: Skrivesperre? hvor kan man få inspirasjon Fullføre sangen vi startet i grupper. Produsentene Carl-Henrik Wahl, Jonas Jensen og Torgeir Russevik er ansvarlig for hver sin gruppe med ca 5 deltakere, og har ansvar for å fullføre låtene. Målet er å lage noe som er klart til å gi ut. Kl 18: oppsummering og avskjed. Styrets sammensetning Styrets leder Carl-Henrik Wahl Adresse Tollefkildesgate 50 E-postadresse cw@ontrackstudio.no Kasserer Postnr Poststed Rena Telefon Adresse Postnr. Poststed E-postadresse Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Låtskriverkurs ungdom Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år 1 Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer , Sem & Stenersen Prokom AS 65 Side 2 av 3

66 Kulturformål - søknad om tilskudd Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall Antall Totalt aktive medlemmer 0 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Ontrack Music AS - regnskap 2017.PDF Legg ved årsberetning Årsrapport 2017.pdf Legg ved budsjett for inneværende år Ontrack Music AS - Driftsbudjett 2018.pdf Medlemslister med fødselsår Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 66 Side 3 av 3

67 Innsendt: :56 Ref.nr: GQYCZI Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon ONTRACK MUSIC AS Stiftelsesår Adresse Tollef Kildes gate 50 E-postadresse post@ontrackmusic.no Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Postnr Poststed Rena Tilknyttet landsorganisasjon Norge Internettadresse Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Søknad Fri, Jun 01 Ontrack Studio Sum Visehelg Vi arrangerer visehelg der visekunsten settes i fokus, både i tradisjonelle og nye former. Time & Location Jun 01, 6:00 PM Jun 03, 6:30 PM Ontrack Studio, Tollef Kildes gate 50, 2450 Rena, Norway About The Event I anledning vår lokale visehelt Vidar Sandbecks 100-års jubileum, markerer vi dette med med en skikkelig visehelg hos oss på Rena. I disse dagene skal deltakerne skrive nye viser sammen, og det hele avsluttes med en konsert på kulturhuset hvor et utvalg av visene fremføres for publikum. Vi vil også utfordre noen av våre deltakere å ta noen , Sem & Stenersen Prokom AS 67 Side 1 av 3

68 Kulturformål - søknad om tilskudd gamle slagere. Navnet på konserten blir "Noe Nytt, Noe Gammelt, Noe Lånt" Våre profesjonelle produsenter vil hjelpe gruppene å spille inn sangene fortløpende gjennom helgen, så alle får med seg sangene hjem. Alle innspillingene vil også vurderes for utgivelse. Under oppholdet vil vi være i våre inspirerende nye studioer som du kan sjekke ut under STUDIO på siden vår. Program: Fredag 1.6 fra kl 18:00 Velkomst i studio utover kvelden med bevertning og vise aktiviteter. Lørdag 2.6: Deltakerne får på forhånd oppgave å forberede noen ideer til viser. Tema for dagen blir presentert og alle blir delt inn i grupper i 3 for å skrive ferdig visene. Sangene vises frem kl på studioscenen og det blir ølsmaking i baren! (Liker du ikke øl blir det alltids andre alternativer) Søndag 3.6: Under frokosten kl 9 blir det et halvtimes innlegg om Vidar Sandbeck. Kl 9.30 Nytt tema og flere viser øves inn. Oppsett lages og vi gjennomfører generalprøve kl 15.00, konsert kl 17, og opplegget avsluttes så man rekker toget kl 19. Påmeldingsavgiften inkluderer: - Deltakelse på camp - Overnatting i rom med 2/4 pers i 2 netter. - Frokost og lunchbuffet i studio - Middag hver dag - Forfriskninger, te, kaffe, frukt, snacks gjennom hele dagen. - Ølsmaking og fri bar lørdag kveld. - Et verdifullt nettverk av nye bekjentskaper, produsenter og musikere. - Innspilling av alle låtene fra helgen - Mulighet for å vinne deltakelse på en av våre profesjonelle camper Pakkepris: Styrets sammensetning Styrets leder Carl-Henrik Wahl Adresse Tollefkildesgate 50 E-postadresse cw@ontrackstudio.no Kasserer Postnr Poststed Rena Telefon Adresse Postnr. Poststed E-postadresse Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr , Sem & Stenersen Prokom AS 68 Side 2 av 3

69 Kulturformål - søknad om tilskudd Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Visehelg Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år 1 Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall Antall Totalt aktive medlemmer 0 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Ontrack Music AS - regnskap 2017.PDF Legg ved årsberetning Årsrapport 2017.pdf Legg ved budsjett for inneværende år Ontrack Music AS - Driftsbudjett 2018.pdf Medlemslister med fødselsår Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 69 Side 3 av 3

70 Innsendt: :48 Ref.nr: UKPZKP Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon ELVETEATERET ODDVAR LARSEN Stiftelsesår Adresse Fossheimveien 88 E-postadresse od-lars3@online.no Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Postnr Poststed Rena Tilknyttet landsorganisasjon Internettadresse Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Utgifter: Manus kr Honorar kr Lyd/lys kr 5500 Husleie kr Lysdesign kr 3000 Markedsføring kr 2500 Billettavgift kr 3000 SUM kr Inntekter: Billettsalg 150 a kr 200 kr Sponsorer kr 5000 Kulturmidler kr Sum kr , Sem & Stenersen Prokom AS 70 Side 1 av 3

71 Kulturformål - søknad om tilskudd Styrets sammensetning Styrets leder Oddvar Larsen Adresse Forrheimveien 88 E-postadresse od-lars3@online.no Kasserer Oddvar Larsen Adresse Fossheimveien 88 E-postadresse od-lars3@online.no Postnr Postnr Poststed Rena Telefon Poststed Rena Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Teater og musikk Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år 2 Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall 4 Aktive medlemmer Antall Kommentarer Oddvar Larsen Sarah Agnes Wold Johnsten Knut Arve Larsen Ann Lisbeth Mæhlum Totalt aktive medlemmer 4 Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent , Sem & Stenersen Prokom AS 71 Side 2 av 3

72 Kulturformål - søknad om tilskudd Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Mitt livs vise Last opp vedlegg Presentasjon mitt livs vise.odt Ettersendes o per post Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 72 Side 3 av 3

73 Innsendt: :05 Ref.nr: JGHEBU Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon OSEN SKYTTERLAG Stiftelsesår Adresse v/arnt Steinar Buen E-postadresse arnt-steinar.buen@svorka.net Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Postnr Poststed Osen Tilknyttet landsorganisasjon DFS Internettadresse Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Til innkjøp av skytebenk og anleggsstøtter for nybegynnere. Behov for oppgradering av teknisk utstyr. Styrets sammensetning Styrets leder Arnt Steinar Buen Adresse Slemdalsveien 1384 E-postadresse Kasserer Thor Erik Storholm Adresse Trudvanggt. 1 E-postadresse Postnr Postnr Poststed Osen Telefon Poststed Rena Telefon , Sem & Stenersen Prokom AS 73 Side 1 av 3

74 Kulturformål - søknad om tilskudd Undergrupper Betegnelse undergruppe Osen Skytterlag - Ungdomsgrupp Kontaktperson Arne Morten Lunde Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Skyteskole for unge Foreningens/gruppens aktiviteter Bruk og håndtering av våpen Foreningens/gruppens aktiviteter Sikkerhetsbestemmelser Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år 1 x per år Brukstid/hyppighet per år 1 x per pr Brukstid/hyppighet per år 1 x per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall 131 Aktive medlemmer Antall Kommentarer Av 131 er det 30 ungdommer Totalt aktive medlemmer 131 Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Skytebaneanlegget i Osen med elgbane og lerduer Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Ettersendes T per post Ettersendes T per post Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 74 Side 2 av 3

75 Kulturformål - søknad om tilskudd Medlemslister med fødselsår Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg 2 Last opp vedlegg Ettersendes T per post , Sem & Stenersen Prokom AS 75 Side 3 av 3

76 Innsendt: :24 Ref.nr: BVQIBL Åmot kommune Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Forening/organisasjon RENA IDRETTSLAG Stiftelsesår Adresse Postboks 27 E-postadresse postmaster@renail.no Telefon Bankkonto (11 siffer) Tilknyttet fylkesorganisasjon Hedmark Idrettskrets Tilknyttet landsorganisasjon Norges Idrettsforbund Internettadresse Postnr Poststed RENA Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kulturmidler Tilskuddsordning Kulturmidler Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Søknad om kulturmidler til generell drift som fordeles på gruppene i Rena IL etter medlemsantall Styrets sammensetning Styrets leder Hans Petter Wahl Adolfsen Adresse Postboks 27 E-postadresse hp@wahlsenteret.no Kasserer Heidi Hildrum Adresse Aspveien 7 E-postadresse postmaster@renail.no Postnr Postnr Poststed Rena Telefon Poststed Rena Telefon , Sem & Stenersen Prokom AS 76 Side 1 av 3

77 Kulturformål - søknad om tilskudd Undergrupper Betegnelse undergruppe Rena IL Fotball senior Betegnelse undergruppe Rena IL Fotball Yngres Betegnelse undergruppe Rena IL Svømming Betegnelse undergruppe Rena IL Turn Betegnelse undergruppe Rena IL Sykkel Betegnelse undergruppe Rena IL Orientering Betegnelse undergruppe Rena IL Skiskyting Betegnelse undergruppe Rena IL Ski Betegnelse undergruppe Rena IL Tennis Kontaktperson Fredrik Brun Norstrøm Kontaktperson Ole Erik Hørstad Kontaktperson Siri A. Kolbjørnsen Kontaktperson Bente Olsen Kontaktperson Tom Rødsbakken Kontaktperson Bente Bolstad Nergård Kontaktperson Christian Lundbye Kontaktperson Knut Magnussen Kontaktperson Hans Petter Wahl Adolfsen Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Fotball Foreningens/gruppens aktiviteter Svømming Foreningens/gruppens aktiviteter Turn Foreningens/gruppens aktiviteter Orientering Foreningens/gruppens aktiviteter Sykkel Foreningens/gruppens aktiviteter Ski- hopp og freestyle Foreningens/gruppens aktiviteter Skiskyting Brukstid/hyppighet per år Daglig Brukstid/hyppighet per år 3 ganger pr uke Brukstid/hyppighet per år Daglig Brukstid/hyppighet per år Sommerhalvåret Brukstid/hyppighet per år Sommerhalvåret Brukstid/hyppighet per år Vinterhalvåret Brukstid/hyppighet per år Sporadisk vinterhalvåret Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Totalt aktive medlemmer Kommentarer FOTBALL 362 SKISKYTING2 ORIENTERING4 SKI28 SVØMMING182 SYKKEL45 TURN264 ANDRE9 Totalt907 Noen er med i flere grupper, men til sammen utgjør dette 707 personer som er medlem Medlemskontingent , Sem & Stenersen Prokom AS 77 Side 2 av 3

78 Kulturformål - søknad om tilskudd Medlemsgrupper Antall 188 Kontingent 250 Beløp Medlemsgrupper Antall 511 Kontingent 125 Beløp Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Renabakkene Engvoll Basishall Rena Alpin og Skisenter Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Ferdigstille Rekrutteringsanlegget i Renabakkene, K10, K20, K40 og K60 med lys og skivei. Dokumentasjon Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår Ettersendes T per post Ettersendes T per post Ettersendes T per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS 78 Side 3 av 3

79 Retningslinjer for tildeling av kulturmidler 1, Formål med tilskuddsordningen a, Støtte initiativ tatt av og for barn- og unge for å bidra til deres deltakelse i kulturliv og opplevelser. b, Støtte drift, arrangementer og produksjoner som planlegges, utvikles og gjennomføres i Åmot innenfor kultur og idrett c, Gi innbyggere i Åmot et variert og aktivt kulturtilbud 2, Det kan søkes tilskudd til: a, Aktivitet/drift innenfor kultur og idrett b, Små og store arrangementer innenfor kultur og idrett 3, Hvem kan søke tilskudd: a, Lokale organisasjoner, grupper og enkeltpersoner b, Aktører som ikke er lokalt baserte kan også søke når disse er ansvarlig for tiltak som gjennomføres i Åmot kommune 4, Hvem kan ikke søke tilskudd: a, Kommunal, fylkeskommunale og statlige virksomheter b, Skoler og barnehager 5, Søknadsfrist: Krav til søknaden a, Gjeldende søknadsskjema skal benyttes, og alle obligatoriske felt skal være utfylt. b, Vedlegg til utfylt søknadskjema: - beskrivelse av tiltaket /driften det søkes støtte til - plan for gjennomføring av arrangement / driftsåret - budsjett i balanse som viser alle utgifter samt finansieringsplan 7. Saksbehandling a, Tildeling av kulturtilskudd vedtas av hovedutvalg oppvekst og kultur b, Tiltak til barn og unge prioriteres 79

80 8. Krav til mottakere av tilskudd a, Påse at tiltaket / virksomheten gjennomføres i henhold til planen. Ved vesentlige endringer i planen skal kommunens saksbehandler informeres. b, Prosjektet / virksomheten må ha god økonomistyring og følge god regnskapsskikk og drives i henhold til gjeldende lovverk, herunder opphavsrettslige forhold og forhold knyttet til skatt og avgifter. c, For tilskudd over ,- skal det foreligge rapport og regnskap for tiltaket/ drift. For arrangement / tiltak senest en måned etter gjennomføring. For drift ved årsavslutning d, Arrangementer skal meldes inn til Åmot kommunes aktivitetskalender f, Der det er aktuelt med reklameplass skal Åmot kommunes logo inkluderes Søknadsfrist er 15. mai 80

81 Åmot Kulturråd v/leder Mette Walmsnæss Til Kultursjef Caroline Rolstad Rena, Hovedutvalget for oppvekst og kultur Åmot Kulturråd er høringsinstans mht fordeling av kulturmidler. Årets forslag er i utgangspunktet et godt forslag, men styret i Åmot Kulturråd har likevel noen innspill. Rådmannens innstilling (v/kultursjefen) er da gjennomgått og vi har følgende anbefalinger til omfordeling av midler: Nr 1: Rena Janitsjarkorps: Anbefaling: innstilling kr 11000,- (fra innstilling kr 10000) Nr 2: Rena Artist og Viseklubb: Anbefaling: innstilling kr 5000 (fra innstilling kr 5000 ingen endring) Anbefaler å søke Sandbeckjubileet/Sandbeck-stiftelsen om tilskudd. Nr 4: Rena Skolekorps: Anbefaling: innstilling kr (fra innstilling kr 30000) Nr 5: CorX og Åmot Barnekor: Anbefaling: innstilling kr. 5000,- (fra innstilling kr 5000 ingen endring) til trådløs håndholdt microfon. Foreslår at de oppfordres til å søke «Ung Kirkesang», Åmot Menighetsråd og/eller Åmot kirkelig fellesråd om restbeløp. Anbefaler også å benytte instruktører fra Rena Rock som er et gratis tilbud. Nr 7: Lappland Vel: Anbefaling: innstilling kr. 5000,- (fra innstilling kr 8000) Bes søke «Nærmiljømidler» I tillegg vil vi anbefale at de ber om hjelp og støtte fra Åmot kommune om driftsmidler, da noe av begrunnelsen er at det er skoleklasser og barnehagebarn som benytter banen. Nr 11: Osen Skytterlag: Anbefaling: innstilling kr. 3000,- (fra innstilling kr 4000) Bes søke «Nærmiljømidler» I tillegg anbefaler vi å søke om Frifond-midler se retningslinjer på samt det frivillige skyttervesen under fylkeskommunen: Se: Nr 12: Rena Idrettslag: Anbefaling: innstilling kr 29000,- (fra innstilling kr 28000) Med vennlig hilsen Styret i Åmot Kulturråd V/leder Mette Walmsnæss 81

82 Sektor for oppvekst Vår ref.: 2018/ /2018 Saksbehandler: Trond Ole Myrvold Arkiv: Dato: Saksframlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot / 2018 Saksnr. Utvalg Møtedato 18/10 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot 2017/2018 Rådmannens forslag til innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot 2017/18 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling av grunnskoleopplæringen i Åmot. Tilstandsrapporten vil være en viktig kilde til å gjøre prioriteringer innenfor Oppvekstløpet. Bakgrunn I Opplæringsloven heter det: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal for tilstandsrapport der det er lagt inn tema som det er obligatorisk å rapportere på. Årets tilstandsrapport følger denne malen. 82

83 Vurderinger Rapporten bygger på data og resultater som er innsamlet gjennom Kostra, GSI, elevundersøkelsen og Skoleporten. Tilstandsrapporten som legges fram gir en status på situasjonen i Åmotskolen innenfor enkelte områder og enkelte årstrinn. De ulike vurderinger som er gjort er knyttet til det nasjonale kvalitetssystemet for skolesystemet som inneholder bl.a. nasjonale prøver og grunnskolepoeng. Tilstandsrapporten skal gi Åmot kommunestyre som skoleeier et grunnlag for å gi overordnede føringer for skoleutviklingen i Åmot. Rapporten skal i tillegg utnyttes internt til diskusjoner og utviklingsarbeid ved den enkelte skole. Rapporten skal også gi foreldre og andre interesserte en status over tilstanden i skolen innenfor utvalgte områder. Konklusjon Tilstandsrapporten 2017/18 gir en oversikt over at det er en mange positive trekk i utviklingen av skoleresultatene i Åmotskolene. Resultatene på nasjonale prøver, grunnskolepoeng og standpunktkarakterer har siste året vært i bra utvikling. Utfordringen og jobben nå er å opprettholde disse resultatene over tid som kan skape grobunn for at flere av våre ungdommer gjennomfører videregående. Dette arbeidet er særs viktig for å oppfylle de krav som Kommuneplanen for Åmot setter når det gjelder tidlig innsats og god forebygging. Åmot har opplevd en bedring på gjennomføring i videregående, og kullet som gikk ut 10.trinn i 2016 har nesten ikke hatt frafall i videregående. Dette er blitt lagt merke til og vi må ta med oss erfaringene rundt dette, og reflektere og lære av hva som kan ha vært suksessfaktorene til dette. En god skole vil på sikt bidra til god folkehelse i Åmot. Dessuten må vi i vårt arbeid i Oppvekstsektoren ha særlig fokus på å sikre elevene et godt arbeids- og læringsmiljø som gjør at de føler seg trygge og trives. Særlig må vi jobbe for at andelen elever som føler seg krenket eller mobbet i våre skoler blir lavest mulig, aller helst at den blir lik null. Nå må vi utnytte at vi deltar i to viktige prosjekter som «Kultur for læring» og «Inkluderende barnehage- og skolemiljø», som kan gjøre at vi kan utvikle oss videre. 83

84 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 28. mai, 2018 Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot 2017/2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Organisasjonene Skoler X Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen X Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen X Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor 84

85 Kan inneholde data under publiseringsgrense. benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

86 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Driftsutgifter pr. elev Åmot m.m Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...31 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

87 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for viser at Åmotskolen har beholdt utviklingen både når det gjelder elevresultater og elevenes læringsmiljø. Åmotskolen har forholdsvis små kull, og statsistisk sett variere noe fra år til år. Særlig viser grunnskolepoengene for 10.trinn våren 2017 at vi har gjort enda et hopp oppover og nå ligger vi på 43,2, som er godt over snittet i Hedmark på 40. Skolene i Åmot bør være fornøyd med at resultatene er så gode, og det blir viktig å reflektere over hva som har ført til disse gode resultatene de to siste årene. Både lærere, barnehagelærere, skoleledere og ikke minst elevene og foreldrene fortjener honnør og ros for den innsatsen som er lagt ned i arbeidet i Åmotskolen og barnehagen de siste årene. De siste årene har skoler og barnehager deltatt i ulike utviklingsprosjekter som kan ha bidratt til en bedring av skoleresultatene. Herunder kan vi peke på det arbeidet som er gjort med "vurdering for læring", «ungdomstrinn i utvikling», «lek gir læring»(barnehage) osv.. Nå er vi også i gang med FoU-prosjektet «Kultur for Læring» både for barnehager og skoler som også har som mål å bedre skoleresultatene og bedre gjennomføringen i videregående. I tillegg skal vi delta i prosjektet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» som omfatter barnehager og skoler. Dette kan få stor betydning for hvordan vi kan utvikle læringsmiljøet for barn i barnehager og elever i skolene. Tabellen nedenfor som er hentet fra elevundersøkelsen er tatt med for å gi et bilde av trenden de siste årene vedrørende dette. På barnetrinnet har tallene stort sett holdt seg stabile på elevundersøkelsen. På ungdomsskolen har vi over tid opplevd en liten bedring når det gjelder elevundersøkelsen. Fortsatt bør vi ha fokus på å stabilisere elevresultatetene på tilfredstillende nivå og som ikke avviker for mye fra nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen viser at mobbeindikatoren holder seg på et stabilt lavt nivå, men vi må fortsette arbeidet med å sikre elevene i Åmotskolen et godt og trygt læringsmiljø. Det kan fortsatt se ut til at Trivselslederprogrammet har hatt godt innvirkning i Åmotskolen. Dessuten må vi ta innover oss det nye i opplæringsloven vedrørende å sikre elevene et godt og trygt miljø på skolen. Dette betyr at planverket rundt dette må revideres. Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Åmot kommune skoleeier Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Læringskultur ,6 4,2 4,2 4,1 Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring Felles regler Trivsel Mestring 4,5 3,8 3,4 3,7 4,0 4,4 4,1 4,2 4,7 4,5 4,0 4,3 4,7 4,5 4,3 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 Utdanning og yrkesveiledning Støtte fra lærerne Motivasjon 4,8 4,5 4,3 4,3 4,5 4,1 4,1 3,9 Side 4 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

88 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering for læring Støtte hjemmefra Mobbet av andre elever på skolen 4,4 4,0 3,8 3,7 4,7 4,6 4,5 4,4 1,1 1,1 1,1 1,3 Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Åmot kommune skoleeier Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Læringskultur 3,8 3,9 4,0 3,7 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,2 3,3 3,3 Faglig utfordring 4,3 4,3 4,3 4,1 Felles regler 4,1 3,8 3,9 4,0 Trivsel 4,1 4,0 4,1 4,0 Mestring 3,9 4,0 4,1 4,1 Utdanning og yrkesveiledning 4,0 4,0 3,6 3,5 Støtte fra lærerne 4,1 4,1 4,0 3,8 Motivasjon 3,5 3,7 3,6 3,3 Vurdering for læring 3,4 3,2 3,4 3,1 Støtte hjemmefra 4,1 4,3 4,0 4,0 Mobbet av andre elever på skolen 1,1 1,1 1,2 1,4 Systemer for skoleutvikling Skoleutvikling ble satt på dagorden etter at skolene i Åmot hadde besøk av veilederkorps 2011/2012. Etter dette har alle skoler arbeidet med utviklingsprosjektet «Vurdering for læring», samt at Åmot ungdomsskole har vært i gjennom «Ungdomstrinn i Utvikling» med særlig fokus på klasseledelse og lesing. Etter at det våren 2015 ble gjennomført en ny ståstedstanalyse blant lærerne i Åmotskolen, er det som sagt etablert en strategiplan for Åmotskolen for perioden I denne legges det spesielt vekt på en videreføring av de satsingsområdene som er startet opp og utvikle Åmotskolen til å bli en lærende organisasjon. En ny og langsiktig strategiplan og Politisk plattform for skole- og barnehagen i Åmot forsøkes samordnet for å skape et mer enhetlig strategi og planverk. Dette skal favne hele Oppvekstløpet fra barnehage til utgangen av grunnskolen. Side 5 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

89 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmotskolen har siden høsten 2016 deltatt i prosjektet "Kultur for læring" som er administrert av Fylkesmannen og det faglig ansvaret ligger hos Senter for praksiskrettet utdanning (SePu), Høgskolen i Hedmark. Høsten 2016 gjennomførte vi en undersøkelse for elever, lærere, kontaktlærere og foreldre og ledelsen i skolene. Dette har vært utgangspunkt for ulike satsninger, der det arbeides med kompetanseheving og utvikling i forhold til de mål som er satt. Ny undersøkelse skal utføres nå høsten 2018 for å måle om det har skjedd endring siden forrige måling høsten Barnehagene i Åmot kom med i «Kultur for læring» høsten Prosjektet i barnehagene skal vare til Om prosjektet: Forsknings- og utviklingsprosjektet har som mål å forbedre læringsmiljøet, øke læringsutbyttet og gjennomføringen i videregående opplæring i hele Hedmark, der aktørene sammen skaper en kultur for læring på alle nivåer i skolesystemet. Prosjektperioden spenner fra høsten 2016 til vår Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk praksis forbedres kollektivt i alle skoler. De ulike elementene i prosjektet bygger på solid kunnskap fra forsknings- og forbedringsarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og det er i norsk sammenheng unikt at et helt fylke går sammen om å løfte kvaliteten i skolene. Prosjektet har disse målene: 1. Elevenes grunnleggende ferdigheter i sentrale skolefag skal forbedres. I dette ligger også at skolene vil bli satt i stand til å utvikle ferdigheter for fremtiden. Dette skal dokumenteres gjennom bedre resultater på kartleggingsundersøkelsene i FoU-prosjektet, på nasjonale prøver og en økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. 2. Det vil bli utviklet en nettressurs for analyse av kartleggingsresultater og bruk av forskningsbasert kunnskap for å forbedre elevenes læringsutbytte. Skoleeier, skoleledere og lærere skal analysere resultater fra kartleggingsundersøkelser og anvende dataene for å forbedre læringsmiljøet og egen undervisning. 3. Lærernes og skolens kollektive kompetanse skal videreutvikles og forbedres gjennom systematisk arbeid med profesjonelle læringsfellesskap i de enkelte skolene og i samarbeid i og mellom kommunene. Oppvekstforums faggruppe, som består av Fylkesmannen, skoleeiere, høgskolen og interesseorganisasjoner, vil fungere som nettverket som sikrer at dette samarbeidet skjer. Deltakelse i "Kultur for læring" gir oss mulighet til arbeide med ulike kompetansepakker for hele lærerkollegiet, for å løfte oss på de områder der vi har utfordringer. Hovedmålet vårt må være å stabilisere resultatene for læringsutbytte, grunnskolepoeng og gjennomføringen i videregående som ligger nærmere et nasjonalt nivå over tid. Foreldresamarbeid og tverrfaglig samarbeid I en helhetlig satsing på å utvikle et positivt læringsmiljø på skolene våre inngår foreldre som en viktig samarbeidspartner og aktør. Vi har revidert og startet opp et bredere opplegg for foreldreskole i 1.trinn på barneskolene og 8.trinn på ungdomsskolen. Resurssituasjonen KOSTRA tall og GSI tall viser at Åmot kommune fortsatt bruker færre ressurser på skole enn sammelignbare kommuner, Hedmark og nasjonalt. For 2017 er netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av samlede driftsutgifter i Åmot kommune-14,2 % (2016: 14,7%), tallene for Kostragruppe 2-18,2 % (2016: 18,5%), Hedmark- 17,2 % (2016: 17,8%) og landet- 17,7 % (2016: 18,1%). Vi har lavere lærertetthet til tross for at vi har to små skoler Side 6 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

90 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Det er en målsetting å oppretthold lærerårsverkene i kommunen på minimum nåværende nivå. Åmot kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 46,7 46,1 47,6 49,9 50,6 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 95,8 100,0 100,0 97,5 99,0 Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 7 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

91 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Antall elever har holdt seg stabilt i perioden fra 2013/14 til 2016/17, men vi ser en negang på rundt 30 elever skoleåret 2017/18. Denne nedgangen kan få betydning for overføringene til kommunen. Antall lærerårsverk har vært stabilt fra 2013/14 til 2016/17 der vi har en liten økning som bl.a. skyldes styrking av lærertettheten i 1.-4.trinn. Det er et positivt trekk at andelen lærere med godkjent utdanning har økt igjen. Fra høsten 2018 vil ny lærernorm få innvirkning på antall lærerårsverk Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Det er en målsetting om å opprettholde lærertettheten på minimum nåværende nivå. Siden Deset oppvekstsenter blir Montessoriskole fra høsten 2018 vil vi oppleve en liten nedgang i lærerårsverk i kommunale skoler pga. dette. Målsettingen må være at vi klarer å holde oss innenfor ny lærernorm fra høsten Side 8 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

92 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

93 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Til tross for at Åmot kommune har 2 små grendeskoler som er fådelte, har kommunen lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 2. Dette kan forklares ved at Rena barneskole og Åmot ungdomsskole er rasjonelle enheter som oppveier de ekstra kostnadene ved driften av de små grendeskolene. Forskjellene er særlig store når det gjelder lærertettheten i ordinær undervisning. Åmot har 17,5 elever pr. lærer i ordinær undervisning og i Kostragruppe 2 er tilsvarende tall 13,7 elever pr. lærer Driftsutgifter pr. elev Åmot m.m. Lokale mål Driftsutgifter pr. elev bør ikke ligge lavere enn sammenlignbare kommuner. (Kostragruppe 2) Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Driftsutgifter per elev Åmot kommune skoleeier Kommunegruppe Hedmark fylke Nasjonalt Lønnsutgifter per elev Åmot kommune skoleeier Kommunegruppe Hedmark fylke Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Åmot kommune skoleeier 83,1 82,4 87,5 88,1 88,2 Kommunegruppe 02 81,3 81,7 82,0 81,3 82,6 Hedmark fylke 82,4 82,9 84,3 84,9 85,2 Nasjonalt 80,0 80,3 81,1 81,2 81,9 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Åmot kommune skoleeier Kommunegruppe Hedmark fylke Nasjonalt Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Åmot kommune skoleeier Side 10 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

94 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Kommunegruppe Hedmark fylke Nasjonalt Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Driftsutgifter pr. elev Åmot m.m., Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Dette viser at Åmot har mindre driftsutgifter pr. elev enn sammenlignbare kommuner, Hedmark og nasjonalt, dvs. korrigerte brutto driftsutgifter til skole er kr mindre enn i kommunegruppe 2 som var likt tallet foregående år Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 11 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

95 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Elevundersøkelsen 7.trinn: Støtte fra lærerne: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på minst 4,4. Vurdering for læring: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på minst 4,0. Læringskultur: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på 4,2. Mestring: På en skala fra 1-5 har kommunen som målsetting å ligge på 4,2. Elevdemokrati og medvirkning: På en skal på 1-5 har kommunen som målsetting å ligge på 4,0. Her har vi opplevd en bedring på barnetrinnet. Mobbing på skolen: Opprettholde verdier ned på 1,0, som vil vise at det er lite mobbing på skolen. Her ligger vi godt an sammen med kommunegruppe 2, Hedmark og nasjonalt. Fokus på god forebygging som kan bidra til god trivsel i skolen. Elevundersøkelsen 10.trinn: Støtte fra lærerne: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på minst 4,3. Vurdering for læring: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på minst 3,8. Læringskultur: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på 4,1. Mestring: På en skala fra 1-5 har kommunen som målsetting å ligge på 4,1. Elevdemokrati og medvirkning: På en skal på 1-5 har kommunen som målsetting å ligge på 3,8. Mobbing på skolen: Opprettholde verdier ned på 1,0, som vil vise at det er lite mobbing på skolen. Her ligger vi godt an sammen med kommunegruppe 2, Hedmark og nasjonalt. Fokus på god forebygging som kan bidra til god trivsel i skolen. Side 12 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

96 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

97 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Støtte fra lærerne: Indikatoren viser at elevene i Åmotskolen i stor grad er fornøyd med den støtten og faglige oppfølgingen de får fra lærerne sine. Vurdering for læring: I Åmotskolen ble Vurdering for læring satt i fokus på alle skoler etter prosessen med Veilederkorpset i Vi på opprettholde fokuset på hvordan vurdering kan bidra til at elevene kan utvikle seg i forhold til sin læringsprosess. Side 14 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

98 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Læringskultur: Det er et uttalt mål i planverket til Åmot kommune å bygge en god kultur for læring. I Åmotsamfunnet som i samfunnet forøvrig, skal kunnskap- og kompetansebygging vektlegges. Viser her til Kommuneplanen. I denne satsingen er ikke minst et godt samarbeid med foreldrene og lokalsamfunnet forøvrig viktige suksessfaktorer. Dessuten er vår deltakelse i det felles skoleutviklingsprosjektet «Kultur for læring» viktig i så henseende, der hele Hedmark er deltakende. Foreldreskole vil bli videreført og kan være et viktig virkemiddel for å arbeidet rundt læringskulturen i Åmotsamfunnet. De bedrede resultatene på grunnskolepoeng i 10.trinn kan også være en indikasjon på at vi er på rett vei. Dessuten ser vi at kullet som gikk ut av 10.trinn våren 2016 praktisk talt ikke har frafall i videregående. Dette må vi følge nøye med på for å lære av. Mestring: Det er et overordnet mål på lokalt nivå at elevene våre skal ha positive mestringsopplevelser i skolehverdagen. Mestringsopplevelser skal være en sentral målsetting i alt vårt arbeid med elever. Mestring gir økt motivasjon for skolearbeid, noe som igjen vil gi seg utslag i bedre resultater. Dette er jfr. Strategisk plan for Åmotskolen og Politisk læringsplattform for barnehage og skole i Åmot. Elevdemokrati og medvirkning: Elevene i Åmotskolen er i rimelig grad fornøyd med måten de får medvirke i egen opplæring særlig på ungdomstrinnet. Det er en positiv utvikling på dette resultatet for barnetrinnet fra året før: 2016: 3,4 og 2017:3,7. Mobbing på skolen: Verdier ned mot 1,0 i indeksen her tyder på lite mobbeproblematikk i skolen. På barnetrinnet ligger vi på linje med landet, og det er litt høyere på ungdomstrinnet. Det er uansett viktig å ta tak i dette feltet for å komme ned på et lavest mulig tall når det gjelder mobbing. Samarbeid mellom hjem og skole og politisk og kommunal ledelse med en felles forståelse for kompleksiteten i dette arbeidet og de tiltak som brukes, vurderes som avgjørende for godt arbeid med forebygging av mobbing. Fra fikk vi et nytt Kap. 9A i Opplæringsloven om elevene sitt skolemiljø. Her er det skjerpet at elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Videre er aktivitetsplikten i skolen noe nytt og dette er spesielt vektlagt. Dette vil få betydning for vårt arbeid på dette feltet. Når det gjelder det mobbeforbyggende arbeidet i skolene våre, er det helt nødvendig med målrettet innsats over tid. Klasseledelse er et sentralt satsingsområde i kommunens strategi for å bedre læringsmiljøet for elevene våre. Prosjektet "Kultur for læring" har bla. elevenes læringsmiljø som et av fokusområdene. Sektoren har startet opp arbeidet med å revidere og ferdigstille planen for å sikre elevene et godt psykososialt miljø slik at den er tilpasset det nye lovverket. Videre er både barnehager og skoler meldt på i prosjektet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» som har dette som fokusområde Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Målsettingen må være at ingen skal utsettes for mobbing ved våre skoler. Side 15 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

99 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Anelen for elever i 7.trinn som blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere i illustrasjonen ovenfor er prikket. Resultater tatt ut av egenrapport fra elevundersøkelsen viser at andelen er 8,7 %. Elevundersøkelsen viser at det er 5 % som er mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere i 10.trinn. Andelen er noe høyere på 7.trinn og noe lavere på 10.trinn enn de vi sammenligner oss med. Dette betyr at det er ingen grunn til å minske innsatsen mot mobbing. Bedre klasseledelse og tettere samarbeid med foreldrene er noen av tiltakene som må ha fokus framover i Åmotskolen, foreldreskole er et viktig tiltak her. Kultur for læring har læringsmiljø som fokusområde, og vil bli en naturlig del i en videre satsning på dette området. Dette er også vektlagt i Kommuneplanen for Åmot og Politisk læringsplattform for barnehage og skole i Åmot. Våren søkte vi på deltakelse i prosjektet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» i pulje 3 via Udir. Dette kan bidra til å heve vår kompetanse på dette feltet, og gjøre oss bedre istand til å forebygge og skape et trygt og godt læringsmiljø som bærer preg av god trivsel. Side 16 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

100 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette Side 17 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

101 Kan inneholde data under publiseringsgrense. er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Nasjonale prøver lesing 5.trinn: Målet er at 80 % av elevene skal ligge på nivå 2 og 3. Nasjonale prøver regning 5.trinn: Målet er at 80 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 og 3. Nasjonale prøver engelsk 5.trinn: Målet er at 80% av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 og 3. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

102 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

103 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nasjonale prøver lesing 5.trinn: Høsten 2016 skåret 76,8 % av elevene over mestringsnivå 2 og 3 som var over målsettingen på 75 %. Høsten 2017 skåret 81,2 % av elevene over mestringsnivå 2 og 3 som var over målsettingen på 80 %. Vi har betydelig færre elever på mestringsnivå 1 enn de vi sammenligner oss med. Spredningen av elevene er også mindre. Nasjonale prøver regning 5.trinn: Høsten 2016 skåret 75,4 % av elevene over mestringsnivå 2 og 3 som var over målsettingen på 75 %. Høsten 2017 skåret 77,4 % av elevene over mestringsnivå 2 og 3 som var noe under målsettingen på 80 %. Det er vel å merke seg at vi har nesten dobbelt så mange elever på mestringsnivå 3 enn i Kostragruppe 2. Vi har en større spredning av elevene som vi må se nærmere på. Nasjonale prøver engelsk 5.trinn: Høsten 2016 skåret 73,2 % av elevene over mestringsnivå 2 og 3 som var under målsettingen på 75 %. Høsten 2017 skåret 80,6 % av elevene over mestringsnivå 2 og 3 som var over målsettingen på 80 %. Vi har betydelig færre elever på mestringsnivå 1 enn de vi sammenligner oss med. Det er færre elever på mestringsnivå 3. Spredningen av elevene er også mindre. Konklusjonen er at det må arbeides for at tallene stabiliseres over tid, og at vi klarer å redusere andelen elever som ligger på mestringsnivå 1. Side 20 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

104 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 21 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

105 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Nasjonale prøver lesing 8.trinn: Resultatene bør minst ligge på nasjonalt nivå. Færrest mulig elever på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonale prøver regning 8.trinn: Resultatene bør minst ligge på nasjonalt nivå. Færrest mulig elever på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonale prøver engelsk 8.trinn: Resultatene bør minst ligge på nasjonalt nivå. Færrest mulig elever på mestringsnivå 1 og 2. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

106 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

107 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

108 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nasjonale prøver lesing 8.trinn: Høsten 2016 er resultatene jevnt med nasjonalt snitt. Høsten 2017 skåret 35,6 % av elevene på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt skåret 31,2 % av elevene på mestringsnivå 4 og 5. Dette betyr at vi er over dette. Høsten 2017 skåret 28,9 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonalt skåret 26,7 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2. Her ligger vi noe dårligere an. Spredningen av elevene var litt større. Viktig å få færrest mulig på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonale prøver regning 8.trinn: Høsten 2016 er resultatene jevnt med nasjonalt snitt. Høsten 2017 skåret 23,3 % av elevene på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt skåret 32,2 % av elevene på mestringsnivå 4 og 5. Dette betyr at vi ligger under dette. Side 25 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

109 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Høsten 2017 skåret 25,6 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonalt skåret 30,1 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2. Her ligger vi en del bedre an. Spredningen av elevene var litt større. Viktig å få færrest mulig på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonale prøver engelsk 8.trinn: Høsten 2016 er resultatene jevnt med nasjonalt snitt. Høsten 2017 skåret 37,7 % av elevene på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt skåret 31,4 % av elevene på mestringsnivå 4 og 5. Dette betyr at vi ligger over dette. Høsten 2017 skåret 17,8 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonalt skåret 27,4 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2. Her ligger vi en betydelig bedre an. Spredningen av elevene var litt større. Viktig å få færrest mulig på mestringsnivå 1 og Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Målsetningen er at eksamenskarakterne og standpunktkarakterene skal ligge rundt nasjonalt nivå. Side 26 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

110 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

111 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Norsk: Eksamenskarakterene for elevene i Åmot våren 2016 er 3,4 som er litt under snittet i landet som er 3,5. Ingen eksamensresultater i Eksamensresultater våren 2018 er ikke klare. Matematikk: Eksamenskarakterene for elevene i Åmot har for 2016 og 2017 stabilisert seg på over snittet i landet. Eksamensresultater våren 2018 er ikke klare. Engelsk: Eksamenskarakterene for elevene i Åmot for 2016 og 2017 har stabilisert seg i nærheten av snittet i landet. Eksamensresultater våren 2018 er ikke klare Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Målsettingen er å ligge på 40 grunnskolepoeng som er i nærheten av Hedmarkssnittet. Selv om vi har hatt gode tall for 2016 og 2017 de to siste årene må vi se dette over flere år. Målsettingen må være å unngå store variasjoner fra år til år selv om kullene kan være ulike. Side 28 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

112 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene på grunnskolepoeng er ikke klare for skoleåret 2017/2018. Resultatene fra fra de de to foregående årene er langt over målsetningen fra forrige tilstandsrapport på 40, elevene i 10. trinn skoleåret 2016/17 oppnådde 43,2 i grunnskolepoeng som var en ytterligere forbedring fra året før hvor det var 42,2. Åmot ligger med dette tallet på 4. plass i Hedmark våren Forklaringene på dette er har nok flere årsaker og skyldes en systematisk god jobbing på Åmot ungdomsskole, der det har vært særlig fokus på læring og læringskultur over tid. Dette gjenspeiler seg nok i at vi er i ferd med å oppleve en bedret kultur for læring i Åmotskolen. Det er nok riktig at vi treffer med tiltak som innebærer god tidlig innsats som gjør elevene bedre rustet til å møte nye utfordringer gjennom skoleløpet. Side 29 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

113 Kan inneholde data under publiseringsgrense Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Målsettingen er at alle elever fra 10. klasse skal over på videregående skole. Samt at flest mulig gjennomfører videregående. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Åmot kommune skoleeier 93,3 100,0 94,5 89,8 98,0 Kommunegruppe 02 98,7 98,5 98,0 98,2 98,6 Hedmark fylke Nasjonalt 97,8 97,9 98,0 98,1 98,1 Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Her har vi ikke oppdaterte tall for 2017, dette vil komme i neste tilstandsrapport. Vi hadde en liten nedgang på 10.trinnselever som gikk ut av Åmot ungdomsskole i 2014 og 2015 som startet opp i et vidergående løp på høsten. Nå ligger vi altså på landssnittet. Frafallet fra videregående skole er fremdeles for høyt for våre ungdommer. Tilstandsrapporten for videregående 2015/2016 viser at for kullene sammenslått, er gjennomstrømingen for Åmot 60,2 %, tilsvarende tall for Hedmark er 69,5 % og landet 70,8 %. (Gjennomstrømning er andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) Tilstandsrapporten for videregående 2016/2017 viser at for kullene sammenslått, er gjennomstrømingen for Åmot 62,2 %, tilsvarende tall for Hedmark er 69,9 % og landet 71,7 %. Det må være en langsiktig målsetning om å komme opp mot nivået i Hedmark i første omgang. Det er en bedring fra tidligere, men gjennomstrømningen er fremdeles for lav. Dette er et område det er satt inn flere ressurser for å bedre. Forskning peker på at svake resultater fra grunnskolen er en viktig årsak til frafall i videregående oppplæring. Det er grunn til å anta at bedre resultater på nasjonale prøver og eksamen og grunnskolepoeng etter hvert vil gi et positivt utslag på frafallsstatistikken. Det er Side 30 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

114 Kan inneholde data under publiseringsgrense. indikasjoner på dette, siden 10.trinn som gikk ut våren 2016 nesten ikke har hatt frafall fra videregående. Dette blir det viktig å følge opp for å kunne bruke i framtiden. 3. System for oppfølging (internkontroll) Det er arbeidet med å utvikle et helhetlig system for kvalitetsvurdering i Åmotskolen. Etter tilsyn fra Fylkesmannen har vi fått dette på plass. Strategiplanen for Åmotskolen vektlegger og har som målsetting å utvikle Åmotskolen til en lærende organisasjon. Denne må utvikles til å gjelde hele Oppvekstløpet. Det er startet opp mye godt utviklingsarbeid i Åmotskolen. Det gjenstår nå å sluttføre noen prosesser og så implementere resultatene i skolenes praksis. Åmotskolen er med på Kultur for læring der vi gjennom kartlegging på et bredt felt har fått svar på hvor vi bør ha fokuset i det videre utviklingsarbeidet. Skolene har satt seg noen mål som de vil jobbe mot etter veiledning fra Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePu). Her er det ulike kompetansepakker som er utviklet til å arbeide med i et felles kollegium. Det er også svært viktig at vi har klart å få med alle barnehager i Kultur for læring som gjør at vi kan arbeide for en felles utvikling av læringsløpet fra barnehage og gjennom grunnskolen. 4. Konklusjon Åmot kommune driver en forholdsvis rimelig skole, selv om det nå er investert et betydelig beløp i skolebygg er driftsnivået forholdsvis beskjedent jfr. KOSTRA-tall. Resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen er forholdvis gode og de gode resultatene på grunnskolepoeng må være et viktig utgangspunkt når det kommer til prioriteringer av ressurser til skolene. Det er viktig å få til en videreføring av disse utviklingstrekkene i Åmotskolen og ta på alvor de føringer i Kommuneplanen for Åmot når det gjelder tidlig innsats innenfor oppvekst og ha fokus på forebygging framfor reparasjon. Det er startet opp mye bra utviklingsarbeid i Åmotskolen, men prosessene må fullføres og videreføres på en måte som gir varige endringer i klasserommene. Vi har også å en jobb som må gjøres for å få et godt nok system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Målet er at Åmotskolen skal ha en helhetlig utvikling og bli en lærende organisasjon med gode strukturer, dette som et fundament for en inkluderende kultur for læring der alle parter spiller på samme lag, dvs. politikere, skoleledere, lærere, foreldre og elever. Det er viktig å samarbeide på tvers av skoler, på tvers av barnehager og skoler, på tvers av sektorer og ikke minst utnytte potensiale i å samarbeide med aktuelle samfunnsaktører. Barnehager og skoler må utnytte den store muligheten vi har ved å delta i prosjektene «Kultur for læring» og «Inkluderende barnehage- og skolemiljø», der det vil legges til rette for en forbedring og utvikling av vår pedagogiske praksis kollektivt i våre skoler. Skoler og barnehager må arbeide for å sikre et godt læringsmiljø som er trygt for barna og elevene, der vi er i forkant og gjør alt vi kan for å stoppe Mobbing og krenkelser. Dessuten jobber vi også for å skape et kvalitetssystem for skoler og barnehager som kan sikre at vi driver godt innenfor lov og avtaleverk. Dette vil bli et satsningsområde for høsten Side 31 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

115 Controller - innkjøp / Økonomi Vår ref.: 2018/ /2018 Saksbehandler: Jan Inge Røe Arkiv: Dato: Saksframlegg Økonomirapportering - 1. tertial uttalelse Saksnr. Utvalg Møtedato 18/14 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging 18/25 Hovedutvalget for landbruk og utmark /11 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Tertialrapport 1. tertial Presentasjon fra Enhet HR og lønn 3 Presentasjon fra Sektor Oppvekst 4 Presentasjon fra Sektor Helse og velferd 5 Presentasjon fra Sektor Samfunnsutvikling 6 Organisasjonstilpasning våren 2018 Rådmannens forslag til uttalelse: Saken legger frem for hovedutvalgene uten forslag til uttalelse. Bakgrunn Med bakgrunn i delegeringsreglementet skal tertialrapporten legges frem for alle hovedutvalg til uttalelse. Vurderinger Konklusjon Hovedutvalgene lager uttalelser på sine fagområder til tertialrapporten. 115

116 INNHOLD TERTIALRAPPORT FOR ÅMOT KOMMUNE 1. TERTIAL 2018 Rådmannens forslag til innstilling 116

117 INNHOLD Innhold... 1 Vedtak Kommunestyret Budsjettskjema 1A... 4 Budsjettskjema 1B... 5 Budsjettskjema 2A... 6 Budsjettskjema 2B... 7 Innledning...12 Spesielle prosjekter, områder og temaer...14 Støttefunksjoner (Oppsummert)...16 Premieavvik IKT Såte og egen drift Politisk styring Kontrollutvalget Kirken i Åmot Lærlinger Rådmann og Sektor stab-støtte...19 Fellestjenester Enhet for økonomi, controller og innkjøp Enhet for HR (Human Resources) og lønn Enhet for Interne tjenester Sektor Oppvekst...22 Fellestjenester Barnehageområdet Enhet for Skyssveien barnehage Enhet for Trollhaugen barnehage Enhet for Birkebeineren barnehage Skoleområdet Enhet for Rena skole Enhet for Åmot ungdomsskole Enhet for Osen oppvekstsenter Enhet for Deset oppvekstsenter Sektor Helse og velferd...26 Fellestjenester Enhet for Demens og velferdstjenester Enhet for Spesialiserte helse og velferdstjenester Enhet for Helse og velferdstjenester i hjemmet Sektor Samfunnsutvikling...31 Fellestjenester Næring og bosetting Enhet for NAV Enhet for Kultur Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 117

118 Enhet for Brann og redning Enhet for Landbruk Enhet for Teknisk drift Enhet for Plan, byggesak og geodata Vann og avløp Investeringer Finansrapport ihht Reglement for finansforvaltning pr Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 118

119 VEDTAK KOMMUNESTYRET DRIFT Budsjettskjema 1A og 1B vedtas med følgende hovedtall: BUDSJETTSKJEMA 1A Budsjett Økonomiplan Rev budsjett Regnskap (Tall i kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skjønnsmidler Inntektsutjevning Distriktstilskudd Eiendomsskatt - næring, verker og bruk Eiendomsskatt - bolig og fritidseiendommer Konsesjonskraftsalg Konsesjonsavgift og naturressursskatt Integreringstilskudd flyktninger Rentekompensasjon skole Rentekompensasjon omsorg Rentekompensasjon gr skolereformen SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Avkastning finansielle instrumenter Utbytte Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter lån NETTO RENTE OG AVDRAGSUTGIFTER SUM FØR FOND Inndekning el bruk av tidligere underskudd el overskudd Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til næringsfond Avsetning til andre bundne fond Bruk av næringsfond Bruk av disposisjonsfond *) Bruk av andre bundne fond Overføring investeringsregnskapet NETTO DISPOSISJONER TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT (FRA SKJEMA 1B) REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 119

120 BUDSJETTSKJEMA 1B (Tall i kr) Budsjett 2018 Økonomiplan Rev budsjett 2017 Regnskap RÅDMANN/SEKTOR STAB-STØTTE STØTTEFUNKSJONER 1 PREMIEAVVIK IKT - SÅTE OG EGEN DRIFT POLITISK VIRKSOMHET KONTROLLUTVALG KIRKEN I ÅMOT LÆRLINGER SEKTOR OPPVEKST SEKTOR HELSE OG VELFERD SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING VANN OG AVLØP Sum fordelt til driftsrammer Balanse Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 120

121 2. INVESTERINGER Budsjettskjema 2A og 2B vedtas med følgende hovedtall: BUDSJETTSKJEMA 2A Budsjett Økonomiplan Rev budsjett Regnskap (Tall i kr) Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Salg av aksjer Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Refusjon kommuner/fylke/private Bruk av fond Sum ekstern finansiering Andre overføringer fra drift Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert* *Regnskap Herav 672 udisponert og udekket 6 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 121

122 BUDSJETTSKJEMA 2B (Tall i kr) Budsjett Lån Bruk av fond Driftsm/mva Sum investeringer (Tall i kr) Budsjett RÅDMANN/SEKTOR STAB-STØTTE KE ENØK PROSJEKT FASE Lån Driftsm/mva KE NYTT VENTILASJ.ANLEGG RÅDHUSET Lån Driftsm/mva KE RENA SKOLE VARSLINGSANLEGG Lån Driftsm/mva KE TROLLHAUGEN BARNEHAGE -VENTILASJON Lån Driftsm/mva KE DESET-TUNET INFILTRASJONSANLEGG Lån Driftsm/mva KE OSEN PENSJONISTHJEM NYTT TAK Lån Driftsm/mva KE OSEN PENSJONISTHJEM OPPUSSING BAD Lån Driftsm/mva KE OSEN PENSJONISTHJEM UTSKIFTING VINDUER Lån Driftsm/mva KE STUDENTPUBEN Lån Driftsm/mva KE ÅMOT KULTURHUS HEKSEDANSEN OG KONTORER Lån Driftsm/mva KE ÅMOT KULTURHUS NYTT TAK Lån Driftsm/mva Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 122

123 (Tall i kr) Budsjett KE ÅMOT KULTURHUS SERVICESENTER Lån Driftsm/mva KE ÅMOT KULTURHUS STORTREVET OG KONTORER Lån Driftsm/mva KE KIRKEN I ÅMOT - FJERNVARME ÅMOT KIRKE Lån Driftsm/mva STØTTEFUNKSJONER PERS IKT INFRASTRUKTUR -SÅTE Lån Driftsm/mva PERS IKT INFRASTRUKTUR Lån Driftsm/mva SEKTOR HELSE OG VELFERD RHS VELFERDSTEKNOLOGI Lån Driftsm/mva SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING KT VEI LANDET-BJØRKEVEIEN - OSEN Lån Driftsm/mva KT GATELYS OMBYGGING GATELYSSTREKK Lån Driftsm/mva TE BRANN/REDNING UTSTYR TIL NY BRANNBIL Lån Driftsm/mva VANN OG AVLØP KT HAUGEDALEN VANNVERK Lån KT AVLØP GRINIHAGEN Lån KT VA LAPPLAND Lån FINANS RÅD EGENKAPITALINNSKUDD KLP Bruk av fond Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 123

124 Kommuneplanens samfunnsdel Handlingsprogram til kommuneplanens samfunnsdel for perioden vedtas slik det er tatt inn som vedlegg til budsjettdokumentet. Betalingssatser 2018 Betalingssatser vedtas slik de fremgår av vedleggene til budsjettdokumentet, med endringer som vist nedenfor: Leie av idrettshall 1/3 hall Leie av idrettshall 2/3 hall Leie av idrettshall 1/1 hall Leie av styrkerom Leie av svømmehall 250,- pr time 350,- pr time 500,- pr time 300,- pr time 500,- pr time Eiendomsskatt 2018 For eiendomsskatteåret 2018 skal det skrives ut eiendomsskatt på faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang, det vil si, innenfor vedtatte eiendomsskattegrenser, samt på verker og bruk i hele kommunen, jfr. eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav e. Gjeldene takster kontorjusteres opp med 10 prosent jfr. eiendomsskattelovens 8 A-4. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2018 er 7,0 promille, jfr. eiendomsskattelovens 11 første ledd. Differensiert skattesats for eiendommer med selvstendig boenhet for skatteåret 2018 er 5,5 promille, jfr. eiendomsskattelovens 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. Det gis for eiendomsskatteåret 2018 ikke noe bunnfradrag for selvstendige boenheter, det vil si at det ikke gis noe fratrekk for disse i takstgrunnlaget, jfr. eiendomsskattelovens 11 andre ledd. Eiendomsskatten blir skrevet ut i 3 terminer, jfr. eiendomsskattelovens 25 første ledd. Låneopptak Det søkes gjennomført et låneopptak på inntil kr for å finansiere vedtatte investeringer i Nedbetalingstiden settes til 30 år. Status 1. tertial Ikke gjennomført Startlån Åmot kommune søker et låneopptak på inntil kr i Husbanken, som kan lånes videre ut til innbyggere. Status 1. tertial Låneopptak på kr er gjennomført. Ubrukte investeringsmidler 2017 Det vedtas å overføre ubrukte midler i investeringsregnskapet for 2017 til bruk i 2018 for vedtatte, igangsatte og ikke igangsatte prosjekter. Status 1. tertial Gjennomført Ulvemillionen Tiltaket gjennomføres ikke gjennom vedtak av budsjett for Tiltaket utredes grundigere av administrasjonen og behandles i kommunestyret. Status 1. tertial Ikke utredet Deset oppvekstsenter En egen sak om eventuell Montessoriskole på Deset skal legges fram i kommunestyret i løpet av januar Saken skal ellers inneholde oversikt over alle inntekter og utgifter for kommunen ved en overgang fra offentlig skole til Montessoriskole. Det er også viktig at eventuelle uforutsigbare elevtall fra år til år i de forskjellige skoler beskrives. Likeså personalmessige konsekvenser for dagens ansatte. Det skal være en forutsetning at barnehagen på Deset skal bestå. Saken må inneholde vurderinger i forhold til om barnehagen fortsatt skal være kommunal eller en Montessoribarnehage. 9 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 124

125 For å sikre budsjettdekning for eventuell offentlig drift av Deset skole- og barnehage, benyttes disposisjonsfondet for 2018 og avsetning til disposisjonsfond reduseres tilsvarende i resten av økonomiplanperioden. Ved eventuell innsparing, som følge av opprettelse av Montessori skole og barnehage føres midler tilbake til disposisjonsfondet. Status 1. tertial Saken(PS 18/5) var til behandling i kommunestyret 28. februar Egen sak om salg av oppvekstsentret legges frem til behandling i 2. tertial. Brann og redning Åmot brann og redning fortsetter som egen kommunal enhet. Kostnadene dekkes av disposisjonsfondet for 2018 og avsetning til disposisjonsfond reduseres tilsvarende i resten av økonomiplanperioden. Dersom sentrale forskriftsendringer krever det, tas dette opp som egen sak i kommunestyret. Finansiering av tiltaket tas uansett opp på nytt ved behandling av budsjett Fellesforslaget fra alle partier gjelder Deset oppvekstsenter og Brann og redning. Forslaget forutsetter finansiering gjennom disposisjonsfondet i 2018 og delvis i 2019, samt redusert avsetning til disposisjonsfond i 2020 og Endringene framgår av tabellen nedenfor som må inngå i kommunestyrets vedtak av forslaget. Avsetning til disposisjonsfond formannskapets innstilling Bruk av disposisjonsfond NY: Deset Oppvekstsenter NY: Brann og redning Bud Avsetning til disposisjonsfond etter behandling i kommunestyret Status 1. tertial Gjennomført Terapibasseng Rådmannen gis i oppdrag å legge fram sak for kommunestyret så raskt som mulig vedrørende terapibassengets framtid. Om mulig skal flere alternativer for realistisk oppgradering legges fram. Inntil det tas en endelig avgjørelse, og så lenge bassenget er godkjent og i teknisk stand til å være i bruk, fortsetter driften. Dette finansieres av disposisjonsfondet. Status 1. tertial Arbeidet er startet og sak vil foreligge i løpet av mai. Controller-stilling Controller-stilling innenfor helsesektoren. I forbindelse med organisasjonstilpasning vurderer Rådmannen controllerstilling innenfor helsesektoren for å forbedre kapasiteten til kostnadskontroll og økonomistyring. Controlleren skal ha helsefaglig og økonomisk kompetanse. Stillingen opprettes innenfor sektorens stillingsramme. Status 1. tertial Utarbeidelse av stillingsbeskrivelse er påbegynt. Ungdomsveileder Stilling som ungdomsveileder under enhet for spesialiserte helse- og velferdstjenester videreføres som prosjektstilling i Hvis kommunen ikke får tilskudd, finansieres stillingen fra samhandlingsreformfondet. Status 1. tertial Ansettelsesprosess er gjennomført, med oppstart juni Stillingen har de senere år vært en prosjektstilling, delfinansiert via tilskuddsmidler. Det søkes tilskuddsmidler for Om søknad ikke gir innvilget tilskudd, hvor svar antas være forelagt i juni/juli 2018, finansieres stilling via fond i Stillingen legges inn i driftsramme fra Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 125

126 Nattevakttjeneste Besparelse: fjerne 1 nattevakt 3.etg Ryslingmoen. Ca. 9 t pr vakt x 7 dager = 63 t delt på 35.5t= 1,7 årsverk = kr. Beholde hvilende nattevakt på Deset: kr Da står det igjen kr. Disse benyttes på postvert, slik at man opprettholder dagens tilbud, minus 1 dag PR uke PR avdeling (2.etg, 3.etg, Deset) dette utgjør ca. kr Årskostnader postvert = minus besparelse på kr = kr i ny årskostnad postvert. Rådmannen fordeler ellers ressursene der behovet er, omsorgsbehov vil aldri være statisk. Utarbeidelse av mer fleksible arbeidstidsordninger vil i så måte kunne gjøre at det føres bedre oversikt på ressursene i forhold til budsjett. Kommunestyret ber om en utredning av ovennevnte forslag. Status 1. tertial Det er gjennomført utredning/vurderinger av tiltakene som lå i rådmannens forslag til budsjett. Konsekvenser, kompenserende tiltak og helse og sikkerhet ved sykehjemmet er vurdert. I tillegg ble brannvernrutiner, evakueringsplan og risikovurdering gjennomgått. Det ble innhentet uttalelse fra kommuneoverlege og brannmester i saken. Tiltaket er gjennomført Organisasjonstilpasning Kommunestyret støtter den organisasjonstilpasningen som rådmannen varsler på bakgrunn av budsjettsituasjonen. Kommunestyret ønsker også at rådmannen viderefører en organisasjon med bare tre sektorledere innenfor «samfunn», «oppvekst» og «helse». Kommunestyret ber Rådmannen gjennom organisasjonstilpasningen vurdere en reduksjon i antall enhetsledere. Rådmannen orienterer kommunestyret om organisasjonstilpasningen i forbindelse med behandling av tertialrapportene. Orienteringene bør presentere den framtidige strukturen, samt kortsiktige og langsiktige virkninger av endringene. Status 1. tertial Påbegynt prosess, orientering vil bli gitt i forbindelse med rapportering av 1. tertial. Barnehagestruktur I forbindelse med de prognoser som Rådmannen har fremlagt med hensyn på forventede barnekull i årene fremover, som indikerer barnekull i størrelsen barn, ber vi om at Rådmannen foretar en utredning om barnehagestrukturen i Åmot. I utredningen skal det tas hensyn til både offentlige og private barnehager i Åmot, som i sum skal bidra til målsettingen om full barnehagedekning i Åmot. Saken skal legges fram i løpet av februar 2018, og må inneholde økonomiske og personalmessige konsekvenser for eventuelle endringer i strukturen ved de kommunale barnehagene. Konsekvenser ved høyere andel private barnehageplasser skal også fremkomme i utredningen. Status 1. tertial Saken var til behandling i kommunestyret 28. februar og ble vedtatt sendt til hovedutvalg for oppvekst og kultur for behandling. 11 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 126

127 INNLEDNING Regnskapstallene pr 30. april 2018 som rapporteres i tertialrapporten ble tatt ut fra økonomisystemet allerede den 04. mai Det er en forventning om at tertialrapporten skal fremlegges til politiske behandling før sommerferien, og administrasjonen har hatt kort tid til å bearbeide tallene. Det vil være noe etterslep i bokføringen av øvrige driftsutgifter. Lønnsutgiftene er fullstendige pr 1. tertial og løpende faktureringsrutiner er i all hovedsak gjennomført. Det vil være noe etterslep i bokføringen av refusjoner og tilskudd. De siste årene er tabellene i tertialrapportene blitt satt opp slik at de har vist faktiske regnskapstall mot revidert årsbudsjett, totalt sett. Etter ønske er dette nå endret slik at denne rapporten viser faktiske regnskapstall pr 30. april 2018 mot periodisert budsjett pr samme dato. I kolonnen forbruk i % vises da forholdet mellom det faktiske pådraget og periodisert budsjett. Avvik rapporteres ut fra dette. Denne måten å rapportere på krever at enheter og sektorer er bevisst ved bruk av periodiseringsnøkler. I tabellene er det også vist regnskapstall pr 30. april for de to foregående årene, 2017 og Tallmaterialet og de kommentarene til drift som er gitt i tertialrapporten tilsier at driften i første tertial i det vesentligste har gått som planlagt. Ved vurderingen av tallmaterialet vil det dog være viktig å være klar over at det er utfordringer knyttet til ordningen med refusjon for ressurskrevende tjenester. I regnskapet for 2017 ble det inntektsført et beløp knyttet til denne ordningen som er kr 0,6 mill høyere enn det kravet som til slutt ble fremmet. Dette beløpet vil påvirke regnskapet negativt i 2018, og det kan også være noe usikkerhet knyttet til det innsendte kravet. I budsjettet for 2018 er det lagt inn en forventet inntekt knyttet til denne ordningen på kr 23,2 mill. I formannskapsmøtet den 04. mai ble det redegjort for at dersom vi anvender regler og skjønn som for 2017 og de faktiske forholdene ikke endrer seg, så vil vi kunne oppnå en refusjon på kr 16,5 mill, dvs kr 6,7 mill mindre enn det vi har lagt inn som forventing i budsjettet. Dersom vi følger IS-4/2018 med strengest mulig tolkning vil faktisk refusjon kun utgjøre kr 8,5 mill, dvs kr 14,7 mill mindre enn det vi har i budsjettet. Det er med andre ord slik at dette kan skape betydelige utfordringer i I budsjettet er det ved en inkurie lagt inn en forventning om full selvkostfinansiering på området plan og byggesak. Dette vil ikke være realistisk. Enheten vil kunne få lavere kostnader enn forventet ved blant annet å holde stilling vakant. Enheten varsler at det kan bli krevende å innfri forventingene i budsjettet. Skatteanslaget for 2018 er noe nedjustert i revidert nasjonalbudsjett. Det er grunn til å anta at dette vil bli oppveid av lavere lønnsvekst enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for Energiprisene er stigende, og det er grunn til å anta at netto salgsinntekt knyttet til omsetning av konsesjonskraft vil bli noe høyere enn budsjettert. Som et ledd i tiltakene i forbindelse med Kultur for læring har barnehager og skoler sett behov for å jobbe mer med barnehage- og skolemiljø. Sektoren har derfor søkt om deltakelse i UDIRs satsning «Inkluderende barnehage- og skolemiljø.» Kommunen har fått plass i pulje 3, og sektoren vil gi en orientering til hovedutvalg og kommunestyre høsten Enhet for kultur gjennomfører mange aktiviteter gjennom året, spesielt i år da det er markeringer for Vidar Sandbeck sitt 100-års jubileum. Siste helga i april gjennomførte enheten fylkesmønstring for UKM på Rena med stor suksess. Kommunestyret har behandlet og vedtatt blant annet disse sakene: PS 18/1 Felles energi- og klimasamarbeid i Sør-Østerdal videreføring av prosjekt PS 18/3 Høringsuttalelse til søknad fra Forsvarsbygg om dispensasjon fra virksomhetsfrie perioder for Rena leir, Rødsmoen skyte- og øvingsfelt og Regionfelt Østlandet PS 18/4 Utredning av fremtidig barnehagestruktur i Åmot kommune PS 18/5 Montessoriskole ved Deset oppvekstsenter PS 18/8 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø sluttbehandling PS 18/9 Kommuneplanens arealdel sluttbehandling 12 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 127

128 PS 18/10 Utvikling av høyskoleområdet oppstart av reguleringsplan finansiering av planarbeid og videre drift av prosjektet PS 18/13 Bredbåndsutbygging i Åmot kommune 2018 PS 18/14 Fjerning av skolekretsgrenser innføring av frie skolekretsgrenser i Åmot kommune Rena, 28. mai 2018 Randi Dørum Rådmann 13 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 128

129 SPESIELLE PROSJEKTER, OMRÅDER OG TEMAER NY LOV OM PERSONVERN - PERSONVERNOMBUD I forbindelse med nytt regelverk GDPR (forordning fra EU) innen personvern som trer i kraft i mai 2018, må det etableres nye rutiner innen området personvern. Åmot kommune blir også i forbindelse med det nye regelverket pålagt å opprette en funksjon som personvernombud Det ble høsten 2017 etablert en arbeidsgruppe i Åmot kommune som skal utrede hvilke oppgaver som må ivaretas i forbindelse med lovendringen. Det skal også etableres prosedyrer og instrukser basert på en risikovurdering i forhold til det nye regelverket. Forordningen stiller helt nye krav med hensyn til hvordan avtalene innen IKT utformes (leverandører av IKT systemer), enn det har vært gjort tidligere. De største IKT leverandørene har allerede startet arbeidet med å gi leveranser i henhold til det nye regelverket, men det er i 2018 at dette arbeidet intensiveres. Kommentarer Det har i perioden blitt nedsatt en arbeidsgruppe i regi av SÅTE-IKT etter bestilling fra rådmennene i SÅTEkommunene. Det er også SÅTE-IKT som har funksjonen som personvernombud for SÅTE kommunene. Lokal arbeidsgruppe har i perioden arbeidet på oppdrag fra sentral arbeidsgruppe. Det er per dato slik at rådmennene i SÅTE kommunene har gitt oppdraget med arbeidet med personvernombud og lokale rutiner vedrørende innføringen av GDPR til SÅTE-IKT. KF-KVALITETSSYSTEMET KF- kvalitetssystemet er portalløsningen som Åmot kommune bruker med hensyn til kvalitetsdokumenter, avviksmeldinger og internkontroll. HMS-håndboken som ligger i portalen vil gjennom 2018 bli oppdatert med lokale HMS-dokumenter og internkontroll. Dokumentene i portalens dokumentsenter skal fortsette å revideres og oppdateres gjennom Alle retningslinjer og rutiner i forbindelse med ny personvernlovgivning vil bli en del av både dokumentsenteret i portalen samt internkontrollen. Åmot kommune vil også ta i bruk en ny oppdatering av portalen, som blant annet innebærer en noe forbedret brukervennlighet. Det er HR og lønn som har det overordnede ansvaret for vedlikehold av innholdet i kvalitetssystemet, samt kontakt med Kommuneforlaget om utvikling og forbedringer. Utfordring I økonomisk stramme tider er det ekstra viktig å sikre ansattes kompetanse i bruk av avvikssystemet i KFkvalitetssystemet. Kommunen har ikke på starten av året hatt en portalløsning som fungerer bra nok, med hensyn til oppbevaring av kvalitetsdokumenter. Dette innebærer at den enkelte sektor må oppbevare og gjøre kjent sine kvalitetsdokumenter. Kommentarer HR og lønn har gjentatte ganger rapportert om problemene med kvalitetssystemet, både internt i kommunen og til kommuneforlaget. VIGSEL Åmot kommune vil på linje med øvrige kommuner i Norge overta vigselsmyndigheten fra 1. januar Det vil påføre kommunen ekstra oppgaver som må løses innenfor kommunens ordinære budsjettramme. Kommentarer Åmot kommune utfører vigsel gjennom å benytte seg av Rådmann, Ordfører, Varaordfører eller Kultursjef. Dette vil i så måte ikke resultere i økte kostnader. 14 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 129

130 3 F FORBEDRINGSARBEID - ARBEIDSPROSESSER Lederne i Åmot kommune har det seneste året blitt introdusert for og er delaktig i forbedringsarbeid kalt 3F. 3F står for fornye, forenkle og forbedre. Det konkrete forbedringsarbeidet er startet opp med pilotprosjekter sektorvis og overført til chartre med temaer for hver enkelt enhet. Metodikken 3F bygger på LEAN metodikk der forventet effekt er minimum en ressursbesparelse tilsvarende den årlige prisstigningen. Andre effekter vil også være at kommunen fremstår som mer helhetlig og samordnet i kontakt med innbyggere og andre interessenter og at resultater enklere oppnås på tvers av enheter/sektorer. For å oppnå forventet effekt av forbedringsarbeidet er det en nødvendighet at tverrfaglige prosesser prioriteres og at ansatte og ledere blir bedre trent på denne type arbeid. Det er svært viktig at dette arbeidet prioriteres og gjennomføres for å møte omverdens krav til utvikling og effektivisering. Dette vil være avgjørende for måloppnåelse på den enkelte enhet, sektorene samt overordnet for kommunen. Kommentarer I forbindelse med organisasjonstilpasningen har 3F- arbeidet en viktig rolle. Det vil i fase 2 i tilpasningen utarbeides og gjennomføres charterarbeid på mange enheter. For øvrig har flere enheter kartlagt nye muligheter for 3F charter 1. tertial. NÆRVÆR/SYKEFRAVÆR Åmot kommune arbeider systematisk med sykefraværsoppfølging, blant annet med å utarbeide månedlige sykefraværsrapporter. Med bakgrunn i tidligere års sykefraværsstatistikker og fortsatt systematisk arbeid med å finne gode nærværs faktorer gjennom 2018, anses det som realistisk at Åmot kommune innen utgangen av 2018 ikke har et høyere gjennomsnittlig sykefravær enn 8 % på kommunenivå. Kommentarer Åmot kommune hadde et gjennomsnittlig sykefravær i perioden tilsvarende 9,3 %. Til sammenligning var sykefraværet i samme periode for 2017 tilsvarende 9,9 %. Det er en nedgang tilsvarende 0,6 % for perioden. Dette til tross for at det i perioden januar-mars blant annet var 2 utbrudd med NORO virus som også rammet mange ansatte. Hele 7,7 % av sykefraværet er legemeldt, noe som betyr at det egenmeldte fraværet utgjør ca. 1,5 % av det totale sykefraværet. HELSE-, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Det tette samarbeidet vernetjenesten er en av styrkene i forbindelse med HMS arbeid. Kurs og internopplæring innen området planlegges i samarbeid med vernetjenesten og med arbeidstakerorganisasjonene der det er hensiktsmessig at tillitsvalgte også er med. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten og NAV arbeidslivssenter foredles og videreføres. Det skal fortsatt være fokus fra ledelsens side på vernerunder herunder planlegging, gjennomføring og oppfølging, dette er et kontinuerlig arbeid og et ledelsesansvar. Gjennom 2018 skal det gjennomføres forsøk i flere avdelinger og enheter med HMS samtaler. Dette er en metode hvor utfordringer med hensyn til arbeidsmiljø (fysisk og psykisk) skal tas opp i plenum i personalgruppen og hvor verneombudene har en sentral rolle med blant annet å være møteledere. HMS samtaler skal erstatte dagens anonyme skjemaer om psykososialt arbeidsmiljø, da disse er uegnet som verktøy for å avdekke forhold i et arbeidsmiljø. Organiseringen av disse samtalene krever tett samarbeid mellom ledere og verneombud. Det gjennomføres ved konkrete behov risikoanalyser for kommunes bygg med hensyn til trygghet og sikkerhet for medarbeiderne i Åmot kommune. Kommentarer Det har ikke på grunn av kommunens økonomi vært prioritert kurs for verneombud, men det øvrige arbeidet pågår som planlagt. 15 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 130

131 STØTTEFUNKSJONER (Oppsummert) I støttefunksjoner inngår de områdene som ikke inngår i rådmann m/stab eller i de tjenesteproduserende sektorene. For flere av disse områdene vil det være slik at kommunen selv i liten grad kan påvirke ressursbruken og/eller økonomien. Sektor/enhet Regnskap 1. tertial 2018 Budsjett 1. tertial 2018 Forbruk i % Regnskap 1. tertial 2017 Regnskap 1. tertial STØTTEFUNKSJONER % PREMIEAVVIK % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER - - 0% SÅTE IKT % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON - - 0% SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % POLITISK VIRKSOMHET % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % KONTROLLUTVALG % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % KIRKEN I ÅMOT % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER - - 0% LÆRLINGER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % PREMIEAVVIK Som hovedregel vil kommunen måtte innbetale et vesentlig høyere årlig beløp til leverandørene av pensjonstjenester, Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse, enn det som er faktisk årlig premiekostnad. Denne merinnbetalingen (premieavviket) skal føres som en fordring i kommunens balanse og kostnadsføres (amortiseres) over tid. KOMMENTARER TIL DRIFT I vedtatt budsjett for 2018 er det lagt til grunn at positivt premieavvik vil utgjøre kr 7,4 mill. Dette baserer seg på prognoser fra KLP og SPK som ble gitt høsten I april 2018 er det fremlagt nye prognoser som viser at det positive premieavviket, hensyntatt effekten av fremtidig amortisering kan bli noe høyere. Det forventes nye prognoser innen utgangen av 2. tertial. IKT SÅTE OG EGEN DRIFT Åmot kommune deltar i et interkommunalt samarbeid, SÅTE, som koordinerer og drifter kommunens IKT løsninger. Foruten Åmot kommune deltar Engerdal, Stor-Elvdal og Trysil kommune i samarbeidet. Trysil kommune er vertskommune for samarbeidet. 16 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 131

132 Fra januar 2018 inkluderes SÅTE-skole i dette samarbeidet, og det opprettes en stilling som fagansvarlig for skolesektoren. KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Formannskapet gis en presentasjon av SÅTE-IKT treårsrapport i møte mai POLITISK STYRING Dette området omfatter de folkevalgte styringsorganene og politisk sekretariat. Området har ansvar for tilrettelegging og avvikling av politisk møtevirksomhet, de folkevalgtes arbeidsvilkår, kommunikasjon av politiske saker, og å ivareta kontakten mellom de folkevalgte og administrasjonen. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Det har blitt innarbeidet en generell reduksjon av utgifter på dette området som på linje med øvrige sektorer og enheter. Det er i tillegg innarbeidet et driftstiltak på generell reduksjon av utgifter. I sum utgjør reduksjonene ca 10 %. Noen av innsparingene dreier seg om reduserte utgifter til valg, da det ikke er valg i 2018, samt innsparinger på mat og godtgjørelser til folkevalgte. Som en konsekvens av disse reduksjonene og den generelle stramme økonomiske situasjonen, bør det ses på møtehyppighet på politiske møter samt utvalgsstruktur. KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Lite overforbruk på øvrige driftsutgifter skyldes kontingenter som kommer en gang per år. KONTROLLUTVALGET Rammene for kontrollutvalgets arbeid er fastsatt i forskrift om revisjon og kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, fastsatt av kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004 med virkning fra 1. juli samme år. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Kommunestyret har høsten 2017 sluttet seg til kontrollutvalgets tilråding om å starte en prosess med formål å slå sammen Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal med Glåmdal sekretariat IKS. KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. KIRKEN I ÅMOT Det er Åmot kirkelige fellesråd som har ansvar for driften av kirken. Kirkevergen er daglig leder. Fellesrådet er et eget rettssubjekt, som også har arbeidsgiveransvar for alle ansatte i kirken med unntak av prestene og ansatte kateketer. Kommunen overfører årlig driftstilskudd til fellesrådet. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK I budsjettforslaget er det innarbeidet økonomiske konsekvenser av endret lokalisering for Fellesrådets kontor. Det er også innarbeidet effekt av et driftstiltak som går ut på å redusere overføringen fra kommunen. KOMMENTARER TIL DRIFT Det er utbetalt tilskudd for de 2 første kvartal. 17 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 132

133 LÆRLINGER KS oppfordrer kommunene til å legge til rette for flere læreplasser og praksisplasser. Måltallet KS har for kommunene er minst 1 lærling per 1000 innbyggere. Åmot kommune oppfyller dette kravet ved at det blir tatt inn 4 nye lærlinger pr år. Kostnadene pr lærling er varierende etter hvor de er i læreløpet, vi har stipulert en kostnad basert på erfaringstall. Åmot kommune har tradisjonelt hatt flere lærlinger enn minstenormen KS oppfordrer til. Arbeidet som startet med å følge opp lærlingene tettere i 2016 og 2017 fortsetter i Lærlingene har i tillegg til faglige veiledere en administrativ kontakt som følger dem gjennom hele lærlingperioden. Inntak av lærlinger blir gjort av HR i samarbeid med de aktuelle sektorene. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Driftstiltak - Tverrfaglig charter mellom HR og næring som skal se på lærlingeordning Det skal gjennom 2018 gjøres en utredning om hvordan kommunen kan ha et tettere samarbeid mellom videregående skoler, kommunen og næringslivet i kommunen med mål om å skape nye og flere lærlingeplasser. Hensikten er å rekruttere flere til yrkesfag og lette overgangen mellom skole og arbeidsliv. Utredningsarbeidet blir gjort gjennom Chartermetodikk i et samarbeid mellom HR og næringssjefen. Status 1. tertial - Arbeidet er per dato ikke igangsatt. KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. 18 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 133

134 RÅDMANN OG SEKTOR STAB-STØTTE Under Rådmannen sorterer økonomi, controller og innkjøp og spesialrådgiver. Under Sektorleder Stab-støtte sorterer HR og lønn, interne tjenester og politisk sekretær, samt at stillingen har personalansvar for kontrollutvalgssekretær. Sektor/enhet Regnskap 1. tertial 2018 Budsjett 1. tertial 2018 Forbruk i % Regnskap 1. tertial 2017 Regnskap 1. tertial RÅDMANN/SEKTOR STAB-STØTTE % FELLESTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET HR OG LØNN % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ØKONOMI % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR INTERNE TJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % FELLESTJENESTER ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Organisasjonstilpasning Åmot kommune er en relativt liten kommune målt i innbyggertall. Likevel vil det være slik at alle funksjoner skal fylles. Alle lovpålagte tjenester og oppgaver skal utføres, men på mange fagområder vil det ikke være rom for å ha store personalressurser. Dette stiller krav til en organisasjon som er fleksibel, og som er innrettet slik at den til enhver tid tilpasses den økonomiske situasjon. Med utgangspunkt i dette har Rådmannen påbegynt en prosess med å se på mulige organisasjonstilpasninger og gjennomgang av arbeidsprosesser i hele organisasjonen. Det kan være aktuelt å finne interkommunale samarbeidsløsninger for flere fagområder. Dette tiltaket er innarbeidet med en helårsvirkning fra og med 2019 med et beløp i størrelsesorden kr 2,6 mill., noe som er i tråd med del av vedtak i kommunestyret , sak 17/59. Prosess er påbegynt i 1. tertial. KOMMENTARER TIL DRIFT Overforbruk lønn skyldes stillinger som ble redusert i budsjett med 1,7 årsverk, men som ikke var mulig å redusere pr Overforbruk på øvrige driftsutgifter skyldes årlige kontingenter som faktureres en gang per år, samt en fondsutbetaling som motposteres som driftsinntekt. 19 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 134

135 ENHET FOR ØKONOMI, CONTROLLER OG INNKJØP Enheten ivaretar overordnet oppfølging av kommunens økonomi, fakturering/innfordring, regnskapsføring, skatteoppkreverfunksjon, innkjøp og controlleroppgaver. Enheten ivaretar også overordnet kontakt med revisjonen. Utover dette er enheten tillagt oppgaver med å bistå sektorer og enheter i forbindelse med budsjettering og økonomirapportering. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Ingen endring i drift. KOMMENTARER TIL DRIFT Totalt sett er drift i henhold til budsjett. Det er noe mindreforbruk i lønnsutgifter, mens det er noe merforbruk i øvrige driftsutgifter. ENHET FOR HR (HUMAN RESOURCES) OG LØNN Enhet for HR og lønn koordinerer all overordnet kontakt med hovedtillitsvalgte i henhold til Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser. Ansvar for utvikling av KF-internkontrollsystem, personvernloven og ombudet, 10-faktor, sykefraværsoppfølging system/opplæring og tilrettelegge for kompetanseoverføring. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Ingen endring i drift. KOMMENTARER TIL DRIFT På grunn av lisenser som forfaller i perioden ligger enheten rett i underkant av budsjett, Ved periodisering fremkommer det et lite mindre forbruk. ENHET FOR INTERNE TJENESTER Enhet for interne tjenester har en sammensatt funksjon: Dokumentsenter har en sentral funksjon i organisasjonen med hensyn til all formell postmottak og dokumentforvaltning og har det overordnede ansvaret for vårt elektroniske dokument- og saksbehandlersystem og skal ivareta at kommunen utfører dokumentbehandling i henhold til Arkivloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven. Eiendomsstaben ivaretar alle de overordnede funksjoner innen eiendomsforvaltningen, herunder budsjettering, planlegging av tiltak og prosjekter. Videre overordnet driftsplanlegging samt kontraktsforvaltning ved utleie og innleie av arealer, bygninger og boenheter. DVS-avdelingen (drift-, vedlikehold- og service/vaktmestertjeneste) som ivaretar vår daglige drift av bygg, anlegg og eiendommer samt leveranse av servicetjenester til våre interne brukere. Miljøserviceavdeling ivaretar drift og vedlikehold av våre bygninger ved å gjennomføre planmessig daglig- og periodisk renhold av alle våre bygninger iht lover og forskrifter for klima og innemiljø samt leveranse av servicefunksjoner til alle våre brukere. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Nytt idrettsbygg med skoledel har medført økning av driftsutgiftene som ikke er kompensert. Bygningsarealene er blitt større og dette vil medføre en økning av driftsutgiftene totalt. Dette vil si at vi har fått en mer anstrengt driftsøkonomi som i tillegg til reduksjonstiltakene planlagt for 2018, vil kunne gi en kritisk driftssituasjon hvor kommunen ikke vil tåle større endringer i energiprisen, eller dersom det skulle bli en svært kald vinter. Dette fører til behov for økte driftsbevilgninger til bygningsteknisk drift og økt lønnsbevilgning til miljøservicemedarbeider. KOMMENTARER TIL DRIFT Merforbruk driftsutgifter Interne tjenester har et merforbruk på driftsutgifter til bygg, anlegg og eiendommer. Årsakene til merforbruk er i hovedsak: Kald vinter som har gitt en forholdsmessig stor økning av energiutgiftene. 20 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 135

136 Mye snø er årsaken at kostnadene til snørydding er ca 200 % av et gjennomsnittlig normalår. Må kjøpe konsulenttjenester for ikke å stoppe opp allerede pågående tiltak / prosjekter på grunn av at stillingene som Ingeniør bygg og Prosjektleder ikke er besatt, men står ledig. Mindreforbruk lønnsutgifter Årsaken er i hovedsak at stillingene som Ingeniør Bygg og Prosjektleder Bygg & Anlegg står ubesatte. Personalmangel i Eiendomsforvaltningen Stilling som Ingeniør Bygg har stått ubesatt i over et år. Dette har forårsaket et betydelig etterslep innen eiendomsforvaltningen samt på en del mindre prosjekter deriblant brannvernprosjekter m.m. Etter at vår tidligere Prosjektleder Bygg og Anlegg sluttet , har også andre prosjekter som skulle starte opp, blitt satt på vent. Disse forhold har skapt en uholdbar situasjon innen eiendomsforvaltningen 21 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 136

137 SEKTOR OPPVEKST Sektor for oppvekst i Åmot kommune har under sin virksomhet tre kommunale barnehager, en barneskole med SFO, en ungdomsskole og to oppvekstsentre. I tillegg er det to private barnehager i Åmot kommune. Sektor/enhet Regnskap 1. tertial 2018 Budsjett 1. tertial 2018 Forbruk i % Regnskap 1. tertial 2017 Regnskap 1. tertial SEKTOR OPPVEKST % FELLESTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR SKYSSVEIEN BARNEHAGE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR TROLLHAUGEN BARNEHAGE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR BIRKEBEINEREN BARNEHAGE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR RENA SKOLE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR ÅMOT UNGDOMSSKOLE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR OSEN OPPVEKSTSENTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR DESET OPPVEKSTSENTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % UTREDNINGER Med bakgrunn i lavere barnetall både i barnehager og på skolene vil det i 2018 være behov for å gjennomføre en utredning som kartlegger det fremtidige behovet innen sektoren. Utredningen skal ta for seg ledelsesbehov innen både barnehage og skole, samt en samlokalisering av mellomtrinnene. 22 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 137

138 FELLESTJENESTER Fellestjenester består av administrasjon og støttefunksjoner knyttet til barnehager og skoler. Sektorleder Oppvekst ivaretar rollen som administrativ skole- og barnehageeier og skal i dialog med politisk nivå legge til rette for utviklingen av skole- og barnehagetilbudet i Åmot. Tjenesten skal også legge til rette for kompetansebyggende tiltak for sektoren. I 1. tertial har det vært arbeidet med overføring av barnevern og flyktningtjenesten fra sektor Helse og Velferd til sektor Oppvekst. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Det reduseres med 0,75 årsverk som fagarbeider og 0,75 årsverk som spesialpedagog barnehage KOMMENTARER TIL DRIFT Mindreforbruk på lønn skyldes vakanse i stilling. Mindreinntekt på driftsinntekter skyldes periodisering av refusjoner, tilsvarende gjelder for driftsutgifter som blant annet gjelder tilskudd til private barnehager. BARNEHAGEOMRÅDET Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og mestring som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen er det første trinn i utdanningsløpet, og er en viktig arena for forebyggende og helsefremmende arbeid og aktiviteter. Kommunen er både barnehageeier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen har ansvar for å sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud til alle barn med rett til barnehageplass. Gjennom sin rolle som barnehagemyndighet har kommunen ansvar for å sikre at lovverket i kommunale og ikke-kommunale barnehager følges. ENHET FOR SKYSSVEIEN BARNEHAGE ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Ingen endring i drift, ingen driftstiltak KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. ENHET FOR TROLLHAUGEN BARNEHAGE ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Ingen endring i drift, ingen driftstiltak KOMMENTARER TIL DRIFT Det er brukt noe mindre i lønn samt at det i perioden har vært en økning i refusjon sykelønn. Når det gjelder driftsutgifter så har barnehagen valgt å ha midler tilgjengelig for tiltak senere i budsjettåret. Refusjon for redusert foreldrebetaling vil komme i 2. tertial. ENHET FOR BIRKEBEINEREN BARNEHAGE ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Ingen endring i drift, ingen driftstiltak KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. 23 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 138

139 SKOLEOMRÅDET Skolens samfunnsoppdrag handler om å se den enkelte elev. Skolen skal i samforståelse med hjemmet bidra til læring og positiv påvirkning av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Opplæringsloven og kunnskapsløftet gir nasjonale føringer på dette tjenesteområdet. Med denne forankringen, jobber skolen kontinuerlig for å bidra til mestringsopplevelser som fører til faglig og personlig utvikling. ENHET FOR RENA SKOLE Rena skole har inneværende år 310 elever. Årets 1.trinn har kun 26 elever. Dette medfører færre brukere av SFO. Det har i løpet av 2017 blitt gjennomført en opprydning omkring bruken av spesialpedagogikk. Rena skole avslutter nå flere saker enn de vi tar inn. Det jobbes med tidlig innsats og oppfølging av hver enkelt elev, dog med litt mindre styrking. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Reduksjon 1 årsverk som lærer ved Rena skole En reduksjon som konsekvens av færre elever ved skolen. Reduksjon 50 % fagarbeider Rena skole En reduksjon som en konsekvens av færre elever ved skolen Reduksjon 50 % fagarbeider Rena skole SFO Lavere elevtall gir også færre brukere av SFO. KOMMENTARER TIL DRIFT I forhold til tallene over ligger ikke refusjoner for gjesteelever, lærere i nedsatt grunnet funksjoner, flyktninger og tidlig innsats. I tillegg vet vi at vi har et vesentlig høyere forbruk i 1. kontra 2. tertial. Overforbruk på lønn ligger primært på norsk 2 opplæring samt behov for ekstra tiltak rundt elever. Vikarutgiftene bærer også preg av dette. I tillegg belastes vikarpotten av lærere som er inne i vikariater (to svangerskapspermisjoner) og for funksjon. Dette grunnet at vi ikke kan ha to på samme hjemmel. ENHET FOR ÅMOT UNGDOMSSKOLE Åmot ungdomsskole har skoleåret 2017/ elever. Skolen har i dag 6 elever fra RUFS og to flyktninger. Undervisning av RUFS elever er finansiert av Fylkeskommunen, mens norskopplæringen må tas av egen ramme. Skolen er pliktig å tilby grunnleggende norskopplæring for elever som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge ordinær undervisning. Flyktningene vi har i dag har vært elever ved skolen i ett år og har ingen forutsetninger for å følge ordinær undervisning på ungdomsskolenivå. Derfor tilbys disse de fleste timene i uka opplæring i grunnleggende norsk. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Reduksjon i 1 årsverk som lærer Tiltaket gjennomføres med virkning fra Reduksjon 0,18 årsverk merkantilt ansatt Denne delen av stillingen er i dag ikke besatt, oppgavene fordeles internt i ledergruppen ved skolen. KOMMENTARER TIL DRIFT Åmot ungdomsskole har i løpet av vinteren mottatt flere gjesteelever enn hva som er budsjettert. Det medfører ekstra kostnader, med motsvarende refusjoner. Utover dette er det drift i henhold til budsjett. 24 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 139

140 ENHET FOR OSEN OPPVEKSTSENTER Oppvekstsenteret har i år 16 elever ved skolen og 18 plasser i bruk i barnehagen. I den neste femårsperioden er forventet at elevtallet vil ligge mellom elever. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Reduksjon 50 % fagarbeider Osen oppvekstsenter Reduksjon og tilpasning etter som grunnlaget for stillingen i dag ikke er til stede. Ved å redusere med 50 % i skolen og overføre 10 % av den opprinnelige stillingen til barnehagen vil man kunne gi plass til de som i dag står på venteliste til barnehagen i Osen. På grunn av økende antall barn i SFO i Osen jobbes det internt med å finne midler til å videreføre stillingen. KOMMENTARER TIL DRIFT Det er noe overforbruk ved Osen oppvekstsenter, dette er begrunnet med innleie av ekstra personell i vår pga antall barn i barnehage, høyt sykefravær blant de ansatte i perioder, ved samlinger og arbeid med satsingsprosjektet «Kultur for læring». Dette er under bedring, både sykefraværet og antall barn i barnehagen stabiliserer seg slik at innleie av personell ikke lenger er nødvendig i samme grad. Videreutdanning av lærer har også ført til overforbruk i lønnskostnader, grunnet refusjon som ikke er inntektsført. ENHET FOR DESET OPPVEKSTSENTER Oppvekstsenteret har de siste årene nedgang i antall barn i barnehagen og i skolen. Det er medio november 13 av 18 plasser i bruk i barnehagen og det er 14 elever ved skolen. En elev har i løpet av inneværende skoleår fått innvilget overflytting til Rena skole. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Overføring av drift til Åmot Montessori Åmot Montessori har høsten 2017 søkt Åmot kommune om å overta driften av Deset skole. Kommunen har vurdert det til å være en god løsning for å skape stabilitet i driften av skolen, samt en mulighet til utvidelse av det pedagogiske tilbudet i kommunen. Ved en overtakelse av skoledriften vil det ikke lengre være naturlig for kommunen å drifte barnehagen på Deset. Dersom Åmot Montessori ønsker å etablere en barnehage på Deset vil kommunen stille seg positiv til det. Hvis det ikke er gjennomførbart så vil barna få tilbud i de andre barnehagene i kommunen. Åmot kommune vil fra 2020 bli trukket kr pr privatskoleelev i rammetilskudd. Trekket baserer seg på elevtall fra Forventet elevtall ved Deset ved skolestart 2018 er 15 elever. Kommunen vil i tillegg være ansvarlig for å dekke skoleskyss og eventuelle kostnader for spesialundervisning. Status 1. tertial Se kommentar under budsjettvedtak KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Den økonomiske situasjonen ved Deset oppvekstsenter ser bra ut, vi ligger godt under budsjett. Ytterligere kommentarer er unødvendig da det er godt forklart om situasjonen i forbindelse med utredning over og at enheten overføres til Åmot Montessori fra 1.august. 25 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 140

141 SEKTOR HELSE OG VELFERD Sektoren leverer tjenester til innbyggere i alle livets faser og er delt inn i 3 enheter; enhet for demens og velferdstjenester, enhet for tjenester i hjemmet og enhet for spesialiserte helse og velferdstjenester. Sektoren har 26 langtidsplasser og 10 korttidsplasser i institusjonstjenester. Dette innbefatter også 1 KADplass (kommunal akutt døgnopphold) og 1 seng for lindrende/palliativ pleie. Tjenester i hjemmet har om lag 180 brukere. Ca 100 brukere mottar praktisk bistand. Støttekontakt er tildelt til ca 35 personer. Kommunen har 20 omsorgsboliger med heldøgnsbemanning og 57 omsorgsboliger/aldersboliger. Det er 13 leiligheter ved Karroa samt 1 avlastningsleilighet. Dagavdelinger har 30 brukere. Psykisk helse har ca 140 brukere. Barnevern har ca 70 barn i systemet. Sektor/enhet Regnskap 1. tertial 2018 Budsjett 1. tertial 2018 Forbruk i % Regnskap 1. tertial 2017 Regnskap 1. tertial SEKTOR HELSE OG VELFERD % FELLESTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR DEMENSOMSORG % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR SPESIALISERTE HELSE OG VELFERDSTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR HELSE OG VELFERDSTJENESTER I HJEMMET % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % PÅGÅENDE PROSJEKTER OG UTREDNINGSOPPGAVER Arbeid med å kartlegge og utrede kommunens reelle behov for institusjonsplasser, alternative boformer og omsorgsboliger er påbegynt. Ferdigstilles høst «Velferdsteknologi i Sør-Østerdalen» videreføres i 2018 der vi samarbeider om felles innovativ innkjøpsavtale og erfaringsutveksling. «Matglede i Åmot» - prosjektet ferdigstilles sommer/høst Utviklingsprosjekt «Arbeidstidsordninger» startet høsten Arbeidet er en utviklingsprosess. Evaluering av ulike ordninger presenteres i Arbeidet er i god drift, og ulike delprosjekter er startet opp. Utredning av støttekontaktfunksjon. Vurdere fast ansettelse i stedet for oppdragsavtaler, samt benytte gruppesammensetning fremfor individuell støttekontakt der dette er hensiktsmessig. Utredningen er påbegynt og ferdigstilles høst Det vil innen høsten 2018 gjennomføres utredning av «Etablering av boform for personer med psykisk helse - og rus utfordringer». Liten interesse fra nabokommuner for deltagelse i en intensjonsavtale. Prosjektet må utsettes til 2019 grunnet sykefravær og økte oppgaver i sektoren. 26 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 141

142 Arbeidet med å utvikle samarbeid med andre kommuner er påbegynt og videreføres i 2018 innenfor barnevern. Likeledes er det påbegynt samarbeidsavtale med Ringsaker kommune opp mot barnevern-vaktordning. Rehabiliteringsplan påbegynt. Ferdigstilles høst Revisjon av Psykisk helseplan er påbegynt. Ferdigstilles høst Revisjon av Plan for psykisk førstehjelp og psykososial støtte ved kriser er påbegynt. Ferdigstilles høst ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Innføring av det 4. måltid Det 4. måltid er innført i alle sykehjemsavdelinger og ved Osen pensjonistheim. Innføring for hjemmeboende Rena (felles tilbud i kantina) vurderes høsten Samordne dagtilbud i sektor helse og velferd Redusert med 1 årsverk innenfor dagtilbud. Sans Soucci er samlokalisert med ordinær dagavdeling. Det gis fortsatt dagtilbud for personer med kognitiv svikt/demens sykdom alle hverdager ut fra brukerbehov. Redusere årsverk Deset-tunet ta bort hvilende nattevakt Reduksjon med 1 passiv nattevakt er gjennomført. Redusere antall postverttimer ved institusjoner. Reduksjon av postverttimer er gjennomført. Postverter er flyttet til avdeling kjøkken for logistikksamkjøring og kollegialt fokus. Reduksjon av 2 langtidsplasser i skjermet forsterket enhet, 3.etg Ryslingmoen sykehjem Er redusert med 2 langtidsplasser på skjermet forsterket enhet Ryslingmoen 3. etg. Redusere praktisk bistand for hjemmeboende Det er utført reduksjon i hjemmetjenesten med 1 årsverk. Samordne avdelingsledere i demensomsorg fra to til en avdelingsleder Det er 1 felles avdelingsleder innenfor Ryslingmoen 3. etg og Deset-tunet Økte ressurser til barneverntjenesten Tilsetting av økt hjemmel i barnevern er gjennomført. Alle stillinger besatt. Økt ressurs 1 årsverk fysioterapeut turnuskandidat Det er turnuskandidat fra februar Fast turnuskandidatbytte hvert halvår. FELLESTJENESTER KOMMENTARER TIL DRIFT Det er utestående fakturaer for kjøp av tjenester fra andre kommuner (ressurskrevende brukere). Høyt og langvarig sykefravær ved tjenestekontoret, midlertidig løsning med vikariater. ENHET FOR DEMENS OG VELFERDSTJENESTER Nasjonale prognoser viser at kommunene vil få flere personer med demenssykdom fram mot Av pasienter som bor i institusjoner innehar om lag % en kognitiv svikt/demens diagnose. Differensiering av våre institusjonsplasser har hatt en ønsket effekt i forhold til pasienter med demens sykdom. Dagtilbud for pasientgruppen har som mål å aktivisere, stimulere, gi gode og meningsfulle hverdager. Dagtilbudet er samtidig viktig for å avlaste pårørende for omsorgsoppgaver på dagtid. Et godt dagtilbud bidrar i mange tilfeller til å forhindre og utsette behov for langtidsplass. Brukere av dagtilbudene vil oppleve større valgmuligheter, samt å ta del i ulike og fleksible aktiviteter. Dette vil ivaretas etter samlokalisering. 27 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 142

143 KOMMENTARER TIL DRIFT Deset-tunet - Noe ledighet i stillinger, hvor vikar har lavere lønn enn budsjettert for stillingen. I tillegg besparte lønnsmidler i ledige hjemler/sykefravær hvor det ikke er innleie. Likeledes økt vederlagsbetaling. Underforbruk 0,4 mill. Ryslingmoen 3. etg - Noe ledighet i stillinger, hvor vikar har lavere lønn enn budsjettert for stillingen, I tillegg besparte lønnsmidler i ledige hjemler/sykefravær hvor det ikke er innleie, samt mindre innleie på krevende brukere. Innkjøp av medisinsk utstyr er utsatt til 2. tertial, hvor det må påregnes økte kostnader. Det gjennomføres administrativ budsjettendring opp mot dette. Underforbruk 0,29 mill. Deset-tunet og Ryslingmoen 3. etg har felles avdelingsleder, og ressurspersoner i hver avdeling som bistår i innleie av personale. De viser å ha god kontroll over innleie, og ansatte gjør en god jobb for å unngå overtid/dyre løsninger og/eller arbeider med færre personell i noen perioder hvor det er forsvarlig. ENHET FOR SPESIALISERTE HELSE OG VELFERDSTJENESTER Enheten består av de avdelinger som defineres som spesialavdelinger og/eller med fagspesifikke arbeidsoppgaver. Oppgavene er komplekse, økonomisk utfordrende og fagspesifikke. Enheten arbeider vesentlig opp mot helhetlige tjenester, med stor satsing på forebyggende arbeid. KOMMENTARER TIL DRIFT Kjøkken - Etterslep fra fakturering på kjøp fra andre (middag) med 8 uker. Utestående betaling 4 uker for matsalg hjemmeboende. Administrativ budsjettendring gjennomføres opp mot endring av fastlønn postverter som nå lønnes fra kjøkken og ikke pleieavdelinger, estimert ompostering kr 0,2 mill. Regnskap viser pr dd overforbruk kr, da uten omposteringer og utestående fakturaer. Fysioterapi - Mangler refusjon fra staten, derav i overforbruk. Øvrig drift i henhold til budsjett. Ergoterapitjeneste - I henhold til budsjett. Barnevern - Mottatt 1,39 mill i tilskudd fra Fylkesmannen. Ikke noe Åmot kommune søker på, og ligger ikke i føringer at det videreføres år for år. Budsjett satt opp med forventet 1 mill til dette tilskudd. Overskytende ført på fond, og brukes opp mot føringer for tilskuddet, da merket med prosjektnummer. Tjenesten har et underforbruk på kr 0,7 mill pr 1 tertial. Herunder også bespart lønnskostnad, grunnet tilsetting i ledige hjemler først fra slutten av 1. tertial. Arbeidet med flytting fra sektor Helse og Velferd til sektor oppvekst er påbegynt, og gjennomføres i løpet av 2. tertial. Psykisk helse og Rus For tjenesten Rus innenfor Psykisk helse (Forebyggende arbeid, helse og sosial) er det ledige lønnsmidler da ungdomsveileder først starter opp fra juni Avventer svar på søknad om tilskudd til denne stillingen. Det er i budsjett lagt inn for mye i fastlønn på denne stillingen, gjøres administrativ budsjettendring. Kjøp av tjenester fra andre: dette til brukere som vi ikke har tilbud til pr nå i Åmot kommune. Antas å fortsette ut året. Ikke utsendt faktura for skjenkebevilling 1. tertial. Underforbruk 0,36 mill. For tjenesten Frisklivsentral innenfor Psykisk helse: Mottatt kr i tilskudd for psykologer. Budsjettert kr , reduksjon grunnet rapportering for Ved ubesatt psykologstilling i januar, samt at tilskudd allerede er mottatt, har avdelingen underforbruk med 0,62 mill. Estimert i balanse ved årets slutt. Helsestasjon - Underforbruk på 0,2 mill grunnet ubesatt helsesøsterstilling langt ut i 1. tertial. Ryslingmoen natt - Ledighet i stillinger, og bruk av lavere kostnadskrevende vikarer, samt økt samarbeid med hjemmetjeneste Rena for sykepleierdekning. Underforbruk på kroner. Selv om det økonomisk er positivt, er det faglig kvalitetsmessig ikke en ønsket situasjon. Ryslingmoen 2. etg - Noe ledighet i stillinger, hvor vikar har lavere lønn enn budsjettert for stillingen, samt underforbruk på overtid. I tillegg besparte lønnsmidler i ledige hjemler/sykefravær under periode hvor det er mange studenter. Økt vederlagsbetaling (brukere på korttidsavdeling betaler fullt vederlag grunnet 28 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 143

144 langvarige opphold over 60 dager samt innvilget langtidsopphold på rom som er budsjettert med KTObetaling). 2. tertial vil få vesentlig økte kostnader til medisinsk utstyr grunnet defekt utstyr. Dekkes innenfor 1. tertial underforbruk og gjøres administrativ budsjettendring, likeledes administrativ budsjettering til kjøkken med ca 0,2 mill. Avdelingen har underforbruk pr dd med 0,84 mill, da ikke hensyntatt det som her er beskrevet. Avdelingen har pr tiden ikke avdelingsleder, og ansattgruppen gjør en meget god jobb med å ta kollektivt ansvar for bemanning og innleie. Legekontor og legevakt - Arbeid opp mot Elverum komme er startet opp for legevaktsamarbeid. Avventer ytterligere informasjon før forslag til avtale kan fremlegges. Dette grunnet at Elverum kommune har interkommunal legevakt, og derav er avhengig av de andre kommuners ytringer for utvidelse av legevaktsordningen med Åmot kommune. Så langt er det positive signaler. Underforbruk ut fra ledige hjemler hvor det ikke er innleie, samt utsatt innkjøp av diverse utstyr mm. Underforbruk på 0,1 mill ENHET FOR HELSE OG VELFERDSTJENESTER I HJEMMET Tjenester i hjemmet er på alle områder i utvikling for å ivareta innbyggernes ønske om livslang mestring i eget hjem. Tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av avdelinger for å utnytte ressursene best mulig og for å sikre rett kompetanse på rett sted vil være i sterkt fokus i KOMMENTARER TIL DRIFT Hjemmetjenester generelt - Felles fokus på mobil omsorg og iverksetting av tiltak i forhold til dette. Satsningsområdet vil fortsatt være å heve den digitale kompetansen til ansatte og opp mot brukere/pårørende. Det er søkt tilskuddsmidler til dette formålet. Vikartilgangen er økt, og resulterer i mindre bruk av overtid der hvor kompetansekravet tillater dette. Refusjon for multidose sendes i 2. tertial. Hjemmetjenesten Rena - Ledighet i stillinger, og bruk av lavere kostnadskrevende vikarer, samt økt samarbeid med Ryslingmoen 2. etg for sykepleierdekning, har gitt underforbruk på lønnskostnader. Underforbruk 0,2 mill, men det er avviklet lite ferie i perioden, som vil gi utslag på resultatet senere i året. Hjemmetjenesten Osen - 17 rom av 20 er på fast utleie. 2 rom som benyttes til rullerende avlastning og døgnopphold. Avdelingen er i balanse. Vedsentralen - Ny vedsentral er ferdigstilt i Kappahallen og hele driften flyttet dit i januar. Positiv opplevelse for brukere og ansatte. Det er pr 1.tertial et overforbruk på kr. Salgsinntekter for vedsalg forventes økt når sesongen starter høst Karroa inkl avlastning - Vakante stillinger er i hovedsak besatt ved utgangen av 1. tertial. Bruk av lavere kostnadskrevende vikarer, samt sykelønnsrefusjon er hovedforklaringer på avdelingens underforbruk på 0,6 mill. Frivillige/pårørende har påbegynt/opprettet venneforening til glede for brukere. Vesentlig økt fokus på miljørettede tiltak Viktig moment i denne sammenheng: Ressurskrevende brukere er ikke medregnet. Flyktningtjenesten - Arbeidet med flytting fra sektor Helse og Velferd til sektor oppvekst er påbegynt, og gjennomføres i løpet av 2. tertial. Utredning om undervisning, som pr i dag kjøpes av Elverum læringssenter, sees på i sammenheng med nevnte overflytting til sektor Oppvekst. Estimat for resten av året: Flere av flyktningene som var planlagt avsluttet i 2018 vurderes utvidet på grunn av særskilte behov. Dette som følge av at 2 års introduksjonsperiode ikke gir nok kunnskaper til å skaffe seg ordinært arbeid eller utdannelse. For 2018 er dette en tilleggsutgift på kr for de 3 som hittil i år har fått utvidet sine vedtak. I tillegg vurderes det ytterligere økte vedtak på inntil 7 personer. Dette er ikke lagt inn i budsjett for 2018, og vil gi overforbruk. Alternativt vil flyktningene gå over på sosialstønad via NAV og miste oppfølgingen de har fra flyktningtjenesten. Kostnaden vil uansett tilfalle Åmot kommune, men i ulik grad om dette dekkes av NAV eller flyktningtjenesten. Det viser seg i dag at det er en stor utfordring å få til god integrering i Åmotsamfunnet, og det benyttes også støttekontakter og samarbeid med frivillighetssentralen for å bedre integreringen. 29 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 144

145 Pr i dag har avdelingen et overforbruk på kr 1,27 mill. Tilskudd til skole er ikke besvart fra fylkesmannen enda og tilskuddet fra IMDi er forsinket kommer i juni. Tjenesten mangler også utbetalinger av barnetrygd. I tillegg er tjenesten belastet med 0,14 mill i økte omfordelte driftsutgifter bygg. BPA (brukerstyrt personlig assistent) og støttekontakter - Overforbruk på kr for BPA. Tjenesten er i stor grad lovdefinert. Regnskap for støttekontakter viser balanse. 30 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 145

146 SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Sektor for samfunnsutvikling har en sentral rolle i utviklingen av Åmotsamfunnet, gjennom sitt store faglige spenn. Sektoren bygger sine prioriteringer på den vedtatte samfunnsdelen av kommuneplanen. Kommunen er avhengig av økt folketall, nyetableringer i næringslivet og gode bomiljøer. Alle enheter i sektoren har dette som bakgrunnsteppe for sine prioriteringer og disponeringer. Næring og bosetting er en viktig ledetråd for det arbeid vi gjør. Åmot kommunes visjon og verdigrunnlag er innarbeidet i sektoren, og ligger i bunnen for den enkelte medarbeiders daglige oppgaveløsning og prioriteringer. Sektor/enhet Regnskap 1. tertial 2018 Budsjett 1. tertial 2018 Forbruk i % Regnskap 1. tertial 2017 Regnskap 1. tertial SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING % FELLESTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NÆRING % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR NAV % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR KULTUR % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR BRANN OG REDNING % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR LANDBRUK % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR TEKNISK DRIFT % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR PLAN, BYGGESAK OG GEODATA % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 146

147 FELLESTJENESTER Fellestjenesten på sektor samfunnsutvikling har en viktig rolle i å koordinere og støtte opp om enhetene, samt oppbygging av sektorens omdømme, tilgjengelighet og publikumsservice. Dette har det de siste årene vært ekstra fokus på, etter at man innen sektoren omprioriterte ressurser til arbeidet. Fellestjenesten har også ansvaret for å følge opp arbeidet med eiendomsskatt og bredbånd, begge tidkrevende aktiviteter. Det vil i 2018 gjennomføres to bredbåndsprosjekter, Rena Sør og Osdalen. I tillegg vil det søkes på ytterligere prosjekter. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Reduksjon på 10 % stilling som er vakant Ansvar for å få gjennomført bredbåndutbygging og ny søknadsprosess 2018 med egne ressurser Ansvar for at endringer innenfor eiendomsskatt, gjennomføres. KOMMENTARER TIL DRIFT Fellestjenesten har i 1. tertial hatt stort fokus på bredbåndsutbygging. Det har ført til mindre aktivitet og kostnader knyttet til eiendomsskatteprosjektet. Dette forklarer mindreforbruk på fellestjenester. NÆRING OG BOSETTING Omdømmebygging og attraktivitetsarbeid er viktige områder innen bolyst og næring. Bolyst handler både om å få de som allerede bor her til å trives, «bli-lyst» samt å tiltrekke seg nye innbyggere gjennom attraktivitetsarbeid og tilrettelegging. Kommunens rolle innen næringsutvikling er å initiere, katalysere, tilrettelegge og mobilisere for utvikling av eksisterende bedrifter, tilrettelegge for nye bedrifter og idéer samt skape møteplasser for næringslivet som f.eks. gründertreff, etablererkurs, næringsfrokost og arrangementsnettverkstreff. Næringssjefen, fagleder jordbruk samt tilflytterkoordinator arbeider tett med andre enheter på sektoren som f.eks. NAV, Kultur og Landbruk men arbeidet inkluderer også tverrfaglige prosesser på tvers av sektorer for å gjennomføre de tiltak som får effekt i tråd med hovedmålene. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Videreføring av prosjektene; Høgskolen i Innlandet, Tilflytterkampanjen og Åmot Vestfjell KOMMENTARER TIL DRIFT Avvik skyldes periodisering av inntekt (overføring fra næringsfond). Tilskudd kommunalt næringsfond fra Hedmark Fylkeskommune på kr har utgått og bidrar også til avvik. ENHET FOR NAV Tjenesteområdet for NAV i kommunen omfatter tjenester etter Lov om sosiale tjenester. De individuelle tjenester er råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, gjeldsrådgivning midlertidig bolig i nødsituasjon og individuell plan. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Det er ikke foretatt reduksjoner på enhet for NAV, for å ta noe høyde for de endringer som vil komme. Det endelige omfanget er foreløpig usikkert. KOMMENTARER TIL DRIFT Status forbruk økonomisk sosialhjelp (kvalifiseringsstønad, livsopphold, boutgifter m.m) viser et merforbruk i forhold til budsjett/regnskap Hovedutfordring er økt antall brukere sett i forhold til 1. tertial I 2018 har totalt 111 personer mottatt sosialhjelp mot 95 i Det er en tendens til at flere med forsørger ansvar for barn har behov for økonomisk stønad, det samme gjelder unge personer og personer som har avsluttet introduksjonsprogrammet. Noe av økningen har årsak i regelendring i regelverket gjeldende arbeidsavklaringspenger. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en lovpålagt oppgave og tiltak knyttet til reduksjon av utgifter er å bistå den enkelte til å bli selvforsørget gjennom arbeid/utdanning evt livsoppholdsytelse fra folketrygden. 32 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 147

148 ENHET FOR KULTUR Enheten kultur består av Åmot folkebibliotek, Galleri Alida, Åmot kulturhus, Åmot kino, ungdomsklubben Da Crib, Åmot frivilligsentral og Åmot kulturskole. Enhet for kultur organiserer og tilrettelegger kulturopplevelser, opplæring og aktiviteter i Åmot kommune. Enheten tilrettelegger for, og samarbeider med lag og foreninger, institusjoner og enkeltpersoner i kommunen. Enhet kultur arbeider for et tettere samarbeid mellom lag og foreninger i det lokale kulturlivet. Kultur har ansvar for jubileer og markeringer i kommunal regi. Åmot folkebibliotek skal i tillegg til formidling og utlån av litteratur, være en debattarena og møteplass for ulike grupper og enkeltpersoner. Arrangementene «Debatt i biblioteket» er eksempel på dette. I 2018 er arbeidet i enheten preget av markeringen av Vidar Sandbecks 100 års jubileum. Alle virksomheter deltar i markeringen i samarbeid med institusjoner, lag, foreninger og enkeltpersoner, i og utenfor Åmot. Jubileet skal markeres i hele Enhet kultur har fra 1.5 overtatt ansvaret for servicesenteret. Servicesenteret vil samarbeide med Åmot folkebibliotek og ca 40 % stilling i biblioteket vil benyttes i Servicesenteret. Lavere økonomisk ramme i budsjettåret vil føre til at: biblioteket arrangerer færre debatter og reduserer bemannet åpningstid som følge av samarbeid med Servicesenteret. det kjøpes inn færre nye bøker. Kulturhusbrosjyren produseres ikke lenger Kulturhuset tilbyr færre arrangementer utenom jubileet Som følge av den økonomiske innstrammingen vil enheten arbeide med organisering, effektivisering og tettere samarbeid mellom virksomhetene, for å oppnå best mulig resultater og fortsatt gode arbeidsforhold. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Reduksjoner i driftsutgifter, tilskudd til lag og foreninger, samt til arrangementer KOMMENTARER TIL DRIFT I budsjett for 2018 er det ikke tatt høyde for at husleie for Rena Idrettspark har økt. I 2017 var denne husleien kr ,-. For 2018 er det budsjettert med kr ,-. Her vil man få et merforbruk på ,-. I budsjett for 2018 er det ikke tatt høyde for at tilskudd til andre trossamfunn øker. I 2017 var tilskuddet på kr ,-. For 2018 er det budsjettert med kr ,-. Her vil man få et merforbruk på kr ,-. Reduksjoner vedtatt av kommunestyret er innarbeidet i budsjett. ENHET FOR BRANN OG REDNING Enheten brann og redning reguleres vesentlig av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, plan- og bygningsloven med forskrifter og forurensningsloven. Brann- og redningsvesenet er delt i to; beredskap og forebyggende. Beredskap har ansvar for beredskap og utrykninger til branner, ulykker, akutt forurensing og bistand i andre aktuelle situasjoner. Forebyggende har ansvar for forebyggende arbeid i forhold til brannlovgivingen og feiing av fyringsanlegg. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Innføring av gebyr på alarmer på brannvarslingsanlegg knyttet til 110-sentralen. KOMMENTARER TIL DRIFT 1. tertial har brann og redning hatt et «normalt» tertial når det gjelder utrykninger (blålysturer). Ellers har driften også vært på det normale uten uforutsette hendelser. Fakturering av feieravgift utføres i sin helhet i 3. tertial. 33 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 148

149 ENHET FOR LANDBRUK Enhet for landbruk har ansvar for den kommunale landbruksforvaltningen (jord- og skogbruk, utmark og miljø). Det omfatter vedtaks-, og innstillingsmyndighet som førsteinstans for de juridiske og økonomiske virkemidler i landbruket, herunder diverse tilskuddsordninger tilknyttet jord- og skogbruk samt Innovasjon Norge. Det er knyttet en lang rekke kontrollfunksjoner til særloven med tilhørende forskrifter til enheten. Enheten har fra 2018 også ansvar for miljø- og forurensingslovverket (unntatt utslippstillatelser etter forurensningsloven). For øvrig har enheten ansvar for den kliniske veterinærvaktordningen, det kommunale rovviltfellingslag, fallviltordningen og motorferdsel i utmark. Enheten legger også til rette for møtepunkter for etablerere og formidling av kunnskap og informasjon til kommunens jord- og skogbrukere. Enhet for landbruk ønsker et sterkt fokus på skogens betydning som framtidsressurs og sammen med andre aktører er enheten en viktig premissleverandør for skogbruk i Åmot kommune. Åmot kommune har store skog- og utmarksarealer og jakt, fiske og friluftsliv noe som for mange er viktige bestanddeler for valg av bosted og folkehelse. Enhet for landbruk skal være bevisst dette i sitt arbeid. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Frikjøp av egen kompetanse til prosjektledelse av landbruksrelatert prosjekt, samt administrering av evt tilsagn av Ulvemillionen i Overføring av miljøansvar for implementering innenfor egen ramme. KOMMENTARER TIL DRIFT Sammenlagt viser regnskapet 1. tertial på enhet for landbruk et mindre forbruk enn budsjettert. Grunnen til dette er at aktiviteten på enheten for landbruk har vært mindre i 1.tertial enn forventet. ENHET FOR TEKNISK DRIFT Teknisk drift leverer tjenester innenfor vann, avløp, vei, og friområder. Dette innebærer ansvar for drift og vedlikehold av kommunens VA infrastruktur, veier, gatelys og gangveier. Enheten har også ansvaret for park, rekreasjonsområder og badeplasser. ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Reduksjon på vedlikeholdsmidler vei Økte utfordringer på grønt som må innarbeides i eget budsjett KOMMENTARER TIL DRIFT Det har vært en snørik vinter som har medført mye overtid på egne og eksterne mannskaper. For å ivareta trafikksikkerheten har vi kjørt vekk mye snø. Tollef Kildesgate byr på store utfordringer da det i henhold til siktkrav kreves at nesten all snø må kjøres vekk. Dette er kostnadskrevende da mye av arbeidet må foregå på natt. Alle fakturaer fra våre underentreprenører er ikke mottatt, så det foreligger ikke full oversikt over vinterens kostnader nå. ENHET FOR PLAN, BYGGESAK OG GEODATA Enheten håndhever og saksbehandler i hovedtrekk saker regulert av plan- og bygningsloven, forurensningsloven, eierseksjonsloven og matrikkelloven. Herunder bygge- og delesaker, reguleringssaker, kraftkonsesjoner, dispensasjoner, forurensningssaker, geodataforvaltning, oppmåling og matrikkelføring av eiendom, bygg og adresser. Aktivitetsnivået vil svinge med den generelle aktiviteten i kommunen, og er delvis gebyrfinansiert. 34 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 149

150 ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Stilling som kommuneplanlegger holdes vakant frem til juli. Økning av gebyrene på byggesak og planer KOMMENTARER TIL DRIFT Det er et mindreforbruk på konsulenter på plan, men det forventes at dette jevnes ut gjennom året. Videre er det mindreforbruk på lønn pga. vakanse i stilling. På inntektssiden er det et betydelig avvik mellom budsjetterte driftsinntekter og reelle inntekter i første tertial for tjenestene plan, byggesak og oppmåling. Dette skyldes at det ved en feil er beregnet 100 % selvkost for disse tjenestene ved beregning av budsjetterte gebyrinntekter for Dette skaper utfordringer for enheten, og kan resultere i et betydelig merforbruk totalt sett for VANN OG AVLØP Vann og avløp drifter i dag 5 godkjente vannverk, 2 renseanlegg og et slamdeponi. Siste etappe av Tollef Kildesgate gjennomføres og ferdigstilles innen og vi går i gang med forprosjektet for rehabilitering av vann, avløp i Storvegen. Sektor/enhet Regnskap 1. tertial 2018 Budsjett 1. tertial 2018 Forbruk i % Regnskap 1. tertial 2017 Regnskap 1. tertial VANN OG AVLØP % VANN OG AVLØP % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % ENDRING I DRIFT/DRIFTSTILTAK Økt fokus på vedlikehold KOMMENTARER TIL DRIFT Det har på selvkostområdet været vakanse i stillinger i første tertial, noe som har medført mindreforbruk på lønn. Mindreforbruk på driftsutgifter, er at det ikke er utført vedlikehold i første tertial. Merinntekter skyldes at fakturering av vannmåleroppgjøret ikke stemmer med periodiseringen i første tertial. Det har ikke vært noen spesielle hendelser som tilsier at vi ikke skal klare å levere tjenesten innenfor de planlagte rammene for Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 150

151 INVESTERINGER 2018 SEKTOR STAB-STØTTE ENØK-/ EPC-prosjekt i kommunale bygg Fase 3 Prosjektets Fase 3 videreføres til 2024 med EPC-garanti. Status 1. tertial mottok Åmot kommune mail fra Norsk Enøk og Energi AS (NEE) om at styret, begjærte selskapet konkurs. Dette får konsekvenser med hensyn til oppfølgingen av sparegarantien i Fase 3 som skulle videreføres til Det er mange avvik som gjenstår fra Fase 2, som NEE ennå ikke var ferdig med. Spesielt på Rena skale og på ungdomsskolen som skulle vært ferdigstilt våren HMS-Tiltak - nytt ventilasjonsanlegg rådhus - Tilleggsbevilgning Ventilasjonsanlegg har en levetid på år. Anleggene er over 35 år gamle, nedslitte og det finnes ikke reservedeler. Forprosjektet var utarbeidet i 2012/2013. Etter politisk vedtak om å flytte varmepumper fra rådhus til skole, tilkommer kostnader til kjøleanlegg og kommunen mister en betydelig energisparegevinst. Det er iht lovkrav viktig og få oppdatert Legekontorene (Universell utforming). Prisstigningen fra forprosjektet ble utarbeidet i 2013 er ca kr Planlagt oppstart gjennomføring i Status 1. tertial Norsk Enøk og Energi AS vant anbudskonkurransen på forprosjekt /prosjektering allerede i Se pkt over ift konkurs. Åmot kommune har betalt for prosjekteringen av nytt ventilasjonsanlegg til NEE og har derfor eiendomsretten til prosjekteringsdokumentene. Åmot kommune sendte krav til bostyret om utlevering av alle prosjekteringsdokumentene. Det må forventes at anbudsprosessen og gjennomføringen av prosjektet blir forsinket. Åmot kulturhus - Bygningstekniske tiltak - servicesenter Bygningstekniske tiltak for å utvikle en innovativ løsning av samhandlingsfunksjoner ifm servicesenter bibliotek, dokumentsenter postmottak, 1.linjers saksbehandling /-kundemottak. Planlagt oppstart i Status 1. tertial Planlegging pågår SEKTOR HELSE OG VELFERD Velferdsteknologi Målsettingen er at våre innbyggere skal oppleve god livskvalitet, mestring, trygghet og sikkerhet i sine hjem når helsesituasjonen blir vanskelig eller en utfordring. Gjennom velferdsteknologiske løsninger som bl.a. fall/ trygghets/ varslings vil vi raskere sikre måloppnåelse. Digital plattform gir kommunen mulighet til å utnytte og tilby tekniske løsninger der vi håndterer ulike tekniske alarmer og toveis kommunikasjon med tjenestemottakerne. Det avsettes midler til velferdsteknologi i hele økonomiplanperioden. Status 1. tertial Prosjektet er igangsatt og implementering pågår. Det er igangsatt konkurranse på valg av plattform. 36 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 151

152 SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Brannbil - utstyr Investeringskostnadene til ny brann-/mannskapsbil på kr ble bevilget i 2017, og bilen skal leveres i første del av Det er stipulert en merkostnad på brannbilen etter priser som er gitt, og det tilkommer en del kostnader knyttet til rigging og utstyr. Totalt kr Status 1. tertial - Ny brannbil er bestilt med levering høsten Noe av utstyret er levert og resterende leveres høsten Oppgradering av gatelysstrekk med styreskap Åmot kommune er pålagt å etablere styreskap på umålte gatelysstrekk i løpet av Dette vil i etterkant gi en bedre mulighet for feilretting i egenregi. Dette gjelder 43 gatelystrekk, og totalkostnaden er stipulert til kr Status 1. tertial Kontaktet mulige leverandører Vann og Avløp Grinihagen Vann og Avløpsprosjektet i Grinihagen har vært forskjøvet i flere år. Prosjektet starter opp i siste halvdel 2018 med prosjektering. Prosjektet gjennomføres i perioden , med en totalkostnad på ca kr Det avsettes kr i Status 1. tertial Ingen aktivitet Haugedalen vannforsyning Vannforsyningen i Haugedalen må oppgraderes etter kommunal overtakelse for å bedre leveringssikkerheten. Prosjektet gjennomføres med en totalramme på kr Det ble bevilget kr i 2017, og den andre delen av bevilgningen utsettes til Status 1. tertial Innhentet priser på nødstrømsaggregat. Avløp Lappland Forprosjekt avløp Lappland VA. Det er behov for å starte planleggingsjobben med avkloakkisering av boligområdet i Lappland. Forprosjektet har i flere år blitt forskjøvet. Status 1. tertial Ingen aktivitet 37 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 152

153 FINANSRAPPORT IHHT REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING PR LIKVIDE MIDLER Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering pr. 30. april og pr. 31. august fremlegge rapport for kommunestyret som viser utviklingen i, og status for forvaltningen av likvide midler, og andre midler beregnet for driftsformål. Tilsvarende rapport skal fremlegges ved årets utgang. Nedenstående tabell viser sammensetningen av likvide midler: Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Innskudd hos hovedbankforbindelse 40,2 83,9 44,5 85,4 30,9 81,1 32,9 82,0 Innskudd hos andre banker 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 Andelsinnskudd i rentefond, Storebrand Rente+ 7,7 16,1 7,6 14,6 7,2 18,9 7,2 18,0 Sum likvide midler 47, , , ,1 100 Kommunens hovedbankforbindelse er Sparebank 1 Østlandet. Rentenivået for innskudd i bank er gjennomgående lavt. Plasseringen i Storebrand Rentefond har gitt positiv avkastning i 1. tertial Avkastningen knyttet til plassering av likvide midler er totalt sett svak. Storebrand Rente + er et rentefond. Pr har plasseringen en verdi på ca 7,6 MNOK. LANGSIKTIG GJELD Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering pr. 30. april og pr. 31. august fremlegge rapport for gjeldsforvaltningen. Tilsvarende rapport skal fremlegges ved årets utgang. Nedenstående tabell viser sammensetningen av langsiktig gjeld: Mill Andel Mill Andel Mill Andel Mill Andel Dur. Dur. Dur. NOK i % NOK i % NOK i % NOK i % Dur. Lån med flytende rente 390,9 83,6 392,8 83,6 372,4 82,7 337,9 73,5 Lån med fast rente 76,5 16,4 76,8 16,4 77,9 17,3 121,8 26,5 Sum langsiktig gjeld 467, , , ,7 100 Vedtatt låneopptak til egne investeringer er ikke gjennomført i 1. tertial. Avtalte rentebetingelser for lån vurderes å være på nivå med det generelt lave rentenivået som har vært de årene. Vektet gjennomsnittstid til forfall på lån med fast rente, målt ut fra nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (durasjon) er ikke beregnet. 38 Tertialrapport 1. tertial 2018 Åmot kommune 153

154 Enhet HR og lønn Besparelser 2018 Sykelønnsrefusjon tilsvarende kr Annonsering tilsvarende kr Totalt kr som utgjør noe i overkant av 4 % av budsjett for enheten Konsekvenser Konsekvensene ved at det ikke har blitt satt inn vikar ved sykefravær i enheten, er at det ikke har vært bemanning/kapasitet utover ordinær lønnskjøring. Noe som blant annet kan resultere i en kommende revisjonsbemerkning i forbindelse med mangler på dokumentert differanse i regnskap ved A meldinger/grunnlag for arbeidsgiveravgift. HR har heller ikke hatt kapasitet til blant å følge opp øvrig organisasjon vedrørende sykefravær m.m. 154

155 SEKTOR FOR OPPVEKST ÅMOT UNGDOMSSKOLE RENA SKOLE TROLLHAUGEN BARNEHAGE SKYSSVEGEN BARNEHAGE BIRKEBEINEREN BARNEHAGE OSEN OPPVEKSTSENTER DESET OPPVEKSTSENTER 155

156 BEVISST SATSNING GIR GODE RESULTATER GRUNNSKOLEPOENG FRAFALL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING TIDLIG INNSATS NYE SKOLEBYGG ØKT KOMPETANSE 156

157 UTFORDRINGER Grunnskolepoeng resultater 10. trinn resultat nasjonale prøver Frafallet i videregående skole Andel elever med spesialundervisning litt høyere enn normalkommunen Kompetansekrav Rekruttering Revidering av Kunnskapsløftet 157

158 LÆRERNORMEN Vi er tildelt 2.7 årsverk 1 årsverk knyttet til tidlig innsats er inkludert i disse Midlene er øremerket de første to årene 158

159 PEDAGOGNORM I de kommunale barnehagene er det behov for ca 2.5 stillinger som barnehagelærere Ingen midler til finansiering 159

160 Forslag til kutt Samlokalisering av barneskolene i kommunen Flytte 4-7.trinn fra Osen til Rena Felles ledelse av Rena skole og Osen oppvekstsenter Reduksjon i svømmeundervisning Avslutte ordningen med skolefrukt Ytterlig reduksjon i flyktningtjenesten Avslutte Nobel-prosjektet Spes.ped assistent. Sommerstengt i barnehagene i 4 uker og SFO 160

161 Samlokalisering av barneskolene Vi vil måtte øke antall ansatte for å ha nok lærere med riktig kompetanse Minimum 6 pedagoger ved hver skole for å oppfylle lovkrav Fornying av Kunnskapsløftet stiller økt krav til tverrfaglighet Forslag til utreding: Fremtidens skole i Åmot, skal inneholde krav til kompetanse, innføring av lærernorm, fornying av Kunnskapsløftet og endring i lærerutdanningen. 161

162 Felles ledelse ved Rena skole og Osen oppvekstsenter I dag: 1 enhetsleder og 2 avdelingsledere ved Rena skole og 50% stilling som enhetsleder ved Osen oppvekstsenter. Forslaget innebærer at skolene får felles enhetsleder, og avdelingsleder 1 og 2 ved Rena skole overtar tilsvarende oppgaver i Osen som de har i dag. Lovkravet sier at en enhetsleder skal kjenne sin enhet. Å oppfylle lovkravet vil være mulig fordi Osen oppvekstsenter er en liten enhet med få barn og ansatte. Besparelse: 50% årsverk som enhetsleder kr

163 Flytte 4-7.trinn fra Osen oppvekstsenter til Rena skole Alle elever ved 4.-7.trinn overføres fra Osen til Rena Konsekvens: vil gi reduksjon i et lærerårsverk i Osen. Elevene som flytter vil få et større miljø å være en del av, noe de vil ha stor utbytte av også i forhold til læring. Faglig så lærer de det samme som på grendeskolene, men samarbeid med jevnaldrende er begrenset i dag. Elevene vil i tillegg få lengre skolevei enn de har i dag. En slik overføring vil føre til et behov for tett samarbeid mellom skole og barnehage i Osen. Besparelse: ca kr

164 Reduksjon i svømmeundervisningen I dag er det svømming på og 10. trinn Forslaget er å kun tilby svømming på to trinn ved barneskolen og et trinn. Konsekvensen av tiltaket vil kunne være at færre elever når målkravene som lærerplanen setter. Besparelse: 1 årsverk som fagarbeider og skyssutgifer, samlet besparelse ca kr

165 Avslutte ordningen med skolefrukt Ikke lovpålagt oppgave, ordningen fører i dag til at mye frukt må kastes, samt at det må brukes tid av undervisning Kostnad pr år ca kr kr 165

166 Avslutte Nobelprosjektet Ca 20 elever deltar i prosjektet hvert og samt to lærere Dette er ikke et lovpålagt tilbud, men det bidrar til faglig utvikling hos de elevene som deltar. Det skaper i tillegg positiv omtale av Åmot ungdomsskole og Åmot kommune. Kostnad ca kr 166

167 Ytterlig reduksjon av flyktingtjenesten Ny gjennomgang av tjenesten for å se på muligheten for ytterlig nedtrapping. Dette gjennomføres som en del av overføringen av tjenesten fra sektor Helse til sektor Oppvekst. 167

168 Sommerstengt i barnehage og SFO 4 uker Kommunale barnehager i sentrum (Trollhaugen, Skyssveien, Birkenbeineren) har åpent hele sommer mens barnehagene på Deset/Osen har stengt i juli måned. Barn fra sentrum kommunale barnehager som har behov for barnehageplass i juli kan benytte seg av dette tilbudet. Juli måned er betalingsfri måned. Det foreslås å stenge barnehager i 4 uker i juli. Bortfall av dette tilbudet gjør at personalet må ta 4 ukers ferie i samme periode. Personalet mister dermed et gode ved å ikke kunne velge sin egen ferie fritt. Tiltaket kan ses i sammenheng med reduksjon av ferievikarer. 168

169 Sektor helse og velferd Økonomi mulige reduksjoner? Det ble gjennomført flere reduksjoner for budsjettåret 2018 Redusert fra to til en avdelingsleder demensomsorg Passiv nattevakt Deset-tunet er borte Redusert praktisk bistand tjenester i hjemmet Redusert postvert i institusjoner Redusert med en ansatt pr vakt (dag/aften) pga. reduksjon av 2 plasser i forsterket enhet, 3.etg. Redusert personell i dagavdeling Redusert årsverk i Flyktningtjenesten Totalt reduserte sektoren 11 årsverk for 2018 i forbindelse med budsjettbehandlingen 169

170 Ytre faktorer som påvirker lokalt Helselovgivning, herunder økte presiseringer og lovkrav. Befolkningsutvikling/befolkningssammensetning Diagnoser livsstilsykdommer Statlige føringer overføringer, reduserte refusjoner /tilskudd Pasienter skrives ut raskere/tidligere fra sykehus, blant annet med bakgrunn i økonomiske utfordringer rundt sykehusene og som gir ringvirkninger for kommunene. Det er blant innbyggere forventninger om at det kommunale tjenestetilbudet skal dekke de fleste hjelpebehov, herunder handling og sosial stimuli. 170

171 Reduksjon Fysioterapeut Pr : 2 årsverk som fysioterapeut, samt 1 turnuskandidat Konsekvenser av å redusere med 1 årsverk: (ordinær lønn inkl. sos.utg.) driftstilskudd Dvs. reell kostnad = kr Betydelig reduksjon og til dels opphør av helsefremmede og forebyggende tiltak som hverdagsrehabilitering, tverrfaglig 4-årskontroll i barnehage opphører, fallforebyggende treningsgruppe, bassenggruppe, barselgrupper helsestasjon gjennomføres uten motorisk undersøkelse/info fra fysioterapeut Fare for redusert funksjonsnivå hos hjemmeboende brukere, økt press på korttidsplasser Økning i antall liggedøgn på korttidsplasser Redusert kompetansenivå og økt sårbarhet ved alt fravær. Ingen tilbud til kreftpasienter med lymfeødem i Åmot. Planlagt inntjening i forbindelse med polikliniske pasienter: lymfeødem-pasienter og barn, ca. kr årlig vil utgå. Fysioterapi Osen /Osen pensjonistheim reduseres Faglig vurdering: Tjenesteytingen til kommunens innbyggere reduseres betydelig Intensjonen i kommuneplanens samfunnsdel, satsningsområde 3, blir betydelig svekket. Intensjonen av forebygging fremfor reparasjon blir redusert Planens/satsningsområdets hovedmål med 15 års-perspektiv blir betydelig utfordrende å opprettholde med tanke på å ha tidlig innsats innen liv, helse og oppvekst på ulike arenaer. 171

172 Pr : 2 årsverk for ergoterapeuter Reduksjon Ergoterapeut Konsekvenser av å redusere med 1 årsverk: totalt kr Ventetiden for kartlegging av behov for hjelpemidler, samt fysisk karlegging for tilpasning/tilrettelegging av bolig vil ta vesentlig lengre tid. Økt antall liggedøgn på sykehjem i påvente av tilrettelegging/formidling av hjelpemidler Omfanget av hverdagsrehabilitering blir betydelig redusert i kommunen, dette er oppgaver som ikke kan utføres av ergoterapitjeneste ved nedbemanning Samarbeid gjennom etablerte møtearenaer i rehabiliteringsavdelingen 2.etg vil bli betydelig redusert. Annet helsepersonell må overta syn og hørsel kontakt mot hjelpemiddelsentralen Opplæring og veiledning av forflytningsteknikk vil opphøre Faglig vurdering: Pr dd er ikke ergoterapitjenester lovpålagt, men lovkrav trer i kraft fra 2020 Mange brukere av ergoterapi-tjeneste har ikke andre kommunale tjenester. Ergoterapeuten er ofte den første kontaktpersonen inn i det kommunale tjenestetilbudet som innbyggere benytter seg av. Lavterskeltilbud. Pr i dag ledes kommunens hukommelsesteam av ergoterapeut. Denne oppgaven reduseres til et minimum. Økte utfordringer/press på hjemmetjenester og korttidsavdeling Det vil bli utfordrende for hjemmetjenesten å gjennomføre/opprettholde brukernes behov for hverdagsrehabilitering, samt veiledning/oppfølging i brukernes behov av hjelpemidler. 172

173 Helsestasjon ta ut merkantil ressurs Pr : 50 % merkantil tas vekk : totalt kr Konsekvenser: Brukere av helsestasjonen vil oftere møte tomt lokale/stengt dør Meroppgaver på helsesøstre/jordmor, dvs de får redusert tid til primæroppgaver Redusert tilgjengelighet på tlf, samt at helsesøstre/jordmor blir avbrutt i ordinære oppgaver for å svare opp telefonhenvendelser Faglig vurdering: Pr dd ligger helsestasjonen omtrent på helsedirektoratets normtall i forhold til årsverk, dette inkludert merkantil ressurs. Tilgjengeligheten/tidsrom for når det er helsesøstre/jordmor fysisk til stede på helsestasjonen må kunngjøres godt slik at befolkningen kan innrette seg best mulig etter aktuell åpningstid Merkantile oppgaver kan overføres til merkantilt personell i helseadministrasjonen på rådhus/kulturhus Det bør utredes/vurderes alternative løsninger for å imøtekomme brukernes behov for tjenester, bl.a økt fokus på arbeid i felles grupper mot barn/unge(for eksempel i barnehage/skole der det er hensiktsmessig) slik at det frigjøres noe mere tid for tilgjengelighet av helsesøster i tjenesteområdets lokaler. 173

174 Redusere årsverk Flyktningtjenesten Pr.dd. er det to helge stillinger, à 19 % som er avtalebundet ut juli måned Dvs 0.38 årsverk Disse to stillingene opphører når avtaletiden opphører. Bakgrunnen for dette er redusert antall flyktninger Faglig vurdering: Tjenesteområdet har ressurser av gjenværende årsverk til å dekke opp behovet for bistand Når man tjenesteområde i sin helhet for 2018, så er det med denne reduksjonen redusert med 5.5 årsverk Når antall flyktninger igjen reduseres/går ut av våre tjenester, vil det vurderes ytterligere reduksjoner av årsverk. I tillegg vil det gjennomføres ytterligere vurderinger etter at overflytting fra sektor helse til oppvekst har «satt seg» 174

175 Samlokalisere alle institusjonsplasser (sykehjem) Status pr Ryslingmoen sykehjem: 2. etg totalt 17 plasser ( 7 KTPL + 1 akutt + 1 pall, 8 somatiske LTPL) 6 avstengte rom Ryslingmoen sykehjem: 3. etg totalt 14 plasser ( 10 LTPL ord.avd. + 4 LTPL forsterket skjermet enhet) 9 avstengte rom Deset-tunet sykehjem: totalt 13 plasser ( 12 LTPL og 1 KTPL) 3 avstengte rom Institusjon Døgnpris pr.pasient Mnd.pris pr.pasient Totalkostnad pr.år inkl.driftsutg/ eks.egenbetaling Ryslingmoen 2.etg/natt Kr Kr: Kr Ryslingmoen 3.etg/natt Kr Kr Kr Deset-tunet Kr Kr Kr

176 Forts. samlokalisering institusjonsplasser Konsekvenser av samlokalisering: Økt sambruk av personell oppnår stordriftsfordel. Tettere og økt fagmiljø, og dertil antatt lettere rekruttering til stillinger. Besparte driftskostnader av kommunale bygg, og kjørekostnader i forbindelse med lege/distribusjon ol. Faglig vurdering: Positivt i forhold samlokalisering og større fagmiljø. Økonomisk ingen vesentlig besparelse reduksjonen er allerede gjort ved reduksjon av plasser og årsverk i tidligere prosesser. Fysisk miljø er bedre tilrettelagt ved Deset-tunet enn ved Ryslingmoen. Eventuell samlokalisering av Deset-tunet til Ryslingmoen vil gi mindre mulighet til differensiering av sykehjemsplasser, som Åmot kommune pr i dag har suksess med. Eventuell samlokalisering av Deset-tunet og Ryslingmoen: gir ikke mulighet for økning av dagens sykehjemsplasser, noe som utredning så langt indikerer at er et snarlig påkrevd behov. Ryslingmoen trenger renovering. Ubebodde rom over siste år, har store utfordringer 176

177 Samlokalisere friskliv og frivillighetssentralen redusere årsverk Pr : frisklivskoordinator 60 % : kr frivillighetskoordinator /Fysak totalt 100 % : kr Totalt 160 % Videreføre frisklivskoordinator 60% Redusere konsulent (firvillighetskoordinator/fysak) med 40%, dvs opprettholde 60 % Samlokalisere disse to rollene til samme tjenesteområde tverrfaglig/helhetlig tjenestetilbud Total reduksjon: 40 % : kr Konsekvenser: Endret tilgjengelig og/eller tilbud Systematisk arbeid knyttet til frivillighetsarbeid reduseres slik det fungerer pr dd Faglig vurdering: Fokuset vil være vesentlig rettet mot folkehelse, helsefremmede, forebyggende arbeid som bla går på å forebygge livsstilssykdommer og uhelse. Lavterskeltilbudet vil opprettholdes, men antatt noe endret fra dagens ordning i og med at man må se de to områdene i et større helhetsperspektiv Folkehelse, forebyggende og helsefremmede arbeid vil foregå innenfor grupper i større grad for nå flest mulig 177

178 Vedsentralen Kan vedsentralen legges ned drift overføres til Åmøte Vekst AS og/eller til andre? Status pr Budsjettramme: kr , herav inkl. 1 årsverk Brukere: pr i dag 13. Inntekt av vedsalg årlig 0,3-0,4 mill. avhengig av årlige variasjoner. Driftsutgifter varierende opp mot produksjon. Konsekvenser: For brukere antas ingen forskjell så lenge driften overføres til andre. Forslaget er ikke utredet. Det er usikkerhet knyttet til kostnader ved kjøp av tjenester 178

179 Oversikt over tiltak som er kostnadsbeskrevet Reduksjon1 årsverk fysioterapeut: (ordinær lønn inkl. sos.utg.) driftstilskudd Dvs. reell kostnad = kr Reduksjon 1 årsverk ergoterapeut: kr Reduksjon merkantil 0.5 årsverk helsestasjon: kr Reduksjon flyktningtjenesten (helg x 2)0.38 årsverk: kr Reduksjon samlokalisering frisklivssentral/frivilligsentral 0.4 årsverk : kr Totalt kr. 1.7 mill Tiltak vedsentral, institusjoner er ikke utredet/kostnadsberegnet 179

180 Sektor samfunnsutvikling Mulige aktivitetsreduksjoner Dag H 180

181 Inndragelse av 100 %stilling som Kommuneplanlegger Å fjerne stillingen som kommuneplanlegger (vakant) permanent, vil ha langsiktige konsekvenser for hvilke tjenester enhet for plan, byggesak og geodata kan utføre Stillingen er intern støtte for andre fagområder som utarbeider egne kommunedelplaner i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Viktig del av stillingen å være en kontaktperson og saksansvarlig for utarbeidelse av høringsuttalelser som gjelder arealbruk, f.eks. konsesjonsbehandlinger (vannkraft, vindkraft, støy) fra de store aktørene i kommunen slik som Eidsiva, Forsvaret og GLB. Stillingen har også ansvar for å følge opp overordnede planspørsmål. Kapasiteten til å påstarte større prosjekter i enheten svekkes, og kapasitet må kjøpes Innsparing kr

182 Redusere med 50 % stilling på byggesak En reduksjon på 50 % vil ha direkte betydning for saksbehandlingstiden, spesielt i høysesong. Dette kan føre til reduserte gebyrinntekter, pga. reell saksbehandlingstid som går ut over lovpålagt saksbehandlingstid. Videre vil tilsyn måtte nedprioriteres, og avskrives i store deler av året. Dette vil kunne ha konsekvens for innbyggernes rettsoppfatning og respekt for lover og regler. Innsparing kr

183 Reduksjon på 50 % saksbehandler fellestjenesten Påvirker saksbehandlerkapasiteten på sektoren. Kundene våre vil oppleve lengre responstid på henvendelser Sektoren vil være mindre i stand til å ta fatt i oppdukkende oppgaver, som ikke tilligger noen av enhetene. Mindre støtte til de enhetene som trenger avlastning. Bredbåndsarbeidet må nedskaleres fra og med 2019 Innsparing kr

184 Reduksjon på 50% saksbehandler landbruk Brukerne vil oppleve reduksjonen som redusert kapasitet til å følge opp tilskuddsordningene innen jord og skogbruket, hvor kommunen er saksbehandler og/ eller veileder. Vesentlig dårligere oppdatering og vedlikehold av gårdskartdatabaser og landbruksregister, som er påkrevd for søknader om tilskudd. Miljøansvaret kan ikke ivaretas på enhet landbruk. Økt saksbehandlingstid på lovpålagte oppgaver Innsparing kr

185 Nedlegging av ungdomsklubben Da Crib Ungdomsklubben er et tilbud til alle, men kanskje spesielt til ungdom som ikke finner sin plass innenfor annen organisert aktivitet. Ungdomsklubben har ukentlige klubbkvelder i tillegg til enkeltarrangementer som organiseres i samarbeid med målgruppa. Virksomheten har en 100% stillingsressurs som i tillegg til drift av klubben har ansvar for gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring (UKM), oppfølging av ungdomsrådet og planlegging og gjennomføring av Ferieklubben. Innsparing ved nedleggelse: ,- 185

186 Fjerning av kulturtilskudd Åmot kommune bevilger hvert år tilskudd til kulturtiltak i Åmot kommune. I 2018 er tilskuddet på kr ,- Tilskuddet dekker utgifter til 17. mai feiring på Rena, Deset og Osen, tilskudd til lag og foreninger innenfor idrett og kultur, og utgifter til utdeling av Åmot kommunes kulturpris. Konsekvens ved kutt vil være at kommunens kulturpris ikke utdeles, lag og foreninger mottar ikke kulturstøtte og utgifter til 17.mai feiring må dekkes på annet vis. Tilskuddet har stor betydning for det frivillige kultur- og idrettslivet i kommunen. Innsparing: kr ,- 186

187 Fjerning av tilskudd til Sandbeckarbeidet Kommunen bevilger årlig kr ,- til Anno museum for arbeidet med å ivareta kulturarven etter Vidar Sandbeck. Anno Museum mottar også støtte fra Hedmark Fylkeskommune til dette arbeidet. Satsningen er derfor et spleiselag mellom Anno museum, Åmot kommune og Hedmark fylkeskommune. Konsekvens ved kutt vil muligens være at Hedmark fylkeskommune også vurderer sin støtte og Anno museum vil sannsynligvis vurdere om museet da skal fortsette arbeidet. Enhet kultur vil kunne fortsette å ha fokus på denne kulturarven i forbindelse med arrangementer i Åmot folkebibliotek, Åmot Kulturskole, utstillinger mm, men vil ikke kunne ta ansvar for arkivering og annet arbeid som sikrer arven for framtida. Innsparing: kr ,- samt noe utgifter til kontor/telefon. 187

188 Nedlegging av kinotilbud Åmot kino gir tilbud om filmvisning til befolkningen tre dager pr uke. Kinoen er populær og relativt godt besøkt. Kinoens inntekter er avhengig av «gode» filmer og dette vil variere noe fra år til år. Å ha et godt kinotilbud er viktig for trivsel og omdømme. Kinoen har til sammen 126,6 % prosent stilling fordelt slik: 40 % kinosjef, 40 % teknisk sjef, 46,5 % kinomaskinist. Innsparing ved nedleggelse: ,- 188

189 Nedlegging av Åmot frivilligsentral Åmot frivilligsentral skaper aktivitet og møteplass for mange ulike grupper i Åmot. Sentralen mottar relativt mye tilskudd fra ulike ordninger på grunn av sin allsidige aktivitet, og fordi den ikke er underlagt samme regelverk som kommunen for øvrig som tilskuddsmottaker. Kommunene i Norge mottar øremerkede tilskudd til Frivilligsentralene. Tilskuddet dekker 60 % stillingen. Forutsetningen for at kommunen skal få tilskuddet er at kommunen bevilger en 40 % stillingsressurs slik at sentralen har en 100 % stilling. Frivilligsentralen dekker et behov hos hele befolkningen, både de som ønsker å bidra og de som trenger bistand. I tillegg byr den på viktige møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunnet. Åmot Frivilligsentral har særlig fokus på integrering og fysisk aktivitet. Innsparing ved nedleggelse: ,- 189

190 Konsekvens for øvrig tjenestetilbud ved kutt i kultur En konsekvens av nedleggelse av virksomheter innenfor enheten kultur og dermed kutt i stillinger vil også være at enheten i mindre grad kan bidra med aktiviteter og arrangementer hvor alle medarbeidere bidrar på tvers av virksomhetene. Denne delen av enhetens virksomhet er omfattende (som «Sommertoget», Sandbeckjubileet, Sandbeckdagene, Kulturdagene, Veterandagen, Eldredagen, Birkebeinerarrangementer) og er av stor betydning for lokalbefolkningen og for kommunens omdømme. 190

191 Reduksjon på drift av vei og grøntarealer Redusere vedlikeholdet på parkene på Rena og Osen Redusere vedlikehold på friområder rundt Prestsjøen, Rena Syd, Nesvangen og fiskeplass Heien Redusert vårvedlikehold av sentrumsområder Ingen stier brøytes på vinter. Brøyting iverksettes ikke før snøfall på 10 cm, mot dagens 5 cm. Innsparing på 1 årsverk / driftsutgifter på kr

192 Privatisering av kommunale veier Privatisering av kommunale veier vil redusere kommunalt tilbud for beboere langs veier, og økte kostnader for bolig og hyttebeboere. Dette kan bidra til dårligere fremkommelighet på veier som kommunen benytter i det øvrige tjenestetilbudet. Følgende eier kan være aktuelle å privatisere: Slemdalen fra Dambua Bekkelaget Digeråsen Kommunal vei opp til grendehuset på Deset Innsparing: min kr

193 Reduksjon av veivedlikehold sommer/vinter Trafikanter må påregne dårligere vedlikeholdte veier, og flere dager med vanskelig fremkommelighet i vårløsning og ved glatte veier. Snø lagres lengre i sentrum, før den kjøres bort Fare for større støvproblematikk på grusveier. Småreparasjoner og utbedringer nedprioriteres. Innsparing på kr

194 Konsekvenser for Åmot kommune og våre innbyggere og gjester Alle tiltak er faglige frarådelige. I sum vil de ha store ringvirkninger for kommunen som attraktiv bostedskommune. Alle tiltak påvirker kommunens tilflyttingsarbeid, da tjenestetilbudet reduseres. Tiltaket på landbruk, påvirker kommunens evne til å bidra positivet til utøvelse av tradisjonelle landbruksnæring, og sammen med tiltakene på byggesak og plan påvirkes muligheten til positiv næringsutvikling Tiltakene på kultur innebærer i sum en drastisk reduksjon på kulturtilbudet i kommunen og satsingen mot barnefattigdom. Tiltakene på teknisk drift påvirker i sum en stor endring i forskjønnelse og fremkommelighet. 194

195 Konsekvenser for sektor samfunnsutvikling Reduksjonstiltakene vil i sum redusere en stor del av tjenesteproduksjonen på sektoren. Sektoren vil ikke kunne innfri alle lovpålagte oppgaver. Kapasiteten til å kommunisere med brukere og være rådgivende og veiledende reduseres. Alle ikke planlagte og oppdukkende behov for bistand vil måtte nedprioriteres. 195

196 INNHOLD ORGANISASJONSTILPASNING 2018 Beskrivelse av organisasjonstilpasning i Åmot kommune -Drøftingsgrunnlag Basert på Hovedavtalens del B, og 3-1c og Arbeidsmiljøloven, kap mars

197 Innhold... 1 INNHOLD... 1 Bakgrunn for organisasjonstilpasningen... 4 Gjennomførte forberedende aktiviteter... 5 Prosjektets faseinndeling... 5 Fase 1: Organisasjonstilpasning... 5 Fase 2: Sektortilpasning/charter - utrede interkommunalt samarbeid... 5 Dagens organisering: Sektor for Stab-Støtte... 6 Assisterende Rådmann / Sektorleder for stab og støtte... 6 Enhet for HR og lønn... 6 Enhet for Interne tjenester... 6 D.V.S (Drift, vedlikehold og service)... 6 Miljøserviceavdelingen... 7 Servicesenter (ikke besatt stilling)... 7 Dokumentsenter/post arkiv... 7 Eiendomsforvaltningen... 7 Konsekvenser for Sektor for Helse og velferd, Fase Nytt organisasjonskart for Sektor for Helse og velferd... 7 Fellestjeneste Sektor for helse og velferd... 8 Fra tre til to enheter... 8 Flytting av to enheter fra Sektor for Helse og velferd til Sektor oppvekst... 8 Konsekvenser for Sektor for Helse og velferd, Fase Konsekvenser for Sektor for Oppvekst, Fase Nytt organisasjonskart for Sektor for oppvekst... 8 Fellestjeneste Sektor for Oppvekst... 9 Flytting av enheter for Barnevern fra Sektor for Helse til Sektor for oppvekst... 9 Flytting av enheter for Flyktningtjenesten fra Sektor for Helse til Sektor for oppvekst

198 Konsekvenser for Sektor for Oppvekst, Fase Konsekvenser for Sektor for Samfunnsutvikling, Fase Nytt organisasjonskart for Sektor for samfunnsutvikling Fellestjeneste Sektor for samfunnsutvikling Servicesenter Informasjon/kommunikasjon, Web og Beredskapskontaktrollen Interne tjenester NAV Konsekvenser for Sektor for Samfunnsutvikling, Fase Konsekvenser for Enhet for Økonomi, Controller / Innkjøp, Fase Nytt organisasjonskart for Enhet for Økonomi, Controller / Innkjøp Fellestjeneste i Enhet for Enhet for Økonomi, Controller / Innkjøp Dokumentsentret Enhet for HR/Lønn flyttes til Økonomienheten Politisk sekretær overføres Økonomienheten Bestiller-ansvar IKT, herunder digitaliseringsprosessen HMS Konsekvenser for Enhet for økonomi Controller / Innkjøp, Økonomi, Fase Andre endringer som foreslås endret ift dagens organisering/arbeidsprosesser Nedleggelse av Sektor for stab støtte Overordnede konsekvenser

199 Bakgrunn for organisasjonstilpasningen Bakgrunnen for prosjektet er PS 17/59 Økonomirapportering - 2. tertial 2017, : 2. Kommunestyret viser til behovet for å redusere kostnadene for å oppnå balanse i budsjettet for 2018 og ber rådmannen utrede en reduksjon av administrasjonen blant annet ved at man reduserer antall sektorer og rådgivere. Det er viktig at organiseringen tar utgangspunkt i den politiske organiseringen av kommunen. Sektorene «Oppvekst», «Samfunn» og «Helse og velferd» rapporterer til ulike hovedutvalg. Sektor stab/støtte er organisert med utgangspunkt i virksomhetsområder som kan deles mellom de tre øvrige sektorene. Kommunestyret legger til grunn at det må være en målsetting å spare omlag 2,5 millioner kroner på en slik omorganisering på helårsbasis. Rådmannens forslag til budsjett finnes her: ÅRSBUDSJETT 2018 FOR ÅMOT KOMMUNE, ØKONOMIPLAN , KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSDEL OG PROGRAM, side 211 PS 17/63 Årsbudsjett Økonomiplan , Organisasjonstilpasning Kommunestyret støtter den organisasjonstilpasningen som rådmannen varsler på bakgrunn av budsjettsituasjonen. Kommunestyret ønsker også at rådmannen viderefører en organisasjon med bare tre sektorledere innenfor «samfunn», «oppvekst» og «helse». Kommunestyret ber Rådmannen gjennom organisasjonstilpasningen vurdere en reduksjon i antall enhetsledere. Rådmannen orienterer kommunestyret om organisasjonstilpasningen i forbindelse med behandling av tertialrapportene. Orienteringene bør presentere den framtidige strukturen, samt kortsiktige og langsiktige virkninger av endringene. Det vises spesielt til årsbudsjett 2018 for Åmot kommune, økonomiplan , kommuneplanens samfunnsdel handlingsdel og program som ble vedtatt i kommunestyret , side 80: 199 4