Eksportdokumenter. Veileder i bruk av eksportdokumenter VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksportdokumenter. Veileder i bruk av eksportdokumenter VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER"

Transkript

1 Eksportdokumenter Veileder i bruk av eksportdokumenter VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

2 Veilederen er utarbeidet av Innovasjon Norge i samarbeid med Euro Info Centre Innovasjon Norge 2004 Telefon Telefaks Telefon Telefaks

3 Forord Det er med glede vi presenterer utgave nummer fire av Veileder i bruk av eksportdokumenter. Det er grunnleggende å forstå at eksportdokumenter, foruten bærere av informasjon, også har en viktig juridisk rolle, som kontraktsgrunnlag, bevismateriale for utførte handlinger, som underlag for å beregne toll og avgifter osv. For å unngå stopp både i vare- og pengeflyten over grenser må du kunne presentere riktige handelsdokumenter i rett form og til riktig tid. Eller som ICC, Det internasjonale handelskammeret, sier; hvis du ikke liker handelsdokumenter, hold deg hjemme! Når dette er sagt er det et poeng å jobbe for å forenkle dokumentflyten der det er mulig. I kapittel 1 og 2 er dette hovedfokus. Kapitlene kan med like stor fordel leses av daglig leder og logistikksjef som skipnings- og økonomiansvarlige. Det er mye penger og tid å spare i mange bedrifter ved å forenkle egne rutiner og bevisst bruke informasjonsteknologien som hjelpemiddel. Kapittel 3 gir vi en veiledning om hvordan du bruker de øvrige dokumentkapitlene. Stikkordsmessig omhandler disse kapitlene: 4. Handelsfaktura, andre typer fakturaer og pakkliste 5. Tolldeklarering ved eksport, transitt og statistikkmelding (EU) 6. Opprinnelsesbevis, for å få tollfordeler eller av formelle hensyn 7. Produktkontroll sertifikater med utvalgte eksempler 8. Transportdokumenter som instruksjon og etter transportform 9. Forsikringsdokumenter 10. Adresseliste til dokumentleverandører samt hjemmesider Hos oss i Handelsteknisk avdeling i Innovasjon Norge har jobben med veilederen vært et typisk lagarbeid. Tonje Igesund og Maria Lundstad har gjort en kjempejobb som dokumentdetektiver, i kontakt med vårt nettverk og som tilretteleggere av dokumentasjonen. Turid Dypedal har som alltid gjort et solid kvalitets- og kontrollarbeid på det tollfaglige området. Undertegnede har, foruten sluttredigering, jobbet for å få veilederen opp til 2004-status hva gjelder forenklingsmuligheter og aktuelle it-løsninger. Sist, men ikke minst har vi vært så heldige å kunne trekke veksler på en rekke ressurspersoner. Bjørn Aasheim i Norstella har lagt ned et solid arbeid med kapittel 2. Jan Sjölander i Exportrådet i Sverige har gitt verdigfulle innspill til kapittel 4. I kapittel 7 har vi fått hjelp av våre gode støttespillere Kåre Willumsen og Lena Brungot i Mattilsynet, foruten fra Standard Norge og Bureau Veritas. Kapittel 8 ville neppe ha blitt hva det er om det ikke var for Odd Hamnøy, Schenker, David Hammond, Maersk Sealand, Kjell Owrehagen, Cargonet og Rolf Hansen i DHL. Arild Larsen i IF Skadeforsikring har kvalitetssikret kapittel 9. Jeg håper veilederen blir et godt verktøy, både i det daglige eksportarbeidet og som grunnlag for å jobbe med egen dokumentasjonsflyt. Med vennlig hilsen Olav Hermansen Handelsteknisk avdeling, Innovasjon Norge VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 3

4 Innhold 1. Eksportdokumenter hva og hvorfor? Hvorfor har vi eksportdokumenter? Internasjonal handel mange parter med delvis ulike roller Dokumenter krav til form, innhold og håndtering Informasjonen som kreves i vanlige handelsdokumenter Elektroniske eksportdokumenter Arbeidet for enklere handelsprosedyrer UN/EDIFACT-standarden Dokumenter i PDF-format et praktisk kompromiss? Fordeler ved bruk av elektronisk dokumentasjon i internasjonal handel Utfordringer: Internett, forsyningskjeder og infrastruktur kontra konservativ papirtankegang Hvordan bruke veilederen? Innledning Gjennomgående dokumentomtale Særskilte tilleggskrav? Handelsfaktura og pakkliste Innledning Handelsfaktura/Proformafaktura Sjekkliste Handelsfaktura Tollfaktura Konsulatfaktura Pakkliste Tolldeklarering ved eksport Innledning Enhetsdokumentet (Single Administrative Document) Søknad om utførselslisens ATA-Carnet TIR-Carnet INTRASTAT for bedrifter registrert i EU VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

5 Innhold 6. Opprinnelsesbevis Innledning Fakturaerklæring EØS/andre frihandelsavtaler Oversikt over Norges frihandelsavtaler Varesertifikat EUR GSP Erstatningssertifikat Form A Certificate of Origin Generelt opprinnelsesbevis Opprinnelsesbevis nasjonale Produktkontroll sertifikater Innledning Samsvarserklæring Erklæring om overensstemmelse nærmere om innhold Certificate of Conformity Clean Report of Findings Forhåndsinspeksjon av varer Plantesunnhetssertifikat (Phytosanitary Certificate) Sunnhetssertifikat for fisk nasjonalt eksempel Certificate of Health (Free Sale Certificate) Transportdokumenter Innledning Shipping instruction/transport advice Internasjonalt veifraktbrev CMR Bill of lading (B/L) Konnossement Sjøfraktbrev Sea Waybill Flyfraktbrev Air Waybill (AWB) Internasjonalt jernbanefraktbrev CIM Farlig gods Forsikringsdokumenter transportforsikring Innledning Forsikringssertifikat Forsikringsbevis (polise) Adresseliste VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 5

6 1. Eksportdokumenter hva og hvorfor? 1.1 HVORFOR HAR VI EKSPORTDOKUMENTER? Begrepene eksportdokumenter og handelsdokumenter brukes ofte om hverandre. Ved forsendelse av varer over grenser er eksportdokumenter en nødvendighet. For å forstå meningen med handelsdokumenter er det viktig å skjønne at disse dokumentene ikke bare er bærere av informasjon. De har også en juridisk betydning. Handelsdokumenter brukes: for at varer lovlig skal krysse grenser som et kontraktsgrunnlag mellom eksportøren og ulike tjenesteytere som bevismateriale, i tilfelle konflikt mellom ulike parter i forsyningskjeden De vanligste eksportdokumentene er handelsfakturaen, pakklisten, utførselsdeklarasjonen og fraktdokumentet. Et uklart eller et feilutfylt eksportdokument kan skape misforståelser. Da kan enten varene stoppe opp på grensen eller et annet sted under transporten, og i verste fall får du ikke betalt fordi underlaget for utbetaling er utilstrekkelig. Økt fokus på sikkerhet og krav om forhåndsvarsling av vareforsendelser, har ytterligere understreket betydningen av å presentere riktige handelsdokumenter i rett form og til rett tid. Det er viktig å være klar over at selv om eksportøren velger å sette bort dokumenthåndteringen, for eksempel til en speditør, er det likevel eksportøren som i siste omgang som regel har det formelle ansvaret for feilaktige og utilstrekkelige opplysninger. 1.2 INTERNASJONAL HANDEL MANGE PARTER MED DELVIS ULIKE ROLLER FNs økonomiske kommisjon for Europa, UNECE, har lagt ned et stort arbeid i å standardisere og forenkle internasjonal handelsdokumentasjon, i tillegg til å legge til rette for elektronisk dokumentoverføring. De har beregnet at en eksportør og en importør ved et varekjøp ofte ender opp med totalt: 18 forskjellige parter 40 ulike handelsdokumenter 360 kopier Norske eksportører, særlig på våre nærmarkeder i EØS, opplever stort sett en enklere virkelighet. Faktum er ikke desto mindre at når varer krysser grenser blir partene flere. 6 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

7 Typiske parter i et internasjonalt varesalg er, foruten eksportør og importør: Tollvesen i eksport- og importlandet Andre kontrollmyndigheter i eksportlandet Andre kontrollmyndigheter i importlandet Myndigheter i transittlandet Eksportørs og/eller importørs transportør med tilhørende nettverk Havner, flyplasser, transport- og lagerterminaler under transporten Eksportørs og/eller importørs bank Eksportørs og/eller importørs forsikringsselskap De ulike partene kan ha forskjellige krav til samme dokument. For eksempel kan importlandets tollmyndigheter og kjøpers bank ha forskjellig syn på hvordan en riktig faktura skal se ut. Dette fører til at et internasjonalt handelsdokument blir mer innholdsrikt enn et nasjonalt. De enkelte parter kan også forlange forskjellig typer dokumenter, både for at vareforsendelsen skal komme fram og bli betalt. For sikkerhets skyld ender ofte eksportøren opp med å produsere et større antall handelsdokumenter enn nødvendig, der for eksempel to eksemplarer er til tollmyndigheter, tre til kjøper, fire til speditøren, to til banken og så videre. Du kan forenkle denne prosessen betraktelig ved å bruke elektroniske systemer der du overfører informasjonen fra ordrebekreftelse/ kontraktstidspunkt over i handelsdokumentasjonen begrense antall handelsdokumenter til de viktigste (se neste side) prøve å bli enig med flest mulig parter i forsyningskjeden om å utveksle dokumentasjonen elektronisk. I kapittel 2 går vi nærmere inn på hvordan du kan forenkle arbeidet med eksportdokumenter. 1.3 DOKUMENTER KRAV TIL FORM, INNHOLD OG HÅNDTERING For at et eksportdokument skal godtas av aktuelle parter stilles det ofte krav til form, innhold og håndtering. Under har vi listet opp en del viktige spørsmål du må kunne besvare for å sikre deg at dokumentflyten ikke stopper opp: Godtas standardblanketter og eventuelt hvilke? Hvem kan/kan ikke fylle ut dokumentet? Godtas elektroniske versjoner? Krav til språk utenom engelsk? Hvor mange eksemplarer av dokumentet kreves og av hvem? Krav om original? Krav om tilleggsinformasjon utover det som er vanlig? Krav om tilleggserklæringer? Krav om undertegning og fra hvem? Krav om stempling og fra hvem? Krav om datering? Kan jeg gjøre endringer /overstrykninger i dokumentet? Krav om innholdsmessig samsvar med andre dokumenter? VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 7

8 1.4 INFORMASJONEN SOM KREVES I VANLIGE HANDELSDOKUMENTER VED EKSPORT Når du har fullført handelsfakturaen har du ofte prosent av den informasjon du trenger for de andre eksportdokumentene. Da er det viktig å ha systemer som kan overføre denne informasjon til andre dokumenter. Da sparer du både tid og unngår senere problemer pga. manglende overensstemmelse mellom de forskjellige dokumentene. Tabellen under er ment som et innspill til hvordan du kan jobbe for å forenkle din egen dokumentasjonsflyt. I tabellen fokuserer vi på den type handelsdokumentasjon som normalt alltid må være med når varer krysser grenser; fakturaen, utførselsdeklarasjonen, transportdokumentet og pakklisten. For innholdsmessig enkle vareforsendelser kan pakklisten i en del tilfelle erstattes av fakturaen. Noter: 1. Informasjonstyper muligheter : R = hentet fra register VA = informasjon hvor verdien varierer, men som kan automatiseres, for eksempel vektmål. 2. Isteden for at eksportøren fyller ut transportdokument kan han/hun ha en mal for skipningsinstruksjon til transportøren, i form at en Shipping Instruction eller Transport Advice. (Se Kap. 8). x informasjon som vanligvis kreves. (x) betinget nødvendig informasjon. Info.element Type Handels- Pakkliste Utførsels- Transportinfo 1) faktura deklarasjon dokument 2) Selgers fakturaadresse R x x (x) Selgers henteadresse R (x) x x Kjøpers fakturaadresse R x x x (x) Kjøpers leveringsadresse R x x X Ikke egen rubrikk Varemottaker ikke kjøper? (x) x Vareeier? (x) Notify-adresse VA x x (X) Evt. to order adresse R (x) (x) Datering utstedelse VA x x x x Datering forfall VA x Ordrenummer VA x TVINN-nr. (x) Annet referansenummer selger/kjøper VA x (x) Varebeskrivelse R x Detaljer x x Farlig gods? VA x x x HS-nummer R x Detaljer X + nasj.sifre (x) Pris VA x x Transport: Evt. rabatter VA x (x) Evt. tillegg VA x (x) Kolli, type VA x x x x Kolli, antall VA x x x x Vekt,netto VA x x x (x) Vekt, brutto VA x x x x Volummål (lastemeter, kubikkmeter mv.) VA x x Leveringsbetingelse VA x x x Frankatur- CMR Betalingsbetingelse VA x Freight prepaid/collect Etter krav CMR Navn på transportør R (x) x Deklarant = x Representant Transportform VA (x) (x) x x Navn/reg.nr. transportmiddel VA (x) (x) x x Opprinnelsesland R x x x (x) Evt. erklæring VA x Evt. referanse til norm eller standard R x Ref.person R x x x x Underskrift kvitteringer (x) (x) x Stempling av dokumentet (x) (x) x Rembursnummer/referanse (x) (x) Sted og dato for overtakelse av godset x Ønsket vedlegg angit (x) (X) (x) 8 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

9 2. Elektroniske eksportdokumenter 2.1 ARBEIDET FOR ENKLERE HANDELSPROSEDYRER Et betydelig arbeid er nedlagt både nasjonalt og internasjonalt for å forenkle prosedyrer i forbindelse med eksport av varer. Det internasjonale arbeidet skjer i dag i regi av FN-organet ECE (Economic Commission for Europe). For blant annet å ta seg av dette arbeidet har UN/ECE etablert organisasjonen UN/CEFACT (United Nations Centre for Trade Facilitation and Electronic Business). EDI (Electronic Data Interchange) oppsto på 1960-tallet i transportbransjen, som på den tiden prøvde å finne en løsning på det overveldende papirarbeidet. EDI ble utviklet ut fra behovet for effektiv kommunikasjon innen næringslivet ved hjelp av foreliggende informasjonsteknologi. EDI og elektronisk handel har blitt stadig mer utbredt som betegnelse på de teknologier og metoder som benyttes for å utveksle ulike typer forretningsinformasjon mellom handelspartnere. EDI defineres ofte som: Utveksling av strukturert informasjon mellom selvstendige datasystemer i form av standardiserte meldinger." De viktigste kommunikasjonsformene i elektronisk handel kan illustreres som følger: Kommunikasjon mellom mennesker. Eksempel: E-post. Kommunikasjon mellom mennesker og maskiner: Eksempel: Databaser. Kommunikasjon mellom maskiner: Eksempel: EDIFACT / XML, etc. Dataene i en strukturert melding (for eksempel en ordre) blir formatert i henhold til en avtalt standard, som letter den elektroniske overførselen fra ett datasystem til et annet. Dette blir gjerne kalt applikasjon-til-applikasjon kommunikasjon mellom datasystemer. Hensikten er å få til direkte utveksling av forretningsinformasjon mellom handelspartnere. VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 9

10 2.2 UN/EDIFACT STANDARDEN I 1986 vedtok UN/ECE en felles standard med forkortelsen UN/EDIFACT. Ideen var å skape én internasjonal standard som er fleksibel nok til å møte kravene fra offentlige myndigheter og privat næringsliv. Siden starten i 1986 har mange regioner og land kommet med og bidrar til utviklingen av standarden og antall meldinger. Sentralt i EDIFCACT står syntaksreglene som beskriver: tegnsett (dvs. de grafiske tegn og symboler som kan benyttes) overføringsstruktur (dvs. hvordan meldingene skal grupperes når de sendes) regler for komprimering av data Syntaksreglene fastsetter at dataelementene i en melding skal komme i en forutbestemt rekkefølge. Ut fra rekkefølgen kan man forstå deres betydning. Det er syntaksreglene og beskrivelsene av meldingstype som sammen bestemmer rekkefølgen og derved betydningen av dataene. UN/EDIFACT er basert på internasjonale standarder for syntaksregler. Ved utviklingen av EDIFACT-syntaksen er det lagt særlig vekt på at den skal gjøre det mulig å definere meldingstyper på tvers av bransjer, sektorer og landegrenser. Samtidig skal den være uavhengig av program- og maskinvare slik at kommunikasjon mellom forskjellige typer maskinutstyr og programvare er mulig. Derfor kan meldingstyper som benytter denne syntaksen, overføres uten at det for hver meldingstype må lages skreddersydde løsninger i forhold til parten som skal motta meldingen. Standardiserte meldingstyper (elektroniske dokumenter) blir konstruert for å være bransjeuavhengige, også internasjonalt. Det betyr at f.eks. en fakturamelding like godt kan benyttes innenfor transportsektoren som innenfor byggebransjen. Derfor er det nødvendig å dekke inn alles behov og krav i meldingstypen. EDIFACT består i grove trekk av Meldinger, Segmenter, Dataelementer og Koder. Ikke alle dokumenter er like velegnet for EDIFACT. EDIFACT egner seg i første rekke til dokumenter av "skjematype" med standardisert innhold og format. Et av de bærende prinsipper i EDIFACT er at de underliggende delene, dvs. segmenter og dataelementer, skal kunne brukes som "byggeklosser". Eksempelvis kan et dataelement inngå i flere segmenter som igjen kan inngå i flere meldingstyper. Koder brukes i utstrakt grad for å redusere den tegnmengden som sendes over kommunikasjonslinjene og for å gjøre innholdet så entydig og språkuavhengig som mulig. Papirdokumentene kan ikke alltid uten videre erstattes av en navngitt EDIFACT-melding. Dette kommer av at det for eksempel ikke er etablert en praksis for overføring av EDI-melding til en offentlig myndighet. Denne må først godkjenne elektroniske meldinger som lovlig innrapporteringsform, og etablere systemer som kan ta i mot EDI-meldingene. Videre vil det i noen tilfeller være behov for å være sikker på at riktig myndighet har legalisert dokumentet. For dette kreves en felles standard og aksept av digitale signaturer og tilhørende funksjoner. For en nærmere oversikt over de enkelte meldinger og deres funksjoner viser vi til stiftelsen Norstella (www.norstella.no), som er et nasjonalt kontaktpunkt for EDIstandardiseringen i Norge. 10 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

11 XML/EDI: Ny standard som alternativ til EDIFACT? I de senere år har det dukket opp nye teknologier som kan komme til å bli et alternativ til tradisjonell EDI basert på EDIFACT, som til nå har vært det mest utbredte formatet for overføring av forretningsdata. XML (extensible Markup Language) er en slik teknologi. XML er en videreutvikling av internettspråket HTML (HyperText Markup Language), det vil si kodene for å etablere linker mellom dokumenter og hjemmesider på Internett. Forskjellen mellom XML og HTML er enkelt sagt at XML, i motsetning til HTML, også kan henvise til dataelementer (i form av såkalte tags ) i selve dokumentet, ikke bare til dokumentet selv. Dermed kan XML også benyttes for å overføre innholdet i for eksempel EDIFACT-meldinger direkte over Internett. Kombinasjonen av de metoder og teknikker som benyttes for å knytte XML-språket sammen med innholdet i EDI-meldinger kalles med en samlebetegnelse for XML/ EDI. Mange forhold, blant annet større fleksibilitet og direkte integrasjon i nettleserne, gjør at mange har store forventninger til XML/EDI som et mulig alternativ til EDI- FACT. XML/EDI vil uansett spille en sentral rolle for den videre utviklingen av Internett. Selv om XML/EDI bærer bud om enklere og billigere e-handel, særlig for små og mellomstore bedrifter, gjenstår fortsatt mye arbeid - både med hensyn til teknologi og meldingsinnhold - før standarden kan sies å utgjøre et reelt alternativ til EDIFACT. Et problem med XML-standarden er blant annet at den kun er et rammeverk uten innhold. Brukerne står fritt til selv å definere sine egne forretningsdata ( tags ) innenfor den angitte strukturen i motsetning til EDIFACT, hvor syntaks og meldingsinnhold utgjør en integrert enhet. Det er derfor en reell fare for at det kan vokse fram en rekke ulike standarder for samme type dokument/melding. Teknisk må det blant annet defineres hvilken av de mange XML-variantene som allerede finnes i markedet som skal brukes. Det arbeides nå også aktivt internasjonalt for å forene det beste av EDI- og XMLstandardene. Et markant utviklingstrekk er nå også at man i større og større utstrekning ser dokumentarbeidet i samarbeid med bakenforliggende forretningsprosesser, og ikke minst de forsyningskjeder bedriftene inngår i. Det hjelper lite å ha utviklet smarte elektroniske systemer internt dersom disse ikke kan kommunisere elektronisk mellom bedrifter, og med offentlige kontrollinstanser. For mer informasjon om dette arbeidet, se bla. og VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 11

12 2.3 DOKUMENTER I PDF-FORMAT ET PRAKTISK KOMPROMISS? I dag overføres en rekke dokumenter mellom handelspartnere i PDF-format, (Portable Document File). PDF-dokumenter overføres gjerne som vedlegg til en e-postmelding. PDF-formatet åpner ikke for samme maskin til maskin kommunikasjon som bruken av elektroniske meldinger i EDI-og XML-format. Dette fordi PDF-versjonen normalt er et read only dokument. I så fall kan ikke informasjonen gjenbrukes direkte av andre handelspartnere, med mindre aktuell informasjon kan scannes inn i andre dokumenter, for eksempel fra en faktura til en innførselsdeklarasjon. Når PDF-dokumenter likevel brukes så pass mye i dag har det trolig to hovedårsaker: PDF-dokumenter har form og utseende som de velkjente papirdokumentene. Et read only dokument vanskeliggjør uberettigede endringer eller forfalskninger. 2.4 FORDELER VED BRUK AV ELEKTRONISK DOKUMENTASJON I INTERNASJONAL HANDEL Internasjonal handel stiller til dels kompliserte krav til handelsdokumenter. Bedrifter som handler internasjonalt må ikke bare forholde seg til handelspartneren, men også til transportfirmaer, speditører, meglere, banker, forsikringsselskaper, tollmyndigheter og andre statlige organer. Den informasjonen som oppgis av hovedpartneren i handelen er vanligvis påkrevd av alle andre parter som er involvert. Elektronisk dokumentoverføring gir alle partene mulighet til å motta opprinnelig informasjon uten manuell kopiering eller gjentatt registrering av samme data. Dette medfører tidsbesparelse og mindre feil. Figuren under gir eksempel på dokumenter som kan sendes elektronisk innen handel, transport og betalingsformidling: Overføring Bet. oppdrag Kundens bank Bet. advis Tilbudsforespørsel Tilbud Handelsordre Ordrebekreftelse Pakkseddel Faktura Leverandørens bank Godskriv advis Kunde Fraktbrev Bestilling av transport Leverandør Lasterapport/ Fraktbrev Bekreftelse Fraktbrev Tolldeklarasjon Svar fra toll Tolldeklarasjon Svar fra toll Transportør/Speditør Overføring Toll, kundens land Toll, leverandørens land 12 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

13 Eksempelvis er det gjort beregninger som viser at for én enkelt forsendelse er inntil 28 forskjellige organisasjoner involvert. Over 40 ulike transaksjoner må settes i gang for å dokumentere prosessen: fraktbrev, kredittbrev fra banken til eksportøren, lastefortegnelse osv. Det er blitt anslått at administrasjonskostnadene kan utgjøre så mye som 8-10% av de totale kostnadene for en internasjonal varesending. Dette har ført til at fokus i økende grad er blitt rettet mot forretningsprosessene knyttet til behandlingen av de ulike meldingene, herunder hvordan disse kan effektiviseres og (eventuelt) standardiseres. Feil er også en viktig faktor i regnestykket. Dokumenter kan inneholde skrivefeil, skriften tolkes feil, eller det tastes feil når data skal overføres fra papir inn i et nytt datasystem. Hvis det er feil i handelsdokumentene kan forsendelsen bli forsinket. Økte lagerkostnader påføres og forsinkelsen virker negativt inn på produksjons-, distribusjons- og salgsleddene. Kortsiktige gevinster De kortsiktige gevinstene ved å ta i bruk elektronisk dokumentutveksling kan oppsummeres slik: Mindre arbeidsinnsats. De fleste av dagens dokumenter er produsert av ITsystemer. Undersøkelser viser at 70 % av alt som registreres inn i et datasystem, har vært registrert i ett eller flere andre datasystemer før. Ved bruk av elektroniske standarder blir data tatt vare på og videreformidlet elektronisk til aktuelle mottakere. På denne måten registreres data kun en gang. Deretter kan man i de øvrige ledd i prosessen basere seg på gjenbruk av de samme data (forutsatt at dataene er entydig definert). På denne måten reduseres ressursforbruket vesentlig. Reduksjon av feil. For eksempel feil ved inntasting av data. Når data kun registreres en gang og deretter blir benyttet ved all senere behandling, reduseres mulighetene for feil betydelig. Rask oversendelse. En sammenligning av vanlig brevporto med kostnader for datakommunikasjon slår fordelaktig ut for datakommunikasjonen. I sum snakker vi om økt kvalitet og effektivitet i form av færre feil og lavere arbeidskostnader pga. sparte timeverk og en kommunikasjon som kan måles i sekunder og ikke i timer. Langsiktige gevinster De mer langsiktige gevinstene ved bruk av elektronisk dokumentoverføring er: Færre handelshindringer. Mangel på kunnskaper om hvilke dokumenter det er nødvendig å benytte i samhandel med andre land er i seg selv en handelshindring. Dette er viktig å understreke fordi intet it-system for elektronisk utveksling av handelsdokumentasjon kan erstatte mangelfull kunnskap om internasjonale dokumentasjonskrav. Ensartede elektroniske standarder vil på den andre siden kunne hjelpe til med å forenkle prosedyrene knyttet til internasjonal handel. I tillegg reduseres språkproblemene fordi standard kodene som benyttes i de elektroniske dokumentene er språkuavhengige. VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 13

14 Raskere behandling og økt servicegrad. Dette som følge av at det ikke lenger er nødvendig å taste dataene inn på nytt hos mottaker. Dataene er kvalitetsmessig bedre (dvs. tilnærmet uten feil) og de overføres hurtig. Mindre kapital- og varebinding. Prinsipper for styring av lagerbeholdninger, som Just-In-Time (JIT), direkte vareforsyning og lignende fører til økt omløphastighet. Bruk av EDI og andre former for elektronisk dokumentoverføring kan ytterligere bidra til dette gjennom tids- og arbeidsinnsparing og mindre kapitalbinding. I sum er mulige langsiktige gevinster ved bruk av elektronisk dokumentutveksling bedre kundeservice, bedre lagerstyring og generelt bedre styring med vareflyten i forsyningskjeden. 2.5 Utfordringer: INTERNETT, FORSYNINGSKJEDER OG INFRASTRUKTUR KONTRA KONSERVATIV PAPIRTANKEGANG Selv om en vellykket innføring av elektronisk dokumentutveksling kan føre til store kostnadsbesparelser for bedriftene, har de store forventningene man spesielt hadde til EDI- teknologien da den ble lansert ikke helt slått til. En årsak til dette er at innføring av elektronisk dokumentutveksling krever store ressurser av bedriftene. Bedrifter som i dag ønsker å handle elektronisk vil måtte velge mellom ulike løsninger. Avhengig av hvem de skal kommunisere med, vil det være nødvendig å gjøre visse tilpasninger og teknologivalg, ofte på kundenes premisser. Med en stor krets av forretningspartnere må en enkelt bedrift kunne håndtere ulike elektroniske løsninger, noe som er svært ressurskrevende. Mange bedrifter vegrer seg derfor for å ta i bruk elektronisk handel over landegrensene. En løsning på dette problemet er å få utviklet og etablert systemer som kan knytte ulike løsninger/teknologier sammen. Det muliggjør både "en til mange løsninger" og vice versa, løsninger som er åpne og tilgjengelig for alle. En slik infrastruktur vil føre til færre mellomledd og sterkere integrasjon i hele forsyningskjeden. Handelspartnere skal enkelt kunne plugge seg inn i infrastrukturen og be om de tjenester de trenger, uten å måtte foreta omfattende tilpasninger til motpartens system. Dette vil redusere ressursbruken i bedriftene betydelig. Etableringen av slike systemer eller infrastrukturer henger sammen med utviklingen av Internett. Internett er opphav til en rekke nye tjenester og teknologier for utveksling av forretningsdata mellom partene. Fremveksten av såkalte portaler eller markedsplasser er et eksempel på denne utviklingen. Disse elektroniske mellommennene utgjør en del av det nettverket eller infrastrukturen som vokser fram i kjølvannet av Internett. Et fellestrekk ved utviklingen er at markedet vil tilby ferdige handelsscenarier beregnet på ulike formål (betaling, fortolling, kjøp/fakturering, etc.), hvor funksjonalitet, teknologi, kommunikasjonsløsning, etc. er en del av tjenesten. Brukeren slipper dermed i stor grad å bruke ressurser på å etablere løsninger internt. I iveren etter å ta i bruk elektroniske løsninger må eksportører og andre likevel ikke glemme at det fremdeles finnes mektige papirtigre i internasjonal handel som krever handelsdokumentasjon på papir. Motstanden mot elektroniske dokumentløsninger kan forenklet sies å ha sine røtter i følgende: 14 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

15 Arbeidsplasser og fortjeneste. Mange lands tolltjenestemenn, private tollmeglere, speditører og andre frykter, med og uten grunn for sine arbeidsplasser og fortjeneste ved innføring av elektroniske dokumentløsninger. Disse interessegruppene har i mange land, til nå med atskillig hell, trenert innføringen av elektroniske dokumentløsninger. Manglende elektronisk infrastruktur. Dette er først og fremst et fenomen blant utviklingslandene. Det er likevel lett for oss i Norge å glemme at mangelen på tilgang til telefonnett, datamaskiner og kunnskaper om IT-teknologi i mange land gjør det vanskelig å etablere og drifte elektroniske systemer vi tar for gitt. Over tid har dette såkalt digitale gapet mellom i-land og u-land blitt atskillig mindre for mange lands vedkommende. Juridiske spørsmål. Dersom ikke partene i en internasjonal handelstransaksjon er enige om å tillegge elektroniske meldinger samme eller tilsvarende bevisbyrde som et papirdokument lever utstederen av EDI- eller XML-meldingen farlig. Frykt for elektronisk juks og bedrageri er dessverre ikke alltid heller uten grunn. At grupper som er opptatt av sine arbeidsplasser og inntekter som kontrollører av papirdokumenter bruker det juridiske argumentet for hva det er verdt gjør selvsagt ikke saken enklere. Innenfor EU og derved også EØS er imidlertid mye av det formelle juridiske rammeverket for å utveksle handelsdokumentasjon elektronisk i ferd med å komme på plass. Disse motkreftene vil etter all sannsynlighet bli mer og mer svekket i årene framover. Men det er farlig å overse dem, spesielt i internasjonal handel. En nest best løsning flere aktører i internasjonal handel tar i bruk er å scanne informasjonen fra elektroniske dokumenter i eksportlandet over i elektroniske eller papirbaserte dokumentmaler anerkjent i importlandet. På den måten kan man i alle fall delvis ta med seg fordelene ved elektronisk dokumentoverføring I Norge er for øvrig stiftelsen Norstella (tidligere Norsk EDIPRO) nasjonalt kontaktpunkt og kompetansesenter for elektronisk handel og forretningsdrift. For mer informasjon, ta kontakt med Norstellas sekretariat: Norstella C.J. Hambros pl. 2c 0164 Oslo Tlf.: Faks: Internett: VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 15

16 3. Hvordan bruke veilederen? 3.1 INNLEDNING Med denne veilederen ønsker vi å vise hvordan forskjellige eksportdokumenter ser ut og hvilke funksjoner disse har. En rekke av papirdokumentene består av blankettsett med flere gjennomslag som, avhengig av situasjon og bakenforliggende regler, skal sendes ulike adressater, som varemottaker, tollmyndigheter, speditør, bank og så videre. I denne guiden er kun første side av blankett eller det utfylte dokumentet gjengitt. 3.2 GJENNOMGÅENDE DOKUMENTOMTALE Nedenfor ser du hvilken systematikk som ligger til grunn for gjennomgangen av dokumentene: Formålet med dokumentet: En kort forklaring på hvorfor dokumentet utstedes og hva det skal brukes til. Standardisering: En stikkordsmessig beskrivelse av dokumentets utseende og eventuelle vedlegg. En del dokumenter er basert på internasjonale avtaler og har en fast mal eller grunnvariant. Noen av dokumentene er forslag til internasjonale standarder, for eksempel fra FN, men må ses som anbefaleringer snarere enn krav. Andre dokumenter er spesifikt nasjonale. Fordelene med standardisering er først og fremst at dokumentmalen er gjenkjennelig og gjør forfalskninger vanskeligere. Dessuten gir blankettoppsettet en anvisning på hvilke typer informasjon som skal tas med. Fylles ut av: Hvem som kan fylle ut dokumentet; eksportør, speditør, bank, offentlig myndighet eller andre. For en rekke dokumenter er det eksportøren, som i tilfelle tvistemål, sitter med det juridiske ansvaret for at opplysningene i dokumentet er tilstrekkelige og riktige. Visering/legalisering: Felles for visering og legalisering er kravet om at et dokument først er gyldig når en uavhengig tredjepart har godkjent det i form av stempel og underskrift. Ved krav om visering må norsk handelskammer stemple dokumentet. Legalisering innebærer at en utenlandsk myndighet, dvs. konsulatavdelingen i en ambassade eller konsulatet, må godkjenne dokumentet. Vær oppmerksom på at ikke alle land har representasjon i Norge. For nærmere opplysninger om krav til visering og legalisering i de enkelte land (særlig en del u-land), viser vi til Eksporthåndboken. Operasjonen med å visere og legalisere dokumenter kan ta atskillig tid og bli en betydelig utgiftspost. Det er derfor viktig å forsøke og begrense slike krav til de tilfeller der det er et absolutt, lovfestet krav fra importlandet, hvor det kreves i en remburs eller når importøren insisterer på dette. 16 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

17 Sendes til: Adressaten mottaker av dokumentet. Regler for utfylling: Regler for utfylling av en rekke dokumenter er gitt gjennom internasjonale avtaler En del dokumenter er likevel spesifikt nasjonale eller kan være underkastet særskilte krav. Se avsnitt 3.3. Reglene for riktig utfylling av eksportdokumenter er særdeles viktig å overholde når remburs brukes som betalings- og sikringsform i internasjonal handel. Remburs er, enkelt sagt, betaling mot dokumenter. For at eksportøren skal få sin betaling må selgeren fremskaffe de nødvendige dokumenter i tide, og innholdet må stemme med kravene i rembursen og regelverket. Opplysningene i dette avsnittet viser til gjeldende internasjonale rembursregler - UCP nærmere bestemt de artiklene i rembursreglene som eventuelt refererer til det aktuelle dokumentet. De fleste dokumentene du finner gjengitt i veilederen er relativt selvforklarende. Dersom du ønsker hjelp til ufylling kan du få veiledning av dokumentutsteder, erfarne speditører, dokumentavdelingene i de større forretningsbankene, importøren eller Innovasjon Norge. Dokumentet fås hos: Den norske eller den utenlandske instansen som utsteder dokumentet. Nærmere adresseopplysninger finner du i kapittel 10. Flere og flere dokumenter foreligger i dag som elektroniske maler se under. Elektronisk-versjon: For å få en oversikt over forskjellen mellom eksportdokumenter på papir og elektronisk anbefaler vi leserne først å se på kapittel 2. Under denne rubrikken ser du hvilke elektroniske meldinger som per i dag foreligger i form av EDIFACT-meldinger. Vi har her avgrenset oss til å nevne EDI-meldinger da internasjonal standardisering her har kommet klart lengst. I praksis utveksles i dag eksportdokumenter elektronisk i en rekke formater, slik som EDI, XML, PDF, i Wordformat og så videre. Det er alltid viktig å undersøke i forkant om den du sender dokumentasjonen til aksepterer og kan motta din elektroniske versjon. Andre opplysninger: Vi gir her noen stikkordsmessige opplysninger for eventuelle særegenheter ved det aktuelle dokumentet og forhold en bør være særlig oppmerksom på. 3.3 SÆRSKILTE TILLEGGSKRAV? Vi har i denne veilederen hovedsakelig begrenset oss til å vise eksempler på hvordan de enkelte eksportdokumentene ser ut i blankettform. Du vil likevel finne noen eksempler på ferdigutfylte dokumenter. Det er viktig å være oppmerksom på at hva som skal fylles ut i det enkelte dokument, vil avhenge av forhold som: Eventuelt eksportlisenskrav Importørens krav Varens beskaffenhet og holdbarhet Om varen defineres som farlig gods Nasjonale krav til spesielle erklæringer, stempler osv. på dokumentet VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 17

18 4. Handelsfaktura og pakkliste 4.1 INNLEDNING Ved eksport av varer utferdiges normalt en Handelsfaktura (Commercial Invoice), med opplysninger om levert varemengde, pris osv, på grunnlag av kontrakten mellom selger og kjøper. I punkt 4.3 gjengir vi en sjekkliste for hva en handelsfaktura normalt bør inneholde og en ordliste med vanlige fakturabegrep på engelsk, tysk og fransk. Vær oppmerksom på at ulike land i tillegg kan ha mer eller mindre detaljerte krav til utformingen av og opplysningene i fakturaen. Vi viser her til Eksporthåndboken som nevner slike krav for de respektive land. Faktura Fakturaen, som bør sendes til importøren i god tid før forsendelsen, er et viktig grunnlag for tollmyndighetene i importlandet, blant annet for å: klassifisere varene riktig i henhold til landet eller tollunionens tolltariff, for eksempel EUs, slik at eventuelle toll- og importavgifter beregnes korrekt kontrollere om varene er underkastet importrestriksjoner I forbindelse med krav om tollfrihet eller tollpreferanser kan eksportører bruke faste tekster på fakturaen, såkalte fakturaerklæringer. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6. Proformafaktura Ved eksport av varer som ikke er for salg (vareprøver og lignende) utferdiges ofte en Proformafaktura (Pro Forma Invoice). Som det ligger i begrepet er dette en faktura som kun utstedes for formens skyld. Proformafaktura utferdiges ofte i forbindelse med: søknad om importlisens åpning av remburs midlertidig innførsel forsendelser uten spesiell handelsverdi, slik som vareprøver, private eiendeler, gaver og lignende Selv om en pro forma faktura er ment for tollmyndighetene i importlandet, er den ikke en tollfaktura i betydningen nevnt under. Tollfaktura Tollmyndighetene i visse land krever en Tollfaktura (Customs Invoice), som skal skrives ut på en spesielt fortrykt blankett. 18 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

19 Konsulatfaktura Ved eksport til visse mellomamerikanske land kreves en Konsulatfaktura (Consular Invoice), som skal skrives ut på særskilte blanketter. Konsulatfakturaen skal fremvises for og legaliseres av importlandets konsulat (stemples og skrives under av konsulen) i Norge eller i et annet gitt land hvor landet er representert. Opplysningene i handelsfakturaen utgjør erfaringsmessig ofte prosent av datagrunnlaget for de fleste andre handelsdokumenter. En rekke bedrifter bruker i dag elektroniske systemer som overfører informasjonen automatisk fra handelsfakturaen til andre handelsdokumenter. Se kapittel 1 og 2. VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 19

20 4.2 HANDELSFAKTURA/PROFORMAFAKTURA Formålet med dokumentet: En registrering av handelstransaksjonen mellom selger kjøper og en anmodning fra selgeren om å betale for de varene som omfattes av fakturaen. Underlag for tollbehandlingen i eksport- og importlandet. Grunnlagsdokument for banker for overføring av penger og for forsikringsselskap for beregning av forsikringsverdi (se kapittel 9.). Hvis fakturaen er proforma, angis dette ved å føre opp betegnelsen proformafaktura ( Pro Forma Invoice) i stedet for faktura øverst. I mange tilfelle lages en pakkliste som supplement til handelsfakturaen. Se avnitt 4.6. Standardisering: I utgangspunktet individuell utforming. Vanligvis A4 format. Fakturaen kan med fordel baseres på UN Invoice Layout Key. Se eksempel på neste side. Fylles ut av: Eksportøren. Visering/Legalisering: Ja, ved eksport til visse land. Det gjelder i hovedsak land i Midtøsten, Afrika og Latin- Amerika. Sendes til: Kjøperen. Regler for utfylling: Ja. Rembursreglene (UCP 500), artikkel 37. I kapittel 1 og på etterfølgende sider finner du sjekklister for hva en handelsfaktura normalt skal inneholde. Selv om det er hensiktsmessig å standardisere eget fakturaoppsett, må en ikke glemme å ta høyde for og avsette plass til å imøtekomme eventuelle nasjonale særkrav. Et eksempel på dette er erklæringer enkelte lands myndigheter krever tatt med i fakturaen. Blanketten fås hos: Eksportøren utformer sin egen blankett som med fordel kan baseres på nevnte FNstandard. Elektronisk melding: Ja. Funksjonen dekkes av blant annet av EDI-meldingen EDIFACT/INVOICE. EU-direktivet om elektroniske signaturer (Direktiv 1999/93EC: On a community framwork for electronic signatures) åpner for bruk av elektroniske fakturaer innen EØS. Andre opplysninger: Se vedlagte sjekkliste og fakturaordliste. Du finner et eksempel på koblingen av opplysningene fra fakturaen til tolldeklarasjon under avsnitt 5.2. Ved salg mellom EU-land skal kjøpers momsregistreringsnummer framgå av handelsfakturaen. Se også omtale av Intrastat-blanketten under punkt VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

21 0.0 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 21

22 4.3 SJEKKLISTE HANDELSFAKTURA Handelsfaktura Selgers / leverandørs navn og adresse. Kjøpers / varemottakers navn og adresse. Sted og dato for utstedelse. Ordrenummer el. referanse. Bestillingsdato / kjøpsdato. Kollienes antall, art, vekt, merker og nummer. Nøyaktig spesifikasjon av sendingens innhold, herunder opplysninger om vareslag (design, kvalitet, artikkelnummer) og nettomengde for hvert vareslag (stykktall, vekt eller mål etter bransjemessig sedvane). Den avtalte prisen for hver vareenhet og den myntenhet varen er solgt i. Alle øvrige betingelser som er knyttet til betaling, salg, overtakelse og levering, herunder opplysninger om innrømmede rabatter eller prisnedsettelser med angivelse av deres karakter (art). I tillegg til de krav som er nevnt ovenfor er det ønskelig at fakturaen også inneholder opplysninger om varens opprinnelsesland, eventuell sammensetning (for eksempel for tekstiler) og varens tolltariffnummer (vanligvis etter HS-nomenklaturen). The commercial invoice Name and address of both seller and supplier. Name and address of both buyer and consignee. Place and date of issue. Order number or similar reference. Date of ordering / purchase. Quantity of package, as well as their type, weight, and any marks or numbers. Exact specification of contents of consignment, including information as to description of goods (design, quality, number of articles or similar) and net amount of each description of goods (number of pieces, weight or measurement according to usual practice in the business sector concerned). The agreed price for each product unit and type of currency in which the goods are sold. Any other conditions associated with payment, sale, transfer or delivery, including information concerning agreed rebate or price reductions with details as to their nature. In addition to the requirements specified above, it is desirable that the invoice should also contain information information about country of origin, and, where appropriate, the composition (for instance for textiles) of the goods, as well as their customs tariff number (normally by the Harmonized System). 22 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

23 Die Handelsrechnung Der Name und die Adresse des Verkäufers und des Lieferentens. Der Name und die Adresse des Käufers und des Warenempfängers. Der Ort und das Datum der Ausfertigung derrechnung. Auftragsnummer oder ähnliche Referenz. Das Datum der Bestellung oder des Kaufes. Die Anzahl, die Art, das Gewicht, die Kennzeichnung (Marken) und die Nummer der Frachtstücke. Eine genaue Spezifikation des Inhalts der Sendung, darunter Informationen über Warengattung (Muster, Qualität, Artikkel-Nummer o.ä.) und die Netto- Menge für jede Warengattung (Stück- Zahl, Gewicht oder Mass, wie in dem betreffenden Geschäftzweige gebrauchlich). Der vereinbarte Preis für jede Wareneinheit und die Valuta in welcher die Waren verkauft worden ist. Alle übringen Bedingungen betreffend der Zahlung, des Verkaufes, der Übernahme und der Lieferung, darunter Informationen über bewillgte Rabatte oder Preisabschläge mit Angabe der Art dieser Abschläge. Zusätzlich den oben genannten Anforderungen ist es wünschenswert, dass die Faktura auch die folgenden Informationen enhalte: Ursprungsland der Ware, etwaige Zusammensetzung (Komposition, z.b. von Textilen) sowie die Nomenklatur nummer der Ware (Harmonisiertes System). Le Facture d'achat Nom et l'adresse du vendeur et du fournisseur. Nom et l'adresse de l'acheteur et du destinataire. Lieù et date l'émission de la facture. Numéro de commande ou autre refèrence. La date de l'ordre ou d'achat. Désignation, quantité marques et numéros des colis, poids. Une désignation, detaillée des marchandises renfermée dans l'expedition, indiquant des sortes des marchandises, (forme, qualité, numéros des articles) quantité net de l'unitée (numéros des pièces, poids et mesures, conformement à ce qui est habituellement relative au commerce concernant). Le prix convenu par l'unité, et l'unité monétaire dans laquelle le montant est stipulé. Les conditions du chargement et délivrances avec information d'escompte et autres rabaissements des prix avec unde description de leur nature (escompte de caisse, escompte de gros et les diminutions des prix similaires). En plus des exigences mentionnées cidessus, il est à désirer que la facture doive contenir des informations sur le pays d'origine des marchandises à importer, et si c'est possible, la composition des marchandises (par exemple, en ce qui concerne les matières textiles et ouvrages en ces matières) et le numéro tarifaire de la Nomenclature (Système Harmonise). VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 23

24 4.4 TOLLFAKTURA Formålet med dokumentet: Kreves i forbindelse med tollbehandlingen i importlandet. Det stilles ofte mer detaljerte krav til innholdet i tollfakturaen når det gjelder spesifisering av de kostnader som inngår i varens pris enn hva som er vanlig for handelsfakturaen. Tollfakturaen slik det er gitt eksempel på her, må ikke forveksles med det eksemplaret av handels- eller proformafakturaen eksportøren sender til tollvesenet. Standardisering: De fleste tollfakturaer er tilpasset UN layout Key og er I A4 format. Detaljoppsettet i blanketten varierer fra land til land. Eksempelet på neste side er fra Nigeria. Tollfakturaen forekommer i dag først og fremst i enkelte tidligere britiske kolonier i Afrika og Amerika. For nærmere informasjon se Eksporthåndboken eller kontakt Innovasjon Norge. Fylles ut av: Eksportøren. Visering/Legalisering: Nei, underskrives av eksportøren. Sendes til: Kjøperen. Regler for utfylling: Ja. Rembursreglene (UCP 500), artikkel 37. Blanketten fås hos: Wittusen & Jensen AS eller hos de enkelte lands konsulater/ ambassader. Elektronisk melding: Nei. Andre opplysninger: Ved utferdigelse av tollfaktura sendes vanligvis også en egen handelsfaktura som regning. Tollfakturaen beholdes av importlandets tollmyndighet og kan for øvrig være for komplisert til å fungere som handelsfaktura. Det er stadig færre land som krever denne type faktura. 24 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

25 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 25

26 4.5 KONSULATFAKTURA Formålet med dokumentet: Tollbehandling i importlandet. Standardisering: Varierende utforming. Ofte i nummerert sett. Eksempelet på neste side er fra den Dominikanske Republikk. I dag kreves konsulatfaktura kun i et fåtall land. Abonnenter kan se Eksporthåndboken for mer informasjon. Fylles ut av: Eksportøren. Husk underskrift. Visering/Legalisering: Ja, av importlandets konsulat i Norge eller konsulat i nærliggende land (se Eksporthåndboken.). Sendes til: Kjøperen. Regler for utfylling: Ja. Rembursreglene (UCP 500), artikkel 37. Blanketten fås hos: Wittusen & Jensen AS eller hos de enkelte lands konsulater/ ambassader. Elektronisk melding: Nei Andre opplysninger: Det er svært viktig at konsulatfakturaen fylles ut og håndteres på foreskreven måte. For eksempel er raderinger og overstrykninger forbudt. Om en konsulatfaktura bedømmes som feilaktig utfylt, kan importøren bli ilagt betydelige bøter. I visse tilfeller kan til og med varene beslaglegges. Det er stadig færre land som krever denne type faktura. 26 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

27 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 27

28 4.6 PAKKLISTE Formålet med dokumentet: En pakkliste er en detaljert oversikt over hva en gitt vareforsendelse inneholder. En del land pålegger selger å utstede pakkliste, og har i tillegg spesifikke krav til hva pakklisten skal inneholde. En pakkliste kan også bli avkrevd i forbindelse med betaling ved remburs. Standardisering: Det eksisterer ingen generelt akseptert internasjonal standard for pakklister. Fylles ut av: Eksportøren. Visering/Legalisering: Nei, underskrives av eksportøren. Kan kreves av enkelte lands myndigheter. Sendes til: Følger vanligvis varene. Både transportør, speditør, tollvesen og kjøper har nytte av pakklisten. Regler for utfylling: Eksportøren selv utformer en egen mal, såfremt den inneholder nødvendig informasjon på det foreskrevne språk. En sjekkliste for innholdet i pakklisten finner du i kapittel 1. Blanketten fås hos: Utformes av eksportør Elektronisk melding: Etter avtale mellom partene. Andre opplysninger: Mye av informasjonen i pakklisten foreligger allerede i fakturaen. Overfor en del land og kunder holder det da også med å sende handelsfakturaen. Dette bør i sjekkes med kunden i forkant, eventuelt i Eksporthåndboken (for abonnenter). En pakkliste legges vanligvis inn i en av pakkene. Den merkes da Packing list - enclosed. Den kan også festes på utsiden av pakken i en vanntett konvolutt. Juridisk kan pakklisten representere et leveringsbevis i forholdet mellom selger og kjøper. Pakklisten er også viktig for å identifisere hvem som utstedte dokumentet og når. 28 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

29 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 29

30 notater 30 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

31 5. Tolldeklarering ved eksport 5.1 INNLEDNING Hovedregelen er at alle varer skal deklareres ved eksport. De fremste unntakene gjelder varer med verdi som ikke overstiger kr 5000 NOK, varer til tax-free-shops eller varer sendt på ATA-carnet. Ved midlertidig utførsel, skal alltid varene deklareres. Se også ATA-CARNET. Ved eksportforsendelser skal eksportøren eller dennes representant fylle ut Enhetsdokumentet, SAD (Single Administrative Document). Dette dokumentet kalles eksportdeklarasjon. Under punkt 4.2 er det vist et eksempel på en ferdig utfylt eksportdeklarasjon i TVINN (Tollvesenets Informasjonssystem med Næringslivet) på basis av en gitt faktura. Foruten de rubrikker som er fylt ut i eksempelet, skal rubrikk 44 fylles ut når varer er eksportregulert. Utførselslisens fra Utenriksdepartementet (Seksjon for eksportkontroll) eller annen aktuell instans legges ved. Ved eksport av fisk, fiskevarer (kode FF) og laks (kode LS) er det fremdeles eksportavgift. I disse tilfelle skal også rubrikk 47 i tolldeklarasjonen fylles ut. For varer det utstedes preferanseopprinnelsesbevis på, skal det i rubrikk 44 påføres en fast erklæring. Nærmere opplysninger om utfyllingsregler finner du i en utførselsveilederen som ligger på Se under næringsliv og deretter utførsel. Eksportdeklarasjonen sendes tollvesenet elektronisk for ekspedering over TVINN systemet. SAD-dokumentet brukes også til transittering av varer. I tillegg eksisterer andre transittdokumenter. I dette kapittelet har vi omtalt transittdokumentene ATA- og TIRcarnet som har en viktig funksjon ved hhv. midlertidig inn- og utførsel og ved transitt av varer (lastebiltransport) til enkelte land. Til slutt er det gitt et eksempel på INTRASTAT- skjemaet som brukes ved intern handel i EU. Som det framgår av navnet er dette først og fremst et statistikkskjema som erstatter tolldeklarasjonen ved handel innen tollunionen EU. Selv om Norge ikke er med i EU benyttes skjemaet av norske bedrifter som handler internt innenfor EU og som er registrert som virksomhet i et EU land. VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 31

32 5.2 ENHETSDOKUMENTET (Single Administrative Document) Formålet med dokumentet: Formular som skal anvendes for tolldeklarering ved eksport, import og transittering av varer. Standardisering: Basis er det såkalte SAD-dokumentet (Single Administrative Document) som i dag brukes i hele EØS-området og de fleste andre europeiske land. EU har et eget statistikkdokument for sin internhandel. Se punkt 5.6. Fylles ut av: Fylles ut og skrives under av eksportør eller dennes representant, for eksempel speditøren. Visering, legalisering: Nei. Sendes til: Tollmyndigheten i det tolldistrikt eksportøren hører hjemme før varer lastes på skip eller fly, eller innen det aktuelle transportmiddelet har passert landegrensen eller er kjørt om bord på ferge til utlandet. Ved jernbanetransport overlates dokumentet til jernbaneselskapet sammen med fraktseddelen. Regler for utfylling: Ja. Se tollvesenets utførselsveileder under Informasjon om innholdet i utførselsdeklarasjonen finner du også i kapittel 1. Vær oppmerksom på at SAD-dokumentet dekker en rekke type vareforsendelser. Foruten vanlig utførsel og innførsel kan det dreie seg om midlertid inn- og utførsel, reparasjon av varer og så videre. Til de ulike typene vareforsendelser er det knyttet forskjellige koder, som igjen har betydning for grunnlaget for å beregne eventuell toll og avgifter. Blanketten fås hos: Wittusen & Jensen AS eller tollmyndighetene. Elektronisk melding: Vanligvis foretas tolldeklareringen elektronisk på TVINN (Tollvesenets Informasjonssystem med Næringslivet). Alle som deklarerer varer ved utførsel eller innførsel kan knytte seg opp mot TVINN. For å få tilknytning til TVINN, må firmaet: Ha et identifikasjonsnummer som tildeles av NorStella Benytte en nettverksleverandør godkjent av tollvesenet. Kjøpe programvare tilpasset TVINN. Sende en søknad til sin tollregion. Gå igjennom en testperiode før TVINN tas i vanlig bruk. Funksjonen dekkes av CUSDEC (Customs Declaration Message) melding til tollvesenet, mens CUSREC (Customs Response Message) er meldingen fra tollvesenet tilbake til deklaranten. Andre opplysninger: Det er eksportøren som er juridisk ansvarlig for at opplysningene i enhetsdokumentet/tvinn-meldingen er korrekte. Vær oppmerksom på at en enkel programvare ofte fører til mer arbeid (inntasting av data), mens mer integrerte løsninger gjerne gjør det lettere å bruke samme data flere ganger. 32 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

33 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 33

34 34 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

35 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 35

36 5.3 SØKNAD OM UTFØRSELSLISENS Formålet med dokumentet: Dokumenterer at Utenriksdepartementet har gitt tillatelse til utførsel fra Norge av en gitt vare til spesifiserte mottakere. Eksempelet viser blankett for søknad om utførselslisens. Standardisering: Ingen. Fylles ut av: Eksportøren eller den som har dennes fullmakt. Visering, legalisering: Nei. Sendes til: Framlegges for tollvesenet ved utførsel av varen. Beholdes av eksportøren. Regler for utfylling: Ja, regler følger søknadsskjemaet. Blanketten fås hos: Utenriksdepartementet, Seksjon for eksportkontroll. Søknadsskjemaet kan også lastes ned fra internett. Adresse: Elektronisk melding: Selve søknaden sendes inn i papirform eller lastes ned elektronisk og sendes til Andre opplysninger: Veiledning om eksportkontroll hos Utenriksdepartementet, Seksjon for eksportkontroll, tlf E-post: Hjemmeside 36 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

37 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 37

38 5.4 ATA-CARNET Formålet med dokumentet: Forenklet tollbehandlingsprosedyre ved midlertidig innførsel eller utførsel av varer. Ordningen innebærer at det ikke skal betales toll, andre importavgifter eller depositum for slike avgifter ved midlertidig import eller eksport til de land som deltar i ATAsystemet. ATA- Carnet brukes f. eks. i forbindelse med vareprøver, utstillings- og messemateriell, yrkesutstyr, posttrafikk og transittering. Hvert av disse områdene er dekket av særskilte avtaler. Ikke alle de aktuelle landene har sluttet seg til alle avtalene. Gyldighetsperioden for et ATA- Carnet er ett år. Standardisering: Felles blankett for alle land som er tilsluttet den aktuelle ATA-konvensjonen. Carnetet består av et grønt hoveddokument (se eksempel på neste side), gule utførselsog gjeninnførselsark og hvite innførsels- og gjenutførselsark. Carnetet kan også inneholde transittering (blått ark). Fylles ut av: Eksportøren eller handelskammeret. Visering, legalisering: Nei, carnetet utstedes/ registreres av handelskammeret. Ved grensepassering må carnetet ekspederes og attesteres av tollvesenet. Sendes til: Følger varene. Carneter skal etter avsluttet bruk sendes tilbake til utstedende handelskammer. Regler for utfylling: Ja. Se under ATA Carnet. Blanketten fås hos: Handelskamrene. I Norge er det Oslo Handelskammer som er utstedende så vel som garanterende organisasjon. Øvrige norske handelskamre har utstedelsesrett. For adresseopplysning, se kapittel 10. Elektronisk melding: Nei. Andre opplysninger: Gjelder eksportrestriksjoner fra Norge eller innførselsforbud / restriksjoner, må disse overholdes og varene kan ikke utekspederes før tillatelse foreligger, se punkt 5.3. Carnet dekker en verdi på sendingen opp til 3 mill NOK. For informasjon om hvilke varetyper ATA Carnet gjelder for til ulike land, kontakt handelskammeret. Visse unntak gjelder, jf. Tolltariffens Innledende bestemmelser 13 og 14, nr. 1-4 og VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

39 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 39

40 5.5 TIR-CARNET Formålet med dokumentet: Forenklet transitteringsprosedyre for lastebilforsendelser i grenseoverskridende trafikk. Supplerer transittering ved bruk av enhetsdokumentet. Gjelder formelt for land som er med i TIR-konvensjonen. Transporter under TIR-carnet kan passere landegrensene uten tollkontroll av transportmiddelets innhold, og uten at det stilles krav til kontant depositum for toll og avgifter for varene under transport til det endelige bestemmelsesstedet. Nesten alle europeiske land er med i TIR-konvensjonen, men ordningen blir i dag fortrinnsvis brukt ved transporter til enkelte land i Øst-Europa og Midt-Østen. I de øvrige Europa brukes SAD dokumentet som transittdokument. Forsiden av blanketten er vist på neste side. Standardisering: Felles blankett for alle land som er tilsluttet TIR-konvensjonen. Gul blankett med svart trykk. Fylles ut av: Eksportør, speditør eller transportør. Visering, legalisering: Nei. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) utsteder carnetet etter at de og Toll- og Avgiftsdirektoratet har godkjent TIR-carnetkjøper. Carnet-innehaveren eller dennes representant skal undertegne carnetet. Ved avgang-, transitt- og ankomsttollstedene skal tollmyndighetene ta ut en kupong av TIR-carnetet. Den delen som blir igjen i carnetet skal samtidig forsynes med tollmyndighetenes stempel og signatur. Sendes til: TIR-carnetet skal følge med transportmiddelet under hele transporten frem til bestemmelsesstedet og skal deretter umiddelbart returneres til NLF. Regler for utfylling: Ja. Disse fås hos NLF. Blanketten fås hos: Norges Lastebileier-Forbund, telefon: , E-post: Internett: Elektronisk melding: Nei. Andre opplysninger: TIR-konvensjonen (Transport-International Routier) fastsetter også bestemmelser om kjøretøyets konstruksjon og utstyr samt de tollformaliteter som må tas hensyn til under transporten. At lastebiler er TIR-godkjent og er utstyrt med et TIR-symbol betyr nødvendigvis ikke at de bruker TIR-carnet som transittdokument. 40 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

41 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 41

42 5.6 INTRASTAT FOR BEDRIFTER REGISTRERT I EU Formålet med dokumentet: Skjema til bruk ved internhandel i EU. Opplysningene danner grunnlaget for samhandelsstatistikken i EU, (INTRASTAT). Fylles ut av bedrifter som er momsregistrert i EU og som har en årlig EU-utførsel eller EU-innførsel over visse terskelverdier. Bedriftene fyller ut ett skjema og innberetter sine opplysninger elektronisk eller manuelt en gang i måneden. Blanketten skal være innlevert senest 10 dager etter månedsslutt. INTRASTAT er ikke en tollblankett. Standardisering: Felles blankett for hele EU. På neste side er avbildet et dansk eksempel. Det finnes også suppleringsblanketter når forsendelsen omfatter flere varenumre enn det er plass til på hovedblanketten. Fylles ut av: Eksportøren eller dennes representant. Ved internhandel i EU brukes offisielt ikke begrepene eksportør importør, da handelen foregår i samme tollområde (EU er en tollunion). Visering, legalisering: Nei. Sendes til: Den utfylte INTRASTAT-blanketten sendes til den opplysningspliktiges lokale tolleller skattemyndighet. Regler for utfylling: Ja. Kontakt toll- og avgiftsmyndighetene eller statistikkbyrået i vedkommende EUland. Blanketten fås hos: Toll- og avgiftsmyndighetene eller statistikkbyrået i vedkommende EU-land. Elektronisk melding: Elektronisk innberetning kan blant annet gjøres ved hjelp av softwarepakken IDEP Windows, som er utviklet av EU-kommisjonens statistiske kontor. Andre opplysninger: Dette skjemaet er i utgangspunktet ikke aktuelt å bruke for norske eksportører. Men en rekke flernasjonale bedrifter, og bedrifter som har en betydelig trekanthandel innenfor EU, har valgt å momsregistrere seg innen EU. Nærmere opplysninger om INTRASTAT finner du blant annet i brosjyren "INTRASTAT Vejledning 2002" utgitt av Danmarks Statistikk. Telefon: , telefaks: E-post Internett: 42 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

43 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 43

44 6. Opprinnelsesbevis 6.1 INNLEDNING I mange land kreves det ved tollbehandlingen bevis på importvarenes opprinnelse. Bakgrunnen for dette er ofte at tollsatsenes størrelse varierer betydelig avhengig av varens opprinnelsesland. En annen grunn kan være at importlandet forbyr eller begrenser importen av varer med en viss opprinnelse. Kravet til opprinnelsesbevis varierer. For å oppnå preferansetollbehandling gjelder to likestilte opprinnelsesbevis, fakturaerklæring og varesertifikat EUR.1. Fakturaerklæring påføres som regel handelsfakturaen. Dette gjelder særlig for utførsel fra godkjente eksportører til EØS og andre land Norge har inngått frihandelsavtaler med. Varesertifikatet EUR.1 kan benyttes av alle eksportører ved salg til land Norge har inngått frihandelsavtaler med. Opprinnelsesbevisene fakturaerklæring og varesertifikat EUR.1 kan kun utstedes for varer som har status som opprinnelsesvarer. Reglene for bruk av opprinnelsesbevisene er inntatt i opprinnelsesreglene i den aktuelle frihandelsavtalen. Detaljert informasjon om bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis, finner du i veilederen Opprinnelsesregler Veileder i bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis, Den kan lastes ned gratis på Du kan også få veilederen i papirformat uten kostnad ved å henvende deg til Handelsteknisk avdeling, Innovasjon Norge. Varer med GSP-opprinnelsesstatus kan reeksporteres fra Norge til EU-land og Sveits og oppnå tollfordeler ved import, gitt at varene har vært under tollmyndighetenes kontroll i Norge. Eksportøren må da utstede et erstatningssertifikat Formular A, se punkt 6.5. I mange land kreves et såkalt opprinnelsessertifikat, Certificate of Origin for formens skyld. Det er viktig å merke seg at dette sertifikatet ikke gir noen form for tollfordeler, men at det i første rekke er et dokument som erklærer i hvilket land produktet er produsert. Enkelte land krever at sertifikatet skal viseres av et handelskammer og legaliseres av en ambassade eller konsulat. Der selger og kjøper er enige og det ikke er et absolutt krav fra importlandets myndighet eller i en remburs kan Certificate of Origin erstattes av en opplysning om Country of Origin i handelsfakturaen. Enkelte land krever egne nasjonale opprinnelsesbevis. I avsnitt 6.7 viser vi eksempel på et slikt dokument hentet fra Sør-Afrika. For abonnenter av Eksporthåndboken henviser vi til informasjonen under hvert land. Se under Eksportdokumenter for nærmere omtale av ulike nasjonale krav til opprinnelsesbevis og eventuelle formuleringer på fakturaen. 44 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

45 6.2 FAKTURAERKLÆRING EØS/ANDRE FRIHANDELSAVTALER Fakturaerklæringen påføres av eksportøren på et handelsdokument, normalt fakturaen. Ved utferdigelse av fakturaerklæringer skal således ikke eksportlandets tollmyndigheter involveres. Bruken av fakturaerklæringer begrenses av at de kun kan anvendes dersom verdien på opprinnelsesproduktene ikke overstiger NOK ,-. Dersom eksportøren er en såkalt "godkjent eksportør", (se under) kan imidlertid fakturaerklæringer anvendes uansett verdien på sendingen. Fakturaerklæringen har følgende ordlyd: Norsk versjon: "Eksportøren av produktene omfattet av dette dokumentet (tollmyndighetenes autorisasjonsnr....1).) erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har...2) preferanseopprinnelse." Engelsk versjon: "The exporter of the products covered by this document (customs authorization No....1) declares that, except where otherwise clearly indicated, these products are of...2) preferential origin." 1) Autorisasjonsnummeret som den godkjente eksportør har fått utdelt av tollmyndighetene skal anføres i parentesen. Dersom fakturaerklæringen er utferdiget av en eksportør som ikke er autorisert, skal teksten i parentesen utelates helt, eller plassen stå åpen. 2) Her skal produktenes opprinnelsesstatus / -land anføres. Dersom eksporten reguleres av EØS-avtalen og produktene oppfyller betingelsene for å ha EØS preferanseopprinnelse skal "EØS" eller "EEA" anføres her. Det enkelte land skal således ikke nevnes når varen har EØS preferanseopprinnelse og eksporteres til EØS-land. Dersom produktene har norsk preferanseopprinnelse i henhold til andrefrihandelsavtaler enn EØS, skal "norsk" eller "Norwegian" anføres. En fakturaerklæring kan utferdiges på et hvert av avtalepartenes offisielle språk. Fakturaerklæringen gjelder ved eksport til EU og EFTA land, Romania, Bulgaria, Tyrkia, Mexico, Kroatia, Makedonia, PLO, Jordan og Singapore. Godkjent eksportør Tollmyndighetene kan gi bedriften status som "godkjent eksportør" ("approved exporter"). For å bli autorisert kreves blant annet at bedriften har jevnlig eksport, setter seg inn i og holder seg oppdatert med bestemmelsene i opprinnelsesregelverket. Videre må bedriften kunne gi alle nødvendige garantier for å bekrefte eksporterte produkters opprinnelsesstatus. Søknad om autorisasjon skal sendes den tollregionen hvor eksportøren hører hjemme. Søknadsskjemaet kan lastes den elektronisk under Se under Næringslivsinformasjon og deretter Blanketter. Blanketten fås også ved henvendelse til de lokale tollmyndigheter. VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 45

46 Avvikende fakturaerklæring For forsendelser til Marokko, Israel og Færøyene benyttes en annen ordlyd i fakturaerklæringen. Det er dessuten avvik i verdigrensene for bruk av fakturaerklæringer for godkjente eksportører. Ta kontakt med Innovasjon Norge, Handelsteknisk avdeling for nærmere informasjon. Fakturaerklæringen har følgende ordlyd: Norsk versjon: Undertegnede eksportør av de i dette dokument omfattede varer erklærer at varene, med mindre annet er angitt, oppfyller betingelsene for å oppnå opprinnelsesstatus i preferansehandelen med...(1) og har opprinnelse i... (2,3*). Engelsk versjon: I, the undersigned, exporter of the goods covered by this document, declare that, except where otherwise indicated, the goods meet the conditions required to obtain originating status in preferential trade with...1*) and that the country of origin of the goods is...(2,3). 1) Varenes bestemmelsesland. 2) Opprinnelseslandet, f.eks. Norge eller Norway 3) Det kan henvises til en særlig kolonne i fakturaen, der opprinnelseslandet for hver vare er angitt. Man bør bruke samme språkform som er benyttet i fakturaen. Mer detaljert informasjon finner du i veilederen Opprinnelsesregler Veileder i bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis, som kan lastes ned gratis på Den kan du også få tilsendt uten kostnad ved å henvende deg til Handelsteknisk avdeling, Innovasjon Norge. 46 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

47 6.3 OVERSIKT OVER NORGES FRIHANDELSAVTALER En frihandelsavtale er et bilateralt eller multilateralt samarbeid mellom land eller områder for å fremme en friere handel med like kjøreregler for avtalepartene. EU/EFTA-avtaler: Gjelder fra: EØS-avtalen EFTA-konvensjonen EF/Norge-avtalen Multilaterale EFTA-avtaler: EFTA/Tyrkia EFTA/Israel EFTA/Romania EFTA/Bulgaria EFTA/PLO EFTA/Marokko EFTA/Mexico EFTA/Kroatia EFTA/Makedonia EFTA/Jordan EFTA/Singapore EFTA/Chile Bilaterale norske avtaler: Norge/Færøyene Norge/Grønland VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 47

48 6.4 VARESERTIFIKAT EUR.1 Formålet med dokumentet: Bevis på varens opprinnelse dersom dette stemmer med reglene i frihandelsavtalene som Norge/EFTA har inngått med andre land, se punkt 6.3. Gyldig varesertifikat EUR.1 berettiger importøren (kunden) til tollfrihet eller nedsatt toll for de fleste varegrupper. Varesertifikat EUR.1 brukes vanligvis av ikke godkjente eksportører i stedet for en fakturaerklæringer, se punkt 6.2. Standardisering: Tilpasset UN Layout Key A4 format. Gjelder ved eksport og import til de land Norge/ EFTA har inngått frihandelsavtaler med. Ulike språkversjoner, men felles layout og funksjon. Varesertifikat EUR.1 består av et sett på tre ark med engangskarbon mellom. Det første arket er selve sertifikatet, det andre arket er en kopi til eksportørens eget bruk og det tredje er søknaden om attestasjon av varesertifikatet. Fylles ut av: Eksportøren, eventuelt speditør etter fullmakt. Visering, legalisering: Skrives under av den som tegner for firmaet eller annen person som har slik fullmakt på vegne av firmaet. Utstedes (undertegnes og stemples) av tollmyndighetene. Sendes til: Kjøperen. Regler for utfylling: Ja. Se under Andre opplysninger veileder. Blanketten fås hos: Wittusen & Jensen AS, eventuelt Tollvesenet. Elektronisk melding: Nei. Andre opplysninger: Ordningen med hjemmestempling av EUR.1 gjelder kun ved eksport til Marokko og Israel. Nærmere opplysninger om utfylling av varesertifikat EUR. Mer informasjon finner du i Veileder i bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis, som kan lastes ned gratis på Denne finnes også i papirformat, som du kan få tilsendt uten kostnad ved å henvende deg til Handelsteknisk avdeling, Innovasjon Norge. 48 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

49 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 49

50 6.5 GSP ERSTATNINGSSERTIFIKAT FORM A Formålet med dokumentet: Bevis på varens opprinnelse ifølge GSP-reglene (General System of Preferences), hvilket berettiger tollfrihet eller nedsatt toll for en rekke u-landsvarer som reeksporteres til EU land og Sveits. Standardisering: Består av tre blad. GSP Certificate of Origin, Form A er tilpasset UN Invoice Layout Key. Fylles ut av: Eksportøren eller dennes representant (speditøren) på bakgrunn av originalt opprinnelsessertifikat Form A. Visering, legalisering: Skrives under av den som tegner for firmaet eller har fullmakt til dette. Utstedes (undertegnes og stemples) av tollmyndighetene. Sendes til: Kjøperen. Regler for utfylling: Rembursreglene (UCP 500), artiklene 20 og 21. Blanketten fås hos: Tollvesenet og Oslo Handelskammer ved begrenset opplag. Ved større bestillinger ta kontakt med trykkeriet Unikom AS, Gamle Kirkevei 133, 1617 Fredrikstad. Tlf , faks Elektronisk melding: Nei. Andre opplysninger: GSP-sertifikat utferdiges i prinsippet bare for u-landenes direkteeksport til industrilandene. EU- Norge og Sveits har imidlertid blitt enige om at varer behandles som u-landsprodukter ved reeksport til EU, Norge eller Sveits, forutsatt at de aktuelle lands tollmyndigheter utferdiger et erstatningssertifikat Form A på basis av det opprinnelige. Tollvesenet har oversikter over hvilke u-land og hvilke varer som går inn under GSP-systemet. Se 50 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER

51 VEILEDER I BRUK AV EKSPORTDOKUMENTER 51

UNGD OMSb EDRIFT / STUDENT b EDRIFT Handel over grensene

UNGD OMSb EDRIFT / STUDENT b EDRIFT Handel over grensene UNGDOMSbedrift / studentbedrift Handel over grensene FORORD Ungt Entreprenørskap arbeider med entreprenørskap i utdanningen. Vi vil gi unge mennesker mulighet til å utvikle sin kreativitet, skaperglede

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Fra bruk til gjenbruk

Fra bruk til gjenbruk Tilrådinger fra interdepartemental arbeidsgruppe Fra bruk til gjenbruk Gjennomføring av direktiv 2003/98/EF om gjenbruk av den offentlige sektors informasjon og supplerende forslag Overlevert Arbeids-

Detaljer

Ting vil bli enklere og ta kortere tid

Ting vil bli enklere og ta kortere tid Ting vil bli enklere og ta kortere tid Holdninger til offentlige tjenester på internett Rapport 2-2006 Ting vil bli enklere og ta kortere tid Holdninger til offentlige tjenester på internett ISBN 82-92447-09-1

Detaljer

Praktisk guide til patentering

Praktisk guide til patentering Praktisk guide til patentering Spesielt for små og mellomstore bedrifter. Gjør ideer til verdier Hvem er Patentstyret, og hva gjør vi? Patentstyret er en statlig myndighet og et nasjonalt senter for immaterielle

Detaljer

En sammenlikning mellom to prosjektstyringsmodeller, PROPS og PPS

En sammenlikning mellom to prosjektstyringsmodeller, PROPS og PPS En sammenlikning mellom to prosjektstyringsmodeller, PROPS og PPS Hovedoppgave utført høsten 1998 Av Stud. techn. Andreas Gaarder Institutt for produksjons- og Kvalitetsteknikk Norges Teknisk-Naturvitenskapelig

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data

Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data Åpne data Del og skap verdier Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data Dette er 2. versjon av veilederen, oppdatert januar 2013. Den elektroniske versjonen finner du (alltid oppdatert) på data.norge.no.

Detaljer

Håndbok for medisinske kvalitetsregistre

Håndbok for medisinske kvalitetsregistre Håndbok for medisinske kvalitetsregistre - For bedre helsetjenester Innholdsfortegnelse 1 Hva er et kvalitetsregister? 4 1.1 Faser i etablering av et kvalitetsregister 4 1.2 Formål 4 2 Hvordan måle kvalitet?

Detaljer

Spør Altinn når du driver bedrift

Spør Altinn når du driver bedrift Spør Altinn når du driver bedrift Arbeids- og velferdsetaten Arbeidstilsynet Brønnøysundregistrene Skatteetaten Statistisk sentralbyrå Oppdatert 15.03.2009 > 1.1 Hva består regnskapsplikten i? Kravet

Detaljer

Tid til nyskaping og produksjon

Tid til nyskaping og produksjon Handlingsplan Tid til nyskaping og produksjon En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Foto side 8 t.h. og side 20 t.h.: StockXpert 3 Forord

Detaljer

www.pwc.no Fokus på ansatte Arbeidsrett, lønn og skatt og forvaltning av humankapital

www.pwc.no Fokus på ansatte Arbeidsrett, lønn og skatt og forvaltning av humankapital www.pwc.no Fokus på ansatte Arbeidsrett, lønn og skatt og forvaltning av humankapital Ansvarlig utgiver PwC Opplag 500 Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon PwC Distribusjon Gratis magasin

Detaljer

VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR

VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR Innhold FORORD / Innledning 4 Del I: FORSLAG TIL Bruk av veilederen 7 Hvordan starte arbeidet i egen bedrift? 7 Del II:

Detaljer

Arbeid med etikk. Melhus kommune

Arbeid med etikk. Melhus kommune Arbeid med etikk Melhus kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden oktober 2007 - januar 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer

ET KONTANTFRITT NORGE INNEN 10 ÅR

ET KONTANTFRITT NORGE INNEN 10 ÅR ET KONTANTFRITT NORGE INNEN 10 ÅR Kai A. Olsen Professor i informatikk, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde Kjetil Staalesen Seniorrådgiver, Finansforbundet 07.06.2011 FORORD Vår visjon er et kontantfritt

Detaljer

Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater

Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater Håndbok i e-postmarkedsføring oppdatert med e-post for sosiale medier og mobile enheter Nøklene til fremgang 7 1. Nøklene til fremgang

Detaljer

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Nr. 2006:4 Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Skrevet på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forord Statskonsult viderefprte i 2005 sitt flerflrige arbeid

Detaljer

Miniguide for lokalt økonomiarbeid

Miniguide for lokalt økonomiarbeid Miniguide for lokalt økonomiarbeid Innhold Innhold... 2 1. Hva skal vi med en miniguide i lokalt økonomiarbeid?... 3 2. Opplæring og skolering... 4 3. Budsjett... 5 4. Rutiner og regnskap... 8 5. Bankkonto...

Detaljer

En vanlig dag på jobb

En vanlig dag på jobb En vanlig dag på jobb Arbeidshverdagens elektroniske spor Oktober 2012 Hva registreres om deg i løpet av en vanlig arbeidsdag? Kan hele arbeidsdagen rekonstrueres ned til minste detalj og minutt for minutt?

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser Forsvarets Personellhåndbok Del F Fellesbestemmelser RETTELSER OG TILLEGG... 3 1MEDARBEIDERSAMTALE... 3 1.1Innledning...3 1.2Veiledning i bruk av medarbeidersamtalen... 3 1.2.1Historikk...3 1.2.2Definisjon...4

Detaljer

En felles meldingsboks. Rapport 2011:7 ISSN 1890-6583

En felles meldingsboks. Rapport 2011:7 ISSN 1890-6583 En felles meldingsboks Rapport 2011:7 ISSN 1890-6583 Forord Difi har på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utredet en løsning for elektronisk meldingsutveksling mellom forvaltningen

Detaljer

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Dramaturgi i distribuert læring April 2005 Jon Hoem Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Sammendrag Det er relativt bred enighet om at IKT kan bidra til å stimulere til endring i skolen. Spørsmålet

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

Miniguide til prosjektledelse

Miniguide til prosjektledelse Miniguide til prosjektledelse LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner september 2012 1 Innledning 3 Innledning Kurs og kompetanse Oppsummering av hele teksten - sjekkliste Hva er et prosjekt? Hva

Detaljer

Oppgjørssystemer i et internasjonalt perspektiv

Oppgjørssystemer i et internasjonalt perspektiv Oppgjørssystemer i et internasjonalt perspektiv Gunnvald Grønvik og Eline Vedel 1 Sentralbanken er bankenes bank og har dermed en viktig oppgave som oppgjørsbank, det vil si som formidler av betalinger

Detaljer

Utredning i forhold til konsekvenser ved eventuelt å konkurranseeksponere KKE KF

Utredning i forhold til konsekvenser ved eventuelt å konkurranseeksponere KKE KF Utredning i forhold til konsekvenser ved eventuelt å konkurranseeksponere KKE KF 1 av 26 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn... 5 2.1 Konkurranseeksponering i offentlig sektor... 6 2.2 Offentlig vs privat

Detaljer

VEILEDER TIL LOV OM OPPLYSNINGSPLIKT OG ANGRERETT VED FJERNSALG OG SALG UTENOM FASTE FORRETNINGSLOKALER (ANGRERETTLOVEN)

VEILEDER TIL LOV OM OPPLYSNINGSPLIKT OG ANGRERETT VED FJERNSALG OG SALG UTENOM FASTE FORRETNINGSLOKALER (ANGRERETTLOVEN) www.forbrukerrådet.no VEILEDER TIL LOV OM OPPLYSNINGSPLIKT OG ANGRERETT VED FJERNSALG OG SALG UTENOM FASTE FORRETNINGSLOKALER (ANGRERETTLOVEN) (gjennomføring av direktiv 2011/82/EU om forbrukerrettigheter)

Detaljer

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Rapport fra "INFRA-samhandlingsutvalget" oppnevnt av Universitets-

Detaljer

Sikker digital post fra det offentlige Vurdering av alternativer for realisering av sikker digital postboks i offentlig sektor

Sikker digital post fra det offentlige Vurdering av alternativer for realisering av sikker digital postboks i offentlig sektor Sikker digital post fra det offentlige Vurdering av alternativer for realisering av sikker digital postboks i offentlig sektor Difi rapport 2012:10 ISSN 1890-6583 Forord I Difis tildelingsbrev for 2012

Detaljer