NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND. Landsmøte november 2009

Transkript

1 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Landsmøte november 2009

2 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND INNKALLING TIL DET 19. ORDINÆRE LANDSMØTE I NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND I henhold til forbundets vedtekter 7, pkt. 7, innkalles herved til det 19. ordinære landsmøte på Møtet starter fredag kl Forbundsstyrets forslag til dagsorden er som følger: Sak 1. Åpning. Sak 2. Godkjenning av fullmakter. Sak 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 4. Landsmøtets forretningsorden. Sak 5. Konstituering og valg av: a) 2 dirigenter. b) Sekretærer. c) Redaksjonskomitéer. d) Protokollkomité. Sak 6. Beretning for perioden Radisson Blue Hotel, Bodø fredag 13. søndag 15. november Sak 7. Regnskap med styrets beretninger for årene 2006, 2007 og Sak 8. Vedtektsendringer, med innkomne forslag. Sak 9. Andre innkomne forslag. Sak 10. Tilrettelegging for bedre våpenopplæring for småviltjegere. Sak 11. Økonomiflyten mellom NJFF sentralt og fylkeslagene. Sak 12. Handlingsprogram for perioden Sak 13. Medlemskontingenten. Sak 14. Redaksjonskomitéenes innstillinger. Sak 15. Valg av: a) Forbundsstyre. b) Revisor. c) Valgkomité Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Torstein Moland Leder Bjarne Oppegård Generalsekretær 1

3 SAK 2 GODKJENNING AV FULLMAKTER I følge forbundets vedtekter 14, pkt. 13, skal Forbundsstyret oppnevne en fullmaktskomité på 3 medlemmer blant landsmøtedelegatene. Fullmaktskomitéens innstilling blir fremlagt på landsmøtet. SAK 3 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling til landsmøtet med foreløpig dagsorden ble sendt ut i rundskriv. Det er også informert om landsmøtet på NJFFs hjemmeside. Endelig innkalling og dagsorden er sendt ut sammen med landsmøtedokumentene. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Innkallingen godkjennes og Forbundsstyrets forslag til dagsorden tiltres. SAK 4 LANDSMØTETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret fremmer følgende forslag til forretningsorden for NJFFs landsmøte november 2009: 1. Talerett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, Forbundsstyret, ansatte i administrasjonen, og innbudte gjester. 2. Forslagsrett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, og Forbundsstyrets medlemmer, generalsekretær og møtende æresmedlemmer. 2

4 3. Stemmerett har de valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer og Forbundsstyrets medlemmer. Representantskapets og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. 4. Taletid. Med unntak av innlederne er taletid 3 minutter første gang og 2 minutter andre gang i hver sak. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger i samme sak. Under behandlingen av innkomne forslag er taletiden for innlederne inntil 5 minutter. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensninger i taletiden og til å sette strek ved de inntegnede talere. Forslag kan kun fremmes før strek er satt. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang til samme sak. Innlegget må begrenses til inntil 1 min. 5. Forslag må leveres skriftlig og før strek er satt. Forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. Bare endringsforslag som har forbindelse med saker oppført på dagsorden kan behandles. For sent innkomne forslag kan ikke behandles. 6. Alle vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved endring av vedtektene kreves 2/3 flertall ( 8, pkt. 6 i vedtektene for NJFF). 7. I protokollen innføres de som har hatt ordet til saken, innkomne forslag og avstemmingene, samt de fattede vedtak. 8. Landsmøtet velger 3 delegater til å underskrive protokollen. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Forbundsstyrets forslag til forretningsorden tiltres. SAK 5 KONSTITUERING OG VALG AV: a) 2 dirigenter b) Sekretærer c) Redaksjonskomitéer Forbundsstyret foreslår at det nedsettes to redaksjonskomitèer, en for organisasjonssaker og en for fagsaker. d) Protokollkomité, 3 personer. Forbundsstyret vil fremlegge forslag på personer under møtet. 3

5 SAK 6 BERETNING FOR PERIODEN Beretning for treårsperioden følger vedlagt som eget dokument. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Beretningen for perioden vedtas. SAK 7 REGNSKAP FOR ÅRENE 2006, 2007 OG 2008 Regnskapene for hvert av de tre driftsår følger vedlagt i eget dokument sammen med virksomhetsberetningen for Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Regnskapene for årene 2006, 2007 og 2008 vedtas. SAK 8 VEDTEKTSENDRINGER OG SAKER RELATERT TIL VEDTEKTENE - MED INNKOMNE FORSLAG SAK 8 1 ETABLERING AV FAMILIEMEDLEMSKAP OPPFØLGING AV SAK FRA LANDSMØTET 2006 På landsmøtet i 2006 ble det behandlet forslag om etablering av en medlemskategori gjeldende for hele kjernefamilien uavhengig av antall personer. Landsmøtet fattet følgende vedtak: Forslaget om å etablere et nytt familiemedlemskap tiltres ikke for kommende landsmøteperiode. Forbundsstyret gis i oppdrag frem til neste landsmøte å utrede samt sende på høring i organisasjonen en eventuell etablering av en slik medlemskategori 4

6 Endringer av medlemskategorier de senere årene De seneste endringer av medlemskategorier av noe større omfang ble vedtatt på Landsmøtet i Dette kom som følge av et behov for å etablere en mer barne/ungdomsvennlig profil på medlemskategoriene. Det ble etablert to nye medlemskategorier for barn og ungdom: Barn og ungdom med tidsskrift Barn og ungdom uten tidsskrift. Samtidig ble det tidligere side- og familiemedlemskapet delt i to rene kategorier slik at dagens familiemedlemskap nå kun omfatter ektefelle/samboer. I perioden etter 2000 har organisasjonen opplevd en god vekst av barne- og ungdomsmedlemmer. I 2008 passerte vi for første gang medlemmer innenfor disse kategoriene. Intensjonene med omleggingen kan således sies å være innfridd. Nedenfor følger en oversikt over medlemskategoriene slik de var før landsmøtet i 2000: Medlemskap med tidsskrift. Redusert betalende medlemskap med tidsskrift. Sidemedlemskap/familiemedlemskap uten tidsskrift. Æresmedlemskap med tidsskrift. Redusert betalende medlemskap gjaldt for barn og ungdom ut det året de fylte 19 år. Pensjonister fra og med det året de fylte 67 år samt uføretrygdede. Sidemedlemskap kunne opprettes av personer som hadde gyldig medlemskap i annen forening. Familiemedlemskapene omfattet ektefelle/samboer og barn ut det året de fylte 19 år. Som det fremgår ovenfor hadde man før 2000 således et familiemedlemskap som også omfattet barn. Landsmøtet valgte imidlertid å etablere egne barne- og ungdomskategorier for å kunne gi et ennå mer fleksibelt og prisgunstig tilbud til denne gruppen. Forbundsstyrets vurdering Som et ledd i Forbundsstyrets oppfølging ble saken sendt ut på høring i organisasjonen vinteren Av 575 lokalforeninger besvarte 58 foreninger høringen. 9 fylkeslag avga høringsuttalelse. Et flertall (35) av foreningene var positive til etablering av et nytt familiemedlemskap, mens et flertall av fylkeslagene (5) ikke ønsker etablert en slik ordning. Et kollektivt familiemedlemskap vil av en del større barnefamilier kunne oppleves som et prisgunstig alternativ til dagens barne- og ungdomskategorier, og således gi medlemsvekst. På den annen side har organisasjonen de senere årene gjort flere tilpasninger for å kunne tilby gunstige alternativer overfor denne gruppen. Som barne- og ungdomsmedlem har man i dag flere medlemskategorier å velge mellom. I tillegg kan man stå som medlem i disse kategoriene frem t.o.m. fylte 26 år. Organisasjonen har de senere årene benyttet store ressurser på rekruttering av barn og ungdom, herunder gunstige prisbetingelser på medlemskapene. Forbundsstyret er av den oppfatning at det ikke er økonomisk bærekraftig for organisasjonen med ytterligere økonomiske stimuli m.h.t. prisfastsetting av medlemskapene. Hovedutfordringen i forhold til rekruttering i årene fremover vil antagelig være å videreutvikle organisasjonens tilbud m.h.t. aktiviteter overfor barn, ungdom og familier. Forbundsstyret har i sin vurdering også lagt vekt på de innvendinger som har fremkommet i forhold til behovet for å kunne dokumentere et individuelt medlemskap i organisasjonen. I en del sammenhenger har våre medlemmer behov for å dokumentere et individuelt medlemskap, 5

7 eksempelvis i tilknytning til anskaffelse av våpen, deltagelse på årsmøter osv. Denne problemstillingen er løsbar rent teknisk, men vil måtte medføre en kostbar omlegging av medlemshåndteringen sentralt. Forbundsstyret vil også vise til at høringen vedrørende spørsmålet ikke ga noe entydig bilde av at en slik medlemskategori er ønsket og at responsen m.h.t. antall tilbakemeldinger var svært moderat. Konklusjon Forbundsstyret fremmer ikke forslag til vedtektsendringer i saken. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Landsmøtet tar forbundsstyrets utredning angående innføring av et kollektivt familiemedlemskap til etterretning. Det etableres ikke en slik medlemskategori. SAK 8 2 Innsendt fra NJFF Hedmark: FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRING I NJFFs FORMÅLSPARAGRAF 2 Vi opplever at NJFFs nåværende formålsparagraf hindrer oss i å søke midler fra flere kanaler, ikke minst i forhold hvor det dreier seg om helserettede tiltak. En rekke undersøkelser viser at jakt, fiske og friluftsliv er lavterskeltilbud som i sterk grad påvirker både fysisk og psykisk helse. Dette bør komme fram og legges vekt på overfor våre omgivelser. Derfor fremmer NJFF-Hedmark følgende forslag til vedtektsendring: Forbundets formål er: Norges Jeger- og Fiskerforbunds formål er å ivareta jakt- og fiskeinteressene gjennom ivaretakelse av naturens produksjonsgrunnlag, og ved at allmennheten skal ha adgang til å utøve jakt og fiske. Via friluftslivsbruken gjennom jakt og fiske, legge grunnlag for bedre helse og trivsel. Hovedmålene er: - å være en aktiv interesseorganisasjon som ivaretar medlemmenes interesser innen jakt, fiske, naturforvaltning og friluftsliv. - å sikre en bærekraftig høsting av våre vilt- og fiskeressurser, basert på faglig kunnskap. - å sikre at viltet og fisken høstes til glede for flest mulig motiverte utøvere. - å bidra til økt trivsel og bedre helse for flest mulig motiverte utøvere. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret er enig i at organisasjonens bidrag i forhold til å ivareta folkehelsen er betydelig. Myndighetenes økende bevissthet i forhold til frivillige organisasjoners bidrag til styrket folkehelse tilsier at også NJFF synliggjør dette forholdet i sin formålsparagraf. Organisasjonens muligheter til å innhente prosjekt/stimuleringsmidler vil også kunne styrkes dersom folkehelseaspektet ivaretas gjennom vedtektene. 6

8 Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: 2 i NJFFs vedtekter endres til: NJFFs formål er å arbeide for de norske jakt- og fiskeinteressene, slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt og fiskemuligheter. Hovedmålene er å: - ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, og naturforvaltning. - sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene. - være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt og fisk i samfunnet - tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere. - sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt og fiske gjennom faglig og politisk virksomhet SAK 8-3 Innsendt fra Sarpsborg JFF: LANDSMØTET UTARBEIDER REGLER SOM FYLKESLAGENE SKAL FØLGE VED VALG AV DELEGATER Vår forening registrerer at regelen for valg av kandidater til landsmøtet praktiseres ganske forskjellig fra fylkeslag til fylkeslag. Sarpsborg og OJFF er opptatt av demokrati der maktfordelingsprinsippet slik vi mener er forutsatt. Når fylkeslagene opptrer nærmest som en forening og dessuten også valgkomite som foreslår kandidater fra eget styre uten at disse er foreslått fra noen forening, er dette en utvikling vi ikke er tilfreds med, og som kan medføre at foreningene mister engasjement i forhold til eget fylkeslag og vårt høyeste organ, landsmøtet. Sarpsborg og OJFF ber derfor om at Landsmøtet utarbeider regler som fylkeslagene skal følge. Etter vår oppfatning skal kandidatene komme (innstilles) fra lokalforeningene og velges av lokalforeningenes representanter på fylkeslagenes årsmøte. Valget skal foregå etter faste prosedyrer utarbeidet av Landsmøtet/Administrasjonen. På landsmøtet skal foreningens delegater forholde seg til de enkelte saker på vegne av sin forening. Det er imidlertid naturlig at delegatene vanligvis støtter forslag til landsmøtet der dette har fått flertall på fylkeslagets årsmøte. Forbundsstyrets kommentarer I Forbundets vedtekter 7, pkt 3 står det at: Landsmøtet består av 150 landsmøtedelegater som velges på fylkeslagenes årsmøte. I tillegg møter Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer. Forbundets æresmedlemmer inviteres til å delta på landsmøtet. De gis tale- og forslagsrett Det er riktig som det hevdes fra Sarpsborg og OJFF at organiseringen og gjennomføringen av valget på landsmøtedelegater praktiseres ulikt. Forbundsstyrets inntrykk er imidlertid at valgene gjennomføres demokratisk og i henhold til vedtektene,. Etter forbundsstyrets oppfatning er det fornuftig at valgene forberedes ved at det i forkant av årsmøtet foreligger en liste med forslag til delegater. Hvorvidt fylkesstyret eller valgkomiteen er ansvarlig for å 7

9 fremlegge et forslag er pr. i dag ikke regulert i vedtekter eller retningslinjer. Under avvikling av valget er det selvsagt viktig at årsmøtet gis anledning til å foreslå motkandidater til det forslag som er fremlagt. Forbundsstyret ser imidlertid at det vil være hensiktsmessig at valgene på landsmøtedelegater i størst mulig utstrekning gjennomføres likt. Dagens praksis åpner for at det enkelte fylkeslag i stor grad har anledning til å utvikle egne modeller. Forbundsstyret mener at fylkeslagenes valgkomitè bør gis ansvar for å fremme forslag til valg av landsmøtedelegater. For å påvirke til dette må det gjøres endringer i mønstervedtektene. Disse har Representantskapet myndighet til å fatte vedtak om. Saken foreslås oversendt Forbundsstyret for videre behandling. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Saken oversendes Forbundsstyret for videre behandling. SAK 8 4 Innsendt fra NJFF Akershus: ENDRE VEDTEKTENE SLIK AT LM IKKE VEDTAR KONTINGENTRAMMENE OG AT DET DEMOKRATISKE ANSVARET FOR KONTINGENTEN I SIN HELHET OVERFØRES TIL REPRESENTANTSKAPET Landsmøtesak kontingent, fra NJFF Akershus Bakgrunn Det er vedtektsfestet at Landsmøtet fastsetter rammer for kontingenten for neste 3 års periode og at representantskapet fastsetter kontingenten innefor disse rammene. Gjennom ulike vedtak er dagens praksis at RS fastsetter kontingenten på høstmøtet med virkning for året som da ligger 1,5 år frem i tid. Således er allerede kontingenten for år 2011 vedtatt når Landsmøtet samles for å fastsette rammene fra De vedtatte rammene relateres til en kroneverdi og kan justeres i ht konsumprisindeksen. Omtrent halvparten av NJFFs kostnader er knyttet mot personalkostnader. Gjennom mange år har lønnsnivået steget mye raskere enn konsumprisindeksen noe som medfører at det er vanskelig å rette opp en økonomisk situasjon basert på Landsmøtets evne til å spå kanskje 5 år i forveien. Samtidig er det også uheldig at RS vedtar kontingenten ett år før de vedtar driftsbudsjettet i og med at forbundskontingenten står for ca halvparten av NJFFs inntekter. 8

10 Forslag Vedtektene endres slik at Landsmøtet ikke vedtar kontingentrammene og at det demokratiske ansvaret for kontingenten i sin helhet overføres til RS slik at RS vedtar budsjett og kontingent for neste driftsår samtidig. Forslaget innebærer følgende vedtektsendringer: 8 pkt 7 utgår 11 pkt 11 endres til: Fastsette neste års kontingent Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret deler oppfatningen fra NJFF-Akershus om at gjeldende vedtekter m.h.t kontingentvedtak bidrar til større begrensninger i forhold til budsjettarbeid og planlegging av virksomheten. Den endring av vedtektene som foreslås vil gjøre det enklere for forbundet å planlegge virksomheten. Det demokratiske ansvaret vil ivaretas gjennom årlige kontingentvedtak i Representantskapet. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Landsmøtet tiltrer forslaget fra NJFF Akershus om endring av forbundets vedtekter vedrørende kontingentfastsettelsen. Dette innebærer følgende vedtektsendringer: 8 pkt. 7 utgår. 11 pkt. 11 endres til: Fastsette den sentrale andelen av kontingenten. 9

11 SAK 9 ANDRE INNKOMNE SAKER SAK 9 1 INNSENDTE SAKER VEDRØRENDE TILSKUDD TIL FYLKESLAGENES BARNE- OG UNGDOMSMEDARBEIDERE SAK a Innsendt fra NJFF Troms: TILSKUDD BARNE- OG UNGDOMSMEDARBEIDERE I FYLKESLAGENE Siste landsmøte ble det vedtatt et tilskudd fra NJFF sentralt til de fylkene som har ansatt barneog ungdomsmedarbeider. NJFF-Troms mener dette er vel anvendte penger og er med å opprettholde en satsing som ellers ville kunne bli et langt dårligere tilbud til barne- og ungdomssatsinga i fylkene enn det er i dag. Vi mener at dette er også en medvirkende årsak til den kraftige økningen vi har i medlemsmassen. Vi ønsker at ordninga med tilskudd på minimum kr ,- fortsetter. SAK b Innsendt fra NJFF Hedmark: TILSKUDD BARNE- OG UNGDOMSMEDARBEIDERE I FYLKESLAGENE Landsmøtet 2006 vedtok forslag fra NJFF-Rogaland: NJFF etablerer en prøveordning f.o.m. 1. januar 2008 t.o.m. 31. desember 2009 med et årlig tilskudd på minimum ,- ved ansettelse av barne- og ungdomsmedarbeidere ved fylkeskontorene. Det forutsettes at fylkeslagene stiller opp med tilsvarende beløp for å få utløst sentralt tilskudd. Ordningen evalueres på landsmøtet i 2009, med sikte på en endelig avklaring på om ordningen skal fortsette eller avvikles. Sentralleddet er ansvarlig for å fremme saken med innstilling til neste landsmøte. Forslag: NJFFs stimulering med kr ,- til barne- og ungdomsmedarbeider i fylkene der fylkene sjøl stiller med samme sum, gjøres permanent. Forbundsstyrets kommentarer Måten denne virksomheten er organisert på i fylkene varierer. I enkelte fylker er det opprettet stillinger som kun er innrettet mot virksomheten i forhold til barn og ungdom. I andre fylker kombineres gjerne virksomheten med andre oppgaver på fylkeskontoret, bl.a. i forbindelse med gjennomføring av prosjekter som også gir inntjening til fylkeslaget. Sentralleddet har i inneværende landsmøteperiode i tillegg til å ha fordelt økonomisk støtte også ivaretatt arbeidsgiverfunksjoner som håndtering av avlønning, kvalitetssikring av arbeidsavtaler m.m. uten kostnader for fylkeslagene. I 2009 er det 14 fylkeslag som har benyttet seg av ordningen med sentralt tilskudd til ansettelse av barne- og ungdomsmedarbeidere i fylkene. For 2009 utgjør den samlede støtten sentralleddet fordeler kr. 10

12 ,- Finansieringen av denne støtten har vært mulig ved at sentralleddet har søkt og fått innvilget prosjektmidler fra Direktoratet for Naturforvaltning. Sentralleddets prioritering av ressurser til barne- og ungdomsvirksomhet har de siste 10 årene økt kraftig i takt med økning av antallet barne- og ungdomsmedlemmer. Virksomheten i forhold til denne målgruppen har i denne perioden bl.a. omfattet: Etablering og drift av Fiskeklubben, herunder fordeling av aktivitetsstøtte og stimulering av aktivitet i lokalforeningene. Skolestangprosjektet. Fiskesommer. Omlegging til prisgunstige medlemskategorier for barn og ungdom. Etablering av forsøksordning med lokale Jakt- og Fiskeskoler. Administrasjon og fordeling av Frifond-midler til foreningene. Etablering av Fiske i Storbyen. Etablering av Fiskelykke sammen med Statskog. Arrangør av årlig Ungdomskonferanse. Sekretariat for det sentrale Barne- og ungdomsutvalget. Søknad om støtte og fordeling av midler til ansettelse av barne- og ungdomsmedarbeidere i fylkene. De fleste overføringene foretas av sentralleddet etter at lokalforeninger og fylkeslag har vedtatt sine budsjetter. Dette skyldes at sentralleddet ikke får tilsagn på sine søknader om eksterne søknadsmidler før et godt stykke inn i det nye året. De siste bevilgningene er som regel ikke klare før mai/juni. I inneværende landsmøteperiode har den offentlige støtten til forbundets barne- og ungdomsvirksomhet økt betydelig, innbefattet støtten til fylkenes satsing på barne- og ungdomsmedarbeidere. Forbundet har også økt sin andel av egne driftsmidler til satsing på denne målgruppen. Forbundsstyret er av den oppfatning at den økonomiske støtten til ansettelse av barne- og ungdomsarbeidere må opprettholdes på samme nivå forutsatt at den offentlige støtten til denne satsingen videreføres. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Det sentrale tilskuddet på kr ,- til ansettelsesforhold i fylkene rettet mot barneog ungdomsvirksomhet, videreføres. Opprettholdelse av tilskuddet fordrer at det sentrale tilskuddet blir finansiert gjennom tilskuddsmidler. Saken ivaretas i det nye handlingsprogrammet. 11

13 SAK 9 2 Innsendt fra NJFF Hedmark: LOKALE JAKT- OG FISKESKOLER Forsøkene med lokale jakt og fiskeskoler har vist seg så vellykket at NJFF bør ha ei klar målsetting i å videreføre og utvikle disse, samt spre de til flere foreninger. Det innstilles på at de lokale jakt- og fiskeskolene tas inn i NJFFs arbeidsprogram for perioden og blir spredt ut til flere foreninger. Forbundsstyrets kommentarer Etablering av lokale jakt- og fiskeskoler ble vedtatt på landsmøtet i 2006 som en forsøksordning: Landsmøtet støtter intensjonen i forslaget fra NJFF Sogn- og Fjordane om å etablere kontinuerlige lokale tilbud til barn og ungdom gjennom lokalforeningene. Sentralleddets rolle i denne forbindelse bør være å arbeide for økte ressurser og tilrettelegging for foreningene. Landsmøtet støtter forslaget om å etablere forsøk med lokale jakt- og fiskeskoler i samarbeid med utvalgte lokalforeninger I etterkant av landsmøtevedtaket har 6 lokalforeninger etablert lokale jakt- og fiskeskoler. Dette er Surnadal JFF, Kristiansand JFF, Kautokeino JFF, Grong JFF, Trondheim JFF og Nannestad JFF. Forsøksordningen ble evaluert vinteren 2009 og erfaringene samlet i en rapport utarbeidet av Barne- og Ungdomsutvalget. Hovedformålet har vært å etablere kontinuerlige tilbud til barn og ungdom fra lokalforeningene gjennom skoleåret. Erfaringene viser at forsøksordningen må karakteriseres som en ubetinget suksess, og at de disse foreningene ønsker å fortsette satsingen utover forsøksperioden. Forbundsstyrets vurdering er at arbeidet med utvikling og drift av lokale jakt- og fiskeskoler bør fortsette og at ordningen utvides til å omfatte flere lokalforeninger. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Ordningen med lokale jakt- og fiskeskoler videreføres. Målsettingen nedfelles i det nye handlingsprogrammet. SAK 9 3 Innsendt fra NJFF Akershus: NJFFs MILJØPROFIL NJFFs formålsparagraf understreker ivaretagelse av naturens produksjonsgrunnlag. Organisasjonen har et stort og bredt miljøengasjement innenfor mange forskjellige saksfelt med en rekke konkrete innsatsområder i arbeidsprogrammet. Samfunnet rundt oss har lite kjennskap til dette arbeidet, i følge Natur- og miljøbarometeret er det bare 5% av Norges befolkning som ser på NJFF som en natur- og miljøvernorganisasjon. 12

14 I følge Handlingsprogrammet har vi en klar målsetting overfor samfunnet: NJFF skal være den ledende aktøren for å ivareta jakt- og fiskeinteressene på alle nivåer i det norske samfunnet. Virksomheten skal skape motivasjon og aksept for utøvelsen blant allmennheten, samtidig som viktige aktører og beslutningstagere i samfunnet skal gis kunnskap om jakt og fiske og betydningen av dette. Vi mener at NJFF er en moderne miljøorganisasjon og ønsker å fremstå som nettopp det. Vi foreslår overfor landsmøtet: NJFF skal klargjøre og synliggjøre sin miljøprofil i sin virksomhet i alle organisasjonsledd gjennom handlings- og virksomhetsplaner og i policyvedtak. NJFF Akershus foreslår at NJFF skal miljøsertifisere hele organisasjonen. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret deler oppfatingen av at synliggjøring av organisasjonens miljøprofil er svært viktig. Ikke minst er det viktig at samfunnet rundt har tiltro til at våre aktiviteter foregår innenfor en ramme som er bærekraftig i forhold til norsk natur (at vi ikke høster mer enn naturgrunnlaget tilsier, at vi ikke forurenser eller setter negative spor i naturen, osv.). Gjennom inneværende landsmøteperiode har det vært svært viktig for forbundsstyret å arbeide for at de politiske miljøer, media og befolkningen for øvrig sitter igjen med et inntrykk av organisasjonen som en seriøs og konsekvent aktør som tar miljøhensyn. Dette blir også en svært viktig virksomhet i årene fremover ut fra et omdømmeperspektiv. På den ene side kan NJFF betraktes som en miljøorganisasjon ved at organisasjonen aktivt arbeider for en intakt norsk natur som kan sikre god produksjon av fisk og vilt. På den annen side er NJFF også en organisasjon hvor ivaretagelse av interesser knyttet til aktivitet innenfor utøvelsen av jakt og fiske også er viktig. Erfaring viser at balansen mellom et miljø- og omdømmeperspektiv og deler av utøvelsen knyttet til jakt og fiske, kan bli satt på prøve. Debattene og vedtakene rundt eksempelvis blyhaglforbudet, rovvilt, motorisert ferdsel i utmark m.m. er eksempler på dette. I et omdømmeperspektiv er det vesentlig at samfunnet sitter igjen med et inntrykk av at vår utøvelse bedrives miljømessig forsvarlig, også når det kommer til saker nevnt ovenfor. Det eksisterer i dag flere ulike ordninger for miljøsertifisering av virksomheter. Felles for disse er at de er utarbeidet med tanke på etablering på profesjonelle arbeidsplasser og produksjonsmiljøer. Dersom alle organisasjonsledd skulle tilslutte seg en slik form for formell sertifisering vil dette kunne bli en svært kompleks og tidkrevende prosess. Også i etterkant av en evt. sertifisering vil det måtte etableres kontrollordninger som påser at organisasjonsleddene faktisk etterlever kravene som stilles. Det kan i tillegg bli vesentlige kostnader knyttet til etablering av slike ordninger, bl.a. gjennom ekstern konsulentvirksomhet. Forbundsstyret mener at organisasjonens miljøprofil i første rekke skal komme til utrykk gjennom de plandokumenter som vedtas. I denne forbindelse vil det bl.a. være fornuftig å se hen til de krav som ulike sertifiseringsordninger skisserer. Eksempelvis kan de kravene Stiftelsen Miljøfyrtårn setter være aktuelle for NJFFs administrative virksomhet. Konklusjon Forbundsstyret har i sitt forlag til handlingsprogram lagt vekt på å framheve NJFFs miljøprofil i tråd med forslaget fra NJFF-Akershus. Et generelt krav om miljøsertifisering i hele organisasjonen vil være meget ressurskrevende og er derfor ikke innarbeidet i handlingsprogrammet. I handlingsprogrammet er det tatt inn et punkt om den administrative driften i organisasjonen. 13

15 Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Saken ivaretas gjennom det nye handlingsprogrammet. SAK 9 4 Innsendt fra NJFF Finnmark: FORVALTNINGEN AV VIKTIGE LAKSESTAMMER I GRENSEVASSDRAGENE I FINNMARK Forslag: For å styrke gytebestandene i Tana- og i Neidenelva i Finnmark, foreslår NJFF Finnmark at NJFF iverksetter et aktivt og målrettet arbeid for at nødvendige reguleringer i fisket i de nevnte vassdragene blir iverksatt. Bakgrunn og vurdering: Situasjonen for laksebestanden i de øvre delene av Tanavassdraget beskrives i dag som svært kritisk. Enkelte laksestammer er pr. i dag nærmest utryddet, mens andre igjen er truet. Den dramatiske situasjonen som i dag beskrives, bygger på materiale fra bl.a. bestandsovervåkingen som over tid er gjennomført både på norsk- og på finsk side. I tillegg til at viktige gytebestander fra faglig hold hevdes å være betydelig svekket, er prognosen for at situasjonen vil bli ytterlig forverret. Registreringen av den negative utviklingen i gytebestandene har vært gjort over flere år. For å redusere uttaket av gytelaks i Tanavassdraget, har det lokalt vært gjort flere forsøk på å få iverksatt frivillige reguleringer i fisket. Samtlige forsøk har strandet p.g.a det som kan oppfattes som interessemotsetninger. De faglige vurderingene om bestandssituasjonen synes ikke å være tillagt vekt. Den håpløse situasjonen i forbindelse med forvaltingen av Tanavassdraget, kan best illustreres ved at drivgarnfisket i vassdraget er tillatt fra 20.mai, mens det er innført nye fredningsbestemmelser i sjøen fram til 1.juni. Årsmøtet i NJFF-Finnmark i februar -08, vedtok en uttalelse til Forslag til ny forskrift for fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark for årene I uttalelsen fra fylkesårsmøtet heter det bl.a.: Årsmøtet i NJFF-Finnmark oppfatter at materialet om bestandssituasjonen i vassdragene, viser at gytebestandene i viktige sidevassdrag til Tanaelva, i den øvre delen av Tanaelva og i Grense-Jakobselv er langt unna bærekraftig nivå for laksestammene. Bekymringsmeldinger fra fiskere i Neidenelva er også tydelige på at bestandssituasjonen ikke er god. Vi mener derfor at reduksjonen også må skje innenfor det tradisjonelle fisket, så som drivgansfisket, stengselsfisket (i Tanavassdraget) og Käpäläfisket (i Neidenelva). 14

16 På bakgrunn av dokumentasjonen om bestandssituasjonen, ber NJFF-Finnmark om at Fylkesmannen i Finnmark tar initiativ til og forbereder nødvendige reguleringer av fisket i ovennevnte vassdrag f.o.m. sesongen Videre heter det i uttalelsen fra årsmøtet i NJFF-Finnmark: Til tross for den dokumenterte negative utviklingen i bestandssituasjonen i viktige vassdrag, har Fylkesmannen i Finnmark i Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark for , besluttet at reguleringene ikke skal omfatte grensevassdragene Tana-, Neiden- og Grense Jakobselv. Dette har sammenheng med at det er Miljøverndepartementet som har ansvaret for forvaltingen som bl.a. omfatter bestemmelsene om garnfisket i Tana- og Neidenelva. For å ivareta restbestandene samt å bygge opp gytebestandene i et av verdens viktigste laksevassdrag, Tanavassdraget, er tiden nå inne for at det gjennomføres effektive reguleringer i fisket. Forvaltningsmyndigheten bør nå legge vekt på å gjennomføre forvaltingen av Tanavassdraget med hjemmel i Lakse- og innlandsfiskeloven og i de føringene som er nedfelt i beskyttelsesregimet Nasjonale laksevassdrag og -laksefjorder som både Tana- og Neidenelva er en del av. NJFF-Finnmark viser her til at reguleringene i Lakse- og innlandsfiskeloven innebærer at fisket i utgangspunktet er forbudt, men at det kan åpnes for fiske etter laksefisk når dette er forsvarlig. I beskyttelsesregimet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, som både Tana- og Neidenelva er en del av, forutsettes det bl.a. at det må påregnes strengere reguleringer for fiske som berører truede, sårbare eller reduserte laksebestander som inngår i ordningen. NJFF-Finnmark ber derfor om at det iverksettes et aktivt og målrettet arbeid for å oppnå en forsvarlig forvalting av de viktige villaksestammene i grensevassdragene generelt og i Tanavassdraget spesielt. Forbundsstyrets kommentarer Forslaget fra NJFF-Finnmark er helt i tråd med NJFFs politikk og engasjement i villaksforvaltningen generelt og for grensevassdragene i Finnmark spesielt. Erfaringene fra årets laksesesong viser at utfordringene i Tanavassdraget er ytterligere forverret. Det er behov for umiddelbare og omfattende tiltak for å sikre villaksbestandene i vassdraget. NJFF har gjentatte ganger tatt utfordringene opp med miljømyndighetene, da med særlig fokus på Tanavassdraget. Vi møter stor forståelse for var bekymring og våre innspill om aktive tiltak. Imidlertid er det et faktum at både driftsplanprosessen i Tanavassdraget og den løpende forvaltningen i vassdraget sliter med å få til nødvendig framdrift og enighet om tiltak. De ulike interessene i Tanavassdraget står dels sterkt mot hverandre og det er et faktum at forvaltningen av vassdraget også er avhengig av samarbeid og enighet med finske myndigheter, noe som synes vanskelig å få på plass. Konklusjon: Forbundsstyret vil, i likhet med NJFF-Finnmark, arbeide aktivt og målrettet for å oppnå en bærekraftig forvaltning, herunder for at nødvendige reguleringer i fisket i 15

17 Tanavassdraget og andre grensevassdrag i Finnmark blir iverksatt. Forbundsstyret har innarbeidet dette i sitt forslag til handlingsprogram. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslaget fra NJFF-Finnmark støttes. NJFF skal arbeide for å sikre en bærekraftig forvaltning av villaksen, herunder sikre at det iverksettes nødvendige reguleringer av fisket i Tanavassdraget og andre grensevassdrag. Saken ivaretas gjennom det nye handlingsprogrammet. SAK 9 5 Innsendt fra NJFF Østfold: VILTLOVENS 19 OG 21 Samarbeidsutvalget, nedre Glomma bestående av Hvaler JFF, Fredrikstad JFF, Onsøy JFF, Borge JFF og Kråkerøy JFF, fremmet følgende overfor NJFF-Østfold: Vi vil igjen få komme med tidligere uttalelse vedrørende viltlovens 19 og 21. Vi som jakter på sjøen etter lovlig vilt som dykkender og skarv ønsker å være 100% lovlydige i vår utøvelse. Vårt ønske er at viltloven gir klarsignal om forskjellen mellom jakt og avliving. Vi kan ikke håndtere 19 og 21 slik vi ønsker. Vi skal jakte humant, noe som står i innledingen til viltloven som henviser til 19, human jakt. I noen tilfeller skadeskytes det også på sjøen, dessverre. Da skal vi forholde oss til viltlovens 21, bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt. Vi har ikke lov til å benytte motordrevet fremkomstmiddel til å hente dødskutt, eller skadeskutt fugl. Det må skilles mellom jakt og avliving. Vi har maset på dette i mange år og vil fortsette å "mase" på til noe positivt skjer. Sjøfugljakta har kommet i fokus i Østfold. Sakens kjerne er nettopp at myndighetene ikke skjelner mellom jakt, avliving og innhenting av dødskutt fugl. De aller fleste sjøfuglejegere er like lovlydige som jegere flest. Det står i viltloven at det ikke er lov å jakte fra motordrevet fartøy under jakt, så sant du ikke er mer enn 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær. Vi forholder oss til det loven sier. Men så er det slik, at påhengsmotor skal demonteres under jakt, og monteres på ved hjemreise. Det faller på sin egen urimelighet. Man demonterer ikke en påhengsmotor på 100 til 200 kg. Før i tiden kunne man det. Da benyttet vi vanligvis påhengsmotor med maks 5 10 hk. Myndighetene kommer da med den spissfundigheten om at vi skal ha med ekstra båt med årer? Dette er vel å strekke det vel langt. I tillegg fikk vi beskjed om å jakte kun under pent og stille vær. Sjøfugljakt er krevende og til dels farlig. På tross av mye dårlig vær, jaktes det. Det er selvfølgelig frivillig. En seriøs jeger vil alltid gjøre sitt ytterste for en rask og skånsom avliving som mulig. Vi som kjenner til sjøfugljakt kan med en gang fastslå at det å ro i hjel skadeskutt ærfugl eller skarv er praktisk talt helt umulig. Det gjelder dykkender generelt. Det må ikke bli slik at jegerne unnlater å hente skadeskutt fugl. Denne saken er forstålig meget sensitiv, da viltloven fratar oss retten til human jaktutøvelse. For øvrig nevner vi at alt vilt er, og må karakteriseres som likeverdig. Vi ønsker en forbedring av lovverket. Sjøen er vår statsallmenning en allmenning vi vil forvalte på en fornuftig måte. Vi ønsker ikke misslighold av noen slag. Vi er alle jaktoppsyn på sjøen noe som bidrar til lite ulovelig jakt. Begrunnelse Intensjonen med viltloven er 19 - Human jakt. Vi som jakter på sjøen etter sjøfugl, må "la fugl gå" hvis vi er uheldige å skadeskyte. Da etterlever vi ikke viltlovens intensjonsparagraf

18 Vi har et sterkt ønske om at Norges Jeger - og Fiskerforbund legger "press" på Direktoratet for Naturforvaltning (DN) om en forbedring av lovverket. Konklusjon: Samarbeidsutvalget, nedre Glomma - regionen ønsker at styret i NJFF - Østfold bifaller vårt brev, og legger det fram for fylkeslagets årsmøte til godkjenning som en landsmøtesak i Bodø Forslag til vedtak: Norges Jeger - og Fiskerforbund legger "press" på Direktoratet for Naturforvaltning (DN) om en forbedring av lovverket knyttet til sjøfugljakt og forskjellen mellom jakt og avlivning. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg til beskrivelsen av de utfordringene som tas opp i denne saken. Dette er spørsmål som NJFF har arbeidet med gjennom lengre tid, og som vi fortsatt har betydelig fokus på. DN nedsatte i 2009 en egen gruppe som skal gjennomgå utfordringene knyttet til nattjakt. NJFF er representert i denne gruppen. Spørsmålet om å få på plass en lovmessig skille mellom jakt og ettersøk står sentralt i denne gruppens arbeid. Nattjaktgruppen har også startet opp en vurdering rundt bestemmelsene i viltloven om bruk av motorbåt, samt en vurdering av fartsbegrensninger som mulig tiltak i forbindelse med sjøfugljakt og annen jakt på sjøen. Nattjaktgruppen skal avslutte sitt arbeid innen 2010, og NJFF vil da følge opp gruppens arbeid videre med målsetting om å få på plass en nødvendig lovmessig skille mellom jakt og ettersøk, samt bestemmelser knyttet til jakt på sjøen som er tilpasset dagens virkelighet med hensyn til bruk av båt og målet om rask og human avliving av skadeskutt vilt. Konklusjon: Forbundsstyret slutter seg til intensjonene i forslaget. Forbundsstyret vil fortsette sitt engasjement for å få på plass et lovmessig skille mellom jakt og ettersøk, samt endringer i viltlovens bestemmelser om bruk av motorbåt på sjøen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Intensjonene i forslaget fra NJFF- Østfold støttes. NJFF skal forsette arbeidet for å få på plass et lovmessig skille mellom jakt og ettersøk, samt endre viltlovens bestemmelser om bruk av motorbåt på sjøen. Saken ivaretas gjennom det nye handlingsprogrammet. SAK 9 6 Innsendt fra NJFF Hordaland: SKUMRINGSJAKT Fra Bergen JFF - forslag: Norges Jeger- og Fiskerforbund tar initiativ overfor Direktoratet for naturforvaltning for å få utarbeidet klare regler for hvordan jakt i skumring og måneskinn skal utføres. Reglene må klargjøre aktsomhetskrav og tiltak jegeren bør/må iverksette for å redusere sannsynlighet for skadeskyting. 17

19 Vedtak: Årsmøtet i NJFF-Hordaland ber om at Norges Jeger- og Fiskerforbund sitt landsmøte vedtar at det tas initiativ overfor Direktoratet for naturforvaltning for å få utarbeidet klare regler for hvordan jakt i skumring og måneskinn skal utføres. Reglene må klargjøre aktsomhetskrav og tiltak jegeren bør/må iverksette for å redusere sannsynlighet for skadeskyting. Forslag fra Bergen JFF til årsmøtet i NJFF-Hordaland: Forslag: Norges Jeger og fiskerforbund tar initiativ ovenfor Direktoratet for naturforvaltning for å få utarbeidet klare regler for hvordan jakt i skumring og måneskinn skal utføres. Reglene må klargjøre aktsomhetskrav og tiltak jegeren bør/må iverksette for å redusere sannsynlighet for skadeskyting. Bakgrunn Jakt i skumringstimene og gjennom månelyse perioder hele natten i månelyse perioder har lenge hvert en vanlig jaktform på hjortejakt. De siste år har det fra politiets side blitt hevdet at dette strider mot lovverket om forsvarlig jakt, og flere personer har blitt ilagt bøter for jakt på tross av at det ikke har forekommet skadeskyting. I forhold til lovgiving eksisterer ikke noe forbud mot jakt om natten, og det alltid jegeren som må avgjøre om det er forsvarlig å løse skudd. Dette gjelder ikke bare hjortejakt, men også jakt på rådyr, bever og åtejakt på rev. Ved jakt når det er vanskelig å drive ettersøk må jegeren selvfølgelig være ekstra aktpågivende og sikre seg ekstra godt mot skadeskyting. For å få et klarere definert regelverk ber vi om at NJFF tar dette opp med DN og tar nødvendige skritt for å skaffe faktaopplysninger om denne måten å jakte på gir mer skadeskyting enn normal drivjakt på hjort. Jakt er en lovlig aktivitet, og eventuelle begrensinger må være begrunnet med dokumenterte og etterprøvbare fakta eller statistikk. Det bør også gjøres forsøk med skyting under reduserte lysforhold sammenlignet med dyr som dukker opp i en drevsituasjon. Det må være et krav fra NJFF at alle bestemmelser som vedrører vår virksomhet skal forankres i et etterprøvbart faktagrunnlag og ha en klar målsetning. Dersom skadeskyting skulle oppstå vil vi være i samme situasjon som ved trafikkskadde dyr, ettersøk må foregå i mørke eller utsettes. Antallet trafikkskadde dyr er antakelig langt større enn antallet som skadeskytes ved skumringsjakt, og er dermed et større problem ut fra et dyrevernsynspunkt. Bruk av andre typer ettersøkshunder og bruk av lys under ettersøk kan være virkemidler som bør vurderes. Spesielt vil bruk av stillende hunder på ettersøk av hjort kunne være effektivt også under dårlige lysforhold. Analyse av problemstilling I de saker der politiet har ilagt bøter er det flere argumenter som er benyttet, og følgende vurdering av forholdene kan være et utgangspunkt for NJFF i videre arbeid. Politi/påtalemyndighets begrunnelse er at denne jakten strider mot dyrevernlovens paragraf 19, dyr skal ikke lide i utrengsmål fordi det ved skadeskyting ikke kan iverksettes ettersøk. I de aktuelle tilfellene har det ikke vært skadeskyting, og skuddene har vært umiddelbart dødelige, eller har truffet i det sentrale treffområdet. Under alle jaktformer forekommer tilfeller der dyr ikke faller umiddelbart selv med korrekt treff og lovlig ammunisjon. Ved skumringsjakt er dyrene ofte så rolige at de blir stående igjen 18

20 etter skuddet, og slike tilfeller lar seg dokumentere. Ved drivjakt vil slike treff oftest bli registrert som bom, og dyret forsvinner i skogen. Påtalemyndigheten har her foretatt en risikoanalyse, og kommet til at ved skadeskyting kan ettersøk bli vanskelig i mørket, og handlingen er derfor i strid med dyrevernloven. Risikoanalyser og tilhørende risikostyringsverktøy er etter hvert blitt det normale verktøyet i norsk offentlig forvaltning for å vurdere om en virksomhet er forsvarlig eller ikke. Verktøyet brukes for alle typer virksomheter der en uønsket hendelse kan forekomme. Eksempler er oljerelatert virksomhet på norsk sokkel jernbanedrift, brannsikring og andre virksomheter der mennesker eller miljø kan bli skadelidende. Ref Norsk standard 5814 og NS-ISO Guide 73:206. Det er positivt at påtalemakten prøver å oppdatere seg i vurdering av om hendelser er uforsvarlig eller ikke. Men skal man bruke risikoanalyser som et verktøy kreves det mer enn å identifisere en mulig hendelseskjede. Det at et uhell ved normal aktivitet kan lede til en uakseptabel sideeffekt forekommer ved det meste av menneskelig aktivitet. Veitrafikk er et typisk eksempel i så måte. For at en handling skal kunne anses som uforsvarlig og straffbar må det være høy sannsynlighet for at den medfører et resultat som ikke er akseptabelt. En av de viktigste delene av en risikoanalyse er identifisering av mulige hendelser og tiltak for å motvirke, eller redusere risikoen. I en analyse skal også sannsynlighet og alvorlighetsgrad av hendelsen vurderes opp mot en normal situasjon og muligheten for å iverksette tiltak for å hindre eller redusere sannsynligheten for den uønskede hendelsen. Justis og Politidirektoratet er godt kjent med denne type problemstillinger, og har benyttet metodene i andre sammenhenger, ref NOU 2006: 6. I en risikostyringsprosess er det viktigste å identifisere forebyggende tiltak som kan redusere sannsynligheten av at den uønskede hendelsen inntreffer, og slik redusere risiko til et akseptabelt nivå. Dersom tilstrekkelige risikoreduserende tiltak iverksettes vil dette være tilstrekkelig, og virksomheten vil være forsvarlig. Under jakt skal jegeren ikke avgi skudd uten at han er sikker på at han kan avgi et drepende skudd. På tross av dette forekommer skadeskyting. Skadeskyting er en uønsket hendelse som er en påregnelig risiko ved jakt og kan føre til at dyr lider. Ved jakt er det derfor viktig å iverksette tiltak for å redusere lidelsene dyr utsettes for til et minimum. Dette kan gjøres på to måter, redusere muligheten for at skadeskyting oppstår, eller iverksette tiltak i etterkant for å finne og avlive dyret. Det er det første tiltaket som anbefales, da det reduserer mulighetene for at den uønskede hendelse inntreffer. Tiltak i etterkant for å redusere virkningen av en allerede oppstått situasjon blir alltid mindre effektive, og det er aldri sikkert at dyret blir funnet. Under jakt i skumring og om natten i måneskinn er det flere forhold som reduserer muligheten for skadeskyting, og som da vil være forebyggende tiltak: Skyting foregår fra forberedte posisjoner med støtte for våpenet, f eks jakttårn eller egen skytebu. Jegeren er avslappet, og er ikke andpusten og sliten slik en lett blir ved jakt i bratte lier. Skyter på dyr som beiter/spiser på åte, og som derfor står i ro. God tid da dyrene kommer rolig inn i området og står i ro i lengre perioder (gjerne flere timer) Jegeren velger område med god oversikt og god bakgrunn. Jegeren velger en post med overhøyde slik at dyrene kommer i silhuett mot lys bakgrunn. 19

21 Jegeren kan på forhånd forsikre seg om at det er skytefelt uten kvist eller annet som kan forandre kulebanen. Jegeren velger tyngre og mer stabile våpen for presisjonskyting. Jegeren velger kikkertsikter med høyere forstørrelse og bedre mørkeegenskaper. Dyrene er ikke stresset, de faller derfor raskere ved treff. Jegeren kan velge grovere kalibre uten større rekyl pga tyngre våpen. Det skytes på kjente avstander. Det finnes tilgjengelig statistikk over antall skadeskytinger ved hjortejakt både på dagtid og om natten. Denne statistikken viser en vesentlig lavere andel skadeskytinger ved skumring/måneskinnsjakt enn ved tradisjonell drivjakt og støkkjakt i terreng. Rapporter fra bruk av ettersøkshund vil også gi opplysninger om skadeskytingsfrekvens for ulike jakttyper. En analyse av denne jakten viser at det totalt sett blir mindre skadeskyting og lidelse for dyr ved hjortejakt i skumring/natt enn ved andre typer hjortejakt. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes at noen dyr vil bli liggende lengre før de blir funnet ved slik jakt, men da antallet skadeskytinger er vesentlig mindre vil det mer enn oppveie dette, slik at det totalt sett blir mindre lidelse for dyrene. Det er viktig å skille mellom dyr som er truffet med et dødelig skudd uten å bli funnet, og dyr som er skadeskutt slik at de påføres lidelser. Det første reduserer kjøttkvaliteten, men påfører ikke dyr lidelser. Et annet forhold som gir indikasjoner på effektiviteten og mulighet for skadeskyting er antall avgitte skudd pr felt dyr. Ved jakt i skumring/natt er det normalt kun ett skudd pr felt dyr, ved drivjakt er tallet høyere. Det er også påstått underrapportering av påskutte dyr ved jakt i skumring/natt. Det er lite trolig at det er noe vesentlig forskjell på innrapporterte skadeskytinger. Ved jakt i skumring/natt foregår jakten nær bebyggelse og det er vanskeligere å skjule at det er avgitt skudd enn det er ved jakt på fjellet der ingen hører et skudd. Konklusjonen er at jakt i skumring/måneskinn er fult forsvarlig og innenfor dyrevernlovens rammer dersom jegeren iverksetter tilstrekkelige tiltak for å forebygge og redusere sannsynligheten for skadeskyting. Mange tror at jakt i skumring eller måneskinn er en enkel jaktform, men det er ikke tilfelle. For å få en effektiv jakt er opplæring og erfaring viktig, og utstyret bør tilpasses denne jaktformen for å best mulig utbytte. NJFF bør utarbeide temahefte om slik jakt og stimulere til opplæring i denne jaktformen. Forbundsstyrets kommentarer Skumringsjakt/nattjakt har vært et tema hvor NJFF har hatt et bredt engasjement. Den senere tids diskusjoner og saker der politiet har vært involvert, har i alt vesentlig grad hatt sitt utspring i nattjakt på hjort. NJFF rettet i 2008 en henvendelse til Direktoratet for naturforvaltning (DN) hvor vi anmodet om avklaringer omkring nattjakt. Bakgrunnen for henvendelsen var at flere jegere hadde kommet i politiets søkelys ette utøvelse av tradisjonell bøjakt på hjort. Tilsvaret fra DN bidro i liten grad til å avklare gråsonene. DN understreket kravet om human felling, kravet om sikker bakgrunn og kravet forsvarlig gjennomføring av eventuelle ettersøk. DN oppfordret de som 20

22 jaktet i overgangen mellom dag og natt heller til jakt om morgenen enn mot kveld og nattemørke. Forbundsstyret vurderer et lovmessig skille mellom jakt og ettersøk som nødvendig for å få til gode løsninger på denne problematikken og dermed skape forutsigbare rammer for jegerne. Gjennom Bedre Jakt -undersøkelsene i Møre og Romsdal i 2003 og 2004 ble det dokumentert at ca 16 % av fellingene skjedde under nattjakt. I tillegg fant 48 % av fellingene sted under dårlige lysforhold i skumring eller grålysning. Undersøkelsene viste samtidig at de jaktformene som nyttes i forbindelse med skumringsjakt, ga langt færre dårlige treff enn hjortejakt på dagtid. Undersøkelsene konkluderte med at den tradisjonelle nattjakta var en sikker og effektiv måte å felle hjort på. DN har oppnevnt en egen nattjakt-gruppe som der NJFF også er representert. Gruppen skal blant annet se på behovet for endringer i lovverket som kan bidra til nødvendige avklaringer av rammebetingelsene rundt nattjakta. Sentralt i diskusjonen står spørsmålet om et lovmessig skille mellom jakt og ettersøk koblet opp mot blant annet bruk av kunstig lys til ettersøk av skadet vilt. Nattjaktgruppen skal avslutte sitt arbeid innen 2010, og NJFF vil følge opp gruppens anbefalinger for snarest mulig å få på plass nødvendige tiltak som bidrar til endelige avklaringer rundt nattjaktproblematikken. Forbundsstyret ser det som naturlig at NJFF deretter følger opp med bred informasjon om tema til medlemmene og andre berørte, samt at det gjøres en vurdering av hvorvidt det er aktuelt å utarbeide egne opplegg for nattjakt som et temaområde med tilhørende kursopplegg innenfor Jakt- og Fiskeakademiet. Konklusjon: Intensjonene i forslaget fra NJFF-Hordaland støttes. NJFF vil følge opp nattjaktproblematikken med målsetting om å få gjennomslag for nødvendige avklaringer og eventuelle lovendringer snarest mulig. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Intensjonene i forslaget fra NJFF-Hordaland støttes. NJFFs videre engasjement knyttet til nødvendige avklaringer i nattjaktproblematikken, innarbeides i det nye handlingsprogrammet. SAK 9 7 Innsendt fra NJFF Hordaland: TILTAK FOR Å FÅ OPPHEVET FORBUDET OM ETTERSØK VED HJELP AV KUNSTIG LYS Årsmøtet fatter vedtak om å gå inn for å skille ettersøket ut som en del av jakta. Dette sendes videre som sak til landsmøtet i NJFF. Vedtak: Årsmøtet i NJFF-Hordaland vedtok å gå inn for å skille ettersøket fra den ordinære jakta og at dette ikke skal være en del av jakta, samt at dette forslaget sendes inn som sak til landsmøtet i november. 21