Ungdommen overtar. S10 Finner «proppene» i systemet. S16 Engenes ble verdens navle

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA Ungdommen overtar Gaute Hilling (26) og hans kolleger i Jøkelfjord Laks er unge, fremadstormende og meget dyktige. Side 4 9 S10 Finner «proppene» i systemet S16 Engenes ble verdens navle S20 «Mr. Helgeland» takker for seg S23 Den nye EWOS-kokken

2 Vi har gjort betydelige fremskritt i å forstå kritiske ernæringsfaktorer i fiskemel og vet hvilke kvalitetskrav vi skal sette til fôr med lavt fiskemel. Oppkjøp som styrker hele næringen Fiskeolje: Copeinca er en av verdens største produsenter. INNHOLD: 3 Leder 4 Ungdomsbølge i Jøkelfjord Laks 6 Nøkkelrolle i lokalsamfunnet 9 Kommune på offensiven 10 Finner «proppene» i systemet 14 Bedre resultat med PD-fôring 15 Suksess med grundig overvåking 16 Engenes ble verdens navle 20 «Mr. Helgeland» takker for seg 23 Den nye EWOS-kokken 27 Anders middagstips Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS MILJØMERKET 5. april annonserte EWOS eierselskap Cermaq sikring av en kontrollerende eierpost i fiskemel- og fiskeoljeprodusenten Copeinca i Peru. KJØPET ER Cermaq sitt hittil største, ikke bare ut i fra sin pengemessige størrelse på 3,5 milliarder kroner for full kontroll, men først og fremst på grunn av det store potensialet som ligger i kunnskapsoverføringen fra EWOS til Copeinca. Dette vil gi verdiskapning som kommer hele verdikjeden i havbruksnæringen til gode. COPEINCA er en av verdens største og mest moderne produsenter av fiskemel og -olje, og har bidratt sterkt til konsolidering og effektivisering av næringen i Peru. Copeinca og EWOS deler synet på at nå er det nyskapning og innovasjoner på mel og olje som gjenstår. FISKEMELINDUSTRIEN var innovasjonsledende helt opp til 1990-årene, men har siden den gang brakt lite nytt til markedet. I samme periode har EWOS redusert fiskemelinnholdet i fôr fra 40 prosent til 10 prosent. Vi har gjort betydelige fremskritt i å forstå kritiske ernæringsfaktorer i fiskemel og vet hvilke kvalitetskrav vi skal sette til fôr med lavt fiskemel. TIL TROSS FOR vår kraftige reduksjon i fiskemelsinnholdet i fôret, er dette fortsatt den mest ernæringsmessig komplette ingrediensen for fiske fôr. Så lenge fiskemel er basert på bærekraftige fiskerier og er kostnadseffektiv, vil det forbli en svært viktig ingrediens i fiskefôr og en sikkerhet for maksimal ytelse. VED Å GÅ INN i fiskemelindustrien forventer vi derfor å generere betydelige og umiddelbare kunnskapsgevinster. En slik gevinst vil være ytterligere forbedring i kvaliteten på de marine råvarene som benyttes i fôret. EWOS VIL fremdeles kjøpe råvarer i det frie markedet, bruke kjennskapet til mel- og oljeindustrien til å bli en enda bedre innkjøper og konkurransedyktig leverandør av fiskefôr. Slik kommer kunnskapsoverføringen både dere som kunder og eksterne leverandører innenfor samme råvarekategori til nytte. VI ER STOLTE av at akvakultur er den matproduksjonen som har den mest effektive utnyttelsen av marine råvarer og derfor er den beste alternative anvendelse av marint råstoff som ikke har marked for direkte humankonsum. VI GLEDER OSS til å bringe de mange kunnskapsgevinstene videre til våre kunder i form av enda mer konkurransedyktige fôr! Einar Wathne COO EWOS Group Trykksak 699

3 Det er nesten som om du kan se fisken vokse. Fredrik Fredriksen UNGE OG FREMADsTORMENDE: Martin Pedersen (t.v.) og Gaute Hilling er gode eksempler på ungdomsbølgen i Jøkelfjord der gjennomsnittsalderen på sjøsiden er under 30 år. Hunden General er fast inventar i driftssentralen i Badderen. Ungdomsbølge i Jøkelfjord Laks KVÆNANGEN: For to år siden ble Jøkelfjord Laks AS overtatt av polske Morpol. Tre gründere kunne selge seg ut med god samvittighet, for en ny, energisk generasjon sto klar til å overta. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Jørn Losvar Det er dagen før vårjevndøgn. Det har stormet. Det har gått snøras i søkk og kav. Veier har vært stengt. Men akkurat når Forum kommer på visitt til Kvænangen, den nordligste kommunen i Troms, er det stille og flott vintervær. Øksfjordjøkelen er det mest iøynefallende landemerket, Norges niende største isbre og den eneste i fastlands-europa som kalver direkte i sjøen. Vi har storkundeansvarlig Fredrik Fredriksen i EWOS med som veiviser, og første stoppested er Jøkelfjord Laks driftssentral i Badderen. Her har de ansvar for ti lokaliteter langs Kvænangsfjorden, hvorav tre er i drift nå. De produserer tonn rund fisk, i sløyd vekt. Ungdomsbølgen Hunden General kommer oss logrende i møte. Den tilhører produksjonsleder Gaute Hilling (26). Han og to år yngre Martin Pedersen, som er standardkoordinator, er gode eksempler på foryngelsen Jøkelfjord Laks har vært gjennom de siste årene. Gjennomsnittsalderen for karene som jobber på sjøsiden er under 30 år. Gaute vokste opp på Innhavet i Hamarøy, verdens vakreste sted, ifølge ham selv. Han startet havbrukskarrieren i Follalaks som sommervikar. Fagbrevet tok han ved Gildeskål Forskningsstasjon i Nordland og jobbet der etter for Marine Harvest før han dro til Bodø for å studere havbruksdrift. Kometkarriere Kloke ledere i Jøkelfjord så at dette var et talent utenom det vanlige og hentet ham nordover i Det minner om en kometkarriere, men selv er han mer beskjeden. Jeg har vært heldig og har fått mye tillit hele veien. Ikke minst her i Jøkelfjord der forholdene blir lagt til rette for at vi skal kunne konkurrere blant Norges beste oppdrettere. Vi har fått utstyret. Vi har fått personellet. Martin har samme løpebane som Gaute, fra Helgeland, via studier i Tromsø før han ble headhuntet til Jøkelfjord. Gaute er veldig flink. Det skal ingen ta fra ham, sier Martin. Eventyrlig vekst Fredrik føyer til at hele selskapet preges av flinke og dedikerte medarbeidere: Lokalitet Rakkenes som slaktes nå, kan vise til de beste resultatene i Jøkelfjords historie når det gjelder vekst, størrelse og fôrutnyttelse, sier han og legger til at en annen av selskapets lokaliteter, Hjellberget, stakk av med EWOS ViNN-pris for beste vår-12-lokalitet i Troms. Dette går bare inn i rekken av gode resultater, både i Jøkelfjord og Nord-Norge generelt. Hvis Tidligere brukte vi for mye tid på logistikk. Nå kan vi konsentrere oss hundre prosent om fôringen, lusetall etc. Gaute Hilling man for noen år siden hadde påstått at vårfisk veide 2,5 kilo til jul i Nord-troms og Finnmark, ja da hadde jeg sagt at de var toillat. Men nå er det nesten som om du kan se fisken vokse. Særlig i perioden juli-desember opplever vi svært god vekst, sier Fredrik. Større og bedre Jøkelfjord Laks har hatt suksess ved å legge om driften til større utsett, flåtedrift og med flere folk til å følge opp arbeidet. Vi har blinket ut de beste lokalitetene og satser på færre anlegg. Denne prosessen startet i 2010 og har gitt mye mer rasjonell virksomhet. Men omleggingen til tross, det er de ansatte som skal ha æren for at det går så det griner, sier Gaute. Tidligere dro røkterne til og fra land med båter i ett sett for å fylle fôringsautomatene. Nå styres det hele fra tre flåter med navn som er lett å huske: «Jøkel I», «Jøkel II» og «Jøkel III». Investeringene som er tilført sjøsiden de seneste årene, har vært i størrelsesorden 30 til 40 millioner kroner. En fornuftig investering, mener Gaute. Tidligere brukte vi for mye tid på logistikk. Nå kan vi konsentrere oss hundre prosent om fôringen, lusetall etc. Vi har fått bedre tid og mer ressurser til å følge opp fisken som fôres med EWOS Opal 110, og vi bruker EWOS Robust når det er hensiktsmessig

4 RAKKENES-ANLEGGET: Jøkelfjord Laks har hatt suksess ved å legge om driften til større utsett. DRIFTSLEDER: Nils Andersen er sjef for Rakkenes-lokaliteten. Fredrik skyter inn: Men husk at utstyr og fôr ikke er alt. Jeg mener at bak gode resultater er det 70 prosent individuell innsats det å få det beste ut av hver enkelt ansatt. Nøkkelrolle i lokalsamfunnet Ny hverdag Gaute tar oss med en kjapp tur innom Rakkenes-anlegget som ligger en halvtimes kjøretur unna. Her er det Nils Andersen fra Badderen som styrer butikken. Nils har fagbrev og seks-syv års oppdrettserfaring fra tidligere før han begynte som driftsleder i Jøkelfjord Laks i Han er tilfreds med en ny hverdag. Ikke minst er det enklere med de nye flåtene i stedet for det gamle systemet med fôringsautomater. På lokaliteten var det tidligere 80-metringer, mens det i dag er 120-metringer, 14 i tallet. De er fem på flåten, fire røktere som jobber en uke på og en uke av, pluss driftsleder Nils som jobber fra mandag til torsdag. Rakkenes var det første anlegget som ble samlet til ett stort utsett. I 2009 var det 1 million laks spredt på tre lokaliteter, to år senere: 1,4 millioner på én stor lokalitet med flåtedrift og flere folk til å følge opp arbeidet, sier Gaute. før Forum-ferden går videre til administrasjonen i Jøkelfjord. KVÆNANGEN: Administrerende direktør Robert Falchenberg Jørgensen viderefører en stolt tradisjon: Jøkelfjord Laks skal være en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Jørn Losvar Vi møter Robert i selskapets hovedkvarter i Jøkelfjord, sammen med en av gründerne, Arne Evensen. Eierne har kommet og gått de siste årene, uten at det har endret den lokale tilhørigheten. I 2011 ble Jøkelfjord Laks solgt til polske Morpol, mens Marine Harvest nylig kjøpte 48,5 prosent av aksjene i Morpol. Ble «værfast» Robert (40) er født i Oslo, men flyttet nordover som 17-åring. Han begynte å jobbe på et fiskebruk. Han traff en jente. Han ble «værfast», som han sier. I 1997 begynte Robert på slakteriet i Jøkelfjord og steg i gradene til slakterisjef, før han i april 2011 ble leder for hele virksomheten som innbefatter alle ledd fra settefisk til slakteri. Uten havbruk ville Kvænangen kommune vært næringsfattig ettersom det meste av tradisjonelt fiske er nedlagt. Men mye på grunn av Jøkelfjord Laks, kommunens største private arbeidsgiver, er Kvænangen et lysende eksempel på at «laks er viktig for Norge». Nofimas rapport om havbruksnæringens ringvirkninger i Troms som nylig ble publisert, viser at oppdrettsbedriftene i fylket kjøper inn varer og tjenester for tre milliarder kroner, og 80 prosent av innkjøpene kommer fra leverandører i Nord-Norge Store ringvirkninger Det har helt siden starten i 1986 vært et mål å investere i lokalsamfunnet og gi levebrød til folk som bor i kommunen, sier Robert som blant FAKTA: Jøkelfjord Laks AS Stiftet i 1986 med én konsesjon. I dag syv konsesjoner fordelt på ti lokaliteter. Årlig produksjon: 6800 tonn sløyd. Omsatte i 2011 for 175 mill. Antall ansatte er 44 innen hele kjeden fra settefisk, via sjø til slakteri. Jøkelfjord Edelfisk produserer ca laksesmolt per år. Slakteriet slakter rundt 6800 tonn laks i året. Jøkelfjord Laks AS er Kvænangens største private arbeidsgiver og en viktig samfunnsaktør i kommunen. Har et tett samarbeid med Skjervøy videregående skole og de driver sammen en undervisningskonsesjon. Jøkelfjord Laks er i dag et heleid datter selskap av Morpol ASA. LEDEREN: Administrerende direktør Robert Falchenberg Jørgensen i Jøkelfjord Laks som i 2011 omsatte for 175 millioner kroner. annet kan vise til at Jøkelfjord Laks har bidratt med millioner til utbygging av veier og fibernett i Kvænangen. Vi bruker lokale leverandører til repara sjoner, dykkertjenester, notvask etc., og vi sponser lag og foreninger slik at de slipper å fly rundt og selge lodd hele tiden. Alle til Syden På begynnelsen av 2000-tallet sendte Jøkelfjord Laks alle sine ansatte på fagtur til Syden, noe som har blitt en tradisjon. Vi har reist til Gran Canaria annethvert år med en tropp på nærmere 50 personer: Ansatte, deres familier med barn og besteforeldre, pluss samarbeidspartnere, forteller Arne Evensen (59). Han var en av tre likeverdige partnere som grunnla Jøkelfjord Laks i De gikk inn med til sammen kroner i aksjekapital, og året etter var produksjonen i gang. Jeg var bonde. De to andre var fiskere, sier Arne og sikter til Arvid Hansen (64) og Arnold Solund (72). Spinket og sparte Det første utsettet var på smolt i tre små merder. Arne, Arvid og Arnold hadde lite penger og måtte spare på alt de første årene. Men de så seg råd til å kjøpe en campingvogn til 6000 kroner som de brukte til kontor og spiserom. Dessuten fikk de låne en brakke fra kommunen

5 Det er vanskelig å få rost Jøkelfjord Laks nok. Jan Helge Jensen, ordfører SMOLT: Robert Falchenberg Jørgensen og Fredrik Fredriksen på settefiskanlegget der det produseres rundt smolt i året. SLAKTERIET: Her slaktes det rundt 6800 tonn laks i året som i hovedsak sendes videre til Morpols enorme foredlingsanlegg i Polen. De første årene gikk vi to skritt frem og ett tilbake. Det var perioder med sykdomsutbrudd og frykt for konkurs. Ofte lurte vi på om vi hadde en arbeidsplass neste dag. Men vi var jo vant til å stå på og stole på egne evner, fra fiske og gårdsdrift, sier Arne som husker et godt råd fra banksjefen i Tromsø Sparebank. Han sa alltid: «Vær nøysom!» Og det kan du trygt si at vi var. Det ble nesten ikke tatt ut lønn de første årene. Ja, vi hadde nesten ikke råd til å fôre fisken. Den var lang og tynn, sier Arne og flirer godt. Fikk betalt for strevet De tre grunnleggerne kunne dele 500 millioner kroner da Morpol kjøpte virksomheten i Med andre ord et greit utbytte etter å ha investert rundt hver i Arvid og Arnold har pensjonert seg, mens Arne holder koken som rådgiver på deltid og humørspreder. Jeg har det artig her på bruket, og det er fint å ikke lenger ha ansvar for folk og fisk. Dessuten er jeg glad for å slippe papirmøllen i samband med regelverk og søknader. Alltid EWOS Jøkelfjord Laks har vært kunde hos EWOS og forgjengerne Stormøllen og NorAqua helt siden Ja, vi har hatt et trofast kundeforhold. Kanskje hvis vi ser bort fra at vi én gang kjøpte en 25-kilossekk med medisinfôr fra en annen leverandør Arne ler, men tar seg inn igjen: Jeg føler at vi og EWOS har mye til felles. Vi i Jøkelfjord Laks tenker langsiktig samarbeid og har sjelden eller aldri hatt noe å klage på når det gjelder fôrleveransene. Men jeg husker en artig episode på slutten av 80-tallet da røkterne mente det var så rar farge på fôret vi hadde fått. Takket være min bakgrunn som bonde kunne jeg konstatere: Det er jo kufôr! GRÜNDER: Arne Evensen har fulgt hele oppdrettseventyret i Jøkelfjord siden starten i SOSIALKROKEN: Fra venstre Anna Isaksen, Øyfrid Larsen, Klara Larsen og Leif Vassnes trives i Kvænangen. Kommune på offensiven KVÆNANGEN: Jøkelfjord Laks er mer enn en bedrift, det er en samfunnsbygger. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Jørn Losvar Jan Helge Jensen (Kystpartiet) er ordfører i en kommune der antall innbyggere har gått jevnt nedover, fra 2500 i 1950 til rundt 1300 i dag. Men utviklingen er i ferd med å snu. Arbeid og skatteinntekter Kvænangen er på offensiven, og vi ser at unge folk flytter tilbake, sier Jensen. Han legger til at Jøkelfjord Laks spiller en viktig rolle for kommuneøkonomien med sine mange arbeidsplasser som gir gode skatteinntekter. Selskapet har vært en nær og nyttig samarbeidspartner i mange år. ORDFØRER: Jan Helge Jensen. Veien til Jøkelfjord var et spleiselag mellom bedriften og kommunen, det samme gjelder utbyggingen av bredbånd. I tillegg kommer all støtten de har gitt til idrett og annen aktivitet. Nei, det er vanskelig å få rost Jøkelfjord Laks nok, sier en begeistret ordfører. Til salt i grøten Kommunesenteret i Kvænangen er Burfjord, og et av samlingsstedene er «sosialkroken» på Samvirkelaget. Her treffer vi en gruppe pensjonister som hver dag møtes for å diskutere stort og smått. De er samstemte i at Jøkelfjord Laks er svært viktig for lokalsamfunnet: Vi har nesten ingen arbeidsledighet i kommunen. De fleste får jobb, hvis de vil, sier Leif Vassnes som tidligere var elektriker og hadde mange oppdrag for oppdrettsselskapet. Det er stor byggevirksomhet i kommunen. Det bygges barnehage og eldreboliger. Jøkelfjord Laks _skaper store ringvirkninger og gjør at folk har til salt i grøten. For vi kan jo ikke leve av å se på naturen! Best i verden En annen rundt bordet, Klara Larsen, nikker til det hun hører. Hun er blind, men strikker likevel gensere med de mest innfløkte mønstre. Tro det eller ei. Vi er stolte av laksen som produseres her i bygden. Den er den beste i verden! konstaterer Klara. FAKTA: Kvænangen Tromsø Jøkelfjord Kvænangen kommune (nordsamisk: Návuona suohkan, kvensk: Naavuonon komuuni) ligger i Nord-Troms. Grenser mot Loppa i nord, Alta i øst, Kautokeino i sør, Nordreisa i sørvest, og Skjervøy i vest. Kommunen strekker seg fra Nordishavet til Finnmarksvidda, og gjenspeiler mye av Nordkalottens mangfold når det gjelder topografi og vegetasjon. Kvænangen har, fra fjære til høyfjell, store muligheter for et variert friluftsliv. Navnet Kvænangen antas å komme av kvæn (kvener) og angr som er norrønt for «fjord». Antall innbyggere er rundt Kommunesenteret er Burfjord

6 Vi er veldig takknemlig for inspeksjoner og tilbakemeldinger fra utenforstående, som EWOS og Orbit GMT. Knut Frode Eide LOKALITETEN: Hågardsneset ligger i Kvinnherad med ruvende hardangerfjell i bakgrunnen. Finner «proppene» i systemet KVINNHERAD: Fôr som knuses og avbrudd i utfôring koster flesk. Eide Fjordbruk tar problemet på alvor og oppgraderer nå flere av flåtene sine. Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland Aage Melstveit leder EWOS omfattende arbeid med problemfri fôring. I dag har han tatt turen til lokaliteten Hågardsneset ved Snilstveitøy, en kjapp båttur fra Rosendal, sammen med kundeansvarlig Erik Sørheim. Vi har laget rapporter som beskriver fôringsanleggene hos ulike selskaper og har i de fleste tilfellene avdekket mangler når det gjelder drift og vedlikehold. Dette fører til at mengden støv og knus øker, fôringsslanger tettes til og i verste fall kan det bli avbrudd i fôringen, sier Aage. Klar for slakting Eide Fjordbruk har fire lokaliteter i Hardangerfjorden og tre flåter som alle var nye i perioden 2000 til De brukes vekselvis på de fire anleggene. På Hågardsneset møter vi driftsansvarlig Trygve Samnøy og røkter Nils Arne Våge. I de seks merdene svømmer slakteklare laks, satt ut i fjor vår. Eide Fjordbruk satser på stor smolt, gram, og kunne derfor starte slaktingen av vår 12-utsettet allerede i mars. Oppgraderer flåtene Det er hektisk aktivitet på flåten. To serviceteknikere fra Orbit GMT er på plass for å bytte slusene i fôringsanlegget og samtidig montere en ny rensestasjon. Også daglig leder i sel skapet, Stig Domaas Førre, har tatt turen fra hovedkontoret i Haugesund. Orbit GMT leverer fôringssystemer og kameraløsninger til bruk under og over vann. Orbit SLUSEN: Kan lett blir overfylt dersom kapasiteten er for liten. SLAGG: Aage Melstveit viser et rør som er tilgrodd med støv og knus. fusjonerte i 2010 med GMT AS i Bergen og har blitt en betydelig aktør i næringen. Selskapet har rundt 35 ansatte innen utvikling, produksjon, installasjon, service og salg. Penger å spare Stig har gjort mange av de samme erfaringene som Aage Melstveit. Det er mange fôringsanlegg som bør utbedres, og det er mye penger å spare på mer effektiv fôring og mindre støv og knus. Vi tilbyr inspeksjon av anleggene, blant annet ved hjelp av kamera inne i rørene. Vi lager en statusrapport og sørger for informasjon om nødvendig oppgradering. Tidligere var det vanlig at folkene på lokalitetene gjorde alt selv, men vi ser nå at stadig flere ønsker fast service både før utsett og underveis i produksjonen. Dette gir beviselig bedre kapasitet, mer skånsom behandling av fôret og dermed mindre svinn, sier Stig som fremhever Eide Fjordbruk. Det er alltid hyggelig å møte personer som tar imot innspill og viser vilje til endring. Her oppstår «proppene» Stig nevner særlig fem viktige punkter der det kan oppstå vanskeligheter: 1. Sluser som blir overfylt. 2. For krappe svinger i rørene på flåten. 3. Fordelingsventiler som ikke sentrerer hundre prosent. 4. Det blir lett turbulens og knus der slangene skjøtes. 5. Sprederen er i seg selv en kronglet innretning der det kan oppstå tiltetting ved mangelfullt renhold. FAKTA: Eide Fjordbruk Bergen Hålandsdalen Kvinnherad Har 20 ansatte. Omsatte for ca. 200 millioner kroner i 2011 og produserte 6000 tonn laks og 1600 tonn ørret. Eide Fjordbruk har fire lokaliteter i Hardangerfjorden og like mange i Nordhordland. Driver et moderne settefiskanlegg i Hålandsdalen i Fusa. Produserer årlig ca. 1,2 millioner smolt. Hovedkontoret er samlokalisert med settefiskanlegget

7 PÅ DEKK: Fra venstre Nils Arne Våge, Erik Sørheim, Aage Melstveit, Stig Domaas Førre og Trygve Samnøy. NYTT UTSTYR: Erik Sørheim og Aage Melstveit demonstrerer et kamera EWOS har anskaffet, med 40 meter kabel som brukes til å inspisere rørene innvendig. PIGGING: Driftsansvarlig Trygve Samnøy viser rensestasjonen der det plasseres en svamp som «pigger» rør og slanger når den farer gjennom systemet. NYE SLUSER: Serviceteknikerne Simon Angell og Ronny Kvingedal bytter sluser og øker kapasiteten fra 46 til 78 kilo fôr i minuttet. De brukte slusene resirkuleres av Orbit GMT. Økt motstand på de ulike stedene i prosessen krever kraftigere trykk fra blåser, noe som gir høyere forbruk av strøm eller diesel. Dette kommer i tillegg til penger som kastes bort når fôr blir knust. Økt kapasitet Serviceteknikerne Simon Angell og Ronny Kvingedal fra Orbit GMT har allerede vært innom de to andre Eide-flåtene i området. På hver flåte bytter de to sluser, noe som medfører at kapasiteten økes fra 46 til 78 kilo fôr i minuttet. De monterer også en ny rensestasjon som gjør det langt lettere å «pigge» rør og slanger for effektivt renhold. Vi leverer nå rensestasjon i alle nye anlegg, i tillegg til at vi oppgraderer eldre anlegg, sier Stig. Noen benytter dette utstyret èn gang i uken. Andre èn gang i måneden, eller ved behov ut fra størrelsen på pellet, fettinnhold og mengden fôr. Det er uansett viktig at rensingen foregår regelmessig. Fra en av de andre flåtene har servicefolkene tatt med et avkapp av røret mellom slusen og fordeleren. Her er halve røret tilgrodd med slagg i form av knus og støv. Aage sikrer seg et bilde som «bevis». Dette må jeg vise til Knut Frode! Tidligere var det vanlig at folkene på lokalitetene gjorde alt selv, men vi ser nå at stadig flere ønsker fast service både før utsett og underveis i produksjonen. Stig Domaas Førre Til Hålandsdalen Knut Frode Eide er daglig leder i Eide Fjordbruk. Hovedkontoret ligger i hjembygden hans, det kjente skiskytterstedet Hålandsdalen i Fusa kommune, og dit drar Aage etter at samlingen på Hågardsneset er unnagjort. Knut Frodes far, Knut Johan ( ) grunnla virksomheten. Han startet med oppdrett av regnbueørret i Skogseidvatnet i 1970, men gikk senere over til smoltproduksjon samme sted. I 1977 begynte han med lakseoppdrett i Hardangerfjorden. Knut Frode begynte sin arbeidskarriere i oljebransjen i 1980, men etter fem-seks år i Nordsjøen var det på tide å avlaste far, Knut Johan, med driften av familieselskapet. Gårdsbruket og boligen til familien Eide ligger på vei opp mot øvre Hålandsdalen, men det var den fire mål store parsellen i Eidestøa ved Skogseidvatnet som ble gullgruven og utgangspunktet for Eide Fjordbruk. Vi er blant de få familieselskapene som holder det gående, og vi har hatt plussresultater hele veien, det er vi godt fornøyde med sier Knut Frode. Enkelt regnestykke Aage viser bildet av det avkappede røret. Oi, her var det skremmende mye slagg, sier Knut Frode nøkternt og uten spor av irritasjon. Tvert imot. Vi er veldig takknemlig for inspeksjoner og tilbakemeldinger fra utenforstående, som EWOS og Orbit GMT. Aage repliserer: Og det er fint å ha å gjøre med personer som Knut Frode, folk som er «hands on». Da vi foreslo en oppgradering, regnet han på det i fem minutter før han ga klarsignal. Det var jo et enkelt regnestykke! Hvis mengden støv og knus reduseres med kun en halv prosent, er denne investeringen innspart i løpet av ett år, sier Knut Frode. Han fremhever stor smolt, god røkting og godt fôr som nøkkelen til suksessen firmaet hans har opplevd. Han kan skryte av dødelighet og svinn som ligger langt under gjennomsnittet i Hordaland. Vi velger det beste fôret, EWOS Opal 120, med boost etter behov og anbefaling. Det koster noe mer, men det er en god investering akkurat som oppgraderingen av fôringsanleggene. Eide Fjordbruk har også fire lokaliteter i Nordhordland. Etter oppgraderingen av flåtene i Hardanger vil vi vurdere om vi skal gjøre det samme på lokalitetene i nord, sier Knut Frode. I HÅLANDSDALEN: Knut Frode Eide sammen med konen Randi som også jobber i Eide Fjordbruk og er styreleder i selskapet. Hunden Lassie er kun et halvt år

8 Jeg tør påstå at vi aldri har hatt bedre kontroll på smittesituasjonen. Vidar Aspehaug, PatoGen Analyse Bedre resultat med PD-fôring Bergen: Riktig fôr og gode rutiner forøvrig gjør det mulig å begrense dødelighet og legge til rette for best mulig tilvekst ved et utbrudd av Pancreas Disease (PD). Tekst: Lasse Bergesen Hvert år påfører PD-viruset oppdrettsnæringen store tap. Sykdommen rammer fiskens pancreas (bukspyttkjertelen) og gir også skade på andre vitale organer. Konsekvensen av et PD-utbrudd kan bli høy dødelighet, svekket fisk og dårlig tilvekst. Viktig med riktig fôr Det finnes ingen tiltak som alene utgjør «en kur» mot PD, men med gode rutiner og riktig fôr til riktig tid er det mulig å begrense de negative konsekvensene. Riktig fôring er et viktig virkemiddel for å håndtere PD. Vi anbefaler EWOS alpha som er designet for å demme opp for skader på pancreas, lever, hjerte og muskel (filet). EWOS alpha kan dermed bidra til å redusere dødeligheten og bevare tilveksten, som er de viktigste suksess Temperatur Fôranbefalinger ved PD januar februar uke 10 Temperatur Virusnivå PD/antall positive fisk Ct ~ < - 22 Klinisk syk Ct ~20 30 Subklinisk Ct ~28 37 Frisk bærer/nysmittet uke 35 september oktober november desember 2(3)/10 fisk pos. Sjekke fisken med histo.pat ANBEFALT: Figuren illustrerer hvilket fôr som anbefales ved ulike stadier av PD. faktorene for oppdretterne, sier produktsjef medisinfôr Asbjørn Dyrkorn Løland. Mer protein mindre fett Pancreas er viktig for fiskens evne til å fordøye fett. Når denne evnen svekkes, forblir fettet i tarmen, eller det går rett gjennom fordøyelses systemet uten at fisken klarer å nyttiggjøre seg det. I EWOS alpha er derfor andelen av fordøyelig energi fra fett redusert, mens andelen fordøyelig energi fra protein er økt. Fiskens pancreas har stor evne til å leges. Ved å kombinere riktig fôr med tilpasset fôringsregime, og samtidig sørge for at fisken ikke opplever stress, kan man komme gjennom PD-utbrudd uten stor dødelighet og med bedre kvalitet ved utslakting, sier Ragna Heggebø, produktsjef funksjonelle fôr. Dyktige oppdrettere Det er oppdrettere på Vestlandet som tidligere har vært hardest rammet av PD, og Heggebø mener det er mye erfaring hos mange oppdrettere når det gjelder måten å takle sykdommen på. Det har skjedd mye de seneste årene. At fôringen tilpasses PD-syk fisk er blitt vanlig, og en større andel av fisken er vaksinert mot PD. Samtidig er oppdretterne blitt flinkere til å overvåke, Ct verdier og det er bedre planer for fôringen de ser signalene og vet hva de skal gjøre. Mange av våre kunder fôrer ut fra temperatur, overvåkings resultater og lokalitetens historikk når det gjelder PD, og er vant til å vurdere fiskens helsetilstand ut fra hvordan den oppfører seg. De kan dermed sette inn tiltak tidlig, i noen tilfeller før sykdommen kan diagnostiseres, sier Heggebø. Dersom fisken spiser uvanlig mye kan det være PD på gang. Stort fôrinntak kan være et tegn på at pancreas allerede har begynt å bli skadet. Riktig fôring er et viktig virkemiddel for å håndtere PD. Asbjørn Dyrkorn Løland, produktsjef medisinfôr Nedsatt pancreasfunksjon betyr at fisken ikke klarer å bryte ned maten og ta opp næring og signalet kroppen sender til hjernen er at den derfor må fortsette å spise for å bli mett. I disse situasjonene er det viktig å tolke alle signaler fra fisken, og kombinere disse med historikk eller status hos nabolokaliteter for å vurdere om det kan være PD på gang, eller om det er en naturlig forventet appetittøkning, sier Løland. Gode tiltak Tidligere var PD (SAV3) isolert til Hordaland og Sogn og Fjordane, men problemet har økt i geografisk utbredelse og er blitt mer komplekst ved introduksjonen av SAV2 i Norge. SAV2 er en annen variant av viruset. Utbrudd kan forekomme året rundt, men sykdomsforløpet er noe forskjellig avhengig av årstid og temperatur. Sykdomsutbruddene går raskest om våren og langsommere om vinteren når det er kaldt i sjøen. Antall utbrudd på landsbasis går ikke ned, men dødeligheten av sykdommen har de seneste årene falt som følge av summen av mange gode tiltak; vaksinasjon, riktig fôring, god overvåking og kunnskap om anleggets historikk. Dersom utbruddene kommer gang på gang i samme tidsperiode og på samme lokalitet, er PD-tilpasset fôring den enkleste og beste måten å demme opp for problemet på. Når viruset er til stede i fisken, ser vi at bruk av EWOS alpha gir bedre tilvekst enn standardfôr, og det er derfor ikke noe galt i å bruke dette fôret selv om fisken ikke blir klinisk syk i perioden, sier Løland. Suksess med grundig overvåking Bergen: PD-smitte kan påvises så lenge som elleve måneder før fisken viser kliniske tegn på sykdom. Tekst: Lasse Bergesen Nøkkelen til suksess ligger i å avdekke smitte og å komme i gang med forebyggende tiltak som helsefôr så tidlig som mulig. De av våre kunder som overvåker mest systematisk og kommer tidlig i gang med forebyggende tiltak har svært gode erfaringer, sier daglig leder Vidar Aspehaug ved PatoGen Analyse. Bioteknologiselskapet utvikler og selger genteknologiske analyser til akvakulturnæringen. Tidlige tiltak Selskapet mottar årlig tusenvis av prøver fra oppdrettere som ønsker å ha kontroll på fiskens helsetilstand. PatoGens analyser skal finne arve stoffer fra PD-viruset i fisken. Dette er den eneste måten å kunne påvise smitte tidlig. Vi konsentrerer oss om forebyggende fiskehelse og gjør analyser for å kunne påvise smitte. Det hjelper oppdretterne til å få oversikt slik at de kan iverksette tiltak så tidlig som mulig. Overvåkning og forebyggende tiltak gir lavere kostnader enn tapene dersom fisken dør, sier Aspehaug. PD: Det er absolutt mulig å begrense de negative konsekvensene av PD, ifølge Ragna Heggebø, produktsjef funksjonelle fôr og Asbjørn Dyrkorn Løland, produktsjef medisinfôr. Reduserte tap PD-utbrudd er blitt mer eller mindre en årlig foreteelse for mange oppdrettere på Vestlandet. Da handler det om å leve med PD og å redusere tapene så mye som mulig. Likevel ser Aspehaug at stadig flere oppdrettere nå mener de har bedre kontroll på PD enn noen gang. Tapene i området fra Hustadvika og sørover er reduserte, takket være grundig overvåking, riktig fôr, god dødfiskhåndtering og optimal slakting. Jeg tør påstå at vi aldri har hatt bedre kontroll på smittesituasjonen i oppdrett enn vi har nå. Det har aldri vært gjort så mye systematisk overvåkning, sier Aspehaug som har laget statistikk over hvor tidlig PD kan påvises. Systematisk suksess Gjennomsnittet er 50 dager før diagnosetidspunkt, men de aktørene som overvåker mest systematisk og sender inn prøver hver 14. dag har størst suksess, og et gjennomsnittlig påvisningstidspunkt på 91 dager før diagnose. Systematiske analyser gir med andre ord større handlingsrom og bedre resultat, sier Aspehaug. SYSTEMATISK: Aktører som overvåker mest systematisk har størst suksess ifølge daglig leder Vidar Aspehaug i PatoGen Analyse

9 Engenes ble verdens navle ENGENES: Hva gjør Erna Solberg med 3D-briller på et «levende» gulv der hun kan se livet under havoverflaten? Jo, hun besøker verdens nordligste visningssenter for havbruk! FAKTA: Arctic Aqua Tromsø Tekst og foto: Hans Brundtland Åpningen av Arctic Aqua på Andørja fikk større oppmerksomhet enn noen kunne ha ant da planleggingen startet for fem år siden. For det første hadde Erna tatt turen, direkte fra cruise i USA. Hun kom med oslopressen på slep, mens lokale representanter fra presse og TV ventet i lokalene til Midnattsol Kro vegg i vegg med senteret. Og ikke nok med det: Den kinesiske ambassadøren i Norge, Zhao Jun, var også til stede. Sliter med fordommer Men dette ble likevel først og fremst de lokale ildsjelenes dag, blant andre Vibeke Arvesen Aspdal. Hun er daglig leder for senteret som er et samarbeidsprosjekt mellom Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks. Næringen sliter med mange fordommer, mener Vibeke. Hun er overbevist om at det første visningssenteret i Troms fylke vil bidra med nyttig kunnskap. Senteret vil ta imot skoleklasser, turister og andre nysgjerrige. De rundt 70 gjestene fikk se Erna Solberg foreta den offisielle åpningen, etterfulgt av en tale som lover det beste for havbruksnæringen under en borgerlig regjering. Norges svar på IKEA Norsk laks er vårt svar på svenskenes IKEA. Vi har en merkevare som er kjent over hele verden, og vi har en betydningsfull industri som både er basert på erfaring og kunnskap. Derfor er visningssentre som dette viktige for å spre informa sjon til nye generasjoner, sa Solberg som senere utdypet: Norge må satse på mer enn olje, og også i havbruksnæringen trengs det unge, kloke hoder. Høyrelederen og de øvrige besøkende ble vist rundt på senteret som ligger fem minutter unna visningslokaliteten Ånderkleiva. Hun lot seg fascinere av avanserte teknologiske løsninger som tredimensjonale kart, touch-screen, film og ikke minst det «levende» gulvet der man kan se livet under havoverflaten. Andørja Harstad Samarbeid mellom Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks. Åpnet 8. april. Ligger på Andørja i Ibestad kommune i Troms. Har aktiviteter for voksne og barn, og det arrangeres turer ut til anleggene. Undervisningsopplegg for barnehager, og skoler i alle alderstrinn. Arctic Aqua tilbyr også kurs, konferanser og skolering for næringen. Midnattsol AS har restaurant og tilbyr overnatting i moderne leiligheter. Astafjordprosjektet Oddvar Longva, forsker fra Norges Geologiske under søkelse (NGU), orienterte under ODDVAR LONGVA: Orienterte om det banebrytende Astafjordprosjektet. GRATULANT: Dag Sigurd Brustind, ordfører i Ibestad kommune. kuttet TAUET: Erna Solberg foretok den offisielle åpningen. NY DIMENSJON: Erna Solberg med 3D-briller på det «levende gulvet» der man kan se livet under havoverflaten. Omringet av et stort mediekorps

10 Norsk laks er vårt svar på svenskenes IKEA. Erna Solberg FANT TONEN: Erna Solberg og ambassadør Zhao Jun koste seg på båtturen tilbake til Tovik, men unngikk storpolitiske temaer. UNDER ÅPNINGEN: Fra venstre styreleder Stein Ivar Antonsen og Tore Lundberg i Gratanglaks sammen med Vibeke Arvesen Aspdal og Johannes Arvesen fra Kleiva Fiskefarm. BLOMSTERKVAST: Fredrik Fredriksen fra EWOS overrakte Vibeke det han kalte «en liten blomsterkvast». LOKALE KREFTER: Flinke elever fra Andørja Montessori ungdomsskole underholdt under åpningen, ledet av Asle Skardal som også står bak et CD- prosjekt der man kan drømme seg bort til lyden av hav, bølger og laks. NYSGJERRIG: Erna Solberg kikket nærmere på undervisningsopplegget som EWOS har bidratt med til visningssenteret. FISKELYKKE: Zhao Jun sikret seg en torsk på åtte kilo under besøket i nord. Foto: Arild Vollan. åpningen om «Astafjordprosjektet» som har pågått siden Kartleggingen av havbunnen i Sør-Troms gir visningssenteret en viktig tilleggsdimensjon der man kan studere havets bunn- og strømforhold. Han understreker at bedre informasjon om dybdeforhold, sediment og andre havbunnsegenskaper vil bidra til mer målrettet og miljøvennlig havbruk og fiskeri. Dette er banebrytende arbeid. Mens annet kartgrunnlag i Norge kan være mer enn hundre år gamle, har vi her et maritimt grunnkart som gjør Sør-Troms til det best dokumenterte kystområdet i Norge, sier Longva. Tvillingbedriftene Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm betegnes som siamesiske tvillinger. Bedriftene har samarbeidet i en årrekke. Gratangslaks eies av brødrene Tore og Geir Lundberg, mens Vibeke, søsteren Inger-Anne og brødrene Børge og Johannes Arvesen står bak Kleiva Fiskefarm. De to selskapene eier og driver Astafjord Slakteri AS sammen og er også hovedaksjonærer i Astafjord Smolt. Krumtapper i et område som syder av aktivitet. Her arrangeres folkefesten Tour De Andørja med sykling, løping og tindebestigning. Ibestad kommune har også et berettiget håp om å bli en del av Arctic Race of Norway der verdens beste syklister de neste årene skal tråkke seg gjennom Nordland, Troms og Finnmark med TV-overføring til 180 land. Bygger hverandre sterke Stein Ivar Antonsen la under åpningen av visningssenteret vekt på det gode samarbeidet havbruksbedriftene har med andre selskaper i området. Vi bygger hverandre sterke, og samarbeidet gir konkrete resultater i form av arbeidsplasser, skoler, nærbutikker og mye mer, sier Stein Ivar og viser blant annet til Midnattsol-bygget. Her er det foruten visningssenter og restaurant også mange leiligheter som leies ut til fisketurister eller til firma som vil ha kick-off eller andre samlinger. Tilfeldig «toppmøte» Det at både Solberg og Jun var til stede, ble i enkelte media nærmest fremstilt som et «toppmøte i nord» som skulle forsone Norge og Kina. Bakgrunnen var nok mer tilfeldig. Jeg traff Zhao Jun i Oslo i fjor. Han uttrykte stor begeistring for Nord-Norge og landsdelens natur og har senere vært flere ganger på besøk, sier Arild Vollan i Arctic Development som jobber for å bedre forbindelsene til kinesisk og russisk næringsliv. Forum fikk være passasjer da Erna Solberg og Zhao Jun ble skysset tilbake fra Engenes til Tovik, etter at åpningen med påfølgende middag var unnagjort. Zhao Jun holdt seg klokelig unna toppolitikk under båtturen. Det ble heller snakk om natur og fiske, og han kunne fortelle om en «pleasant visit» med godt vær, og en torskefangst på åtte kilo. Men i fjor fikk jeg en kveite på 43. Ny personlig rekord, sier ambassadøren som lover å komme tilbake til vakre Andørja

11 Jeg ble nærmest beordret til å bli EWOS første fiskefôrkonsulent. Steinar Sundet PÅ LOVUND: Steinar sammen med Nova Seas direktør Odd Strøm. TIDLIG 90-TALL: Fra en EWOSbrosjyre der Steinar reklamerte for Vextra, ekstrudert miljøfôr. «Mr. Helgeland» takker for seg I SKOTTLAND: På messe sammen med blant andre Stein Jonasson, Nils Inge Hitland og Atle Moen. FAKTA: Steinar Sundet TRONDHEIM: Steinar Sundet slutter etter nesten 40 år i EWOS. 67-åringen har skjøvet pensjonstilværelsen foran seg, men nå er det ubønnhørlig slutt. Ikke fordi han er utgått på dato eller lei jobben. Tekst: Hans Brundtland Jeg kunne nok holdt det gående enda litt til, men en stygg voldsepisode snudde opp ned på livet mitt, forteller Steinar. Ble angrepet Det var høsten Steinar hadde gått til køys hjemme i huset sitt i Bjugn. Han skulle på småviltjakt neste dag sammen med sin sønn, men plutselig hørte han et voldsomt smell fra veien nedenfor huset. Jeg tenkte at det kanskje var noen som hadde kjørt på en elg, for det skjer jo rett som det er på disse trakter. Jeg løp ut for å hjelpe til. Det var ingen elg, men en kar som hadde kjørt utfor veien. Han var uskadd, men tydelig sterkt ruset. Da jeg sa at jeg måtte melde fra til politiet, smalt det. Han angrep meg, slo meg og skadet meg stygt i ansiktet. Flere operasjoner Den ellers så blide Steinar er plutselig blitt alvorlig og lavmælt. Like før har vi snakket om hyggelige kunder, trivelige kolleger og reiser i Norge og utlandet. Men alt blir bagateller sammenlignet Den første utfordringen er å bli kjent med kjerringa igjen Steinar Sundet med hendelsen som gjorde at han neste dag våknet opp på St. Olav sykehus i Trondheim. Jeg så ikke bra ut. Jeg hadde brudd i kinnbein og nesebein, og jeg måtte gjennom flere operasjoner fordi venstre øyehulebein var smadret. Legene måtte bygge det opp igjen ved hjelp av titanimplantat, sier Steinar som i tiden etter har slitt med konsentrasjonsvansker og nedsatt hørsel. Lengst fartstid Men nok om det. Hvor var vi? Jo, alle de artige kundeturene. Til Skottland i 1976, senere USA, Japan, Australia og Thailand. For ikke å snakke om reisen vi hadde sammen med en del oppdrettere til Kina og Taiwan i 1997 som var med å åpne opp det asiatiske markedet for norsk laks. Steinar bringer samtalen tilbake til det vi egentlig skulle snakke om. Et langt liv i EWOS. Vi rykker tilbake til start. Når «Mr. Helgeland» nå takker av, er det ingen i selskapet som har lenge fartstid. Etter utdannelsen, som besto av landbrukskolen i Skjetlein og forkurs til landbrukshøyskolen pluss litt jobbing begynte han i EWOS 1. mars Husdyrkonsulent Han har vært med under hele oppdretts historien og fikk opplæring i praktisk fiskeoppdrett hos pioneren Sivert Grøntvedt. Steinar solgte pelletmiks til våtfôr og holdt mange kurs slik at oppdretterne skulle klare å gi blandingen det rette nivået av proteiner og fett. EWOS AB hadde på denne tiden hoved kvarter i Södertälje, mens datterselskapet i Norge het Norsk Landbrukskjemi AS. EWOS var eid av Wallenberg-familien via Astra-gruppen som drev med alt fra Swix skismørning og Odlo skiutstyr til en omfattende farmasøytisk virksomhet. De laget litt startfôr til fisk i Sverige, men i Norge handlet det mest om landbruk. Helt i starten var jeg derfor husdyrkonsulent og ga råd om fôring av ku og gris. Nye tider Midt på 1970-tallet kom det i stand en samarbeidsavtale mellom Norsk Landbrukskjemi og Felleskjøpet om produksjon av fiskefôr i form av pelleter. Jeg ble nærmest beordret til å bli EWOS første fiskefôrkonsulent. Jeg følte det nesten som en straff, for havbruk var jo så bagatellmessig, Født på gården Lysøysund i Bjugn. Fyller 68 år i oktober. Gift med Ann, har to barn og fire barnebarn. Ansatt i EWOS i 1972, går nå av med pensjon. men det hørtes jo også litt spennende ut, ivrig sportsfisker som jeg var. Deretter ble Steinar salgssjef for landbruk, kombinert med jobben på oppdrettssiden, før han i 1984 tok en fire års pause fra EWOS. Han jobbet for Bjugn Industrier og var daglig leder i Mabo Aqualine. EWOS-vekst I 1988 ble han hentet tilbake igjen til EWOS, samme år som samarbeidet mellom Norsk Landbrukskjemi og Felleskjøpet opphørte, og EWOS bygget seg opp med egen fabrikk i Florø. Det var tre regioner i EWOS, sør, vest og nord, og Steinar ble regionsjef for Nord-Norge, inkludert Trøndelag. Viktige knutepunkter var fabrikken i Florø og Skårer i Akershus der Astragruppen hadde sin norske base. I tiden som fulgte ble det intens reisevirksomhet, opptil 200 døgn i året, på strekningen fra Møre til Troms. Senere ble Helgeland Steinars område, og han utviklet kundeforhold som etter hvert ble nære vennskap. Ikke alle hadde penger på kontoen når de handlet fôr, men trivelige folk, det var de. Steinar Sundet

12 Her er den nye EWOS-kokken EKSOTISK: Ann og Steinar har vært på mange reiser i Asia. STORFANGST: Steinar er ivrig laksefisker. Her med storfangst i Gaula. ALTAVASSDRAGET: Fra venstre Steinar og EWOS-kollegene Fredrik Fredriksen og Holger Stjern. Ikke minst på Lovund der jeg hadde Nova Sea på kundelisten fra slutten av 1980-tallet. Jeg ble god venn med Steinar Olaisen, som dessverre gikk bort i forfjor, og Hans Petter Meland i Lovundlaks. Fantastiske mennesker i et område med uforglemmelig natur, sier Steinar som kjenner alle røkterne i Nova Sea. Og de kjenner ham. Mange fargeklatter Blant alle høydepunktene i karrieren nevner Steinar da han og kollega Jon Harald Pettersen fikk SalMar på kundelisten i Det var alltid flott å få nye kunder, men enda bedre å beholde dem. Det viser at man i EWOS jobber riktig og har gode produkter. Han minnes også alle de små, selvstendige oppdretterne. Blant dem var det mange hyggelige fargeklatter, og få som gikk med hvit skjorte og slips. Noen var kun opptatt av arbeidet ved merdene og ganske uryddige når det gjaldt økonomi. Jeg husker at i en periode rundt 1990 var EWOS kreditt avdeling like stor som salgsavdelingen. Ikke alle hadde penger på kontoen når de handlet fôr, men trivelige folk, det var de, sier Steinar som understreker at forholdene er helt annerledes og mer strukturert i dag. Eget oppdrett I ti år fra 1981 var han selv medeier og aktiv i Fosenlaks AS i Bjugn. Vi hadde én konsesjon og drev tradisjonelt matfiskoppdrett. Det var tolv aksjonærer, blant andre to av mine brødre. Åsmund var daglig leder og Torbjørn tilsynsveterinær. Kombinasjonen fôrkonsulent og eget oppdrett ga meg nok ekstra stor troverdighet hos kundene. Jeg snakket jo deres eget språk og delte deres gleder og sorger. Og det var mye av begge deler! Selskapet måtte melde oppbud i 1991, og årsaken var en kombinasjon av sykdom i anlegget og konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag som påførte Fosenlaks økonomiske tap. Men det var uansett en artig og lærerik tid, i alle fall for meg. Konge om kvelden Steinar Sundet har alltid hatt lett for å komme i kontakt med andre mennesker, en egenskap som kom godt med både overfor eiere og røktere. Han trives også i hyggelig lag, gjerne ut i de små timer, men han har levd etter slagordet «konge om kvelden, konge om morgenen». Jeg vokste jo opp på en bondegård, tredje eldst blant seks søsken, og jeg ble vant til å stå tidlig opp for å delta i gårdsarbeid. Det var en god lærdom. Jeg vet at jobben ikke er gjort før den er ferdig, og det har fulgt meg resten av livet. Nye reisemål Men nå skal han nyte pensjonistlivet uten lange dager med konsentrert arbeid og strabasiøse reiser opp og ned helgelandskysten. BACKPACKERE: Ann og Steinar ser frem til nye spennende opplevelser. Den første utfordringen er å bli kjent med kjerringa igjen, sier Steinar og ler. Han og konen Ann giftet seg i De har to barn og fire barnebarn. Nei, det var fleip. Vi har vært mye på reise de siste årene, og mer skal det bli. Vi har prøvd oss som backpackere ulike steder i Asia, som Thailand, Vietnam, Kambodsja, Laos og Malaysia, og neste år står Burma for tur. Da kjøper vi kun flybillett tur-retur Bangkok og tar resten som det kommer, sier Steinar og legger til: Vi har dessuten en gammel campingvogn som nå skal komme til heder og verdighet igjen. Se ikke bort fra at vi kommer på besøk til tidligere kolleger, kunder og andre venner langs kysten! Jeg vil slå et slag for ørreten, den litt glemte lillebroren til laksen. Anders Rødseth Isager

13 Jeg tror at mange ikke kan kunsten å renskjære fisk selv om det ikke er så vanskelig. Anders Rødseth Isager Ble «frelst» av Ingrid Espelid Hovig Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland BERGEN: «Fjernsynskjøkkenet» gjorde et uutslettelig inntrykk på Anders Rødseth Isager. Fremdeles er Ingrid Espelid Hovig en stor inspirasjonskilde. Den matfaglige lederen ved Norsk Sjømatsenter i Bergen overtar nå stafettpinnen etter Arthur Fjetland som fast bidragsyter i Forum. I tiden som kommer vil han friste leserne med oppskrifter på lekker og velsmakende sjømat. Til tross for at Anders bare er 33 år, har han 19 års erfaring fra restaurantbransjen. Jeg jobbet som kjøkkenhjelp på Hotel Neptun i Bergen mens jeg gikk siste året på ungdomsskolen, og deretter var det naturlig å begynne på kokkelinjen på videregående. Den fødte kokk Men interessen for matlaging begynte enda tidligere. Et av de første ordene som kom ut av munnen til lille Anders var «koke», og som toåring satt han fjetret i stuen og så på «Fjernsynskjøkkenet». Jeg ble helt trollbundet av Ingrid Espelid Hovig, og hun er fremdeles en av dem jeg beundrer mest. Hun har betydd utrolig mye for nordmenns forhold til god mat og sunt kosthold, takket være sin formidlingsevne og trivelige fremtoning. Anders vokste opp i bydelen Åsane i Bergen. Etter videregående skole vendte han tilbake til Neptun, nå som lærling. Et flott sted med godt kjøkken, og ikke minst en god opplæringsplass som nylig ble kåret til Norges beste lærebedrift i kokkefaget. Lyon og Ramsund Anders fikk i 2002 Leonardo da Vinci-stipendet som gjør at ungdommer kan ta en del av lære tiden i andre europeiske land. Turen gikk til Lyon i Frankrike og tre måneders jobb i en Michelinrestaurant. Der fikk han bokstavelig talt en smak av det gode liv og mye faglig påfyll, men så var det tilbake til hverdagen. Militærtjenesten ventet, og jeg ønsket litt action. Dermed ble jeg fallskjermpakker, stasjonert i Ramsund, sier Anders som samtidig fikk oppleve den flotte naturen Matkulturen i Norge var lenge på hell, men nå opplever vi en motsatt trend. INGRID OG ANDERS: Ingrid Espelid Hovig er en av i Nordland og ikke minst smake på skrei og andre av havets delikatesser. Året etter skjøt karrieren fart. Han ble kokk i den anerkjente restaurantkjeden Bølgen & Moi, først i Bergen og deretter i Stavanger der han avanserte til soussjef og kjøkkensjef. Anders Rødseth Isager dem Anders beundrer mest. Foto: Privat Hjem til Bergen I 2007 ble han diplomkokk ved Gastronomisk Institutt i Stavanger og jobbet samme sted som matfaglig konsulent helt til han vendte tilbake til hjembyen og Norsk Sjømatsenter i fjor. Det var en gyllen mulighet å være med å etablere det nye senteret. Jeg fikk med meg siste del av planleggingen og åpningen i april Sjømatsenteret ligger i andre etasje i den nye Torghallen ved Fisketorget. Her skal det formidles kunnskap om sjømat til publikum og bedrifter. Til barn, voksne og pensjonister. Inspirasjon er et viktig stikkord. Alle som besøker senteret skal få en positiv og inspirerende matopplevelse under mottoet: «Gjøre kunnskap til lidenskap». Allsidig tilbud Vi har en rekke arrangementer med opptil 300 deltagere, men har også et bredt tilbud til mindre grupper, sier Anders som viser Forum rundt FAKTA: Anders Rødseth Isager Født 1980 i Bergen. Matfaglig leder ved Norsk Sjømatsenter. Samboer. To barn. «SMAK PÅ HVER ÅRSTID»: Anders Rødseth Isager anbefaler å bruke sesongens beste råvarer som vinterfersk kysttorsk, vårsild og brosme, sommerens makrell og høstfest med skalldyr. SJØMATSENTERET: Ligger sentralt plassert ved Fisketorget midt i Bergen sentrum

14 Vi skal få barn til å elske fisk! Anders Rødseth Isager Grillet ørret med agurk, purre, karse og hjertesalat ALLSIDIG: Sjømatsenteret tar imot alle grupper, fra barn til pensjonister. Her er det Norges håndballjenter som er på besøk sammen med Bergens ordfører Trude Drevland. i de flotte og fleksible lokalene der det kan arrangeres alt fra store middager for hundre personer til ulike sjømat- og sushi-kurs for en håndfull mennesker. Matkulturen i Norge var lenge på hell, men nå opplever vi en motsatt trend. Statusen til kokkeyrket er hevet, rekrutteringen er bedre, og det har gått sport i å lage god mat i de tusen hjem. Dette gjelder også fisk, selv om mange synes det er mer skummelt å tilberede fiskeretter enn kjøtt. Her er det bare ett godt råd: Pass på varmebehandlingen! NM i kokkekunst Den nye EWOS-kokken har likt å lage mat og bake så lenge han kan huske, og som nevnt var Ingrid Espelid Hovig den første inspirasjonskilden. Jeg har møtt henne flere ganger. Det er imponerende at hun stadig er på farten og makter å spre matglede i en alder av 89 år, sier Anders som også har vært i rampelyset. Han har vært med i NM i kokkekunst flere ganger, med en tredjeplass som beste resultat, og har hatt en rekke oppdrag som dommer i ulike kokkekonkurranser. Men den aller største utfordringen har vært oppstarten av Sjømatsenteret. Jeg var alene den første tiden, men nå har jeg fått Raymond Grimstad, også han bergenser hjemvendt fra Stavanger, med på laget. Elsker ørret I den første spalten som presenteres på side 27 i denne utgaven av Forum, har Anders valgt grillet regnbueørret med mye grønt. Jeg har lyst å slå et slag for den litt glemte lillebroren til laksen. Den har veldig god smak og fin tekstur. Dessuten er ørret billig, du kan kjøpe en hel fisk for rundt 70 kroner. Her på senteret lærer vi gjestene å filetere fisken, da får du mer for pengene, ofte bedre kvalitet, og den smaker vel så godt som ferdig filetert vare, sier Anders som råder folk til å bruke hele fisken. For eksempel ryggen til middag, buken til sushi og avskjær til fiskekaker, paté eller tartar. Jeg har reist mye, ikke minst til Polen og Russland, og opplevd at folk i andre land i stor grad kjøper hel fisk og utnytter alt. I Norge, derimot, går det nesten bare i ferdigvare. Det skyldes nok ikke bare den berømmelige tidsklemmen, jeg tror også at mange ikke kan kunsten å renskjære fisk selv om det ikke er så vanskelig. Tradisjonsmat hjemme Anders er samboer med Elise som er vinkelner og restaurantsjef. Akkurat nå er hun i permisjon etter at Mathias kom til verden for et halvår siden. Hans søster, Linnea (3), er allerede begynt å kokkelere så smått på kjøkkenet hjemme i Øyjorden der det sjelden tilberedes gourmetmat. Vi spiser oftest tradisjonsmat som vi lager fra grunnen av. Vi legger vekt på et variert kosthold, gjerne klassiske retter på en ny måte. For eksempel plukkfisk som kan bli «fancy» hvis du gjør en liten vri. En annen av Anders husmannsfavoritter er laks med smørsaus og friske grønnsaker. Dette er noe alle kan lage, man må bare passe på at ikke fisken blir overkokt. Den skal trekke, ikke koke, noen minutter, alt ettersom tykkelsen på skivene. Dessverre er det mange som overkoker og oversteker fisk. Barn og fisk Anders vokste opp i et hjem der fiskepinner og Grandiosa ofte sto på menyen. Jeg hatet å spise fisk der det var bein. Slike opplevelser kan prege folk hele livet. De liker ikke fisk, sier de, men den egentlige årsaken er ofte at de har hatt en dårlig opplevelse i barndommen. Dette er en av oppgavene for oss på sjømatsenteret, vi skal få barn til å elske fisk! Smak på hver årstid Norsk Sjømatsenter har laget en sesongkalender for det kulinariske nettverket «Smak av kysten». Her finner vi et bredt spekter av sjømat som først og fremst representerer den norske kysten med FAKTA: Norsk Sjømatsenter Kunnskaps- og opplevelsessenter for sjømat som ligger ved Fisketorget i Bergen. Åpnet i Skal bidra til at enda flere spiser mer sjømat og gi inspirerende kunnskap for å få dette til. Driver opplæring i hvordan sjømat best kan tilberedes. Har kurs, arrangementer og opplæringsprogrammer for publikum, bedrifter og bransje. Senteret er en stiftelse som ikke er subsidiert av det offentlige. Det er 60 medlemsbedrifter, blant annet EWOS. sesongens beste råvarer: Vinterfersk kysttorsk, vårsild og brosme, sommerens makrell og høstfest med skalldyr. «Smak på hver årstid», er slagordet. Samtidig avliver vi en del myter. Som at blåskjell og reker kun hører varme sommerdager til. Tvert imot: de er best om vinteren når det er kaldt i sjøen, sier Anders og legger til: Oppdrettsørret, derimot, er like godt året rundt! Til fire personer: gr. ørret (buk/belly) per person (ikke tykkere en 2-3 cm) salt solsikkeolje Grillede grønnsaker 1 stk hjertesalat - kuttet i båter ½ purreløk - i ringer ½ agurk - kuttet i ønskede biter Karsemajones 2 dl karseolje (blomsterkarse og/eller brønnkarse kjøres med solsikkeolje og kokes opp, sil gjennom kaffefilter). 1 egg 1 ts epleeddik Tilbehør Tørket tang kan droppes Ferske erter kokt i saltet vann Blomsterkarse med blomst Slik går du frem: Pensle ørretstykkene med olje og strø med salt. Grill stykkene på høy temperatur på én side til stykket er bakt halvveis igjennom. Fjern stykket fra grillen og la det hvile Anders middagstips noen minutter før du serverer det. Stykket skal da være perfekt stekt med en saftig rosa kjerne. Grill hjertesalaten, purreløk og agurk på middels høy varme og mariner/smak til med olivenolje og litt salt. Holdes varmt/lunt til servering. Pisk opp egg med epleeddik og spe med karseoljen under iherdig pisking. Du skal da ha en tykk grønn majones, smak til med salt og finrevet sitronskall. Anretning Legg ørretstykket på en tallerken og anrett alt tilbehøret lekent over eller som en salat ved siden av

15 Returadresse: B Ewos, postboks 4, 5803 Bergen KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE Bergneset Det er bra å jobbe i EWOS fordi det er en framtidsrettet bedrift med fokus på innovasjon og bærekraftig havbruk. I EWOS har jeg mulighet til å utvikle meg både faglig og personlig. asbjørn d. Løland Produktkoordinator Trondheim Halsa Samarbeid og utvikling med EWOS selskaper i utlandet gir utvidet forståelse for andre kulturer. I EWOS jobber vi sammen mot felles mål. Elisabet ingimarsdottir Innkjøper Florø Bergen Lønningdal Jobben som kunderådgiver i EWOS er spennende, lærerik og varierende. Den gir meg muligheten til å treffe mange hyggelige og dyktige folk langs vår langstrakte kyst. Stian Staven Kundekonsulent dirdal En karriere nær deg EWOS søker dyktige medarbeidere innenfor en rekke fagfelt og kan love varierte oppgaver og nok av utfordringer i et firma som har en ledende posisjon i utvikling, produksjon og salg av fiskefôr i det nasjonale og det internasjonale laksemarkedet. Liker du utfordringer? Skann koden eller gå inn på og send oss en åpen søknad!