(Kilde: Nelsonideas, uten år)

Transkript

1 (Kilde: Nelsonideas, uten år)

2 Sammendrag Connie Grønlie Sperstad, Petroleumsvirksomhet- fra oppstart til avslutning, fordypningsemne TPG4515, Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, 26 sider. I forbindelse med prosjektoppgaven som går ut på å skrive en konsekvensutredning for et tenkt oljefelt i Norskehavet er denne rapporten utformet. Denne rapporten har som hensikt å gi en oversikt over hovedprosessene som ligger bak en feltutbygging fra oppstart til avslutning. Det vil først bli gitt en innføring i Norges oljehistorie i korte trekk, deretter vil det sies noe om utviklingen over organiseringen av petroleumsvirksomheten over tid. Tilslutt blir prosessene som ligger bak en feltutvikling presentert. Disse prosessene omfatter blant annet: - Åpning av områder - Søking og tildeling av undersøkelsestillatelser - Nominasjon av utvinningstillatelser - Søking og tildeling av utvinningstillatelser - KU og PUD/PAD - Avslutning av felt Det er utført en litteraturstudie, hvor det meste av informasjonen er hentet fra internett. Opplysningene som er funnet er hentet fra seriøse og trygge nettsider. I

3 Innhold 1.0 Innledning Oljehistorie Kort om norsk oljehistorie Inndeling av kontinentalsokkelen Navngiving av blokker og brønner Politisk utvikling Organiseringen av petroleumsvirksomheten Prosessene bak petroleumsvirksomheten Åpning av områder Undersøkelsestillatelse Utvinningstillatelse og konsesjon Nominering Søknad Tildeling TFO Varighet av utvinningstillatelse Arealavgift Konsekvensutredning og PUD/PAD Avslutning av petroleumsvirksomheten Oppsummering Litteraturliste...23 II

4 OED: Olje- og energidepartementet AD: Arbeidsdepartementet Klif: Klima- og forurensingsdirektoratet MD: Miljøverndepartementet OD: Oljedirektoratet Ptil: Petroleumstilsynet NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat FKD: Fiskeri- og kystdepartementet SF: Statnett PUD: Plan for utbygging og drift PAD: Plan for anlegg og drift KU: Konsekvensutredning HMS: Helse, miljø og sikkerhet TFO: Tildeling i forhåndsdefinerte områder Forkortelser III

5 1.0 Innledning Denne rapporten har som formål å belyse prosesser som inngår i petroleumsvirksomheten, fra oppstart til avslutning. Spørsmål som vil besvares er: Hvorfor er blokkene på norsk sokkel delt inn slik de er? Hvordan foregår prosessen med nominering, søking og tildelinger av utvinningstillatelser? Hvordan foregår prosessen med KU og PUD/PAD? Det blir gitt en kort oversikt over norsk oljehistorie først, samt utviklingen over politisk organisering innen petroleumsvirksomheten, dette er bare en kort innføring slik at man har noe bakgrunnsinformasjon om virksomheten før man ser på prosessene. Dette er en litteraturstudie som baserer seg på faktainformasjon som er funnet på nettet. Informasjonen er hentet fra trygge nettsteder som blant annet Olje- og energidepartementets nettside og Oljedirektoratets nettside. 1

6 2.0 Oljehistorie En kort innføring i Norges oljehistorie, utviklingen over organiseringen av petroleumsvirksomheten, samt politiske avgjørelse i forbindelse med petroleumsvirksomheten på norsk sokkel vil bli presentert i dette kapittelet. 2.1 Kort om Norsk oljehistorie Det var svært få som hadde tro på at Norges havbunn utenfor norskekysten skulle skjule store olje- og gassrikdommer. Det var gassfunnet i Groeningen i Nederland i 1959 som fikk Nordmenn til å tenke at det kunne være potensielle petroleumsressurser i Nordsjøen (Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s.14). Allerede i 1962 søkte det utenlandske oljeselskapet Phillips petroleum, sammen med andre utenlandske oljeselskap om å få mulighet til å lete etter oljeressurser på norsk sokkel. I mai 1963 slo ny lov fast at staten er grunneier og at kun kongen (regjeringen) kan gi tillatelser til leting og utvinning (Olje- og energidepartementet, 2008). Som nevnt ovenfor var det utenlandske selskap som begynte å drive petroleumsvirksomhet i Norge. Etter hvert økte interessen blant norske selskap ved at Norsk Hydro kom med, og i 1972 ble selskapet Statoil etablert med staten som eneeier. Saga Petroleum ble også etablert som et privateid selskap. I 1999 ble Saga Petroleum kjøpt opp av Norsk Hydro. I 2007 ble Norsk Hydro slått sammen med Statoil, og fikk navnet StatoilHydro ASA. 1. november 2007 byttet selskapet navn til det vi kjenner i dag, Statoil ASA (Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s.18). Norsk suverenitet over norsk sokkel ble proklamert 31. mai I mars 1965 avtalte Norge og Storbritannia å dele kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet 1, og samme avtale ble gjort med Danmark i desember samme år (Lundberg & Gundersen, uten år). 1 der landegrensen møter havet, beveger seg like langt til hver side langs kysten, og derfra trekker like lange linjer ut i havet til disse møtes. 2

7 Figur 1: Grenselinjer som er trukket i Norskehavet. (Kilde: Norsk oljemuseum, uten år) 2.2 Inndeling av kontinentalsokkelen I 1963 ble kontinentalsokkelutvalget opprettet, og det var dette utvalget som utformet konsesjonspolitikken på norsk sokkel. Det ble av norske myndighetene bestemt å følge i sporene til Storbritannia når det kom til inndelingen av kontinentalsokkelen. Det ble fulgt et system hvor de delte kontinentalsokkelen opp i rektangulære flak, såkalte blokker. Disse blokkene kunne da tildeles de oljeselskap som var best skikket, teknologisk så vel som økonomisk. Disse rektangulære blokkene hadde sin kortende rettet mot nord. Både Danmark, Nederland og Storbritannia følger dette mønsteret, men hvert land har ulik størrelse på blokkene. Norges blokker fikk en størrelse på 500 kvadratkilometer (Midttun, 2003). 3

8 Figur 2: Bildet illustrerer hvor stort areal en blokk på norsk kontinentalsokkel dekker. (Kilde: Midttun, 2003). I Nordsjøen, sør for Stad (62 nord) er kontinentalsokkelen oppdelt i 37 kvadranter 2 (Lundberg & Gundersen, uten år). Hver kvadrant er inndelt i 12 mindre blokker som har en størrelse på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter. I Nordsjøen utgjør hver blokk drøye 500 kvadratkilometer. Hver kvadrant i Nordsjøen er regnet rundt 6500 kvadratkilometer, mens en kvadrant i Barentshavet er regnet rundt 4000 kvadratkilometer. Forklaringen på dette er at jo lengre nord vi kommer, jo mindre blir avstanden mellom lengdegradene. 2.3 Navngiving av blokker og brønner Ut fra denne inndelingen av kontinentalsokkelen kan blokker og brønner navngis. Figur 3: Kartutsnitt fra Sleipner området i Nordsjøen. (Kilde: Carstein, 2007) 2 Kvadrant er en geografisk inndeling av norsk sokkel som begrenses av hele lengde- og breddegrader 4

9 Brønn 15/12-18S. Forklaringen på navnet til denne brønnen er: 15- Viser til hvilken kvadrant brønnen ligger i. 12- Forteller i hvilken blokk brønnen bores i. 18- Forteller oss at dette er brønn nr. 18 som bores i denne blokken. S- Beskriver at deler av brønnen bores på skrå. Om det tilslutt blir boret et sidesteg 3, blir det stående en A tilslutt. Nord for den 62. breddegrad (Norskehavet og Barentshavet) tar vi imidlertid utgangspunkt i bredde- og lengdegradene på kvadrantene når de navngis. Gassfeltet Ormen Lange ligger for eksempel i kvadrant Her viser tallet 6305 at breddegraden 63 krysser lengdegraden 5 i sørvestre hjørne av kvadranten. Snøhvit feltet ligger i kvadrant 7120, nore som betyr at feltet ligger nord for 71 N og øst for 20 Ø. Figur 4: Kartutsnitt fra Draugen området i Norskehavet (Kilde: Oljedirektoratet, 2010c) Brønn 6401/12-3. Forklaringen på navnet til denne brønnen er: Kvadrant nummer Forteller om hvilken blokk brønnen bores i 3 Boring ut fra en allerede eksisterende brønnbane mot nytt brønnmål. 5

10 3- Forteller at dette er den tredje brønnen som bores i denne blokken. (Carstens, 2007) 2.4 Politisk utvikling I 1972 blir det etablert tre institusjoner som skal ha ansvar for norsk petroleumsvirksomhet: - Oljekontoret: underlagt Industridepartementet - Oljedirektoratet (OD): frittstående fagdirektorat med ansvar for virksomheten offshore. - Statoil: statseid oljeselskap Det blir bestemt at staten skal eie 50 % av hver utvinningstillatelse. Det blir også avklart av Stortinget at hovedkontoret til Oljedirektoratet og Statoil skal ligge i Stavanger (Viten, 2010). I 1978 blir Olje- og energidepartementet (OED) opprettet, dette departementet avløste oljeavdelingen i Industridepartementet (Norsk oljemuseum, uten år). Året etter blir arbeidsmiljøloven gjort gjeldende. Sikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap blir underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet (Viten, 2010). I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert til områdene sør for Stad (Nordsjøen). For å holde et moderat utviklingstempo ble sokkelen åpnet gradvis og kun et begrenset antall blokker ble utlyst i hver konsesjonsrunde (Lundberg & Gundersen, uten år). I 1980 borer Norge for første gang nord for Stad (62 nord), og i 1984 blir blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet utlyst (Viten, 2010).. Per dags dato er det områder i Skagerak, Nordland VII og deler av Nordland VI, Troms 2, kystnære områder langs Nordlandskysten og hele Barentshavet Nord som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet (Olje- og energidepartementet, 2007). 6

11 Figur 5: Arealstatus over norsk sokkel (Kilde: Oljedirektoratet, 2010d) I blir det gjort en omorganisering av petroleumsvirksomheten: - Statens direkte økonomiske arrangement (SDØE) blir opprettet i Gassforhandlingsutvalget (GFU), bestående av Statoil, Norsk Hydro og Saga blir opprettet i GFUs oppgave er å forhandle om salg av norsk gass fram til kontrakt, mens myndighetene utpeker hvilke felt som skal levere gassen (Viten, 2010). 7

12 I 2004 blir Petroleumstilsynet etablert som et selvstendig statlig tilsynsorgan. Myndighetsansvaret for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten ble utskilt fra Oljedirektoratet (Norsk oljemuseum, uten år). 8

13 3.0 Organiseringen av petroleumsvirksomheten Etter en kort gjennomgang over utviklingen av petroleumsvirksomheten vil det under bli presentert hvordan den statlige organiseringen av petroleumsvirksomheten ser ut i dag. Stortinget: Stortinget er øverste gren og setter rammeverket for petroleumsvirksomheten, blant annet ved å vedta lover. I stortinget blir utbyggingssaker og prinsipielle saker drøftet, og det er Stortinget som styrer regjeringen og statsforvaltningen. Kongen i statsråd er gitt fullmakt til å godkjenne utbyggingssaker så fremst investeringene er antatt mindre enn 10 milliarder kroner. Regjerningen: Det er regjeringen som står med den utøvende makta over petroleumspolitikken. Regjeringa står også til ansvar ovenfor Stortinget med politikken sin. Ved hjelp fra departement, direktorat og tilsyn får regjeringen utført politikken sin. Ansvaret til de ulike rollene er fordelt slik: - Olje- og energidepartementet: ansvar for ressursforvaltningen og sektoren under ett. - Arbeidsdepartementet: ansvar for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. - Finansdepartementet: ansvar for inntektene til staten. - Fiskeri- og kystdepartementet: ansvar for oljevernberedskap. - Miljøverndepartementet: ansvar for det ytre miljøet. (Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s.19). 9

14 Stortinget Regjeringen Miljøverndepartementet Arbeidsdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Olje- og energidepartementet Finansdepartementet Klima- og forurensningsdirektoratet Petroleumstilsynet Kystverket Statens pensjonsfond - utland Oljedirektoratet Oljeskattekontoret Petoro AS Gassco AS Statoil ASA Figur 6: Oversikt over den Statlige organiseringen over petroleumsvirksomheten. (Kilde: Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s. 20) 10

15 4.0 Prosessene bak petroleumsvirksomheten Det er norske og internasjonale oljeselskap som står for selve driften av petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen. Det er viktig at de avgjørelsene som blir tatt av oljeselskapene blir forstått og evaluert av styresmaktene. Det er derfor etablert et system i Norge der oljeselskapene kommer med ideer og står for den tekniske utbygningen som kreves for å utvinne petroleumsressursene. Oljeselskapenes virksomhet krever godkjenning og tillatelse fra offentlige instanser, dette gjelder for alle steg i petroleumsvirksomheten, fra tildeling av utvinningstillatelse, i forbindelse med seismiske undersøkelser og leteboring, til planer for utbygging og drift, og planer for avslutning av felt (Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s.18). 4.1 Åpning av områder Det første steget som tas er en prosess hvor det blir tatt stilling til om det skal åpnes for petroleumsvirksomhet i et aktuelt område, dette skjer i henhold til petroleumsloven 3-1. Det er Stortinget, etter forslag fra regjeringen som beslutter om nye områder skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Myndighetene må utarbeide en generell konsekvensutredning som vurderer nærings- og miljømessige virkninger, fare for forurensning, samt de økonomiske og sosiale virkninger som en eventuell petroleumsvirksomhet i området kan forårsake. Konsekvensutredningen legges ut for høring slik at berørte myndigheter og interesseorganisasjoner har muligheten til å uttale seg før et endelig vedtak om åpning tas. Interesserte gis en frist på minst tre måneder til å uttale seg. Det vil ikke åpnes for petroleumsvirksomhet i de områdene hvor ulempene veier tyngre enn fordelene. 4.2 Undersøkelsestillatelse For å kunne drive petroleumsproduksjon må ressursene som finnes på sokkelen letes etter og påvises. Det tar lang tid fra man bestemmer seg for å lete etter petroleum til et felt settes i produksjon, år er ikke uvanlig (Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s.28). Tildeling av undersøkelsestillatelse skjer i henhold til petroleumsloven 2-1. Undersøkelsestillatelsen gir oljeselskap rett til å undersøke et område etter petroleum. Den gir ikke enerett til undersøkelsen og heller ikke fortrinnsrett ved tildeling av utvinningstillatelsen. 11

16 Undersøkelsestillatelsen gis for 3 kalenderår med mindre det blir fastsatt en annen varighet. Formålet med undersøkelsestillatelsen er å kartlegge geologien og vurdere om det finnes utnyttbare petroleumsressurser i området. Det foretas kun enkle geologiske og geofysiske undersøkelser samt noen grunne boringer, dette fører til at det ikke blir stilt noe krav til utførelse av konsekvensutredning ved undersøkelsestillatelser. Det utføres kun undersøkelser i områder som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet, noe som betyr at miljøvirkninger og samfunnsøkonomiske aspekter allerede er kartlagt. 4.3 Utvinningstillatelse og konsesjon En utvinningstillatelse gis i medhold av petroleumsloven 3-3. Utvinningstillatelsen blir vanligvis tildelt oljeselskap gjennom konsesjonsrunder. I en konsesjonsrunde blir en viss mengde blokker kunngjort av Regjeringen, og oljeselskapene kan deretter søke om utvinningstillatelse. Utlysningen blir kunngjort i Norsk Lysningsblad og De Europeiske Fellesskaps Tidende. Søknadsfristen for selskapene skal ikke være kortere enn 90 dager. Søkerne kan enten søke individuelt, eller flere kan slå seg sammen å søke som gruppe. Når disse søknadene blir vurdert er det saklige og objektive opplysninger som blir tatt i betraktning, samt de krav og vilkår som OED har angitt i kunngjøringen. De viktigste kriteriene for tildeling av utvinningstillatelsen er geologisk forståelse, teknisk ekspertise og finansiell styrke. Det er OED som vurderer søknadene, og som tildeler utvinningstillatelsen til en gruppe selskaper. Utvinningstillatelsen gir gruppen enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster i det gitte området. Rettighetshaverne blir eiere av oljen som produseres. Det blir utpekt en operatør av OED. Operatøren står i spissen for den daglige ledelsen og står for den operative virksomheten som utvinningstillatelsen gir rett til. Det arrangeres i dag to typer konsesjonsrunder på norsk sokkel. De ordinære rundene omfatter umodne 4 deler av sokkelen, og avvikles vanligvis hvert andre år. I tillegg forekommer tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), som omfatter de modne 5 delene av sokkelen, og som lyses ut hvert år (Olje- og energidepartementet, uten år). 4 ukjent geologi, tekniske utfordringer og manglende infrastruktur. 5 kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd infrastruktur. 12

17 4.3.1 Nominering Før oljeselskapene begynner å søke om utvinningstillatelse inviterer OED selskap til å nominere blokker i området som er åpnet for petroleumsvirksomhet. Invitasjonen sendes til alle rettighetshavere på sokkelen og prekvalifiserte selskap. Retningslinjene som selskapene skal følge er skrevet i invitasjonen som blir sendt ut. Det bør ikke nomineres over 15 blokker, og blokkene som nomineres bør deles i interessante eller svært interessante. Nominasjon bør ikke overskride én A4-side for hver blokk/blokkombinasjon som nomineres. Disse punktene ønskes omtales i nominasjonen: - Blokkangivelse - Datagrunnlag - Letemodell/ stratigrafisk nivå - Hydrokarbontype - Anslag over ressurspotensialet (om mulig) - Kritiske faktorer - Andre forhold Det er ønskelig at følgende figurer vedlegges: - Seismisk linje over prospekt/prospektmulighet - Kart (inkludert koordinater) med omriss av prospekter/prospektmuligheter eller letetrender (Oljedirektoratet, 2009). Nominasjonene fra selskapene er en viktig del av beslutningsgrunnlaget når OED skal vurdere utlysninger av areal i konsesjonsrundene (Olje- og energidepartementet, 2009). 13

18 4.3.2 Søknad Når OED har behandlet nominasjonene og bestemt hvilke blokker som skal utlyses sendes det innbydelse til oljeselskap hvor de blir invitert til å søke om utvinningstillatelse for petroleum. I denne innbydelsen står det listet opp hva en søknad skal inneholde i gitt rekkefølge (Oljedirektoratet, 2010a). Søknad Hver søknad skal inneholde følgende opplysninger i følgende rekkefølge: a) Sammendrag av søknaden. b) Regionalgeologisk evaluering av området. c) Geologisk evaluering av de(n) omsøkte blokk(er). d) Teknisk-økonomisk vurdering av de(n) omsøkte blokk(er). e) Beskrivelse av innhold, omfang og tidsplan for den arbeidsforpliktelse søkeren(e) vil påta seg for det areal som omfattes av en utvinningstillatelse, varighet av utvinningstillatelsens initielle periode, og varighet av konsesjonsperioden etter utløpet av initiell periode. Det er OD og Ptil som behandler søknadene i første instans. OD vurderer søknadene når det gjelder geologisk forståelse og teknisk kompetanse og foreslår tildeling av areal og fastsettelse av arbeidsprogram. OD avgir deres oppfatning til OED. Ptil vurderer selskapene som har søkt om utvinningstillatelse, når det gjelder kompetanse og kapasitet innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Ptil avgir sin oppfatning til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som formidler sikkerhetsmyndighetenes HMS-vurderinger videre til OED. OED utformer et forslag til areal, arbeidsprogram og deltagerandeler for hver utvinningstillatelse. Oljeselskapene har mulighet til å forhandle med OED (Riksrevisjonen, 2010, s.19) Tildeling Tildelingskriteriene blir også gitt i invitasjonen som sendes ut (Oljedirektoratet, 2010a). Tildelingskriterier For å fremme god ressursforvaltning, rask og effektiv leting etter og utnyttelse av petroleum på norsk kontinentalsokkel, herunder en sammensetning av rettighetshavergrupper som sikrer dette, vil følgende kriterier legges til grunn ved tildeling av andeler i utvinningstillatelser og ved utpeking av operatør: a) Søkeren(e)s relevante tekniske kompetanse, herunder kompetanse vedrørende utviklingsarbeid, forskning, sikkerhet og miljø, samt hvordan denne kan bidra aktivt til en kostnadseffektiv undersøkelse etter, og eventuell utnyttelse av, petroleum fra det berørte geografiske område. 14

19 b) At søkeren(e) har tilfredsstillende finansiell kapasitet til å foreta undersøkelse etter, og eventuell utnyttelse av, petroleum fra det berørte geografiske område. c) Søkeren(e)s forståelse av geologien i det berørte geografiske område og hvordan rettighetshaver planlegger å foreta en effektiv undersøkelse etter petroleum der. d) Søkeren(e)s erfaring på norsk kontinentalsokkel eller tilsvarende relevant erfaring fra andre områder. e) Erfaring med søkeren(e)s virksomhet. f) Der flere søkere søker sammen som gruppe vil gruppens sammensetning, anbefalt operatør og gruppens samlede kompetanse tillegges vekt. g) Utvinningstillatelser vil som hovedregel bli tildelt til et interessentskap der minst en rettighetshaver har boret minst en brønn på norsk kontinentalsokkel som operatør eller har tilsvarende relevant operasjonell erfaring utenfor norsk kontinentalsokkel. h) Utvinningstillatelser vil som hovedregel bli tildelt til to eller flere rettighetshavere, hvorav minst en med erfaring som nevnt under g). i) Den som utpekes som operatør for utvinningstillatelser i Barentshavet skal selv ha boret minst en brønn på norsk kontinentalsokkel som operatør eller ha tilsvarende relevant operasjonell erfaring utenfor norsk kontinentalsokkel. j) Den som utpekes som operatør for utvinningstillatelser på store havdyp skal selv ha boret minst en brønn på norsk kontinentalsokkel som operatør eller ha tilsvarende relevant operasjonell erfaring utenfor norsk kontinentalsokkel. I utvinningstillatelsen skal det være en rettighetshaver som selv har boret på store havdyp som operatør. k) Den som utpekes som operatør for utvinningstillatelser, som forventes å medføre boring av letebrønner med høyt trykk og/eller temperatur (HTHT), skal selv ha boret minst en brønn på norsk kontinentalsokkel som operatør eller ha tilsvarende relevant operasjonell erfaring utenfor norsk kontinentalsokkel. I utvinningstillatelsen skal det være en rettighetshaver som selv har boret en HTHT-brønn som operatør TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) ble innført av Regjeringen i (St.meld. nr.38 ( ) Om petroleumsvirksomheten). TFO ble innført for å utnytte oppbygd infrastruktur i modne områder, før virksomheten blir nedlagt, og i den forbindelse også infrastrukturen. I tillegg fører TFO til en raskere sirkulasjon av areal, noe som fører til en mer effektiv utforskning av de modne områdene. TFO området utvides ettersom nye områder regnes som modne og kan ikke innskrenkes (Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s.30-32). I TFO konsesjonsrundene blir det ikke gjennomført nominasjonsprosesser. En fastsettelse eller utvidelse av TFO områder begynner med at OED ber OD om en petroleumsfaglig anbefaling av nye områder som skal anses som modne og inkluderes i TFO området. Her blir det vektlagt blokker som er i nærheten av planlagte, eksisterende eller tidskritiske infrastruktur., og blokker der det allerede har foregått letevirksomhet. OED utarbeider deretter et forslag til utlysning i TFO- konsesjonsrunder på ODs anbefalinger. Forslaget sendes så til MD og FKD for vurdering. 15

20 Etter utlysning er gangen stort sett den samme som for ordinære konsesjonsrunder (Riksrevisjon, 2010, s. 20). Selskapene nominerer Innspill fra Miljøverndepartement et og Fiskeri- og kystdepartementet, offentlig høring Selskapene søker Selskapene sender sjudagersbrev Selskapene aksepterer eller avslår Invitasjon til nominasjon Forslag til utlysning Utlysning Forhandlingsmøter Tilbudsbrev Tildeling ved Kongen i Statsråd OD og Olje- og energidepartementet vurderer areal OD, Olje- og energidepartementet, Ptil og Arbeids- og inkluderingsdeparteme ntet vurderer søknader Olje- og energidepartementet i samråd med OD setter sammen forslag til utvinningstillatelser Figur 7: Gangen i en konsesjonsrunde. (Kilde: Riksrevisjon, 2010, s.19) Varigheten av en utvinningstillatelse I følge petroleumsloven 3-9 gis utvinningstillatelsen for en initiell periode på inntil 10 år. Om utvinningstillatelsen blir gitt for en kortere periode kan den i ettertid forlenges av olje- og energidepartementet. Om rettighetshaverne følger de arbeidsforpliktelsene og vilkår de er pålagt og som gjelder for utvinningstillatelsen, kan rettighetshaver kreve utvinningstillatelse for en lengre periode utover det som er først fastsatt. Hovedregelen for forlengelse er inntil 30 år, men kan i særlige tilfeller være inntil 50 år. Når arbeidsforpliktelsene er oppfylt kan rettighetshaver oppgi utvinningstillatelsen. 16

21 4.3.6 Arealavgift Arealavgiften blir gitt i henhold til petroleumsloven Før var selskapene pliktig å drive konkret aktivitet i 50 % av området de har fått tildelt etter at leteperioden var over, i dag er kravene at selskapene kun får beholde det arealet der de tenker å starte med produksjon. Arealavgiften er et virkemiddel som skal bidra til å øke aktiviteten i tildelte områder. I leteperioden hvor rettighetshaver følger et pålagt arbeidsprogram betales det ingen avgift. Etter dette skal det betales en årlig avgift til staten for hver kvadratkilometer av området som utvinningstillatelse gjelder for. 1 januar 2007 ble reglene for arealavgifta skjerpet. Selskapene betaler nå kroner per kvadratkilometer første året, deretter øker satsen til kroner andre året, og til slutt etter tredje året betaler de den maksimale avgiftssatsen som er på kroner per kvadratkilometer. Om plan for utbygging og drift (PUD) leveres inn til OED slipper selskapene å betale denne avgiften. Det gis også fritak for avgiften på inntil to år dersom selskapene borer en undersøkelsesbrønn i området (Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s.32). 17

22 5.0 Konsekvensutredning og PUD/PAD Når utvinningstillatelsen er tildelt kan rettighetshaverne begynne det videre arbeidet. Ved utbygging og drift av petroleumsforekomster må det i henhold til petroleumsloven 4-2 utarbeides en plan for utbygging og drift (PUD). Det er stortinget som behandler og godkjenner store utbyggingssaker 6, mens Regjeringen har fullmakt til å godkjenne mindre utbyggingssaker. OED har et overordnet ansvar og sørger for at petroleumsvirksomheten følger retningslinjene som blir påkrevd av Stortinget. I februar 2010 ble Veiledning for plan til utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) oppdatert. I henhold til petroleumsloven 4-2 andre ledd skal PUD inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, nærings- og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Om det er behov for særskilte tillatelser for anlegg og drift skal det i henhold til petroleumsloven 4-3 i tillegg fremlegges en søknad med plan for bygging, plassering, drift og bruk av innretninger herunder avskipningsanlegg, rørledninger, nedkjølingsanlegg, anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi og andre innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum (PAD). PUD og PAD består av en utbyggings- eller anleggsdel og en konsekvensutredningsdel. Ved utarbeidelse av PUD og PAD er det viktig at utbygger tar kontakt med OED eller OD på et tidlig tidspunkt for å avklare eventuelle spørsmål om dokumentasjon og myndighetenes behandling. Om utbygger vurderer å knytte prosjektet mot kraftanlegg på land er det viktig å ta kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statnett (SF) og lokale nettselskaper for å klargjøre prosessen og forholdene i kraftsystemet 6 I 2010 var dette beløpet på 10 mrd. Kroner. Se St. meld. nr. 39 ( ) pkt , jf. St.meld. nr. 30 ( ) pkt. 8.1.C 18

23 Når PUD/PAD er ferdig utarbeidet skal de sendes til OED og AD, mens det skal sendes kopi til OD og Ptil. OED kan da, på grunnlag av petroleumsloven, godkjenne plan for utbygging og drift (PUD) og gi særskilte tillatelse til anlegg og drift (PAD). Det fremgår av petroleumsloven 4-2 at forvaltningen må godkjenne PUD før petroleumsutvinning kan finne sted. PUD og PAD blir sendt ut på høring, slik at andre berørte departement og underliggende etater/direktorater får muligheten til å uttale seg. Konsekvensutredningen (KU) er en del av PUD og har som formål å klargjøre virkningene av en utbygging eller at anlegg på miljø, naturressurser og samfunn. Prosessen for utvikling av KU består av to deler. Første del er et forslag til utredningsprogram for KU, og andre del en selve KU. Det kreves at begge legges ut for offentlig høring, slik at myndigheter og andre interesseorganisasjoner har mulighet å uttale seg. Myndighetenes behandling av PUD eller PAD vil normalt ta fra to til seks måneder, blant annet avhengig om saken skal behandles av Stortinget. I enkelte tilfeller kan det søkes om fritak fra utarbeidelse av PUD og PAD. For å få fritak må rettighetshavere søke til OED. Dette er først og fremst aktuelt ved utbygging av mindre forekomster som kan knyttes opp mot andre felt som fra før har godkjent plan for utbygging og drift (Oljedirektoratet, 2010b). 19

24 Fra 2 til 6 mnd, bl.a. avhengig om saken må til Stortinget Ptil Gassco AD OD PUD/PAD som omfatter gasstransport Rettighetshavere* PUD/PAD til vurdering HMS- forhold PUD/PAD til vurdering ressursmessige forhold Kongelig resolusjon Regjeringen PUD og/eller PAD. Dvs utbyggings - og/eller anleggsdel samt KU inkludert høringsuttalelser. OED Stortingsproporsisjoner Stortinget *gjelder bare PUD, må ikke være rettighetshaver for å søke tillatelse til anlegg og drift Høring av KU Over fastsatt beløp Høring MD, FKD, AD, Kommuner, Fylkeskommuner, andre interesserte FIN, MD, FKD, AD, Andre departement Figur 8: Oversikt over myndighetenes behandling av PUD og PAD (Kilde: Oljedirektoratet, 2010b) 20

25 6.0 Avslutning av petroleumsvirksomheten Når styresmaktene vedtar hvordan en innretning på norsk sokkel skal disponeres, tas både nasjonale og internasjonale regelverk i bruk. Disponering og avvikling av en innretning blir regulert av Petroleumsloven av 1996, samt OSPAR- konvensjonen 7. I henhold til petroleumsloven 5-1 skal rettighetshaver legge frem en avslutningsplan for OED to til fem år før en tillatelse utløper eller oppgis, eller bruken av innretningen opphører. Denne planen skal bestå av to hoveddeler, en konsekvensutredningsdel og en disponeringsdel. KU skal belyse hvilke konsekvenser man forventer at disponeringen vil ha for blant annet miljøet. Disponeringsdelen blir vurdert av OED og AD. KU blir sendt på høring. På bakgrunn av KU og høringsuttalelser, og disponeringsdelen og vurderingen av denne, blir det utarbeidet et framlegg til Kongelig resolusjon om disponering, og dette legges frem for regjeringen. Rettighetshaverne er ansvarlige for å gjennomføre disponeringen. I 2009 ble petroleumsloven endret slik at om det blir solgt en del av utvinningstillatelsen, så er selgeren substituert ansvarlig for disponeringskostnadene som er knyttet til den solgte andelen. Om det blir gjort vedtak om etterlating, sier lovverket at det er rettighetshaverne som har ansvaret om det skjer skader eller ulemper tilknyttet innretningen. Rettighetshavere og staten kan avtale at fremtidig vedlikehold og ansvar skal overføres til staten mot en avtalefestet økonomisk kompensasjon (Nordvik, Verlo & Zenker, 2010, s.51). 7 Konvensjonen om vern av det marine miljøet i det nordøstlige Atlaterhavet. 21

26 7.0 Oppsummering Det ble tidlig i petroleumsvirksomhetens livsløp avgjort hvordan kontinentalsokkelen skulle forvaltes. Norge valgte å følge i Storbritannias fotspor når det gjaldt inndeling av kontinentalsokkelen, og vi endte derfor opp med den blokkinndelingen vi ser i dag. Det er en mengde prosesser som må gjennomgås før et tenkt oljefelt kan settes i produksjon. Disse prosessene tar lang tid å gjennomføre, år er ikke uvanlig. Det første som skjer er at området må åpnes for petroleumsvirksomhet. Når området er åpnet kan selskap nominere blokker. Når det er bestemt hvilke blokker som skal utlyses kan selskap søke, og forhåpentligvis blir de tildelt utvinningstillatelse. Det siste som skjer er at KU og PUD må utformes og godkjennes av regjeringen eller Stortinget. 22

27 8.0 Litteraturliste Carstens, Halfdan (2007). Dag 5: Navn på brønnene. Hentet fra Lundberg, Nils og Nils Gundersen (uten år). Petroleum. I: Store Norske Leksikon. Hentet fra Store Norske Leksikon Online. Midttun, Øyvind (2003). Konsesjonspolitikk på norsk sokkel. Hentet fra Nordvik, Knut, Signe Verlo og Evy Zenker red. (2010). Fakta %20Publikasjoner/Faktahefter/Fakta2010/Kapittler%20PDF/Fakta_2010_web.pdf Norsk oljemuseum (uten år). Tidslinje Norsk oljehistorie. Hentet fra d=168 Hentet på Oljedirektoratet (2009). Retningslinjer for nominasjon av blokker til 21. konsesjonsrunde. Hentet fra konsesjonsrunde/nominasjon-av-blokker-til-21-konsesjonsrunde/retningslinjer-fornominasjon-av-blokker-til-21-konsesjonsrunde/ Oljedirektoratet (2010a). Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum. Hentet fra %20Tema/Utvinningstillatelser/21.%20runde/Utlysning/Invitasjon_21runde.pdf 23

28 Oljedirektoratet (2010b). Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Hentet fra %20regelverk/tematiske%20veiledninger/pudpad-veileder-av pdf Olje- og energidepartementet (uten år). Konsesjonstildelinger på Norsk kontinentalsokkel. Hentet fra Olje- og energidepartementet (2007). Konsesjonssystemet. Hentet fra Olje- og energidepartementet (2008). Norsk oljehistorie på 5 minutter. Hentet fra Olje- og energidepartementet (2009). Starter 21. konsesjonsrunde. Hentet fra konsesjonsrunde.html?id= Petroleumsloven (1996). Lov om petroleumsvirksomhet av 29. november 1996 nr. 72. Hentet fra 24

29 Riksrevisjons administrative rapport 2010:1. Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningspraksis ved tildeling av utvinningstillatelser i petroleumssektoren. Hentet fra apporter/2010/dokumentbase_adm_rapp_1_2010.pdf Viten Den norske oljehistorien. Hentet fra FB6C B0A038&tid= &gr Figurer Figur 1: Norsk oljemuseum(uten år). Hentet fra &tid=175&mid=155 Figur 2: Midttun, Øyvind (2003). Konsesjonspolitikk på norsk sokkel. Hentet fra Figur 3: Carstens, Halfdan (2007). Dag 5: Navn på brønnene. Hentet fra Figur 4: Oljedirektoratet (2010c). Tørr brønn nær Draugenfeltet i Norskehavet. Hentet fra 25

30 Figur 5: Oljedirektoratet (2010d). Geofaglig vurdering av petroleumsressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hentet fra Figur 6: Nordvik, Knut, Signe Verlo og Evy Zenker red. (2010). Fakta Hentet på %20Publikasjoner/Faktahefter/Fakta2010/Kapittler%20PDF/Fakta_2010_web.pdf Figur 7: Riksrevisjons administrative rapport 2010:1. Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningspraksis ved tildeling av utvinningstillatelser i petroleumssektoren. Hentet fra apporter/2010/dokumentbase_adm_rapp_1_2010.pdf Figur 8: Oljedirektoratet (2010b). Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Hentet fra %20regelverk/tematiske%20veiledninger/pudpad-veileder-av pdf 26