Skogeierforbundet og andelslagene

Transkript

1 Årsrapport 2013

2 Skogeierforbundet og andelslagene Norges Skogeierforbund er en landsomfattende, demokratisk oppbygd, næringspolitisk organisasjon. Hovedoppgaven er arbeid med rammebetingelsene for skogeiere og skognæringen. Skogeierforbundet er også det koordinerende ledd og et serviceorgan for åtte tilknyttede skogeierandelslag. De åtte skogeierandelslagene er spredt over hele landet unntatt Finmark. Andelslagenes hovedoppgave er å sikre avsetning av tømmer for eierne til best mulig pris. Av en total tømmerinnmåling i Norge i 2013 på 9,0 mill. m 3, ble 6,1 mill. m 3-68 % - omsatt gjennom andelslagene. Andelslagene driver også utstrakt veiledning i faglige spørsmål og kan ta på seg skogsdrifter for de andelseierne som ikke ønsker eller har mulighet til å drive selv. Andelslagene er betydelige eiere i skogindustri. 8 Skogeierandelslag 7000 Andelslagenes virkeskjøp i perioden i 1000 kbm 1. Havass Skog SA Glommen Skog SA 3. Mjøsen Skog SA Viken Skog SA AT Skog SA 6. Vestskog SA 7. Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA ALLSKOG SA Andelslagene 2013 Virkeskjøp 2013 Ant. valg- Ant. Ant Endr kr 1000 kr kretser eiere lev. kbm 2012/ Havass Glommen Mjøsen Viken AT Vestskog / S.&Fj Allskog SUM

3 Styrets beretning Jubileum i en krevende tid Todelingen av norsk økonomi med en sterk kostnadsdrevet oljesektor skaper utford ringer i tradisjo nelle innenlandsnæringer, som uten handelsbeskyttelse er avhengig av det globale markedet. Med fortsatt krise i internasjonal økonomi og sviktende markeder, er norsk skognæring rammet var likevel året da det politiske Norge snakket om næringens utfordringer og muligheter og SKOG22 ble startet opp. Norges Skogeier forbund har i 100 år vært skogeiernes og skognæringens fremste nærings økono miske talerør. Styret lanserte i 2013 en ny strategi for en kraftsamling i organi sasjonen for styrking av næringens gjennomslagskraft og rammevilkår. Avventende start på året S kogbruket gikk inn i året med usikkerhet og betydelig pessimisme i tømmermarkedet. Follum på Hønefoss og Peterson i Moss var nedlagt i 2012, og Södra Cell Tofte var varslet solgt eller nedlagt. I løpet av kort tid var store deler av treforedlingsindustrien på Østlandet blitt borte, med påfølgende utfordringer for avsetning både for massevirke og flis fra sagbruksindustrien. Behovet for ny moderne foredlingsindustri med ny fiberanvendelse er stort. Det skog industrielle gapet ble et begrep for å beskrive situasjonen for næringen. Vi vet at det finnes nye muligheter for bruk av trefiber. Tiden fram til ny lønnsom industri er etablert, vil bli krevende for alle involverte. Styret mener det er viktig med et bredt engasjement i dette arbeidet, der også næringen må være delaktig. Hele verdikjeden gikk etter initiativ fra Skogeierforbundet i løpet av våren sammen og identifiserte en rekke kortsiktige tiltak av stor betydning for næringen. Tiltakene ble overlevert regjeringen i mars. Regjeringen fulgte opp med en tiltaks pakke for skognæringen i revidert nasjonalbudsjett. Tiltakspakken inneholdt midler til Innovasjon Norge, Trebasert Innovasjons - program og Norges Forskningsråd. Videre ble det bevilget midler til skogsbilveier, kaier og utbedring av flaskehalser på veinettet. Det ble også vedtatt å øke tillatt totalvekt for tømmer - vogntog fra 56 til 60 tonn på riksveinettet. Tiltakspakken var totalt på 250 millioner kroner. I tillegg ble rammen til det statlige investeringsselskapet Investinor økt med 500 millioner kroner øremerket skogbruksnæringen. Styret mener innretningen på disse midlene gjør at de vil være vanskelig tilgjengelig for skogbruksnæringen. Det var bred politisk støtte for regjeringens tiltakspakke i Stortinget. Styret var av den oppfatning da tiltakspakken kom, at den uttrykte mye god vilje, men ikke var kraftfull nok. Eksportmarkedene, spesielt for massevirke, utviklet seg gradvis positivt og med økende priser på skurtømmer ble avsetningsforholdene akseptable i de fleste regioner. Samlet ble det omsatt 9,02 millioner kubikkmeter i Norge Omsetningen gjennom skogeiersamvirket ble på 6,15 mill kubikkmeter, som gir en markedsandel på 68,3 %. Selv om avvirkningen de senere år har gått litt oppover, mener styret det fortsatt må være et mål å få økt hogsten i Norge. Inklusive vedhogst, avvirkes bare ca. halvparten av tilveksten, og dette ser vi nå fører til en gradvis reduksjon av vitaliteten og veksten i våre skoger. Eksport er bra for skogeieren når dette kan sikre aktivitet og bedre lønnsomhet. Landet går imidlertid glipp av foredlingsgevinsten og norsk skogindustri blir svekket som følge av mangel på virke. Skogbruket blir som marginal leverandør til utenlandsk industri, mer sårbar for endringer i markedene. Styret mener det er bekymringsfullt, om skogbruket blir avhengig av eksport av tømmeret

4 Åsmund Lang Nasjonal skogdag i Maridalen. Norges Skogeierforbund Organisasjonen rundet 100 år i 2013 og feiret dette gjennom året. Styret var opptatt av å se fremover og bestemte at spredning av informasjon om dagens moderne skognæring måtte være en prioritert aktivitet i jubileumsåret. Med dette som utgangspunkt ble det produsert 6 kortfilmer for distribusjon på internett. Den første filmen om skogbruket som høyteknologisk næring ble lansert den 24. januar. Jubileet ble selvsagt feiret på selve fødselsdagen 2. mai, og også på Skogeierforbundets årsmøte i juni. Det største jubileumsarrangementet var den nasjonale skogdagen 24. august. Dette ble gjennomført som en åpen dag for hele familien på til sammen 10 forskjellige steder over hele landet. Varierte aktiviteter med opplevelser, underholdning og servering gjorde dagen til en flott opplevelse for de totalt ca besøkende til arrangementene. På Skogeier forbundets skogdag i Oslo kom det nesten 2000 personer. Stortingsvalg og regjeringsskifte Norges Skogeierforbund ga i løpet av våren innspill til programprosessene i alle de politiske partiene. Skognæringen fikk stor oppmerksomhet, og var tema på de fleste lands - møtene. Dette gjenspeilet seg i partiprogrammene og i uttalelser fra partiene. Også valg kampen var preget av oppmerksomhet rundt fastlandsindustriens problemer. Stortings valget i september førte til regjeringsskifte, og vi fikk en regjering bestående av Høyre og Frem skrittspartiet, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre på Stortinget. Skogeierforbundet ga innspill til regjeringsforhandlingene, 4 og holdt tett kontakt med partiene. Regjeringens politiske plattform Sundvolden-erklæringen inneholdt mange gode formule ringer om skognæringen. Det var spesielt gledelig at den nye regjeringen vil legge til rette for at skognæringen skal være en viktig næring for Norge. Styret har store forventninger til den videre oppfølging av regjeringserklæringen. Statsbudsjettet for 2014, som i hovedsak var utformet av den avgående regjeringen, innebar ingen store endringer for skognæringen. Tilleggs budsjettet som den nye regjeringen frem - met, kom med reduserte satser for formuesskatt og fjerning av arveavgiften. For mange selvstendige næringsdrivende medfører fjerning av arveavgiften og kontinuitets prinsippet i avskrivninger en økt skattebelastning etter eierskifte, samtidig som det blir økt gevinst beskatning senere. Styret mener regjeringen her må se på de negative konsekvenser dette har for selvstendig næringsdrivende. I det nye budsjettet var det en positiv økning i bevilgningen til skogsbilveier og økt satsing på sam ferdsel. Derimot ble energiflisordningen, som har vært viktig for mange, fjernet helt. Styret er klar over at denne type ordninger må ha en midlertidig karakter, men vil understreke at å fjerne energiflisordningen uten forvarsel, er meget uheldig for denne verdikjeden og de aktørene som har investert i denne sektoren. Ved salderingen av budsjettet kom også en økning i avgiftene for avgiftsfri diesel ved økning i mineraloljeavgiften og CO 2 -avgiften. Det har påført entreprenører økte utgifter. Innføring av 24 meter og 60 tonn Norges Skogeierforbund har i flere år jobbet for å få innført 2013

5 Styrets beretning samme bestemmelser om vogntog lengde og totalvekt som Sverige. I løpet av 2013 så en resultatet av arbeidet vårt. Tillatt vogntoglengde ble økt fra 22 til 24 meter og tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn. Disse endringene gjør det enklere for transportørene å holde seg innenfor tillatt lengde, forenkler opplastingen og gjør det også mulig å øke lengdene på massevirket noe. Økningen av tillatt totalvekt innebærer at nyttelasten kan økes med ca. 11 % sammenlignet med 56 tonns total vekt og 33 % sammen lignet med 50 tonns totalvekt. Det vil gi viktige kostnads besparelser for næringen. Styret vil understreke næringens store avhengighet av et velfungerende transportsystem og godt utbygd infrastruktur. Flaskehalser, fylkesveger og kommuneveier må også utbedres, slik at næringen får benyttet større vogntog hele veien fra stubbe til leveringssted. Med stadig større produksjonsenheter og lengre transportavstander er vi helt avhengig av kapasitet og kostnader for godstransport som er sammenlignbare med våre konkurrenter i andre land. Skog/Klima I klimaforliket i Stortinget våren 2012 ble skogens rolle i norsk klimapolitikk vektlagt. Det ble bl.a. gitt klare signaler om satsing på skogplanting og gjødsling, bedre insentiver for uttak av råstoff fra skogen til bioenergi og tiltak for økt produksjon og bruk av biodrivstoff. I tillegg ble det satt mål for utslippsreduksjoner som det ikke er mulig å nå uten økt bruk av trevirke til ulike formål. Regjeringen Solberg har forpliktet seg til å forsterke klimaforliket. Det første de da må gjøre er å gjennomføre klimaforlikets tiltak på skogsektoren. I tillegg viser Klimakur2020 at det ligger store muligheter i å satse på bruk av trevirke på ulike områder. Klimaforliket bør derfor etter styrets mening forsterkes gjennom en målrettet satsing på å utnytte slike muligheter. Styret må konstatere at disse signalene så langt ikke er fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Det er gjort utredninger om skogplanting og gjødsling som klimatiltak, men oppfølgingen ellers har vært direkte negativ. Hverken bestemmelser om økt innblanding av biodrivstoff eller stimulerende tiltak for å legge til rette for oppvarming med bioenergi er kommet. Debatten om det er best å la skogen stå eller å bruke den aktivt, ble mer intens i løpet av året. Fortsatt er det generelt sett god forståelse blant politikere og allmennhet om at det er bra for klimaet å bruke trevirke. Enkelte økonomiske miljøer kjører imidlertid sammen med naturvern organisa sjonene en kampanje for å svekke denne forståelsen. De baserer sin kampanje på mer eller mindre feilaktige påstander om karbonlagrene i skog, uten å se hvordan skogen totalt sett kan gi den største klimagevinsten. Styret vil påpeke at i en slik sammenheng må en, i tillegg til karbonlagring, også ta hensyn til albedoeffekten og betydningen av å erstatte bruk av fossile ressurser og klimabelastende materialer med fornybart trevirke. SKOG22 - prosess Etter innspill fra bl.a. Norges Skogeierforbund kom det da den rødgrønne regjeringen presen terte sin næringsmelding våren 2013 forslag om å opprette en strategigruppe for å se på skognæringens situasjon og hva som kan gjøres for å styrke konkurranseevnen i de skogbaserte verdikjedene. Dette etter modell av 21-prosessene som har vært foretatt for en del andre satsningsnæringer, blant annet Hav 21 og Energi 21. Denne prosessen fikk navnet SKOG22. Den nye regjeringen valgte å videreføre dette forslaget, og gruppen startet arbeidet høsten Fra skogeiersamvirket deltar styreleder i Skogeierforbundet og AT Skog SA, Olav A. Veum og administrerende direktør Ragnhild Borchgrevink fra Viken Skog SA. Gruppen skal gi sine råd til regjeringen innen utgangen av Styret har store forventinger til dette arbeidet. Naturmangfold Bestemmelsene i Naturmangfoldloven om prioriterte arter og utvalgte naturtyper gir mulighet for å båndlegge store arealer uten erstatning. Skogeierforbundet har brukt mye ressurser på å unngå dette, og i 2013 fikk vi stoppet nye forskrifter som ville ha ført til store restriksjoner på skogbruket. Den nye regjeringen har varslet en gjennomgang av praktiseringen av Naturmangfoldloven, og Skogeierforbundet forutsetter at dette fører til at hjemlene om prioriterte arter og utvalgte naturtyper blir brukt på en mer konstruktiv måte. Fram til nå har Miljøverndepartementets forsøk på å bruke dem, stort sett ført til unødvendige konflikter. For skogbruket er det viktig at Artsdatabankens rødlister holder høy kvalitet. Funn av arter eller naturtyper som er kategorisert som truet, fører til store konsekvenser for skogeierne. Kvaliteten på gjeldende rødliste for arter er på ingen måte tilfredsstillende. Den er i betydelig grad basert på en feilaktig oppfatning av livsmiljøet for artene. Skogeierforbundet har derfor engasjert seg både gjennom å framskaffe kunnskap om utviklingen av skogtilstanden og gjennom innspill til Artsdatabanken. Styret regner med at bedre kunnskap om habitatsutviklingen for ulike arter sammen med bedre kvalitetssikring av rødlistearbeidet, bør føre til at et betydelig antall arter blir tatt ut av lista. Den offentlige naturtypekartleggingen har også skapt betydelige problemer. Manglende avklaring av formålet med kartleggingen og tilfeldig registrering og råd om skjøtsel i en offentlig database, har ført til at naturtypekartleggingen har blitt vanskelig å håndtere og kostbar for skogbruket. Skogeierforbundet har nå tatt disse problemene opp på politisk nivå. I tillegg har vi gått aktivt inn i arbeidet med å trekke opp nye retningslinjer for arbeidet med naturtypekartlegging. Styret vil i den forbindelse understreke at vi forutsetter at skjøtselsrådene fjernes fra databasen

6 Trond Brudevold Magasinet SKOG - et viktig bindeledd Etter vel ett års utgivelser av det felles skogeiersamvirkemagasinet Skog, ble det i januar 2013 gjennomført en leserundersøkelse av bladet. Opinion Perduco intervjuet et repre - sentativt utvalg på 400 av Skogs lesere og kunne konkludere med at: Magasinet Skog blir opplevd som «troverdig og saklig» samt «nyttig for å holde seg orientert om fagom rådet». Om lesing, bruk og tilfredshet rundt bladet fremkom følgende hovedfunn: 4 av 5 har lest samtlige av de 6 siste utgavene Nesten 8 av10 leser halvparten eller mer 1 av 2 bruker mer enn 30 minutter på bladet og 1 av 5 bruker mer enn en time 1 av 2 tar vare på Skog mer enn en måned Hvert eksemplar har i gjennomsnitt 1,5 lesere 9 av 10 er fornøyd med Magasinet Skog Styret er godt fornøyd med dette resultatet, og anser at den omlegging som har vært foretatt har vært meget vellykket. Skog ble i 2013 utgitt i åtte utgaver i et opplag på Tomtefeste fortsatt under utredning Norges Skogeierforbunds mangeårige engasjement i tomtefestesaken resulterte i at staten ble dømt i Den europeiske Menneskerettsdomstol i I etterkant oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle se hvordan Tomtefestelovens 33 kunne endres, slik at den ble i samsvar med menneskerettskonvensjonen. Utvalget skisserte fem forskjellige måter å tilpasse loven på. Utvalget var delt vedrørende hvilken modell som burde anbefales. Det er ventet at regjeringen følger opp saken i Styret mener at lovgiver må følge opp med lovendringer som klart er i tråd med føringene fra Den europeiske menneskerettsdomstol. Grunneierne har nå en berettiget forventning om at en større del av verdiøkningen skal tilfalle dem. Det er viktig å få til en løsning som er klar og som ikke skaper grobunn for nye konflikter. Administrasjon og økonomi Skogeierforbundets administrasjon er delt i Norges Skogeierforbund og et heleid datter sel skap Skogeierforbundets Servicekontor AS. Skillet er gjort for å klargjøre skatte- og avgifts messig virksomhet. Arbeidsmessig sees virksomheten som en enhet, men den er atskilt regnskaps messig. Det presenteres derfor både regnskap for Skogeierforbundet og et konsolidert regnskap der datterselskapet er tatt med. I Skogeierforbundet har det i 2013 vært 3 årsverk. Skogeierforbundets Service kontor AS har hatt 11 årsverk. Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i administrasjonen godt. Det har ikke vært ulykker eller skader

7 Styrets beretning Det var 8 sykefraværsdager i Skogeierforbundet i 2013 tilsvarende 1 %. I den samlede virksom heten har sykefraværet vært 40 dagsverk, tilsvarende 1,2 % av total arbeidstid. Virksomheten belaster ikke det ytre miljøet. Skogeierforbundets styre har en kvinneandel på 11 prosent, og det er én kvinne av fire i organisasjonens ledergruppe. Både styret og administrasjonen arbeider bevisst for å fremme likestilling i organisasjonen. Pensjonsordningen for Skogeierforbundets Servicekontor ble i 2013 endret fra en ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning. Det medfører at pensjonsmidler og pensjonsfond er tatt ut av balansen, med en tilsvarende svekkelse av egenkapitalen. Det innebærer at det både i Skogeier forbundet og i det konsoliderte regnskapet er det negativ egenkapital. Skogeierforbundets regnskap for 2013 er satt opp under forutsetning av videre drift og med et underskudd på kr Det konsoliderte regnskap har et negativt resultat på kr Organisasjonen er i løpet av 10 år halvert i bemanning og en rekke andre kostnadsreduserende tiltak er i iverksatt. Det har vært utfordrende, men styret vil understreke at for forsvarlig drift er det helt nødvendig igjen å få opparbeidet en positiv egenkapital. Det er kun fordi skogeier andels lagene samlet har stilt et ansvarlig lån på 7,5 mill kr til rådighet, at videre drift nå kan foregå. Styret foreslår at årets resultat på kr føres til udekket tap. Fra Norges Skogeierforbund til SKOG Norge Gjennom en omfattende strategiprosess høsten 2013 har styret i Skogeierforbundet analy sert situasjonen i skogsektoren. Bakgrunnen var de endrede konkurranseforholdene i skogbruket, behovet for en samling av næringspolitiske ressurser og situasjonen for skognæringen generelt. Hele næringen har nytt godt av skogeiersamvirkets ledende rolle i norsk skogbruk de siste 100 år. Ytre endringer har de siste årene også ført til indre spen - ninger i skogeiersamvirket og endrede arbeidsforhold. Vi har tidligere hatt konkurranse mellom skogeierandels lagene på salgssiden. Nå har vi også fått det på innkjøpet av tømmer fra skogeierne. Dette skaper utfordringer i vårt samarbeid. I 2014 skal det også rekrutteres ny administrerende direktør. I desember 2013 konkluderte styret med at det mer enn noen gang er behov for et sterkt nasjo nalt talerør for skogeiere og skognæringen, og at tiden er inne for en kraftsamling. For årsmøtet 2014 vil forslaget til ny strategi bli fremmet. For å under streke fornyelsen foreslår styret at navnet endres til SKOG Norge. Samtidig foreslås at følgende legges til grunn: SKOG Norge skal være en næringspolitisk organisasjon for skogeierinteresser og skog næringens verdikjede i Norge. Skogeierandelslagene (skogeiersamvirket) danner grunnlag og utgangspunkt for SKOG Norge. Det skal videre jobbes aktivt med å invitere andre organisasjoner til å bli medlem i SKOG Norge. SKOG Norge skal ikke ha noen direkte eierskap i skognæringens verdikjede, men være lytte- og kontaktpost med et sterkt næringspolitisk engasjement for næringen. SKOG Norge skal ha et sterkt fokus på verdikjedesamarbeid, og være pådriver for en formalisert fremtidig verdikjedeallianse/verdikjedeorganisasjon Etableringen av SKOG Norge er en åpen invitasjon til de andre aktørene i skognæringens verdi kjede. Styret mener at for å møte næringens utfordringer og utnytte de mange mulighetene vi ser, må det sørges for at næringen får større gjennom slagskraft og bedre rammevilkår. Det ønsker styret å oppnå i fellesskap med andre aktører i verdikjeden gjennom SKOG Norge. Oslo 13. februar 2014 Olav Veum styreleder Eilif Due Halvor L. Brosvik Bengt Drageset Helge Evju nestleder Rolf Th. Holm Marit Olive Lindstad Egil Magnar Stubsjøen Knut Aas

8 Transport i skognæringen SCANIA Norsk skogbruk hadde i tidligere tider et konkurransefortrinn gjennom lave transportkostnader, og det skyldtes tømmerfløtinga. Med hestetransport frem til nærmeste elv eller sjø, dannet fløtinga sammen med tilgangen på isfrie havner mye av grunnlaget for at norsk skognæring kunne være landets viktigste eksportnæring. I dag er transport sammen med skogsdrift et av skognæringas største kostnadselementer. Terrengtransporten fra stubbe til bilveg - er i vårt kuperte land en stor utfordring. Vegtransporten fra skog til industri utgjør mellom 15 og 30 % av skogindustriens totale råvarekostnader. I tillegg kommer kostnader med uttransport av ferdigvarer og biprodukter som flis. Nedleg gelsene i treforedlingsindustrien har gitt større transportavstander og forsterket behovet for tiltak som kan gi mer effektiv transport. Reduserte transportkostnader er en forutsetning for bedre lønnsomhet i skogindustrien og økt netto til skogeier. Derfor har Skogeierforbundet prioritert det transportpolitiske arbeidet høyt de siste årene. Vårt transportpolitiske arbeid ble kronet med to viktige seire i Det ble bevilget midler til å fjerne de viktigste flaskehalsene på riksvegnettet, og det kommer Sør- og Østlandet til gode. Arbeidet med flaske halsene blir ferdigstilt inneværende år. I tillegg økte Samferdsels-departementet tillatt vogntoglengde og totalvekt til 24 meter og 60 tonn. Det er svært viktig, og har større effekt enn man kanskje tenker over i første omgang. Et tømmervogntog har en egenvekt på ca 20 tonn. Når tillatt totalvekt økes fra 50 til 60 tonn, vil nyttelasten øke fra 30 til 40 tonn. Det tilsvarer en økning på 33 %. En slik økning av lasstørrelsen innebærer at man sparer inn hvert fjerde lass. Når totalvekta øker fra 56 til 60 tonn, sparer man inn hvert tiende lass. Det fører til at man både reduserer antallet kjøretøyer på vegene, totalt drivstofforbruk og totale klimagassutslipp. Færre kjøretøyer på vegene bidrar også til redusert ulykkesrisiko. Skal vi få en vesentlig effektivisering av tømmertransporten, må fylkeskommuner og kommuner følge opp og åpne mest mulig av sitt vegnett for 24 meter og 60 tonn. Mange er bekymret for at økt totalvekt fører til økt vegslitasje. Det er imidlertid ikke totalvekt men tyngden som overføres på hver aksel eller hvert hjul, som er bestemmende for hvor stor slitasje et kjøretøy gir på vegnettet. Tømmervogntog med lengde inntil 24 m har 7 aksler, og på 6 av disse akslene er det 4 hjul. Det betyr at totalvekta på 60 tonn blir fordelt på 26 hjul. Det gir god fordeling av tyngden på lasset. Sammenlignet med andre lastebiler og vogntog har tømmervogntog tilnærmet samme vekt på hver aksel, men ofte lavere vekt når den sees i forhold til antallet hjul. Siden større lass også betyr at av Dag Skjølaas man kan kjøre færre turer, skal ikke økningen av tillatt totalvekt til 60 tonn føre til mer slitasje på vegnettet. Når tillatt vogntoglengde nå kan økes fra 22 meter til 24 meter, er forskjellen først og fremst at det blir lovlig å la tømmeret stikke ut litt bak tilhengeren. Det gjør det enklere å laste opp, og mulig å kjøre litt lengre tømmer. Det er ikke innføringen av 24 meter vogntoglengde og 60 tonn totalvekt som utløser behov for ombygging av skogbilvegnettet, men deler av vegnettet har i dag for dårlig standard i forhold til de kjøretøyer som brukes og måten driftene foregår på. De vanligste manglene er at vegene er for smale og for bratte gjennom svingene, og at bæreevnen er for dårlig. Det blir mer og mer kritisk etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende, skogsdriftene blir større og transporten foregår mer intenst. Siden transport utgjør en så stor del av kostnadene i verdikjeden fra treet blir hogget i skogen til ferdig produkt blir levert i markedet, må vi fortsatt ha fokus på effektivisering av transporten. Og mulighetene finnes. Når 24 meter lange vogntog brukes til transport av tømmer, bør slike vogntog også kunne brukes til transport av trelast og flis. I dag er EUs regler et hinder for dette, men økt bruk av modulvogntog er en mulighet. Hvis man ser bort fra kostnadene med omlasting fra bil til jernbane, koster transport på jernbane mindre enn en tredel av transport med bil. På jernbanen vil mulighetene for effektivisering være knyttet til bruk av lengre tog, bedre utnyttelse av togmateriell, mer effektiv omlasting fra bil til tog og elektrifisering av nye strekninger. Bedre utnyttelses av togmateriellet forutsetter investeringer i krysningsspor eller dobbeltspor. På lange transportavstander er sjøtransport enda mer effektivt enn jernbane. Nøkkelen til effektiv sjøtransport ligger i riktig lokaliserte djupvannskaier med lange og sterke kaifronter som gjør det mulig å bruke store skip. Også transporten fra stubbe fram til bilveg er det mulig å effektivisere. Bygging av skogsbil veger der det er tilstrekkelig volummessig grunnlag, vil bidra til det. Ellers vil lokalisering av framtidig industri ha stor betydning for transportbehovet og for mulighetene for å utvikle effektive logistikk-løsninger. Sentral plassering både i forhold til hovedveg, jernbane og havn vil være viktig. Samlokalisering av sagbruks- og treforedlings industri i et trekombinat, vil også bidra til å redusere behovet for transport

9 Andelslagenes styreledere og Skogeierforbundets styre 2013 Leder: Olav A. Veum, AT Skog Nestleder: Eilif Due, Allskog Styremedlemmer: Helge Evju, Viken Skog Egil Magnar Stubsjøen, Glommen Skog Marit Olive Lindstad, Mjøsen Skog Halvor L. Brosvik, Sogn og Fjordane Skogeigarlag Bengt Drageset, Vestskog Rolf Th. Holm, Havass Skog Knut Aas, AT Skog Andelslagenes nestledere er personlige varamedlemmer til Skogeierforbundets styre. Representasjon pr Norsk Landbrukssamvirke Olav Veum Styremedlem Norges Bondelag Olav Veum Rep.sk.medl. Skogtiltaksfondet Ola Veum Styreleder Helge Evju Bengt Drageset Styremedlem Styremedlem Utviklingsfondet for skogbruk Mikael Løken Nestleder Skogbrukets Verdiskapingsfond Nils Bøhn styremedlem Garantiutv. for Oppgjørs- og driftskr.ordn. Øyvind Wang Landbrukets Sikringsradio A/S Martinus Bekken Styreleder Dag Skjølaas Styremedlem Norsk Virkesmåling Olav Sletbakk Styreleder Erik Dahl Per S. Slettebø Nestleder Styremedlem Skogbrukets Landsforening Gudbrand Kvaal Styreleder Per Simon Slettebø Styremedlem Skogbrukets Kursinsitutt Mikael Løken Styreleder Svein M. Søgnen Styremedlem Skogbrukets Konferansesenter A/S Rolf Th. Holm Styremedlem TreFokus Egil M. Stubsjøen Styremedlem Haakon Myhra Styremedlem Tresenteret i Trondheim Eilif Due Styreleder Aasmund Bunkholt Styremedlem Studieforbundet Samfunn og Næring Sjur Haanshus Styremedlem Norske Lakseelver Gudbrand Gulsvik Styremedlem The Confederation of European Olav Veum Styremedlem Forest Owners (CEPF) PEFC-Norge Olav Veum Styreleder Inatur Øyvind Wang Styremedlem DinTur AS Øyvind Wang Styremedlem Trond Brudevold

10 Årsregnskap Resultatregnskap 2013 Note Skogeier- Samlet NSF Skogeier- Samlet NSF forbundet + Servicektr forbundet + Servicektr DRIFTSINNTEKTER Kontingent / serviceavgift Abonnements- og annonseinntekter Konferanseinntekter Honorarinntekter og andre salgsinntekter Honorar mor/datter Prosjektbidrag fra skogbrukets fond Offentlige tilskudd prosjekter Andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Variable kostnader «SKOG» Info-matriell/profilannonser Driftsandel andre organisasjoner Kjøp av andre fremmede tjenester Lønn- og honorar 6/ Arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader Andre personalkostnader Kontorkostnader Andre administrasjonskostnader Reise- og møteutgifter Konferansekostnader Bevilget bidrag og gaver Avskrivning Tap DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansresultat Ekstraordinære poster RESULTAT FØR SKATTER Skatter ÅRSRESULTAT Forslag til disponering Belastet/avsatt til Opptjent egenkapital Udekket tap SUM

11 Årsregnskap Balanse Note Skogeier- Samlet NSF Skogeier- Samlet NSF forbundet + Servicektr forbundet + Servicektr Varige driftsmidler Kontorutstyr / inventar Biler Finansielle anleggsmidler 0 Investeringer i datterselskaper Investeringer i andre aksjer og andeler Langsiktig utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Mellomværende med skogeierandelslagene Mellomværende mor/datter 57 Andre kortsiktige fordringer Omløpsaksjer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd, kontanter o. l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital Pensjonsfond Årets resultat Sum egenkapital Ansvarlig lån Pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Kortsiktig lån Leverandør gjeld Skyldig offentlige avgifter o. l Påløpne kostnader/forskuddsbet inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo 13. februar 2014 Olav Veum styreleder Eilif Due Halvor L. Brosvik Bengt Drageset Helge Evju nestleder Rolf Th. Holm Marit Olive Lindstad Egil Magnar Stubsjøen Knut Aas

12 Årsregnskap NOTER TIL REGNSKAPET Note 1 Organisering Norges Skogeierforbund arbeider med næringspolitiske spørsmål, i tillegg til å utgi magasinet SKOG og drive annen informasjonsvirksomhet. Norges Skogeierforbund har sitt kontor i Oslo. Norges Skogeierforbund har et heleid datterselskapet Skogeierforbundets Servicekontor AS, som leverer tjenester til morselskap, skogeierandelslagene og virksomhet utenfor skogeiersamvirket. Norges Skogeierforbund utarbeider også et konsolidert regnskap (konsernregnskap) med datterselskapet Skogeierforbundets Servicekontor AS. Note 2 Regnskapsprinsipper Regnskapet for Skogeierforbundet og datterselskapene er satt opp i samsvar med Regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Aksjer som er ment til varig eie og bruk, er klassifisert som anleggsaksjer og vurdert til anskaffelseskost. Aksjer som ikke er ment til varig eie og bruk er vurdert til markedsverdi ved årsskiftet. Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig etter lineær metode. Varer og tjenester inntektsføres ved levering. Inntektsføring av kontingenter og serviceavgift se note 3. Konsernregnskapet Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjoner er eliminert, herunder også egenkapital og gjeld. Pensjonsmidler og -forpliktelser Samlede pensjonsmidler og -forpliktelser i Skogeierforbundet og Skogeierforbundets Servicekontor AS er tidligere balanseført i konsernregnskapet. I selskapsregnskapene har forsikrede pensjonsforpliktelser ikke vært balanseført, jf Regnskapslovens 5-10 vedr pensjonskostnader for små foretak. I 2013 har alle ansatte i Skogeierforbundets Servicekontor gått over til innskuddspensjon. Det er dermed ikke lenger grunnlag for balanseføring av pensjonsmidler og -forpliktelser i det konsoliderte regnskapet. Note 3 Kontingent / serviceavgift Tilknyttede skogeierandelslagene betaler kontingent til medlemsorganisasjonen Norges Skogeierforbund (til interessepolitisk arbeid), og serviceavgift for tjenester utført av Skogeierforbundets Servicekontor AS. Serviceavgift og kontingent er av årsmøtet fastsatt til tilsammen kr. 2,2 pr kbm tømmer omsatt til industrielle formål. Styret har for 2013 vedtatt at denne skal fordeles med 77 øre til kontingent Skogeierforbundet og kr. 1,43 i serviceavgift til Servicekontoret. I 2013 har andelslagene omsatt 6,15 mill kbm tømmer til industrielle formål (6,38 mill kbm i 2012). Note 4 Abonnement og annonseinntekter Består av annonse- og abonnementsinntekter for tidsskriftet SKOG og internett Andelslagenes kollektivabonnement Direkte abonnementer Annonseinntekt SUM Note 5 Offentlige tilskudd til prosjekter Norges Skogeierforbund koordinerer noen prosjekter med ekstern finansiering der utviklingsarbeidet gjennomføres i samarbeid med andelslagene og forskningsinstitutter. I 2013 er det mottatt følgende tilskudd: Ansvar Norges Forskningsråd (Prosjekt Klimatre) Skogeierforbundet Landbruksdepartementet (Informasjonsprosjekt) Servicekontoret AS Statens Landbruksforvaltning (Fisketurismeprosjekt) Servicekontoret AS periodisert tilskudd overført fra forrige år Servicekontoret AS Statens Landbruksforvaltning (Skogsbilveiprosjekt) Servicekontoret AS SUM

13 Årsregnskap Note 6 Driftsandel andre organisasjoner Posten omfatter direkte tilskudd / kontingenter til organisasjoner og samarbeidsordninger fra Skogeierforbundet og Skogeierforbundets Servicekontor AS: 2013 Skogeier Service- Skogeierforbundet kontoret Konsernet forbundet Konsernet Norsk Landbrukssamvirke Trefokus Tresenteret IFFA CEPF - Europeisk skogeierorg Nordisk Brüsselkontor SUM Note 7 Lønns- og personalkostnader Skogeierforbundet Konsernet Skogeier-forbundet Konsernet Lønninger / honorar Folketrygdavgift Pensjonskostnader Personalkostnad innleid fra datterselskap Andre ytelser SUM Antall årsverk i 2013 har vært 2,8 i Skogeierforbundet og 10,5 i Skogeierforbundets Servicekontor. Til sammen 13,3 årsverk i konsernet. Innleie av personell fra servicekontoret er ført som honorar i Skogeierforbundets regnskap. Skogeierforbundets honorar til styrets medlemmer utgjorde kr ,- I tillegg kommer møtegodtgjørelse (tapt arbeids-fortjeneste) på kr ,- og telefongodtgjørelse på kr ,-. Lønn og andre ytelser til Skogeierforbundets administrerende direktør utgjorde kr inklusiveklusiv verdi av fri bil. Adm. dir er med i samme pensjonsordning som øvrige ansatte. Skogeierforbundet har ikke lån til ansatte. Konsernet har lån til ansatte på til sammen kr ,- Skogeierforbundet har kostnadsført kr ,- for revisorhonorar Revisorkostnaden i konsernet er kr ,-. Note 8 Pensjonskostnader og pensjonsmidler Norges Skogeierforbund har plikt til å ha tjenestepensjon etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Organisasjonen oppfyller dette krav ved en pensjonsforsikring som dekker pensjonsforpliktelsene. Hittidig pensjonsordninger (ytelsesplan) ble lukket i 2011, slik at alle nyansatte får pensjonsordning behandlet som innskuddsplan. Skogeierforbundet har pensjonsordninger for i alt 4 yrkesaktive (herav 1 førtidspensjonert) og 8 pensjonister. Fremtidige ytelser for ansatte med ytelsesplan avhenger i hovedsak av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder, og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. For ansatte med innskuddsbasert ordning vil fremtidige ytelser være avhengig av innskudd (som i sin tur er avhengig av lønn), forvaltningen av midlene og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Skogeierforbundet er ikke tilknyttet AFP-ordningen. Note 9 Finansresultat Finansresultatet i morselskapet utgjør: Renteinntekter Rentekostnader Aksjeutbytte Gevinst ved aksjeslag Tap ved aksjesalg Verdiendring markedsbaserte akjser Andre finansinntekt / kostnader SUM

14 Note 10 Regnskapsmessig behandling av skatt Årsregnskap Skogeierforbundets Servicekontor AS er en skattepliktig enhet. Skogeierforbundets Servicekontor AS har en en utsatt skattefordel på kr ,- som ikke er balanseført i selskapets regnskap. Note 11 Varige driftsmidler Norges Skogeierforbund/konsernet har følgende varige driftsmidler. Opprinnelig anskaffelses-verdi Tilgang Avgang Tidligere avskrevet gjenværende Avskrevet 2013 Arkivsystem Kontormaskiner EDB-utstyr Biler SUM Status Note 12 Skogeierforbundets datterselskaper Eierandel i % Antall aksjer Pålydende Aksjekapital Kostpris Skogeiernes Servicekontor AS Note 13 Andre aksjer og andeler Skogeierforbundet har følgende aksjer og andeler: Tilknyttede selskaper Eierandel Antall aksjer Pålydende Bokført TreFokus AS 34 % Andre aksjer og andeler Antall aksjer Pålydende Bokført Skog-Data AS Sikringsradioen AS Tun Media AS Agrikjøp AS inatur AS Din Tur AS Skogbrukets Konferansesenter SUM Note 14 Omløpsaksjer Antall aksjer Pålydende Opprinnelig kostpris Markedsverdi Norske Skogindustrier ASA SUM OMLØPSAKSJER Note 15 Bankinnskudd / kontanter Av innestående i Skogeierforbundet er kr ,- bundet på skattetrekkskonto. Note 16 Ansvarlig lån Norges Skogeierforbund har ansvarlig lån fra skogeierandelslagene på til sammen 7,5 mill. kr. Lånet er avdragsfritt og uoppsigelig fra långivers side. Lånet er rentebærende med en rente tilsvarende 6 mnd NIBOR + 0,5%

15 Årsregnskap Foto side 1 og 16: Åsmund Lang

16 Roald Amundsensgt.6 Postboks 1438 Vika, 0115 Oslo