At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56.

Transkript

1 Fylkesmannen Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord : Besøksadresse : E. C. Dahls g. 10 i Sør-Trøndelag Saksbehandler Innval sielefon Marit Lurvik Milj svernavdel ng Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) & Deres dato Deres rei / / Avinor Røros lufthavn Postboks Gardermoen Utslippstillatelse for Røros lufthavn Røros kommune Fylkesmannen gir Avinor tillatelse til utslipp fra Røros lufthavn. Utslippstillatelsen omfatter utslipp fra fly- og baneavising, samt en begrenset bruk av brannovingsfeltet siktetrening med brannbiler og bruk av håndslukkeapparater. Tillatelsen er gitt på visse vilkår. til Vi viser til søknad av med vedlegg og tilbakemelding av , samt c-post av Fylkesmannen beklager sen saksbehandling av søknad, men håper dette ikke har ført til for store komplikasjoner for driften av lufthavna. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sluttbehandlet søknaden og gir med dette utslippstillatelse for Røros lufthavn. Det er satt visse begrensninger i tillatelsen. Utslippstillatelsen gjelder utslipp fra fly- og baneavising, samt en begrenset bruk av brannøvingsfeltet til siktetrening med brannbiler og bruk av håndslukkeapparater. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16, og gjelder fra dags dato. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til SFT% hjemmesider på internett, Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Fylkesmannen har i forbindelse med skoleflyaktiviteter mottatt støyklager fra beboere i Rørosområdet, bl.a. fra Hådalen. Denne utslippstillatelsen omhandler ikke støy, men Fylkesmannen mener det bør være i Avinors interesse at luftfartøy med base på Røros lufthavn har en drift som ikke medfører ulempe for andre. Vi ber derfor om at Avinor bidrar Embetsledelse og administrasjonsstab Konununal- og beredskapsavdeling Oppvekst - og utdanningsavdeling Sosial- og hrlseavdeiing Landbruk og bygdeutvikling Miljeveniavdeling Teleion Telefaks E post:postmottak ifmst.na Ldemett :

2 2 med å legge til rette til det beste for både virksomheter som har base på Røros lufthavn, og et nærmiljø som kan bli berørt av bl.a, flystøy. Endringer Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Krav om endring kan stilles fra både forurensingsmyndighetene og bedriften. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tillatelsen kan tilbakekalles eller endres 10 år etter dette vedtak, jfr. forurensningsloven 18. Redegjørelse for saken Røros Lufthavn har vært drevet siden Anlegget har ikke tidligere vært konsesjonsbehandlet etter forurensningsloven. Avinor forventer en økning av trafikken ved lufthavna. Avinor har søkt om utslipp av fly- og baneavisingsmidler tilsvarende en organisk belastning på totalt inntil 35,2 tonn oksygen (02) per vintersesong. Det søkes også om å benytte det eksisterende brannøvingsfeltet til siktetrening med brannbiler og mindre slukkeøvelser knyttet til bruk av håndslukkcapparater 2 til 6 ganger i året. Avinor mener dette fører til minimale utslipp om man kun fyrer fuel eller teknisk sprit i et kar som slukkes ved bruk av skum fra håndapparater eller skum fra brannbilen. Flyavising skal skje på en oppstillingsplattform utenfor terminalbygget. Den glykolbaserte flyavisingsvæsken vil i hovedsak renne av flyene på denne plassen sammen med smeltet snø. En del av væsken vil følge brøytesnø til snødeponi som legges opp langs kanten av flyoppstillingsområdet. For å oppnå tilfredsstillende baneforhold benytter Avinor avisingskjemikalier, i tillegg til brøyting og børsting av banen. Som avisingskjemikalier finnes det per i dag i følge Avinor formiat-, acetat- eller nitrogenbaserte kjemikalier på markedet. Sammen med en forventet trafikkøkning vil de innskjerpede operative krav til såkalt "sort bane" føre til at forbruket øker i årene fremover. Baneavisingskjemikalier vil ledes til terreng på begge sider av rullebanen, og dernest infiltrere i grunnen, som mer eller mindre er sammenhengende dekket av gress. Avinor har opplyst i søknaden at grunnen inntil rullebane/taksebaner og flyoppstilling generelt består av et lag med matjord/torv, med et underliggende lag med sand. Sandlaget varierer i tykkelse fra 0,5-2 meter. Under dette ligger et lag med siltige masser før man kommer ned i grunnvannet. Dette anses å være en gunstig lagpakke for optimale forhold for nedbrytning av organiske komponenter. Eventuelt forurenset overvann vil drenere via grøfter og grunnvann (primærresipienten) til Håelva i sør og Glomma i nord (sekundærresipienten). Flyavisingskjemikalier sorn renner av flyene på avisingsområdet vil følge brøytesnø til snødeponi og videre til l-såelva. Grunnvannsnivået ligger 1,5-2 meter under terrenget. Imidlertid er det ingen som benytter grunnvannet som noen ressurs i nærheten av lufthavna eller nedstrøms og det er derfor naturlig å knytte miljømål til sekund.ærresipientene som er Glomma og Råelva nedstrøms flyplassen. Det er imidlertid friluftsinteresser, bl.a. fiske knyttet til begge elvene. For øvrig er det ingen aktuelle verneinteresser knyttet til nærområdet til lufthavna.

3 3 Jordforsk og Aquateam har utført en resipicntvurdcring som inngår i søknaden. Dc miljømessige virkningene av virksomheten er primært knyttet opp mot utslipp av organisk stoff fra bruken av avisingskjemikalier. Resipientens tåleevne av avisingskjemikalier er vurdert i forhold til en "worst case"-situasjon. I tillegg omfatter vurderingen tilsetningsstofl'ene som finnes i flyavisingsvæske. Det er teoretisk beregnet terskler for biologiske skadeeffekter (PNEC: Predectid No Effect Consentration) avisingskjemikaliene med tilsettingsstoffer kan ha. For å opprettholde nødvendig rense- og nedbrytingseffekt i grunnen foreslår konsulenten en dobling av arealet for deponering av glykolholdig snø og overvann. Konsulenten anbefaler også gjødsling med fullgjødsel ved starten av vekstsesongen og kalksalpeter i juli/august. Dersom ph i jorda er lavere en 5 anbefales kalking for å sikre god vegetasjonsutvikling og for å forsyne mikroorganismer som bryter ned avisingsmidler med nødvendige næringsstoffer. Glykolholdig brøytesnø fra flyavisingsornrådet bør spres på arealer som ikke mottar glykolholdig overvann fra flyavisingsområdet. Konsulenten har beregnet at det omsøkte oksygenforbruket ligger innenfor grunnens nedbrytingskapasitet. Avinor er innstilt på å gjødsle langs rullebanen for å opprettholde og øke grunnens naturlige nedbrytingskapasitet. Fylkesmannens vurderinger og begrunnelse Søknaden er sendt Røros kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune for uttalelse, og har vært utlagt til offentlig ettersyn. Det er ikke kommet inn merknader til søknaden. Ved Røros lufthavn er det lave vintertemperaturer og de opplyser at de har et forholdsvis lavt forbruk av avisingskjemikalier i forhold til andre lufthavner. Avisingskjemikaliene har ulikt forurensningspotensial. Det er en forutsetning for tillatelsen at Avinor bruker avisingsvæsker med tilfredsstillende sikkerhetseffekter, og at produkter med lavest forurensningspotensial blir prioritert ved utvelgelse av de enkelte typer avisingsvæskcr. Fylkesmannen har registrert at bruk av urea til baneavising ved flyplasser i Norge er i ferd med å bli erstattet av alternative kjemikalier. For å redusere påvirkningen på resipientene skal Avinor fase ut bruken av urea til fordel for andre kjemikalier. En vurdering av de miljømessige forholdene ved bruk av avisingsmidler ved Røros lufthavn er utført av Jordforsk og Aquateam og er basert på erfart og antatt framtidig forbruk. Avvisingskjemikaliene vil danne et islag langs banesystemene eller innlagres i telelaget. Hovedbelastning på resipienten vil derfor sannsynligvis hovedsakelig skje ved snøsmelting om våren og teleløsning. Fylkesmannen er av den grunn, på tross av de foreslåtte tiltak om spredning av snø på et større område, usikker på om grunnen i området kan anses som, et rensesystem for spredning og fortynning av avisingskjemikalier, og om tiltak med gjødsel har god nok effekt. Så langt Fylkesmannen kjenner til er det ikke gjort undersøkelser av grunnvannet med tanke på eventuelle effekter av det allerede eksisterende utslippet av fly- og baneavisingskjemikalier ved Røros lufthavn. Fylkesmannen har derfor i vilkårene stilt krav om at grunn, grunnvann og resipient blir undersøkt som en del av miljørisikoanalysen, j f tillatelsens pkt 9.1.

4 4 Brannøving vil i hovedsak foregå på Værnes eller Gardermoen. Det er imidlertid hensiktsmessig å gjennomføre siktetrening med brannbiler og mindre slukkeøvelser med bruk av håndslukkeapparater. Dette vil foregå i kar som fyres med fuel og teknisk sprit, og utslippene vil derfor være beskjedne. Frister Tiltak Etablere miljøovervåkingsprogram knyttet til bruk av fly- og baneavisin sk'emikalier Fase ut bruk av bruk av urea til baneavisin. Vurdere å implementere erstatningsprodukter og tekniske løsninger som er mindre forurensende og representerer en lavere miljørisiko. E enra orterin Frist Vilkår nr. Etableres i løpet av 2007, rapporteres i forbindelse med 9.1 e enra portering, se pkt nedenfor Løpende årli Klageadgang Vedtaket kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes om Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet oin gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens doktunenter, Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. It I M - ein- me Andreassen (e.f.) rniljøverndirektør lv årig tivik underdirektør Vedlegg Kopi mivedlegg : Røros kommune Bergrnannsgt Røros

5 5 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Utslippstillatelse for fly- og baneavising og brannøvingsplass Med hjemmel i lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11, jf. 16 gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Avinor tillatelse til utslipp fra fly- og baneavising ved Røros lufthavn i Røros kommune. Tillatelsen omfatter også begrenset bruk av brannøvingsfeltet. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Lufthavnområdet har kartkoordinatene UTM32 N: Ø: Tillatelsen er gitt på bakgrunn av opplysninger av søknad av 27. februar Vilkårene er gitt på de etterfølgende sidene. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljørnessig betydning. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter tillatelsens ikrafttredelse, skal Forsvarsbygg sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Beli enhet/gateadresse Postadresse Kommune o Ike Or. nummer edrift Gårds- og bruksnummer NACE-kode o brans'e NOSE-kode(r) Avinor AS / Røros lufthavn Røros Postboks 150, 2061 Gardermoen Røros kommune, Sør-Trøndela Ruteflyging Tillatelse 'tt: Endringsnummer: Sist endret: Mant orvik e. f. Underdirektør Tore Kle elg Avdelingsingeniør

6 6 1. Produksjonsforhold/utslippsforhold Det gis tillatelse til utslipp av baneavisingsmidler med en organisk belastning som tilsvarer et kjemisk oksygenforbruk på inntil 31,5 tonn oksygen (02) per vintersesong. I tillegg tillates utslipp av brukt flyavisingsveske med en organisk belastning som tilsvarer et kjemisk oksygenforbruk på 3,7 tonn oksygen. Totalt tillates et utslipp som tilsvarer et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 35,2 tonn oksygen per vintersesong. Det tillates til sammen inntil 6 slukkeøve]ser med håndapparater brannbil på eksisterende brannøvingsfelt. eller siktetrening med 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens, se nedenfor. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy og avfall, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår det uttrykkelig er satt grenser for. 2.3 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unoiniale forhold som har eller kan få forurcnsningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold ti] gjeldende forskrift om dette'. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter sont kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 'Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter - forskrift av nr (Internkonfro llforskri Eten)

7 7 3 Utslipp til vann 3.1 Utsllppsbegrensninger og utslippsreduserende tiltak. Fl o baneavisen Flyavising skal skje på oppstillingsplattform utenfor terminalbygget. Forbrukt avisingsvæske skal ikke overstige 2200 liter (målt som 100 % glykol) pr avisingssesong, Glykolbasert flyavisingsvæske vil i hovedsak renne av flyene på denne plassen sammen med smeltet snø. Deler av væsken vil følge brøytesnø til snødeponi som legges opp langs kanten av flyoppstillingsområdet. Urea til baneavising skal fases ut og tillates ikke brukt etter Avinor skal gjennoe miljørisikoanalyse for å vurdere om håndteringen av kjemikalier er tilfredsstillende eller om det må gjennomføres ytterligere tiltak, se punkt 9.1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil kunne komme med tilleggskrav dersom dette anses for å være nødvendig. Brann ving Øvingsfeltet skal kun benyttes til siktetrening med brannbiler og mindre slukkeøvelser knyttet til bruk av håndslukke apparater 2 til 6 ganger i året. Det skal kun fyres med fuel eller teknisk sprit i et kar som slukkes ved bruk av skum fra håndapparater eller skum fra brannbilen. Karet som benyttes til fyring skal være tett og det skal ikke være utslipp til grusalen av fuel eller sprit. Nødvendig sikkerhet mot akuttutslipp skal ivaretas. Det skal til en hver tid være tilstrekkelige mengder av oljeabsorberende midler og annet nødvendig oljesaneringsutstyr på øvingsområdet for å begrense eventuelle uhell med oljesøl. Lagertanker for brennstoff skal være sikret i henhold til forskrift om brannfarlig vare av 26. juni Slukkemidler Det skal ikke benyttes mer kjemiske slukkemidler enn det som er strengt tatt nødvendig for effektiv sl-tikking av brann. Det forutsettes at all håndtering av kjemiske slukkemidler skjer i henhold til gjeldende lover og forskrifter, i tillegg vises til substitusjonspliktcn jfr. pkt. 6, Gjødsling Kantarealene ved rullebanen og arealer for øvrig som mottar overvann inneholdende flyavisingskjemikalier, skal om nødvendig gjødsles med fullgjødsel i en mengde som gir en effektiv nedbryting, men ikke så mye at dette medfører overgjødsling. For å oppnå mest mulig optiirale forhold for mikroorganismer sorn bidrar til nedbryting av avisingskjernikalier, skal Avinor ha kontroll med ph i jorden, og hvis nødvendig gjennomføre kalking. Sikringstiltak Det skal etableres rutiner for kontroll og vedlikehold av tekniske installasjoner som inneholder fly- og avisingskjemikalier, som tanker, ledningsnett og lignende.

8 8 01'eholåt avlø svann Oljeholdig avløpsvann skal ledes til olje-utskiller iht. forurensningsforskriften kap. 13 um utslipp av oljeholdig avløpsvann mv. Oljcutskiller skal tømmes og vedlikeholdes regelmessig slik at den virker etter hensikten. Oppsamlet olje fra oljeutskiller skal leveres til godkjent mottaker av farlig avfall. 3.2 Overflatevann og spylevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer og spylevann fra rengjøring av produksjonslokalene skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. Ved tilknytning til kommunalt avløpsnett fastsetter Røros kommune nærmere krav. 4 Utslipp til luft fra brannøving Det skal føres driftsjournal over antall øvelser og forbruk av de forskjellige typer brennstoff og slukkemidler. Journalene skal kunne fremvises på forlangende av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. 4.1 Utslippsreduserende tiltak Slukkingen skal ta til så snart det er praktisk mulig etter at væskeflaten er overtent slik at røykutviklingen blir minst mulig. Eventuelle brennstoffrester skal kunne fjernes når dagens Øvinger er slutt. Disse kan nyttes i nye slukkeøvinger, eller leveres til godkjent anlegg, jf pkt 8. 1 den grad det er praktisk mulig skal øvinger utsettes eller reduseres når værforholdene gjør virkningene spesielt sjenerende for nabolaget. Heri ligger at øvelser ikke skal påbegynnes når vindforholdene er slik at røyken føres inn over boligområder. Fylkesmannen kan stille nærmere spesifiserte krav til utslipp til luft dersom dette blir nødvendig. Røros lufthavn plikter ved instrukser, opplæring og kontroll å sørge for at driften av brannøvingsplassen skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. 5 Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra kommunen." " Jf Forurensningsfbrskri flens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

9 9 6 Testing og substitusjon av kjemikalier og råstoffer Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder hjelpekjemikalier som vaskemidler; hydraulikkvæsker; brannbekjempningsmidler M.M. Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent i henhold til Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert i henhold til NS-EN/IEC 17025:1999, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes. Så vel skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.'' 7 Støy Ingen spesielle vilkår. 8 Avfall 8.1 Generelle krav Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften`. Avfallet skal leveres til godkjent mottak. Mengden avfall skal registreres og rapporteres årlig, jf. pkt Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbruka i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - søkes utnyttet til energiproduksjon interntleksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 8.2 Håndtering av farlig avfall Farlig avfall skal håndteres i samsvar med avfallsforskriften kap.i l- farlig avfall. Farlig avfall som lagres i påvente av videre levering skal være merket og lageret skal være sikret mot avrenning og eventuell avdamping av utslipp til luft. Lageret skal være sikret mot adgang for uvedkommende. Farlig avfall skal ikke lagres lengre enn 12 måneder. Jf Produktkontrolloven av nr. 79 3n Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930.

10 10 9 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 9,1 Miljørisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal. dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/- eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Som en del av dette og for å kartlegge eventuelle effekter av utslipp av avisingskjemikalier, skal Avinor utarbeide forslag til plan for hvordan grunn, grunnvann og vassdrag kan undersøkes. Planen skal utarbeides i løpet av 2007 og kartleggingen skal rapporteres første gang i forbindelse med egenrapporteringen i 2008, jfr. pkt Planen skal bl.a. inneholde forslag til kjemiske parametere det skal analyseres på, og antall og plassering av grunnprøvetakinger og grunnvannsbrønner hvor det skal tas prøver. Hensikten med undersøkelsen er bl,a. å finne grunnens evne til å håndtere (drenere, rense og bryte ned) avisingskjemikalier i forskjellige driftsfaser, bl.a. i forbindelse med fly- og baneavising og eventuelle konsekvenser av utslippet. Avinor må. i tillegg vurdere å undersøke eventuelle konsekvenser for det biologiske mangfoldet i området hvor forurensning skjer. Avinor kan benytte egne ressurser til å planlegge, bestemme omfang og gjennomføre undersøkelsen. Avinor må imidlertid dokumentere at en selvstendig og uavhengig konsulent kan gå god for at undersøkelsen er optimal i forhold til å kunne kartlegge og vurdere virksomhetens aktiviteter (bl.a. utslipp fra bane- og flyavisingssmidler) for å avdekke eventuelle effekter og risiko knyttet til sin virksomhet ved Røros lufthavn. Snødeponi kan anlegges og disponeres som omsøkt inntil undersøkelsene er gjennomført, og det er gjort nye vurderinger om denne løsningen er god nok i forhold til grunnens evne til å håndtere utslippet. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 9.2 Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalyscn skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sann synlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 9.3 Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljerisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. 9.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift". Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 'Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av , nr. 1269

11 11 10 Måling og beregning av utslipp. Rapportering til Fylkesmannen 10,1 Måling og beregning av utslipp Bedriften skal gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til vann. Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp. De skal omfatte både de komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier og andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering. Veilederen er lagt ut på Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program, jfr. pkt. 9.1, som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Måle- og beregningsprogrammet skal blant annet beskrive fastlegging av målemetode og prøvetakningsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes. Bedriften skal i forbindelse med utarbeidelse og revidering av måle- og beregningsprogrammet vurdere usikkerheten i målingene, og søke å redusere denne mest mulig. Prøvetaking og analyse skal utføres etter CEN-standard eller Norsk Standard (NS). Dersom disse ikke finnes, kan annen utenlandsk / internasjonal standard benyttes. Fylkesmannen kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, og at prøvetakingspunkter etableres på steder som gjør det mulig å ta prøver av utslippene i henhold til aktuelle standarder. Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier / konsulenter for prøvetaking og analyse, skal akkrediterte laboratorier! tjenester benyttes der dette er mulig Rapportering til Fylkesmannen Bedriften skal rapportere innen 1. mars året etter utslippsåret på standardiserte skjemaer som sendes ut av Fylkesmannen. Bedriften skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata angi og kommentere usikkerheten i datamaterialet. Rapportering skal skje i henhold til SFTs veileder til bedriftenes cgenrapportcring, se 11 Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å. motvirke forurensning skal benyttes. 12 Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest I måned etter eierskiftet.

12 12 13 Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomhetten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen, Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift`. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 14 Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller dc som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. Virksomheten skal ved kontroll kunne fremlegge dokumentasjon som viser at virksomheten drives i samsvar med vilkårene satt i tillatelse. v' Avfallsfbrskrittens kapitte l 11 om farlig avfall

13 13 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte stoffer, jfr punkt 2.1. Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 fig. eller de er så små at de må anses å være uten miljørnessig betydning Metaller og metallforbindelser: sen og areeforbindelser 1 o bl forbindelser dmium og kadmiumforbinde]ser obber o kobberforbindelser om og kremforbindelser vikksøl v o kvikksølvforbindelser Forkortelser s o As-forbindelser b o Pb-forbindelser Cd o Cd-forbindelser Cu og Cu-forbindelser Cr o Cr-forbindelser og H -forbindelser Organiske forbindelser: romerte flammebeøere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter entabroinderivat Okta-bromdifcn leter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis entabromfen 1)eter) Helcsabromc clododekan Tetrabrombisfenol A 2.2',6,6'-tetrabromo-4,4'isopro liden difenol iet lheks lftalat (bis(2-et )beks I ftalat orhold ' e or aniske forbindelser i,2-dikloretan Klorerte dioksiner o furaner Heksaklorbenzen Kortk'edete klo arafuner C1ø- C13(kloraikaner C O. Ci3 Klorertc alkylbcnzcncr Mellomkjedete klorparafiner C14.. C17(kloralkaner C14-C17) Pentaklorfenol Polyklorerte bifen ler '1'etrakloreten Tennidene: Dital -dimetylammoniiunklorid Dimet 'ldioktade lammoniumklorid Di Ø enert tal )dirnetylammoniumklorid Triklorbenzen Trikloreten uskxylener (nitromuskforbindelser : Muskxylen Muskketon on lfenol o non lfenoletoksilater kt lfenol o uk lfenuletoksilater erfluor ok lsulfonat o andre erfluorerte alk 1sWfonater øl s kliske aromatiske hydrokarboner 'nnor aniske forbindelser: Tributyltinn Trifen ltinn Vanli e forkortelser enta-bde Okta-BDE, octa-bde eka-bde, deca-bde BCDD BPA EI>1P EDC ioksiner, PCDD/PCDF CB SCCP CCP CF, PCP CB ER Ti7MAC SDMAC HTMAC 1'CB, NP, NFE, NPE F, OF, OFE, OPE FOS,PFAS AH BT FT. TPT