VERDI L A TR AV I ATA

Transkript

1 VERDI L A TR AV I ATA

2 L A TR AV I ATA Opera i tre akter av Giuseppe Verdi ( ) Libretto: Francesco Maria Piave etter Alexandre Dumas d.y. Kameliadamen Varighet: 3 timer inkl. to pauser Fremføres på italiensk. Tekstet på norsk PREMIERE OLAVSHALLEN TORSDAG 8. MARS ØVRIGE SPILLEDAGER LØRDAG 10. MANDAG 12. OG ONSDAG 14. MARS 2018 TSOs forestilling er opprinnelig produsert av Det kgl. teater i København Regissøren David Radoks elegante og tidløse oppsetning hadde premiere på GöteborgsOperan i Den har også blitt en tilbakevendende klassiker på Det kgl. teater i København program Ansvarlig for program: Kommunikasjonssjef Nina Steen Tekst: Thomas Ramstad Foto fra prøver: Sven-Erik Knoff Layout: Tibe T Trykk: Skipnes kommunikasjon

3 V I VA V ER DI! LA TRAVIATA «Leve Verdi», er et utrop man godt kan gi sin tilslutning til; Giuseppe Verdi har vært en ener i operaverden gjennom mer enn hundre år. Men oppropet er ikke bare hyllest til en komponist, i sin tid hadde oppropet en dypere betydning. I de librettoene han foretrakk var det nesten alltid en undertekst som gikk utenom selve dramaet i operaens handling. Verdis operaer har ofte stått i en politisk kontekst, vært gjenstand for sensur, tolkninger eller blitt brukt i maktpolitisk markering med mer. «Viva Verdi»-slagordet var opprinnelig en kryptisk betegnelse for «Viva Vittorio Emanuele Re D Italia», en bevegelse Verdi støttet, og som jobbet politisk for monarki og samling av et fritt Italia og innsetting av Vittorio Emanuele II som konge. Verdi var i flere år av sitt liv involvert, og i varierende grad engasjert, i datidens politiske spill. Hans sosiale engasjement avspeiles i mange av hans operaer; han var melodiens mester og hadde en genial sans formusikalsk dramaturgi: på overflaten vakre melodier, samtidig kan man høre både mørke og dramatiske farvespill i hans harmonier. I La Traviata møter vi, i tillegg til en hjerteskjærende, romantisk kjærlighetshistorie, kommentarer til borgerskapets dobbeltmoral og hykleri, familieære og maktspillet mellom klassene. Verdi måtte ofte slåss med sensuren for å få dem godkjent. Han ønsket at La Traviata skulle settes opp i en moderne stil. Men det ble for provoserende på grunn av innholdet måtte det skapes en historisk distanse. Han fikk heller ikke de solistene han ønsket, og premieren ble ingen ubetinget suksess. Men Verdis ønske om modernitet er så absolutt oppfylt i ettertiden, La Traviata er fremført i utallige og høyst forskjellige versjoner opp gjennom historien. Kveldens versjon er av mange beskrevet som tidløs. I forrige sesong ble La Traviata framført over 4000 ganger på operascener verden over. Vi får si den har sluppet gjennom sensuren; den er blitt en av operahistoriens aller største suksesser. Velkommen i operaen; Viva Verdi! Roar Leinan Direktør Trondheim Symfoniorkester & Opera Giuseppe Verdis opera er den evig aktuelle historien om maktspill om ære og ulykkelig kjærlighet og moralske kvaler. Operaen er basert på romanen Kameliadamen av Alexandre Dumas, en tragedie om kurtisanen Violetta, hennes umulige kjærlighet til Alfredo og hennes altfor tidlige død. Musikken er medrivende og følelsesladet, og spenner fra intime ensembler til fullt orkester i stort anlagte scener med overdådige fester og en rekke vakre og kjente arier og kor. Giuseppe Verdis La Traviata, den falne kvinne, har alle ingredienser som skal til for å toppe listen over verdens mest populære operaer; kjærlighet, intriger, skam, penger og makt. Selv om La Traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Med både musikalsk og dramatisk bredde og uendelig vakker musikk som spenner fra den fengende drikkevisen Brindisi til berørende arier, er dette et av Verdis mest elskede verk. Violetta lever et dekadent liv som luksusprostituert i maktens indre kretser. Alfredo vinner hennes gunst, og sammen lever de ut sin kjærlighet i landlige omgivelser. Men Alfredos strenge far, Germont, vil ikke se familiens gode navn og rykte bli tilsmusset. Violetta, som viser seg å være alvorlig syk, lar seg overtale av Alfredos far til å avstå fra den eneste mannen hun virkelig har elsket. Hun vil ikke avsløre farens rolle i bruddet. Alfredo fornedrer henne i full offentlighet for han kjenner ikke årsaken til at Violetta svikter ham. Han tror at hun elsker en annen. Vil de bli gjenforent før det er for sent? 4 5

4 HISTORIKK Fra Kameliadamen Giuseppe Verdis opera La Traviata om den frihetssøkende Violetta Valéry, er elsket av publikummere over hele verden. Fortellingen bygger på Alexandre Dumas d.y s roman Kameliadamen, som igjen er basert på en sann historie. Modellen for Dumas roman heter Marguerite Gautier og for Verdis opera Violetta Valéry. I det virkelige liv het hun Marie Duplessis og var en kjent kurtisane, eller luksusprostituert, i Paris selskapsliv. Hun utøvet sitt yrke med den største skikkelighet, og hennes salonger ble snart møtested for tidens største personligheter på politikkens, finansens og kulturens områder. Duplessis pleiet et varmt, oppriktig og innbringende vennskap med en rekke av disse personlighetene, men hadde som livsprinsipp aldri å binde seg følelsesmessig. Men da hennes helse skrantet, svant også hennes inntektstkilder, og hun opplevde å se sine rikdommer forsvinne. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas egen livshistorie gjemt. Sommeren 1845 levde han lykkelig på landet utenfor Paris med den vakre Marie, som bare var 23 år da hun døde av tæring. Siden har deres historie blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i de utallige produksjonene av Verdis opera. La Traviata løftet 1850-tallets problemer opp på scenen og kledde dem i musikk. Lyse strykere, som nærmest tuberkuløst gisper etter luft, settes opp mot festmusikken og Violettas triumferende arie om frihet: Sempre libera! Samtidig blir vi usikre på hvor fri hun egentlig er; en tvil som gir gjenklang i spørsmålet om hvorvidt vi selv bestemmer hvilke liv vi skal leve. Violetta er en kjendis og en celebritet i en verden som jager etter penger, konkurranse og sensasjon. Hun er avhengig av kikkersamfunnet, samtidig som det sakte kveler henne. Hun vil skape og definere sitt eget liv, og sin egen død. Slik sett er Verdis La Traviata et angrep på hykleri. Men det er også en livsbejaende feiring av menneskelig verdighet, medfølelse og skaperkraft. «Det å bli elsket av en uberørt ung kvinne, og være den som avslører kjærlighetens hemmeligheter for henne, det er sikkert en stor lykke, men særdeles enkelt å oppnå. Enhver tyveåring kan vinne en sekstenårig pikes kjærlighet hvis han setter alt inn på det. Men å bli virkelig elsket av en kurtisane, det er en seier som henger langt høyere. Kurtisanen blir bedre voktet på av sin egen beregning enn alle pene døtre av god familie kan bli i en klosterskole.» (Alexandre Dumas d.y.) «Jeg husker nøyaktig hvordan Franz Liszt og jeg traff henne første gang i den gyselig, dårlig opplyste foyeren i et boulevardteater Det vakre, ovale, noebleke ansiktet hennes passet perfekt til det trylleri som omga henne som den fineste parfyme Til vår store overraskelse satte hun seg ved siden av oss. Hun var en åndfull kvinne med stor menneskeforstand. Nylig hadde hun hørt den store mester spille. Hun elsket hans musikk.» (Fra forordet til Dumas Kameliadamen) «Værelset hun hadde trukket seg tilbake til ble opplyst av en enslig kjerte. Hun lå utstrakt på en bred kanapé. Hennes kjole var knappet opp. En hånd hvilte på hennes hjerte, den andre hang slapt ned. På bordet sto en sølvpokal, halvfull med vann, oppblandet med blod. Blek som døden og med halvåpen munn snappet Marguerite etter luft. Også han som stirret på henne var blek og dypt truffet Hun spurte ham Er du også syk?» (Fra Kameliadamen) «Det var fryktelig! Øynene var bare to gapende hull, leppene var forsvunnet, og de hvite tennene grinte som to rader mot hverandre. Lange sorte hår klebet til tinningene, og dekket til dels over kinnenes grønne hulninger. Og likevel gjenkjente jeg det hvite, rosenaktige og kjærlighetsfulle ansiktet som jeg så ofte hadde sett på.» (Fra Kameliadamen) 6 7

5 Foto fra prøvene i Trondheim Symfoniorkester og Opera ( Sven-Erik Knoff)

6 HANDLINGEN Akt I FEST I VIOLETTAS HUS Akt II Scene 1 PÅ LANDET Scene 2 FEST HOS FLORA Akt III VIOLETTAS SOVEROM Da det blir klart for den prostituerte Violetta Valéry at hun ikke har lenge igjen å leve, forandres alt for henne. Hun holder en fest for sine mange beundrere for å feire at hun har kommet tilbake til sosieteten etter sykdom. På festen treffer hun Alfredo Germont, en ung mann fra provinsen. Han har lenge vært avstandsforelsket i henne. Violetta sverger til øyeblikkets beruselse som livets mening, men kan ikke lukke øynene for Alfredo og hans glødende kjærlighetserklæring til henne. Alfredo forsøker å overtale Violetta til å forlate sitt tidligere liv. Han vil at hun skal leve med ham på landet, langt fra storbyens mange fristelser og utskeielser. Violetta som tror at penger er det eneste som teller her i livet, og at følelser ikke er til å stole på, blir berørt. Hun gir ham en kamelia blomst, og ber ham komme tilbake når den er visnet. Tiden går. Violetta har brutt med pariser kretsene og lever lykkelig med Alfredo i et stort hus på landet. Av kammerpiken Annina får Alfredo vite at Violetta i hemmelighet har brukt hele sin formue på å opprettholde deres kostbare hushold. Alfredo misliker at hun er med på å forsørge dem begge, og reiser derfor til Paris for å skaffe penger. Alfredos far, Giorgio, oppsøker Violetta når hun er alene. Han forteller henne at Violettas og Alfredos forbindelse er en stor belastning for familien. Den står også i veien for at Alfredos søster kan gifte seg. Giorgio Germont ber Violetta forlate Alfredo. Dette går hun med stor sorg med på, og skriver et avskjedsbrev til der hun forteller at hun har vendt tilbake til sin gamle tilværelse i Paris. Alfredo er knust. Han mistenker at Violetta har tatt opp forbindelsen med sin tidligere elsker, baron Douphol. Giorgio ber sin sønn følge med ham hjem til Provence, men Alfredo nekter. Han vil til Paris for å hevne seg. Alfredo finner en invitasjon til en fest som Violetta har fått av sin venninne Flora og går dit. Hos Flora er festen i full gang. Violetta ankommer sammen med Douphal. De finner Alfredo ved spillebordet som sier han er kommet for å hente Violetta med hjem. Baronen slutter seg til og høyner innsatsen, men taper. Alfredo vinner en stor slump penger. Violetta frykter for Alfredos liv, og ber ham i det skjulte om å forlate festen. Etter en heftig konfrontasjon kaster Alfredo pengene han har vunnet foran føttene på Violetta i full offentlighet for «å betale» for hennes tjenester. Violetta besvimer. Alfredos far, som også har ankommet festen, og irettesetter sin sønn Alfredo i gjestenes påhør. Alfredo angrer, og Violetta forsøker å forklare sin kjærlighet til ham. Til slutt utfordrer baronen Alfredo til duell. Violettas sykdom har forverret seg. Hun ligger for døden i ensomhet, og håper Alfredo skal komme tilbake til henne. Hennes eneste selskap er kammer piken Annina. Hun leser brevet hun har fått fra Germont, Alfreds far, der han vedgår at han har gjort henne urett. Han har fortalt sin sønn om Violettas store offer; hvordan han overtalte henne til å forlate Alfredo. Han skriver også at baron Douphol ble skadet i duellen og Alfredo har reist utenlands. Mens Violetta tar avskjed med livet, feires det karneval i Paris. Til slutt kommer Alfredo. Gamle Germonts bønn om tilgivelse betyr ingenting. Det er for sent. Hun ønsker å bli husket som en som elsket, og i et kort blaff av lykke, der hun ser for seg et nytt liv med Alfredo, dør Violetta i Alfredos armer. Pause Pause 10 11

7 Foto fra prøvene i Trondheim Symfoniorkester og Opera ( Sven-Erik Knoff)

8 KUNSTNERISK LEDELSE musikalsk leder MASSIMO ZANETTI r egi DAVID RADOK Vi ønsker den italienske dirigenten Massimo Zanetti velkommen tilbake etter en svært vel lykket oppsetning av Verdis Otello med TSO Opera i mars i fjor. Zanetti er en avholdt internasjonal dirigent i mange ledende operahus i Europa og ellers i verden, som ekspert på det italienske operarepertoaret fra det 19. århundre. De siste sesonger har han dirigert Verdis Don Carlo i Bilbao, Simon Boccanegra i Barcelona og Don Giovanni ved Berlin Staatsoper. Andre høydepunkter var en gjenvisitt ved La Scala i Milano med Carmen og Barbereren i Sevilla, og Otello ved Teatro Colón i Buenos Aires. To kritikerroste konsertfremførelser av Verdis Simon Boccanegra med Wiener Symphoniker resulterte også i en live CD-innspilling for Decca. Massimo Zanetti har gjestet operahus som Lyric Opera of Chicago, Royal Opera House Covent Garden, Opéra de Paris Bastille, Teatro dell Opera di Roma, Teatro Comunale di Bologna, Teatro Regio di Torino, San Francisco Opera, Kgl. Operan i Stockholm og Sydney Opera House, blant mange. Tsjekkiske David Radok var i en årrekke bosatt i Sverige. Hans La Traviata hadde premiere i Göteborg i Hans portrett av et vaklende menneske som forsøker å finne tilbake på den rette vei, skildrer både festlighetene i Violettas villfarne liv og ømheten mellom de elskende. Forestillingen er blitt en tilbakevendende klassiker både i Göteborg og København. David Radok regidebuterte i 1980 på Stora Teatern, og som fast regissør på GöteborgsOperan, har han bl.a. iscenesatt Janáceks Jenufa, Brittens Peter Grimes, Alban Bergs Wozzeck, Don Giovanni, Barbereren i Sevilla, Macbeth og Dvoráks Rusalka. David Radok har vært en ofte tilbakevendende regissør ved Det kgl. teater i København, og han har gjestet de fleste operahusene i Skandinavia. Hans forestillinger har vært vist i Dresden, Berlin, Helsingfors, Tel Aviv, Tokyo og Aix-en-Provence. Oppsetningene av Sjostakovitsj Lady Macbeth fra Mzensk og Wozzeck på Nasjonalteatret i Praha, samt Bartóks Ridder Blåskjeggs Borg, vant alle tre den tsjekkiske Kritikerprisen

9 ansvarlig for gjenoppsettingen ANNE FUGL scenografi LARS-ÅKE THESSMAN kost y mer ANN-MARI ANTTILA koreograf HÅKAN MAYER lysdesign HANS-ÅKE SJÖQUIST Hun har i en årrekke vært assisterende instruktør ved Det kgl. Teater i København for blant andre Götz Friedrich, som hun også assisterte et år ved Festspillene i Bayreuth, for Harry Kupfer, Hans Neugebauer, Guy Joosten, Graham Wick og Peter Konwitschny og har i denne egenskap gjenoppsatt flere forestillinger i Tyskland, Belgia og Bulgaria i tillegg til det Det kgl. teater. Blant selvstendige iscenesettelser kan nevnes Peter Maxwell-Davies Miss Donnithorne s Maggot og John Gay/Johann Pepush Tiggeroperaen på henholdsvis Det kgl. teater og Den Jyske Opera samt Donnizettis Viva la Mama. Flere av Anne Fugls egne iscenesettelser har vært av moderne komponister, og gjerne på utradisjonelle spillesteder. I de senere årene har Anne Fugl i større grad arbeidet med å spre kjennskap til og gleden ved opera blant barn og unge. Siden midten av 1970-tallet har Lars-Åke Thessman arbeidet som scenograf og kostymedesigner på Sveriges største scener, og står bak en lang rekke oppsetninger på Dramaten og Kgl. Operan, Stockholms Stadsteater, Värmland Opera, GöteborgsOperan og Göteborgs Stadsteater. På GöteborgsOperan har han vært ansvarlig for scenografien på La Traviata, Macbeth, Stravinskijs The Rake s Progress, Dvoráks Rusalka, Orfeus og Evrydike, alle i regi av David Radok, og de tre Richard Strauss-operaene Elektra, Rosenkavaleren og Die Frau ohn Schatten. For scenografien til Elektra mottok Thessman gullmedaljen ved Scenografi-quadrinalen i Praha i Han har fått Svenska Dagbladets Operapris i 2005 og Tidsskriftet Operas pris i I 2013 fikk han Bild & Ord Akademins Lidmanpris «för ett visionärt och mångfacetterat scenografiskt bildspråk med kraft att stödja och fördjupa den sceniska berättelsen.» I januar 2018 mottok han utmerkelsen Hans Majestät Konungens medalj av 8:e storleken. Ann-Mari Antilla arbeidet i mange år som kostyme designer i SVT, der hun laget kostymer til et stort antall produksjoner, blant annet Bergmans Den goda viljan som vant Gullpalmen i Cannes og Stravinskijs The Rake s Progress som vant Prix Italia. For Folkoperan i Stockholm har hun gjort kostymene til Turandot og for Kgl. Operan i Stockholm til Tosca og Pippi Langstrømpe. Hun har kreert kostymer for Värmland Opera, Norrlandsoperan, Malmö Opera og Drottningholmsteatern, Det kgl. teater i København, Savonlinna i Finland og Nasjonal balletten i Peking. På GöteborgsOperan har Ann- Mari Anttila designet kostymer til Alban Bergs Wozzeck, La Traviata, Händels Julius Caesar og Dvoráks Rusalka, alle i regi av David Radok. Håkan Mayer er utdannet danser og var i 10 år ansatt ved Kgl. Operan i Stockholm. Han debuterte som koreograf på Drottningholms Slottsteater i Purcells Dido og Aeneas i regi av David Radok som han også samarbeidet med i Rossinis Reisen til Reims, Barbereren i Sevilla, Don Giovanni, La Traviata, Macbeth, Julius Caesar og Stravinskijs The Rake s Progress, alle på Göteborgs Operan. Han har også sam arbeidet med Radok i Tryllefløyten i Praha, Barbereren i Sevilla i Aix-en-Provence og La Traviata på Det kgl. Teater i København. Andre oppsetninger på GöteborgsOperan han har gjort koreografien til er Figaros bryllup, Eugen Onegin og Orfeus og Evrydike. Håkan Mayer har også arbeidet med musikals på Stockholms Stadsteater, Värmlandsoperan og NorrlandsOperan Hans-Åke Sjöquist er utdannet ved Yale School of Drama i USA. Sjöquist var i mange år ansatt som lyssjef ved Kgl. Operan i Stockholm, og har frem til i dag lyssatt et 60-talls produksjoner, bl.a. Tosca, Manon Lescaut, Debussys Pelléas og Mélisande, Massenets Werther, Otello, Carmen, Tsjaikovskijs Spar Dame, Donizettis Kjærlighetsdrikken, Verdis Falstaff, m fl. Hans-Åke Sjöquist er nå frilanser og driver sitt eget firma Candela Design. Han har gjort Elixir of Love for The English National Opera i London, balletten Manon på La Scala i Milano og på Opera Garnier i Paris, Figaros bryllup på GöteborgsOperan, Flaggermusen på Kgl. Operan i Stockholm, Strindbergs Ett Drömspel for Hålogaland Teater, Eugen Onegin og Verdis Maskeballet for Den Norske Opera

10 I ROLLENE violetta valery OLENA TOKAR Foto: A. Popruga Foto: Ana Lourdes Herrera Foto: Fredrik Arff Foto: Lähikuva alfredo germont DIEGO SILVA giorgio germont JOHANNES WEISSER a n n ina MELIS JAATINEN Den ukrainske sopranen Olena Tokar er utdannet fra Det nasjonale Tsjaikovskij musikkakademiet i Kiev og Musikkstudiet ved universitetet i Leipzig. Hun ble valgt ut til Young Singers Project ved Festspillene i Salzburg i Olena var finalist i Ferruccio Tagliavini konkurransen i Østerrike i 2012, og vinner av ARD International Music Competition i München. Som finalist i den anerkjente BBC Cardiff Singer of the World i 2013 ble hun innlemmet i BBC New Generation Artist programmet i Hun debuterte som Mimi i La bohème ved Verbier festivalen i Sveits i Olena er med i solistensemblet ved Leipzig Opera hvor hun nylig har gjort Pamina i Tryllefløyten, Musetta i La bohème og Susanna i Figaros bryllup. Hun har sunget konserter i Slovenia, Ungarn og Nederland. Den meksikanske tenoren Diego Silva har mottatt Placido Domingo-stipendet fra Sociedad International de Valores del Arte Mexicano. Han er vinner av førsteprisen og publikumsprisen i Carlo Morelli Singing Competition og finalist i Maestro Domingo s Operalia World Competition i Verona i Diego har studert ved Curtis Institute of Music i Philadelphia og ved instituttets Academy of Vocal Arts, som trener unge sangere til internasjonale operasolister. Diego hadde sin Metropolitan Opera debut som Tybalt i Romeo og Julie sesongen 2016/17. Engasjementer inneværende sesong inkluderer Rodolfo i La bohème ved Opera de Metz og Faust i Vilnius samt gjenvisitt ved Luzerner Theater som Alfredo i La Traviata, Fenton i Falstaff og Tamino i Tryllefløyten. Siden debuten på Den Norske Opera og på Komische Oper Berlin i 2004 har Johannes Weisser vært engasjert på Staatsoper Berlin, Théâtre des Champs-Elysées, Theater an der Wien, Théâtre de La Monnaie i Brussel, Opera Bilbao, Det kgl. teater i København, Festspielhaus Baden-Baden, Innsbrucker Festwochen, Festival d Aix en Provence, Festival de Radio France, Edinburgh International Festival, Salzburger Festspiele og Festspillene i Bergen. Han er en meget etterspurt konsert sanger og opptrer i mange av Europas største konserthus. Han er også en aktiv og etterspurt som fortolker av «Lieder», og optrer med pianister som Leif Ove Andsnes, Håvard Gimse og Christian Ihle Hadland i konserthus og på festivaler i inn og utland. Melis Jaatinen har studert sang ved Norges musikk høgskole og senere ved ved Sibeliusakademiet. Hun tok sin mastereksamen i I den påfølgende toårsperioden var hun ansatt som solistpraktikant ved den finske nasjonaloperaen i Helsinki. Der sang hun Nancy i Brittens Albert Herring, Mercedes i Carmen og Sesto i Julius Caesar. Sammen med sin faste pianist Joho Alakärppä har hun opptrådt ved flere kammermusikkfestivaler i Finland og USA. I august 2013 gikk hun til finalen i verdens mest prestisjefylte Lied/Romanse-konkurranse i Wigmore Hall i London. Våren 2014 medvirket Melis i Gisle Kverndokks uroppføring av operaen Påske, basert på Strindberg, som var på Norges-turné. Samme sommer medvirket hun som Mercedes i Carmen ved operafestivalen i Savonlinna og høsten 2014 sang hun Cherubino i Figaros bryllup på nasjonaloperaen i Helsinki

11 flora bervoix ASTRID NORDSTAD gastone THORBJØRN GULBRANDSØY baron douphol ALEKSANDER NOHR markisen av obigny JØRGEN BACKER doktor grenvil MAGNE FREMMERLID Astrid Nordstad kommer fra Trondheim. Hun er utdannet fra Norges musikkhøgskole og Operahøgskolen i Oslo. På Operahøgskolen har Astrid fått utvikle seg i roller som Dorabella i Così fan tutte, tittelrollen i Händels Xerxes og Frau Reich i De lystige enker fra Windsor. Som elev ved Det kongelige operaakademi i København har noen av hennes roller vært Adalgisa i Bellinis Norma, Arnalta i Monteverdis Poppeas kroning og Mrs Grose i Brittens Turn of the Screw. Astrid debuterte på Den kgl. danske opera høsten 2015 som Flora i La Traviata. Våren 2017 sang hun tittelrollen i Brittens The Rape of Lucretia og Dorabella i Così fan tutte. Høsten 2017 medvirket hun som en av sangerne på konserten «Unge operastjerner» med TSO. Den norske tenoren Thorbjørn Gulbrandsøy startet sin profesjonelle karriere som baryton og har blant annet sunget ved Den Norske Opera og Glyndebourne Festival Opera. I 2008 sang han rollen som Pelléas i Debussys Pelléas et Mélisande på Sadlers Wells Theatre i London, og i 2011/12 sin første Rodolfo i La bohème. Han har sunget rollen som Juan i Massenets Don Quijote med Chelsea Opera Group, gjort Rodolfo i La bohème med Nationale Reisopera i Holland, Jacqunio i Beethovens Fidelio med Bergen Nasjonale Opera. Han har sunget Romeo i Gounods Romeo og Julie ved Malmö Opera, som skal på turnerte med Riksteatern i Sverige. Etter endt utdannelse fra Operaakademiet i København ble Aleksander Nohr engasjert som solistpraktikant ved Den Norske Opera hvor han i sesongen 14/15 gjorde seg bemerket i mindre roller i Don Giovanni, Carmen, La Traviata, Madama Butterfly. I 2015 sang han Escamillo i Carmen ved Ringsakeroperaen og året etter Dandini i Rossinis Askepott ved Den Jyske Opera i Danmark med stor suksess. Andre engasjementer omfatter Greven i Figaros Bryllup med Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Kristoffer Rustung i Sommerros Olav Engelbrektsson med Opera Trøndelag. Jørgen Backer har sin utdanning fra Norges musikkhøgskole og senere ved Operahøgskolen våren I sesongen 2012/13 var han praktikant ved Nasjonaloperaen og sang Dr. Falke i Flaggermusen og videre i Madama Butterfly, Khairos, og Robin Hood. De siste to årene har han jobbet i lokale operaproduksjoner rundt i Norge. Jørgen debuterte som Morales i Carmen i Kristiansand, senere som Greven i Figaros Bryllup i Haugesund, som Ping i Turandot i Nordfjordeid og som Scarpia i Tosca med Oslo Operafestival. I studietiden medvirket han som Guglielmo i Così fan tutte og som Frank i Flaggermusen. I perioden 1997 til 2016 var Magne fast tilknyttet solistensemblet ved Nasjonaloperaen. På hans mangfoldige repertoar står roller som Scarpia i Tosca, Sarastro i Tryllefløyten, Colline i La bohème, Kommandanten i Don Giovanni, Fafner i Rhingullet, Vannånden i Rusalka, Kong Marke i Tristan og Isolde, Heinrich i Lohengrin, Hermann i Tannhäuser, som prest i Tryllefløyten og Daland i Den flyvende hollender, og den skrekkelige Boris i Sjostakovitsj Lady Macbeth fra Mtsensk. Forrige sesong medvirket Fremmerlid, sammen med Hege Høisæter, i Wagners Ringen på 80 minutter. Dette var deres avskjedsforestilling som solister ved Nasjonaloperaen

12 kunstnerisk ledelse på scenen dirigent Massimo Zanetti regi David Radok ansvarlig for gjenoppsetning Anne Fugl scenografi Lars- Åke Thessman casting director Randi Stene kostymedesign Ann-Mari Anttila lysdesign Hans-Åke Sjöquist koreografi Håkan Mayer koreografi, gjenoppsetning/ regiassistent Karin Evensen Aas Jane Ogley Holmberg ass. dirigent Eva Holm Foosnæs kordirigent Urša Lah konsertmester Seiki Ueno produksjonsstab repetitører Atmasukha Ananda Eva Holm Foosnæs rekvisitør Marianne Selberg kostymeansvarlig Astrid Sliper påkleder/søm Valeria Neira Lillebjerka Marianne Ulseth Even Gran Malin Victoria Stensen Gudný Rós Vilhjamsdóttir sminke/hår Aurora Figuerola Natalia Davadi Tanja Løvik Maren Togstad Monica Fossum Mia Leth-Olsen av-konsulent Peter Götzlinger videoteknisk ansvarlig Knut Erik Haugen lysansvarlig Brage Iversen lys Steinar Lohne inspisient Sofia Berg teknisk ansvarlige Odd Kåre Vold Svein Håvard Fiskvik norsk tekst Maria af Klintenberg Herresthal tekstmaskinoperatør Valeria Neira Lillebjerka produksjonskoordinator Charlotte Winsnes Frank Runar Gansmo produksjonsassistenter Ida Eilertsen Ingvild Vikan podieinspisienter/lyd Björk Björgúlfsdóttir Anders Haugen scenemester Henrik Torgersen scenepersonell Trondheim Crew violetta valery, en selskapsdame Olena Tokar alfredo germont Diego Silva giorigio germont, Alfredos far Johannes Weisser A n n ina, Violettas kammerpike Melis Jaatinen flora bervoix, Violettas venninne Astrid Nordstad ga ston e, venn av Alfredo Thorbjørn Gulbrandsøy baron douphol, en rik herre Aleksander Nohr markisen av obigny Jørgen Backer doktor grenvil Magne Fremmerlid giuseppe Paul Kirby floras tjener Morten Kvaal kommisjonæren Sverre Johan Aal kor trondheim vokalensemble Tonje Eero Hove, sopran Ranveig Helen Lægreid, sopran Thea Brix, sopran Maria Moen Nohr, alt Nina Sæterhaug, alt Silje Vatne Heggem, alt Stian Økland, tenor Terje Hansen, tenor Paul Kirby, tenor Marius Berg, tenor Endre Aaberge Dahl, tenor Sverre Johan Aal, bass Morten Kvaal, bass Erlend Reinfjord, bass Marko Ostojic, bass Jakub Niedziela, bass Miha Bole, bass Boris Papak, bass tso operakor Grethe Aalberg Nilsen, sopran Borghild Bjørkøy Martinsen, sopran Marita Tosterud, sopran Hanne Mette Raaberg, sopran Veruska de Caro, sopran Siobhan Ryan, sopran Catharina Rolseth Seem, sopran Venke Schiøll Larsen, sopran Merete Thoralfsdatter Reinaas, sopran Ingunn Amdal, alt Ingvild Valsø, alt Ingrid Kummeneje, alt Shereen Khachik, alt Ragna Ingeborg Wien, alt Anna Haukioja, alt Tore Wergeland Meisingset, tenor Arnstein Morken, tenor Øistein Eide Isaksen, tenor Frode Reinertsen, tenor Torstein Fornes, tenor Per Arild Lyng, bass Andrew Fleming, bass Espen Kvernmo, bass statister Tuva Strindberg Francys Espaillat Tove Kristin Jørgensen Silje Yvonne Brenne Thale Henriette Kummeneje 22 23

13 offentlige bidragsytere: hovedsamarbeidspartnere: