Når mister jeg frelsen?

Transkript

1 Når mister jeg frelsen? Skrivefeil i dette dokument kan forekomme. Hvis du skulle ønske å hjelpe meg til å rette den, gi meg beskjed på tore@btww.net Innledning Hva skal til for at jeg ikke er en kristen lenger? Mister jeg frelsen når jeg synder? Eller hvor mye må jeg synde for å miste den? Hvis jeg har tatt imot i tro ved nåde, kan jeg da miste frelsen igjen? Kan jeg leve i synd å komme til himmelen? Kan jeg ha begått den utilgivelige synd, og spottet Den Hellige Ånd? Hvordan får jeg frelsesvisshet? Dette er en del spørsmål som mange sitter med, og jeg tror at gjennom denne undervisningen vil du få svar på dem. Utgangspunktet for denne undervisningen var at jeg for rundt fem år siden mistet en god venne av meg. Han døde fordi han falt i å drikke seg full. Jeg visste at denne vennen min ikke gikk fortapt selv om årsaken til at hans død var at han drakk seg full, men jeg klarte heller ikke helt å forklare hvorfor han ikke gikk fortapt, jeg fikk ikke helt satt ord på det. Denne venne min var fra Burma, jeg jobber også med et folkeslag fra Burma og mange i staben vår er derifra. Ovenfor resten av staben vår følte jeg også det var viktig å forklare dette, at min ven ikke gikk fortapt. For det var flere som satt med denne frykten om at han kanskje gikk fortapt, siden det var en synd som gjorde at han Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 1

2 døde. Og de satt også med tanken om: Fikk han tid til å omvende han seg fra synden før han døde? Og hvis han ikke gjorde det, gikk han da fortapt? Så jeg satte meg ned å skrev denne undervisningen, som jeg har brukt lang tid på, sannsynligvis flere uke til sammen. For jeg opplever denne undervisningen som veldig viktig! Da jeg var liten hørte jeg av og til noen som sa: Ikke synd, for kanskje du ikke vil komme med når Jesus kommer tilbake! Jeg husker jeg av og til var livredd for dette. For jeg visste at jeg ikke alltid klarte og leve syndfritt. Jeg husker jeg en kveld hadde lagt meg, også hørte jeg ikke moren og faren min i stua. Da kom frykten og sa: Kanskje Jesus har kommet tilbake og du er ikke blitt med! Så jeg sto opp, og måtte sjekke om moren og faren min fremdeles var der. Dette skjedde ikke bare en gang, men flere. Da jeg vokste opp opplevde jeg også at det var viktig å ikke strikke, vaske eller gjøre noe slag arbeid på en søndag, gjorde man det var det en synd. Jeg hadde en bestemor som heklet mye, og dette var jo arbeid og man skulle jo ikke gjøre noe slikt på en søndag. Men av og til gjorde hun det allikevel, og hun følte seg ofte fordømt av det og hadde nesten følelsen av at hun mistet frelsen når hun gjorde det. Nå er det kanskje ikke helt slik det er for deg, men hvis du føler at hver gang du synder er Gud sint på deg, og spesielt hvis du har gjort de store synden så har du kanskje mistet frelsen, så går dette litt ut på det samme. Denne undervisningen er for deg som sliter litt med dette spørsmålet: Når mister jeg frelsen, eller du vet at vi ikke mister frelsen når vi synder, men du vet ikke hvordan du skal forklare det. Jeg vil også oppmuntre deg hvis du allerede vet dette, og lese denne undervisningen igjen! For jeg tror dette er et utrolig viktig teama, og det er viktig både for deg og for andre å mine seg selv om og værer klar over dette temaet! Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 2

3 To retninger Spesielt i USA finnes det to retninger når det kommer til å miste frelsen. Du har en retting som sier: En gang frelst alltid frelst, og en annen som sier at du mister frelsen når du synder. Du finner noe av det samme i Norge, men ikke så klart som dette. En eksterm nådeforkynnelse eller en liberal forkynnelse vil sannsynligvis gå under: En gang frelst alltid frelst. Du kan også finne noen i Norge som tror at fordi man er barnedøpt så er man frelst og en kristen og man kan ikke miste den igjen. Så dette går litt ut på dette. Den loviske forkynnelse vil si at du mister frelsen hver gang du synder. Det er kanskje ingen som konkret sier eller forkynner dette, men det kan gå litt ut på det som jeg nevnte i innledningen av denne undervisningen; at hvis vi synder og vi dør eller Jesus kommer tilbake, og vi ikke har fått tid til og omvende oss fra synden vi gjorde, så går vi fortapt. La oss se litt nærmere på disse retningene. En gang frelst alltid frelst. Denne rettingen sier at når vi har tatt i mot Gud så er du frelst en gang for alle. Det spiller egentlig ikke så stor rolle hva du gjør. Gud er en nådig Gud, han elsker oss og forstår at vi er syndere. De sier også at vi mister ikke frelsen på grunn av synd, og derfor kan vi ikke miste frelsen. De baserer dette på blant annet på Hebrerbrevet kapittel 10 Heb 10:10 og Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. 17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu. 18 Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. Gud har gitt oss tilgivelse for all synd vi har gjort, gjør og kommer til å gjøre derfor når jeg tar imot Gud er jeg frelst for alltid. De bruker også: Joh 10:28 28 Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Og Joh 3:16f 16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Gud har frelst verden derfor når vi tror Gud vil vi aldri gå fortapt. Se også Rom 4:8, Kol 1:21,22, Ef 2:8-9 og 1Pet:3-5 Mye av dette høres ikke så galt ut, og det er sannheter her, men det er noe som ikke helt stemmer. Jeg skal komme tilbake til dette etter hvert. Den loviske forkynnelsen Da jeg vokste opp fikk jeg høre at jeg måtte være veldig forsiktig så jeg ikke syndet, for hvis Jesus kom igjen og jeg gjorde en synd ville jeg kanskje ikke komme med. Jeg gikk ofte rundt og følte meg fordømt, og var redd for at jeg hadde gjort noe som gjorde at jeg hadde mistet frelsen. Denne rettingen sier at du mister frelsen når du synder, og du må skynde deg å be om tilgivelse når du har gjort noe galt. Hvis du ikke gjør dette, og dør i en ulykke eller at Jesus kommer igjen, vil du gå fortapt. Så denne rettingen sier at vi kan bli frelst, ikke frelst, frelst, ikke frelst også videre på grunn av synd. Og det kan skje mange ganger på samme dag. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 3

4 En litt annen retning innenfor den loviske delen sier også at man ikke kan bli kristen igjen hvis man har falt i fra og fornektet Gud, de har dermed begått den utilgivelige synd. De bruker ofte: Heb 6:4-6 4 For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, 5 og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, 6 og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham offentlig til spott. Og Heb 10:26f 26 For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, 27 men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. Se også 2Pet 2:20-21 og Åp 2:5 Ingen av disse retningene tar helt feil, men de har ikke helt rett heller. Jeg skal i resten av denne undervisningen prøve å gi deg en tredje syn som jeg tror stemmer overens med Bibelen. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 4

5 Frelsesvisshet Jeg vi først si litt om dette med frelsesvisshet. For å gi svar på om når jeg mister frelsen og hvordan vi kan få frelsesvisshet er faktisk 1 Johannes brev et bra brev å studere. Studer det gjerne i sin sammenheng, hvis ikke kan man lett missforstå noe av det. Det er også viktig å vite bakgrunnen for dette brevet. Brevet ble skrevet til kristne som hadde opplevd at noen kom og sa de var kristne, men de forkynte et galt budskap. Johannes kaller dem for antikrister og at de har antikrists ånd (4:3). De prøvde å villede dem når det kom til dette med frelsen og når det kom til moral. Jeg tar også med noe som står i Lundes Bibelkommentar. Bakgrunn og tid. Sannsynligvis ble brevet skrevet omkring år e.kr., antagelig i Efesus, der Ireneus sier at Johannes levde de siste årene av sitt liv, og han ser ut til å ha hatt tilsyn med menigheter i distriktet omkring, jfr. Åp 2-3. Ireneus forteller også at bakgrunnen var at det var nødvendig med et oppgjør med ulike villfarelser. En side var moralsk utglidning, slik som for eksempel nikolaittene lærte, jfr. Åp 2: En annen slags vranglære hadde med Kristi person og verk å gjøre, en villfarelse som spesielt var knyttet til Kerintus, som forkynte noe som lignet på gnostisisme. (studer gjerne mer om dette selv) Johannes sier i siste kapittel i 1Joh. at han skriver dette breve til dem for at de skal vite at de har evig liv (5:13), og når de har denne vissheten vil de ha frimodighet innfor Gud (5:14). Så ved å studere 1 Joh så kan vi finne ut om vi har et evig liv med Gud eller ikke. Jeg tror nøkkelen til å være sikker på sin frelse er her i 1Joh 1:5-10 og 1Joh 2:1-2. La oss lese dette! 1Joh 1: Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. 6 Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. 1Joh 2:1f 1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. Dette sier klart at så lenge du lever i lyset med ditt liv har du samfunn med Gud. Det vi si: Så lenge du ikke prøver å skjule din synd, er du på trygg grunn. Men hva om personer blir bedratt til å tro at de er på vei til himmelen, men så er de ikke det. Jeg tror slike personer blir bedratt av sin egen synd (v8), men jeg skal komme tilbake til dette spørsmålet helt i slutten av denne undervisningen. Jeg vil i begynnelsen av denne undervisningen legge litt vekt på hvordan du kan ha frelsesvisshet, mot sluttet vil jeg ta opp hvordan du kan bli bedratt. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 5

6 Hva skjer når du blir en kristen? Jeg tror det er viktig at du ser hva som skjer når du blir en kristen. Det vil hjelpe deg i å ha frelsesvisshet. 2Kor 5:17 17 Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. En del opplever kanskje at mange nye positive ting skjer når man tar imot Jesus, og det kan føles veldig bra. Men etter hvert oppdager de at de fremdeles har mange negative sider, og man sliter fremdeles med syndevaner etc. Fordi de ser og føler dette kan de lett begynne å tenke: Er det virkelig sant at jeg er en ny skapning? Jeg føler ikke at det gamle er forbi og alt er nytt. La meg forklare hva som skjer når du blir kristen: Du er kanskje klar over at du består av en sjel og en kropp. Sjelen er din personlighet, tanker, vilje og følelser etc. Kroppen er den fysiske kroppen din. Men det er faktisk en del til av deg, og det er din ånd. Når du blir født på ny, blir din ånd født på ny. På grunn av dette vil også din sjel og kropp bli helt ny en dag, men det skjer ikke konkret i det øyeblikket du bli kristen. Etter vi har blitt kristen trenger vi fremdeles å fornye våre sinn og tanker, det er ikke noe som skjer automatisk, og det er ikke noe Gud vil gjøre for deg. En del sliter også med dette skriftsted i fra 1 Johannes. 1Joh 3:9 9 Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. Jeg tror Guds sæd her betyr den nye Guds naturen som vi har fått på innsiden. Vi har egentlig Gud på innsiden av oss, i vår ånd. Og Gud kan ikke synde, derfor kan heller ikke denne nye naturen synde. Men det betyr ikke at hvis du faller i en synd så er du ikke født av Gud eller en kristen lenger. Grunnen til at vi synder er at vi ikke ennå ikke helt har sett denne nye naturen på innsiden, men det trenger ikke å bety at du har mistet frelsen. Når du begynner å se deg selv som en ny skapning vil du begynne å synde mindre og mindre, fordi denne nye skapningen ikke kan synde. Jo mer du ser dette og det Paulus så, jo mindre vil du synde. Gal 2:20 20 Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 6

7 Gud gjør ikke med deg etter din synd! Sal 103: Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. 11 For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Heb 10: Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, 17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu. 18 Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. 2Kor 5:21 21 Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. Det er en ting jeg er enig med dette synet: En gang frelst, alltid frelst, og det er: Du mister ikke din frelse på grunn av din synd. For din synd er betalt for, både det du har begått før og i fremtiden. Så du faller ikke inn og ut av himmelen hver gang du synder. Gud gjør ikke med deg etter dine synder, står det her i Salme 103, og han har til og med glemt dem står det i Hebreerbrevet. Hadde Gud gjort med oss etter våre synder, ville vi alle ha vært i trøbbel. For en synd er nok til å sende oss i fortapelsen. Hvis vi har begått en synd sier faktisk Jakob at vi er skyldig i dem alle. Jak 2:10 10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. Det finnes ikke noen små synder og store synder for Gud. For Gud er synd en synd, og hvis han skulle gjøre med deg og dømme deg etter en synd, måtte han gjøre med deg og dømme deg etter alle dine synder. Så Gud tilgav oss alle våre synder for 2000 år siden og Jesus kom for å opprette det synd hadde gjort, skille oss fra Gud. Sannheten er at Gud har allerede dømt din synd ved sin sønn Jesus. Rom 8:3 3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, (kjødet her betyr den onde og den menneskelige egoistiske natur) I 1Joh sier Johannes at: Hvis dere synder. Han sier dette til de kristne. Hvis de hadde mistet sin frelse når de syndet, ville ikke Johannes ha skrevet det han skrev. Da ville han kanskje heller ha skrevet: Husk å omvende dere fort så dere ikke går fortapt. Men han skriver: I 1Joh 2:1-2 1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. Det er en annen interessant ting her i vers 2. Det står at Jesus er en soning ikke bare for våre, men for hele verden. Det står ikke at han vil bli en soning når vi mottar Gud eller omvender oss. Men han er en soning. Dette går også i tråd med det Johannes skriver i John 3:17 om at han kom for å frelse verden. Så Gud har frelst verden og han har gjort noe med syndens problem, at den skilte oss fra ham. Men vil det si at alle mennesker er frelst, eller at det ikke går an å falle fra når man har blitt en kristen? Jeg tror ikke det! Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 7

8 Du mister ikke frelsen når du synder, men du har en fri vilje, og med din frie vilje kan du velge å gi avkall på frelsen. Så du kan velge å ta imot frelsen eller forkaste den, og du kan forkaste den selv om du har tatt i mot Jesus. Du kan avvise troen og Gud. Frelst ved tro Det var ikke ved gjerninger du ble frelst, mange tror at fordi man er barnedøpt så er man en kristen og på vei til himmelen, dette går egentlig litt under teorien: En gang frelst, alltid frelst, som jeg allerede har nevnt. Men det er ikke hva du gjør og har gjort som vil frelser deg, det er kun tro som kan det. Rom 10: For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. 11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Og tro er ikke en følelse eller en intellektuell handling du gjør, men et valg. Du kan faktisk velge å tro Bibelen selv om du ikke forstår alt i den. Det er noen som tror at vi blir frelst ved tro, men etter vi er frelst så vil Gud dømme oss for hva vi gjør. Hvis vi ikke følger de ti bud, så kan vi miste frelsen igjen. Men når det ikke er gjennom gjerninger jeg blir frelst, så er det heller ikke gjennom gjerninger du forblir frelst, men dette er også ved tro! 1Pet 1:3-5 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene 5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. Din frelse blir holdt oppe ved din tro! Så kan vi syde så mye vi vil da, siden ikke Gud dømmer oss når vi har syndet? Hva er det som kan stjele vår tro, jo vantro. Bibelen sier at all vantro er synd (Rom 14:23). Så hvis du setter deg selv i en posisjon der du er i synd, lar du synden styre deg og du åpner deg selv opp for vantro til å styre deg. Bibelen sier i Romerbrevet at Rom 6:16 16 Vet dere ikke at når dere stiller dere fram som tjenere til lydighet mot noen, er dere tjenere under den dere lyder, enten det er under synden som fører til døden, eller det er under lydigheten som fører til rettferdighet? Mister du frelsen med en gang du har vantro, nei det tror jeg ikke, men hvis du lar deg styre og ligge under for synd og vantro, kan dette føre deg vekk i fra et evig liv med Gud. Så synd er en farlig ting, det kan faktisk lede deg til helvete. Synd kan føre til at du forkaster frelsen. Det er ikke den synden i seg selv som vil gjøre at du mister det evige liv med Gud, for da ville ingen av oss ha hatt det, men det er hva synden kan føre til når du gir etter for den. Husk at djevelen vil gjerne bruke synd til å forføre deg til å fornekte Gud. Det jeg ikke sier i denne undervisningen er: Lev som du vil og følg etter dine følelser, Gud elsker deg allikevel så bare synd. Men jeg sier at du bør hate synd fordi den vil skade deg, og i verst falle lede deg vekk fra Gud. Men jeg sier også at du ikke mister din frelse ved at du gjør en synd. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 8

9 Når fornekter jeg Gud? La meg bare understreke dette, for det er her mange misforstår: Du fornekter ikke Gud og mister din frelse når du synder, men når du gir etter for synd igjen og igjen kan den lede deg til å fornekte Ham. La meg vise deg et skriftsted som viser det jeg har sagt, og som er et nøkkel skriftsted i denne undervisningen. 2Tim 2:12f 12 Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. 13 Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. Så hvis vi er troløse, det vi si: faller i synd, er han trofast mot sitt ord. Men hvis vi fornekter Gud, vil Gud fornekte oss. Dette tar egentlig brodden ut av denne teorien om: En gang frelst, alltid frelst. Gud har lovet å gi deg frelse ved tro, og ikke ved gjerninger (Ef 2:8). Han er trofast mot dette ord. Så selv om du skulle falle og gjøre synd, er Gud trofast og rettferdig og han vil ikke gjøre med oss etter våre synder. Han vil tilgi deg for dem, selv om det skulle være den 1000 gangen du har gjort den samme synden. Gud er trofast mot deg, og vil tilgi. Det seg være en stor synd eller en liten en. 1Joh 1:9 9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Sal 103: Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. Så lenge du ikke velger å fornekter Gud, er Gud trofast mot sitt ord. Gud vil faktisk aldri straffe deg for synd lenger, for straffen for synd ble tatt for 2000 år siden ved Jesus. Men når du synder gir du en åpen dør for fienden, djevelen, til at han kan komme inn å gjøre med deg etter dine synder. Mistet Peter frelsen da han fornektet Jesus? Jeg ønsker bare å ta med her også. Vil det si at hvis noen spør deg om du er en kristen og du da fornekter at du er det, har du da mistet frelsen? Jeg vil faktisk svare nei på dette. Da jeg gikk på videregående, så ble jeg litt mobbet og jeg hadde et veldig dårlig selvbildet. På en måte ønsket jeg å si at jeg var en kristen, men på en annen side opplevde jeg en del mobbing og jeg ønsket ikke å bli mer mobbet fordi jeg var en kristen. Jeg var faktisk litt redd for at de skulle finne det ut. De to årene jeg gikk på maskin og mekk, viste så å si ingen at jeg var en kristen. Men en dag var det en som så at jeg hadde et kristent kort i lommeboka, og han spurte: Er du kristen? Jeg dro veldig på det og svaret ikke konkret ja på det. Siden jeg gjorde dette, mistet jeg da frelsen? Nei så absolutt ikke! Jeg husker jeg var veldig fordømt for at ingen på skolen visste at jeg var en kristen, når noen spurte meg: Du vitner vel om Jesus skolen? Igjen så løy jeg egentlig og sa litt unnvikende: Jo jeg gjør vel det. Jeg visste at jeg ikke burde fornekte at jeg var en kristen, og at jeg ikke burde lyve bort at jeg ikke vitnet på skolen, derfor var jeg på denne tiden redd for at hvis Jesus skulle komme igjen, så ville jeg ikke komme med. Hva var årsaken til at jeg fornekte at jeg var en kristen? Jo det var frykt! I mitt hjerte ville jeg det ikke, men ut av frykt gjorde jeg det. Du kan dra en parallell til dette med det Peter opplevde da han fornekte Jesus tre ganger før Jesu ble korsfestet, og jeg tror faktisk heller ikke han mistet frelsen fordi han fornektet at han kjente og var en av disippelen av Jesus. Jeg mener Jesus understreker dette da Jesus spør Peter tre ganger (i Joh 21:16-18): Elsker du meg Peter? Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 9

10 Gud ser til våre hjerter, og det er i våre hjerter at vi kan fornekte Gud. Peter hadde ikke fornektet Jesus med sitt hjerte, han elsket fremdeles Jesus, men det var frykt som førte til at han fornektet med sin munn. Det var også frykt som gjorde at jeg ikke bekjente at jeg var en kristen på videregående, men i mitt hjerte ønsket jeg å følge Gud. Og jeg hadde ikke mistet frelsen, selv om jeg av og til var redd for det. Vi er sønner og døtre av Gud Hvis du har en sønn eller datter, så vil de være det uansett hva de gjør. Selv om de gjør gale ting vil de fremdeles være din sønn eller datter. En i staben vår fødte nettopp en sønn, men de har også en datter fra før. Denne dattera på to år, var både egoistisk gjorde mange gale ting og var sjalu på den minste ungen. Denne staben sa til meg: Min datter er utrolig ulydig av og til, men jeg elsker henne allikevel utrolig høyt. Dette er et godt bilde på hvordan Gud er mot oss også. At hvis vi faller i en synd, er ulydige, er vantroe etc, så elsker Gud oss utrolig høyt allikevel. Han sparker oss ikke ut av himmelen hver gang vi gjøre noen feil eller er ulydige, på samme måte som gode foreldre som elsker sin barn, ikke vil gjøre det selv om de ikke har oppført seg bra! Hvis du ser denne sannheten om Guds kjærlighet, vil den ta vekk all frykt om at du skulle ha mistet frelsen for en synd du gjorde. Og den vil gi deg frelsesvisshet! Vi er også kalt sønner og døtre av Gud, og vi mister ikke frelsen fordi vi gjør gale ting. Vi kan fornekte at Gud er vår far, og gjøre slik som den bortkommende sønnen i Luk 15. Men det forandrer ikke Guds hjerte mot deg, han vil fremdeles elske deg, men for å komme til himmelen må du ta steget og komme tilbake til din far. Gud kan ikke motta deg hvis du ikke velger å komme tilbake, Gud tvinger deg ikke til himmelen. Denne historien om den bortkommende sønn i Lukas 11 (og ut kapitelet) understreker igjen det som jeg har sagt over her. Hvis vi ser på hva den bortkommende sønnen gjorde, så var det han som valgte å fornekte sin far. Han sa det faktisk så sterkt at: Jeg vill ikke lenger kalle deg min far, jeg regner deg som død! Husk at han fikk sin del av arven, og en arv er bare noe du får når en person er død. Så han fornektet sin far, og du kan si at han mistet sin frelse. Men det var også en vei tilbake, der en far ventet på ham. Selv om denne sønnen hadde fornærmet og spottet sin far på mange måter, så hadde han heller ikke begått den utilgivelige synd. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 10

11 Den utilgivelige synd Et av de spørsmålene jeg oftest får på nettsidene mine er: Har jeg begått den utilgivelige synd? Det vil si en synd som ikke kan bli tilgitt. De er ofte redd for at de har spottet Den Hellige Ånd og mistet frelsen for godt. Matt 12:31 31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. 1Joh 5:16 16 Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be. Jeg tror disse skriftsteder handler om mennesker som ved med sin bevisst vilje gjør direkte opprør mot Den Hellige Ånds overbevisning om Jesus Kristus. Det handler om de som bevisst har sagt: Jeg vil ikke ha noe med Gud å gjøre! Jeg har sagt at Gud har tilgitt all synd, og jeg har allerede gitt deg skriftsteder på det som 1 Joh 2:2, men det er allikevel en synd som det ikke finnes tilgivelse for, og som fører til død. Det finnes synd som er til døden(1joh 5:16). Hva er denne synden? Jesus sier om Den Hellige Ånd at han vil komme for å overbevise verden om synd. Joh 16:9 9 Om synd, fordi de ikke tror på Meg, Hvis du ikke tror på Jesus, vil du aldri motta gaven om syndenes forlatelse. Dette handler om de som totalt avviser Den Hellige Ånds overbevisning om synd, og for disse finnes det ingen håp om et evig liv og frelse, og det er en synd som det ikke finnes tilgivelse for. Gud vil faktisk ikke tilgi deg for at du ikke tror at Jesus er veien, sannheten og livet. Jesus sier i Joh 14:6 6 Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Dette handler om disse som ikke lenger lar seg overbevise av Den Hellige Ånd om at de de gjør er galt. Hvis du er redd for at du har mistet frelsen eller begått den utilgivelige synd, kan jeg fortelle deg at du ikke har det! For dette handler om de som har harde hjerter, og ikke er villige til å omvende seg. Hvis du har et hard og u-sensitivt hjerte vil du ikke ha vært redd for dette. Nå betyr ikke det at det er ok at du har frykt, for det er også noe som vil hindre deg på mange områder, men hvis du forstår at Gud elsker deg og at du kun kan miste frelsen ved å fornekte Gud, så vil du heller ikke ha denne frykten. Jeg vil si at så lenge man er i denne tilstanden, der man ikke ønsker å la seg overbevise av Den Hellige Ånd er det ne synd som, man ikke kan få tilgivelse for. Men jeg tror allikevel det alltid er tilgivelse for de som ønsker å omvende seg, noe som spesielt lignelsen i Luk 15:11-32, om den bortkommende sønn, forteller oss. Som vi allerede har sette på, så fornektet denne sønnen faren sin helt. Ved å ta sin del av arven sa han egentlig til faren sin, som er et bilde på Gud: Jeg regner deg som død. Men faren tok allikevel i mot sønnen da han omvendte seg og kom tilbake. Vi leste også over i 2Tim 2:12-13 der det står at om vi fornekter Gud, vil han fornekte oss, men det vil også si at når vi ikke fornekter han, vil Gud ikke fornekte oss. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 11

12 Heb 6:4-6 Et skriftsted som mange har problemer med er Heb 6:4-6, første gange jeg skrev ned og talte inn denne undervisningen unngikk jeg å ta med dette skriftstedet, for jeg følte jeg ikke kunne forklare det bra nok. Men i de siste årene har mer og mer forstått hva det snakkes om. La oss lese dette sammen: 4 For dem som en gang har blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd 5 og har smakt Guds gode ord og kreftene fra den kommende tidsalder -, 6 for dem er det umulig å bli fornyet til omvendelse igjen, hvis de faller fra. For de korsfester Guds Sønn for seg selv på ny og stiller Ham åpenlyst til skamme. (BGO) Det som er viktig å legge merke til her, er at det er noen kriterier for de som ikke kan fornyes til omvendelse. Det er: De som har blitt opplyst, det vil si har fått en åpenbaring av hva Guds kjærlighet er og hva frelsen går ut på. I den engelske Amplified Bible står det de som en gang for alle har blitt opplyst. Det vil ikke si at de bare har et lite lys og åpenbaring på dette, men at de virkelig har det, og de har det når de også avviser Gud. De avviser ikke Gud på grunn av vantro, men fordi de velger det! Det neste her er at de har smakt de himmelske gaver å fått del i den Hellige Ånd. Det vi si at de har opplevd Guds kraft, de har blitt brukt i Guds kraft og de vet 100% at Gud kraft eksisterer, men allikevel fornekter de. Det neste igjen er at de har smakt Guds gode ord, de har smakt hans kjærlighet og de vet at Gud er kjærlighet, men de velger allikevel og fornekte Gud. Da finnes det ikke omvendelse og de korsfester Jesus på nytt. Dette handler om de som vet at de virkelig vet hvem Gud er, hans kjærlighet og kraft, men så allikevel fornekter de. Jeg tror det er få av oss som er i denne kategorien. Jeg tror de aller fleste som fornekter Gud, ser ikke at vi virkelig kan stole på Gud, at han vil oss det beste. De tviler på hans kjærlighet og hvem Gud er. De har kanskje heller ikke opplevd så mye av hans kraft. Så de aller fleste som fornekter Gud gjør det fordi de tviler og har ikke et rett bilde av Gud, de har feil kunnskap om Gud. Men de som Hebreerbrevets forfatter sikter til er de som virkelig har fått en åpenbaring om Gud, de har den rette kunnskapen om ham og de tviler egentlig ikke på han. Det er ikke snakke om de som egentlig tviler litt, men de vet at de vet at Jesus er veien sannheten og livet, men allikevel fornekter de ham. Dette er igjen også noe de gjør bevisst og med viten og viljen. Selv den bortkommende sønn i Luk 15 hadde ikke begått den utilgivelige synd, selv om det han gjorde var rimelig grovt. Denne sønnen hadde sannsynligvis heller ikke et helt rette bilde av sin fra. Dette står ikke direkte, men det er tydelig at den eldste og hjemmeværende sønnen ikke hadde et rett bilde av sin far, da han ikke ser at han ikke trengte å gjøre noe for å oppleve farens kjærlighet og godhet. Du kan ikke dømme. Det er noen som har spurt meg: Mener du at de som driver homofil praksis, de som driver hor, og gjør i mot de ti bud ikke har mistete frelsen? Mitt svar til dette er: Det kan være at synden de gjør allerede har gjort at de har fornekte Gud, men jeg kan ikke dømme om dette. Jeg vet ikke hva som bor i disse menneskenes hjerte. Hvis vi dømmer er vi som fariseerne som bare så på det ytre og på om mennesker fulgte loven, og dømte ut i fra det. Men jeg har ingen rett til å dømme noen til fortapelsen! Og Jesus sine klare ord i Matt 7 er også at vi ikke skal dømme. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 12

13 Så igjen! Du kan ikke dømme hva som bor i andre menneskets hjerte. Hvis du for eksempel hadde sett på Davids liv fra utsiden, så kunne det virke som om han hadde fullstedig gjort avkall på troen sin, da han med viten og viljen begikk hor og mord. (2Sam 11 og 12) David burde ha visst bedre, han kjente til moseloven og han var det øverste leder for landet sitt. Men når Natan kom til kong David, og fortalte ham hva han hadde gjort, omvendte han seg. David blir til og med kalt en mann etter Guds hjerte. Sier ikke Bibelen at jeg mister frelsen når jeg faller i en synd, som jeg vet er en synd? Som vi har sett over så tro jeg ikke det, men hva da med Heb. 10 Heb. 10:26f 26 For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, 27 men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. Poenget her er ikke at vi synder, men at vi med viten og viljen synder. Fokuset er på viljen. Jeg er ganske sikker på at dette ikke handler om å falle i en synd, som vi kanskje også ofte vet er en synd, men med viten og viljen leve i synden og i opprør i mot Guds ord. I vers 27 står det at en brann skal fortære de gjenstridige. Hvem er de gjenstridige? Jeg tror det er de som hele tiden kanskje sier de vil forandre seg, men aldri gjør det. Det er de som Gud har overbevist gang etter gang om en synd, men som aldri vil forandre seg og jobbe med det. Synonymer for gjenstridige er blant annet: harde, forherdet, stivsinnet, stride og ubøyelige. Disse er det som har fornektet troen, de er stolte og Gud står de stolte imot. (Jak 4:6) Jeg tror Galaterbrevet understreker det samme poenget. Gal 5: Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. (BGO) De som gjør slik. Står det i vers 21. Det er ikke snakk om å falle i det, men bevisst leve i disse tingene og gjøre dem, praktisere dem. Hvis du går til gresk og ser på det greske ordet som er blitt brukt for gjøre her, er det det greske ordet, prassō som er brukt. I Strongs ordbok sies det følgende om dette ordet: Et primært verb av ordet å praktisere. Det er å gjøre/praktisere igjen og igjen som en vane. (A primary verb; to practise, that is, perform repeatedly or habitually) Jeg tror at hvis du kommer til det punktet der du har valget mellom å følge Jesus eller synden, og du velger synden, så har du kastet vekk og gitt avkall på din frelse. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 13

14 Du kan dra deg unna til fortapelse Jeg finner faktisk ikke noen skriftsteder direkte på at vi kan miste frelsen, men det står en del om fornekte Gud, om å forspille den og om å ikke ta den imot. Heb 12:15 15 Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. 2Kor 6:1f 1 Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. 2 For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! Disse skriftstedene snakker om Guds nåde, at det går an å forspille den, når vi ikke ser hva nåde egentlig er, kan vi også forspille vår frelse. Den klarest skriftsted om å gi avkall på frelse er kanskje i Hebreerbrevet kapittel 10. (Husk at vi allerede har vært innom dette kapittelet en del ganger før i denne undervisningen, og en god ide for deg kan være at du leser hele kapitelet.) Der det står at det går an å dra seg unna Gud, og til fortapelsen. Det vil si at det er et bevisst valg du tar. Heb 10:39 39 Men vi tilhører ikke dem som drar seg unna til fortapelse, men til dem som tror til sjelens frelse. (BGO) Så du kan velge og ikke å tro, og dra deg unna frelsen til fortapelse, eller du kan velge å tro som vil lede deg til himmelen. Jesus sier litt om å miste sitt liv i Matteus, vi kan se litt på dette også. Matt 10: Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Her er det snakk om å miste sitt liv. Jeg tror Jesus først og fremst sikter til å gi alt for Jesus, det å sette ham først i våre liv, til og med våre fysiske liv. Men jeg tror også at når vi velger og ikke å ta opp vårt kors og følge ham, det vi si: Fornekt ham, fornekter vi også frelsens gave. Resultatet blir dermed at du mistet det evige liv sammen med Gud. Men igjen er det på grunn av beviste valg du har tatt, og ikke på grunn av synd du har falt i eller vil falle i. Ø Hvis det er snakk om å miste frelsen, så mister du den ikke før du har gitt avkall på den. Missforstått nåde La meg bare si en kort ting om nåde. Mange tenker på nåde som en unnskylding til å synde, men det er ikke hva Bibelen og jeg mener. Vi leste nettopp at det går an å forspille nåden, og det gjør du nettopp ved å si at det gjør ikke noe om jeg synder og at Gud tilgir meg uansett. Gud vil tilgi deg når du ber om tilgivelsens gave, men det er ikke en unnskylding for å synde. Når du ser hva nåde er, vil den hjelpe deg til å ikke å synde og til å leve hellig. Hvis du tror at nåde er noe annet har du misforstått Bibelen. Tit 2:11f 11 For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, 12 og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 14

15 La deg ikke forføre av synd! Er det ikke en del kristne som sier de tror de er kristne, men som egentlig ikke er det? Jesus sier i Matt 7: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 23 Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett! Hvis du leser i sammenhengen her handler dette om falske profeter, eller om personer som sa de var kristne, og det kunne virke som de var kristne, men som ikke forkynner rett lære. Hvis du leser i 1 Johannes vi du kunne se at dette brevet er skrevet for at de kristne skulle gjenkjenne falske lærere. Begge handler om å gjenkjenne dem på deres frukter, det vi si hvordan de lever og hva slags resultat de har av det de forkynner. Som for eksempel at de sier at de elsker sin neste, men egentlig så hater de dem (1Joh 4:22). Det kan også være. Fører det de forkynner til splittelse, bitterhet og hat, eller fører det til at vi elsker hverandre mer? Men dette tar ikke bort dette faktum at det komme en dag der mange vil tro de er kristne, men ikke er det. De har blitt forført av falsk lære og av synd, og det har ledet dem til å fornekte Gud på en eller annen måte. Jeg er sikker på at så lenge du ikke fornekter Gud, er du på trygg grunn. Men faren begynner når du starter med å stille spørsmålstegn ved det Gud har sagt. Djevelen er også kalt forføreren eller løgneren(joh. 8:44), og han vil gjerne lyve om Gud og forføre deg på samme måte som han gjorde med Adam og Eva. Pauls gir også en advarsel om å bli forført av synd. Han sier: 2Kor 11:3 3 Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. Hva var det djevelen sa til Eva? Han sa: Har Gud virkelig sagt at. Han stilte spørsmålstegn ved det Gud hadde sagt. Hvis du begynner å stille spørsmålstegn ved det som Gud har sagt, vær overvåken og ikke la deg forføre. Jak 1:16 16 La dere ikke forføre, mine kjære brødre! Men hvis vi er blitt forført av synd mister vi da frelsen med en gang? Jeg tror ikke det. Jeg har lyst til å nevne to personer i Bibelen som vil illustrere når vi har fornektet Gud og når vi ikke har det. Disse to personene er kong Saul og kong David (du kan lese om dem i første og andre Samuels bok). David ble kalt en mann etter Guds hjerte og ble aldri forkastet av Gud, mens Saul ble forkastet av Gud. Begge gjorde en synd og ble forført av den. David drev hor og myrdet en mann, mens Saul bare unnlot å gjøre det som Gud sa han skulle gjøre. I menneskers øyne var det som David gjorde en mye større synd, enn hva Saul gjorde. Hva var forskjellen på disse to kongene? Forskjellen var deres holding når de blir konfrontert med hva de hadde gjort. Hvis vi ser på Saul først, hva var det som gjorde at Gud måtte forkaste ham som konge? To ganger hadde profeten Samuel irettesatt Saul, fordi Saul ikke hadde gjort det som Gud befalte ham å gjøre. Begge gangene skylder han på folket. Han skylte på at de fikk han til å gjøre det. Dette er litt av det samme som Adam gjorde, han skylte på Gud og den kvinnen han hadde gitt ham. Han tok ikke ansvar for det han hadde gjort, dette er kalt stolthet. Samuel sier til Saul: 1Sam 15: Saul sa til Samuel: "Men jeg har lydt Herrens røst. Jeg drog ut den veien som Herren sendte meg, og Agag, kongen av Amalek, hadde jeg med tilbake. Jeg lyste amalekittene i bann. 21 Men folket tok sauer og okser av byttet, det beste av det som var lyst i bann, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal." Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 15

16 22 Så sa Samuel: "Har Herren like stort velbehag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens røst? Se, lydighet* er bedre enn slaktoffer, og lydhørhet er bedre enn fett av værer. 23 For gjenstridighet er som spådoms-synd, og trass er som overtredelse og avgudsdyrkelse. Siden du har forkastet Herrens ord, har Han også forkastet deg, så du ikke skal være konge." (BGO) Igjen ser vi dette ordet gjenstridig. Samuel var gjenstridig han var stolt og han ville ikke innrømme at han hadde gjort noe galt. Igjen er det som Jakobs brev sier: Jak 4:6 "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde." Det kan virke som Saul omvender seg i neste vers, men dette er noe han ikke gjør av hjerte. Han gjør det kun for at han ikke skal miste sin tittel og posisjon, han ville ikke miste ansikt. På utsiden kunne det virke som Saul fremdeles ikke var forkastet av Gud, han var konge i mange år etterpå. Jeg tror en av grunnene var at Saul selv trodde at Gud fremdeles ikke hadde forkastet ham, han var forført til å tro det. For hvis han trodde det Samuel hadde sagt, ville han ha gitt fra seg sin kongetittel. (min teori) Hva med David som gjorde to grove synder; hor og drap. Hvorfor forkastet ikke Gud David? David kjente som sagt loven og han burde ha visst at det han gjorde var synd, men synden bedro ham og han så faktisk ikke helt det gale han hadde gjort. Synd kan være veldig forførende til tider. Vi kan ofte overse Guds ord ved å følge følelsene, og vi kan bli bedratt av følelsene til å tro at det vi føler er riktig. Etter at David hadde gjort disse syndene, forkastet Gud ham? Han gjorde faktisk ikke det. Så du kan være bedratt av synd og dine følelser, men allikevel ikke miste frelsen. Men det neste som skjer er veldig viktig. David blir konfrontert av profeten Natan med det han har gjort. Hva er Davids respons til dette? Skyller han på andre og sier: Det bare skjedde, vi lå plutselig i samme seng. Eller: Jeg kan ikke noe for at hun var gift. Og: Hadde andre funnet det ut ville dette blitt veldig pinlig for meg, jeg er tross alt kongen i dette lande og en slik skandale kan ikke komme ut. Så jeg måtte finne en måte og skjule det jeg hadde gjort på. Du kan lese Davids respons i Salme 51, den er en helt annen en Saul sin. Han visste at han hadde gjort synd, og han prøvde heller ikke å unnskylde seg eller skjule det for Gud. (Hvis han hadde ønsket å skjule det hadde han i hvert fall ikke skrevet salme 51) En advarsel her, dine unnskyldninger for å leve i synd kan lede deg til fortapelsen. Jeg vet Gud er en overbærende Gud, og Gud kutter oss ikke ut med en gang vi er ulydig mot ham. Han vil gi deg og meg mange anledninger til å omvende oss. Bare les det gamle testamentet å se hvor overbærende Gud var med Israels folks opprør mot ham. De tilbad blant annet avguder. (Les for eksempel kongebøkene). Gud er tålmodig med oss, og han venter på at vi skal omvende oss. 2Pet 3:9 9 Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Et annet skriftsted er dette. Sal 145:8 8 Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet. Jeg liker den engelske oversettelsen bedre her, langmodig er et gammelt ord som mange kanskje ikke helt forstår meningen av. Psa 145:8 8. The Lord is gracious and full of compassion, slow to anger and abounding in mercy and loving-kindness. (AMP) Så Gud er nådefull, full av barmhjertighet, han er sen til å bli sint og har nok av nåde og vennelig kjærlighet. Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 16

17 Fordi Gud elsker deg vil han peke på synd i livet ditt (ikke for å fordømme, men for å overbevise) og han vil sende Samuler og Nataner inn i livene våre, som kan tale til oss når vi er på feil spor. Og jeg kan være en slik en for deg akkurat nå. La meg bare ta med en ting nå. Det er vanlig blant mange kristne ungdommer å flytte sammen, eller ha samleie sammen før de er gift. Bibelen kaller faktisk dette for å drive hor. 1Kor 10:8 Ekteskap er en offentlig pakt man gjør med en person som man lover å være sammen med resten av livet Sex er også en fysisk pakt man inngår med hverandre, man blir ett. Ef 5:31 31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. En annen måte å si: Holde seg til sin hustru på er: Å ha sex. Jeg har ikke tid til å gå inn på dette så mye her, men jeg vil anbefale deg å se på betydningen av en pakt i Bibelen. Pakt er ofte et ord vi ikke bruker så mye her i Norge og det betyr ofte ikke så mye for oss. Men i Bibelen har pakt en stor betydning. Og uti fra dette kan jeg si at det å ligge sammen før man er gift er ikke etter Guds vilje. Du har kanskje ikke vært klar over dette, fordi alle du kjenner gjør det og kanskje det til og med er blitt undervist i din menighet. Men Bibelen sier noe annet, og i dag kan du velge om du tror det som Bibelen sier og fortsatt leve i ulydighet mot den. Jeg sier ikke at dette er din siste sjanse, og at du er på vei til helvete. For det kan ikke jeg bedømme. Bare du og Gud kan finne ut når du har forkastet troen. Og gjennom denne undervisningen kan du finne ut om du er forført. Hvis du er villig til å ransake ditt hjerte, tror jeg du kan vite når du har gjort avkall på troen. Husk at Johannes skrev 1 Joh. for at du kan vite om du har evig liv. Hvis du ikke er sikker på om du er på vei til himmelen er det på grunn av to årsaker. Det ene er at du føler deg fordømt og tror at Gud ikke er fornøyd med deg(jeg tar opp dette i en annen undervisning om nåde og loven og om Guds kjærlighet), og du er usikker på om han vil avvise deg eller ikke, på grunn av din synd. Det andre er at du bevist lever i en synd. Begge to indikerer ikke at du har mistet frelsen, men det er ting du trenger å se. Hvis du har fordømmelse trenger du å se at Gud elsker deg på tross av din synd, hvis du bevist lever i en synd trenger du å se at du må omvende deg for at ditt hjerte ikke skal bli hard og at det en dag kan fører til at du fornekter Gud. La meg bare si at gode intensjoner er ikke nok, man kan ha gode intensjoner om å omvende seg, men det betyr ikke at det er en omvendelse. Du kan ha gode intensjoner om å bli en kristen, men det vil ikke bringe deg til himmelen. Du må ta skrittet med å velge å tro det og ha Jesus som Herre, da vil du bli frelst (Rom 10:10). Jeg vil igjen gi en advarsel: Ikke lek med synd, ikke tenk hvor langt kan jeg gå før jeg forkaster Gud. Hvis du ikke handler og gjør noe med synd, vil synd handle og gjøre noe med deg, og konsekvensene kan være fatale. (If you don t deal with sin, the sin will deal with you.) Jag etter helliggjørelse Gud sier ikke at vi må være perfekte hele tiden, men Bibelen sier at vi må jage etter helliggjørelse, for uten å være villig til å la seg helliggjøre vil vi ikke se Gud. (Heb 12:14) Hvis Gud igjen og igjen kommer til deg og peker på en synd i livet ditt og du ikke er villig til å jobbe med det, vil du komme til et punkt der du må velge. Og valget vil da stå mellom å følge synden eller å følge etter Jesus, og om du da velger synden vil du heller ikke se Gud, verken nå eller når du kommer til himmelen. Bibelen oppfordrer oss også om å arbeide på vår frelse (Fil 2:12), dette er det samme som helliggjørelse. Helliggjørelse handler ikke om å prøve å ikke synde, men det handler om å bli mer lik Jesus. Vi blir mer og mer Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 17

18 lik ham når vi fornyer vår sinn (Rom 12:2) og da vil vi begynne å tenke og dømme som han og gjøre som han, og da vil vi heller ikke synde. Det handler om å se den nye naturen som er Guds natur i deg. Ofte er vi veldig syndsbevisst, men vi skal være rettferdighetsbevisst, for da vil vi stoppe med å synde. Hvis du hele tiden tenker på at du er rettferdig, vil ikke synd ha noe makt over deg. La meg bare helt til slutt fortelle at jeg vet at Gud er en god, og Han elsker deg veldig høyt. Han vil aldri slutte å elske deg, og Gud vil gjøre det Han kan for at du skal se Hans kjærlighet. Men det er opp til deg hva du vil gjøre med denne kjærligheten, om du vil avise og fornekte den eller ta den imot. Hvis ikke annet er oppgitt er det Norsk Bibel A/S av 1988 sin oversettelse jeg har brukt. Copyright 1988: Norsk Bibel AS *BGO - Betyr Bibelen Guds Ord. Det er den norske King James sin versjon av Bibelen. Copyright 1997: Bibelforlaget, 3540 Nesbyen, *NO 78/85 - Er Bibelforlaget sin oversettelse fra 78/85 Bibelselskapet Når mister jeg frelsen? Av Tore Johannessen Side 18