Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim

Transkript

1 Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim

2 Hvorfor beredskapsarbeid? Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. ( Aristoteles, f. kr. ) Vi arbeider for at færre uønskede hendelser skal inntreffe. Vi arbeider for å redusere omfanget av de uønskede hendelsene som likevel vil komme.

3 Tall og fakta for Trondheim Areal: 341 km² Befolkning: > syke(7-8000)! Studenter: > 4500 syke (1500)! Utelandske borgere: 9 % Husholdninger: Forventet levealder menn: 77,5 år Forventet levealder kvinner: 82,1 år Befolkningstetthet: 452,6 per km²

4 Kommunen som arbeidsgiver (2006) medarbeidere -> 1500 syke (500)! årsverk Sykefravær: Normalt 9,7 pst. ->14-15 % Kvinner: 75 pst av årsverkene Deltid: 52 pst av alle, av disse 84 pst kvinner Ledere: Kvinner 68 pst 215 enheter

5 BYSTYRET / FORMANNSKAPET RÅDMANNEN KOMMUNALDIREKTØRENE Oppvekst og utdanning Kultur og miljø Byutvikling Helse og velferd Organisasjon Finansforvaltning RÅDMANNENS FAGSTAB KOMMUNALE FORETAK Trondheim parkering KF Stavne Gård KF ENHETER Revisjon- og resultatkontroll Bystyresekretariatet TJENESTER INTERNE TJENESTER ANNEN VIRKSOMHET Organisasjonskart pr Barnehager Skoler Barne- og familietjenester Helse- og velferdstjenester Kulturenheten Miljø- og landbruksenheten Næringsmiddelkontrollen Trondheim folkebibliotek Produksjonskjøkken Kvalifiseringssenter for innvandrere Tolketjenesten Trondheim kommunale musikk- og kulturskole Plan- og bygningsenheten Trondheim byteknikk Bolig- og byfornyelseskontoret Byantikvaren Juridisk kontor Hovedstevnevitnet m/forliksrådet Trondheim kemnerkontor Trondheim brann- og redningstjeneste Trondheim kommunale feiervesen Trondheim eiendom Trondheim byggservice Trondheim bydrift IT-tjenesten Innkjøpskontoret Finans- og regnskapstjenesten Lønnstjenesten Kommuneadvokaten Post-, arkiv- og grafiske tjenester Personaltjenesten Informasjonstjenesten Rådmannens kontortjeneste Økonomitjenesten Utviklingstjenesten Trondheimsfjorden Interkommunale Havn Trondheim Kino AS Trondheim Renholdsverk AS Olavshallen AS Oversikt aksjer

6 Risikotyper Intern risiko Menneskelig Prosess Teknologi Mislighet Ekstern risiko Politisk Lover og regler Samfunnsmessig Konkurranse Rennome

7 Sannsynlighet ROS F=Felles, Pilene viser hvor risikoen er plassert etter at tiltakene er vurdert Høy Forv. å oppstå under de fleste omstendigheter F44 I4 F39 Sannynlig Vil ssh. oppstå under de fleste omstendigheter F27, Moderat Vil oppså på et eller annet tidspunkt - F44 I4 F27 F39 Lite sannsynlig Aldri i vår kommune, skjedd i annen kommune Sjelden Aldri skjedd i Trondheim Kommune eller annen Kommune. Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært kritisk Konsekvens = Kritisk (1. prioritet) = Høy (2. prioritet) = Moderat (3. prioritet)

8 Hendelsens konsekvenser for liv og helse: Hendelsens konsekvenser for miljø og materielle verdier: Hendelsen defineres som: Ansvarlig for å håndtere situasjonen: Fare for få og små personskader Fare for mindre skader: lokale skader som er relativt enkle å utbedre En viss fare Enhetsleder Enhetsleder varsler Rådmannen, dvs. ansvarlig kommunaldirektør. Fare for alvorlige personskader. Dødsfall kan forekomme Fare for alvorlige skader: reversible relativt kortvarige kort restitusjonstid som truer miljøet og/eller materielle verdier som truer infrastruktur Kritisk/farlig Enhetsleder (ved avgrenset område) Enheten og brannvesenet varsler kriseledelsen v/rådmannen, se pkt. 3 om varsling. Rådmannens kriseledelse skal håndtere hendelsen. Fare for betydelige personskader, dødsfall, behov for evakuering Svært alvorlige skader: ikke reversible langvarige lang restitusjonstid som truer store materielle verdier som truer infrastruktur Katastrofal Kriseledelse ved Rådmannen Enheten og brannvesenet varsler kriseledelsen v/rådmannen, se pkt. 3 om varsling. Enhetsleder skal være til stede eller være representert på krisestedet hele tiden

9 Prinsipper for offentlig kriseberedskap Ansvarsprinsippet betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon også har et ansvar i tilfelle ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. Nærhetsprinsippet betyr at kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå.

10 Samarbeidspartnere St. Olavs Hospital HF Fylkesmannen Politiet Forsvaret Regionale og sentrale statsetater Sivilforsvaret Røde Kors / Norsk Folkehjelp / KFB Frivillige organisasjoner...

11 Enhetenes beredskapsplan Synliggjøre linjeansvar. Nærhet til ulykken og de berørte. Utnytte og videreutvikle egen kompetanse. Opprettholde tjenesteproduksjonen.

12

13 Når hendelsen defineres som kritisk/farlig eller katastrofal Rådmannen vurderer om han skal overta eller om enhetsleder skal håndtere hendelsen. Rådmannen etablerer en kriseledelse i rådhuset. Denne består av rådmannens strategiske ledergruppe, og nøkkelpersoner som er aktuelle for den type ulykke eller katastrofe som foreligger.

14 Beredskapshåndboken Del 1 - Plan for kriseledelse Denne planen er et hjelpemiddel for alle ledere i Trondheim kommune. Lokale beredskapsplaner skal bygge på plan for kriseledelse. Ajourført pr Del 2 - Beredskapsarbeid i Trondheim kommune Her finnes bl.a. reglement for beredskapsarbeidet i kommunen (bystyrevedtak av 1999), om organiseringen av beredskapsarbeidet, akseptkriterier for risiko, om internkontroll og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Her ligger også "Melding om samfunnssikkerhet og beredskap". Ajourført pr Del 3 - Beredskapsplaner i Trondheim kommune Her finnes en oversikt over beredskapsområdet, og hvem som er ansvarlig innen de ulike områdene, f.eks. brannvern, vannforsyning osv. Ajourført pr Del 4 - Oversikt over aktuell litteratur, webadresser og hjelpestoff Her finnes bl.a. en oversikt over aktuelle lover og forskrifter innen beredskapsområdet, samt tips på litteratur. I tillegg finnes Rutine for behandling av inngående post ved mistanke om innhold av helsefarlige smittestoffer, og Huskelapp - hvordan takle en krise? Ajourført pr

15 Krisehåndtering Smittevernplan 7.1 Beredskapshåndbok - Trondheim kommune, krisehåndtering 7.2 Ansvar i krisesituasjoner 7.3 Beredskapsplan, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid 7.4 Beredskapsplan, momentliste til bruk i utbruddsituasjon 7.5 Generelle retningslinjer ved allmennfarlige smittsomme sykdommer i Trondheim 7.6 Influensapandemi, lokal plan for beredskap 7.7 Håndtering av situasjoner med mulig eksponering for biologisk agens, vesentlig miltbrann

16 Pandemisk influensa

17 Beredskap i kommunehelsetjenesten Overvåking Etterforskning Oppklaring Informasjon Publikum Massemediene Smitteverntiltak Smitteoppsporing Karantene Hjemmeisolering Arbeidsforbud Møteforbud Stenging av områder Vaksinasjon Kjemoprofylakse

18 Smittevern er å bryte smittekjeden Vaksinasjon av de friske Smittemottaker Smittestoff Behandling av de syke Isolering av de syke Smittekilde Munnbind på de friske Inngangsport Smittemåte Utgangsport Munnbind på de syke Større avstand mellom folk

19 I en beredskapssituasjon skal smittevernoverlegen Vurdere om situasjonen er/kan bli kritisk/farlig eller katastrofal og varsle rådmannen Smittevernoverlegen skal bistå rådmannens kriseledelse

20 Smittevernoverlegen kan opprette en smitteverngruppe Raskt kalles sammen ved et tilfelle eller en hendelse som defineres som kritisk/farlig eller katastrofal Medlemmer avhengig av smittesituasjon Kommuneoverlege/rådmann holdes kontinuerlig oppdatert Beredskapsrådgiver og informasjonstjenesten innkalles ved behov

21 Rådmannens kriseledelse Informasjon til eget personale og befolkning Tiltak i forhold til infrastruktur (eks) Barnehager, skoler Transport Matforsyning, drikkevann Omsorg/behandling Varslig, innkalling og møtested for ekstra personell, endring av vaktplaner

22 Rådmannens kriseledelse Iverksette retningslinjer for vaksinasjon og evt. profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale Organisere forsyning av legemidler og vaksiner Opprettelse av enhet for massemottak/undersøkelse Organisere evt. massemottak Kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten inkl. AMK-sentral Iverksette retningslinjer for behandling og innleggelse i sykehus og uttak fra sykehus Omsorg og behandling i eget hjem og insitusjoner Organisering av anbringelse og identifisering av døde

23 Ad mottak fra sykehus Oversikt over kommunenes tilgjengelige Pleieplasser Syke-/pleiehjem Nødplasser Hoteller Feltsykehus Ressurser Utstyr

24