Saksliste og referat

Transkript

1 Saksliste og referat styremøter Norsk Schapendoes Klubb Type referat: Styremøter i Norsk Schapendoes Klubb Møtedato / kl: Sted: Mail Til stede: Ingunn, Kathrine, Tove. Kari Anne og Sigurd Forfall: Ellen Referent: Kathrine Sak Beskrivelse Ansvar Frist 17/19 Godkjenning av innkalling. Innkommet sak fra Arnfinn B. Nanbjør og Tove Svendby: Bakgrunn: Vennligst se vedlegg fra Nanbjør og Svendby. Begrunnelse: 17/20 Ekstraordinært årsmøte 2015 bestemte at endring av avlsreglene skulle legges til styret og ikke lengre være en årsmøtesak. Vedtaket ligger her: Det vil derfor ikke bli satt opp som sak til årsmøte. Klubben sendte ut avlsregler på høring tidligere i år slik det kreves. Tove Svendby var på dette tidspunktet medlem av klubben, men kom ikke med noe høringssvar eller tilbakemeldingen. De var kjent med hundens øyediagnose

2 slik det fremgår av helseattesten. Høringssvar skulle være styret i hende senest Retinal Dysplasi blir vanskeligere å oppdage desto senere man øyenlyser hunden. Anbefalingene til øyenlyserne er at man øyenlyser ved 1, 3 og 7 års alderen. Med hensyn til medfødte øyesykdommer som RD anbefaler de å øyenlyse valper mellom 6-8 uker. Diagnosen blir ikke borte, selv om den blir vanskeligere å oppdage. En schapendoes i Norge ble diagnostisert med denne diagnosen i 2011 og det har siden vært flere tilfeller. Man kan ikke si at diagnosen er ny for rasen. Det kan være faktorer som at man øyenlyser hundene på et tidspunkt hvor diagnosen er vanskeligere å oppdage, eller at det kun er et fåtall av schapendoeser i Norge som blir øyenlyst som spiller inn. Det kan også være at det kun er få schapendoeser som får RD, noe vi i NSK i såfall ser på med stor glede. Før man eventuelt har fått kartlagt dette grundig kan ikke vi i NSK gå ut og si at det er greit at man parrer en hund med RD. Øyenlyserne har generelle avlsanbefalinger, men en hver raseklubb kan selv velge om de ønsker å følge de, eller sette strengere eller mindre strenge regler for sin rase. Styret i NSK ønsker å vise forsiktighet angående bruk av hunder med øyesykdommer og har derfor satt at det ikke skal brukes noen med påvist øyesykdom i avl. Dette gjøres fordi vi ønsker å bevare en sunn og frisk rase og for å ikke bidra til økt sykdommen i rasen vi er så glad i. Vennligst se øvrige vedlegg.

3 Ottestad, Til Norsk Schapendoesklubb v/ formann FORSLAG OM ENDRING/SPESIFISERING AV AVLSREGLER I NSK: Undertegnede er lykkelige eiere av en snart 1 år gammel Schapendoes tispe, som vi tidligere fra ca 8 ukers alder har vært forverter for. Hun fikk som tilfeldig funn ved øyeundersøkelse 8 mndr. gammel påvist en liten fold på hø. netthinne, som ble diagnostisert som fokal RD (retinal dysplaci). Hunden vår har dessverre blitt avlssperret pga. dette, noe vi er uenige i. Tilstanden vil nemlig ikke medføre sykdom eller defekter som affiserer synet, og hun er erklært "funksjonelt klinisk frisk" av veterinær (se vedlagt veterinær-erklæring). Videre er dette en tilstand som etterhvert mest sannsynlig vil forsvinne helt og da ikke lenger kan påvises ved øyelysning eller annen klinisk undersøkelse. Spesialisters råd ift. avl er også entydige: Kan brukes i avl, men skal parres mot øyelyst frisk partner. (Multi) fokal RD er ikke en vanlig tilstand hos Schapendoes, men klassifiseres som (autosomalt recessivt) arvelig, selv om det ikke alltid er tilfellet. Ingen av vår hunds foreldre har fått påvist arvelige øyesykdommer, og det samme gjelder i flere slektsledd bakover. Siden vår hunds tilstand allikevel mest sannsynlig er arvelig, viser dette at rasen har denne tilstanden i genene fra tidligere, men at dette ikke medfører synsproblemer hos vår rase. Vi er nye i NSK, men har lest oss opp på historikken i klubben. Endringer i avlsreglene i NSK er omtalt i siste nummer av Shapendoes-posten, og sier at "arvelige sykdommer/defekter ikke skal godkjennes for avl". Det er spesielt gjort rede for Y-sømskatarakt. Vi leser at "man har hentet inn råd fra eksperter" før man har endret avlsreglene, men også (mellom linjene) at man har latt være å lytte til de samme ekspertene, som råder til at Y-sømskatarakt kan brukes i avl og ikke bør ha generell avlssperre. Begrunnelsen for at NSK ikke har villet akseptere ekspertenes anbefaling, er etter vår mening meget tvilsom, og slik vi leser det kun tuftet på at man ikke kan avle "forsiktig nok", og at "vi er en liten rase, og det er nå vi legger grunnlaget". Disse hovedpoengene fra NSK er dessuten helt sikkert også tatt med i betraktningene når ekspertene har gitt faglig begrunnede råd om avl, og altså har konkludert med det motsatte av NSK. Hva er poenget med å be om råd om avl fra eksperter når NSK avviser rådene totalt og bestemmer noe som er helt motsatt? Det er tross alt stor forskjell på at raseklubber kan innføre strengere regler enn anbefalt, og å bestemme regler som er stikk i strid med det ekspertene sier. NSK har videre oppgitt en viss "prosentvis fare" med avling på Y-sømskatarakt, et regnestykke som er vanskelig å forstå da det ikke er forklart hva tallene bygger på og hva forutsetningene er. Angående liten rase, virker det merkelig at vi i Norge skal definere oss selv spesielle på dette feltet, siden resten av Schapendoes i Europa følger ekspertenes råd om at forsiktig avl på spesielt definerte øyetilstander er ok. Vi er inneforstått med at et flertall har stemt for de nye avlsreglene, som altså trår i kraft fra Siden (multi)fokal RD er en nyoppdaget tilstand hos Schapendoes og tidligere ikke er diskutert ift. avl i offisielle fora i NSK, ber vi om at følgende punkter styrebehandles og ev. tas opp som egen sak på neste årsmøte: 1: Avlsreglenes 2 tas opp til re-vurdering, spesielt ift. (multi)fokal RD. Det er etter vår mening altfor diffust og upresist å operere med ordlyden "arvelige sykdommer/defekter" i et lovverk, og dette må defineres bedre. Hva menes med arvelig defekt? Alle egenskaper er jo i utgangspunktet bestemt av genene. Hva som er naturlig, ev. kan kalles defekter eller tilstander, må ikke forveksles med sykdommer som gir helsemessige problemer for hundene og deres avkom. 2: Vi mener at (multi)fokal RD ikke skal underlegges begrepet arvelig sykdom / defekt etter avlsreglenes 2, og at avl på denne tilstanden må defineres som ok iht. anbefalinger fra veterinær-eksperter i Norge og ellers i Europa, og i samsvar med det som praktiseres i andre land.

4 3: Slik vi oppfatter vår hunds tilstand og tilhørende diagnose, er avlssperring av henne heller ikke i tråd med NKK's dokumenter "Avlsstrategi" og "Etiske regler for avl". Tvert i mot vektlegges at det skal være et genetisk mangfold, og at det kan avles så lenge man sikrer funksjonelt friske avkom. At rasen er lite utbredt i Norge, gjør det ekstra viktig å inkludere så mange tisper i avl som mulig. Dagens 2 bidrar dessverre til det motsatte, og vil begrense tilgjengelige individer på feilaktig medisinsk grunnlag. Til slutt vil vi meddele at vi absolutt er enige i at arvelige sykdommer og tilstander skal være gjenstand for kartlegging og nærmere undersøkelser der det er faglig begrunnet. I vår hunds tilfelle er det for oss en selvfølge at vi følger veterinærens råd om ny øyelysning etter en tid, samt at ev. avkom må øyelyses spesielt for å se om tilstanden arves videre, som jo slett ikke er sikkert når det parres med frisk hund. NSK bør revurdere sine avlsregler, slik at de blir i samsvar med gjeldende regler og føringer fra overordnede instanser og fagpersoner, og med det unngå å utelukke klinisk friske hunder fra normal avl. Mvh Tove Svendby og Arnfinn Nanbjør Fjordvegen 12, 2312 Ottestad arnfinn_nanbjor@mac.com KOPI: NKK v/ Helseavdelingen

5

6

7 Vedr: Brev til Norsk Schapendoesklubb Vi registrer at dere er uenige i gjeldende avlsregler i Norsk Schapendoesklubb. Norsk Schapendoesklubb har som mål å bevare en sunn, rasetypisk hund med bruksegenskapene intakt. Vi ønsker at hunder som brukes i avl er sunne og friske individer. Norsk Schapendoesklubb går jevnlig gjennom avlsreglene, for å vurdere om det er behov for endring. Dette er nylig gjort, hvor forslag til endring ble sendt ut på høring til alle medlemmer. Det ble vedtatt på ekstraordinært årsmøte at styret fikk fullmakt til å endre avlsreglene slik at de til en hver tid er til det beste for vår rase. Styret mener at gjeldende avlsregler er til det beste for vår rase. Endring av avlsreglene var fra og med ikke en årsmøtesak. Når en oppdretter har en hund hos en forvert, er det helt vanlig at det er oppdretter som tar alle avgjørelser i forhold til avl på hunden. Daværende eier av Elsa har opptrådt i tråd med gjeldende regler; at man ikke skal avle på hunder med arvelige øyesykdommer. At hun da velger å ta hunden ut av avl er naturlig. Avlssperre som settes på hunden av eier er i dette tilfellet ikke reversibelt i følge NKK s regler. Eier av en hver hund har full rett til å sette avlssperre på en hund hun/ han mener ikke bør brukes i avl. Dette er det ikke uvanlig at man gjør i lignende situasjoner, hvor hunder tenk til avl ikke ønskes benyttet, for å hindre at fremtidige eiere heller ikke benytter hunden i avl. Mvh Styret Norsk Schapendoesklubb Vedlegg: RD fra schapendoesposten Link til ekstraordinært årsmøte pdf

8 Retinal dysplasi (RD) Dette skriver Ellen Bjerkås,som er europeisk spesialist i øyesykdommer (Diplomate ECVO) og professor ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin, Norges veterinærhøgskole: Retinal dysplasi er en medfødt misdannelse i netthinnen. Cellelagene utvikles ikke normalt, men blir liggende kaotisk og uorganisert. Forandringene kan variere fra bare noen små misdannede områder, som ikke har noen betydning for hundens syn, til store misdannelser hvor hele netthinnen er feilutviklet og hunden er født blind. Avhengig av utbredelse av forandringene i netthinnen deles retinal dysplasi inn i (multi)fokal (flekkvis) RD, geografisk RD hvor større områder i netthinnen er misdannet og total RD hvor netthinnen ikke er festet på normal plass men flyter rundt bak i et blindt øye. RD vil ikke øke i utbredelse etter hvert som hunden blir eldre, men det kan skje netthinneløsning og/eller blødninger i de misdannede partiene. Et problem man møter ved øyelysing er at små forandringer kan forsvinne. Imidlertid vil dette ikke si at netthinnen blir normal, men netthinnen kan bli tynnere i de unormale områdene slik at vi ikke lenger kan se forandringene. RD-forandringer ser vi som oftest, men ikke alltid, i begge øyne, men utbredelsen av forandringer kan variere. RD forekommer hos hunder av mange raser, med varierende alvorlighetsgrad. Graden av utbredelse avgjør hvorvidt hunden har synsproblemer. Dette avgjør også hvilke anbefalinger som gis for avl. Hos noen raser ser ikke forandringene ut til å føre til problemer, mens hos andre raser gir forandringene nedsatt syn eller blindhet. I 2017 har allerede to hunder fått diagnosen( Multi)Focal Retinal Dysplasi ved øyelysning. En hund fra en norsk oppdretter og en hund som er import fra Sverige. Vi ønsker å være obs når slikt dukker opp, og det viktigste å starte med, er å kartlegge utbredelsen og å forebygge så godt vi kan. I følge en brittisk undersøkelse er arvgangen for Retinal Dysplasi enkelt resessiv og autosomal. Ved autosomal recessiv arvegang har hunden arvet ett sykdomsfremkallende gen fra begge foreldre. Når det sykdomsfremkallende genet er tilstede hos bare ett av genene i et gitt genpar, viker det for (er recessivt i forhold til) det normale genet. Foreldrene kan være friske, men er sykdomsbærere. Ved for eksempel PRA og Retinal Dysplasi hvor både mor og far er bærere av 20 Helsehjørnet sykdomsgenet: Hvert kull de får sammen, har 25 % risiko for å få sykdom med det sykdomsfremkallende genet i dobbelt dose, 25 % sjanse for å være helt frisk med to normale gener og 50 % risiko for å være sykdomsbærer med ett sykdomsfremkallende og ett normalt genanlegg. Typisk for den arvegangsformen er at flere i samme valpekull kan ha tilstanden eller sykdommen.

9 Altså, Parrer man en bærer med en annen bærer, vil 25% av avkommende være syke og 50% bærere av sykdommen. Vi er så heldige å ha gentest på PRA, så her er det lett for oss å kontrollere. Vi tillater her å parre bærer med fri. Bærer med bærer tillates ikke. Syke dyr tillates ikke brukt i avl. På denne måten får vi ikke flere syke dyr. Når det gjelder Retinal Dysplasi, har vi desverre ikke gentest. I tillegg er det absolutt nødvendig å øyelyse hundene i ung alder, for å sikkert kunne påvise sykdom. Desverre kan sykdommen være vanskelig å oppdage etterhvert som hunden blir eldre, hunden er ikke frisk, men det vil ikke synes ved øyelysing.det er en faktor som gjør det ekstra vanskelig å diagnostisere. Det er derfor viktig at man følger øyelysernes anbefalinger om å øyelyse ved 1-års alderen. I tillegg oppfordrer vi nå alle oppdrettere til å øyelyse hele kull før de selges. Dette er helt uproblematisk, og er vanlig å gjøre på enkelte raser. For at en hund skal få påvist sykdom, må det som tidligere nevnt komme sykdomsgen fra begge foreldredyr (Dvs at de minst er bærere) Her kan vi få en pekepinn i avlsarbeidet, på hvilke hunder som kan være bærere. Øyelyser man et helt kull ved 7-8 ukers alder, og ingen valper har sykdommen, så kanman gå ut i fra at minst en av foreldredyrene er fri. Vi har en stor jobb foran oss for å kartlegge utbredelsen av sykdommen, og håper at oppdrettere er sitt ansvar bevisst, og øyelyser valpekull. De av dere som har unghunder som ikke er øyelyst, så oppfordrer vi på dere til å gjøre dette ved ett års alder (uavhengig i om dere tenker å bruke hunden i avl eller ikke) Altså, ved enkel recessiv autosomal arvegang gjelder som følger: Fri: Hunden bærer ikke genet for sykdommen, og vil ikke utvikle sykdommen. Bærer: Hunden bærer genet for sykdommen, men vil ikke selv utvikle sykdommen. Dersom den brukes i avl, må den kun parres med en hund som er testet fri for dette genet. Ingen avkom etter en slik kombinasjon vil utvikle sykdommen. En bærer skal ikke parres med en annen bærer eller en hund som er syk/affisert. Syk/affisert: Hunden har fått genet for sykdommen fra begge sine foreldre og er syk.