Notat til deltakerne i. Nordisk forum for torskeoppdrett

Transkript

1 Notat til deltakerne i Nordisk forum for torskeoppdrett 1. møte februar 2003 Bergen Norge Dette prosjektet har fått støtte fra Nordisk Arbejdsgruppe for Fiskeriforskning (NAF), Nordisk Ministerråd. NAF har som mål, at medvirke til et velfungerende og øget nordisk samarbejde inden for fiskerisektoren og i forhold til relateret forskning og udvikling inden for andre sektorer. Arbeidet er baseret på nationale prioriteringer anbefalet af NAFs medlemmer, samt Strategi for det Nordiske Fiskerisamarbejde Udkast til det norske Formandsskabsprogram år 2001 Statsministrenes strategi for et hållbart Norden EU s prioriteringer (6. Rammeprogram) Desuden inddrages emner, som vil være aktuelle på internationalt plan i det kommende år, med særlig vægt på områder, hvor det fællesnordiske samarbejde vil kunne bidrage positivt til udviklingen NAF har valgt at lægge vægt på, at arbejdsplanen i 2002 relateres til hovedområderne: (1) Bæredygtigt fiskeri, fangst og opdræt, (2) Forbrugerrelaterede spørgsmål og (3) Tværsektorielt samarbejde. Desuden vil NAF prioritere en fortsættelse af den informationsvirksomhed, der har foregået over de seneste år. (fra plan 2002) Her er hovedtrekk fra søknaden som ble sendt NAF. Ennå foreligger ikke endelig kontrakt, men det er bevilget støtte for 2003 på DKK. I Prosjektbeskrivelse: Nordisk torskeoppdrettsforum Målsetning Overordnet målsetning er å utvikle lønnsomt torskeoppdrett i nordiske land med samarbeid gjennom forsknings- og informasjonsspredning, med målgrupper både i næringen og FoUmiljøene. Delmål: -Definere status og behov for torskeoppdrett i de nordiske land. -Definere viktige forskningsoppgaver. -Informasjonsspredning til torskeoppdrettere via internett. English abstract

2 The Nordic Cod Farming Network is a cooperation project with representatives from The Faroes, Denmark, Sweden, Iceland and Norway. The overall project objective is to create a forum for R & D dissemination to develop the cod farming business in the Nordic countries. Bakgrunn Torskeoppdrett kommer til å bli en stor ny næring i flere av de nordiske land. Basert på et tverr-nasjonalt samarbeid på bedriftssiden bygges det nå opp flere store torskeklekkerier i Norge og flere andre europeiske land. Både i Danmark, Sverige og på Island er det bedrifter i gang, og flere forskningsmiljøer har lang kompetanse på oppdrett av torsk og relevant villfiskkunnskap. Det har framkommet ønsker om å systematisere det nordiske samarbeidet, hvilket er bakgrunnen for denne felles søknad. På Island ble det ifjor startet et torskeprosjekt der forskere, næringsutøvere og myndighetene er involvert. Islandske prosjektet har tre målsetninger; Undersøke lønnsomheten til torskeoppdrett på Island, definere viktige forskningsoppgaver og informasjonspredning via internet. Produksjonstall blir framlagt på møtet, men ifjor forventet en produksjon på tonn av oppdrettstorsk. Produksjonen er basert på innfanging av vill torsk om våren og oppdrett i mærer i ca. 6 måneder før slakting. Fiskeridepartmentet vil utdele 500 tonn fri kvote til fiskeoppdrettere hvert år fram til Det forventes derfor betydelig økning i produksjonen av oppdrettstorsk. I 2001 var det produsert om lag torskeyngel med intensive produksjonsmetoder, men i 2002 var det forventet betydelig økning. En har startet forsök med matfiskproduksjon av torsk basert på torskeyngel på Island. I Danmark er utviklingsprosjekt til oppdrett av torsk i landbasert anlegg. Her ble det høsten 2002 rapportert et projekt som hadde til formål at anskaffe kompentanse til utbygging av landbaserte anlegg til yngelproduksjon og matfiskproduksjon av torsk, og Danmark har også lang erfaring fra resirkuleringsanlegg som kan komme til nytte i intensive systemer. I Sverige ønsker også flere aktører starte torskeoppdrett, og det jobbes med en forstudie der ett nytt yngelanlegg med recirkulering ska inngå. Status kommer på møtet Færøyene har erfaringer med ekstensiv torskeyngelproduksjon. Årene støttet Nordisk Ministerråd et prosjekt for yngelproduksjon til havbeite. Yngelen blev merket og gjenfanget fisk blev registreret. Årene ble det gjort vekstforsøk med forskjellig bruk av fór og lys. Det har også vært drevet utvikling av yngelproduksjon for torsk Miljøforholdene på Færøyene er meget gode for oppdrett av torsk og er der stigende interesse for at starte intensiv yngelproduksjon. Forprosjekt gjøres for yngelanlegg basert på resirkulering. I Norge hadde en stor interesse i slutten av 1980 og starten på 1990-årene, men interessen døde ut ca Da kunnskapen stadig har blitt bedre, og markedspiser på torsk økte på slutten av 1990-tallet, ble det en ny boom. En har nå nesten 20 yngelanlegg som er startet, og flere hundre matfiskkonsesjoner er gitt. Status blir gitt på møtet. En har i Norge hatt nettverksarbeide i Sats på torsk, og erfaringer derfra vil også inngå i det nordiske samarbeid. Men det viktigste er bredden, at de store selskapene jobber i tillegg til flere titalls mindre aktører, dette kan bli en viktig suksessfaktor. Men fortsatt er det ingen stordrift i forhold til tonn matfisk. Det er nå det virkelig starter. 2

3 Deltakere styringsgruppe Josianne G. Støttrup, Danmarks Fiskeriundersøgelser, Afd. for Havøkologi og Akvakultur, Kavalergården Charlottenlund Valdimar Ingi Gunnarsson, Islanske torskeoppdrettsprosjektet, Hafrannsóknastofnun, Skúlagötu 4, 101 Reykjavík Per-Olov Larsson, Havsfiskelaboratoriet, Fiskeriverket, Lysekil Hørður Wardum, Fiskaaling, Faroese Fisheries Laboratory, Føroyar Jørgen Borthen, Norsk Sjømatssenter, Bergen, Norge. (ansv) Gjennomføring av prosjekt Midler er kun gitt fra NAF til år 2003, vi håper på muligheter videre. Styringsgruppen som nevnt over skal når kontrakt foreligger diskutere plan for resten av 2003, samt videre. Vi håper på gode innspill fra dere deltakere. Det må vurderes om en skal etablere medlemskap for det nordiske kontaktforum, det avhenger litt av den støtte dette kan oppnå i NAF framover. Vi vil be om et møte med NAF senere for å drøfte dette. Hva gjøres i 2003? Dekke kostnader i forbindelse med foredragsholdere samt styringskomite, samt formidlingsarbeid videre i 2003 (her fra søknad): 1. Et to-dagers seminar om status og utvikling av torskeoppdrett Definere status og behov for torskeoppdrett i de nordiske land. Definere viktige forskningsoppgaver. Skissere mulige scenarier for et nordisk produktions- og FoUsamarbejde med gode løsningsmodeller der sikrer en bæredygtig fremgang for erhvervet, herunder harmonisering af forskning og udviklingsopgaver og miljøhensyn. Et slikt møte som vi har nå er et viktig faglig treffepunkt både mellom næringsutøvere og forskere i Norden. Det er allerede hundrevis av næringsaktører knyttet til torskeoppdrett, og behovet for kompetanse er stort. Her kan et nordisk samarbeid formidle gode resultater og motvirke feilinvesteringer og annen uheldig ressursbruk. En vil fokusere samarbeid mellom ulike næringsaktører både fra den tradisjonelle fiskerinæring og foredlingsindustrien. På seminaret vil først bli holdt foredrag som gir oversikt over torskeoppdrett i enkelte nordiske land. Deltakerne på seminaret blir siden splittet opp i 3 grupper (korrigert): Avl og yngelproduksjon Matfiskoppdrett, marked og kvalitet Helse, Miljø og lønnsomhet For å være i front med hensyn til uheldige miljøfaktorer, vil en ha fokus også på miljøspørsmål, og tar utgangspunkt i det etablerte nettverksarbeid for LCA- livsløpsanalyse. I Norge starter nå arbeidet med en egen bransjestandard, og også dette blir fokusert. LCAnettverket har sitt sluttseminar i 2002, og var delfinansiert av Nordisk Ministerråd. 3

4 En nedsetter faggrupper som starter med å definere forskningsoppgaver, med eventuelle söknader i nordiske fond eller EU- midler. Dette arbeidet må fortsette fram mot mai 2003, da bør planen være ferdig. Alle foredragene blir publisert på prosjektets hjemmeside. 2. Oppbygging av et formidlingsnettverk mellom de nordiske stater på torskeoppdrett som bygger opp en felles nettside med aktuelle nyheter fra landene arrangerer møte årlig der utviklingen i torskeoppdrett analyseres Prosjektets målsetning er å etablere et nettverk der representanter for forskning og utvikling, offentlig forvaltning og produsenter og videreforedlingsbedrifter i nordiske får anledning til å utveksle kunnskap og erfaringer. Aktuelle tiltak for å realisere denne målsettingen vil være: Gjennomføre en årlig nettverkskonferanse for utøverne. Etablere en felles internettportal for torskeoppdrett i Norden. Ved å besøke denne kommer man inn på de nasjonale informasjonssidene. Nu finnes noen torskesider i Norden: Island - Islanske torskeoppdrettprosjektet ( Danmark - AkvaTorsk ( Norge - Sats på torsk ( På prosjektets hjemmesiden blir etablert et faglig nettverk for enkelte faggrupper. For alle faggrupper blir forskningsresultater på internettet systematisert og gjort tilgjengelig på prosjektets hjemmeside. Det blir etablert linker til alle hjemmesider som inneholder opplysinger som kan nyttes de som søker opplysinger om torskeoppdrett. Årlig nettverkssamling vil bli arrangert hvert år, først i Norge (Bergen) 2003, Island 2004 og Danmark På konferansene som bli holdt på Island og Danmark blir holdt foredrag innenfor alle faggrupper og samtidlig blir anledning til oppfølging av nordiske forskningsprosjekter som blir iverksatt på seminaret i Bergen, mars For hjemmesiden vil det være en hovedredaktør som blir lokalisert hos Norsk Sjømatssenter også vil det bli redaktører for enkelte faggrupper. 4

5 Vedlegg. Planer fra nordiske land: Danmark: Formål med forprojektet (rapport på Forprojektets formål er at skaffe et videnskabeligt sikkert og teknisk fagligt kompetent grundlag til beskrivelse og projektering af et efterfølgende konkret udviklingsprojekt, som skal tjene til at udvikle dansk landbaseret opdræt af torskeyngel og torsk til konsum til glæde for en fremtidig kommerciel udvikling af torskeopdræt i Danmark. Beskrivelse af forprojektet Forprojektet består af tre dele: 1. Indsamling og analyse af videnskabelig litteratur vedr. torskeopdræt. Kontakt til forsknings- og udviklingsmiljøer i udlandet. Afsluttes med en rapport. 2. Indhøstning af teknisk faglig viden og erfaring i udlandet angående torskeopdræt. Afsluttes med en rapport. 3. Resultaterne af punkt 1 og 2 indarbejdes i beskrivelsen af et konkret projekt til udvikling af landbaseret torskeopdræt omfattende skitseprojekt af et 100 tons recirkuleret forsøgsanlæg i Hanstholm og analyser af de teknologiske, vidensmæssige, økonomiske og markedsmæssige forudsætninger for en fremtidig kommerciel produktion Prosjektet er rapportert høsten 2002 se nevnte web-adresse.. Island, plan fra januar 2003: Cod farming in Iceland: Strategy in research and development Contraction and suggestions (3-7) The importance of the cod-stock for Icelands economy The cod stock is of major importance, stands for 40% of icelands export values of marine products. It is expected that there will be an increase in fishing over the next years. 5

6 It is expected that Iceland will have % marketshare of total cod market. Important that Iceland maintains it s marketshare. Increasing interests in cod-farming, specially in Norge, forces Iceland to see (investigate) whether cod-farming could be a profitable industry in Iceland. What influence will increased supply of farmed cod have on wild cod? Not clear how this will influence that market for wild cod. For comparison then one can look at the development in salmon industry and see how, in recent years, farmed salmon is leading or driving the world market price. If the plans of our neighbour countries will work out then production of farmed cod will be several thousund tonnes within a few years time. Profitability of cod-farming. Prices are in historic heights but production cost are too high so there lot to do before this will be profitable. It is expected that increased production of farmed cod will lead to lower prices in the future. Production costs are the factor that steers/drives competitive advantage. Countries with the lowest production cost will hence have greater advantages. Today it is more likely that on-growing of wild cod will be more economicly efficient then using farmed juveniles. It is clear that with improvements in breeding then soon will the use of farmed juveniles become more economicle viable way. So on-growing of wild cod is probably a temporary solution while progress is made in breeding. The first years farming (on-growing) of wild cod could be important in the development of the extensive farming process, the extensive farming process is the biggest bottleneck in cod-farming in Iceland. To ensure the progress of building up cod-farming in Iceland the project management team suggests the following to the icelandic minister of marine affairs: Suggestion 1: Project management Project management team of five (three from the private sector, one from the research sector and one from the ministry) will be established with the intent of leading and pushing growth of cod-farming in Iceland. The objectives would be: Be a liaison to the ministry of marine affairs and to the AVS 1 - project management group. Be leading for the work of special-topic groups (groups that emphasis their work to certain issues/problems within the industry), this is done to ensure further strategic work (more specific work) within the industry. Acquire more informations regarding competitive competence. To take possess/initiative in regular assessments of the progress of research and development. Suggestion 2: Special groups To ensure co-ordination and co-operation in the development of cod-farming in Iceland it is suggested that four special groups will be established. It is further suggested that these groups would cover the following topics: a) environmental issues and farming techniques, b) juvenile farming and breeding, c) On-growing (matfisk) and d) processing, quality and marketing. The objectives would be as follows: Execute important research projects Establish research groups and make connections with foreign scientists. Be consultative/advising to the project management team 1 AVS is a group establised last year by the Minister of marine affairs to look into possible ways to increase the value creation within the Icelandic sea-industry 6

7 It is suggested that the Icelandic Institute of Marine Science will be responsible for ensuring/driving the work of (a) the special groups and (b) cod-farming conferences and (c) foreign cooperation for Iceland. Suggestion 3: Communication of informations It is important to ensure that informations will flow to those that participate in this industry. The internett side (www. thorskeldi.is) can serve as a key media in this sence. It is suggested that the Department of Resources in the University of Akureyri will host and operate this side, it is further suggested that they will be responsible for seminars and educational aspects of cod-farming. It is suggested that the Icelandic Institute of Marine Science will observe those experiments which are supported (aided) by allocated quotas 2 and will disclose the outcome of this experiments. Further the Icelandic Institute of Marine Science should be responsible for publishing a yearly report regarding the development of cod-farming and the outcome of the above mention experiments. Suggestion 4: The importance of research and development-projects On the figure below shows areas and topics that are in the greatest need of improvement. I. Natural conditions for cod-farming and farming techniques. Our competetors (countries) put great emphasis on getting farmed juveniles from the expensive farming utilities to the inexpensive sea-polls (on-growing in sea). The comparison of cod-farming in Iceland and our competetive countries show that ongrowing in sea is in disadvantage for Iceland. In Iceland, damages on sea-polls and fish mortality is greater then in our comp. countries. 2 The state allocates special test quotas for cod-farming. 7

8 There is a need to divide Iceland up into farming areas/zones and collect data (that has been sampled) for each area/zone, further there is a need to sample more data (fundamental research) with the objective to get the info that is needed to assess each area/zone as a farming area/zone. Next step is then to design and test sea-polls for icelandic conditions. Although cod has relatively low optimal temp. then conditions for farming along the northcost of Iceland are, probably, worse then in out competitive countries. Optimal temp for cod growth lowers as the cod grows so there is lot to be gained if juveniles are bigger when they are put in to sea-polls. So to farm bigger juveniles in conditions where it is possible to control environmental factors. Here the use of geo therm and resirculation of sea-water is the key issue. There is a need to design cheeper farming equipment and also to minimize operational costs. II. Breeding improvements and juvenile farming Breeding improvements is one of the prerequisite for increasing the competive competence of the industry. So it is important to look for suitable fish for breeding. Juveniles will be produced in one farming-station and then distributed around the country. It is expected that the fundamental work will take 3-4 years and that the results will be used to organize the future steps in breeding. Along this then there will be emphasis on getting better control over environmental factors in juvenile farming to ensure better reliability of results used to assess qualities/characteristics of different stocks and individuals. It is suggested that there will be established a special company that is responsible for this project, this company would be supervised by Stofnfisk, Fiskeldi Eyjarfjarðar and the Icelandic Marine Institute in collaboration with other icelandic research institutions and companies. III. Improve ways in catching wild cod for on-growing It is expected that, the next several years, it will be more profitable to use wild cod for ongrowing (matfisk) then to use farmed juveniles. The main challange is to gather enough amount of wild fish in economical senes. Conventional fishing methods do not aim at catching fish in order for it to maintain it s natural function.. So it is important to develop new fishing methods, methods that do not harm or minimize the harm done. In order to build up cod-farming as an industry there is a need of acquiring knowledge and to do research in most of the chains/activities in the whole value-chain. Although the above points/projects have been put in priority then there is further need to investigate/research in other chains/activities in order to succeed. Suggestion 5: Finance It is suggested that the state will provide (both from the annual-state budget and offical research inst.) a yearly contribution to research and development of total 700 mill IKR ( NOK = ca. 11,5 IKR) over the period (total amount for this four year period). This would come in addition to the finance from the companies and participants in the industry. Translation and Cuttings done by Jon Gauti Jonnsson/Jørgen Borthen. 8

9 Norge- plan fra 2001: Hovedpunkter FoU-arbeid , strategigruppen SND og NFR: Yngel- og settefiskproduksjon: Utvikle reproduserbar, intensiv yngelproduksjon. Design og utvikling av utstyr, produksjonstekniske løsninger og metoder for rasjonell og kostnadseffektiv yngel/settefiskproduksjon. Fôringsstrategier og ernæring. Redusert avhengighet av Artemia og tidlig tørrfôr-tilvenning. Reduksjon av aggressivitet og kannibalisme ved forbedret karmiljø, fôringsregimer og størrelsessortering. Storskala produksjon av rotatorier med artstilpasset næringsverdi; produksjonsmetoder, utstyr, miljøoptimalisering, hygiene og vannkvalitet. Kontroll med mikrobielt miljø gjennom bedret vannkvalitet og bruk av probiotiske bakterier. Årstidsuavhengig gametproduksjon og egg/larvekvalitet i relasjon til denne. Sykdom og helse: Iverksette smitteforebyggende tiltak i yngelproduksjonen; sanitetsbarrierer og hygienerutiner. Etablere vaksineringsstrategier og smittemodeller for torsk. Utvikle vaksiner mot aktuelle sykdommer (vibriosesykdommer, atypisk furunkulose, virussykdommer). Undersøke mottakelighet for sykdomsfremkallende virus og bakterier, spesielt IPN- og nodavirus i yngelfasen. Undersøke muligheter for smitteoverføring fra/til andre oppdrettsarter. Legge grunnlag for sikker diagnostikk av torskesykdommer. Bruk av probiotiske mikroorganismer og immunstimulanter for å bedre miljø, sykdomsforsvar og overlevelse. Overvåking og kontroll av parasitter i matfiskoppdrett. Innføring av generasjonsskille i matfiskoppdrett. Etablere avstandskriterier/grensen mellom oppdrettsanlegg for torsk og for torsk og andre arter. Avlsarbeid: Kartlegging av økonomisk viktige egenskaper hos aktuelle torskestammer, samt undersøke hva som allerede finnes av relevant informasjon. Utvikling av teknologi for sikker produksjon av fullsøskengrupper og merkemetoder (fysiske eller DNA-baserte) Kartlegging av arvbarhet og heterosis med hensyn på sen kjønnsmodning, veksthastighet, kvalitet, aggressiv adferd. Måleteknikker og metodeutvikling. Kartlegging av eventuelt samspill mellom genotype og miljø. Organisering av forenklet avlsprogram basert på eksisterende stamfisk. Organisering av en eller to basepopulasjoner og struktur for et optimalt avlsprogram. Matfiskproduksjon: 9

10 Kjønnsmodningproblematikk som økonomisk viktig parameter i relasjon til genetisk materiale, miljø, geografisk plassering og produksjonsstrategier. Optimal kvalitet på settefisk i forhold til miljø og geografi. Utarbeiding av riktig og kostnadseffektivt fôr og fôringsrutiner. Kvalitet relatert til produksjonsparametrene og avl.. Utstyr, teknologi og optimaliserte driftsrutiner. Slaktemetodikk og logistikk. Marked og produktutvikling: Markedskartlegging og overvåkning for identifisering av godt betalende nisjemarkeder for torskeprodukter. Identifisere, forstå og dokumentere hvordan kvalitet, form og identitet/image på oppdrettstorsken oppleves av kunder og forbrukere i ulike markedssegmenter. Problemer og utfordringer med å utvikle oppdrettstorsk som en internasjonal merkevare. Forskning på produktutvikling og differensiering av oppdrettstorsk. Generelle analyser av markedsforhold, logistikk/distribusjon og konkurranseforhold med betydning for oppdrett, produksjon og markedsføring av torsk. 10

11 Kom med innspill til hvilke områder en bør prioritere i nordisk sammenheng!!! Jeg foreslår at nordisk torskeoppdrettsforum søker å få til fellesprosjekter på: Mitt navn: Min E-post: Mulige finansieringskilder: (sett kryss) Nasjonale forskningsmidler Næringen selv Nordiske fonds Nordisk Ministerråd EU-fonds EU- 6. rammeprogram Activity Areas, eligible for funding under FP6. 7 Thematic Areas Life sciences, genomics and biotechnology for health: Information society technologies: Nanotechnologies and nano-sciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and devices: Aeronautics and space Food quality and safety (Intended to help establish the integrated scientific and technological bases needed to develop an environmentally friendly production and distribution chain of safer and varied food. To control food-related risks, relying on biotechnology tools taking into account post-genomic research, as well as to control health risks associated with environmental changes.) Sustainable development, global change and ecosystems (Intended to strengthen the scientific and technological capacities needed for Europe to be able to implement sustainable development, and integrating its environmental, economic and social objectives with particular regard to renewable energy, transport, and sustainable management of Europe's land and marine resources.) Citizens and governance in a knowledge-based society 11