Jeg - en teknisk fysiker?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg - en teknisk fysiker?"

Transkript

1 Studieretningen Teknisk fysikk Studieretningen Teknisk fysikk 1 Studieretning i Teknisk fysikk Sivilingeniørstudiet fysikk og matematikk Sivilingeniørstudiet fysikk og matematikk Jeg en teknisk fysiker? Jeg - en teknisk fysiker?

2 Studieretningen Teknisk fysikk 2 Innhold Studieretningen Teknisk fysikk... 3 Fagområdet fysikk... 4 Institutt for fysikk... 4 Ofte stilte spørsmål om studieretningen Teknisk fysikk...5 Hva slags jobb kan jeg få?...6 Fysikkstudiet og jobb etterpå...7 Teknisk fysikk og industrien er det mulig?... 8 Om å velge eller ikke velge fysikk... 9 Teknisk fysikk jobb etterpå...10 Fysikk som døråpner...11 Fysikk etter eliminasjonsmetoden Teknisk fysikk jobb etterpå...12 Teknisk fysikk gir deg allsidighet...13 Fysikkunnskapene blir bare viktigere og viktigere! Gode jobbmuligheter etterpå Glimrende utgangspunkt for ulike retninger Studieplanen for Teknisk fysikk Faggrupper innen Teknisk fysikk Tredje årskurs, Teknisk fysikk...18 Fjerde årskurs, Teknisk fysikk...19 Femte årskurs, Teknisk fysikk Eksempler på fordypningsprosjekter...21 Eksempler på masteroppgaver...22 Forskningsseksjoner innen Teknisk fysikk, Institutt for fysikk...23 Program for rekrutteringsmøter, våren Valg av studieretning hvordan gjøres det?...24

3 Studieretningen Teknisk fysikk 3 Studieretningen Teknisk fysikk studiet med de mange muligheter porten til spennende jobber Fysikk er læren om naturlovene, og om hvorledes disse beskriver verden omkring oss, fra atomenes indre til verdensrommets galakser. Fysikk er et nødvendig fundament både for vår forståelse av naturen, og for moderne teknologi. I en teknologisk verden der omstillinger og ny teknologi hører til dagens orden og der omstillingstakten stadig øker, vil det trenges sivilingeniører med utstrakte kunnskaper i basisfag som fysikk og mekanikk. Et studium i fysikk gjør deg bedre rustet til omstillinger enn noe annet studium. Studieretningen Teknisk fysikk kan tilby deg en utfordrende og spennende utdannelse. Avslutningen av studiet er fleksibel du kan velge fagsammensetninger som passer deg og dine interesser. Gjennom studiene, og ved aktiv deltagelse i forskningsmiljøene gjennom fordypningsprosjekt og masteroppgave, lærer du arbeidsmetoder og holdninger som er verdifulle i dagens samfunn med alle sine forandringer, og du får en solid faglig bakgrunn. Sivilingeniører fra studieretningen har lett skaffet seg jobb etter endt utdannelse, uavhengig av hvilken fagsammensetning de valgte. Denne lille brosjyren forsøker ikke å gi en oversikt over den varierte forskningsaktiviteten som foregår ved Institutt for fysikk. Hensikten er å gi litt informasjon og ta opp endel spørsmål knyttet til valg av studieretning.

4 Studieretningen Teknisk fysikk 4 Fagområdet fysikk Samfunnsutviklingen er sterkt preget av nyvinninger innen fysikken. Ingen andre fagområder har hatt en tilsvarende påvirkning på verden vi lever i. For eksempel er all moderne IT-utvikling i samfunnet basert på oppdagelsen av transistoren på 1950-tallet, som la grunnlaget for utviklingen av halvlederteknologien. Oppdagelsen var basert på en inngående forståelse av kvantemekanikk og på utvikling av materialteknologi. Mye av dagens teknologi er gjort mulig først og fremst på grunn av utvikling av nye materialer. Et annet eksempel er laseren som har hatt stor innflytelse på måleteknikk, forbrukerelektronikk og medisinsk behandling. Medisinsk diagnostikk har også nyttiggjort seg framskrittene i fysikken. Røntgenstråling ble oppdaget for omtrent 100 år siden. Mer moderne teknikker inkluderer ultralyd og MR-tomografi. I tillegg til praktiske anvendelser innen hverdagslivet gir fysikken også noen svar når det gjelder universets tilblivelse, f.eks. Big Bang-teorien, og mer eksistensielle spørsmål. Fysikere er ofte sterkt delaktige i utvikling av nye fagområder. Dette har for eksempel kommet til uttrykk ved at fysikere var sterkt delaktige i oppbyggingen av dataundervisningen ved NTNU. Det samme gjelder i SINTEF hvor mange fysikere har gått inn i petroleumsrelaterte disipliner. Avdeling for seismikk og formasjonsfysikk ved SINTEF Petroleumsforskning AS er et eksempel på dette. I tillegg er mange fysikere ansatt i vitenskapelige stillinger ved en rekke forskjellige institutter ved NTNU, f.eks. Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, Institutt for energi- og prosessteknikk og Institutt for materialteknologi. Dette er et uttrykk for bredden og anvendbarheten av utdanningen ved studieretningen Teknisk fysikk. Institutt for fysikk Institutt for fysikk gir forskningsbasert undervisning innenfor et bredt spekter av aktiviteter, alt fra anvendt matematikk via nanoteknologi til fundamentale og anvendte måleteknikker. Flere av forskningsgruppene driver med numeriske beregninger og simuleringer som gjør dem til betydelige forbrukere av CPU-tid på de nasjonale tungregneressursene i Norge. Det er god mulighet til å fordype seg i forskjellige retninger, men felles siktemål er å lære å forstå og beskrive fysiske fenomener i naturen. Det at fysikkmiljøet i Trondheim har nærhet til de mange forskningsmiljøene på Gløshaugen er en styrke for fagmiljøet ved at det eksisterer et bredt tilbud av fag innen de ulike fagområdene som ligger nært opp til fysikk. I tillegg er mulighetene store når det gjelder samarbeid mellom ulike faggrupper, og dette medvirker til å gjøre prosjekt- og masteroppgaver mer spennende.

5 Studieretningen Teknisk fysikk 5 Ofte stilte spørsmål om studieretningen Teknisk fysikk Her er noen spørsmål du kanskje allerede har stilt deg og noen forsøk på svar. Jeg har hittil fått bedre karakterer i matte enn i fysikk er jeg en bedre matematiker enn fysiker? Det er naturligvis mulig. Men dette er situasjonen for de fleste studentene i de to første årskursene. Årsaken er antagelig denne: I Matematikk 1 4 er det noenlunde felles opplegg for alle sivilingeniørlinjene. Studentene på Fysikk og matematikk pleier å surfe atskillig lettere gjennom disse emnene enn «den midlere sivilingeniørstudent», og havner stort sett på den bedre del av karakterkurven. Fysikkfagene, derimot, er lagt opp for de fysikkinteresserte studentene alene, og karakterfordelingen har bare disse som «bidragsytere». Kan jeg fortsatt ta matematikkfag om jeg velger studieretningen Teknisk fysikk? Ja, det er mulig å velge et matematikkemne som valgbart emne i tredje årskurs selv om matematikkfag ikke er ført opp på listen over valgbare emner. Kravet er at det ikke blir kollisjoner på eksamensplanen. I fjerde årskurs er valgfriheten enda større. Jeg synes virkelig matematikken jeg har lært er morsom er det ikke av den grunn lurt å fortsette med matematikk? Jo, det kan hende det vet du best selv. Men dersom du ønsker å benytte den type matematikk du lærer de to første årene, så er det nettopp den type matematikk du får anledning til å bruke i en rekke av fysikkemnene i tredje, fjerde og femte årskurs, og senere ute i næringslivet. Hva med å ta fag ved andre studieretninger eller andre fakulteter? Institutt for fysikk har et utstrakt samarbeid med andre institutter på Gløshaugen. Spesielt gjelder dette innen fagområdene nanoteknologi, kondenserte mediers fysikk og optikk. Studenter som ønsker å spesialisere seg innen disse feltene får et utvidet studietilbud gjennom slikt samarbeid. Hva med lab? I tredje årskurs er det obligatorisk med de to emnene Måleteknikk og Instrumentering, hvor det inngår en del arbeid på laben. I tillegg er det laboppgaver i emnene Optikk og Faste stoffers fysikk. Dersom spørsmålet skyldes at du ikke liker lab, så trenger du ikke å ta mer lab enn dette i studiet. Dersom bakgrunnen for spørsmålet er at du liker lab, så er det i fjerde årskurs anledning til å velge flere fag med laboratorium. I femte årskurs har du mulighet til å velge eksperimentelle prosjekt- og masteroppgaver. Hva er mulighetene for å ta fjerde eller femte årskurs i utlandet? Mulighetene er store og benyttes flittig. Tyskland, Frankrike og USA har tradisjonelt vært mest populære, men i de senere årene har Spania, Sveits og Canada økt i popularitet. Studenter på Teknisk fysikk har også tatt masteroppgave på andre fjerne steder som Hiroshima, Mexico City og Santiago i Chile. Enkelte finner veileder i utlandet ved egen hjelp eller via NTNUs Internasjonal seksjon, men oftest går det via en faglærer på Institutt for fysikk. Staben på instituttet har vitenskapelige samarbeidspartnere og kontakter over hele kloden.

6 Studieretningen Teknisk fysikk 6 Hva slags jobb kan jeg få? Sivilingeniører fra Teknisk fysikk har fått jobb i en rekke forskjellige virksomheter. Den tidligere Linjen for teknisk fysikk (forløperen for studieprogrammet Fysikk og matematikk) har over mange år opparbeidet et svært godt renomme innen industri og i samfunnet ellers. Fysikere fra Institutt for fysikk er ofte blitt ansatt på grunn av sin brede bakgrunn i grunnleggende fysikk og dermed sin trening og kompetanse i abstrakt tenking. Kandidatene har vært kjennetegnet ved sin evne til å sette seg inn i nye problemstillinger og er spesielt godt egnet til å arbeide med ikke-konvensjonelle oppgaver. Høsten 2001 ble det foretatt en spørreundersøkelse blant tidligere studenter ved Linjen for fysikk og matematikk uteksaminert i perioden Undersøkelsen benyttet Statistisk sentralbyrås kategorier for næringsområder, industri og arbeidsområder. Noen resultater av denne undersøkelsen for tekniske fysikere er presentert nedenfor. Antall svar var 121 av drøyt 300 utsendte spørreskjema. Tabell 1. Tekniske fysikere fordelt på næringsområde. Næringsområde Industri Petroleum Finans Forskning og utvikling Undervisning Studier (inkl. ph.d.) % ansatte Offentlig forvaltning Tabell 2. Tekniske fysikere fordelt på arbeidsområde. Arbeidsområde Forskning og utvikling Prosjekt og planlegging Systemog progr.- utvikling Produksjon, drift og service Kontroll og analyse Administrasjon og ledelse Markeds -føring % ansatte Annet Annet Både denne undersøkelsen og en tidligere undersøkelse foretatt ifm. Nablas 50-årsjubileum viser at tekniske fysikere jobber i svært mange ulike typer bedrifter og firmaer. 75% av dem som ble uteksaminert hadde fått seg jobb innen en måned etter at de hadde avsluttet studiene. I NTNU Alumnis database kan vi i dag finne mange tidligere studenter fra Teknisk fysikk, og her er noen eksempler på hvor disse har jobb (per mars 2010): Blueback Reservoir AS, Telenor, Roxar ASA, Kongsberg Maritime, Aker Solutions, Optoplan, SINTEF, Statoil, Simplicatus, Institutt for energiteknikk, Elkem, Forsvarets Forskningsinstitutt, Det Norske Veritas, Justervesenet, IKM Ocean Design, Norsk Hydro, Rystad Energy, BKK Nett, Accenture, Computas, Norspace, FORCE Technology, Gexcon, PGS Geophysical. Flere tekniske fysikere jobber i dag som lærere på videregående skole etter å ha tatt ett års påbygning med praktisk-pedagogisk utdanning. Det er også mange tekniske fysikere å finne i diverse stillinger på universiteter og høyskoler, bl.a. NTNU, hvor de tar doktorgradsutdanning eller er ansatt som ingeniør, forsker, førsteamanuensis eller professor. Gjennom årene har vi relativt tilfeldig henvendt oss til noen uteksaminerte tekniske fysikere og bedt om kommentarer til jobbsituasjon og studiebakgrunn. Disse er gjengitt på de neste sidene.

7 Studieretningen Teknisk fysikk 7 Fysikkstudiet og jobb etterpå av Jorunn Gislefoss, uteksaminert i Jeg har alltid vært nysgjerrig på naturen, og i løpet av ungdomsskolen bestemte jeg meg for en utdannelse i naturfaglig retning. Etter gymnaset hadde jeg et "finne-meg-sjøl"-år på Blindern, før jeg havnet på fysikkstudiet på NTH. Jeg valgte fysikk fordi jeg ville lære mest mulig om hvordan forskjellige forhold i naturen kan forklares og fordi jeg ønsket en mest mulig generell utdannelse. Det er vanskelig å bestemme seg for hva man ønsker å bruke livet sitt til, og jeg må nok innrømme at en del av mine valg har vært heller tilfeldige. Valget falt til slutt på fundamentalfysikk, mest fordi jeg forsto at disse fagene måtte jeg ta i løpet av studiet hvis jeg noen gang skulle lære dette. Det er mange kurs som tilbys i arbeidslivet etterpå, men temaer fra fundamentalfysikk er vel heller uvanlig. I ettertid ser jeg at fagene jeg hadde de to siste årene av sivilingeniørstudiet ble nok litt for teoretiske for meg, så til prosjektoppgaven og masteroppgaven valgte jeg mer "jordnære" oppgaver. I masterarbeidet dyrket jeg i et drivhus på Stjørdal plantene purre og kål, som jeg bestrålte med UV-stråling for å finne ut hvordan de ville reagere hvis ozonlaget skulle bli tynnere. For dem det måtte interessere: purren genererte et beskyttelseslag ytterst på bladet, mens kålen ikke hadde evnen til å beskytte seg på denne måten. Det var en morsom og interessant masteroppgave, og jeg hadde lyst til å fortsette innen samme emnet etterpå. Jeg var heldig og fikk stipend for å ta doktorgrad om CO2 i havet, i forbindelse med en eventuell øket drivhuseffekt. Vi utviklet en metode for å måle CO2 i sjøvann, og jeg deltok på to tokt i de Nordiske hav (mellom Norge og Grønland) der denne metoden ble brukt for å bestemme CO2- mengden i sjøvannet helt ned til havbunnen. Det var et interessant og meget tverrfaglig doktorgradsstudium, som inkluderte fysikk, kjemi, biologi og oseanografi. Det er helt opplagt at denne brede bakgrunnen min var en av hovedårsakene til at jeg etter levert doktorgrad fikk jobb med kvalitetssikring av produkt, helse, miljø og sikkerhet på Nycomed Imaging, Lindesnes Fabrikker. Nycomed Lindesnes produserer kontrastmidler for medisinsk bildediagnostikk, og har ca. 200 ansatte. Mye av det jeg lærte i løpet av mine bortimot 10 år på NTH (inkludert et avbrekk da jeg fikk barn) har jeg ikke direkte bruk for i dag, men det er helt klart at man formes av det man arbeider med, og at jeg ikke ville vært den samme personen i dag uten fysikkstudiet på NTH. Laboratorieøvelsene i fysikk var nyttig egenerfaring av hvordan de forskjellige teoriene fungerer i praksis, og denne delen av studiet er nyttig for livet senere uansett hva en måtte arbeide med i fremtiden. Det er viktige valg som tas i studietiden. Man skal derfor tenke seg godt om, og velge noe man synes det er gøy å arbeide med. Men man vil også i mange tilfeller senere få en jobb som ikke er direkte relevant i forhold til det man studerte på NTH. Det kan være lurt å foreta valg som gir stor fleksibilitet når det gjelder senere jobber, og i denne forbindelse er det viktig å huske på at "fysikeren er som poteten: kan brukes til det meste!

8 Studieretningen Teknisk fysikk 8 Teknisk fysikk og industrien er det mulig? Av Pål Tuset, uteksaminert i Jeg må si at jeg som nyutdannet dr.ing. innen materialfysikk fra NTH var spent på hvor jeg skulle tjene til livets opphold. Både på diplom og doktorgrad hadde jeg spesialisert meg på eksperimentell supraledning, bl.a. studert muligheten for tapsfri strømtransport i høytemperatur-supraledere i sterke magnetfelt. Jeg hadde i den forbindelse også et opphold ved National High Magnetic Field Laboratory i Tallahassee, Florida. Etter en kort søknadsprosess per telefaks og telefon fikk jeg jobb i et for meg ukjent firma som heter Robit A/S, og takket ja uten særlig betenkningstid, for maken til interessant jobb vokser ikke på trær. Robits virksomhet er knyttet til "ikke-destruktiv materialtesting" (NDT) og er knyttet til utvikling av nye metoder og nye anvendelsesmuligheter ofte i ekstreme omgivelser så som i verdensrommet, på flere hundre meters havdyp eller ned i produksjonsrør for olje. Robit har 19 ansatte, hvorav 17 er ingeniører/sivilingeniører og tre har doktorgrad i fysikk. Vi er 8 fysikere som alle har hatt studietilknytting til NTH og Teknisk fysikk, én fullførte studiene i Birmingham. Hva er så ikke-destruktiv materialtesting? Som navnet sier gjelder det ofte å få informasjon om en gjenstands tilstand med hensyn til utvikling av for eksempel materialfeil på grunn av slitasje eller treff av meteoritter, uten å måtte ødelegge gjenstanden. Et innlysende spørsmål er kanskje "hvor kommer fysikken inn i vår virksomhet?". Jo, metodene som brukes er blant annet ultralyd- (som i fosterdiagnostikk) og virvelstrømsteknikker (eddy currents), samt røntgen (radiografi) alle godt kjent fra fysikken. I virvelstrømsteknikken benyttes elektriske spoler i ulike geometrier for å skape et tidsvarierende magnetfelt i en romlig posisjon. Lenz lov sier at en elektrisk ledende sløyfe vil søke å motvirke en tidsendring i magnetfelt gjennom sløyfen. En slik sløyfe kan tenkes å være en bane i et elektrisk ledende materiale av en viss utstrekning. Denne vekselvirkningen mellom spole og ledende materialer kan detekteres og dermed benyttes i NDT (et passende tema for el.mag.-timene). Her ligger muligheter for fysikk, elektronikk, dataanalyse/billedbehandling og modellering. Den faglige ballasten og innsikten man får fra Teknisk fysikk om hvordan verden fungerer (fysikk) og hvordan man kan angripe en problemstilling, er ettertraktet for mange forskjellige arbeidsoppgaver og kvalifiserer til et utall forskjellig stillinger. I Robit kommer forståelsen for hvorfor og hvordan ting skjer basert på en fysisk forståelse til nytte gjennom nye anvendelsesmuligheter og andre måter å se en problemstilling på. Fra industrien sies det ofte at man er interessert i profesjonsrettet utdanning. På Teknisk fysikk får man en slik utdanning, der "profesjon" kan spenne svært vidt, avhengig av dine interesser. Svaret på overskriften er derfor JA!!

9 Studieretningen Teknisk fysikk 9 Om å velge eller ikke velge fysikk av Trude Støren, uteksaminert i Hei og hopp fysikk er topp!! Er det slik hverdagen for en fysikkstudent er? Nei, ikke helt og i hvert fall ikke bestandig. Men jeg har det bra og synes selv at jeg lærer mye spennende. Da jeg begynte her på NTH for tre år siden var jeg lykkelig uvitende om alle valgene jeg kom til å måtte foreta i tiden fremover. Etterhvert gikk imidlertid sannheten mer og mer opp for meg, og jeg begynte å føle meg omtrent som Hårek. Hva skulle jeg velge når den "trygge" andreklassetilværelsen var over? Spørsmålene tårnet seg opp på alle kanter og jeg var ganske frustrert!?? Teknisk fysikk?? Industriell matematikk?? Biofysikk?? Jeg likte de fleste fysikkfagene som vi hadde i løpet av de to første årene, og satt igjen med en følelse av at her var det mye jeg godt kunne tenke meg å lære mer om. Dessuten var jeg rett og slett nysgjerrig på hva som skjuler seg bak overskriften Teknisk fysikk. Det høres ut som støvete bøker og formler uten forankring i virkeligheten. Det kunne jo ikke være sånn naturen er jo ikke støvete! Dette måtte jeg finne ut av. Jeg hoppet i valget og landet i studieretning for Teknisk fysikk. Er jeg fornøyd med valget jeg tok? Stort sett ja. Jeg synes at jeg har mye igjen for de fagene jeg har hatt i løpet av tredjeklasse. Det er moro når jeg oppdager at jeg virkelig blir i stand til å forklare flere og flere av egenskapene til forskjellige materialer eller at de fenomener som en beskriver vha. kvantemekanikk faktisk har konkrete anvendelser. Jeg har kanskje ikke lært så mye som brukt isolert setter meg i stand til å løse konkrete problemer, men jeg føler at jeg har hatt stor nytte av å øve meg i tankegangen som ligger bak mange av modellene i fysikken. Nå har jeg så vidt tatt fatt på fjerdeklasse, og kommet i gang med prosjektet. Jeg tror det kommer til å bli en veldig spennende og lærerik opplevelse. Etter mange år med løsningsforslag og fasit på annenhver oppgave bak i boka, føles det rart å skulle gjøre noe som ingen har gjort for. Jeg har satt stor pris på friheten vi har på fysikk til å velge fag. Det gjør at studiet kan vinkles i svært mange retninger. Har du noe du er spesielt i, går det sikkert an å finne passende fag. Det er også kjekt at ikke så mange tar de forskjellige fagene. Det gjør at det blir mye lettere å stille spørsmål. Jeg håper at dere ikke føler som Hårek, at valget står mellom flere onder, men at dere nå har store muligheter til å velge et spennende fagfelt. Jeg har funnet meg godt til rette med min tilværelse som fysikkstudent, men utelukker ikke at jeg kunne hatt det like bra om jeg hadde valgt annerledes. Uansett vil jeg si: ikke tenk for mye på at ting ser vanskelig eller skummelt ut. Det som teller aller mest er om du har lyst til å lære noe i fagene du har. Synes du det er spennende med beskrivelser av naturen vil du antagelig trives bra på fysikk. Tror du at du kommer til å savne matematikken forferdelig, er det bare å velge noen mattefag. Det viktigste er å trives med det du gjør. Lykke til med valget!

10 Studieretningen Teknisk fysikk 10 Teknisk fysikk jobb etterpå av Paal Engelstad, uteksaminert i Supraledere var temaet for mitt hovedoppgavearbeid i fysikk i Arbeidet ble utført ved et av Japans beste universiteter og markerte avslutningen på fem års studier til sivilingeniør ved NTH. Etter endt utdanning ble jeg ansatt i utviklingsmiljøet i Kongsberggruppen og arbeidet med halvlederteknologi, optikk, reguleringsteknikk og programmering. Etter et par år følte jeg behov for å komme nærmere brukere og kunder, og søkte stilling som trainee i Orkla. Det omfatter tre års opplæring på områder som produksjonsteknikk, strategi og markedsføring, så mange av mine oppgaver er for tiden langt fra mitt opprinnelige fagfelt. Jeg profiterer likevel mye på mine fysikkstudier som trente meg i analytisk tenkning, evnen til å lære nytt samt konstruktivt samarbeid rundt komplekse problemstillinger. Jeg valgte opprinnelig Linjen for fysikk og matematikk ved NTH fordi jeg mente den ville gi meg muligheter til å velge i et bredt utvalg av jobber. I ettertid har det vist seg at det var riktig.

11 Studieretningen Teknisk fysikk 11 Fysikk som døråpner av Cato Fagermo, uteksaminert i Når vi surfer på weben eller sender e-post til tanta i North Dakota, sender og mottar vi informasjon med lysets hastighet. Bits and bytes gjort om til fotoner krysser Atlanteren kjappere enn du kan si Maxwell. Kjedelig IT eller? Når satellittene over hodene våre navigerer i forhold til jorda, benytter de lys fra stjerner og sola til å bestemme posisjonen sin. Kjedelig astronomi eller? Når et foton med riktig energi treffer en halvleder med et båndgap lavere enn fotonets energi, eksiteres elektroner opp til ledningsbåndet. Elektron hull-paret driver hver sin vei, og det oppstår en elektrisk strøm som samles opp og ledes ut av halvlederen. Denne strømmen tolkes deretter for å karakterisere det lyset og den informasjonen lyset bringer med seg. Er dette kjedelig fysikk, så er antakeligvis anvendelsene ovenfor også kjedelig for deg... En fotodetektor er en slik halvleder, og ikke visste jeg da jeg var student ved Teknisk fysikk at fotodetektorer er slik en omfattende og viktig del av hverdagen min. Da jeg startet på Linjen for fysikk og matematikk var det fordi jeg hadde en genuin interesse i fysikk. Men allerede mot slutten av andreklasse forstod jeg at det ville bli for snevert for meg å bare fylle hverdagen med fysikk. Mye av den fysikken jeg opprinnelig likte, hadde forsvunnet i lange ligninger som var alt annet enn saftige og spenstige. Selv savnet jeg praktiske, industrielle anvendelser av lærdommen. Jeg valgte likevel å fullføre studiet, fordi det ante meg at det viktigste var ikke hva man studerte, men at man deltok. Jeg begynte derfor å bygge opp et studium med material- og faststoffysikk som grunnpilar, kombinert med forskjellige fag innen teknologiledelse. I dag selger jeg inn og leder utviklingsoppdrag overfor bedrifter som ønsker seg det beste av hva som kan oppdrives av fotodetektorer. Gjennom å være i stand til å snakke fysikk med kundene skaper vi sammen løsninger som få andre i verden er i stand til å matche. Når vi deretter begynner utviklingen og produksjonen, er det mitt ansvar å koordinere vår innsats, samt lede og inspirere prosjektteamet mitt til å yte sitt beste til å skape denne detektoren ingen andre enn noen med fysikkbakgrunn kan fylle en slik rolle. Nettopp muligheten for å ta fysikken ut i praksis gjennom å lage gjenstander som bygger på fysiske prinsipper, gjorde at jeg innså verdien i den utdannelsen jeg hadde tatt. Selv om jeg ikke gikk ut i en jobb der jeg direkte hadde benyttet ting jeg hadde lært, hadde jeg en grunnleggende forståelse som åpnet opp dører til en rekke områder. Fysikk var for meg inngangsbilletten til arbeidsoppgaver som utfordret meg innen en rekke områder på forskjellige plan, og som ga meg muligheten til å bygge en karriere som ikke bare innbefatter teknologi men også teknologiledelse. Da vi også har en tung opplæring i analytisk tenking, danner dette sammen med teknisk fysikk en bred plattform som åpner opp dører til mange industrier og til jobber som ikke bare er fag. Hvis du liker fysikk, men er i tvil om det er fag du vil jobbe med i fremtiden, vil jeg likevel få anbefale studieretning fysikk. Den gir deg et fortrinn i å bygge en karriere innen flere tekniske og ikke-tekniske områder.

12 Studieretningen Teknisk fysikk 12 Fysikk etter eliminasjonsmetoden av Britta G. Fismen, uteksaminert i Jeg valgte teknisk fysikk i tredjeklasse egentlig etter uteslutningsmetoden. Matematikken fikk jeg aldri helt taket på, og biofysikk syntes jeg virket smalt og spesialisert. Nå i ettertid var det nok riktig, men jeg hadde nok vært like fornøyd hvis jeg hadde valgt annerledes. Optikk-kurset i tredjeklasse syntes jeg var spennende, så i fjerdeklasse ble det mest optikkfag og litt materialfysikk. Jeg valgte ikke etter hvor jobbmulighetene lå, og det tror jeg heller ikke hadde vært så lurt. Når jeg var ferdig kunne marin- og IT-studentene velge og vrake i jobbtilbud, to år senere var det dødt for marin og tre år senere kom dot.com-døden. Så mitt råd er å velge etter interesse. Hvis du er usikker, hvorfor ikke ta et hvileår og tenke litt? Et litt større studielån er ingenting i forhold til de huslån, billån og kredittkortregninger du får når du skal etablere deg! Jeg syntes det var vanskelig under studiet å forestille seg hvilke jobbmuligheter en hadde når en var ferdig. I ettertid viste det seg også at veldig mange fikk jobber som egentlig ikke var relevante for det de spesialiserte seg på i slutten av studiet. I min klasse ble veldig mange ITkonsulenter, enten de hadde gått matte, fysikk eller biofysikk. Jeg startet som utviklingsingeniør på AME i Horten, som produserer fotodetektorer i forskjellige varianter. Siden kjæresten allerede hadde fått jobb i Oslo, ble det til å pendle til Horten. Dette ble for tungt, så etter et års tid begynte jeg i SINTEF elektronikk og kybernetikk, avdeling for optiske målesystemer og dataanalyse (puh!). Dette passer meg ypperlig, fordi jeg får brukt utdannelsen min som fysiker, miljøet er bra, og siden vi driver med oppdragsforskning, får en innsyn i mange problemstillinger i norsk og utenlandsk industri. Jeg føler at jeg etter å ha jobbet noen år, har fått mer forståelse og innsikt i fysikken. Under studiet var det vanskelig å se sammenhengen mellom fagene, syntes jeg. Teknisk fysikk jobb etterpå av Harris Utne, uteksaminert i Jeg gikk ut fra teknisk fysikk i Studiene ga meg et innblikk i noen av de mest fundamentale problemstillingene for å forklare den verden vi lever i, og hvordan denne kunnskapen kan brukes til å utvikle ny teknologi. Foruten fysikkstudiene engasjerte jeg meg mye i ISFiT, UKA og Studentdemokratiet i tillegg til å ta fag innen samfunnsøkonomi. Jeg hadde stort utbytte av å utvide horisontene utover selve fysikkstudiene, både mens jeg var student og nå i arbeidslivet. Etter studiene var jeg en periode hos SINTEF ved Mikro- og nanolaboratoriet i Oslo. Der jobbet jeg med utvikling og produksjon av strålingssensorer. Nå arbeider jeg som konsulent hos Rystad Energy. Der har jeg flyttet meg bort fra fagfeltet fysikk og mer inn på økonomi-, finans og forretningsutvikling i prosjekter for kunder i oljeselskaper, leverandører og banker. Det viktigste jeg har med meg fra studiene er evnen til å gå løs på komplekse, tilsynelatende umulige problemstillinger, dele dem opp og etter beste evne vurdere løsninger. Gjennom studier i fysikk har en også opparbeidet seg en god forståelse for teknologi, noe som er har vist seg å være nyttig i mange sammenhenger.

13 Studieretningen Teknisk fysikk 13 Teknisk fysikk gir deg allsidighet av Celin Tonheim, uteksaminert i Allerede før jul i femte klasse fikk jeg jobb som forsker innen nanoteknologi i halvledermaterialer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller utenfor Oslo. Det var ikke tilfeldig at jeg søkte stillingen ved FFI. På denne tiden var jeg midt i innspurten av prosjektoppgaven i niende semester som tok for seg hvordan effektiviteten i solceller kan økes ved hjelp av kvanteprikker, og interessen for nanoteknologi var vekket. Diplomoppgaven med tittel Groing og karakterisering av multiple CdHgTe kvantebrønner ble utført ved FFI og innebar fremstilling av 10 nm tykke halvlederlag omgitt av halvledermateriale med høyere båndgap, såkalte kvantebrønner. Energinivåene i slike kvantebrønner kan til en viss grad bestemmes ved forholdsvis enkle kvantemekaniske beregninger, og det var fascinerende å se hvor godt målinger av energinivåene i kvantebrønnene stemte med teorien. Etter å ha levert diplomoppgaven i juni 2006 fortsatte jeg med fremstilling av tynnfilm- og kvantebrønnprøver, karakterisering av disse og en del arbeid knyttet til beregninger. Den senere tiden er mye av fokuset dreid fra grunnforskning og nanoteknologi til arbeid med materialer og teknologi for fremtidens infrarøde detektorer. Fortsatt med en god blanding av praktisk og teoretisk arbeid. Som nyutdannet sivilingeniør skjønner man raskt at man har mye å lære. Den grunnleggende fysikkforståelsen jeg tilegnet meg i løpet av studiene har imidlertid gjort meg i stand til å sette meg inn i og forstå mange forskjellige problemstillinger. I tillegg til interessen for fysikk og naturvitenskap generelt var det nettopp denne allsidigheten som gjorde at jeg valgte å studere teknisk fysikk. Fysikkunnskapene blir bare viktigere og viktigere! av Stian Martinsen, uteksaminert i I de fleste teknologibedrifter vil du møte og jobbe sammen med dyktige folk som har sin bakgrunn fra mange ulike fagområder. Har du fysikkutdannelse tør jeg påstå at du står veldig godt rustet til å forstå og sette deg inn i utfordrende problemstillinger fra de fleste tekniske fagfelt. Det både føles veldig trygt, og vil være veldig nyttig for bedriften. Som fysiker vil du også være godt verdsatt, men risikerer også å være en som andre oppsøker for hjelp til å forstå komplekse problemer! Jeg tok min masteroppgave innen oksidasjon av tynnfilmer, men jobbet de første snaue to årene etterpå med yieldøkning og feilsøking i høyvolumproduksjon av mikromaskinerte lufttrykksensorer. Sensonor Technologies produserte på det meste flere titalls millioner sensorer i året, og det var derfor viktig å øke andelen gode brikker, for selv en halv prosent kunne bety mye. For meg var det veldig nyttig med god fysikkunnskap for å forstå hvor feil kunne oppstå, finne skjulte sammenhenger og korrelasjoner i testresultatene. Forståelse av krystallstrukturer, statistikk, elektronikk og piezoelektriske egenskaper var bare noen få av de teorikunnskapene som var nyttige. I dag jobber jeg med å utvikle ny teknologi for nye MEMS-sensorer, blant annet gyroer og en bildesensor for infrarød stråling. Noe av det mest spennende er å ta i bruk en ny prosess for å gro nanometer-tynne oksidfilmer. Fysikkunnskapene blir bare viktigere og viktigere!

14 Studieretningen Teknisk fysikk 14 Gode jobbmuligheter etterpå av Sigrun Daireaux, uteksaminert i De siste årene av studiet ved linjen for teknisk fysikk valgte jeg å gå retningen materialfysikk, og skrev min masteroppgave om mikrostrukturer i aluminiumslegeringer. Etter endt studium ble jeg ansatt som konserntrainee innen materialteknologi i Statoil. I løpet av to år som trainee fikk jeg jobbet både med forskning og utvikling av sveiseteknologi, materialteknisk inspeksjon av driftsanlegg, og oppfølging av leveranser av materialer og komponenter til utbyggingsprosjekter. Etter avsluttet traineeprogram begynte jeg å jobbe med materialteknologi for brønnmiljøet i Statoil, og der er jeg fortsatt. Selv om jobben jeg gjør i Statoil er langt mer konkret og mindre teoretisk enn fagene jeg studerte på fysikk, har likevel min bakgrunn innen teknisk fysikk vært en stor fordel. Evnen til å jobbe analytisk og forstå de bakenforliggende prinsippene gjør at det går greit å tilegne seg nye fagkunnskaper og raskt sette seg inn i ukjente problemstillinger. Jeg valgte å studere fysikk og matematikk fordi jeg syntes fysikk var gøy. Underveis i studiene forsto jeg at dette også ville gi gode muligheter på arbeidsmarkedet. En sterk teoretisk basis gjør at du kan jobbe med nesten hva som helst etterpå, fra programmering og kybernetikk, medisinsk forskning, materialteknologi eller undervisning - for bare å nevne noen få muligheter. Glimrende utgangspunkt for ulike retninger av Simen Andreas Ådnøy Ellingsen, uteksaminert i Mitt diplomarbeid ble levert sommeren 2006 om emnet Casimireffekt, et område av kvantemekanikk som har anvendelser innenfor nanoog mikroteknologi. Etter endte studier ønsket jeg å prøve noe annet, og fikk stipend til å begynne en doktorgrad ved King's College London innenfor samfunnsfag med tema atomterrorisme, terrorisme med atomvåpen. Samfunnskunnskap kunne jeg jo ikke, så det var mye å sette seg inn i - men det var jeg vant til fra siv.ing.-studiet. Fysikk-kunnskapene mine gjorde meg i stand til lett å lese relevant teknisk litteratur som ville vært utilgjengelig ellers. Jeg bestemte meg for en matematisk vinkling der jeg lagde modeller for strategiske valg som myndigheter og terrorister står overfor, og med en fysikers matteferdigheter og en uvanlig tilnærming kom resultatene raskt. Etter et år savnet jeg fysikken og flyttet tilbake for å begynne på en doktoroppgave ved NTNU på mitt gamle fagfelt, Casimireffekten. Doktorgraden i London ble fullført på 2 år og jeg har et drøyt år igjen av fysikk-graden. Med utdannelse i fysikk har man et glimrende utgangspunkt til å gå i mange forskjellige retninger. Fra siv.ing.-studiet var jeg vant til å lære ting raskt, som sammen med mattekompetansen som fysiker ga meg en kjempefordel også utenfor fysikken.

15 Studieretningen Teknisk fysikk 15 Studieplanen for Teknisk fysikk Studiet kan deles inn i tre hoveddeler: 1.Første del: fire semestre med matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag. 2.Andre del: tre semestre med basisfag for studieretningene. 3.Tredje del: tre semestre med fordypning i utvalgte emnegrupper, samt fordypningsprosjekt og masteroppgave. Tabell 3. Studiets oppbygning. Del Semester Emne v 5h Fysikk, fordypningsprosjekt (15 sp) Masteroppgave (30 sp) Valgbart fordypningsemne K-emne 2 4v Eksperter i team Valgbart emne Valgbart emne Valgbart emne 4h Kjerne- og strålingsfysikk Valgbart emne K-emne 1 Valgbart emne 3v Instrumentering Faste stoffers fysikk Optikk Valgbart emne 3h Måleteknikk Kvantemekanikk 1 Elektromagnetisk teori Statistisk fysikk 2v Termisk fysikk Innføring i kvantefysikk Statistikk Prosedyre- og objektorientert programmering 2h Bølgefysikk Fluidmekanikk Matematikk 4K Teknologiledelse 1v Elektrisitet og magnetisme 1h Mekanisk fysikk Matematikk 1 Matematikk 2 Matematikk 3 Kjemi Informasjonsteknologi, grunnkurs Filosofi og vitenskapsteori Faggrupper innen Teknisk fysikk Studieretning for Teknisk fysikk tilbyr emner innen følgende faggrupper: Faste stoffers fysikk Industriell fysikk Teknisk optikk Teoretisk fysikk Innen hver faggruppe vil det typisk være ett kjernefag, og et utvalg av frie valgbare emner. Disse kan gjerne være kjernefag fra en annen gruppe, om så måtte ønskes og det ikke kolliderer på timeplanen. Hver av emnegruppene ovenfor reflekterer de fire valgbare emnene (dvs. de som det er tatt hensyn til i eksamensplanleggingen) for vårsemesteret i fjerde årskurs. For de som ønsker andre fysikkemner, vil det ikke bli krevd fag fra denne listen. Det har imidlertid alltid vært tradisjon ved Institutt for fysikk å godta andre, selvkomponerte emnekombinasjoner innen rimelighetens grenser, og denne tradisjonen vil fortsette. Timeplan- og eksamenskollisjoner kan ikke instituttet ta ansvar for i slike tilfeller.

16 Studieretningen Teknisk fysikk 16 Faste stoffers fysikk Dette er et område hvor instituttet har høy forskningsaktivitet over et meget bredt spektrum: Høytemperatur-supraledningsfysikk, polymere halvledere, metallurgisk orienterte problemer, overflatefysikk, mesoskopiske systemer, komplekse systemer m.m. Det er et utstrakt samarbeid med såvel andre miljøer på Gløshaugen, eksempelvis Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Institutt for materialteknologi, som større utenlandske laboratorier. Det kan tilbys et variert utvalg av prosjekt- og masteroppgaver i tilknytning til pågående forskningsprosjekter, både teoretiske og eksperimentelle. Kjerneemnet er TFY4245 Faststoff-fysikk, videregående kurs, som vil bygge på det obligatoriske grunnkurset Faste stoffers fysikk. Valgbare emner spesielle for denne faggruppen er FY3114 Funksjonelle materialer, TFY4255 Materialfysikk, FY8302 Kvanteteorien for faste stoffer. Industriell fysikk Institutt for fysikk står i en særstilling blant fysikk-instituttene i Norge, ved at vi har nær geografisk og faglig kontakt til en rekke sterke teknologiske miljøer på Gløshaugen. Dette gjør det mulig for studentene i siste del av studiet å rette seg inn mot industrielle anvendelser ved å velge en fagkombinasjon satt sammen av fag fra andre studieretninger. De andre fakultetenes studieplaner gir et utall av valgmuligheter. Av fagområder som tidligere har vært valgt kan nevnes: miljø- og reservoarteknologi, strømningsteknikk og aerodynamikk, kybernetikk og reguleringsteknikk, energiteknologi, materialteknologi, teknisk akustikk, energi- og miljøfysikk, og sanntidsprogrammering. Anbefalt kjerneemne er: TFY4280 Signalanalyse. Prosjekt- og masteroppgaver kan tas ved Institutt for fysikk vi har en rekke teknologiske problemstillinger knyttet til blant annet energi- og miljøteknikk, og i forbindelse med ulike eksperimentelle forskningsprosjekter eller ved andre institutter ved Gløshaugen. Fysikkstudentene er svært ettertraktet ved teknologi-instituttene, og mange har også fortsatt der med doktorgradsarbeid etter masteroppgaven. Teknisk optikk Teknisk optikk er et viktig felt innen høyteknologisk industri og forskning i dagens samfunn. Ved NTNU har vi aktiviteter blant annet innen holografi/fourieroptikk ved Institutt for fysikk, og innen fiberoptikk/optisk kommunikasjon ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Fagtilbudet vil som utgangspunkt ha emner fra disse to aktivitetene. Kjerneemnet er TFY4200 Optikk, videregående kurs. Andre aktuelle emner er TFE4165 Anvendt fotonikk, FY3006 Målesensorer og transdusere. Det vil også bli tilbudt prosjekt- og masteroppgaver i grensesnittet mellom optikk, overflatefysikk og kondenserte fasers fysikk et felt hvor instituttet har en sterk og variert forskningsaktivitet.

17 Studieretningen Teknisk fysikk 17 Teoretisk fysikk Denne emnegruppen tar sikte på å gi studentene opplæring i formulering og kvantitativ beregning av resultater for teoretiske problemstillinger ganske generelt. Kjerneemnet er TFY4205 Kvantemekanikk II. Andre aktuelle emner er TFY4210 Kvanteteori for mangepartikkelsystemer, TFY4235 Numerisk fysikk, TFY4340 Mesoskopisk fysikk, TFY4275 Klassisk transportteori, FY3403 Partikkelfysikk, FY3452 Gravitasjon og kosmologi, FY3464 Kvantefeltteori I, FY3466 Kvantefeltteori II. Spesialiseringer kan velges innen ulike områder, gjerne koplet til eksperimentelle fag. For tiden er det aktiviteter knyttet til halvlederfysikk, todimensjonale kvantegasser, sterkt korrelerte elektronsystem, astrofysikk, partikkelfysikk, statistisk fysikk, ikke-lineær dynamikk m.m. Det tilbys prosjekt- og masteroppgaver innen de fleste av disse områdene. Svevende magnet over et nedkjølt, superledende materiale. Lær mer om faste stoffers fysikk for å forstå hvorfor dette skjer! Foto: Institutt for fysikk.

18 Studieretningen Teknisk fysikk 18 Tredje årskurs, Teknisk fysikk Tabell 4. Studieplan for tredje årskurs. Semester Emne 3h 3h 3h 3h 3v 3v 3v 3v 3v 3v Obligatoriske emner TFY4185 Måleteknikk TFY4230 Statistisk fysikk TFY4240 Elektromagnetisk teori TFY4250 Kvantemekanikk I TFY4190 Instrumentering TFY4195 Optikk TFY4220 Faste stoffers fysikk Valgbare emner i vårsemesteret A FY2450 Astrofysikk FY3402 Subatomær fysikk TFY4345 Klassisk mekanikk 3v TTK4105 Reguleringsteknikk A. Andre emner kan godtas etter søknad til Institutt for fysikk forutsatt at eksamenskollisjoner unngås.

19 Studieretningen Teknisk fysikk 19 I tredje årskurs er optikk et obligatorisk emne, hvor det inngår laboppgaver. I fjerde årskurs kan studentene velge Optikk, videregående kurs. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix/NTNU Info.

20 Studieretningen Teknisk fysikk 20 Fjerde årskurs, Teknisk fysikk Tabell 5. Studieplanen for fjerde årskurs. Semester Emne 4h Obligatoriske emner TFY4225 Kjerne- og strålingsfysikk 4h Komplementært emne 1 4v 4h 4h 4h 4h 4h 4h 4v 4v 4v 4v 4v 4h 4h 4h 4h 4h 4h 4v 4v 4v 4v 4v 4v 4v Eksperter i team Valgbare emner A FY3114 Funksjonelle materialer FY3403 Partikkelfysikk TFY4205 Kvantemekanikk II TFY4292 Kvanteoptikk TFY4300 Energi- og miljøfysikk TFY4305 Ikkelineær dynamikk TFY4200 Optikk, videregående kurs TFY4210 Kvanteteori for mangepartikkelsystemer TFY4235 Numerisk fysikk TFY4245 Faststoff-fysikk, videregående kurs TFY4280 Signalanalyse Valgbare emner uten garanti for kollisjonsfri time- og eksamensplan FY2900 Fysikk fagdidaktikk FY3006 Målesensorer og transdusere TFE4145 Elektronfysikk TFY4255 Materialfysikk TFY4310 Molekylær biofysikk TTK4160 Medisinsk billeddannelse FY3201 Atmosfærefysikk og klimaendringer FY3452 Gravitasjon og kosmologi FY3464 Kvantefeltteori I TFE4165 Anvendt fotonikk TFE4180 Halvlederteknologi TFE4210 Nanoelektronikk TFY4275 Klassisk transportteori 4v TFY4340 Mesoskopisk fysikk A. Husk kravet om minst ett ingeniøremne fra annet studieprogram (dvs. ett ikke-fy/tfy-emne).

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 277 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEOR 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2 7,5

Detaljer

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram Utdanningen gir undervisningskompetanse i to realfag i tillegg til kompetanse i teknologi. Programmet passer godt for dem som vil bli lektor

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk (Fysikk 1 og 2) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk. Studieretning Teknisk fysikk

Sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk. Studieretning Teknisk fysikk Sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk Studieretning Teknisk fysikk Studieretningen Teknisk fysikk 2 Studieretningen Teknisk fysikk... 3 Fagområdet fysikk... 4 Institutt for fysikk... 4 Ofte stilte

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI 2015-2016 SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som kan få mye ut av lite Hvordan kan atomer og molekyler settes sammen til nye typer materialer?

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK

SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK 2013-2014 SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK Vi leter etter deg som vil gi ligningene liv Hvordan skal vi forstå den fysiske verden rundt oss? Fysikkforståelse

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Produktutvikling og produksjon

Produktutvikling og produksjon Produktutvikling og produksjon Maskinlinja ved NTNU 1 Torbjørn K. Nielsen Professor ved Vannkraftlaboratoriet Normal vei: Sivilingeniørutdanningen gjennomføres på fem år Studenter fra Ingeniørhøyskolene

Detaljer

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi!

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! Sivilingeniørstudiet nanoteknologi Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN - SKAPELIGE FAG LÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

3.6 MASTERPROGRAM I FYSIKK

3.6 MASTERPROGRAM I FYSIKK 3.6 MASTERPROGRAM I FYSIKK 3.6.1 INNLEDNING 3.6 MASTERPROGRAM I FYSIKK SIDE 201 Masterstudiet i fysikk er et toårig studium som bygger på en bachelorgrad i fysikk. Sett i forhold til bachelorstudiet (se

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1 Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1 Høgskolen i Østfold 130 studier 7000 studenter 550 ansatte Studiested Halden

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Studieretningen Digital kommunikasjon og signalbehandling. To hovedprofiler fra 4. Klasse:

Studieretningen Digital kommunikasjon og signalbehandling. To hovedprofiler fra 4. Klasse: Studieretningen Digital kommunikasjon og signalbehandling To hovedprofiler fra 4. Klasse: Lyd- og bildebehandling Trådløs kommunikasjon Kontaktinformasjon Magne H. Johnsen Studieveileder Rom C-331 Telefon:

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember Arbeid i gruppene så langt kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember Medisinsk teknologi To møter Utarbeidet skisser til tre studieretninger med fokus på ulike behov innen hhv

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI FFI har i dag en betydelig aktivitet innen fremstilling av halvledere. På teorisiden studerer vi ladningsbærerdynamikk både

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2) Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2) 1 Studieplan varig videreutdanning i fysikk 30 sp (del 2)... 3 Innledning... 3 Innhold... 3 Formål... 3 Målgruppe...

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 * Algoritmer og HPC * Databaser og søk * Datamaskiner og systemprogramvare * Digital virksomhetsutvikling * Interaksjonsdesign

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI 2013-2014 SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som kan få mye ut av lite Hvordan kan atomer og molekyler settes sammen til helt nye typer materialer?

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Sivilingeniørstudiet i ingeniørvitenskap og IKT. Ta en utfordring skap fremtidens dataverktøy

Sivilingeniørstudiet i ingeniørvitenskap og IKT. Ta en utfordring skap fremtidens dataverktøy Sivilingeniørstudiet i ingeniørvitenskap og IKT Ta en utfordring skap fremtidens dataverktøy S I V I L I N G E N I Ø R - S T U D I E N E A R K I T E K T S T U D I E T H U M A N I S T I S K E FA G R E A

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 1 Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 2 Utdanningsområder Estetiske fag, kunst- og musikkfag Historie, religion, kultur og idéfag Idrettsfag Informasjonsteknologi og informatikk Lærerutdanning

Detaljer

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Grimstad møtet: Stimulere til diskusjon og FOU virksomhet for kommende læreplanrevisjoner

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T. Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Roland Wittje og Ola Nordal Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Rapport fra kartleggingen av vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander og samlinger ved NTNU, og perspektiver for bevaring og

Detaljer

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM?

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? antall HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? Av rådgiver Harald Åge Sæthre Denne artikkelen gir et bilde på dine medstudenters valg, kapasiteten på ulike fag og en antydning om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Valg for 3. kybernetikk

Valg for 3. kybernetikk 1 Valg for 3. kybernetikk Studieprogramleder ITK 2 5 årig Master i teknisk kybernetikk 5v Masteroppgave 5h Fordypningsprosjekt Fordypningsemne Komplementært emne 4v Fra annet prog. emne Fra annet prog.

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

matematikk? Arne B. Sletsjøe Gyldendal 04.11.2010 Universitetet i Oslo Trenger man digitale verktøy for å lære matematikk? A.B.

matematikk? Arne B. Sletsjøe Gyldendal 04.11.2010 Universitetet i Oslo Trenger man digitale verktøy for å lære matematikk? A.B. Trenger man Det er mange mulige forklaringer på hvorfor begynnerstudentene på universiteter og høgskoler har dårligere basisferdigheter i matematikk nå enn tidligere. Vi ser på denne problemstillingen

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Faglige spissinger Ola Jetlund Institutt for industriell utvikling (IU) Høgskolen i Oslo og Akershus (www.hioa.no) Automatisering Målsetting og faglig spissing

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører

Detaljer

Studieprogram for Kommunikasjonsteknologi Velkomst og presentasjon

Studieprogram for Kommunikasjonsteknologi Velkomst og presentasjon 1 Studieprogram for Kommunikasjonsteknologi Velkomst og presentasjon Tirsdag 20/8-2013 kl 15:15-16:00 2 Agenda Velkomst og presentasjon av studieprogrammet 15:15 16:00 Astrid Hatlen, studieveileder IME

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer