Sunn hundeavl NKK trenger veterinærens hjelp!

Transkript

1 Sunn hundeavl NKK trenger veterinærens hjelp! Foto: istock

2 Foto: Vibeke Brath Norsk hundeavl veterinærens muligheter Avl og oppdrett i Norge drives stort sett i liten skala og på hobbybasis. Derfor oppfatter ikke en del oppdrettere seg selv som nettopp dette, i hvert fall ikke før de har hatt flere kull. Deres første kontaktpunkt mht. holdninger rundt helse og velferd er ofte den lokale veterinæren, ikke NKK. NKK arrangerer en egen kursserie for oppdrettere (Oppdretterskolen), holder foredrag om avl og helse for raseklubbene, og deler informasjons på nett og papir. Vi når imidlertid ikke alle oppdrettere denne veien. Blant annet har vi liten påvirkningskraft på oppdrettere som avler utenfor NKK-systemet. Som fagperson har veterinæren en unik status hos hundeeieren, og so m regel stor innflytelse. Veterinærens holdninger og helseinformasjon er derfor veldig viktig. Eieren du har inne på klinikken i dag med sin første valp, kan komme til å bli den største oppdretteren i sitt område om noen år. Han/hun trenger tidlig å få sådd tanken om at helse og velferd er førsteprioritet hos en avlshund. Én veterinærer som har kontakt med mange hundeeiere/oppdrettere kan ha større effekt på framtidig hundehelse enn én enkelt oppdretter. Hvordan kan veterinæren hjelpe Hvordan veterinæren forholder seg til den vanlige hundeeieren og oppdretteren, kan påvirke tankegang rundt helse, velferd og avl. Her er noen tips til hvordan en sunn tankegang kan fremmes. Generell informasjon % Informer om evt. arvelig komponent når du diagnostiserer sykdom eller negativ atferd. (eks: BOAS, atopi, aggresjon, overdreven skyhet, patellaluksasjon, HD, etc). - Selv om det ikke foreligger arvbarhetstall, vil det at en sykdom forekommer hyppigere i en rase (eller linje) enn i andre, ofte bety at lidelsen har en arvelig komponent.

3 - Informer om at hunden kanskje ikke bør brukes i avl, selv om eier pr. i dag ikke planlegger dette. Be eier sjekke RAS (rasespesifikk avlsstrategi) og kontakte raseklubbens avlsråd, hvis han/hun ønsker å avle på hunden. - Oppfordre til registrering av arvelig klinisk sykdom i DogWeb (se Screeningundersøkelser og rapportering av sykdom). - Be eier informere hundens oppdretter om diagnosen. % Oppdater klinikkens informasjonsskriv om sykdom, og få med om det foreligger en (mistenkt) arvelig komponent. % Informer om oppdretters ansvar for fremtidig helse i rasen. - Det kan være vanskelig å se negative sider ved egne hunder, og sammenhengen mellom avl på sin favoritthund og helsesituasjonen til hele rasen i framtiden. - Snakk varmt om mentalt sunne, friske, rasetypiske hunder, selv om de kanskje ikke har en championtittel. - Unntak kan gjøres for 8-årig tispe hvis veterinærattest (eget skjema) vedlegges. Attesten må være under 1 mnd ved paring. - Rasespesifikke hensyn skal tas. Tisper av noen raser bør kanskje tas ut av avl før 8 års alder. - Tispa kan maksimalt føde ett kull etter fylte 8 år. - Tispa skal ikke pares etter fylte 9 år. - Anbefaling: Tispa bør få sitt første kull før fylte 6 år. NKKs IT-verktøy vil plukke opp brudd på de etiske grunnreglene. Ved brudd vil oppdretter bli møtt med sanksjoner. Oppdretter er alltid ansvarlig for å holde seg oppdatert på NKKs regelverk, spesielt Etiske grunnregler for avl og oppdrett. % Veterinær må alltid informere eier hvis han/hun har grunn til å tro at en oppdretter vil bryte punkt 7, og fraråde dette. - Anbefal NKKs Oppdretterskole. - Fokus på helse og ærlighet smitter! Ivareta avlstispas velferd % NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett, punkt 7 (utdrag i punktform). - Tispa skal være minst 18 mnd. ved paring. - Hvis tispa har hatt to kull i løpet av ett år, skal det gå minst ett år til neste kull fødes. - Tispa bør i hovedregel ikke pares etter fylte 8 år. Foto: Ole Walter Sundlo

4 Ikke foreta forhåndsbestilte keisersnitt % NKKs avlsstrategi - «En tispe som ikke har evnen til å føde nauturlig, pga. anatomi eller arvelig primær inerti (manglende veer), bør utelukkes fra videre avl uansett rase.» - «Planlagte keisersnitt skal ikke foretas. Dersom oppdretter antar at tispa ikke vil være i stand til å føde naturlig skal hun ikke pares. En tispe som har hatt to keisersnitt skal ikke pares igjen.» % Veterinær må selvsagt hjelpe en hund som trenger akutt fødselshjelp, men hundene må få lov til å forsøke å føde naturlig. Det er svært vanskelig å velge riktige avlsdyr hvis man ikke vet hvilke tisper (eller linjer av tisper) som kan føde naturlig. En oppdrettspraksis som baserer seg på bruk av timebestilte keisersnitt, strider mot regelverket. % Eiere som ønsker å forhåndsbestille keisersnitt bør bli fortalt at dersom eier antar at tispa ikke kan føde naturlig, skulle den ikke vært paret i utgangspunktet. % Hvis du utfører keisersnitt på en tispe som du antar ikke er i stand til å føde naturlig (primær inerti uten spesifikk årsak, uheldig/ufunksjonell anatomi), bør du sterkt fraråde eier å ha flere kull på tispa! Screeningundersøkelser og rapportering av sykdom % Rapporter arvelig klinisk sykdom - Rapporteringen gjøres enkelt på nkk. no/dyrlege via Veterinærsystemet. Eier må ha gitt tillatelse til rapportering. - Informasjonen blir tilgjengelig i databasen DogWeb, og er et avlsverktøy for oppdrettere som søker partner til sin hund. Den er også nyttig for valpekjøpere som søker etter foreldredyr, og gir raseklubbene en pekepinn på hva de bør jobbe med. - Spesielt viktig er rapportering av rasetypisk sykdom/overdrevne eksteriørtrekk som gir helseproblemer og dårlig hundevelferd. - Registreringen er et supplement til Dyreidentitets diagnoseregister, som gir informasjon om sykdomsproblematikk i hundepopulasjonen (registrerte og uregistrerte, renrasede og blandingshunder). Oppdrettere trenger imidlertid informasjon om arvelige/antatt arvelige sykdommer på individbasis. Registrering av arvelig klinisk sykdom er dermed en svært viktig del av NKKs avlsarbeid. - Når sykdom registreres på nære slektninger, vil en hund i praksis benyttes mindre i avl, selv uten absolutte krav. Veterinæren vil således ha innflytelse hvilke hunder som brukes i avl. % Rapporter skjelettlidelser - Opptrer symptomer før alder for screeningundersøkelse, bør man rapportere inn lidelsen via eget skjema, evt. via Veterinærsystemet (nkk.no/dyrlege) % Utfør screeningundersøkelser på korrekt måte - Veterinær som har avtale med NKK om røntgenundersøkelser eller fastsettelse av patellastatus, skal registrere alle undersøkelsene sentralt hos NKK. Undersøkelsene skal utføres i henhold til de fastsatte prosedyrene. - Undersøkelsesresultater som holdes tilbake vil undergrave undersøkelsene som gode avlsverktøy, og helsemessig

5 Råd til oppdrettere Foto: Vibeke Brath framgang hos rasene vil kunne utebli. Hva sier du til en oppdretter som ber om råd ved avl? Punktene listet under er et minimum av informasjon du bør gi oppdretter. % Velg en funksjonelt frisk hund, fysisk og mentalt - Hunden må være frisk uten å være avhengig av kirurgisk eller medisinsk behandling for arvelig eller antatt arvelig sykdom % Velg avlsdyr som er bedre enn gjennomsnittet i rasen (helse og gemytt) % Vær bevisst ditt ansvar som forvalter av rasens framtidige helse Be eierne besøke NKKs nettsider Helse om Avl og oppdrett. Der finner de informasjon om - NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett (punkt 7 om tispas velferd er spesielt viktig) - NKKs avlsstrategi - NKKs tips for valg av avlspartner - NKKs Registreringsrestriksjoner for - Oppdretterskolen % Sjekk raseklubbenes avlsanbefalinger (kan være strengere eller mer omfattende enn NKKs minstekrav) og klubbens RAS-dokument (Rasespesifikk avlsstrategi).» Én veterinærer som har kontakt med mange hundeeiere/oppdrettere kan ha større effekt på framtidig hundehelse enn én enkelt oppdretter.

6 NKKs tanker rundt avl og helse Foto: Cilje H A Moe NKK har en klart definert målsetning: «Funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet som kan leve et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.» Vårt ønske er at veterinærene skal få mindre arbeid med å behandle arvelig betinget sykdom, som kunne vært forebygget gjennom bedre avlsarbeid. Vi trenger imidlertid din hjelp i dette arbeidet! Norske myndigheter har ikke innført krav til oppdrettere, så lenge de holder seg innenfor hundeloven og dyrevelferdsloven. Enhver kan i utgangspunktet drive oppdrett som de selv vil. NKK og hundens veterinær blir dermed oppdretterens nærmeste rådgivere og «håndhevere» av hundehelse og -velferd. da de fleste reinrasede hunder i Norge er registrert i NKK. Antall uregistrerte rasehunder øker imidlertid også i Norge. NKK jobber kontinuerlig med helse og sunnhet, men har dessverre liten innflytelse på uregistrert avl. NKK er en frivillig medlemsorganisasjon. Det er derfor opp til hver enkelt oppdretter om de vil forholde seg til våre regler og krav, eller om de vil avle utenfor organisasjonen. I utgangspunktet ønsker NKK å beholde oppdrettere og hunder i systemet, slik at disse kan nås med informasjon, og i det minste må tilfredsstille grunnleggende helsekrav. Det er således en fin balanse mellom å sette nødvendige krav, men samtidig unngå så strenge krav at mange oppdrettere går sine egne veier. Norsk hundehold er i en heldig posisjon i forhold til i mange andre land,

7 Foto: istock» Vi ønsker å få flest mulig med oss i arbeidet for sunne, funksjonsdyktige hunder både de som er registrert i NKK, og de som er utenfor.» For å lykkes, er vi helt avhengig av veterinærens hjelp!

8 Foto: Vibeke Brath Norsk Kennel Klub Nils Hansens vei 20, 0667 Oslo Postboks 163 Bryn, 0611 Oslo