Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 4/13

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 4/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelssalen, Trygve Lies plass, inngang A, 2. etg. Møtetid: mandag 23. september 2013 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Godkjenning av protokoll fra møte Saker til behandling Sak 14/13 Defibrillatorer til seniorsentrene...1 Sak 15/13 Henrik Sørensens vei - Detaljregulering. Bydelens merknader...4 Sak 16/13 Rapport fra tilsynsbesøk på Furuset sykehjem april/mai Orienteringer Utskrivningsklare pasienter i Oslo, første tertial 2013 Oppfølging av bygningsmessige forhold ved sykehjemmene i Bydel Alna Hjemmesykepleie antall brukere pr. leverandør pr. bydel Eventuelt Bydel Alna, Einar Lonstad/s/ fung. leder

2

3 Sak 14/13 Defibrillatorer til seniorsentrene Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Zahid Mukhtar Saksgang Møtedato Saknr Eldrerådet /13 Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget DEFIBRILLATORER TIL SENIORSENTRENE Sammendrag: Saken ble behandlet i bydelsutvalgets møte Følgende vedtak ble fattet i sak nr.: 37/13: Bydelsutvalget kan se at det er fornuftig å ha hjertestartere på våre seniorsentre, men vi ser det mest hensiktsmessig at dette tas med inn i arbeidet med budsjettet for Vi ber samtidig bydelsadministrasjonen utrede de praktiske og juridiske forhold, ved bruk av hjertestartere ved bydelens tjenestesteder. Saksframstilling: Spørsmålet om utplassering av defibrillator ved kommunens tjenestesteder er et spørsmål som dukker opp fra tid til annen. Det er delte meninger om nytten av å utplassere defibrillatorer. Bakgrunn I 2009 reduserte Norsk Resuscitasjonsråd estimatet for uventet hjertestans til tilfeller per år i Norge utenfor sykehuset. Det er flere enn som blir funnet døde uventet, men disse er imidlertid allerede døde og gjenopplivning er ikke aktuelt. Disse fordeles på eventuelle førstehjelpere, eventuelle defibrillatorer og alt ambulansepersonellet og leger i vakt. Av disse vil omtrent % befinne seg i det offentlige rom, altså omtrent mellom tilfeller per år i Norge. Tatt øvre referanse som utgangspunkt og at Oslo har 12 % av landets befolkning, utgjør dette 90 tilfeller med uventet hjertestans per år i det offentlige rom i Oslo. Hjertestans Hjertestans kan skyldes forskjellige former for sykdom. Den vanligste årsaken er tilstopning i hjertets kransårer og hjertets pulsårer (hjerteinfarkt). I mange tilfeller kommer hjertestans uventet og skyldes da oftest anfall med rask hjerterytme, ventrikkeltakykardi (for rask hjerterytme til at hjertet får fylt seg ordentlig mellom slagene) eller ventrikkelflimmer (hjertemusklene skjelver istedenfor å trekke seg sammen). Hvis en pasient med hjertestans får hjerte-lunge-redning og defibrillator brukes raskt (innen fem minutter), kan opptil 40 % av pasienter med hjertestans utenfor sykehus overleve. Uten hjerte-lunge-redning forut for bruk av defibrillator synker overlevelsesprosenten til 20 %. 1

4 Ved økende tidsintervall fra pasienten faller om til defibrillator brukes, synker overlevelsesprosenten betraktelig. Defibrillator Defibrillator har bare effekt ved ventrikkelflimmer, der den noen ganger kan slå flimmeret om til normal rytme. Defibrillatoren brukes til å gi et elektrisk støt - sjokk, slik at den lader ut den elektriske ladningen i alle hjertets muskelceller samtidig. Formålet med dette er at hjertets egen rytmeskaper, sinusknuten, skal klare å gjenvinne kontrollen og starte opp igjen med en normal hjerterytme, som gir normal sirkulasjon. En defibrillator starter ikke et stanset hjerte, der elektrisk aktivitet i hjertet er helt opphevet (asystole). Moderne, såkalte halvautomatiske defibrillatorer er sikre i bruk ved at de ikke kan skade pasienten og kan brukes av lekfolk. Apparatet registrerer om det er en hjerterytme og i så fall hvilken type og om man skal forsøke å defibrillere ( sjokke ) eller ikke. Som nevnt vil umiddelbar hjerte-lunge-redning (kompresjoner m.v.) bedre muligheten for å lykkes betydelig. Juridiske forhold Defibrillatorer faller inn under lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr av 24. mai 1929 nr 04 og forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr av 20. august 1999 nr 955. Det er gitt retningslinjer for bruken av defibrillatorer i Sosial- og helsedirektoratets rundskriv av 02/2008 IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere). Det er i dag ikke grunnlag for å kreve at defibrillatorer bare kan brukes etter delegering fra lege, verken innenfor eller utenfor helsetjenesten. Men bruk av defibrillatorer innenfor helsetjenesten skal skje i tråd med de krav som følger av helsepersonelloven der kravet til forsvarlig yrkesutøvelse står sentralt. Dette innebærer at helsepersonellet må ha nødvendige forkunnskap, kvalifikasjoner og kompetanse for å yte den helsehjelpen de skal gi. Ved bruk av defibrillatorer utenfor helsetjenesten og av personell som ikke er helsepersonell kommer helsepersonelloven ikke til anvendelse med mindre personell utfører oppgaver som helsepersonells medhjelper. Men anskaffer har ansvar for at eventuell bruk skjer i tråd med apparatets tiltenkte bruk og virkemåte. Det anbefales at defibrillatorer som brukes av legfolk har kunnskaper i grunnleggende livreddende tiltak som frie luftveier, munn-til-munn metoden og brystkompresjon ved manglende puls. Nødvendig opplæring må gis, helst årlig og med praktiske øvelser. Utplassering Internasjonalt mener man at egnet sted for utplassering av defibrillator bør ha en eller flere hjertestans i løpet av en fem års periode. Studier fra USA, Canada, Storbritannia og Sverige leder til å mene at det må være minst 250 personer på over 50 år tilstede i minst 16 timer av døgnet for å være et egnet sted for utplassering av defibrillator. I Oslo er det 35 seniorsentre med totalt ca besøkende per dag og det kan knapt forventes mer enn ett hjertestanstilfelle på alle eldresentrene til sammen per år (kanskje noe høyere på grunn av alderssammensetningen på eldresentrene). 2

5 Konklusjon Bydel Alna har to seniorsentre, Haugerud og Furuset. Det oppgis av seniorsentrene at det er ca besøkende daglig på hver av dem. Åpningstiden er kl hverdager (5,5 t). Begge seniorsentrene ligger sentralt til og fremkommeligheten for ambulansen er meget god. Risikoen for at det skal inntreffe et hjertestanstilfelle ved et av våre seniorsentre er svært liten og mest sannsynlig mindre enn ett tilfelle per femte år. I tillegg presiseres det at responstiden til AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) og til ambulansen kommer frem til seniorsentrene og til bydelens øvrige tjenestesteder regnes som svært kort og god i bydelen. Det er altså tvilsomt om utplassering av defibrillatorer ved bydelens seniorsentre eller ved øvrige tjenesteder vil være av særlig nytte, fordi sjansen for at defibrillatoren blir brukt eller tidsgevinsten ved å bruke den før ambulansen når frem er minimal. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsdirektøren anbefaler ikke utplassering av defibrillator ved seniorsentrene eller ved andre tjenestesteder i bydelen. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Zahid Mukhtar bydelsoverlege 3

6 Sak 15/13 Henrik Sørensens vei - Detaljregulering. Bydelens merknader Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Saknr Eldrerådet /13 Råd for funksjonshemmede /13 Miljø- og byutviklingskomiteen /13 Helse- og sosialkomiteen HENRIK SØRENSENS VEI - DETALJREGULERING. BYDELENS MERKNADER Sammendrag: Bydel Alna mottok i brev av fra Plan- og bygningsetaten ovennevnte planforslag til høring. Høringsfristen var Området foreslås regulert til sykehjem med 144 plasser. Reguleringen legger opp til en utnyttelse på maksimum BRA 14000m 2 og en maksimums høyde tilsvarende fem etasjer. Planog bygningsetaten anbefaler i utgangspunktet planforslaget, men tar endelig stilling etter offentlig ettersyn. Bydelen har i brev av avgitt uttalelse til planforslaget. Saksframstilling: Planforslaget er nærmere beskrevet i vedlegg (Planforslag til offentlig ettersyn.) Tidligere saksgang Miljø- og byutviklingskomiteen har behandlet saken i møte , sak 24/12 (bydelens innspill til område- og prosessavklaring) og i møte , sak 1/13 (bydelens merknader til oppstart av detaljregulering). Bydelsadministrasjonen har i brev av avgitt følgende uttalelse til foreliggende planforslag: HENRIK SØRENSENSVEI - DETALJREGULERING. BYDELENS MERKNADER Vi viser til Plan- og bygningsetatens brev av vedrørende offentlig ettersyn av planforslag for nytt sykehjem i Henrik Sørensens vei i Bydel Alna. Området foreslås regulert til sykehjem med 144 sykehjems plasser. Reguleringen legger opp til en utnyttelse på maksimum BRA 14000m 2 og en maksimums høyde tilsvarende fem etasjer. Bydel Alna har følgende merknader til planforslaget: 4

7 1. Revidert planforslag Bydelen konstaterer at tidligere planforslag (T-alternativet) er revidert som følge av Plan- og bygningsetatens anmodning om endringer i forhold til at forslaget ikke var tilstrekkelig løst med hensyn til høyder, volum, plassering og bokvalitet. I foreliggende reviderte forslag er disse hensyn søkt i varetatt, og dette innebærer at planområdet er utvidet og bebyggelsens plassering, høyde og utforming er endret. Bydelen finner revidert planforslag å være mer i tråd med bydelens synspunkter enn tidligere forslag, jf. bydelens innspill til område- og prosess avklaring. Bydelen er således tilfreds med endringene, og kan i utgangspunktet akseptere planforslaget. 2. Interessemotsetninger Naboer til planområdet vil påvirkes av etablering av sykehjem gjennom redusert solinnfall på deler av uteareal og fasader, samt en merkbar trafikkøkning i Henrik Sørensens vei, og naturligvis vil sykehjemmet være noe vesentlig annet å ha som nabo enn kun en skogkledd ås. Bydelen er enig i at naboer må regne med at tomten bygges ut, da gjeldende regulering til sier dette. Samtidig påpekes at planforslaget innebærer en utnyttelse som er høyere enn det som kan synes påregnelig etter gjeldende regulering, og bebyggelsen er også forskjøvet sørover i forhold til gjeldende regulering. Dette får konsekvenser spesielt for Henrik Sørensens vei 36-42, der byggegrensen er ganske nærboligblokken og et sykehjem vil bety en stor endring i dagens situasjon. Bydelen registrerer at det er til dels sterk motstand og uro i berørte borettslag. Ulemper for naboer må imidlertid veies opp mot byens samlede behov for sykehjemsplasser. Her har bydelen i tidligere innspill vektlagt Oslo kommunes (fremtidige) behov for sykehjemsplasser og behovet for nye sykehjem som er moderne og effektive, forutsatt at utbyggingen ikke har betydelig negativ konsekvens for naboer/nærmiljøet (mer enn det som med rimelighet må kunne aksepteres.) Planforslaget er blitt endret til det bedre, og det er positivt at det i prosessen er blitt tatt hensyn til innvendingene mot bl.a. byggets høyde. At høyden er redusert til 4-5 etasjer, reduserer betraktelig byggets skyggevirkninger for naboene. Bydelen forutsetter videre at utbygger velger en løsning som på best måte ivaretar naboinnspill og nærmiljø, bl.a. i forhold til grønnstruktur (bevare vegetasjon), opparbeidelse av parkområdene, byggavstander og fasader. Bydelen understreker viktigheten av at beboerne blir hørt i denne saken. 3. Omregulering av friområder Ellingsrudåsen er et verdifullt friområde spesielt for barnehagene i området. Plan- og bygningsetaten påpeker at deler av eksisterende friområde omdisponeres og over halvparten av dette erstattes ikke. Planforslaget vurderes derfor å være i strid med overordnede planer. Planog bygningsetaten peker samtidig på at Ellingsrudåsen er et område som har tilfredsstillende parkdekning, og etaten vektlegger at største delen av Ellingsrudåsen opprettholdes som friområde og landskapstrekk. I tillegg kompenserer tilrettelegging av friområdene, som omreguleres til park for økt bruk og opplevelse, delvis for tapt friareal. Bydelen er enig i denne vurderingen. 4. Uteoppholdsarealer Bydelen er enig med Plan- og bygningsetaten at det er avgjørende at reguleringen sikrer tilgang til uteoppholdsarealer av tilstrekkelig størrelse og kvalitet. Bydelen påpeker at det er viktig å tilrettelegge for at beboerne har en mulighet for opphold og bevegelse i uteområdene i og utenfor planområdet. Bydelen mener tilknytning til det offentlige gangnettet i området er viktig 5

8 å få til. Det vil være svært positivt om beboere kan tas med på en liten tur i sykehjemmets nærområde av for eksempel pårørende når det ønskes. Videre er det positivt at det tilrettelegges for underjordisk parkering og varelevering, slik at større deler av arealet på terreng kan brukes til oppholdsareal. 5. Vedr. gangforbindelse fra senteret Bydelen har forutsatt at det bygges en gangvei over kollen som kobles til Henrik Sørensens vei på østsiden og eksisterende gangvei til Ellingsrud T-banestasjon på vestsiden. Slik gangforbindelse er ikke innregulert, men planforslaget viser til at et parkområde sør for sykehjemmet vil kunne gi en ny forbindelse til gangveien og Ellingsrud senter, og det anbefales at parkarealene tilrettelegges med gangforbindelser, sitteplasser og for lek. Planforslaget legger her opp til en løsning som er nær det bydelen hadde tenkt seg. Eksisterende gangforbindelse fra Henrik Sørensens vei på forsiden av kan benyttes, men gangveien opp mot senteret er for bratt. En gangvei gjennom parkområdet, kanskje også fra baksiden av sykehjemmet, som følger høydenivået i terrenget, kan gi en akseptabel gangforbindelse til/fra senteret. Jf. reguleringsbestemmelse 5og Tilrettelegging av parkområder for barn Plan- og bygningsetaten vurderer om reguleringen skal sikre at parkområdene skal tilrettelegges for barn. Bydelen mener parkområdene godt kan tilrettelegges for barn, dersom dette kan kombineres med sykehjemsbeboernes behov og krav til uteoppholdsarealer. 7. Fasader og grønne tak Ved siden av bygningens plassering og volum, er utforming og materialbruk i tak og fasader viktig for det estetiske uttrykket og bør derfor ha høy kvalitet. Byggets visuelle karakter er av stor betydning for omgivelsene. Planforslaget viser til at bebyggelsen vil få en langstrakt form som forutsetter god fasadeutforming som motvirker monotoni. Bydelen forutsetter at reguleringsbestemmelsene sikrer at bebyggelsen skal utformes slik at det oppnås variasjon i fasadene, og at bygget på best mulig måte er tilpasset omgivelsene. Jf. reguleringsbestemmelse 3.3. Plan- og bygningsetaten vurderer om reguleringsbestemmelsene skal sikre at takflater, som ikke skal benyttes til takterrasser, skal være grønne. Det anføres at dette vil kunne bidra til at det grønne preget ivaretas i større grad. Bydelen tillegger at grønne tak også har flere andre positive egenskaper: Grønne tak fordrøyer og fordamper vann, binderstøv, kan gi redusert energibehov til oppvarming og kjøling i bygninger, forlenger levetiden på tak vesentlig, og er brannhemmende. Bydelen mener derfor at reguleringsbestemmelsene bør sikre at takflater, som ikke skal benyttes til takterrasser, skal være grønne. 8. Trafikkforhold Bydelen merker seg at trafikkanalysen konkluderer med at etableringen av sykehjemmet vil ha liten innvirkning på trafikksituasjonen utover de lokale konsekvensene. Tiltaket vil medføre merkbar mertrafikk i Henrik Sørensens vei (73 % økning), men forhold knyttet til trafikksikkerhet, kollektivtrafikk eller gang- og sykkeltrafikk forventes ikke å bli påvirket vesentlig. Dette tilsier at trafikken er håndterbar og at det ikke er behov for ytterligere lokale trafikksikkerhetstiltak. Bydelen har forutsatt underjordisk parkering og varelevering, og bydelen anmoder for øvrig Sykehjemsetaten om at det iverksettes tiltak som kan bidra til økt andel av ansatte og besøkende som går, sykler eller kjører kollektivt til og fra sykehjemmet. 6

9 Vi gjør oppmerksom på at planforslaget ikke er behandlet formelt politisk i bydelen, men denne uttalelsen er utarbeidet i samråd med leder og nestleder i bydelens miljø- og byutviklingskomite etter delegert fullmakt fra komiteen. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Miljø- og byutviklingskomiteen viser til bydelens uttalelse datert til offentlig ettersyn av planforslag for nytt sykehjem i Henrik Sørensens vei. Miljø- og byutviklingskomiteen slutter seg til denne uttalelsen. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Vedlegg: - Kunngjøring om planforslag til offentlig ettersyn. Henrik Sørensens vei frist: tom detaljregulering. Brev av fra Plan- og bygningsetaten. - Planforslag til offentlig ettersyn. 7

10 Sak 16/13 Rapport fra tilsynsbesøk på Furuset sykehjem april/mai 2013 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anne Langaard Jensen Saksgang Møtedato Saknr Eldrerådet /13 Helse- og sosialkomiteen RAPPORT FRA TILSYNSBESØK PÅ FURUSET SYKEHJEM APRIL/MAI 2013 Saksframstilling: Tilsynsutvalget Alna nord har gjennomført tilsyn ved Furuset sykehjem , , og Vedlagt følger rapportene og SYEs svar. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Tilsynsrapportene fra Furuset sykehjem tas til orientering Tore Olsen Pran bydelsdirektør Eva Waaler ass. bydelsdirektør 8