Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser

Transkript

1 Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser I henhold til kgl.res. av 11. mai 2001 ble avtalen undertegnet 22. mai I henhold til kgl.res. av 21. juni 2002 ble avtalen ratifisert. Avtalen trådte i kraft 17. mai Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser Partene i denne konvensjon, som erkjenner at persistente organiske forbindelser (POPs, «persistent organic pollutants») har toksiske egenskaper, motstår nedbryting, bioakkumulerer og blir transportert via luft, vann og ved trekkende arter over internasjonale grenser og avsettes langt fra utslippsstedet, og der akkumuleres i terrestriske og akvatiske økosystemer, som er klar over helsedimensjonene, særlig i utviklingsland, som er resultat av lokal eksponering for persistente organiske forbindelser, særlig slike forbindelsers påvirkning på kvinner og gjennom dem på framtidige generasjoner, som erkjenner at de arktiske økosystemene og særlig urbefolkningen utsettes for en særlig risiko på grunn av oppkonsentrering i næringskjeden av persistente organiske forbindelser, og at forurensing av deres tradisjonelle matvarer er en folkehelsesak, som er seg bevisst behovet for global handling når det gjelder persistente organiske forbindelser, som er oppmerksom på beslutning 19/13C av 7. februar 1997 av styremøtet i De forente nasjoners miljøprogram om å ta initiativ til internasjonal handling for å beskytte menneskers helse og miljøet gjennom tiltak som vil redusere og/eller eliminere utslipp av persistente organiske forbindelser til luft og vann, som minner om de viktige bestemmelsene i de relevante internasjonale miljøkonvensjonene, særlig Konvensjonen om forhåndsgodkjenningsprosedyre for visse farlige kjemikalier og plantevernmidler som omsettes på verdensmarkedet (Rotterdamkonvensjonen) og Basel-konvensjonen om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall og dets disponering, herunder de regionale avtalene utviklet innenfor rammene av konvensjonens artikkel 11, som også minner om de viktige bestemmelsene i Rio-erklæringen om miljø og utvikling, samt i Agenda 21, som erkjenner at føre-var-tankegang ligger til grunn for alle parters bekymring og er bygd inn i denne konvensjon, som erkjenner at denne konvensjon og andre internasjonale avtaler innenfor handel og miljø er gjensidig understøttende, som igjen slår fast at enkeltstater, i samsvar med De forente nasjoners pakt og prinsippene i folkeretten, har den suverene rett til å utnytte sine egne ressurser i henhold til sin egen miljø- og utviklingspolitikk, samt ansvar for å påse av virksomhet innenfor deres jurisdiksjon eller kontroll ikke forårsaker skade på andres staters miljø eller på områder utenfor den nasjonale jurisdiksjons grenser, som tar i betraktning omstendighetene og de særlig behovene til utviklingsland, spesielt de minst utviklede av disse, og til land med overgangsøkonomi, spesielt behovet for å styrke egne nasjonale muligheter for håndtering av kjemiske stoffer, herunder, gjennom overføring av teknologi, levering av økonomisk og faglig bistand og fremme av samarbeid mellom Partene,

2 som fullt ut tar hensyn til Handlingsprogrammet for en bærekraftig utvikling av utviklingsstater som består av små øyer, vedtatt i Barbados 6. mai 1994, som merker seg at utviklede lands og utviklingslands respektive muligheter, såvel som de enkelte staters felles, men differensierte ansvar, slik det er satt fram i prinsipp 7 i Rioerklæringen om miljø og utvikling, som erkjenner det viktige bidraget som den private sektor og private organisasjoner (NGOer) kan komme med for å oppnå en reduksjon og/eller eliminering av utslipp av persistente organiske forbindelser til luft og vann, som understreker betydningen av at produsentene av persistente organiske forbindelser tar ansvar for å redusere ugunstige virkninger som skyldes egne produkter, og for å sørge for informasjon til brukere, myndigheter og offentligheten om de farlige egenskapene til de kjemiske stoffene, som er seg bevisst behovet for å treffe tiltak for å forhindre skadevirkninger som skyldes persistente organiske forbindelser på alle trinn i deres livssyklus, som videre bekrefter prinsipp 16 i Rio-erklæringen om miljø og utvikling, som slår fast at nasjonale myndigheter bør bestrebe seg på å fremme internalisering av miljøkostnader og bruk av økonomiske instrumenter, idet det tas hensyn til prinsippet om at den forurensende part skal bære kostnadene av forurensingen, men med tilbørlig respekt for offentlige interesser og uten å forstyrre internasjonal handel og investering, som oppfordrer parter som ikke har lovregulerende og vurderingsmessige ordninger for plantevernmidler og industrielle kjemiske stoffer, om å utvikle slike ordninger, som erkjenner betydningen av å utvikle og bruke miljømessig forsvarlige alternative prosesser og kjemiske stoffer, som er fast bestemt på å beskytte menneskers helse og miljøet mot helsefarlige virkninger av persistente organiske forbindelser, er enige om følgende: Artikkel 1 Formål Idet det tas hensyn til føre-var-tilnærmingen som er nedfelt i prinsipp 15 i Rioerklæringen om miljø og utvikling, er det denne konvensjons formål å beskytte menneskers helse og miljøet mot persistente organiske forbindelser. I denne konvensjon menes med: Artikkel 2 Definisjoner (a) «part» en stat eller en organisasjon for regional økonomisk integrasjon som har samtykket i å være bundet av denne konvensjon, og som konvensjonen er trådt i kraft for, (b) «organisasjon for regional økonomisk integrasjon» en organisasjon som består av suverene stater i en gitt region, som organisasjonens medlemsstater har overført myndighet til i saker som hører inn under denne konvensjon, og som er behørig bemyndiget, i samsvar med egne interne framgangamåter, til å undertegne, ratifisere, godta, godkjenne eller tiltre denne konvensjon, (c) «tilstedeværende og stemmegivende parter» parter som er til stede og avgir en

3 bekreftende eller negativ stemme. Artikkel 3 Tiltak for å redusere eller eliminere utslipp fra tilsiktet produksjon og bruk 1. Enhver part skal (a) forby og/eller treffe de rettslige og administrative tiltak som måtte være nødvendig for å eliminere (i) produksjon og bruk av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg A, underlagt bestemmelsene i dette vedlegg, og (ii) import og eksport av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg A, i samsvar med bestemmelsene i nr. 21 (b) begrense produksjon og bruk av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg B, i samsvar med bestemmelsene i dette vedlegg. 2. Enhver part skal treffe tiltak for å sikre (a) at et kjemisk stoff som er oppført på listen i vedlegg A eller vedlegg B, bare blir importert (i) for miljømessig forsvarlig disponering, slik det er fastsatt i artikkel 6 nr. 1 (d), eller (ii) for en bruk eller et formål som er tillatt for denne part under vedlegg A eller vedlegg B, (b) at et kjemisk stoff som er oppført på listen i vedlegg A, som et unntak for produksjon eller spesifikk bruk er gjeldende for, eller et kjemisk stoff som er oppført på listen i vedlegg B, som et akseptabelt formål eller et spesifikt unntak for produksjon eller bruk er gjeldende for, idet det tas hensyn til relevante bestemmelser i eksisterende internasjonale instrumenter for forhåndsgodkjenning, bare blir eksportert (i) for miljømessig forsvarlig disponering, slik det er fastsatt i artikkel 6 nr. 1 (d), (ii) til en part som har tillatelse til å bruke dette kjemiske stoffet i samsvar med vedlegg A eller vedlegg B, eller (iii) til en stat som ikke er part i denne konvensjon og som har levert en årlig sertifisering til den eksporterende part. En slik sertifisering skal angi tilsiktet bruk av det kjemiske stoffet og omfatte en erklæring om at den importerende stat, med hensyn til omtalte kjemiske stoff, er forpliktet til å a. beskytte menneskers helse og miljøet ved å treffe de nødvendige tiltak for å minimalisere eller forhindre utslipp, b. overholde bestemmelsene i artikkel 6 nr. 1, og c. der dette måtte passe, overholde bestemmelsene i del II nr. 2 i vedlegg B. Sertifiseringen skal også omfatte eventuell egnet støttedokumentasjon, så som lovgivning, lovgivningsmessige instrumenter eller administrative eller politiske retningslinjer. Den eksporterende part skal oversende sertifiseringen til Sekretariatet innen seksti dager etter at slik sertifisering er mottatt, samt (c) at et kjemisk stoff som er oppført på listen i vedlegg A, som spesifikke unntaksregler for produksjon og bruk ikke lenger er gjeldende for noen part for, ikke blir eksportert fra denne part unntatt i tilfeller av miljømessig forsvarlig disponering, slik det er

4 fastsatt i artikkel 6 nr. 1 (d), og (d) at, for formålene i dette nummer, skal betegnelsen «Stat som ikke er part i denne konvensjon» omfatte, med hensyn til et bestemt kjemisk stoff, en stat eller organisasjon for regional økonomisk integrasjon som ikke er overens om å være bundet av konvensjonen med hensyn til det omtalte kjemiske stoffet. 3. Enhver part som har en eller flere regulerings- og vurderingsordninger for nye plantevernmidler eller nye industrielle kjemiske stoffer, skal treffe tiltak for å lovregulere med sikte på å forhindre produksjon og bruk av nye plantevernmidler eller nye industrielle kjemiske stoffer som, idet det tas hensyn til kriteriene i vedlegg D nr. 1, utviser de samme karakteristika som persistente organiske forbindelser. 4. Enhver part som har en eller flere regulerings- og vurderingsordninger for plantevernmidler eller industrielle kjemiske stoffer, skal, der dette måtte passe, i disse ordningene ta hensyn til kriteriene i vedlegg D nr. 1 når det foretas vurderinger av plantevernmidler eller industrielle kjemiske stoffer som er i bruk. 5. Med de unntak som ellers er fastsatt i denne konvensjon, skal nr. 1 og 2 ikke gjelde for mengder av et kjemisk stoff som skal benyttes til laboratorieforskning eller som referansestandard. 6. Enhver part som har et særlig unntak i samsvar med vedlegg A, eller et særlig unntak eller et akseptabelt formål i samsvar med vedlegg B, skal treffe egnede tiltak for å sikre at eventuell produksjon eller bruk under et slikt unntak eller formål blir utført på en måte som forhindrer eller minimaliserer eksponering av mennesker og utslipp i miljøet. I tilfeller av bruk det er gjort unntak for eller akseptable formål som involverer tilsiktet utslipp i miljøet under normale bruksforhold, skal slike utslipp foregå i det minst mulig nødvendige omfang, idet det tas hensyn til alle egnede standarder og retningslinjer. Artikkel 4 Register over spesifikke unntak 1. Det opprettes herved et register i den hensikt å identifisere de parter som har spesifikke unntak som er oppført på listen i vedlegg A eller vedlegg B. Registeret skal ikke identifisere parter som gjør bruk av bestemmelsene i vedlegg A eller vedlegg B, som kan utøves av alle parter. Registeret skal vedlikeholdes av Sekretariatet og skal være offentlig tilgjengelig. 2. Registeret skal omfatte (a) en liste over typene av spesifikke unntak, gjengitt fra vedlegg A og vedlegg B, (b) en liste over de parter som har et spesifikt unntak oppført på listen i vedlegg A eller vedlegg B, og (c) en liste over opphørsdatoene for hvert registrerte spesifikke unntak. 3. Enhver stat kan, når den blir part i denne konvensjon, ved hjelp av en skriftlig melding til Sekretariatet, registrere seg for ett eller flere typer av de spesifikke unntakene som er oppført på listen i vedlegg A eller vedlegg B. 4. Med mindre det av en part angis en tidligere dato i registeret, eller det innvilges en utsettelse i henhold til nr. 7, skal alle registreringer av spesifikke unntak som gjelder et bestemt kjemisk stoff, bringes til opphør fem år etter datoen for ikrafttredelse av denne konvensjon. 5. På sitt første møte skal Partsmøtet ta en avgjørelse om revisjonsprosessen for

5 oppføringene i registeret. 6. Forut for en revisjon av en oppføring i registeret skal angjeldende part oversende en rapport til Sekretariatet som begrunner partens fortsatte behov for registrering av gjeldende unntak. Rapporten skal av Sekretariatet spres til alle parter. Revisjonen av en registrering skal utføres på grunnlag av all tilgjengelig informasjon. Deretter kan Partsmøtet framføre de anbefalinger det anser egnede for den angjeldende part. 7. Partsmøtet kan, på anmodning fra den angjeldende part, avgjøre å forlenge fristen for opphør for et spesifikt unntak med en periode på opptil fem år. Ved avgjørelsen av denne sak skal Partsmøtet ta behørig hensyn til de særlige forholdene hos parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi. 8. En part kan når som helst trekke tilbake en oppføring for et spesifikt unntak fra registeret ved å gi skriftlig melding til Sekretariatet. En slik tilbaketrekking skal tre i kraft fra den dato som er angitt i meldingen. 9. Når ingen parter lenger er registrert for en særlig type spesifikt unntak, kan det ikke foretas nye registreringer av dette unntaket. Artikkel 5 Tiltak for å redusere eller eliminere utslipp fra utilsiktet produksjon Enhver part skal som et minstekrav treffe følgende tiltak for å redusere de totale utslippene som stammer fra antropogene kilder av hvert av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg C, med sikte på å opprettholde en fortsatt minimalisering og, der dette er mulig, en endelig eliminering av de nevnte kjemiske stoffene: (a) Utvikle en handlingsplan eller, der dette måtte passe, en regional eller subregional handlingsplan, innen to år etter datoen for ikrafttredelse av denne konvensjon for denne part, og deretter iverksette denne som del av implementeringsplanen angitt i artikkel 7, utformet for å identifisere, karakterisere og håndtere utslipp av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg C, og for å lette implementeringen av bokstavene (b) til (e). Handlingsplanen skal inneholde følgende elementer: (i) En evaluering av gjeldende og planlagte utslipp, herunder utvikling og vedlikehold av oversikter over kilder til utslipp og estimerte utslipp, idet det tas hensyn til de kildekategorier som er identifisert i vedlegg C. (ii) En evaluering av virkningen av den enkelte parts lovgivning og politikk som gjelder håndtering av slike utslipp. (iii) Strategier for å oppfylle forpliktelsene i dette nummer, idet det tas hensyn til evalueringene i (i) og (ii) foran. (iv) Tiltak for å fremme utdannelse og opplæring med hensyn til disse strategiene, samt bevissthet omkring dem. (v) En revisjon av disse strategiene hvert femte år og av i hvilken grad de har lykkes i å oppfylle forpliktelsene i dette nummer, slike revisjoner skal inkluderes i rapporter som oversendes i samsvar med artikkel 15, (vi) En tidsplan for implementering av handlingsplanen, herunder en tidsplan for de strategier og tiltak som er identifisert i denne. (b) Fremme anvendelsen av tilgjengelige, gjennomførbare og praktiske tiltak som raskt kan oppnå et realistisk og meningsfullt nivå av utslippsreduksjoner eller kildeeliminering.

6 (c) Fremme utviklingen av, og der det anses passende, kreve bruk av erstatningsmaterialer eller modifiserte materialer, produkter og prosesser for å forhindre dannelse og utslipp av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg C, idet det tas hensyn til den generelle veiledningen vedrørende forebyggende og utslippsreduserende tiltak i vedlegg C og de retningslinjer som vil skal vedtas av Partsmøtet. (d) Fremme og, i samsvar med tidsplanen for iverksetting av handlingsplanen, kreve bruk av de beste tilgjengelige teknikker for nye kilder innenfor de kildekategorier som en part har identifisert som relevante for en slik handling i sin handlingsplan, i første hånd med særlig fokus på de kildekategorier som er identifisert i del II i vedlegg C. Uansett skal kravet om å bruke beste tilgjengelige teknikker for nye kilder i kategoriene på listen i del II i dette vedlegg, fases inn så snart det er praktisk mulig, men ikke senere enn fire år etter konvensjonens ikrafttredelse for den angjeldende part. Når det gjelder de identifiserte kategoriene, skal partene fremme bruk av beste miljøpraksis. Ved å anvende beste tilgjengelige teknikker og beste miljøpraksis bør partene ta i betraktning den generelle veiledningen vedrørende forebyggende og utslippsreduserende tiltak i dette vedlegg og retningslinjene vedrørende beste tilgjengelige teknikker og beste miljøpraksis som skal vedtas av Partsmøtet. (e) Fremme, i samsvar med sin handlingsplan, bruk av beste tilgjengelige teknikker og beste miljøpraksis (i) for eksisterende kilder, innenfor kildekategoriene på listen i del II i vedlegg C og innenfor kildekategorier som de som er nevnt i del III i dette vedlegg, og (ii) for nye kilder, i kildekategorier som de som er oppført på listen i del III i vedlegg C og som en part ikke har tatt opp under bokstav (d). Når det gjelder anvendelsen av beste tilgjengelige teknikker og beste miljøpraksis, bør partene ta i betraktning den generelle veiledningen for forebyggende og utslippsreduserende tiltak i vedlegg C og retningslinjene for beste tilgjengelige teknikker og beste miljøpraksis som skal vedtas av Partsmøtet. (f) I dette nummer og i vedlegg C menes med: (i) «beste tilgjengelige teknikker» det mest effektive og avanserte stadium i utviklingen av virksomhetsformene og deres driftsmetoder som er uttrykk for om en teknikk er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrenseverdier med sikte på å forebygge og, dersom dette ikke er muliggenerelt redusere utslipp av kjemiske stoffer som er oppført på listen i del I i vedlegg C, og disse stoffenes innvirkning på miljøet som helhet. I denne sammenheng menes med: (ii) «teknikker», både den anvendte teknologi og måten anlegg konstrueres, bygges, vedlikeholdes, drives og avvikles på, (iii) «tilgjengelige» teknikker, de som er utviklet i en slik målestokk at de kan anvendes i den aktuelle industrielle sektor på økonomisk og teknisk mulige vilkår, idet det tas hensyn til kostnader og fordeler, (iv) «beste», de som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet, (v) «beste miljøpraksis», anvendelsen av den mest egnede kombinasjonen av miljøtiltak og -strategier, (vi) «ny kilde» enhver kilde hvor oppføring eller vesentlig endring er påbegynt minst ett år etter datoen for

7 a. ikrafttredelse av denne konvensjon for den angjeldende part, eller b. ikrafttredelse for den angjeldende part av en endring av vedlegg C, men bare der kilden blir underlagt bestemmelsene i denne konvensjon i kraft av denne endringen. (g) Grenseverdier for utslipp eller standarder for ytelse kan benyttes av en part til å oppfylle sine forpliktelser med hensyn til beste tilgjengelige teknikker i samsvar med dette nummer. Artikkel 6 Tiltak for å redusere eller eliminere utslipp fra lagre av produkter og avfall 1. Enhver part skal, for å sikre at lagre som består av eller inneholder kjemiske stoffer som er oppført på listen i vedlegg A eller vedlegg B, samt avfall, herunder produkter og artikler som, når de blir til avfall, består av, inneholder eller er forurenset med et kjemisk stoff som er oppført på listen i vedlegg A, B eller C, blir behandlet på en måte som beskytter menneskers helse og miljøet: (a) Utvikle egnede strategier for å identifisere (i) lagre som består av eller inneholder kjemiske stoffer som er oppført på listen i vedlegg A eller vedlegg B, og (ii) produkter og artikler i bruk, samt avfall som består av, inneholder eller er forurenset med et kjemisk stoff som er oppført på listen i vedlegg A, B eller C. (b) Identifisere, i den utstrekning det lar seg gjennomføre, lagre som består av eller inneholder kjemiske stoffer som er oppført på listen i vedlegg A eller vedlegg B på grunnlag av de strategier det vises til under bokstav (a), (c) Håndtere lagre, når forholdene tilsier det, på en sikker, effektiv og miljømessig forsvarlig måte. Lagre av kjemiske stoffer som er oppført på listen i vedlegg A eller vedlegg B, og som, etter at det ikke lenger er tillatt å benytte de kjemiske stoffene i samsvar med et spesifikt unntak i vedlegg A eller et spesifikt unntak eller akseptabelt formål angitt i vedlegg B, bortsett fra lagre som det er tillatt å eksportere i samsvar med artikkel 3 nr. 2, skal anses for å være avfall og skal behandles i samsvar med bokstav (d), (d) Treffe egnede tiltak slik at avfall, inkludert produkter og artikler når de går over til å bli avfall, blir (i) håndtert, innsamlet, transportert og lagret på en miljømessig forsvarlig måte, (ii) disponert på en slik måte at innholdet av den persistente organiske forbindelsen blir destruert, eller ugjenkallelig omdannet slik at det ikke lenger utviser de samme karakteristika som persistente organiske forbindelser, eller på annen måte disponert på en miljømessig forsvarlig måte når destruksjon eller ugjenkallelig omdanning ikke representerer det miljømessig foretrukne alternativet, eller når innholdet av den persistente organiske forbindelsen er lavt, idet det tas hensyn til internasjonale regler, standarder og retningslinjer, herunder slike som måtte bli utviklet i henhold til nr. 2, samt relevante globale og regionale ordninger som styrer håndtering av farlig avfall, (iii) ikke tillates å bli gjort til gjenstand for disponeringsoperasjoner som kan føre til gjenvinning, resirkulering, tilbakeføring, direkte ombruk eller alternativ bruk av persistente organiske forbindelser, og

8 (iv) ikke blir transportert over internasjonale grenser uten at det tas hensyn til relevante internasjonal regler, standarder og retningslinjer. (e) Bestrebe seg på å utvikle egnede strategier for å identifisere områder som er forurenset av slike kjemiske stoffer som er oppført på listen i vedlegg A, B eller C, og hvis opprensing av disse områdene blir foretatt, skal det utføres på en miljømessig forsvarlig måte. 2. Partsmøtet skal samarbeide tett med de relevante organene for Basel-konvensjonen om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall og dets disponering, blant annet for å: (a) etablere nivåer for destruksjon og ugjenkallelig omdanning som er nødvendig for å sikre at de karakteristika for persistente organiske forbindelser som er angitt i nr. 1 i vedlegg D, ikke lenger kan påvises, (b) avgjøre hva de anser for å være de metoder som utgjør en miljømessig forsvarlig disponering, slik det er nevnt foran, og (c) når forholdene tilsier det, arbeide for å etablere konsentrasjonsgrensene for de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg A, B og C, for å definere det lave innholdet av den persistente organiske forbindelsen som det vises til i nr. 1 bokstav (d)(ii). 1. Enhver part skal Artikkel 7 Implementeringsplaner (a) utvikle og bestrebe seg på å implementere en plan for implementeringen av sine forpliktelser under denne konvensjon, (b) oversende sin implementeringsplan til Partsmøtet innen to år etter datoen for ikrafttredelse av denne konvensjon for den angjeldende part, og (c) når forholdene tilsier det, revidere og ajourføre sin implementeringsplan periodisk og på en måte som skal angis nærmere ved en avgjørelse av Partsmøtet. 2. Partene skal, der dette måtte passe, samarbeide direkte eller gjennom globale, regionale og subregionale organisasjoner, og rådføre seg med nasjonale interessegrupper, herunder kvinnegrupper og grupper som arbeider med barns helse, for å legge forholdene til rette for utvikling, iverksetting og ajourføring av sine respektive implementeringsplaner. 3. Partene skal bestrebe seg på å dra nytte av og, der dette er nødvendig, etablere ordninger for å integrere nasjonale implementeringsplaner for persistente organiske forbindelser i sine strategier for bærekraftig utvikling. Artikkel 8 Listing av kjemiske stoffer i vedlegg A, B og C 1. En part kan oversende et forslag til Sekretariatet om å føre opp et av de kjemiske stoffene på listene i vedlegg A, B og/eller C. Forslaget skal inneholde den informasjon som er nærmere angitt i vedlegg D. Under utviklingen av et slikt forslag kan en part få hjelp av andre parter og/eller av Sekretariatet. 2. Sekretariatet skal verifisere om forslaget inneholder den informasjon som er angitt i vedlegg D. Hvis Sekretariatet finner at forslaget inneholder den angitt informasjonen, skal

9 det oversende forslaget til POPS-komiteen (Persistent Organic Pollutants Review Committee). 3. Komiteen skal gå gjennom forslaget og anvende de sorteringskriteriene som er angitt i vedlegg D på en fleksibel og åpen måte, idet det på en integrerende og balansert måte tas hensyn til all oversendt informasjon. 4. Hvis Komiteen (a) finner at sorteringskriteriene er oppfylt, skal den, gjennom Sekretariatet, gjøre forslaget og Komiteens evaluering tilgjengelig for alle parter og observatører, og oppfordre dem om å oversende den informasjon som er angitt i vedlegg E, eller at (b) ikke finner at sorteringskriteriene er oppfylt, skal den, gjennom Sekretariatet, informere alle parter og observatører om dette, og gjøre forslaget og Komiteens evaluering tilgjengelig for alle parter og sette forslaget til side. 5. Enhver part kan på nytt oversende Komiteen et forslag som er satt til side av Komiteen i henhold til nr. 4. En slik oversendelse kan omfatte eventuelle bekymringer parten har, såvel som en begrunnelse for ytterligere vurdering av Komiteen. Hvis Komiteen etter denne framgangsmåten igjen setter forslaget til side, kan den angjeldende part gjøre innsigelser mot Komiteens avgjørelse, og Partsmøtet skal deretter ta opp saken på sin neste sesjon. Partsmøtet kan, på grunn lag av sorteringskriteriene i vedlegg D og samtidig som det tas hensyn til Komiteens evaluering, samt eventuell ytterligere informasjon innlevert av en part eller en observatør, bestemme at forslaget bør tas videre. 6. Der Komiteen har avgjort at sorteringskriteriene er oppfylt, eller der Partsmøtet har avgjort at forslaget bør tas videre, skal Komiteen foreta en ytterligere gjennomgang av forslaget, idet det tas hensyn til all relevant mottatt tilleggsinformasjon, og forberede et utkast til en risikoprofil i samsvar med vedlegg E. Komiteen skal, gjennom Sekretariatet, gjøre dette utkastet tilgjengelig for alle parter og observatører, samle inn faglige kommentarer fra disse og, idet det tas hensyn til disse kommentarene, fullføre risikoprofilen. 7. Hvis Komiteen på grunnlag av risikoprofilen som er utført i samsvar med vedlegg E, bestemmer (a) at det kjemiske stoffet trolig, som et resultat av lang miljøtransport, vil føre til betydelige skadevirkninger på menneskers helse og/eller miljøet, slik at det er berettiget med global handling, skal forslaget tas videre. Selv om det ikke foreligger fullstendig vitenskapelig sikkerhet om virkningene, skal ikke dette forhindre at forslaget tas videre. Komiteen skal, gjennom Sekretariatet, oppfordre alle parter og observatører om å legge fram informasjon i forbindelse med de betraktningene som er angitt i vedlegg F. Komiteen skal deretter utarbeide en evaluering av risikohåndteringen som omfatter en analyse av mulige kontrolltiltak for det kjemiske stoffet i samsvar med dette vedlegg, eller (b) at forslaget bør ikke tas videre, og Komiteen skal, gjennom Sekretariatet, gjøre risikoprofilen tilgjengelig til alle parter og observatører og sette forslaget til side. 8. For ethvert forslag som er satt til side i henhold til nr. 7 (b), kan en part anmode Partsmøtet om å vurdere å instruere Komiteen til å invitere til ytterligere informasjon fra den forslagsstillende part og fra andre parter i løpet av en periode som ikke skal overstige ett år. Etter denne perioden og på grunnlag av mottatt informasjon skal Komiteen vurdere forslaget på nytt i henhold til nr. 6, med en prioritet som skal fastsettes av Partsmøtet. Hvis Komiteen etter denne framgangsmåten igjen setter forslaget til side, kan den angjeldende part gjøre innsigelse mot Komiteens avgjørelse, og i så fall skal Partsmøtet

10 vurdere saken på sin neste sesjon. Partsmøtet kan avgjøre, på grunnlag av risikoprofilen utarbeidet i samsvar med vedlegg E og samtidig som det tas hensyn til Komiteens evaluering og eventuell ytterligere informasjon innlevert av en part eller en observatør, at forslaget bør tas videre. Hvis Partsmøtet bestemmer at forslaget skal tas videre, skal Komiteen utarbeide en evaluering av risikohåndteringen. 9. Komiteen skal, på grunnlag av risikoprofilen som omhandles i nr. 6 og evaluering av risikohåndteringen som omhandles i nr. 7 (a) eller nr. 8, anbefale om det kjemiske stoffet bør tas opp til behandling av Partsmøtet for å føres opp på listen i vedlegg A, B og/eller C. Partsmøtet skal, samtidig som det tas behørig hensyn til Komiteens anbefalinger, herunder eventuell vitenskapelig usikkerhet og ut fra føre-var-prinsippet, avgjøre om det kjemiske stoffet skal føres opp på listen og om relaterte kontrolltiltak skal angis i vedlegg A, B og/eller C. Artikkel 9 Informasjonsutveksling 1. Enhver part skall legge forholdene til rette for eller sørge for utveksling av informasjon som er relevant for (a) å redusere eller eliminere produksjon, bruk og utslipp av persistente organiske forbindelser, og (b) alternativer til persistente organiske forbindelser, herunder informasjon som gjelder risikoen ved disse alternativene, samt deres økonomiske og sosiale kostnader. 2. Partene skal utveksle informasjon som det vises til i nr. 1, direkte eller gjennom Sekretariatet. 3. Enhver part skal utpeke et nasjonalt kontaktpunkt for utveksling av slik informasjon. 4. Sekretariatet skal tjene som en ordning for informasjonsutveksling vedrørende persistente organiske forbindelser, herunder informasjon innlevert av partene, mellomstatlige organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner. 5. I denne konvensjon skal information om helse og sikkerhet for mennesker og miljø ikke anses som konfidensiell. Partene som utveksler annen informasjon i henhold til denne konvensjon, skal beskytte eventuell konfidensiell informasjon etter gjensidig avtale. Artikkel 10 Offentlig informasjon, bevisstgjøring og utdannelse 1. Enhver part skal, så langt det er mulig, fremme og legge forholdene til rette for (a) bevisstgjøring blant egne politikere og beslutningstakere når det gjelder persistente organiske forbindelser, (b) å sørge for å gi offentligheten all tilgjengelig informasjon om persistente organiske forbindelser, samtidig som det tas hensyn til artikkel 9 nr. 5, (c) utvikling og iverksetting av programmer, særlig for kvinner, barn og de lavest utdannede, for opplæring og bevisstgjøring blant allmennheten om persistente organiske forbindelser, såvel som disse stoffenes helse- og miljøvirkninger og deres alternativer, (d) offentlig deltakelse i debatten omkring persistente organiske forbindelser og deres helse- og miljøvirkninger, og i å utvikle adekvate reaksjonsmåter, herunder

11 muligheter for å komme fram med informasjon på nasjonalt nivå om implementeringen av denne konvensjon, (e) opplæring av arbeidstakere, vitenskapsmenn, lærere og teknisk og administrativt personale, (f) utvikling og utveksling av materiale i opplærings- og bevisstgjøringsarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå, og (g) utvikling og iverksetting av utdannelses- og opplæringsprogrammer på nasjonalt og internasjonalt nivå. 2. Enhver part skal, så langt det er mulig, sikre at offentligheten har tilgang til slik offentlig informasjon som det vises til i nr. 1, og at slik informasjon blir ajourført. 3. Enhver part skal, så langt det er mulig, oppmuntre brukere innen industri og næringsliv til å fremme og legge forholdene til rette for å fremskaffe slik informasjon som det vises til i nr. 1, på nasjonalt nivå og, når forholdene tilsier det, på subregionalt, regionalt og globalt nivå. 4. I arbeidet med å fremskaffe informasjon om persistente organiske forbindelser og deres alternativer kan partene bruke produktdatablader, rapporter, massemedia og andre måter å kommunisere dette på, og kan opprette informasjonssentre på nasjonalt og regionalt nivå. 5. Enhver part skal velvillig overveie å utvikle ordninger som utslippsregistre og lignende, for innsamling og spredning av informasjon om estimater over årlige mengder av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg A, B eller C og som blir sluppet ut eller disponert. Artikkel 11 Forskning, utvikling og overvåking 1. Partene skal, så langt tilgjengelige ressurser tillater, på nasjonalt og internasjonalt nivå, oppmuntre til og/eller foreta egnet forskning, utvikling, overvåking og samarbeid som gjelder persistente organiske forbindelser og, der dette er relevant, som gjelder alternativer til disse forbindelsene, samt nye persistente organiske forbindelser, herunder slike forbindelsers (a) kilder og utslipp i miljøet, (b) forekomst, nivåer og trender i mennesker og miljø, (c) transport, endelikt og omdanning i miljøet, (d) virkninger på menneskers helse og miljøet, (e) sosioøkonomiske og kulturelle virkninger, (f) utslippsreduksjon og/eller eliminering, og (g) harmoniserte metodikker for å lage oversikter over utslippskilder og analytiske måleteknikker for utslippsmålinger. 2. I arbeidet med de punkter som er nevnt under nr. 1 foran, skal partene, så langt det er mulig (a) støtte og, når forholdene tilsier det, videreutvikle internasjonale programmer, nettverk og organisasjoner rettet mot å definere, drive, vurdere og finansiere forskning, datainnsamling og overvåking, idet det tas hensyn til behovet for å oppnå minst mulig duplisering av dette arbeidet,

12 (b) støtte nasjonale og internasjonale bestrebelser på å styrke nasjonale vitenskapelige og tekniske forskningsmuligheter, særlig i utviklingsland og i land med overgangsøkonomi, og å fremme tilgang til og utveksling av data og analyser, (c) ta hensyn til interessene og behovene, særlig når det gjelder økonomiske og tekniske ressurser, til utviklingsland og land med overgangsøkonomi, og samarbeide om å bedre deres muligheter til å delta i arbeidet som det vises til i bokstav (a) og (b), (d) utføre forskningsarbeid rettet mot å redusere virkningene av persistente organiske forbindelser på reproduktiv helse, (e) gjøre resultatene av de forsknings-, utviklings- og overvåkingstiltak som det vises til i dette nummer, offentlig tilgjengelige på rettidig og regelmessig basis, og (f) oppmuntre til og/eller påta seg samarbeid når det gjelder lagring og vedlikehold av informasjon som er generert gjennom forskning, utvikling og overvåking. Artikkel 12 Faglig bistand 1. Partene erkjenner at det er av vesentlig betydning å gi rettidig og egnet faglig bistand som reaksjon på anmodninger fra parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi for å oppnå en vellykket implementering av denne konvensjon. 2. Partene skal samarbeide for å gi rettidig og egnet faglig bistand til parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi, for å hjelpe disse, samtidig som det tas hensyn til deres særlig behov, til å utvikle og styrke sin evne til å implementere sine forpliktelser under denne konvensjon. 3. I denne forbindelse skal faglig bistand som gis av parter som er industriland og av andre parter i samsvar med deres muligheter til dette, omfatte, når forholdene tilsier det og det er gjensidig avtalt, faglig bistand til kapasitetsbygging som gjelder implementering av forpliktelsene under denne konvensjon. Ytterligere veiledning i denne forbindelse skal gis av Partsmøtet. 4. Partene skal, når forholdene tilsier det, etablere ordninger for å gi faglig bistand og fremme overføring av teknologi til parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi som har sammenheng med implementeringen av denne konvensjon. Slike ordninger skal omfatte regionale og subregionale sentre for kapasitetsbygging og overføring av teknologi for å hjelpe parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi til å oppfylle sine forpliktelser under denne konvensjon. Ytterligere veiledning i denne forbindelse skal gis av Partsmøtet. 5. Partene skal i sine handlinger, innenfor rammene av denne artikkel, ta fullt ut hensyn til de særlige behovene og den spesielle situasjonen til de minst utviklede landene og de små øystatene blant disse når det gjelder faglig bistand. Artikkel 13 Finansielle ressurser og mekanismer 1. Enhver part påtar seg, så langt det er mulig, å gi økonomisk støtte og insentiver når det gjelder nasjonal virksomhet som har til hensikt å gjennomføre formålet med denne konvensjon i samsvar med den enkelte parts nasjonale planer, prioriteringer og programmer.

13 2. Parter som er industriland, skal sørge for nye og ekstra finansielle ressurser for å sette parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi, i stand til å oppfylle de omforente fulle og økende kostnadene ved å sette i verk tiltak som skal oppfylle deres forpliktelser under denne konvensjon, slik det er avtalt mellom en mottakende part og en enhet som deltar i ordningen omhandlet i nr. 6. Andre parter kan også på frivillig basis og i samsvar med deres muligheter til dette, sørge for slike finansielle ressurser. Det bør også oppmuntres til bidrag fra andre kilder. Iverksettingen av disse forpliktelsene skal ta hensyn til behovet for tjenlighet, forutsigbarhet, rettidig flyt av midler og betydningen av å dele byrdene mellom de parter som yter bidrag. 3. Parter som er industriland, og andre parter i samsvar med egne muligheter og egne nasjonale planer, prioriteringer og programmer, kan også gi, og parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi kan også benytte seg av, finansielle ressurser for å bistå med implementeringen av denne konvensjon gjennom andre bilaterale, regionale og multilaterale kilder eller kanaler. 4. I hvilken grad parter som er utviklingsland på en effektiv måte vil kunne implementere sine forpliktelser under denne konvensjon, vil avhenge av at parter som er industriland effektivt kan implementere sine forpliktelser under denne konvensjon når det gjelder finansielle ressurser, faglig bistand og overføring av teknologi. Det faktum at en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling og utryddelse av fattigdom er de fremste og altoverskyggende prioriteringene for parter som er utviklingsland, skal tas fullt ut i betraktning, idet det tas behørig hensyn til behovet for vern av menneskers helse og miljøet. 5. Partene skal ta i betraktning de særlige behovene og den spesielle situasjonen til de minst utviklede landene og de små øystatene blant disse i sine handlinger når det gjelder finansiering. 6. En mekanisme for å sørge for adekvate og bærekraftige finansielle ressurser til parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi, på grunnlag av bistand eller bevilgninger for å hjelpe til i deres implementering av konvensjonen er herved definert. Ordningen skal i forbindelse med denne konvensjon fungere under myndighet av, når forholdene tilsier det, og være underlagt veiledning av og være ansvarlig overfor Partsmøtet. Drift av mekanismen skal overlates til en eller flere enheter, herunder eksisterende internasjonale enheter, slik det måtte bestemmes av Partsmøtet. Ordningen kan også omfatte andre enheter som gir multilateral, regional og bilateral finansiell og faglig bistand. Bidrag til ordningen skal komme i tillegg til andre økonomiske overføringer til parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi, slik det er vist til i og i samsvar med nr I henhold til formålene for denne konvensjon samt nr. 6 skal Partsmøtet på sitt første møte vedta en egnet veiledning for ordningen og dessuten komme til enighet med enheten eller enhetene som deltar i finansieringsordningen om hvordan den kan settes i verk. Veiledningen skal blant annet rette seg mot å (a) fastsette prioriteringer for politikk, strategi og programmer, såvel som klare og detaljerte kriterier og retningslinjer når det gjelder kvalifisering for tilgang til og utnyttelse av finansielle ressurser, herunder overvåking og evaluering av slik utnyttelse på regelmessig basis, (b) sørge for at enheten eller enhetene gir regelmessige rapporter til Partsmøtet om tjenlighet og bærekraftighet for finansieringen av virksomhet som er relevant for implementeringen av denne konvensjon,

14 (c) fremme tilnærmingsmåter, metoder og ordninger for finansiering fra flere kilder, (d) trekke opp nærmere regler for fastsettelsen, på en forutsigbar og identifiserbar måte, av beløpet for nødvendig og tilgjengelig finansiering for implementeringen av denne konvensjon, idet det tas hensyn til at utfasingen av persistente organiske forbindelser kan kreve langvarig finansiering, samt de betingelser som dette beløpet skal revideres periodisk under, og (e) sette opp nærmere regler for å kunne gi interesserte parter hjelp med behovsvurdering, informasjon om tilgjengelige kilder for finansiering og om finansieringsmønstre for å legge forholdene til rette for en samordning av disse. 8. Partsmøtet skal, ikke senere enn på sitt andre møte og deretter på regelmessig grunnlag, se nærmere på effektiviteten til den ordning som er opprettet under denne artikkel, ordningens evne til å ta opp de endrede behovene til parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi, de kriterier og den veiledning som det vises til i nr. 7, nivået for finansiering såvel som ytelseseffektiviteten til de institusjonelle enhetene som er overlatt å drive finansieringsordningen. Partsmøtet skal, på grunnlag av en slik gjennomgang, om nødvendig treffe egnede tiltak for å bedre effektiviteten til ordningen, herunder å sikre, ved hjelp av anbefalinger og veiledning om tiltak, adekvat og bærekraftig finansiering for å oppfylle partenes behov. Artikkel 14 Midlertidige finansielle ordninger Den institusjonelle strukturen til Det globale miljøvernfond (GEF), drevet i samsvar med GEFs statutter, skal på midlertidig grunnlag være den viktigste enheten som overlates driften av finansieringsordningen som det vises til i artikkel 13, for perioden mellom datoen for ikrafttredelse av denne konvensjon og det første Partsmøtet, eller inntil det tidspunkt Partsmøtet måtte bestemme hvilken institusjonell struktur som skal utpekes i samsvar med artikkel 13. Den institusjonelle strukturen til Det globale miljøvernfond bør fylle denne funksjonen gjennom operasjonelle tiltak som særlig gjelder persistente organiske forbindelser, og ta i betraktning at det vil kunne være behov for nye ordninger på dette området. Artikkel 15 Rapportering 1. Enhver part skal avlegge rapport til Partsmøtet om de tiltak den har truffet for å implementere bestemmelsene i denne konvensjon, og om effektiviteten av slike tiltak når det gjelder å oppfylle formålene i konvensjonen. 2. Enhver part skal gi Sekretariatet (a) statistiske data om de totale mengdene for produksjon, import og eksport av hver av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg A og i vedlegg B eller et rimelig estimat for slike data, og (b) en liste over hvilke stater den har importert hvert av disse stoffene fra og hvilke stater den har eksportert hvert av disse stoffene til, i den grad dette lar seg gjennomføre. 3. Slik rapportering skal skje i periodiske intervaller og i et format som skal fastsettes av Partsmøtet på dets første møte.

15 Artikkel 16 Evaluering av effektivitet 1. Partsmøtet skal, fra og med fire år etter datoen for ikrafttredelse av denne konvensjon og deretter periodisk i de intervaller som måtte fastsettes av Partsmøtet, evaluere effektiviteten av denne konvensjon. 2. Partsmøtet skal, for å legge forholdene til rette for en slik evaluering, på sitt første møte ta initiativet til etablering av ordninger for å sørge for sammenlignbare overvåkingsdata om tilstedeværelsen av de kjemiske stoffene som er oppført på listen i vedlegg A, B og C, såvel som regional og global transport av disse stoffene i miljøet. Slik ordninger (a) bør implementeres av partene på regionalt grunnlag der dette måtte passe, i samsvar med partenes tekniske og økonomiske muligheter, og, i den utstrekning dette er mulig, benytte eksisterende overvåkingsprogrammer og -ordninger, samt fremme en harmonisering av tilnærmingsmåter, (b) kan der dette er nødvendig suppleres, idet det tas hensyn til ulikheter mellom regioner og deres muligheter til å implementere overvåkingsvirksomhet, og (c) skal omfatte rapporter til Partsmøtet om resultatene av overvåkingsvirksomhetene på regionalt og globalt grunnlag ved de intervaller som måtte angis av Partsmøtet. 3. Evalueringen beskrevet i nr. 1, skal utføres på grunnlag av tilgjengelig vitenskapelig, miljømessig, faglig og økonomisk informasjon, herunder (a) rapporter og annen overvåkingsinformasjon i henhold til nr. 2, (b) nasjonale rapporter oversendt i henhold til artikkel 15, og (c) informasjon om manglende overholdelse i henhold til prosedyrene etablert under artikkel 17. Artikkel 17 Manglende etterlevelse Partsmøtet skal, så snart det lar seg gjennomføre, utvikle og godkjenne prosedyrer og institusjonelle mekanismer for å kunne fastslå manglende etterlevelse av bestemmelsene i denne konvensjon, samt for behandling av parter som man finner ikke etterlever konvensjonen. Artikkel 18 Tvisteløsning 1. Partene skal seg imellom løse eventuelle tvister som gjelder fortolkning eller anvendelse av denne konvensjon gjennom forhandling eller annet fredelig middel etter eget valg. 2. Samtidig som en part ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer denne konvensjon, kan en part som ikke er en organisasjon for regional økonomisk integrering, i et skriftlig dokument oversendt til depositaren erklære at den i tilfelle av en tvist om fortolkning eller anvendelse av konvensjonen, godtar en eller begge av følgende metoder for tvisteløsning som obligatorisk med hensyn til en annen part som godtar samme forpliktelse: (a) Voldgift i samsvar med prosedyrer som skal vedtas av Partsmøtet i et vedlegg så snart dette lar seg gjennomføre. (b) Tvisten bringes inn for Den internasjonale domstol.

16 3. En part som er en organisasjon for regional økonomisk integrasjon, kan avgi en erklæring med samme virkning angående voldgift i samsvar med prosedyrene som det vises til i nr. 2 bokstav (a). 4. En erklæring som er avgitt i henhold til nr. 2 eller nr. 3, skal gjelde fram til den utløper i samsvar med det som er fastsatt i erklæringen, eller fram til tre måneder etter at det er deponert en skriftlig melding hos depositaren om at den er trukket tilbake. 5. Utløp av en erklæring, en melding om at den er trukket tilbake eller en ny erklæring skal ikke på noen måte påvirke en sak som er brakt inn for en voldgiftsdomstol eller for Den internasjonale domstol, med mindre partene i tvisten er enige om dette. 6. I tilfeller der partene i en tvist ikke har godtatt samme eller noen som helst tvisteløsningsmåte i henhold til nr. 2, og hvis de berørte parter ikke har kunnet løse tvisten seg imellom innen 12 måneder etter at den ene part har gitt skriftlig melding til den annen part om at det foreligger en tvist mellom dem, skal tvisten legges fram for en meglingskommisjon etter anmodning fra en av partene i tvisten. Meglingskommisjonen skal avgi en rapport med anbefalinger. Tilleggsprosedyrer for meglingskommisjonen skal inkluderes i et vedlegg som skal vedtas av Partsmøtet senest på dets andre møte. 1. Partsmøtet er herved opprettet. Artikkel 19 Partsmøtet 2. Det første Partsmøtet skal kalles sammen av Direktøren for De forente nasjoners miljøprogram, senest ett år etter ikrafttredelse av denne konvensjon. Deretter skal det avholdes ordinære partsmøter med regelmessige intervaller som fastsettes av Partsmøtet. 3. Ekstraordinære partsmøter skal avholdes i de tilfeller og til de tider som Partsmøtet måtte anse nødvendig, eller på skriftlig anmodning fra en part, forutsatt at dette støttes av minst en tredjedel av partene. 4. Partsmøtet skal ved konsensus bli enige om og på sitt første møte vedta forretningsorden og økonomisk regelverk for seg selv og for eventuelle underordnede organer, såvel som økonomiske bestemmelser som gjelder Sekretariatets funksjoner. 5. Partsmøtet skal kontinuerlig vurdere og evaluere implementeringen av denne konvensjon. Partsmøtet skal utføre de funksjonene som det er pålagt av konvensjonen, og skal for å oppnå dette (a) etablere, i tilknytning til kravene i nr. 6, de underordnede organer som det anser nødvendig for implementeringen av konvensjonen, (b) samarbeide, der dette er formålstjenlig, med kompetente internasjonale organisasjoner og mellomstatlige og ikke-statlige organer, (c) regelmessig revidere all informasjon som er gjort tilgjengelig for partene i henhold til artikkel 15, herunder en vurdering av effektiviteten i samsvar med artikkel 3 nr. 2 (b) (iii), og (d) vurdere og utføre eventuelle andre handlinger som måtte være påkrevd for å gjennomføre formålene med konvensjonen. 6. Partsmøtet skal på sitt første møte opprette et underordnet organ som skal kalles POPskomiteen, i den hensikt å utføre de funksjonene som er tillagt denne komiteen under denne konvensjon. I denne sammenheng gjelder følgende:

17 (a) Medlemmene av POPs-komiteen skal oppnevnes av Partsmøtet. Medlemmene i Komiteen skal være eksperter i vurdering eller håndtering av kjemiske stoffer, utpekt av myndighetene. Medlemmene av Komiteen skal oppnevnes ut fra en rettferdig geografisk fordeling. (b) Partsmøtet skal fastsette Komiteens mandat, organisasjon og drift. (c) Komiteen skal bestrebe seg på å vedta sine anbefalinger ved konsensus. Hvis alle bestrebelser på å oppnå konsensus er uttømt og ingen konsensus oppnådd, skal slike anbefalinger som en siste utvei vedtas av et flertall på to tredjedeler av de medlemmene som er til stede og avgir stemme. 7. Partsmøtet skal på sitt tredje møte evaluere et eventuelt fortsatt behov for framgangamåten i artikkel 3 bokstav 2 (b), herunder en vurdering av prosedyrenes effektivitet. 8. De forente nasjoner, dets særorganer og Det internasjonale atomenergibyrå, samt enhver stat som ikke er part i denne konvensjon, kan være representert som observatør i møter i Partsmøtet. Ethvert organ eller byrå, nasjonalt eller internasjonalt, statlig eller ikke-statlig, som er kvalifisert i saker som kommer inn under denne konvensjon, og som har informert Sekretariatet om at det ønsker å være representert på et møte i Partsmøtet som observatør, kan gis anledning til dette, med mindre minst en tredjedel av de tilstedeværende parter motsetter seg det. Observatørers adgang og deltakelse skal være underlagt den forretningsorden som er vedtatt av Partsmøtet. 1. Et sekretariat er herved opprettet. 2. Sekretariatets funksjoner skal være å Artikkel 20 Sekretariatet (a) fastsette ordninger for møtene til Partsmøtet og dets underordnede organer, samt å levere eventuelle nødvendige tjenester, (b) legge forholdene til rette for hjelp til partene etter anmodning, særlig parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi, i implementeringen av denne konvensjon, (c) sikre nødvendig samordning med andre relevante internasjonale organers sekretariater, (d) utarbeide og gjøre tilgjengelig for partene periodiske rapporter på grunnlag av informasjon mottatt i henhold til artikkel 15, samt annen tilgjengelig informasjon, (e) tre inn i, under generell veiledning av Partsmøtet, de administrative og kontraktsmessige ordninger som måtte være nødvendige for å kunne utøve sine funksjoner på en effektiv måte, og (f) utføre de andre sekretariatsfunksjonene som er angitt i denne konvensjon, samt eventuelle andre funksjoner som måtte fastsettes av Partsmøtet. 3. Sekretariatsfunksjonene for denne konvensjon skal utføres av Direktøren for De forente nasjoners miljøprogram, med mindre Partsmøtet, med et flertall på tre fjerdedeler av de partene som er til stede og avgir stemme, bestemmer at sekretariatsfunksjonene skal overlates til en eller flere andre internasjonale organisasjoner.

18 Artikkel 21 Endringer av konvensjonen 1. Enhver part kan foreslå endringer av denne konvensjon. 2. Endringer av denne konvensjon skal vedtas på et møte av Partsmøtet. Teksten til en foreslått endring skal av Sekretariatet formidles til partene minst seks måneder før møtet der det foreslås å vedta forslaget. Sekretariatet skal også formidle foreslåtte endringer til signatarene av denne konvensjon og, for informasjon, til depositaren. 3. Partene skal bestrebe seg på å oppnå enighet om en foreslått endring av denne konvensjon ved konsensus. Hvis alle anstrengelser for å oppnå konsensus er uttømt og ingen enighet oppnådd, skal endringen som en siste utvei vedtas av et flertall på tre fjerdedeler av de medlemmene som er til stede og avgir stemme. 4. Endringen skal av depositaren formidles til alle parter for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. 5. Ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning av en endring skal varsles skriftlig til depositaren. En endring vedtatt i samsvar med nr. 3 skal tre i kraft for de av partene som har godtatt den på den nittiende dag etter datoen for deponering av ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumentene for minst tre fjerdedeler av partene. Deretter skal endringen tre i kraft for alle andre parter på den nittiende dag etter datoen da den angjeldende part deponerte sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument for endringen. Artikkel 22 Vedtakelse og endring av vedlegg 1. Vedlegg til denne konvensjon skal utgjøre en integrert del av denne og, med mindre det uttrykkelige er gitt uttrykk for noe annet, en referanse til denne konvensjon utgjør samtidig en referanse til ethvert vedlegg til denne konvensjon. 2. Eventuelle ytterligere vedlegg skal begrenses til saksbehandlingsmessige, vitenskapelige, tekniske eller administrative saker. 3. Følgende prosedyre gjelder for forslagsstillelse, vedtakelse og ikrafttredelse av ytterligere vedlegg til denne konvensjon: (a) Ytterligere vedlegg skal foreslås og vedtas i samsvar med den prosedyre som er satt opp i artikkel 21 nr. 1, 2 og 3. (b) En part som ikke kan godta et nytt vedlegg, skal varsle depositaren skriftlig om dette innen ett år fra datoen for depositarens melding om vedtakelsen av det nye vedlegget. Depositaren skal omgående varsle alle parter om slike mottatte meldinger. En part kan når som helst trekke tilbake en tidligere melding om at parten ikke godtar et nytt vedlegg, og vedlegget skal deretter tre i kraft for denne parten i henhold til bokstav (c). (c) Etter at det er gått ett år fra datoen for depositarens melding om vedtakelsen av et nytt vedlegg, skal vedlegget tre i kraft for alle parter som ikke har oversendt en melding i samsvar med bestemmelsene under bokstav (b). 4. Forslag, vedtakelse og ikrafttredelse av endringer av vedlegg A, B eller C skal være underlagt de samme prosedyrer som forslag, vedtakelse og ikrafttredelse av ytterligere vedlegg til denne konvensjon, bortsett fra at en endring av vedlegg A, B eller C ikke skal

19 tre i kraft for en part som har avgitt en erklæring vedrørende endring av disse vedlegg i samsvar med artikkel 25 nr. 4, i så fall skal slike endringer tre i kraft for denne part på den nittiende dag etter datoen for deponering hos depositaren av ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesinstrumentet for en slik endring. 5. Følgende prosedyre skal gjelde for forslagsstillelse, vedtakelse og ikrafttredelse av en endring av vedlegg D, E eller F: (a) Endringer skal foreslås i samsvar med prosedyren i artikkel 21 nr. 1 og 2. (b) Partene skal fatte avgjørelse om en endring av vedlegg D, E eller F ved konsensus. (c) Depositaren skal omgående varsle partene om en avgjørelse om å foreta en endring av vedlegg D, E eller F. Endringen skal tre i kraft for alle parter på en dato som er angitt i avgjørelsen. 6. Hvis et ekstra vedlegg eller en endring av et vedlegg er knyttet til en endring av denne konvensjon, skal det ekstra vedlegget eller den ekstra endringen ikke tre i kraft før det tidspunkt endringen av konvensjonen trer i kraft. Artikkel 23 Stemmerett 1. Enhver part i denne konvensjon skal ha én stemme, bortsett fra i de tilfeller som omhandles i nr En organisasjon for regional økonomisk integrasjon skal i saker innenfor sitt kompetanseområde utøve sin rett til å stemme med et antall stemmer lik antallet medlemsstater som er part i denne konvensjon. En slik organisasjon skal ikke utøve sin rett til å stemme hvis noen av organisasjonens medlemsstater utøver sin rett til å stemme, og omvendt. Artikkel 24 Undertegning Denne konvensjon skal være åpen for undertegning i Stockholm for alle stater og organisasjoner for regional økonomisk integrasjon 23. mai 2001, og ved De forente nasjoners hovedkvarter i New York fra 24. mai 2001 til 22. mai Artikkel 25 Ratifisering, godtakelse, godkjennelse eller tiltredelse 1. Denne konvensjon skal gjelde med forbehold for ratifisering, godtakelse eller godkjennelse av stater og av organisasjoner for regional økonomisk integrasjon. Den skal være åpen for tiltredelse av stater og av organisasjoner for regional økonomisk integrasjon fra dagen etter den dato konvensjonen lukkes for undertegning. Ratifiserings-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesinstrumenter skal deponeres hos depositaren. 2. En organisasjon for regional økonomisk integrasjon som blir part i denne konvensjon uten at noen av organisasjonens medlemsstater er part i konvensjonen, skal være bundet av alle forpliktelser under denne konvensjon. Når det gjelder slike organisasjoner der en eller flere av organisasjonens medlemsstater er part i denne konvensjon, skal organisasjonen og dens medlemsstater fastsette sine respektive ansvarsområder for etterlevelse av deres forpliktelser under denne konvensjon. I slike tilfeller skal organisasjonen og dens

20 medlemsstater ikke samtidig ha rett til å utøve rettigheter under konvensjonen. 3. I sitt ratifiserings-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesinstrument skal en organisasjon for regional økonomisk integrasjon erklære omfanget av sin kompetanse når det gjelder saker som omfattes av denne konvensjon. En slik organisasjon skal også informere depositaren, som i sin tur skal informere partene, om en eventuell relevant endring av omfanget av sin kompetanse. 4. I sitt ratifiserings-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesinstrument kan en part, når det gjelder dette instrumentet, erklære at en endring av vedlegg A, B eller C i denne forbindelse bare skal tre i kraft ved deponering av partens ratifiserings-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesinstrument. Artikkel 26 Ikrafttredelse 1. Denne konvensjon skal tre i kraft på den nittiende dag etter datoen for deponering av det femtiende ratifiserings-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesinstrumentet. 2. For hver stat eller organisasjon for regional økonomisk integrasjon som ratifiserer, godtar eller godkjenner denne konvensjon, eller tiltrer den etter deponering av det femtiende ratifiserings-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesinstrumentet, skal konvensjonen tre i kraft på den nittiende dag etter datoen for deponering av ratifiserings-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesinstrumentet til en slik stat eller organisasjon for regional økonomisk integrasjon. 3. I henhold til nr. 1 og 2 skal et instrument deponert av en organisasjon for regional økonomisk integrasjon ikke regnes i tillegg til de instrumenter som er deponert av medlemsstatene i organisasjonen. Artikkel 27 Forbehold Det kan ikke tas noen forbehold mot denne konvensjon. Artikkel 28 Tilbaketreden 1. Når det har gått tre år etter at denne konvensjon trådte i kraft for en part, kan vedkommende part når som helst si opp konvensjonen ved å inngi skriftlig melding til depositaren. 2. Slik oppsigelse trer i kraft ett år fra datoen da depositaren mottok melding om oppsigelse, eller fra en senere dato som måtte være fastsatt i meldingen om oppsigelse. Artikkel 29 Depositar De forente nasjoners generalsekretær skal fungere som depositar for denne konvensjon. Artikkel 30 Gyldige tekster