Miniguide for lokalt økonomiarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miniguide for lokalt økonomiarbeid"

Transkript

1 Miniguide for lokalt økonomiarbeid

2 Innhold Innhold Hva skal vi med en miniguide i lokalt økonomiarbeid? Opplæring og skolering Budsjett Rutiner og regnskap Bankkonto Regnskap Revisjon Risikohåndtering Avslutning tips for å bygge opp et godt regnskap Ordliste Litteraturliste:

3 1. Hva skal vi med en miniguide i lokalt økonomiarbeid? Ingen penger- ingen organisasjon. Ingen pengestyring- absolutt ingen organisasjon. Ofte er penger en forutsetningen for den aktiviteten vi ønsker å gjennomføre. Like ofte har de som har gitt oss penger en forventning om at de forvaltes på en skikkelig måte i alle ledd i organisasjonen. Men hvordan sikrer vi dette? Å ha gode rutiner som er godt kjent i organisasjonen, og som de økonomiansvarlige får jevnlig opplæring i, er et godt grunnlag for å ha kontroll over hele økonomien i en organisasjon. Selv om en organisasjon har gode rutiner, er det ingen grunn til å slappe av. I barne- og ungdomsorganisasjoner kommer det stadig inn nye tillitsvalgte som trenger minst like god opplæring som sine forgjengere. Økonomirutiner må oppdateres jevnlig for å være best mulige til enhver tid. Økonomi er alltid en støttefunksjon for de aktivitetene som er organisasjonens egentlige formål. For å sikre at vi kan bruke mest tid og krefter på organisasjonens formål er det viktig at vi har gode rutiner som gjør at vi kan jobbe effektivt og godt med økonomien. Hva som er gode rutiner og hvordan du etablerer og tilpasser disse til din organisasjon er noe av det vi vil forsøke å gi svar og eksempler på gjennom denne miniguiden. Denne miniguiden er ment som en hjelp til sentralleddet i organisasjonen for å kunne etablere gode rutiner for økonomistyring nedover i organisasjonen. Guiden er ikke ment som en økonomiguide for sentralleddets økonomi. For sentralleddet anbefaler vi å lese Fordelingsutvalgets økonomihåndbok som kan lastes ned her:

4 2. Opplæring og skolering Det første steget mot en god lokal økonomihåndtering er å sørge for at de ansvarlige får god opplæring. Målet er at de skal vite hva ansvaret innebærer, hvilke praktiske rutiner som gjelder, hvor de kan finne informasjon og hvem de kan spørre om hjelp. Økonomiopplæringen er en del av det viktige samfunnsansvaret vi som frivillige organisasjoner har. Vervet som økonomiansvarlig i deres organisasjon kan være den første gangen den tillitsvalgte har ansvar for andres penger. Den opplæringen vedkommende tar med seg fra dere vil danne grunnlaget for hvordan han eller hun skjøtter fremtidige verv. En annen, og vel så viktig grunn, til at økonomiopplæring er viktig er hensynet til organisasjonsdemokratiet. Det å forstå hvordan et budsjett er satt sammen er helt avgjørende for å kunne foreslå endringer. Det er gjennom de økonomiske rammene vi faktisk bestemmer hvilke aktiviteter som skal foregå. Hvem? De som har økonomiansvar i hvert enkelt fylkes-, lokal- eller regionlag er de som i størst grad har behov for opplæring. Ofte vil vi at to personer skal signere bilag og være informert om økonomien. Normalt er det naturlig at dette er leder. Derfor er det lurt å vurdere om leder også skal ha en grundig økonomiopplæring. I henhold til Aksjeloven ) er det styret som samlet enhet som har det personlige ansvaret for at økonomien blir forvaltet på en forsvarlig måte. Derfor kan det være lurt å vurdere om hele styret skal få den samme opplæringen som økonomiansvarlig eller om styret skal få en light-versjon. Dersom det passer for deres organisasjon kan det også være en god idé å legge inn økonomiskolering av styret som en oppgave for økonomiansvarlig. Dette krever selvsagt av dere at dere gir økonomiansvarlig et ferdig opplegg eller gir vedkommende opplæring i å gi sitt eget styre en slik skolering. Det er også viktig å bli enige om hvem som har ansvaret for å gi opplæring av de økonomiansvarlige. Generalsekretær? Ansatt økonomirådgiver? Fylkesleddet til lokalleddet? Her må dere finne ut hva som passer best for akkurat dere. Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Aksjeloven )

5 Når og hvor? Motivasjonen for å gjøre en jobb er alltid på sitt høyeste rett etter at man er valgt. Motivasjonen kan lett dale dersom man får et inntrykk av at man er satt til å gjennomføre en oppgave man ikke føler seg kompetent til. Derfor er det viktig å sørge for at opplæringen kommer så raskt som mulig etter at man blir valgt. Det kan hende at det er mest praktisk for din organisasjon å samle opp flere økonomiansvarlige og holde opplæring for disse eller å legge opplæring til faste regionale eller nasjonale arrangementer, møter eller konferanser. Økonomiopplæring er en av de oppgavene vi aldri kan si oss ferdige med. Det er alltid mulig å lære mer og det er alltid viktig å friske opp det man har lært tidligere. Derfor er det lurt at økonomiopplæring er en del av årshjulet hvert eneste år for de dere har avgjort at skal ha økonomiopplæring. Hvordan? Hvis det er best for dere å gjennomføre hovedopplæringen i forbindelse med andre arrangementer, er det viktig å sikre at de økonomiansvarlige får en liten kick-start-opplæring dersom det er lenge igjen til neste anledning. Kanskje kan generalsekretær gjennomføre en kickstart-opplæring via Skype eller gjennomgå økonomirutinene over telefon. Kanskje kan dere lage en opplæringsfilm som kan legges på nettsidene deres eller på Youtube. Kanskje har dere programvare for å lage e-læringsopplegg. Eller kanskje kan dere lage et spill om økonomirutiner? Mulighetene er mange, men dere må finne ut akkurat hva som passer for dere. 3. Budsjett

6 Et budsjett skal være styrets beste estimat over hvordan inntekter og kostnader i en virksomhet eller organisasjon kommer til å fordele seg over en gitt tidsperiode, for eksempel et år. Man kan også se på et budsjett som et forhåndregnskap. For å lage et godt budsjett må man bruke all den informasjonen man har tilgjengelig for å lage et godt estimat for hvordan regnskapet kommer til å se ut etter at budsjettperioden er over. De fleste inntekter og utgifter er ganske like fra år til år. Derfor er det beste stedet å begynne fjorårets regnskap, dersom dette er tilgjengelig når budsjettet skal settes opp. Dersom neste budsjett inneholder prosjekter så er det lurt å se på om organisasjonen har gjennomført lignende prosjekter tidligere slik at man har noe å sammenligne med. Dersom det er søkt om midler og det ikke foreligger svar på søknaden ennå, er det viktig at dette går klart frem av saksfremlegget til dem som skal vedta budsjettet. Samtidig bør det også legges frem en plan for hva styret skal gjøre dersom de budsjetterte søknadsinntektene ikke kommer inn. Når man setter opp budsjettet er det viktig at det er har en kolonne for budsjett og minst én kolonne for sammenligning. Sammenligningskolonnene kan være fjorårets budsjett og/eller fjorårets regnskap. Slik blir det enklere for dem som godkjenner budsjettet å sammenligne for å se hvor realistiske de foreslåtte tallene er. Budsjettet er ikke et selvstendig dokument Budsjettet må ha en sammenheng med andre dokumenter for at det skal være realistisk. Styret eller årsmøtet har sannsynligvis vedtatt en aktivitetsplan for året. Budsjettet må henge sammen med denne planen. Budsjettet skal faktisk være en aktivitetsplan i tall. Dersom det finnes mange aktiviteter i aktivitetsplanen som det ikke er tatt høyde for i budsjettet så kommer minst ett av dokumentene til å være feil når året er over. Det er viktig at saksfremlegget for styret som skal vedta budsjettet viser sammenhengen mellom aktivitetsplan og budsjett. Dersom det ikke er mulig å få plass til alle de planlagte aktivitetene i aktivitetsplanen innenfor rammen av budsjettet, må styret få en anledning til å enten prioritere innenfor aktivitetsplanen eller å revidere aktivitetsplanen. Hvordan komme frem til tallene? Hver enkelt budsjettpost bør, så langt det er mulig, være et resultat av en utregning. Hvis det for eksempel finnes en post som heter nasjonale arrangementer så bør man finne ut hva deltakeravgiften kommer til å være på de arrangementene styret planlegger å sende deltakere på og legge inn deltakeravgiften på hvert enkelt arrangement ganget med antall deltakere styret planlegger å sende. Utregningene kan godt fremkomme av budsjettfremlegget. Styringsverktøy Når budsjettet er ferdig utarbeidet og vedtatt er det viktig at det ikke bare legges i en skuff. Gjennom året er det viktig at budsjettet er et aktivt styringsverktøy for økonomien. Da kan man holde øye med utgiftene og vite hvor mye penger som

7 står igjen på hver enkelt budsjettkonto til enhver tid. Da blir det også lettere å se om det er behov for å gjøre budsjettrevisjoner ut over det som eventuelt er planlagt. Presentasjon Hvordan budsjettet presenteres for dem som skal vedta det er også viktig for hvor godt budsjettet blir forstått og behandlet. I selve talloppsettet er det lurt at utregninger på hver enkelt post blir synliggjort. Dersom det skulle være uoverensstemmelser mellom budsjett og aktivitetsplan så må dette redegjøres for. Budsjettoppstillingen bør inneholde sammenligningstall med for eksempel fjoråret, dersom det er vesentlige endringer fra tidligere på noen av postene bør dette kommenteres og forklares. Noen utgifter på et budsjett er faste og kan ikke endres, mens andre er valgte utgifter. De som befinner seg i siste kategori kan også velges bort, derfor kan det være lurt å informere styret om hva slags handlingsrom de har. Dette er bra for å kunne henlede oppmerksomheten i diskusjonen dit hvor man kan gjøre noe. Det er også viktig for økonomien, fordi man da kan unngå at det vedtas utgiftsøkninger med urealistiske inndekninger. Økonomirapportering Vedlagt denne miniguiden finnes et eksempel på en budsjett og regnskapsmal hvor du kan føre regnskap fortløpende. I ark nummer 2 kan regnskapet føres fortløpende. De nederste feltene som viser totalt brukt for hver kontobudsjettert= gjenstående pr post, gjør at dette arket kan brukes som en økonomirapport for styret. Styret må diskutere hvor ofte de vil ha og trenger rapporter. Et minimum bør være en gang i kvartalet. Det kan også hende at styret foretrekker å få en rask orientering hver måned for å være løpende orientert. Da vil det som oftest være nok med en utskrift av regnskapsarket og en muntlig orientering om utvikling i økonomien siden sist. Revidering av budsjett Budsjettet er et estimat over hvordan man tror at regnskapet kommer til å se ut. Selv om det gjøres en veldig god jobb med budsjettet er det likevel mange av forutsetningene som legges til grunn som kan endre seg i løpet av året. Kanskje ble et medlemsarrangement dyrere enn planlagt fordi det ble mange flere deltakere? Kanskje har man søkt om og fått noen penger som ikke lå inne i budsjettet? Siden uforutsette ting ofte skjer, kan det være lurt å ha en fast rutine for at budsjettet revideres sånn omtrent halvveis i budsjettperioden. Da er det en mulighet for å legge inn flere aktiviteter dersom overskuddet ser ut til å bli større enn planlagt, eller justere inn aktivitetsnivået dersom resultatet ser ut til å bli dårligere enn budsjettert. Dersom det skjer noe som får store økonomiske konsekvenser og som vi kreve store justeringer i budsjettet utenom planlagte revideringer, kan det være lurt å legge inn en ekstra revisjon. Det er langt bedre å gjøre en revisjon for mye enn å servere en veldig dårlig overraskelse ved regnskapsslutt

8 4. Rutiner og regnskap Finnes det økonomirutiner i din organisasjon? Hvis ja, har noen kommet på å skrive dem ned? Det mest sårbare øyeblikket i en organisasjons økonomihåndtering er ofte ved bytte av tillitsvalgte eller ansatte som håndterer økonomien. Dette behøver ikke å være et problem. Men hvis all kunnskapen om økonomien i lokallaget bare sitter i hodet på avtroppende økonomiansvarlig, så forsvinner kunnskapen ut av organisasjonen. Det blir fort et problem. Hvis dere på den andre siden har skriftliggjorte rutiner og gode rutiner for opplæring, blir ikke overgangen et problem i det hele tatt

9 Økonomirutiner for lokal- og fylkeslag bør være lett tilgjengelig. Kanskje de kan legges på nettsiden, enten på internsidene eller åpent. Rutinene bør ligge i lokal- eller fylkeslagets økonomiperm, enten denne er fysisk eller elektronisk. 4.1 Økonomiperm Alle lokal- og fylkeslag bør ha en perm hvor økonomi-relaterte papirer samles. Her bør økonomirutinene ligge. I tillegg bør budsjettet, eventuelle revisjoner av budsjettet, alle tilsagnsbrev og søknader, alle bilag og bankutskrifter også ligge i permen. Bilag må fortløpende settes inn i permen. Det er viktig å samle alle bilag og all informasjon om økonomien på ett sted, særlig hvis regnskapet skal revideres. For å standardisere arbeidet, kan gjerne sentralleddet lage en økonomiperm med en standard innholdsfortegnelse, økonomirutiner og skjemaer for refusjon, reiseregning og eventuelt et bilagsskjema. Vedlagt denne miniguiden finner du et eksempel på refusjonsskjema og reiseregningsskjema. 4.2 Kontoplan I en større organisasjon er regnskapet gjerne bygget opp ved hjelp av en kontoplan. En kontoplan er en oversikt over hvilke inntekts- og utgiftsposter det er formålstjenlig å dele pengestrømmen opp i. Det finnes en egen standard for oppdeling av postene, men denne kan tilpasses organisasjonens aktiviteter. Kontoplaner er viktig, selv om det er et lite prosjekt eller en liten organisasjon, må økonomistyringen være oversiktlig og følge et system som brukes i større prosjekt og i større organisasjoner. Det er viktig at budsjettet (m/delbudsjett) følger samme kontoplan som regnskapet, slik at disse kan sammenlignes. Din revisor vil også bli ekstra glad dersom du har kategorisert inntekter og utgifter etter en kontoplan. Du kan få hjelp til å sette opp en kontoplan av din regnskapsfører/revisor eller bruke NS 4102 (Ramme for kontokoder og regnskapsoppstillinger) som Norges Standardiseringsforbund har utarbeidet. Denne kan bestilles på: En del regnskapsprogrammer har også ferdige eksempler på kontoplan, tilpasset de siste nye lover og regler. Dersom du benytter en egen regnskapsfører kan du få denne til å sette opp planen sammen med deg, og finne ut hva som hører hjemme hvor, og hvor du evt. skal plassere nye kontoer (ny type kvittering). Bruk diverse kostnader -kontoen minst mulig. Her er en grov oversikt over hva kontoplanen er delt inn i : Anleggsmidler : Omløpsmidler (sum alle eiendeler)

10 : Egenkapital : Langsiktig gjeld (løpetid lenger enn ett år) : Kortsiktig gjeld (kassakreditt, leverandørgjeld, påløpte kostnader mv.) : Inntekter : Vareforbruk : Lønnskostnader : Avskrivninger : Andre driftskostnader : Renteinntekter og kostnader : Ekstraordinære poster, Skatt og disponeringer For et vanlig lokallag ser vi at det hovedsakelig er poster mellom kategoriene inntekter og andre driftskostnader som vil bli tatt i bruk. Dette er kontoer i området i standard kontoplan. Her er et eksempel på hvilke kontoer fra kontoplanen som brukes i en kontoplan for et lokallag. Plukk ut de kontoene som er relevante for lokallag i din organisasjon og legg til andre dere har i den sentrale kontoplanen eller som dere finner i Norsk Standard sin kontoplan slik at den passer godt til deres arbeid og blir enkel å følge. Balanse Konto 1901: Kontanter Konto 1920: Bank, driftskonto (legg til 1930, 1940 osv hvis dere har flere bankkonti) Konto 2050: Egenkapital Inntekter Konto 3300: Driftstilskudd Konto 3400: Prosjekttilskudd Konto 3450: Frifond Konto 3500: Medlemskontingent Konto 3550: Gaver til organisasjonen Konto 3560: Inntektsbringende aktiviteter (for eksempel loddsalg, salg av varer, inntekt fra dugnadsarbeid) Konto 3600: Deltakeravgift

11 Kostnader Konto 5330: Honorarer Konto 6300: Leie av lokaler Konto 6701: Revisjonshonorar Konto 6795: Foredragsholder Konto 6860: Deltakeravgift Konto 6901: Telefon Konto 6940: Porto Konto 7140: Reiseutgifter Konto 7145: Hotell/innkvartering Konto 7320: Kampanjer og aksjoner Konto 7360: Servering Konto 7430: Gaver fra organisasjonen Konto 7710: Møte tillitsvalgte Konto 7720: Medlemsaktiviteter Konto 7799: Diverse utgifter Konto 8800: Årsresultat (brukes i balansen) Frivillighet Norge har laget et eksempel på en enda enklere kontoplan i sin organisasjonshåndbok for frivillige organisasjoner:

12 4.3 Bilag Enhver økonomisk bevegelse krever et bilag. Et bilag er en dokumentasjon for hver enkelt postering i regnskapet. Et bilag kan være en faktura, kvittering eller en annen skriftlig dokumentasjon på en utgift eller inntekt.bilagene utgjør til sammen regnskapet. Det er viktig at hvert enkelt bilag er selvforklarende. Hvis

13 noen skal inn for å revidere regnskapet må man kunne ta ut ett enkelt bilag og umiddelbart forstå hva bilaget skal forklare og hvor i regnskapet det hører hjemme. Bilagene skal nummeres løpende fra begynnelsen av regnskapsperioden, hvert år begynner man med nummer 1 og fortsetter ut hele regnskapsperioden. Når man begynner på nytt regnskapsår, begynner man igjen på bilag nummer 1. I tillegg til nummer må bilaget inneholde: Dato for når transaksjonen fant sted Sum Hvordan kostnaden er finansiert (betalt med kort, utlegg, kontant etc) Hvilken aktivitet det gjelder Eventuelle deltakere Signatur fra den som er ansvarlig for transaksjonen i tillegg til økonomiansvarlig Kontering Dobbel signering Alle bilag må signeres av minst en person. Dobbel signering er en ekstra sikkerhet for at det alltid er to personer som kan bekrefte en transaksjon. Økonomiansvarlig bør alltid være en av dem som signerer. Men dersom økonomiansvarlig er den som er ansvarlig for transaksjonen, er det ekstra viktig at også en annen person også signere. Det kan for eksempel være styreleder. LNU anbefaler dobbel signering av alle bilag. Kontering Alle bilag må inneholde informasjon om hvilken regnskapskonto de tilhører. Dersom dere bruker dobbel bokføring i regnskapet må alle bilag ha en kredit- og en debetkonto. Dersom dere fører et enklere regnskap holder det å føre på den aktuelle kontoen på bilaget. På dette bilaget kunne da konteringen ha blitt: Konto: 7140 (reiser innland) Vedlagt denne miniguiden finner du et forslag til en bilagsmal

14 Bankutskrift Når man setter kontoutskriftene for hver måned inn i økonomipermen kan det være lurt at man samtidig markerer på kontoutskriften hvilke(t) bilag som hører til hver enkelt bevegelse på kontoen, ved å føre på bilagsnummeret ved siden av hver sum på bankutskriften. Dette blir en enkel form for avstemming av bankkonto og en forsikring om at alle bevegelser på bankkontoen faktisk har minst ett tilhørende bilag. 4.4 Kontantkasse Kontantkasser i seg selv utgjør en risiko. Kontantkassen kan i verste fall forsvinne. Men det er langt mer sannsynlig at det gjøres noen regnefeil, eller at noen glemmer å legge igjen en kvittering for utlegg dekket av kassen eller glemmer å skrive ned hvorfor det har kommet penger inn i kassen. Derfor anbefaler ikke LNU å ha en kontantkasse dersom dere ikke har vurdert det slik at

15 dere virkelig har behov for den. Det kan f eks være ved loddsalg, mulighet for kontant kontingentbetaling eller lignende. Dersom dere har funnet ut at dere har behov for kontantkasser i organisasjonen, er det veldig viktig at det er veldig tydelige kjøreregler for denne og at man gjør det man kan for å begrense risiko forbundet med kontantkassen. For det første så er det lurt å ha en tydelig regel om at det bare er økonomiansvarlig som har tilgang til kassen utenom eventuelle arrangementer der den brukes. Kassen må kunne låses og nøkkelen bør da disponeres av økonomiansvarlig. Det må ligge en kassadagbok sammen med kassen hvor alle inn- og uttak noteres ned og det henvises så langt det er mulig til bilagsnummer for kvitteringer knyttet til inn- og uttakene. Kassadagboken må gjøres opp og kontrolltelles med jevne mellomrom. Dersom dere bare trenger en kasse i forbindelse med enkelte arrangementer kan det vært lurt å gjøre opp kassen og sette pengene inn i banken etter hvert arrangement. Et alternativ til kontaktkasse kan være løsninger som for eksempel izettle som er en betalingsterminal som du kan styre ved hjelp av en mobiltelefon. Det finnes applikasjoner både for IOS og Android til å styre betaltingsterminalen. Terminalen kan kjøpes på butikker som selger elektronikk. 4.5 Signaturrett I henhold til kravene om god forretningsførsel, er det viktig at organisasjonen har tydelige regler for hvem som har økonomisk disposisjonsrett. Det vil si hvem som kan tegne organisasjonen og hvem som har prokura og/eller fullmakt. Med hvem som kan tegne organisasjonen, menes hvem som med sin underskrift kan inngå større forpliktelser som lån, kjøp og salg av eiendom, leieforhold eller andre kontraktsforpliktelser. Hvis ikke tegningsretten er fastslått i vedtektene, må styret gjøre vedtak om dette og det må foreligge en underskrevet protokoll fra møtet. Dette er et bevis for at du har tegningsrett og kan være nødvendig hvis du for eksempel skal inngå en fakturaavtale med en leverandør. Med hvem som har prokura, menes hvem som skal disponere de bankkontoer som organisasjonen har i tillegg til å attestere og foreta utbetalinger. Det er vanlig at denne avgjørelsen ligger til styret. Her vil jo også organisasjonens bestemmelser om disposisjon av bankkonto, som tidligere omtalt, spille inn. 5. Bankkonto

16 Organisasjonen bør ha en bevisst politikk på hvordan dere forholder dere til bankkontoer hos fylkes- og lokallag. For å opprette en bankkonto for en organisasjon, trengs et organisasjonsnummer. Dersom kontoen opprettes på sentralleddets organisasjonsnummer, vil også sentralleddet være eier av kontoen. Hvis lokalleddet ønsker å være kontoeier, må de da ha et eget organisasjonsnummer. Organisasjonsnummer får man ved å registrere seg i enhetsregisteret. Dette er gratis. Fordeler og ulemper ved kontoeierskap Fordelen med at sentralleddet er kontoeier er at det blir langt enklere å endre disponenter når man bytter tillitsvalgte. Da slipper man problemer med at den som forlater vervet glemmer å overføre disposisjon til sin etterfølger og alle de problemer som kommer i kjølvannet av det. I tillegg er det lettere å stenge kontoen dersom lokallaget legges ned, eller eventuelt holde den åpen til lokallaget startes opp igjen. Det er også en fordel at sentralleddet har mulighet til å ha løpende innsyn i lokallagenes likviditet og økonomi. Ulempen og risikoen er at hvis lokallaget overtrekker kontoen, så vil det være sentralleddet som står ansvarlig for dette. Økonomiansvarlig eller styreleder under 18 år Mange organisasjoner opplever problemer hos banken med at tillitsvalgte under 18 år ikke får lov til å disponere en konto. Hvis banken sier at dette ikke er lov, så tar de feil. Vergemålsloven sier at man ikke kan disponere egen formue før fylte 18 år, men loven setter ingen begrensninger i det å disponere andres. Det vil si at dersom du har blitt valgt inn i et verv, så har du også den nødvendige tilliten til å forvalte de pengene som vervet krever av deg. Justisdepartementet har laget en juridisk betenkning som sier omtrent akkurat dette, men bare med langt flere ord. Betenkningen kan du lese i sin helhet her: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/-2---umyndige-personers-adgang-tila-var/id455099/# Selv om dere har retten og Justisdepartementet på deres side, kan det imidlertid oppstå et praktisk problem. Som oftest må man bruke bedriftskontoløsninger i banken og disse er som oftest kodet slik at man må være 18 år for å disponere kontoen fordi aksjeloven ikke tillater styremedlemmer under 18 år. For bankene er det lite aktuelt å gjøre om på kodingen på sine bedriftskontoer, da organisasjoner utgjør en veldig liten del av kundegrunnlaget. Så her må man bare snakke med banken og se om man kan finne en løsning. 6. Regnskap For at sentralleddet skal kunne yte god bistand og effektivt kunne kontrollere de lokale og regionale regnskapene er det en stor fordel om alle lokal- og fylkeslag

17 bruker den samme regnskapsmalen. Det er ikke noe stort poeng å legge opp til systemer som blir så kompliserte å sette seg inn i for de lokale tillitsvalgte at de ikke blir brukt. LNU anbefaler derfor at man bruker en mal som er enkel, men som samtidig sørger for en korrekt sammenstilling av inntekter og utgifter. Vedlagt denne miniguiden finner du en regnskapsmal som bør utgjøre en minimumsstandard for lokal- og fylkeslag. I dokumentet er det lagt opp til at man enkelt kan lage en sammenheng mellom budsjettet og regnskapet slik at dokumentet kan brukes til å lage løpende regnskapsrapporter til styret. Årsmøtet På årsmøtet må det legges frem både et resultatregnskap, et balanseregnskap og forslag til disponering av resultatet. Det vil si hvordan skal underskuddet dekkes inn, eller hva skal overskuddet brukes på. I regnskapsmalen finner dere også et eget ark for oppstilling av resultatregnskapet og ett ark for balanseregnskap. Hvordan disse skal fylles ut står forklart i arket for forklaringer. 7. Revisjon Det finnes ulike rutiner i ulike organisasjoner på hvorvidt man krever revisorattest i årsrapporten. LNU anbefaler at sentralleddet krever dette. Det er en god sikkerhetsmekanisme at noen som står utenfor styret går igjennom regnskapene og ser hvordan styret har disponert pengene gjennom året. Men det er ikke nødvendig å bruke en statsautorisert revisor for å revidere lokallagets regnskaper. En statsautorisert revisor vil koste mye penger og for så små regnskaper som lokal- eller fylkeslagsregnskaper ofte er, så er det som oftest ikke verdt pengene. Dersom organisasjonen har en moderorganisasjon så kan man kanskje finne noen der som kan revidere regnskapet. Dersom det ikke finnes en moderorganisasjon kan det være lurt å bruke noen som har sittet i styret tidligere eller å finne en venneorganisasjon. En venneorganisasjon kan være en organisasjon som jobber innenfor samme felt eller som er av samme størrelse og har en lignende økonomi. Da kan man f eks gjøre en avtale om å være hverandres revisorer og på den måten også sørge for få gode innspill fra noen som jobber med økonomi i en organisasjon som ligner. Revisor bør få følgende: Regnskapet underskrevet av styret Alle bilag, inklusive kontoutskrifter Eventuell kontantbeholdning i kasse Budsjettet vedtatt av årsmøtet

18 Protokollen fra årsmøtet Referater fra alle styremøter Styret plikter i tillegg å gi revisoren alle andre relevante opplysninger om organisasjonens økonomi og andre opplysninger revisor måtte finne på å be om. Dersom man har hatt prosjekter med egen økonomi som man har laget et eget prosjektregnskap for trenger revisor i tillegg: Prosjektregnskap Prosjektsøknaden Tilsagnsbrev for utbetalt støtte En revisorattest må inneholde navn på revisor og en erklæring om at vedkommende har sett igjennom regnskap og bilag og forsikret seg om at regnskapet gir et riktig bilde av økonomien det foregående året. Husk at revisor må velges på årsmøtet og at dette bør fremkomme av økonomirutinene for organisasjonen. Dersom man bruker en venneorganisasjon som revisor men ikke vet hvem som kommer til å inneha vervet som økonomiansvarlig når regnskapet skal revideres, så holder det å velge organisasjonens lokalledd som revisor. Vedlagt denne miniguiden finner du forslag til en revisormal. 8. Risikohåndtering I enhver organisasjon er økonomistyring også forbundet med risiko. På lokalt nivå kan man si at man har en del ekstra risikofaktorer. Noen av disse kan være: Dårlig opplæring Unge tillitsvalgte uten økonomi-erfaring Uklare rutiner Tillitsvalgte som blander sin private økonomi med organisasjonens økonomi

19 Når vi skal drive risikovurdering kan det være lurt å prøve å analysere hva som er risikofaktorene i akkurat deres organisasjon. Tenk på to ting når dere skal analysere hver enkelt faktor: sannsynlighet og konsekvens. De som har både høy sannsynlighet og store konsekvenser bør dere fokusere mest på, dernest må dere vurdere om dere skal konsentrere dere om å redusere risikoen for dem som har høy sannsynlighet og lav konsekvens eller dem med lav sannsynlighet, men høy konsekvens. Mye kan unngås med rett opplæring, oppfølging og tydelige rutiner. Men vanskelige situasjoner kan likevel oppstå. Hva gjør dere hvis dere kommer til slutten av regnskapsåret og det viser seg at økonomiansvarlig ikke har ført regnskap i det hele tatt? Utgiftene har påløpt men det finnes ingen kvitteringer. En måte å minimere konsekvensene av dette kan være at man bruker bankkort til alle transaksjoner slik at det da blir lettere å rekonstruere et regnskap. Dersom det bare har blitt brukt kontanter vil det være umulig å gjenopprette et regnskap. På den andre siden kan man si at bankkort i seg selv er en risiko. Noen organisasjoner har valgt å løse dette ved at man kun refunderer utgifter som er lagt ut etter kvittering. Dette kan igjen by på en del praktiske utfordringer så her må dere finne en riktig balanse mellom risiko og hensiktsmessighet. En annen alvorlig risiko er økonomisk mislighold. Å ikke føre regnskap når du har ansvar for det er en form for mislighold. Direkte underslag er den mest alvorlige formen for økonomisk mislighold. Dersom dette avsløres er det viktig at organisasjonen har tydelige retningslinjer for hvordan dette skal takles. Vedlagt denne miniguiden finner du et eksempel på retningslinjer ved økonomisk mislighold. Når underslag oppdages er det viktig at dette tas på alvor. Slik informasjon kommer stort sett alltid ut i en organisasjon og da er det viktig at det kommer et tydelig signal om at underslag ikke aksepteres uansett årsak. LNUs klare anbefaling er at det alltid og uten unntak lages en nedbetalingsavtale. Underslag er en kriminell handling og det er tyveri av fellesskapets penger. LNU anbefaler at alle underslag politianmeldes. Som hovedregel bør alle kontoer og tilganger fryses ved mistanke om underslag mens man undersøker saken nærmere. I slike situasjoner er det helt avgjørende at man på forhånd har tenkt over hvem som skal ha hva slags informasjon og når denne skal gis. Det er også viktig at de involverte parter blir fulgt godt opp i etterkant. De som har vært med på å rydde opp bør evaluere prosessen slik at tillitsvalgte som kommer opp i lignende situasjoner på et senere tidspunkt kan få et lite vink om hva som fungerer og ikke. I de fleste organisasjoner er det generalsekretær eller daglig leder som har det øverste utøvende økonomiske ansvaret. Det er derfor naturlig at ansvaret for å undersøke og rydde opp ligger til denne stillingen/vervet

20 9. Avslutning Vi håper at denne Miniguiden kan hjelpe din organisasjon i arbeidet med å lage eller forbedre deres rutiner for lokal økonomihåndtering. Dersom du har spørsmål eller innspill til Miniguiden er vi glade for din tilbakemelding. Er det spørsmål du savner svar på i Miniguiden så oppdaterer vi gjerne med nødvendig informasjon. Kontakt oss på Vi avslutter med Frivillighet Norges 10 tips for å bygge opp et godt regnskap. Det kan være gode punkter å henge opp på veggen ved siden av regnskapspermen slik at det blir en daglig påminning om at økonomistyring er viktig. Lykke til med økonomiarbeidet! 10 tips for å bygge opp et godt regnskap 1. Bruk god tid Før regnskapet så nøyaktig som mulig. Det skal vise hva dere har brukt hver eneste krone på. 2. Detaljer Alle føringer i regnskapet må ha en dato som forteller når pengene ble brukt og en beskrivelse av hva pengene er brukt på. Før beløpet og hvilken tupe kostnad eller inntekt det er. 3. Opplæring Ta regnskap og økonomistyring på alvor. Vær tålmodig i opplæringsfasen og fokuser heller på hvor mye du lærer enn hvor mye tid det tar å lære seg det. Be om mer opplæring hvis du er usikker. 4. Budsjett

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND Retningslinjer for regnskapsføring Retningslinjer for regnskapsføring vedtatt i Landsstyre 27. februar 2014 Side 1 Innhold 1 Generelt... 3 2 Kontantprinsippet...

Detaljer

Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet DMF

Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet DMF Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet 7.1 Innledning 7.1.2 Mål Holde Studentrådet s tillitsvalgte orientert om de til enhver tid gjeldende økonomirutiner. 7.1.3 Informasjon Alle nyvalgte medlemmer

Detaljer

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp STYRETS OPPGAVER OG ANSVAR 1. Norsk Folkehjelps lag og regioner er å betrakte som økonomiske selvstendige enheter. Vedtak fra

Detaljer

Gangen i et regnskap

Gangen i et regnskap Gangen i et regnskap - for deg som er aktiv i en forening med liten økonomi Artikkelen er skrevet av Tomas Andersen Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs regnskapskurs

Detaljer

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01.

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01. Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag Hjelpedokument for kasserere i undergruppene Redigert av Marte Collin 28.01.2010 Opprettet av Marte Collin 02.02.2009 2 1.0 INNLEDNING 3 2.0 HUSKELISTE

Detaljer

Kurs 10/2011: Førstehjelpskurs Torsdag 25. august 2011

Kurs 10/2011: Førstehjelpskurs Torsdag 25. august 2011 Kurs 10/2011: Førstehjelpskurs Torsdag 25. august 2011 Bernt Bigton organisasjonssekretær Agenda Økonomi og regnskap Utdanningsforbundets portal Utdanningsforbundets logo/ Designmanualen Tillitsvalgt-info

Detaljer

CP-skolen. Veileder for kasserer

CP-skolen. Veileder for kasserer CP-skolen Veileder for kasserer 2 Innhold Valg av kasserer 3 Kasserers oppgaver 3 Regnskapsrutiner 3 Prokura/signaturrett 3 Budsjett 3 Bilagshåndtering 4 Bilag generelt 4 Regnskap og bokføring 4 Grunnleggende

Detaljer

Retningslinjer for LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør

Retningslinjer for LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør Retningslinjer for LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør Vedtatt 01.06.16 1. Formålet med støtteordningen Målsettingen til informasjonsstøtten er å øke kompetansen og kunnskapen om globale miljø- og utviklingsspørsmål,

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR

ØKONOMIREGLEMENT FOR ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER Revidert av Studentparlamentet 06.11.2013 ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER 1. Innledning

Detaljer

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014 Økonomirutinene for FJ og lokallag ble sist revidert av LS 27. og 28. september

Detaljer

Lokallagsøkonomi. For økonomiansvarlige i Natur og Ungdoms lokallag

Lokallagsøkonomi. For økonomiansvarlige i Natur og Ungdoms lokallag Lokallagsøkonomi For økonomiansvarlige i Natur og Ungdoms lokallag HURRA! Du er økonomiansvarlig Gratulerer så masse med vervet, dette blir supert! Økonomiansvarlig er et av de beste vervene du kan ha

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER. Revidert av Studentparlamentet 28.03.12

ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER. Revidert av Studentparlamentet 28.03.12 ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER Revidert av Studentparlamentet 28.03.12 ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER 1. Innledning Økonomireglementet,

Detaljer

Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering

Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering 1 Hva er regnskap? Redegjørelse for inntekter og kostnader Utfyllende og godkjent dokumentasjon

Detaljer

Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014

Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014 Til lokallagsleder Rundskriv L 04-2015 Oslo 5. mars 2015 Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014 Hvert år tilbakeføres en del av medlemskontingenten som er overfører til NKF sentralt, tilbake til

Detaljer

Det er på tide med en revidering av Studenttingets økonomireglement.

Det er på tide med en revidering av Studenttingets økonomireglement. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Møtedato: 20.11.2014 Saksbehandler: Elena Slydal STi-sak 48/14 Økonomireglement for

Detaljer

Resultatregnskap (avrundet til hele kroner)

Resultatregnskap (avrundet til hele kroner) Wikimedia Norge Regnskap 2014 Regnskap for Wikimedia Norge for 2014, inklusive årets disponeringer. Det er ingen nedskrivninger eller avskrivninger, etter disponeringer er resultatet et overskudd på kr

Detaljer

Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene

Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene (innkomne saker) Sentralstyrets forslag til retningslinjer for regnskap og revisjon Forslag til vedtak: retningslinjene vedtas Retningslinjer for regnskap

Detaljer

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte?

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte? Retningslinjer Vedtatt 06.02.14 1. Formålet med støtteordningen Målsettingen med informasjonsstøtten er å øke kompetansen og kunnskapen på Nord/Sør-spørsmål, spesielt i barne- og ungdomsorganisasjoner

Detaljer

Økonomimanual. Forord. Åtte bud for god økonomistyring

Økonomimanual. Forord. Åtte bud for god økonomistyring Økonomimanual Forord Denne økonomimanualen skal være ditt redskap og oppslagsverk for å kunne gjøre en god jobb som økonom for gruppa, eller for at du som styremedlem kan få godt innblikk i hvordan gruppas

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR ANSA REVIDERT JUNI 2010

ØKONOMIREGLEMENT FOR ANSA REVIDERT JUNI 2010 ØKONOMIREGLEMENT FOR ANSA REVIDERT JUNI 2010 ANSAs formål er å - informere om og oppfordre til utdanning i utlandet - ivareta utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser

Detaljer

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode.

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode. OPPSTART AV REGNSKAP BEGREPSFORKLARINGER Man kan kort si at et regnskap er et systematisert oppsett av innbetalinger og utbetalinger, samt hvorfor man har fått innbetalingene, og hvorfor man har foretatt

Detaljer

Start Skjærgårds LIVE der du bor!

Start Skjærgårds LIVE der du bor! Stiftet 1. juli 2008 Skjærgårds LIVE er en nasjonal ungdomsorganisasjon av enkeltpersoner som frivillig og selvstendig har meldt seg inn ved å betale medlemskontingent. Siden stiftelsen 1. juli 2008 har

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR SOT

ØKONOMIREGLEMENT FOR SOT ØKONOMIREGLEMENT FOR SOT Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 2.0 Ansvarsforhold... 1 3.0 Driftstøtte, økonomiske avtaler og lån... 1 4.0 Behandling av økonomiske saker... 2 5.0 Reisegodtgjørelse...

Detaljer

Veiledning for revisors særattestasjon

Veiledning for revisors særattestasjon Veiledning for revisors særattestasjon Tilskuddsåret 2016 Vedrørende grunnstøtte til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, statsbudsjettets kap. 857, post 70 og 79 (Jfr. forskrift

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

UTTALELSE FRA KONTROLLKOMITEEN FOR 2011.

UTTALELSE FRA KONTROLLKOMITEEN FOR 2011. Til årsmøtet i Tromsø klatreklubb UTTALELSE FRA KONTROLLKOMITEEN FOR 2011. Kontrollkomiteen har revidert og kontrollert årsregnskapet for Tromsø Klatreklubb i henhold til Regnskaps- og revisjonsbestemmelser

Detaljer

Regnskap 2014. PRESS Redd Barna Ungdoms 19. ordinære landsmøte. Oslo, 17. 19. april 2015

Regnskap 2014. PRESS Redd Barna Ungdoms 19. ordinære landsmøte. Oslo, 17. 19. april 2015 PRESS Redd Barna Ungdoms 19. ordinære landsmøte Oslo, 17. 19. april 2015 1 Oversikt Helhetlig regnskap. Her følger en presentasjon av årsregnskapet for Press for regnskapsåret. Det viser et driftsoverskudd

Detaljer

VEILEDER INNLEVERING ÅRSPAPIRER TSI UNDERGRUPPER

VEILEDER INNLEVERING ÅRSPAPIRER TSI UNDERGRUPPER VEILEDER INNLEVERING ÅRSPAPIRER TSI UNDERGRUPPER Levering av årspapirer: Årspapirene samles i 1 PDF-fil med dokumenter i riktig rekkefølge o (Sammenslåing av PDF kan gjøres online: smallpdf.com) Årspapirene

Detaljer

Reglene ble fastsatt av Nif til å gjelde fra 1. januar 1999 og er vedtatt av styret i Lillehammer Ro- og kajakklubb 5. mars 2008

Reglene ble fastsatt av Nif til å gjelde fra 1. januar 1999 og er vedtatt av styret i Lillehammer Ro- og kajakklubb 5. mars 2008 Regnskaps og revisjonsregler i Lillehammer Ro- og kajakklubb Utdrag av regler fastsatt av NiF angående føring av regnskap, revisjon av regnskap, revisors rapportering, kontoplan for klubben og eksempel

Detaljer

FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU

FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU Innhold Hva er Frifond for nybegynnere? 3 Hvorfor har vi laget dette heftet? 3 Litt om retningslinjene for Frifond organisasjon 3 Fordelingen

Detaljer

Grunnleggende kunnskap om regnskap

Grunnleggende kunnskap om regnskap Grunnleggende kunnskap om regnskap - for deg som er aktiv i en forening med liten økonomi Artikkelen er skrevet av Tomas Andersen Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

Deler av teksten er hentet fra Frivillighet Norges Organisasjonshåndbok

Deler av teksten er hentet fra Frivillighet Norges Organisasjonshåndbok Gode interne rutiner Mange er usikre på hva det betyr når økonomi nevnes i forbindelse med organisasjonsdrift, og kasserervervet er i mange organisasjoner det vanskeligste å finne personer til. Ikke fordi

Detaljer

Sum driftskostnader -23 405,47 Driftsresultat 11 594,53

Sum driftskostnader -23 405,47 Driftsresultat 11 594,53 Regnskap for DIS Buskerud 2004 RESULTATREGNSKAP DRIFTSINNTEKTER Note nr. 2004 Kontingenter 1.1-31.12 1 29 700,00 Andre inntekter 5 300,00 Renteinntekter 1 898,56 Sum driftsinntekter 35 000,00 DRIFTSKOSTNADER

Detaljer

Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag. v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl

Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag. v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl Organisasjonshåndbok for lokallag Håndboka skal inneholde Kom i gang! Økonomi Hvordan man starter opp et lokallag hva

Detaljer

Frifondstotte til SOS Rasisme

Frifondstotte til SOS Rasisme SOS Rasisme v/kjell Gunnar Larsen ø konomiutvalget Postboks 297 02.12.2009 5501 Haugesund Var ref: 623.4/TH/LNT Deres ref: L N U Frifondstotte til SOS Rasisme Det vises til tidligere kontakt og korrespondanse

Detaljer

Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften kapittel 5.

Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften kapittel 5. Sendes fylkesmannen i det fylket hvor den person som trenger verge er folkeregistrert. Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften

Detaljer

Økonomiske retningslinjer

Økonomiske retningslinjer Økonomiske retningslinjer Om de økonomiske retningslinjene 1.1 Økonomiske retningslinjer regulerer økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte økonomisk betydning for organisasjonen. De økonomiske

Detaljer

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår:

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår: Årsoppgjør Dette er en beskrivelse av hvordan du foretar årsavslutning i Visma Avendo Økonomi. Avdelinger følger firmaets regnskapsår og avsluttes samtidig som du foretar årsavslutning i regnskapet. Du

Detaljer

Økonomi i lokallag. Tema: Styre og ledelse. Læringsmål: Deltakerne skal kunne holde orden på økonomien i et lokallag

Økonomi i lokallag. Tema: Styre og ledelse. Læringsmål: Deltakerne skal kunne holde orden på økonomien i et lokallag Tema: Styre og ledelse Økonomi i lokallag Læringsmål: Deltakerne skal kunne holde orden på økonomien i et lokallag Kassererens rolle Kassereren innehar en av de viktigste posisjonene i styret. En av de

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår:

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår: Årsoppgjør Dette er en beskrivelse av hvordan du foretar årsavslutning i Visma Avendo Økonomi. Avdelinger følger firmaets regnskapsår og avsluttes samtidig som du foretar årsavslutning i regnskapet. Du

Detaljer

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2012

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2012 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2012 Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og

Detaljer

Årsmøte 2015. Regnskap

Årsmøte 2015. Regnskap 3. Regnskap 3. Årsregnskap 0 Saknr ÅM 3. Saksframlegg Saktittel Årsregnskap for 0 Saksansvarlig Terje Lerberg 3 4 5 6 7 8 9 0 3 4 5 6 7 8 Sammendrag: Fylkeslagets resultatregnskap viser et overskudd på

Detaljer

Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake.

Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette dokumentet består av to deler: et sammendrag og fullstendige

Detaljer

Modul 6 - Gangen i et regnskap

Modul 6 - Gangen i et regnskap Modul 6 - Gangen i et regnskap Modulen gir deltakerne en innføring i hvordan gangen i et regnskap foregår. Det legges spesielt vekt på viktige ord og forklaringer på disse. I tillegg er det lagt opp til

Detaljer

Resultat. Driftsresultat

Resultat. Driftsresultat Lørenskog Skiklubb - Alpint Resultat Periode: 1-12 Dato: 03.02.2014 Side: 1 Reelt Budsjett Avvik Konto Tekst i periode i periode i perioden Driftsresultat Driftsinntekter Salgsinntekter 3001 Treningsavgift

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING. Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING. Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000 Punkt 1: Åpning ved leder. Det var 12 stemmeberettigede tilstede, se vedlegg 1. Punkt 2: Saksliste: Sak

Detaljer

Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013

Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013 Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-09-19 Oslo AJ Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013 Vedlagt følger oppstilling for driftsregnskap og balanse per 31. august. Grunnet periodisering av så

Detaljer

Sak 2013-10: Årsberetning og regnskap 2011-2012 - korrigert

Sak 2013-10: Årsberetning og regnskap 2011-2012 - korrigert Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-04-02 AJ Sak 2013-10: Årsberetning og regnskap 2011-2012 - korrigert Vedlagt følger årsregnskapet for NR for regnskapsåret 2012, som sammen med årsregnskapet

Detaljer

Støtteordninger. lokal økonomistyring

Støtteordninger. lokal økonomistyring Støtteordninger og lokal økonomistyring En håndbok for tillitsvalgte og kontaktpersoner Revidert utgave mars 2012 2 Forord Landsforeningen uventet barnedød er en frivillig organisasjon. Flere viktige oppgaver

Detaljer

Avstemming i Extensor 05

Avstemming i Extensor 05 Avstemming i Extensor 05 Bokføringsloven om avstemming: Bokføringspliktige som har kontantsalg må avstemme den fysiske kassebeholdningen ved dagens slutt mot dagens inn- og utbetalinger, kontantsalget

Detaljer

Heftets forfatter: Kursheftet er utviklet og skrevet av Tomas Andersen i samarbeid med SiO Foreninger.

Heftets forfatter: Kursheftet er utviklet og skrevet av Tomas Andersen i samarbeid med SiO Foreninger. Regnskapskurset for små foreninger gir en kort innføring i grunnleggende regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige og ledere i små foreninger. Tema: - Hvordan sette opp et budsjett? - Regnskap

Detaljer

Knutshø Villreinområde 2008. Årsberetning 2008

Knutshø Villreinområde 2008. Årsberetning 2008 Årsberetning 2008 Virksomhetens art Knutshø villreinområde forvalter villreinstammen i Knutshøområdet. Villreinområdet ligger i Folldal, Oppdal, Tynset, Rennebu og Alvdal kommuner. Rettvisende oversikt

Detaljer

Arbeidsformer. Tema. Modul 9 - Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel

Arbeidsformer. Tema. Modul 9 - Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel Modul 9 Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel Modulen er todelt. Den største delen blir gjennomgått på kurskvelden og tar for seg oppbygging av regnskapsopplegget og gir en kort innføring i hvordan

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Årsberetning 2012. Styret har i perioden bestått av:

Årsberetning 2012. Styret har i perioden bestått av: Årsberetning 2012 Styret har i perioden bestått av: Formann: Kåre Karlstad Kasserer Håkon Fottland (ett år) Styremedlemmer Christian Sæther Riksheim (TSF-leder) (de to gjenværende styreplassene uten personforslag

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

Boligsameiet Lunderåsen

Boligsameiet Lunderåsen Ordinært sameiermøte i Boligsameiet Lunderåsen 2013 Tid: Torsdag 25. april 2013, kl 19.00 Sted: Vesterskaun skole www.boligsameiet-lunderasen.no Innkalling til ordinært sameiermøte 2013 i Tid: Torsdag

Detaljer

6 713,87 6 713,87 1 500,00 1 500,00. 17 900,00 900,00 15.06 Mammut,medlemskontingent 64 20 000,00 20 000,00 3 375,00 3 375,00

6 713,87 6 713,87 1 500,00 1 500,00. 17 900,00 900,00 15.06 Mammut,medlemskontingent 64 20 000,00 20 000,00 3 375,00 3 375,00 Kassedagbok 2012 Bilag Dato Forklaring Nr. 1010 Kasse 1035 Bank Driftskonto 1045 Bank Kontingent 1060 Bank 1500 Kundefordringer 2400 Leverandørgjeld 2900 Egenkapital 3011 Medlemskontingent 3230 Kommunal

Detaljer

OSLO JOURNALISTKLUBB

OSLO JOURNALISTKLUBB RESULTATREGNSKAP Note 2002/2003 2001/2002 DRIFTSINNTEKTER: Medlemskontingent kr 0 kr 374.760 Tilskudd NJ drift (inkl. vederlagsmidler 01/02) 1.011.342 598.907 Tilskudd fra NJ vederlagsmidler 134.036 0

Detaljer

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011 Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og

Detaljer

Sum inntekter kr 707 899,00 kr 691 500,00 Kr 795 406,00 kr 703 000,00

Sum inntekter kr 707 899,00 kr 691 500,00 Kr 795 406,00 kr 703 000,00 Resultatregnskap Inntekter Regnskap 2012 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Annonseinntekter (3040) kr 5 000,00 kr 2 000,00 kr 8 900,00 kr 8 000,00 Andre inntekter (3070,3080) Note 1 kr 13 770,00

Detaljer

UNGS MEDLEMSREGISTRERING/ FRIFONDRAPPORTERING

UNGS MEDLEMSREGISTRERING/ FRIFONDRAPPORTERING Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: +47-23 32 57 50 Faks: +47-22 98 01 69 Bank: 3000.15.09000 Org.no.: 970 545 204 E-post: UNG@misjonsforbundet.no Internett: www.misjonsforbundet.no UNGS MEDLEMSREGISTRERING/

Detaljer

KARMA TASHI LING BUDDHISTSAMFUNN

KARMA TASHI LING BUDDHISTSAMFUNN Årsregnskap for 2015 Innhold Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisors beretning (Signert på separat kopi) (Signert på separat kopi) (Signert på separat kopi) Resultatregnskap for 2015 Note

Detaljer

FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU

FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU Innhold Hva er Frifond for nybegynnere? 3 Hvorfor har vi laget dette heftet? 3 Litt om retningslinjene for Frifond organisasjon 3 Hva

Detaljer

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Mangfold og inkludering 1. Målsetting Formålet med støtteordningen er å stimulere barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale

Detaljer

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus Årsoppgjør 2013 for Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus Foretaksnr. 994 268 821 Resultatregnskap 2013 2012 Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt

Detaljer

Økonomireglement for Studenttinget NTNU

Økonomireglement for Studenttinget NTNU Økonomireglement for Studenttinget NTNU Vedtatt på STi-møte 22.05.97 Sist endret på møte 20.11.2014 0 Innledning 0.1 Mål 0.2 Informasjon 0.3 Endringer 0.4 Gyldighet 1 Organisasjonens økonomi 1.1 Definisjoner/forkortelser

Detaljer

Retningslinjer for Frifond organisasjon

Retningslinjer for Frifond organisasjon Retningslinjer for Frifond organisasjon Dysleksi Norge, august 2010 Revidert 2013 Søknadsfrist 15. mai Til Dysleksi Norge. Youngstorget 2 B, boks 2, 0181 Oslo Formål og målgruppe Frifond støtten skal bidra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAG

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAG RETNINGSLINJER FOR LOKALLAG i HJERNESVULSTFORENINGEN Innledning. For å kvalitetssikre driften av lokallagene, er disse underlagt Hjernesvulstforeningen sentralt. Hjernesvulstforeningens hovedstyre har

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Retningslinjer for Frifond!

Retningslinjer for Frifond! Retningslinjer for Frifond Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond-sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette dokumentet består av to

Detaljer

Kassereropplæring. Rotary District 2290 Ingrid Grandum Berget District Governor 2011 12

Kassereropplæring. Rotary District 2290 Ingrid Grandum Berget District Governor 2011 12 Kassereropplæring Distriktssamling 2011 Hvorfor et godt regnskap? Rotary er basert på høye etiske normer Aktiviteten i klubben er avhengig ggav god økonomistyring og en sunn økonomi Vervet skal rullere

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442 Årsregnskap 2012 Norsk helse- og avholdsforbund Org.nr.: 876 077 442 Resultatregnskap Norsk Helse- Og Avholdsforbund Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Subsidier 6 767 471 747 784 Annen

Detaljer

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Kontingenttilskudd 1 845 674 1 993 851 Driftskostnader

Detaljer

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014 Årsregnskap 2014 Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 1 Salgsinntekt 552 000 1 048 000 Sum driftsinntekter 552 000 1 048 000 Varekostnad 28 359 2 628 655 5 Annen driftskostnad 184

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger foreninger Regnskapskurset for små foreninger gir en kort innføring i grunnleggende regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige og ledere i små foreninger. Tema: - Hvordan sette opp et budsjett?

Detaljer

Innkalling til årsmøte 2014

Innkalling til årsmøte 2014 Innkalling til årsmøte 2014 Idrett gir styrke til daglig yrke Innkalling til årsmøte, Simensbråten IL Fredag 7. februar 2014, kl. 19.00 Sted: Making Waves, Kristian IVs gate 13 SAKSLISTE 1. Godkjenning

Detaljer

PROTOKOLL ÅRSMØTE 2013

PROTOKOLL ÅRSMØTE 2013 PROTOKOLL ÅRSMØTE 2013 N O R S K F Y S I O T E R A P E U T F O R B U N D A V D E L I N G V E S T - A G D E R S C A N D I C H O T E L L K R I S T I A N S A N D 7 M A R S 2 0 1 3 SAKER: 1. Valg av ordstyrer,

Detaljer

Komme i gang med Visma Avendo eaccounting

Komme i gang med Visma Avendo eaccounting 1 Komme i gang med Visma Avendo eaccounting For å begynne å bruke Visma Avendo eaccounting, må du logge inn på http://vismaonline.no Klikk på linken Til tjenesten under Visma Avendo eaccounting for å åpne

Detaljer

Resultatregnskap. Landslaget for Dølehest. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006

Resultatregnskap. Landslaget for Dølehest. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Medlemskontingent 364 548 340 489 Salg dølehestkalender 77 460 53 120 Salg videofilm Dølehesten 2 400 9 200 Salg hingstekatalog 1 700 8 950 Salg

Detaljer

Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur. Resultatregnskap 2005. DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER

Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur. Resultatregnskap 2005. DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur Resultatregnskap 2005 DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER Note 2005 Driftsinntekter (Salg/tilskudd/støtte) 2 1 141 212,33 Sum driftsinntekter 1 141 212,33 Lønnskostnader

Detaljer

DNG FJERNVARME I INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015

DNG FJERNVARME I INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015 DNG FJERNVARME I INNKALLING TIL ÅRSMØTE Årsmøtet i Driftssameiet De nye Grønlandskvartalene Fjernvarme I avholdes tirsdag 24. mars kl. 19:00 på Kafé Asylet, 2.etg. adresse Grønland 28 TIL BEHANDLING FORELIGGER:

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Oslo og Akershus

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Oslo og Akershus Årsoppgjør 2014 for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Oslo og Akershus Foretaksnr. Resultatregnskap 2014 2013 Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Generelt. Kunnskapsmål Kunnskap om hva et budsjett er, hvordan det er bygget opp og hvordan man utformer et budsjett.

Generelt. Kunnskapsmål Kunnskap om hva et budsjett er, hvordan det er bygget opp og hvordan man utformer et budsjett. Modul 4 - Budsjett Modulen forklarer hva et budsjett er og viktigheten av å ha et realistisk og pålitelig budsjett. Den viser hvordan man utformer og setter opp et budsjett. Sist endret 10.09.2004 Generelt

Detaljer

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4 Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Produkter Kunder Finansregnskap Penger Ansatte Penger Kontanter Penger Inntekter og innbetalinger

Detaljer

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 322 959 307 264 Driftskostnader Lønnskostnad

Detaljer

VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR

VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR VEDTATT PÅ ÅRSMØTET Forfattet av Håvard K. Christensen 2 INNHOLD 1 NAVN...3 2 FORMÅL...3 3 ARBEIDSMÅTE...3 4 MEDLEMSKAP OG ÅRSKONTINGENT...3 5 ÅRSMØTE...3 6 UTLEIESATSER...4

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Snowboard. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Snowboard. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 201 112 225 676 Offentlig tilskudd 4 101 308 60 764 Sum driftsinntekter 302 419 286 440 Aktivitetskostnad 65 139 65

Detaljer

Revisjon av deler av regnskap

Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Små aksjeselskap kan velge om de vil ha revisjon av årsregnskapet. Det er en viktig beslutning for deg som eier, styreleder eller daglig leder.

Detaljer