4 Alle avlsdyr skal ha kjent resultat av DNA-test på PRA. Bærere (+-, ab) skal kombineres med hunder som er fri (++, aa).

Transkript

1 Til høring: Forslag til endringer i Avlsreglene 2019 Først sendt medlemmene Revidert versjon av , hvor kommentarer fra NKK av er innarbeid. Høringsfrist Gjeldende regler: Avlsregler 2017 Revidert NKK s etiske grunnregler for avl og oppdrett skal følges. 2 Hunder med arvelige sykdommer/defekter skal ikke godkjennes for avl. Hvis nære slektninger av en hund med en arvelig sykdom brukes i avl, bør den pares med en hund som kommer fra en familie uten forekomst av samme sykdom. 3. Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. 4 Alle avlsdyr skal ha kjent resultat av DNA-test på PRA. Bærere (+-, ab) skal kombineres med hunder som er fri (++, aa). 5.Alle avlsdyr i Norge skal ha kjent HD-status. Godkjent HD-status er A eller B. HD-status C godkjennes kun ved parring med hund med status A. HD-status D og E er ikke godkjent for avl. 6 Alle avlsdyr skal være vurdert eksteriørmessig gjennom avlsbedømmelse foretatt av rasespesialist. Dispensasjon fra dette kravet kan gis til hanhunder som har oppnådd utstillings-championat. 7 Ingen hund skal settes i avl før fylte 24 mnd. Tisper bør få første kull før fylte 5 år og skal ha siste paring før fylte 8 år. 8 Når en tispe har fått et kull skal det gå minst 10 mnd. mellom fødsel og paring. 9 På grunn av lav populasjon må antall avkom begrenses. Ingen avlsdyr skal ha flere enn 4 kull i Norge. Samme kombinasjon skal aldri gjentaes. Innavlsgraden skal være lavere enn 6, Ved salg av valper er oppdretter forpliktet til å gi fyldestgjørende opplysninger om foreldredyrene og valpene, og veiledning om pass og stell av schapendoes, til valpekjøperne.

2 Forslag til ny hovedregel Forslag fra Avlsrådet ved Ellen Stene Bakke og Kari Anne Sølvernes Formålet med avlsreglene er å sikre at utvikling av Schapendoes skal baseres på langsiktige mål om økt genetisk diversitet og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper. Virkeområdet for disse avlsreglene er avvik fra eller spesifisering av NKKs etiske retningsregler for avl og oppdrett Kommentar Ved å få formålet og virkeområdet for avlsreglene inn i 1 synlig gjøres hva som er viktig i forbindelse med avl på rasen. Forslag til forandringer i 3 Forslag fra Vigdis Ingjer til ny 3 Alle avlsdyr skal øyenlyses. Når det gjelder øyensykdommer/defekter følger Norsk Schapendoesklubb ECVO-panelets avlsanbefalinger. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Dette åpner for å bruke hunder med mild form for arvelige øyesykdommer beskrevet ECVO-panelets generelle anbefalingen for avl, dette uten restriksjoner og at det tas hensyn til spesifikke forhold for Schapendoes. ECVO-panelet skriver Hunder med arvelig katarakt anbefales ikke brukt i avl. Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»), disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. Ved bruk av hunder med fremre Y-sømskatarakt i avl, anbefales det paring med hund fri for tilsvarende katarakt I denne anbefalingen blir det ikke tatt hensyn til rasens utfordringer som følge av høyt eller økende antall affiserte hunder i forhold til antall øyelyste hunder (affisert: Hunden har diagnose på en arvelig øyesykdom). En utfordring vil også være og avklare hva det legges i disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. Vi har i dag en stor andel øyelyste hunder med Y-søm katarakt på rasen: Det var tidligere åpnet for å bruke affiserte hunder i et år før regelen ble forandret tilbake til dagens. Vi har per dags dato fem (5) kull, der en (1) eller begge foreldre har Y-søms katarakt. Schapendoes er en liten rase både i Norge og på verdensbasis. Avl på hunder med Y-søms katarakt vil kunne øke antall hunder med Y-søms katarakt vesentlig (pt. er ikke disse valpene øyelyst). Ved å se på våre naboland, er det også der tilfeller av Y-søm katarakt. Y-søms katarakt er en svakhet som trolig ligger latent i rasen, men med mild til svak utbredelse. På grunn av den milde til svake utbredelsen, er forekomsten fremdeles begrenset slik at vi ikke har kommet til et punkt der vi må avle på hunder med påvist øyesykdommer for å ta vare på det genetiske mangfold. Hensikten med avl er å forbedre neste generasjon hunder. Målet er at hundene skal bli sunnere, friskere og iht. rasestandarden. Avlen skal også gi gode fremtidige avlshunder. I vurderingen av forslaget om å liberalisere avlsreglene, slik at det kan avles på hunder med øyesykdom, selv om den anes som mild, bør en spørre seg om vil dette være med på å forbedre rasen. Ved å benytte søsken av den affiserte hunden vil vi kunne bevare genetisk mangfold og ikke øke antall bærere i samme grad. 2 S i d e

3 Dersom hensikten med regelen er for å bevare det genetiske mangfold, bør det som følge av økning av antall bærere settes en restriksjon på max ett (1) kull etter en hund som er affisert. Avlsrådets mot forslag til Vigdis Ingjer Alle avlsdyr skal øyenlyses. Når det gjelder øyensykdommer/defekter følger Norsk Schapendoesklubb ECVO-panelets avlsanbefalinger. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Ved benyttelse av unntak i ECVO panelets anbefalinger der avlshunden er diagnostisert med arvelig øyesykom/defekt begrenses godkjenningen kun til ett (1) kull. Og skal kun kombineres med en hund, som dokumentert kommer fra en familie (besteforeldre, foreldredyr, tanter/onkler og søsken) uten forekomst av samme sykdom. Dette for å unngå en dobling den arvelige sykdommen/defekten. Dersom hensikten med regelen er for å bevare det genetiske mangfold. Ønsker vi at det settes inn en restriksjon på ett (1) kull for på den måten motvirke effekten av at vi får økt antall bærere av de aktuelle arvelige øye sykdommene/defektene. Forslag fra Arnfinn Nanbjør og Tove Svendby Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Det kan gi unntak slik at fokal RD kan brukes i avl etter spesielle forhåndsregler. Her er det ingen restriksjoner på antall kull og vi står i fare for å få en økning av antall bærere av den aktuelle arvelige øyedefekten. I ECVO-panelets anbefalinger står det: Retinal dysplasi (RD) Det anbefales ikke generell avlsrestriksjon for (multi-)fokal og geografisk retinal dysplasi, men affiserte hunder anbefales paret med øyelyst, normal hund Hunder med total retinal dysplasi anbefales ikke brukt i avl Særlige anbefalinger er gitt for engelsk springer spaniel: Hunder med retinal dysplasi, uansett type, anbefales ikke brukt i avl Pr dags dato vet vi ikke hvor stort omfanget av RD er på rasen da dette kun kan oppdages før hunden er 1 år og etter denne alder kan være klinisk frisk. Tiltak for å kunne forsvare å bruke hunder med RD i avl vil være at avlspartner må være øyelyst før 1 års alder og fri for RD. For å kunne kartlegge denne formen for arvelig øyedefekt må valper øyelyses før 1 års alder. Avlsrådets mot forslag til Arnfinn Nanbjør og Tove Svendby Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Det kan gis unntak for hund med fokal RD kan brukes i avl men må da kombinertes med hund som er kjent fri for RD (øyelyst før 1 års alder). Unntaket begrenses til ett (1) kull. Dersom hensikten med regelen er for å bevare det genetiske mangfold. Ønsker vi at det settes inn restriksjon på ett (1) kull for på den måten motvirke at vi får økning av antall bærere av den aktuelle arvelige øye defektene. NKKs kommentarer til 3 av Avl på hunder med milde forandringer påvist ved øyelysning er en «het potet». Det er vanskelig for meg å gi en klar faglig anbefaling på dette, ettersom det finnes gode argumenter for både å tillate og ikke tillate det. I utgangspunktet anbefaler vi at man forholder seg til øyelysernes avlsanbefalinger, ettersom det er 3 S i d e

4 øyelyserne som er best kvalifisert til å uttale seg om øyesykdom. Det finnes imidlertid enkelte tilfeller der man innen enkelte raser velger å ha regler som er strengere enn øyelysernes avlsanbefalinger (vi anbefaler ikke at man har mindre strenge anbefalinger enn øyelysernes avlsanbefalinger). Om man velger å ha strengere regler bør man imidlertid kunne peke på rasespesifikke forhold som tilsier at man bør avvike fra de generelle anbefalingene. Uansett hva dere faller ned på i denne saken vil det ikke bli veldig feil det er få hunder det er snakk om, og som sagt finnes det gode argumenter for begge synspunkter. Om dere ønsker å være strengere enn øyelysernes anbefalinger ville jeg imidlertid valgt en annen formulering enn «fri for arvelige øyensykdommer». Det vil være bedre å si at man i utgangspunktet forholder seg til øyelysernes anbefalinger, men deretter definere spesifikke unntak. Hvis ikke vil det bli et problem hver gang en ny diagnose dukker opp. Dere har jo for eksempel enkelte hunder med mild grad distichiasis er det meningen at også de skal utelukkes? (Det vil jeg fraråde.) Alternativet med å tillate ett kull er heller ingen dårlig løsning, om det kan fungere som et kompromiss alle kan leve med. Det vil i så fall være tråd med øyelysernes anbefalinger om at disse hundene kan «brukes forsiktig». At man aldri skal pare to hunder som har samme, milde forandring med hverandre, står også i øyelysernes anbefalinger. Kan det være et alternativ å skrive at øyelysernes anbefalinger skal følges, og så legge til en fotnote om hvordan dere tolker og håndhever reglene (kun ett kull, ikke pare to med samme feil med hverandre)? Forslag til 3 basert på NKKs kommentarer Alle avlsdyr må øyenlyses og status må være i henhold til ECVO-panelets avlsanbefalinger. Øyenlysings-attesten er gyldig i ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Unntatt fra avlsanbefalingen er bruk av hunder med y-søm katarakt. Ved bruk av hund med arvelig øyesykdom hvor ECVO åpner for avl, skal den kombineres med hund dokumentert fri for samme tilstand. Dette for å unngå en dobling den arvelige sykdommen/defekten. Konklusjon: Avlsrådet foreslår og anbefaler å ny 3 avlsregel basert på NKKs innspill Alle avlsdyr må øyenlyses og status må være i henhold til ECVO-panelets avlsanbefalinger. Øyenlysings-attesten er gyldig i ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Unntatt fra avlsanbefalingen er bruk av hunder med y-søm katarakt. Ved bruk av hund med arvelig øyesykdom hvor ECVO åpner for avl, skal den kombineres med hund dokumentert fri for samme tilstand. Dette for å unngå en dobling den arvelige sykdommen/defekten. Det bør være strenge krav til arvelige øyesykdommer på rasen. Det er per dags dato generelt for liten dokumentasjon på øyesykdomsstatus på rasen. Etterkommere etter hunder med Y-søms katarakt er satt i avl, og effekten på utbredelsen av sykdommen er ikke kjent. Spesielt de tilfeller der vi har to affiserte foreldre. For Y-søms katarakt vil det ligge et potensiale for konflikt for å definere hva som menes med ECVO-panelets anbefaling «med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr». Utbredelsen av RD er ukjent. Det er få hunder som er øyelyst før 1 års alder, og status på voksne hunder er også svært begrenset. Formålet med avlsregler er at vi skal trygge sunne friske hunder for fremtiden, dette gjelder ikke bare første generasjon, men også generasjonene etter dette. Ved å åpne for bruk av affiserte hunder vil vi øke utbredelsen av den aktuelle arvelige øyesykdommen. Flere hunder vil bli født med øyesykdom eller utvikle denne. Det vil kanskje ikke være et problem for første generasjon, men vil kunne bli et større problem for 4 S i d e

5 fremtiden. Slik populasjonen er i dag så er det ingen grunn til å benytte seg av affiserte hunder da diversiteten av populasjonen vil kunne bli ivaretatt av øvrige søsken. Forslag til forandringer i 4 Forslag fra Ellen Stene Bakke Alle avlsdyr skal ha kjent resultat av DNA-test på PRA eller godkjent genetisk fri gjennom foreldredyrs DNA-test. Bærere (+-, ab, N/PRA) skal kombineres med hunder som er fri (++, aa, N/N). Forslaget åpner for å benytte hunder som er registrert som genetisk fri fra PRA ved at deres foreldre er dokumentert fri. Dette vil bli en harmonisering av reglene med hvordan de praktiseres i Danmark, og redusere utgifter til DNA-tester Avkom etter hunder, som er godkjent ved å ha genetisk frie foreldre, må DNA testes for å kunne bli benyttet i avl. Konklusjon: Avlsrådet foreslår å endre dagens 4 avlsregel Alle avlsdyr skal ha kjent resultat av DNA-test på PRA eller godkjent genetisk fri gjennom foreldredyrs DNA-test. Bærere (+-, ab, N/PRA) skal kombineres med hunder som er fri (++, aa, N/N). Forslag ny 5 avlsregel Forslag fra Ellen Stene Bakke og Kari Anne Sølvernes Godkjent AD-status er 0 eller 1. AD-status 1 godkjennes kun ved parring med hund med status 0. AD-status 2 og 3 er ikke godkjent for avl. Vi mener AD bør presiseres hva som er godkjent på lik linje som HD. 5 S i d e

6 Forslag til forandringer i 7 Forslag fra Avlsrådet ved Ellen Stene Bakke og Kari Anne Sølvernes Ingen hund skal settes i avl før fylte 24 mnd. Tisper bør få første kull før fylte 6 år og skal ha siste paring før fylte 8 år. Når en tispe har fått et kull skal det gå minst 10 mnd. mellom fødsel og paring Avlsrådet foreslår å opprettholde kravet til 24 måneder for første kull, da det er viktig at tispen er tilstrekkelig moden når hun får sitt første kull. Endringen av når tispen kan få sitt første kull fra 5 til 6 år er i tråd med NKK s etiske grunnregler for avl og oppdrett. Schapendoes har en levetid opp år, og det tilsier at det ikke er behov for å ha strengere krav enn NKKs generelle regler for øvre grense for for første kull. Konklusjon: Avlsrådet foreslår å endre dagens 7 avlsregel Ingen hund skal settes i avl før fylte 24 mnd. Tisper bør få første kull før fylte 6 år og skal ha siste paring før fylte 8 år. Når en tispe har fått et kull skal det gå minst 10 mnd. mellom fødsel og paring Forslag til forandringer i 9 Forslag fra Avlsrådet ved Ellen Stene Bakke og Kari Anne Sølvernes På grunn av lav populasjon må antall avkom per hund begrenses. Ingen avlsdyr skal ha flere enn 1 kull per år og totalt 3 kull i Norge. Samme kombinasjon skal aldri gjentas. Innavlsgraden skal være lavere enn 6,25 per 6 generasjoner. Forslaget er begrunnet i å bevare genetisk diversitet. Det er et ønske om å redusere antall kull per hund, slik at alle hunder kun kan ha et kull i året og totalt antall kull på 3 i Norge. Dette gjelder både tisper og hannhunder. Begrensningen på ett kull i året er tiltenkt hannhunder. Dette for å se resultat av avkom til hannhunden før den blir benyttet til flere kull. I tillegg er det viktig å forhindre at en hannhund er far til brorparten eller hele årsproduksjonen av valper. Reduksjon av totalt antall kull vil være i trå med anbefalinger i forhold til matador avl som tilsier at rasen egentlig ikke bør ha flere enn 1-2 kull pr hund. Konklusjon: Avlsrådet foreslår å endre dagens 9 avlsregel På grunn av lav populasjon må antall avkom per hund begrenses. Ingen avlsdyr skal ha flere enn 1 kull per år og totalt 3 kull i Norge. Samme kombinasjon skal aldri gjentas. Innavlsgraden skal være lavere enn 6,25 per 6 generasjoner. 6 S i d e

7 Forslag til ny avlsregel Forslag fra Hanna Haarberg Begge eller en av avlsdyrene må ha enten kjent mental status/ferdselsprøve eller bruksmeritt/ anleggstest for gjeterhunder. Dette for å ivareta den mentale helsen hos schapendoes men også å ivareta bruksegenskapene. Forslaget er begrunnet med å ivareta den mentale helsen hos schapendoes men også å ivareta bruksegenskapene. Det er etter Avlsrådetets syn, behov for en generell kartlegging og anbefaling av metode før ev. et slikt krav kan legges inn i avlsreglene. Det er også viktig å vurdere hva et slikt krav vil ha for å opprettholde et tilstrekkelig antall avlshunder, og ved det den genetiske variasjonen. Det er viktig ikke å pålegge for mange krav til oppdrettere før vi har en dokumentasjon på nytte, samt at vi også med denne avlsregelen kan være trygg på å opprettholde tilstrekkelig antall avlshunder for å ta vare på den genetiske diversiteten. Det oppfordres til at det uten dette kravet, blir jobbet mot å få ordnet med dokumentering av mental status og bruksegenskaper på rasen. Avlsrådet har inn gått et samarbeid med Aninova slik at Schapendoes vil være en pilot rase for programmet. Vår rase er meget interessant for en slik pilot, da vi har avlsbedømmelser som et kriterium for avl med tanke på eksteriør. Dette er et gratis prosjekt for klubben, og det er avtalt at Aninova også kan lagre (anonymiserte for klubben) helseundersøkelser og rapporter på metaltester. Som senere kan være med på å gi oss en rapport og videre varsler om hva som vil kunne bli utfordringer på rasen i fremtiden basert på vel dokumenterte undersøkelser og forskning. Konklusjon: Avlsrådet foreslår ikke ta inn regelen, før tilstrekkelig dokumentering av mental status og bruksegenskaper er på plass. 7 S i d e

8 Forslag til forandring av avlsregler: Forslag fra avlsrådet (frem til 5/ ) v/ellen Stene Bakke og Kari Anne Sølvernes 1 Formålet med avlsreglene er å sikre at utvikling av Schapendoes skal baseres på langsiktige mål om økt genetisk diversitet og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper. Virkeområdet for disse avlsreglene er avvik fra eller spesifisering av NKKs etiske retningsregler for avl og oppdrett 2 NKK s etiske grunnregler for avl og oppdrett skal følges. 3 Hunder med arvelige sykdommer/defekter skal ikke godkjennes for avl. A) Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. B) Alle avlsdyr skal ha kjent resultat av DNA-test. Bærere (+-, ab, N/PRA) skal kombineres med hunder som er fri (++, aa, N/N). C) Alle avlsdyr i Norge skal ha kjent HD-status. Godkjent HD-status er A eller B. HD-status C godkjennes kun ved parring med hund med status A. HD-status D og E er ikke godkjent for avl. D) Godkjent AD-status er 0 eller 1. AD-status 1 godkjennes kun ved parring med hund med status 0. AD-status 2 og 3 er ikke godkjent for avl. E) Dersom nære slektninger av en hund med en arvelig sykdom brukes i avl, bør det etterstrebes å kombinere denne med en hund, som kommer fra en familie uten forekomst av samme sykdom. Dette for å unngå en dobling den arvelige sykdommen/defekten. 4 Alle avlsdyr skal være vurdert eksteriørmessig gjennom avlsbedømmelse foretatt av rasespesialist. Dispensasjon fra dette kravet kan gis til hanhunder som har oppnådd utstillings-championat. 5 Ingen hund skal settes i avl før fylte 24 mnd. Tisper bør få første kull før fylte 6 år og skal ha siste paring før fylte 8 år. Når en tispe har fått et kull skal det gå minst 10 mnd. mellom fødsel og paring 6 På grunn av lav populasjon må antall avkom per hund begrenses. Ingen avlsdyr skal ha flere enn 1 kull per år og totalt 4 kull i Norge. Samme kombinasjon skal aldri gjentas. Innavlsgraden skal være lavere enn 6,25 per 6 generasjoner. 7 Ved salg av valper, er oppdretter forpliktet til å gi fyldestgjørende opplysninger om foreldredyrene og valpene, samt veiledning om pass og stell av schapendoes, til valpekjøperne. Vedlegg: - ECVO-panelets Avlsanbefalinger Revidert 2017 av gruppen av autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer i Norge - Uttalelser fra øyelyser 8 S i d e