Konferansens budskap KOMME DITT RIKE'

Transkript

1 Kirkenes Verdensrad Konferanse for verdensmisjon og evangelisering Melbourne, Australia, mai 1980 Konferansens budskap KOMME DITT RIKE' Kjrere bredrc og s0stre i Kristus. Vi er mer enn fern hundre kristne fra mange nasjoner, som har kommet sammen pa Kirkenes Verdensrads konferanse om verdensmisjon og evangelisering i Melbourne, Australia, fra 12. til 24. mai Vi er samlet i Herren Jesu Kristi navn. Vi har rettet var oppmerksomhet mot bannen Jesus Ierne OSS: «Komme diu rike». Denne bannen uroer og traster OSS, samtidig som den [orener 05S. Vi mates i skyggen av atomtrussel og tilintetgjaring. Var verden er dypt skadet av de sterkes undertrykking av de svake. Denne undertrykkingen finner sted pa det akanamiske, palitiske, rasemessige, seksuelle ag religiase amrade. Vat verden, sa stolt sam den er av menneskelige framskriu, er full av mennesker som lider av suit. fattigdam ag urettferdighet. Det slases med mennesker. Skj00ner de da ingen ting, disse ugjerningsmennene? De sluker mitt folk sam en spiser brad. (Sal me 14,4) De fattige ag de sullne roper til Cud. Var bann «kamme ditt rike», rna bli bedt i salidaritet med ropet til millianer sam lever i fattigdam og ureltferdighet. Mennesker lider i en stille smerte, men deres ansikter avsl0rer deres lidelser. Kirken kan ikke leve pa avstand fra disse ansiktcne, fordi den ser Jesu ansikl i clem (Matteus 25). 1 en slik verden kammer farkynnelsen av Cuds rike til aile. Den kammer til de fattige, ag idem fremmales kraften til a stadfeste deres menneskeverd, frihet ag hap. Til undertrykkeren kammer den sam dam, Ulfardring ag et kall til amvendelse. Til de ufolsamme kommcr den sam el kall lil a bli seg bevissl silt ansvar. Kirken selv I Budskapct og scksjonsutdragcnc cr OVCrS31t til norsk 'led Asta Holm og Thor I-Ial\'or Hovland. Mcllomkirkclig R<'td. Utvalgct cr 'led Ag Hoher. 9

2 har ofte sviktet sin Herre ved a hindre hans rike i a komme. Vi innremmei' denne synd og at vi trenger til omvendelse, tilgivelse og renselse. Den treenige Cud som har apenbart seg i Jesu Kristi person og gjeminger, er sentrum for aile folk og aile ting. Var frelser Jesus Kristus ble lagt i en krybbe «fordi det ikke var plass til dem i herberget» (Lukas 2, 7). Han er sentrum i Livet samtidig som han nrermer seg dem som lever pa livets skyggesider. Han bekrefter sitt herred0mme ved a gi det opp. Han ble korsfestet «utenfor porten» (He breeme 13, 12). I denne overgivelse av makt, etablerer han sin makt til a helbrede. De gode nyhetene om Cuds rike ma bli presentert for verden av kirken, Kristi legeme, rikets sakrament pa hvert eneste sted til aile tider. Det er ved Den Hellige And at riket vii bli brakt til sin siste oppfyllelse. Mennesker som lider under urettferdighet er i periferien av nasjonal- og samfunnsliv. Mange er 0konomisk og politisk undertrykt. Ofte er dette mennesker som ikke har h0rt evangeliet om Jesus Kristus. Men Jesus Kristus kommer til dem. Han utever sin helbredende makt i periferien. Vi som er deltakere pa denne konferansen om verdensmisjon og evangelisering, er utfordret av de fattiges Iidelser. Vi ber om at de ma fa h0re evangeliet og at vi aile ma bli verdige forkynnere av evangeliet i ord og liv. Vi star under dommen og hapet i Jesus Kristus. Vi inviterer dere til a bli med oss i forpliktelse overfor Herren, og vi ber om at hans rike rna komme. Seksjon I; CODE NYHETER TIL DE FATTICE De fattige, de rike og Cuds rikes komme. (1.) Cuds rike som er blltt innsatt av Jesus Kristus, bringer rettferdighet, kj<erlighet, fred, glede og frihet fra myndigheler og makter, hvis demagogiske krefter plasserer menneskelige institusjoner og menneskeliv i trelldom, og infiltrerer deres sammensetning. Guds dom er apenbart som en omveltning av normene, verdiene og strukturene i denne verden. Sell i deue rikes perspektiv, prioriterer Cud tydelig de fattige. Da Jesus begynte sitt virke, henviste han til profeten Jesaja: «Her- 10

3 rens And er over meg, for han har salvet meg til a forkynne et gle debudskap for fattige» (Lukas 4, 18). Denne opplysningen var ikke ny, fordi Cud hadde vist sin forkjrerlighet for de fattige gjennom hele Israels historie. Nar Israel var slave i Egypt, sendte Cud Moses for a lede folket ut til del land han hadde lovet, hvor de etablene et samfunn i henhold til Cuds apenbaring gitt gjennom Moses, et samfunn hvor aile skulle dele likt. Etter at de kom inn i landet, pala Cud dem a huske at de engang hadde vren slaver. Derfor skulle de ta seg av enkene, de farlase, den reisende som var innenfor deres poner, deres barn, deres ljenere og til og med deres dyr (5. Mos. 5, 13-15; 15, 1-18). Om og om igjen matte profetene minne Israel om nodvendigheten av a beskytte de fattige og undertrykte og ar beide for Cuds rettferdighet. I Jesus idenlifisene Cud seg selv med de faltige og undenrykte ved a sende sin Sonn til a leve og tjene som en gallileer, som snakket direkte til alminnelige mennesker. Han lovet a velsigne clem som stilte behovene til de sultne, de torste, de fremmede, de nakne, de syke og fangene, og til slutt a do pa korsel som polilisk forbryter. De gode nyhetene som ble overleven til kirken, er at Cuds nade var i Jesus Kristus som «for deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans faltigdom» (2. Kor. 8, 9). (2.) Fattigdom belegnes i Skriften som lidelse, nod og underlrykkelse. Men den kan e.g inkludere overslrommende glede og Slor giverglede (2. Kor. 8, I L). Evangeliet som er blitt gitt til den kristne kirke rna komme a jour med denne kontinuerlige omsorg Cud har for de fat tige, som Jesus har gitt sin velsigneise. At Jesus valgte de fattige, blir et eksempel og en ulfordring for al Ie mennesker, og viser hvordan Cuds rike skal moltas. De fattige er «velsignetl> pa grunn av deres lengsel cttcr rettferdighet og deres hap om frigjoring. De tar imot loflel om al Cud er kommet for a redde dem, for sa a oppdage og idenlifisere sitt egel hap om frigior ing og el menneskeverdig liv med hans lofte. (5.) Hvem er de fattige i dag? Ingenting kan bli mer tydelig enn fattigdommens eksistens i verden i dag. De Oeste av nasjonene er fattige sammenlignel med de fa land som har samlet rikdommen og rcssursene fra hele verden. Til og med i de rike nasjonene er det Slore grupper av befolkningen I I

4 som er fattige sammenlignet med sine medborgere som har det bedre. Likevel har det vaert vanskelig a komme fram til en felles forstaelse av hvilke mennesker som i dag skulle bli identifisert som «de fattige». (6. ) Selv om vi til tider hal' vcert fristet til a sette «materiell» fattigdom i motsetning til «andelig» fattigdom, har vi funnet at dette er en utilfredstillende mate a forsta situasjonen pa. Menneskeheten er blilt skapt av Gud som en «Ievende~> sjel og vi er overbevist om at mangel pa mat, bolig og klaer produserer lidelse og elendighet, mens mangel pa identitet, kjaerlighet og fullbyrdelsen kan gj0re selv de mest velstaende omgivelser uutholdelige. Evangeliet am Cuds rike har adrcsse til aile mennesker i aile livssituasjoner. Gud arbeider for en total frigj0ring av hele det menneskelige liv, ja for forl0sningen av hele kosmos. (7. ) Vi er ikke blitt enige om hvor vi skallegge hovedvekten, men vi hal' brukt flere mater for a identifisere hvem de fattige er i dag: a) Falllgdom po. livmodvendlgheler - De som er blitt forhindret i aha materiell og kulturell rikdom. I noen situasjoner er denne fattigdom et resultat av ressursfattige omgivelser, mangel pa hensiktsmessig teknologi, og av 0konomi og politikk som er blitt palagt utenfra. I de fleste tilfeller har livsn0dvendighetene blitt ekspropriert av andre. Urettferdig oppsamling av rikdom og diskriminering liggel' til grunn for situasjonen til de Oeste av dem som er fattige pa denne maten. b) Falllgdom og maleriell velsland - De som eier materiell og kulturell rikdom, har det likevel ikke godt. Bade i,kapitalistiske og sosialistiske stater er det en sterk folelse av ubchag og selv 0deleggende fremferd blant mennesker sam har nok - og mer enn nok - av livsn0dvendigheter. Dels skyldes det sosiale hsaker og dels personlige grunner. Ikke all denne fattigdom kan beskrives som resultat av rikdom og urcttfcrdig utnytting. Noen vii si at disse ikke skulie kalles «fattige», selv om de er i nod. c) Frivilllgfalllgdom - De som har muligheter til a ha materiell 12

5 rikdom og som er rede til a leve et liv i forsakelse eller selvfornekting for a bruke rikdommen pa en ansvarlig mate. For noen gar dette sa langt som til a solidarisere seg med de fattige ved a gi opp sin velstand og sikkerhet frivillig, for a sta sammen med de fattige i kampen mol fattigdom som resultat av urettferdighcl. (20.) Vi <>nsker a anbefale det f<>lgende for medlemskirkene i Kirkenes Verdensrad: a) Bli en I,irke i solidaritet med de fall'ges Iwmp. De fattige er allerede i ferd med a endre sin egen situasjon. Det som trenges era kirkenes side er en misjonsbevegelse som stetter det de alt har begynt, og som fokuserer pa a bygge opp evangeliserende og vitnende samfunn av fattige, som vii oppdage og leve ut uttrykk av tra blant massene av fattige og undenrykte. Kirkene trenger a gi opp sine holdninger av nedlatende velvillighet og veldedighet overfor de fattige. I mange tilfeller vii dette innebaere en radikal endring i det institusjonelle liv i misjonsbevegelsen. Kirkene trenger ogsa a vaere rede til a lytte til de fattige, likesom de kan fa kjenneskap til hvilke marer de selv har vaen med pa a gj<>re dem fattige. Mulighetene for auurykke denne solidaritet er mange, men hver enkelt ma vaere tilpasset de fattiges situasjon og med respekt for deres lederskap i evangeliserings- og misjonsarbeidet. Det er et kall til a handle til stotte for de fattiges kamp mot undenrykking. Selv om dette i dag betyr st<>tte pa tvers av landegrenser og kontinenter, skulle ikke kirken ignorerc kampen innenfor sine egne samfunn. Det er et kall til selva ta del i kampen. A frigj<>re andre fra fattigdom og undenrykking er ogsa a I<>se de band som fanger kirkene inn i det internasjonale utbyttingsnettet. Oct er et kall til a bli de fattiges kirker. Selv om ikke aile vii ta imot kallet til a gi avkall pa sin rikdom, kan dette bli det mest talende vitnesbyrd om de gode nyhetene nar medlemmer av den kristne kirke frivillig blir med i de fattiges samfunn her pa jorden. b) Bli med i Iwmpen mot de makter som lttbyller og gjor fallige. Fattigdom, urettferdighet og undenrykking slipper ikke frivillig tao ket pa de fattiges liv. Derfor er det n<>dvendig a ga aktivt inn i kam- 13

6 pen mot disse maktene som skaper og opprellholder den nav;erende situasjon. Delle vii inkludere de ITIultinasjonale sammenslutnin ger I regjeringer og kirkene selv, saml deres misjonsorganisasjoner hvor de er blill med i utbyllingen og falliggjoringen. De som i dag vii gjore krav pa belonningene som Jesus lovte til dem som er forfulgt, eller martyrenes seicrskrone, er i stadig stigende grad de sam gar med i kampen pei de fattiges side mot disse maklcne. c) Elabler nye forhold Iii de fa II ige inllenior hirhene. Mange av de fallige tilherer kirkene, men bare noen fa er i stand til a bli hert og fole at de har innnyteise. De nytestamentlige kirkene fikk l;ere at de ikke skulle gjore forskjell pa folk, men mange av dagens kirker har bygget status-, klasse-, kjonns-, og rasestrukturer rett inn i sine organisasjoner og fellesskap. Kirkene skulle vcere apne for eksistensen av og slemmen til de fauige i sine egne rekker. Strukturene i misjon og kirkeliv trenger fremdeles a bli endret til former for fellesskap og tjeneste. I mange tilfeller vii dette bety et mer enhetlig misjonsengasjement sam ikke vii foftscuc del bonkastcdc og forvirrende skillc mellom kirkesamfunnene. Livsstilen bade til presteskapet og de leke lederne trenger a bli endret slik at de kommer I1cermcrc til de fauige, i slcrlenfor avgere apptatt av alegge vekt pa forskjellene. De kirkene som na utbyller kvinnene og de unge, trenger a skape muligheter for dem til a ta del i lederskap og avgjorelser. d) Be og arbeid for Gilds rihe. Nar kirkene legger vekt pa sill eget liv, blir oynene deres ledet vekk fra Cuds rike, som var kjernen i var Herres budskap og representerer de fattiges hap. Det a be for Cuds rike vii konsentrere kirkens oppmerksomhet mot det som Cud prever a gi til hele sin skapning, inklusive menneskeheten. Det a be for Cuds rike vii selle kirken og dens medlemmer i stand til a arbeide inderligere for rikets utvikling, ase ivrigere etter rikets tegn i menneskehetens historie og til a vente enda tahnodigere pa dets fullbyrdelse. 14

7 Seksjon II: GUDS RIKE OG MENNESKERS KAMP KalIet til kirkene om a leve midt i menneskers kamp. (3) Oet er naturlig nok en fristelse for kirkene, eller de etablerte lederskapene ag de innnytelsesrike person..,. i kirkene, til a unnga konfrorhasjon med kampen i denne verden, begrunnet med at Guds rike ikke «cr av denne verden». Det er ikke av denne verden, men er «til stede. nettopp i en konfrontasjan med myndigheter ag makter, sam er blitt apenbart helt tydelig for kirkene gjennam Jesu Kristi liv. Oet er var averbevisning at kirkene er kalt til a vende tilbake til ag fornye det de har i Jesus Kristus, slik at de blir i stand til a kjempe sammen med aile dem sam haper, i stedenfar a gi etter for for tvilelse og passivitet. For at en skal fa del i Cuds frelse ved Jesus Kristus gjennam Den Hellige And, rna kirkene ha sitt liv i Cud, i den Hellige Skrifts sak ramcntale realiteter, i bennene og i nallverden. I deone dimensjonen av deres liv, er de kalt til a huske pa ag presentere for Cud kampen i deone verden og v~re talsmenn pa vegne av verden. (4) I sine vitnesbyrd om Guds rike i ord og gjerninger rna kirkene vage avrere til steele del' hvor menneskeheten bier. Kirkene rna vrere nrer dem sam lider, til ag med ta den risiko a bli regnet med blant de ande_ Cuds kangelige styre viser seg pa jarden sam den karsfestede Jcsu kongedemme, del som setter hans disipler sammen med ham under karset. Uten a miste det endelige hap om Cuds rike av syne, eller a gi app deres kritiske haldning, rna kirkene vage a v<ere til ste de midt i menneskenes kamp for dennesidige I"sninger ag "nske aile tegn pa en hapcfull utvikling velkammen. (5) Kirkens spesielle appgave er a vise den endelige apenbaring av Cud i Jesus Kristus, ag ved Den Hellige Ands hjelp, etablere slike synlige tegn pa Cuds rike sam gir nytt hap til aile dem sam lengter etter en mer mcnneskelig verden. Srerlig blanl mange unge mennesker er det en s"ken etter mulige forsaningsmidler i dagens verden. Siden 15

8 Kristus ikke er Lil bare for en del av menneskeheten, men for aile mennesker, ma kirken gi respons Lil denne spennende oppgaven med a v",re redskap til forsoning midt i den menneskelige kamp. Og dette gjor del nodvendig a ta beslemte standpunkl i konnikter og kampsituasjoner. nen konkrete menneskelige kamps utfordring til kirkene. Guds.-ike og folkels kamp i de landene hvor folket soker etter frigjoring og selv-bestemmelse. (7) Vi befinner ass som kirker og individuelle kristne involven i, og som en del av, folkenes kamp for frigjoring og selv-beslemmelse i vare egne land. Del betyr at vi. og kirkene vi horer lil i, Ill;\ vakne opp til a se den rollen vi har i disse kampene, og vi rna vcere rede til a se etter Cuds ncervrer i det som skjer, Lil og med nar han overrasker oss. Den profeliske stemme fra den lredjc vcrdcns kirker (12) Den tredje vcrdens kirker og nasjoner rna ofte forsvare sin stillingtagen enten den er for eller imot vest cller est. S'like krav er misforstall. Det vi rna forsta og respektere, er at deres prima::re stillingstagen i de land hvor de prover a vitne om evangeliel, er for de fattige og de undertrykle og ikke for en polilisk ideologi. Den slillingen som den Romersk-katolske kirken tok i Puebla, Mexico. nemlig en forkj",rlighel for de fattige. er el klart eksempel pa denne holdningen. De kristnes engasjement i revolusjon og nasjonal gjenoppbygging i Nicaragua motiverer marxistene til a revurdere forstaelsen av og forholdet til de kristne og deres lro. Hvis en kirke eller medlemmer av en kirke skulle velge a bruke marxistiske eller andre ideologiske instrumenter for a analysere den sosiale, ekonomiskc og politiske siluasjon de befinne~ seg i, cr det helt nodvendig a v",re pa vakl mot faren for umerkelig a bli brukl av en slik idcologi. Det er en konstant fare for a ga i den samme fellen som sa mange kirker har gjort i forholdel til den ideologien som er innebygd i kapitalismen, og derved miste sin troskap mot evangeliel og sin egen lroverdighet. Kirkenes Verdensrad har pa forskjellige maler ullrykt sin solidari let med frigjoringskampene og er derved blill et legn pa Cuds rike 16

9 for mange folk. Det tegnet har holdt dem oppe i deres kamp, og pa grunn av dette hal' ikke kirkene mislct sin troverdighct hos clem som er involvert i kampen. Dette skulie utfordre kirkene til en mer apen st0tte. Guds rike og kampen for menneskerettighetene. (13) I b,mnen som v<lf Herre gay til sin kirke, er vi oppfordret til a be i solidaritet med allefolkeslag for Gudskongelige herredamme og vi ber om at Guds vilje rna skje pa jorden som i himmelen. I Iys av dette SCf vi at yare samfunnsstrukturer - del vzere seg religiese, politiske eller akonomiske - er blitt hindringer for, eller har aktivt satt til side, eller til og med forhindret, kvinner og menns utvikling til fullverdig liv, og derved fornektet mennesker deres Gud-gitte rett til verdighet og veksl. Den verdensomspennende kirken er selv et tegn pa Guds rike pa jorden ved a fortsette Kristi gjerning i en kamp for aile menneskers vekst til fullverdig liv. Dette betyr a proklamere Guds dom over enhver autoritet, makt eller styrke som apent eller indirekte fratar folk deres menneskerettigeheter. Evangelisering og misjon i kampcn for menneskercltighetcnc. (19) Kirkene og individuelle personer blir stadig involvert i kampen for menneskcrettighetene. Deue gj0r de fordi de i Jesus Kristus som Herre i Guds rike har sette en radikal utfordring overfor aile forsak pa a neklc kvinner og menn deres menneskerclligheter. Kirker og kristne er kalt til a ta del i denne kampen som vitner i Iydighet mot evangeliets enestaende krav om kjrerlighet til fienden, tilgivelse og forsoning. Evangelisering er en del av det lokale oppdrag til kirken i del sosiale, ekonomiske og politiske liv i samfunnet. Derved blir en slik deltaking i kampen for menneskerettighetene i seg selv et sentrait element i kirkens totale oppgave, nemlig a forkynne i ord og gjerning den korsfestede og oppstandne Kristus. I kampen for Guds rikes verdier, rna kirkene konfrontere disse med de onde aspektene ved multi-nasjonale selskaper, som kanskje er dagens mest virksomme agenlcr for Mammons mot-rike. Kirkene, som represcnlcrer Kristi legeme i sine sammenhenger, rna ogsa strukturere seg selv pa en mate som tillater aile a vrere like for Cud, og ha et ord med i bestemmelsesprosesser. 17

10 Kirkene rna tale profetisk am menneskerettighetssporsmalene, men rna ogsa vrere recte til a v<:ere et folk under korset i sitt miljo og lidende b",re et stille vitnesbyrd am hapet sam er idem. I kirkene er det ikke individer sam kjemper, men Kristus sam arbeider gjennam dem. Og det er gjennam yare daglige liv at de storre endringene i samfunnet kan skje i retning av Cuds rike. Kirkene ma peke ut disse sma hendingene i kampen for menneskerettigheter sam tegn pa Guds rike ag by dem fram sam hap far verden. Guds.-ike sell i sammenheng med en sterk oppvakning av verdensreligionene. De positive og negative sider ved religioner og religiose vekkelser. (21 ) Sporsmalet am Cud er i arbeide i religiose vekkelser kan ikke besvares meel el enkelt 'j" eller 'nei'. I de farskjellige religianer ag eleres oppvakning, er del positive og negative sider, og selv denne lvetydigheten skifter karakter fra situasjon til situasjon. Men over alt hvor en religion elier dens oppvakning gil' mer menneskeverd, menneskerettigheter ag sasial rett far aile falk, ag bringer frihet ag fred far aile, eler kan vi se Guel i arbeiel. Over alt hvor mennesker soker Gud, og hvor de kommer mcr og finner Gud, del' er Gud naturligvis ikke langt borte fra noen av clem (Apastlenes gjerninger 17). Kirkene ma imidlertiel ikke glemme at nar disse kriteriene blir anvendt pa historien og pa dagens liv i de kristne kirkene sejv, kammer lignende tvetyeligheter til syne. En ydmyk ag apen haldning til falk med andre trasappfatningel'. (23) Slik sam det blir pekt pa i 'Rettningslingjer far dialag' av Kirkenes Verdensrads sentralkamite, Jamaica 1979, star en dialagisk tiln",rmingsm<ite til naboens trosoppfatning og overbevisninger ikke i motsetning til misjon. Vart oppdrag, avitne om Jesus Kristus, kan alelri bli gitt app. A farkynne evangeliet til hele verden farblir en viktig farpliktelse far aile kristne, ag det ma gjores i Herrens And, ikke i en prangende ag aggressiv and. 18

11 La ass handle med visdom overfor dem utenfor yare rekker og la ass bruke anledningene fullt ul. La vare samtaler alltid v<ere preget av nade og aldri vcere tomme, og la oss arbeide med hvordan vi best kan snakke med hver enkelt persan vi mater, (Ka!. 4, 5-6). Guds rike seu i sammenheng med land med scntraldirigert ekonomi. (24) Den ofle forekommende inkonsistens fra kirkenes side, molsetningene i deres liv, deres eldgamle avstandstagen fra de fattige, deres farbund med maktapparatet ~ aile disse faktorene har underminert den kristne tras troverdighet blant mange av dem som hal' overgill seg til a arbeide for en ny verden. Delle gjer det presserende for kirkene autruste sine medlemmer siik al de kan delta i oppbygg ingen av et bedre samfunn, hvor menn og kvinner lever sammen i likhet, rettferd og deler Guds gayer sammen. Rikets budskap sett i sammenheng med land med sentraldirigert ekonomi. (25 ) Tegnene pa Guds rike trenger a bli oppdaget og farkynt i Iwert samfunn. Den profetiske lcere i Det gamle Testamentet understreker overbevisningen om at reltferdighet, tro og lengsel etter Cuds rike er nettet sammen ag betinger hverandre. De eskjatolagiske synene i Det nyc Testamentet og Jesu liv og lcere viser at Cuds rike ikke er uten forbindelse med et samfunn sam saker like muligheter far aile. I land med sentraldirigert okonomi, skulle forkynnelse og vitnesbyrd om rio ket hjelpe falk til a gjenappdage Jesus sam frigj0rer av aile mennesker fra makter sam undertrykker, fremmedgj0r ag truer dem, det vcere seg gamle eller nye strukturer. Guds rike i kamp i land dominert av materialismc og starbyvcksl. Kirkene sam del av forbrukersamfunn. (29) Kapitalistorienterte samfunn skaper konstantc utfordringer lil kir kene i sine vitnesbyrd om Cuds rike. De seller fram falske mal for livel ved a UlnYlle folks gnidighel. Kristne som lever i slike samfunn 19

12 er fristet til a samle mer og mer rikdom til overforbruk. Folk blir sjelden klar over de manipulerende krefter og makter bak reklamen. Evangeliet sam en invitasjon til a endre livsslil. (30) Vanligvis reflekterer kirkene sam institusjoner verdiene til det forbrukersamfunnet de horer til i. I denne situasjonen blir Guds rike en utfordring til kirkens troverdighet. Den korsfestede og oppstandne Kristus er en dammer over en innholdsl0s livsstil og inviterer kirkene til omvendelse og nytt liv. I mange situasjoner i dag, vii en for nyet livsstil V<fre den mest ekte og utvetydige mine a forkynne og leve ut evangeliet pa. Dette vii innebcere a danne og st0ne grupper som innen kirken eksperimenterer med nye former for kristne fellesskap og familierelasjoner. Videre vii det inneb<fre a delta i endringen av de strukturer sam forer til urettferdig fordeling i verden i dag. Siden de som hal' overgitt seg til Gud er blin en minoritet innen de rike sekulcere samfunnene, virker denne appgaven svcert vanskelig. Ikke desto mindre, det er et kall til dem som venter pa Cuds rike a V<fre surdeig, jorden, salt, og et tegn pa riket som skal komme. Seksjon III KIRKEN VITNER OM RIKET Innledning (1 ) Denne linelen er et skremmende krav, men og en vidunderlig virkelighet. Den er skremmende fordi den far oss aile til a granske var personlige erfaring med den empiriske kirke, og til a bekjenne hvor ofte vart kirkeliv har heller gjemt enn apenban herredommet til Cud Fader, som Jesus Kristus gjorde kjent. Men samtidig er det vir kelighet her. Hele Cuds kirke, over alt og til enhver tid, er et rikets sakrament (tegn) som en gang kom i personen Jesus Kristus, og skal komme i sin fylde nar han kommer tilbake i herlighet. 20

13 Forkynnelse av Cuds ord. (4) Forkynnelse av de gode nyhetene er kunngjoringen om at Cuds rike er neer, en utfordring til avende om og en invitasjon til atro. I det Jesus forkynner at Guds rike er mer, spef han cttel' omvendelse ag. tro pa evangeliget, (Mark. I, 15). Tiden er kommet for det gamle hapet som er uttrykt hos profeten Jesaja, at riket ma bli fullbyrdet. Jesus er sendt for a forkynne de gode nyhetene til de fattige, sette fanger i frihet, gj0re de blinde seende, sette de undertrykte i frihet, og a forkynne et nadens ar for Herren (Luk. 4, 18-19), slik samjesaja sa i et syn. VedJesus, og i hans navn, bringer kraften era Cuds rike frihet og helhet, verdighet og liv bade til dem som hungrer ettel' rettferdighet og til dem som kjemper mot kapitalisme, gradighet. selviskhet og d0d. Cuds rike vises klart nar Den Heliige And apenbarer Jesus Kristus for oss. Ordet er blitt kj0d i ham, og hans etterf01gere forkynner pa stadig nye mater og med nye ord sin herlige frelser. Paulus sier med enestaende [ylde og intensitet: om noen er i Kristus - ny skapning! Oet gamie er borte. se, alt er blitt nytt. Alt dette er fra Cud. sam som gjennom Kristus hal' forlikt ass med seg selv og gitt ass 01'50 ningens tjenestc, ved a fone1le om Jesus Kristus, l<:erer og helbredel', korsfestet og oppstanden, sant menneske og sann Cud, Frelser og Herre. (5) Del' er falske forkynnere og falske evangelier som bruker Bibelens sprak, ikke for a dra folk til Cud slik han er apenbart i Jesus, men en gud laget ved menneskelige forestillinger. En del av kirkens "ere er a hjelpe folk til a kunne oppdage denne forskjellen. (6) Hele kirken og hvert medlem av den cr ansvarlige for forkynnelsen, selv om Anden utstyrer noen medlemmer med spesielle gavel' til a v<ere evangelister, og en finner stor mangfoldighet pa vitnesbyrd. Bade kirken og de innenfor den som er utrustet som evangelister, er selv del av det budskap de bringer fram. Tilliten til forkynnelsen av Cuds ord hviler pa oppriktigheten i kirkens totale vitnesbyrd. (10) Forkynnelse regner med omvendelse. Omvendelse som er resultat 21

14 av Den Hellige Ands gjcrning kan v",re individuell, andelig eller fo lelsesmessig - og disse tre elementene er vesentlige, men mye mer vii felge cuer. Det involvercr avende segjra noe og it. vende seg '/11,0/ noe. Det inneb"'rer alltid en lojalitetsoverforing, og betyr a bli en borger av Cuds rike gjennom tro pa Jesus Kristus. Omvendelse medf0rer a forlate vor gamle trygge tilv"'relse (Matt. 16, 24) og a kaste seg utpa et liv i tro. Dette f0rer til en viss grad til jordisk hjem loshet (Matt. 8, 20), for selv kirken er bare en n0d bolig (paroikia). Omvendelse inneb"'rer et nyu forhold til Cud og mennesker og f0rer med seg a bli del av de troendes samfunn. Den er individuell og sosial, vertikal og horisontal, tro og arbeid Uak. 2, 19-20). Den hal' a gj0re med ting som i seg selv ikke n0dvendigvis er gale, men som suit i veien for van forhold til Cud og yare medmennesker, (1. Mos. 22; Fil. 3, 2-8; Luk. 18,22: Luk. 3, 13). Den er en stadig prosess. Ingen kan kjenne Cuds rike i Jesus Kristus og akseptere hans au toritet utcn gjennom Anden. Dene er en sa spennende og avgj0rende erfaring at Jesus refererte til den som «a bli f0dt pa ny" Uoh. 3, 3-8) og Paulus som «a kle derc i det nyc menneskc», del som er skapt etter Cuds bilde (EL 4, 24). 11 Pa leting etter et levende fellesskap pa lokalplanet, eller a leve fremtiden na. (12) Sam kristne kjenner vi igjen uoverensstemmelsen mellom det virke lige Cuds rike og det faktiske forhold som vare lokale menigheter erfarer. Noen av oss hal' derfor lett etter forskjellige mater a fa fel lesskapet i kirken til a likne mer pa det rikets fellesskap som Jesus proklamerte. Den institusjonelle kirke skal ikke forkastes, siden den er en av de formene hvor det kan bli vekkelse. Under innflytelse fra Iiturgisk og sakramental fornyelse, karismatiske bevegelser og me nighets week ender, pmver lokale menigheter a virkeliggj0re fylden av kristent fellesskap. Husmenigheter og andre sma b0nne og stu diegrupper gil' swrre muligheter for et mer "'rlig og omsorgspreget personlig fellesskap enn de SWrre gruppene kan. Slike sma grupper blir ofte 0kumeniske. Ofte hindrer kirken sitt eget vitnesbyrd ved handlinger like sa vel som ved ord. Noen ganger er den en ekskluderende forsamling. Den ekskluderer folk pa grunnlag av rase, kj0nn, klasse og handi 22

15 cap. Og ved a legge veklen pa verbal utlrykksmale, ekskluderer den ogsa dem som hovedsakjig oppfatler gjennom bilder. Den ekskjuderer kvinner gjennom sin mannsdomincnc sprak, og ved a nekte clem full deltakelse, s<erlig i lederposisjoner. Ekskludering pa klassegrunnlag er sv<ert tydelig i de vestlige hvite middelklassekirkenes liv og de som har den stilen i andre land, som ofte er uvitende om maten andre klasser er ekskludert fra forsamlingen pa. Folk fra andre klasser foler seg ikke i stand til a ta del i og bli hort i slike kirker. Ekskludering av raser kan vcere direkte cller indirekte. I sistnevnte tilfelle kommer det fram pa samme maten som klasse- og kulturekskludering. Pa lignende mate ekskluderer kirken 'ved sin verbale natur en stor del mennesker som finner at andre uttrykksmater er nyttigere. Dette er bare noen fa blant mange former for ekskjudering som kirken praktiserer, bevisst cller ubevisst. III Det heibl'cdendc fellesskap. (17) V;\r Herre hclbredct de syke som et tegn pa at Cuds rike hadde kommel n<er, og befalte sine disipler a gjore del samme (Luk. 9, 1-16). Det er en helbredelse av det hele menneske - lilgivelse for de skyldbetyngede, helse for de syke, hap for de fonvilede, gjenopprettede forhold for de fremmedgjone - som er Legnet pa rikets komme. (19) Den lokale menighet skal v<ere et helbredende fellesskap. Den Hellige And bruker kj<erlighelsljenestene og apenheten menigheten viser, til helbredelse. Ved a lytle til hverandre og a b<ere hverandres byrder far de fonvilede hap og de fremmedgjone blir resliluert. De som hal' fall viljen sin knusl far nytt hap i den omsorgsfulle gruppen. Gudstjenester og sakramenlcr blir en mektig kraft for a helbrede de syke ~ s<erlig forbonn, tilsigelse av syndcns forlalelse, handspalegging og salving med olje Oak. 5, 14) og dellakelse i nattverden, (20) En mengde metoder for helbredelse brukes i dag. Mangelen pa, ellei' et lite passende vestlig helsesystem, hal' gjennopplivet interessen for orientalsk sykehjelp og andre tradisjonelle helbredelsesmetoder. 23

16 OCt cr ogsa to spesifikt kristne helbredelsesmater. Den ene er den helhetlige fremgangsmaten - en sammenscliling av psykoterapi, medisin, nidgiving, fysialerapi, Ordel, bonn ag slallegrupper. Vi anbefaler denne form for hellig omsorg sam cr i samsvar med Jesu omsorg for hele mcnnesket. Den andre maten er den fornyecle imeressen for karismatiske gaver til helbredelse sam har gjon at mange mennesker over hele verden er blill helbredel far farskjellige fysiske ag psykiske sykdammer ag er blill farfriskel i sine andelige liv. I noen til feller har de karismatiske gavene en stor betydning i de sentra hvar man prakliserer en helhetlig medisinsk hjelp. Siden del blanl noen kristne er usikkerhet eller skepsis angaende visse helbrcdejsesmiller, oppfordrcr vi kristne til a bli mer apne overfor hverandre i samtaler om delle emnet, for a unnga unodvendige skillelinjer. Men vi anbefaler ogsa mer seriose cliskusjoner om hva sam utgjer elue helbredelse. Kirkenes Verdensrad blir bedl am a sorge for hjelp lil delle. IV Felles vilnesbyrd am Cuds rike. Felles vilnesbyrd og kulturell iden,i,el. (21 ) I sin misjon i enhver kultur er kirkcn kalt til a 'vitne am den inkarnene Kristus, i familiejiv, i felles feiringer, i kunst og i sin kamp. Vi sladfesler behovel for ag mulighelen lil felles vilneljenesle averfar befalkninger ag grupper som ikke kjenner lilslrekkelig lil evangeliel, bade i kulturgrupper hvar evangeliet aldri er blill forkynt og i samfunn hvor mange mennesker ikke lenger tror ra evangeliel. Vi trenger samarbeid lil a finne ut hvor disse befalkningene ag gruppene eksisterer, hvardan de kan bli nadd. Hvilke forberedelser og initiativ for a forkynne riket til clem kan vi ga sallllllen om? Det er nedvendig at vi utforsker hvordan vi kan samordne vitneljenesten for disse farskjellige kulturelle grupperinger, ag Iwardan vi skal unnga a konkurrere eller a gjare praselytter. Vi api' Illuntrer aile clem sam arbeider med a fa evangeliet ;kikkelig mtfestet innen de farskjellige kulturene. V Nauverden som el vilnesby1'd om Cuds rike og ell erfaring av Cuds he...evelde. O1'd og sak1'amellt. (28) Nar vi snakkcr 0111 gudstjeneste og 0111 vaf forstaelse av hva SOI11 er 24

17 sentral, blir vi klar over forskjellig vektlegging, men vi trar at det er en vokscndc 0kumenisk konsensus. Vi verdscucr (Faith and Order» dokumentene om dap, natlverd og embetc som hjelper ass til a se var ekende enhet. Vi vii seke a verdselle det talte ord tii a ha sakramental verdi, for nar vi preker, spor vi Anden om ala "are umad ne ord og tanker og gjore dem virksomme og kjaerlige for a rore ved tilhorernes hjerter. Vi vii sake a malta naltverden som Cuds ord som taler pa nyn hver dag om offer og seier. Vi lror at nar yare kirker holder sammen disse to aspektene av det som de kristne deler med hvcrandre. kan vi unnga bade den overdrevne intellektualis men i ooen prekentradisjoner, og den overdrevne ritualisering hos dem som hal' fokuserl fullstendig pa nallverden. Nallverden - pilgrimsbl'0det. (31 ) Opplevelsen av nattverden cr primcrn innenfor fellesskapet i kirken. Den gil' liv til kristne slik at de kan bli formet i Kristi bilde og bli virksomme vitner for ham. Paskefeiringen (for eksempel i orlodokse kirker) med levende Iys som sendes fra liturgen til aile, og gjennom aile til IlVerl hjem, gjor dette svaen levende. For at deone vekstprosessen kan bli oppmuntret, soker vi gjennom liturgien a hjelpe nallverden til a tale direkte inn i var tilstand. Hver kristen prest og menighet rna soke aforsui dette. og vi kan bare gi noen indikasjoner: Hvor et folk blir brutalt undcrtrykt. taler nauverden om utgang og utfrielse fra trengsel. Hvor kristne blir avvist eller fengslel for sin tro, blir brede' og vinen Herrens liv som ble forkastct av mennesker, men som er blilt «(hj0rnesleinen1). Hvor kirkene opplever et synkende medlemskap og dets budsjeuer er deprimerende. erklrerer nattverden at del er ingen grenser for Cuds gavel' og ingen ende pa hapet i ham. Hvor rase-, kjonns- og klassediskriminering er fare for fellesskapet, gjor naltverden aile slags mennesker i stand til ata del i den samme mat og bl; til ell folk. 25

18 Hvor folk hal' overnod og behagelig liv sier nattverden, «Som Kristus gil' oss sin liv, del du hva du har med de som suiter», Hvor en menighet er isolert pa grunn av politikk eller krig ellei' geagrafiske forhold, forener nattverden ass med aile Cuds folk aile steder ag til aile lider. Hvor en soster eller brar er n~r doden, blir nattverden en dol' inn til val' kj~r1ige Fars rike. Pa slike mater gil' Cud silt folk fode nar de feirer nattverdens mysterium slik al de kan bekjenne i ard ag gjerning at Jesus Kristus er Herre, til Cud Faders cere. Seksjon IV: KRISTUS - KORSFESTET OG OPPSTANDEN UTFORDRER MENNESKELIG MAKT ( I I) Myndighetenes krav, og lidelsene sam dette resulterer i, apenbarer den aile steds n<erv<erende void. Men dette er el faktum ag ikke en skjebne, ag kristne ma derfor uten a nole sta imot voldsmakten. Vi er klar over at kristne i dag velger farskjellige m'her a bekjem pe void pa. Vi omsker a sladfeste praktisering av ikke-vald sam en uadskillelig del av den kristne Iydighet. Vi kaller pa kirker for a sorge for stotte lil aile dem sam gir sitt liv til ikke-vald. En stedfartredende ag farlosende lidelse sam den var Herre gjennamgikk, ma i visse lilfelle agsa bli valgt av hans etterfolgere for a matarbeide void ved lidende kj<erlighet - karsels vei. lkke desla mindre er det situasjoner hvor kristne erfarer at deres fellesskap er involvert i void. Under slike amslendigheler, skulie kirkene vise i kankrete handlinger sin solidaritet med disse kristne og andre sam blir involvert i motvoid for a bli fri fra den uulhaldelige void fra undertrykkerne, uten at de identifiserer seg fullslendig med naen palitisk bevegelse. Det er nodvendig for aile a la i belraklning den glabale trussel sam fremkammer av oket militarisme. Den kan i arene fremover gi ikkevoldsalternativet storre betydning. 26

19 Dc forskjcllcnc som cr bcskrcvct ovenfor, skiller kristne nar det gjelder den rctte bruk av void. Det er ikke en fullstendig harmoni, men en ulest ekumcnisk debatt, som denne konferansen ikke hal' studert direkte. Viktigheten av denne debattcn cr oket med den po litiske ulvikling i de senere ar. Vi bel' Kirkenes Verdensrad om a prioritere et direkte studium av dette problemet. Bot og Olustrukturering av misjon (17) Vi rna sla fast at den korsfestede Kristus ikke bare utfordrer samfunnsstrukturene, men ogsa de institusjonelle kirkestrukturene. Et virksomt svar pa denne utfordringen er avgjorende for fullforingen av oppgaven som den oppstandne Kristus gay kriken. Del maner til bot og omstrukturering: Kirker er fristet til a vc.:ere selvsentrerte og selv-bevarende, men de er kalt til a tjene og dele. Kirker er fristet til a bli selvoppholdende. men de er kalt til a Vifre totalt overgitt til Guds rikes 10fter og krav. Kirker som er fristet til a fortsette som klerikale og mannsdominerte, er kalt til a bli levende fellesskap hvor aile medlemmer kan utove sine gayer og dele pa ansvaret. Kirker som syncs a vifre pa tilbakegang eller doende med stivnende strukturer, er kalt til a bli levende fellesskap hvor aile medlemmer kan utove sine gayer og dele pa ansvaret. Kirker er fristet til a vc.:ere ekskluderende og priviligerte, men er kalt til a vc.:ere tjenere for en Herre som er den korsfestede Kristus, han som ikke krevde noe privilegium for seg selv, men led for aile. Kirker tenderer mot a reoektere og styrke de dominerende, utbyttende samfunnsstrukturene, men er kalt til a vc.:ere forsamlinger som er kritiske til status quo. Kirker er fristet til a vc.:ere delvis Iydige, men er kalt til en total overgivelse til Kristus sam for han ble den oppstandne, [erst mlltte bli korsfestet. I forholdet til evangelisering (19) Jesus gay sine disipler oppdraget a ga med sitt evangelium til hele jorden inntil han kommer igjen vecl tidens slutt. «Ga clerfor ut og gjor aile folkeslag til disipler, idet dere _... lifrer dem a holde alt jeg 27

20 hal' befalt clerc», Oct er viktig al innholdet i og matcne for evangelisering blir gjennomgau i val' tid i lyset av fremskriuenc i bibel kunnskap, av vare egne feil i foniclen og av nyc krefter og problemer som clukker opp i clag_ Jesus er evangeliets kjerne.»elsk hverandre som jeg hal' elsket dere» er budskapet fra hans liv, og «omvend dere og tro de gode nyhelene» val' hans lrere. Delle fordrcr en raclikal holclningsenclring hos etterfolgerne. Derfor er ekte evangelisering forkynnelsen av Jesus Krislus som FreiseI' og Herre som gay siu liv for andre, og som onsker al vi gjor det samme. og seuer ass fri ved a tilsi oss Cuds lilgivelse. Evangelisering er sann og troverdig bare nar den skjer bade i ord og gjerning; forkynnelse ogo vilnetjeneste. A si deue, er ikke a al1lyde at evangeliet far sin kraft fra de kristnes gode gjerninger; val' svikt i Iydighel kan imidlenid virke som snublesteiner. I en verden med tyveri og [olkemord i star stil, kan kristen evangelisering bare vrere rerlig og ekte hvis den klan star imot disse ureuferdige forholdene som er diametrale motsetninger til Cuds rio ke. Den SCI' etter tilslutning i en lroshandling som resullerer i Qvergivelse. Kristent liv kan ikke f"res viclere, eller bli kommunisen, vecl en euergivende taushet og mangel pa handling angaende den konlinuerlige utbytting av majorilelen av menneskeheten fra noen fa priviligene. «Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en logner. For den som ikke elsker sin bror sam han har sett, han kan ikke e1ske Cucl som han ikke har sett_ (I. Joh. 4, 20). Ogsa i clag er naboen fait blant rovere, som i lignelsen fra evangeliet. Ve over den evangelist som forkynner ordet, men som gar forbi sin nabo, lik presten og Ie\,itten i Jesu lignelse. Enheten og integriteten mellom sosial handling og evangelisering, er blitt foreslatt for oss vecl a stille opp en politisk ulforclring i Jesu Kristi navn til undenrykkeren, Dene kan vrere den eneste rikti gc malen a vise ham hva det innebc.erer a gjore Jesus Krislus lil den herskende realitet i hans liv. Pa denne malen er det vi bekrefter og seker a adlyde befalingen om a v<:ere vitner om Jesus Krislus og ham korsfestet for aile folkeslag. Vi forkaster som kjettersk ethven utsago am en Krislus som ikke er kommet i kjod, en karikert Jesus som er presenten slik at han ikke skulle ha en inclerlig omsorg for menneskenes liv og forhold. Val' evangelisering rna seltes inn i sam menheng med globale misjonsslrukturer. 28

21 I misjonssammenheng (20) I lopet av motene yare hal' vi blitt ledet til a studere betydningen av Jesu korsfestelse utenfor bymuren. Vi ser dette sam et tegn i overensstemmelse med mye annet i hans liv, at han sam val' sentrum er konstant i bevegelse fra sentrum mat periferien, mat clem sam er plasserl i utkantene, dem som er ofre for demoniske, politiske, okanomiske, sosiale, kulturelle og til og med - eller s<erlig - religiose krefter. Hvis vi tar denne madellen alvarlig, finner vi ut at vi rna vcere sammen mcd Jesus i periferien, i samfunnets utkanter, far hans priaritering val' kiai'. Misjon og evangelisering rna bli s-ett i sammenheng med den korsfestede Kristi ord til silt eget folk: Lukas 4, 18-19: «Herrens And er over meg, far han hal' salvet meg til a forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for a kunngjore at fanger skal fa frihet og blinde skal fa synet igjen, far a sette undertrykte fri ag rape ut et nadens ar for Herren.» Denne misjon og evangelisering bryr seg om de fattige, blinde, fengslede og undertrykte og de forhold de er kommet i pa grunn av urettferdige okonomiske, politiske og religiose strukturer. I mange ar har kirkene tatt disse behovene alvorlig gjennom sitt veldedighetsarbeid. Slik veldedighet blir i stigende grad sett pa som ensidig, 1 den grad den mislykkes i a takle arsakene og strukturene. (21 ) Vart felles studium og bonn aver temaet «Kristus - korsfestet ag oppstanden - utfordrer menneskelig makt» hal' fort oss til ase spesiell betydning ide fattiges, maktesloses og undertryktes rolle. Kunne det ikke v<ere at de har det klareste syn, det n<ereste fellesskap med den karsfestede Kristus som lider idem og med dem? Kunne det ikke v<ere at de fattige og makteslose har det mest betydningsfulle ord til de rike og mektige: at Jesus ma sokes i utkanten, og bli fulgt «utenfor byen»? At a folge ham innebcrrer en farpliktelse averfar de fattige? Hvem andre enn de fattiges kirker kan preke til verdens fattige med integritet? Pei disse matene kan vi se de «fattige» kirkene i verden som bcrrere av misjan: verdensmisjan ag evangelisering vii antagelig na forst 29

22 og fremsl v<cre i deres hender. Kanskje del bare er de som kan vekke verden til a bli klar over det viktige kallet fra Jesus til amkasl' ningsfull og radikal tilslulning. Vi vii at disse lankene skallas grundig opp av aile sam bryr seg am misjon. Misjon i utkantene (23) Begrepel misjan forstatt sam noe som foregar mellom «senderland og mattagerland», har for lenge siden blitt byttet ul med gjensidig hel og deltakende misjon, som en lo-veis strom me110m kirker i de industrialiserte land ag i den sakalle tredje verden. Vi vii peke pa folgende: Det kristne fellesskapel i Folkerepublikken Kina minner oss pa at kraften fra den korsfestede Kristus kan halde appe lra ag vitnesbyrd adskill fra maklstrukturene som den sa lenge hadde v<crt avhengig avo Det kristne fellesskapet hal' i lang tid vist oss sammenhengen mellom del a stole pa seg selv, og hengivelsen til den nasjonale kamp sam falket har fort for a oppna rettferdighet. Ettersam det blir flere kontakter med andre kirker, vii det v<cre en fordel for aile a l<cre av kirken i Kina nar del gjelder a arbeide med sporsmalene om kullurell identilet og- ekle lro. Vi ser en endring i retningen for misjon, som kommer av val' forstaelse av at Kristus er sentrum og alltid er i bevegelse mot utkantene. Uten pa noen mate a fornekte at gjensidigheten mel10m kirkene pa den sydlige og nardlige halvkule fartsall vii ha belydning ag v;:e re nodvendig, mener vi aha oppdaget lltvikling hvor misjonsvirksomhet i attiarene i okende grad vii finne sted innenfor disse omradene. Vi foler at del vii bli en okende lrafikk mellom kirker i Asia, Afrika ag Lalin Amerika, hvar det er bade rike og fattige. Vi reg ner med at denne Ulviklingen vii ta form av stadig sterkere initiativ fra de fattiges og undertryktes kirker i utkantene. Pa lignende vis i de industrialiserte landcne hvor en ny vekselvirkning, s<crlig fra marginalgruppene, kan fore til ny fordeling i utkantene av de rike samfunn. Siden ressurser fremdeles vii kunne komme fra rike til fattige kirker, og siden del ikke er val' intensjon a oppmunlre lil isolasjonisrne, foler vi at del ville v<cre en fordel for denne nye faktiske situasjonen a losne pa de makl- og avhengighetsband som fremde Irs er sa skandalosl karakterisliske for forholdet mellom mange kirker, respektive pa den sydlige og nordlige halvkule. Uansett m11 vi 30

23 arbeide for en ny verdensordning ved a gfl sammen i en felles front mot sentralmaktenc. Pa denne moiten hal' vi erkjent at kirkene i hver av de tre «verdener}), bxrer primxransvar far misjan og evangelisering i sine egne land og omn\der. Del er de som er kalt til a pata seg en kritisk holdning i den korsfestede Kristi navn i forholdet til sine egne strllktllrer og regjeringer, og det er de som utover kontroll over sine egne interessel', sa vel som over de midler som brukes i fullforingen av deres mlsjons- og evangeliseringsoppgaver. (25) Bare pa dette viset kan vi vxre solidariske med kirker i andre omradel' enn yare egne, og bare pa denne maten kan vi utove misjon og arbeide for en rettferdighet sam legitimeres i tjeneste for den korsfestede Kristus, den som utfordrer all menneskelig makt. A bygge slike mellom-kirkelige forhold uten a utfordre vare egne maktstrukturer, som avhumaniserer og forrader riket, er a bygge pa sand. (27) Jesu befaling «gjor dette.. >l driver oss til a vxre trofaste mot den sannhcten vi alt har mottatt. Vi trenger ikke flere ord, men viljen og motet til a handle. Vi vet at slik handling vii fore oss inn i konflikter med denne verdens makter langs veien til den korsfestede. (28) I det vi gar fra denne konferansen i hans navn som gay avkall pa alt pa grunn av sin kj<erlighet til aile, appellerer vi til kristne i hele verden am a apne sine eyne for den dodbringende velstandskonkurransen, og til a heve en mektig rest til stotte for fred, i del de husker pa at fred bare kan sikres gjennom en rettferdig rordeling av verdens ressurser. Nasjonal egoisme er en synd hvis lonn bare kall bti dodcn, kanskjc' help vcrdcns undergang. Val' tro pa Krisli herredomme ma allticl ekskludere den resignerte akseptcring av skjebncn. Derfor ma vi forkastc og bekjempe det fortvilede rad sam akscptcrer at krig er uunngaelig. Kristus er oppstanden! <d<'om Herre Jesus»! 31