Faust OPERA I FEM AKTER AV CHARLES GOUNOD

Transkript

1 Faust OPERA I FEM AKTER AV CHARLES GOUNOD

2 Faust Opera i fem akter av Charles Gounod ( ) etter Goethes Faust Libretto av Jules Barbier og Michel Carré, basert på Carrés drama Faust et Marguerite. Operaen hadde premiere ved Théâtre Lyrique i Paris i mars 1859 Varighet 3 ½ time inkl. to pauser Fremføres på fransk. Tekstet på norsk PREMIERE OLAVSHALLEN 23. MARS 2019 KL ØVRIGE SPILLEDAGER 25., 27., & 29. MARS Forestilling er opprinnelig produsert i sammarbeid med Latvias nasjonale opera Riga.

3 Kjære publikum! Historien om Faust sies å være et av de fremste verk som er skrevet om menneskelige ambisjoner, lengselen etter å vite, se og oppleve mer enn det som kan rommes i et kort liv. Dr.Faust pines av følelsen over å ha kastet bort livet sitt. Den mystiske Mephistoteles lover å innfri alle ønskene til den aldrende forskeren, i bytte mot Fausts sjel. Charles Gounods opera, som var inspirert av Goethes berømte tragedie, hadde premiere i Paris i Vår regissør Aiks Karapetjans har skapt en forestilling med en sengotisk estetikk, samtidig som han bruker stumfilmteknikker i en tysk ekspresjonistisk stil. En forestilling hvor det groteske settes opp mot det vakre og sannferdige. Til å gestalte rollene, og til å synge perlerekken av kjente arier og ensembler, har vi Bror Magnus Tødenes i front. Vi liker å kalle han vår egen, siden han startet sine studier her i Trondheim. Bror gjør dette krevende partiet for aller første gang, men får hjelp av en noe eldre kollega som synger den aldrende Faust i starten av operaen. De andre rollene er også castet med kremen av norske sangere i tillegg til Mephisto, djevelen, som vi har hentet fra operaen i Ljubljana. Det er en stor glede for oss å presentere denne perlen av en opera for det trønderske publikummet. Det er 37 år siden sist den ble satt opp i Trondheim, og vi håper publikum vil ta imot dette flotte verket med sitt tema som er like aktuelt i dag som det var da sagnet om Faust startet sin ferd. Operasjef Randi Stene 5

4 Noen magiske øyeblikk På mange måter ligger nøkkelen til operaen i de to musikalsk sett geniale Mephistophelessangene i andre akt, Dansen rundt Gullkalven, en virvlende tarantella med demoniske innslag og Serenaden i tredje akt, som er full av djevelsk ironi. Teksten med sine profetier, og den fantastiske musikken fører oss rett inn i tidens jag etter å ta for oss av materielle goder, og strekke oss etter evig ungdom og udødelighet. Mephistopheles spiller på hele sitt repertoar av tilbud og fristelser for å overtale Faust til å overlate sin sjel til ham, mot løfte om evig ungdom. Faust fristes også overmåte av synet av den unge, uskyldige og vakre Marguerite. Virkningsfull og populær er Juvelarien i tredje akt med sine triller og koloraturer som Marguerite synger mens hun beundrer de smykkene hun tror Faust har etterlatt seg i et forsøk på å forføre henne, foranlediget av den onde selv. Finalen til andre akt bygger på den berømte valsen, og møtets første sødme, der den ene valsemelodien avløser den andre. Gripende er også Faust følelsessterke Cavatina i tredje akt. Et annen populær arie er Valentins bønn i andre akt, det gloriøse Soldatkoret i fjerde akt og den dramatiske Valpurgisnatten i femte akt. Bare for å nevne noen av de mange musikalske perlene. Det er den blomstrende melodikken som har gjort denne operaen så fortjent populær. 6

5 I rollene faust, den yngre Bror Magnus Tødenes, tenor (23., 25. og 27. mars) Raimonds Bramanis, tenor (29. mars) marguerite Hege Gustava Tjønn, sopran mephistopheles Peter Martinčič, bass valentin, marguerites bror Yngve Søberg, baryton siebel, en student Ingeborg Gillebo, sopran marthe, marguerites venninne Siv Oda Hagerupsen, alt wagner, valentins venn Jørgen Backer, baryton faust, den eldre Olegs Orlovs, tenor trondheim vokalensemble tso-koret Kunstnerisk team musikalsk leder Anja Bihlmaier regi Aiks Karapetjans scenografi Kristaps Skulte lysdesign AJ Weissbard video Artis Dzërve videoprogrammerer Maris Sejans kostyme Kristïne Pasternaka koreografi Linda Mïjä regiassistent Dace Volfarte kormester Ursa Lah 8

6 Handlingen Første akt Den gamle doktor Faust sitter i sitt arbeidsværelse, parat til å tømme giftbegeret. Alle hans kunnskaper har ikke gitt ham noen lykke. Han forbanner sitt liv og den ungdom som aldri mer vil bli hans, og påkaller Satan. Øyeblikkelig er djevelens håndlanger Mephistopheles der og spør hva han ønsker. Faust begjærer ikke gull og berømmelse, men ungdom. Den onde frister ham til å underskrive en avtale om at Faust overlater sin sjel til ham i det hinsidige, mot et løfte om at han får være ung igjen i dette jordiske livet. Faust fristes blant annet av synet av den unge, vakre Marguerite, som Mephistopheles tryller frem i en visjon. Da avtalen er inngått tømmer Faust begeret som skal gi ham ungdommen tilbake. Andre akt Det er en lystig stemning i kroen utenfor byporten. Det drikkes og danses, soldater og studenter, gamle og unge, kvinner og menn deltar i lystighetene. Valentin skal i krigen og bekymrer seg for sin søster Marguerite. I en bønn ber han Gud beskytter henne. Siebel, en ung gutt som er forelsket i Maruerite, lover å ta vare på henne. Mephistopheles dukker opp. Han spår Valentin i hånden og forteller at han vil dø i krigen. Så ser han i Siebels hånd og sier at alle blomstene han plukker til Marguerite vil visne øyeblikkelig. Mephistopheles griper Valentins beger og drikker en slurk, men slår ut resten. Må jeg få tilby en bedre vin, sier han, og skjenker ut til alle. Vinen flommer, og plutselig blir den til ild. Den onde utbringer en skål for Marguerite. Valentin og Siebel er rystet. De forstår at de er i selskap med djevelen. De løfter sverdene i et korstegn mot den onde, og han må vike tilbake. Faust kommer, han leter etter piken han så i visjonen. Snart passerer Marguerite på vei til kirken. Faust ber om å få følge henne, men hun avslår sjenert. Studenter og ungdom har innfunnet seg igjen og begynner å danse den berømte valsescenen. Pause Tredje akt Siebel plukker blomster til Marguerite i hagen hennes, men de visner med det samme. Først etter å ha dyppet fingrene i vievann, kan han 11

7 få sammen en frisk bukett. Faust kommer for å treffe Marguerite. Han synger om sin kjærlighet til Marguerite mens Mephistopheles henter et smykkeskrin han plasserer foran Marguerites dør sammen med blomstene fra Siebel. Hun fryder seg over funnet og pynter seg med de glitrende juvelene. Marguerites venninne Marthe berømmer hennes kavaler. Hun tror de er fra Faust, og Marguerite synger ut sin kjærlighet til ham. Faust og Mephistopheles har i det skjulte ventet og lyttet. Og mens den onde oppholder Marthe, stormer Faust full av begjær inn til Marguerite. Natten kommer, og hun ber Faust om å gå. Mephistopheles påkaller da alle mørkets makter for å få Marguerite til å holde Faust tilbake. Faust har bestemt for å forlate henne urørt, men den onde fristeren er ved hans side, og overveldet av lidenskap blir han hos Marguerite. Med en hånlig latter lar Mephistopheles de to bli alene. Pause Fjerde akt Ett år senere. Marguerite er i kirken og bønnfaller Gud om å være henne nådig. Hun er redd for sin bror Valentin, og ber for sin elskede Faust. Mephistopheles stemme spotter henne og forkynner at for henne finnes det ingen nåde. Selv ikke menighetens fromme sang kan overdøve angsten hennes, og hun besvimer. Et sceneskifte til gaten foran Marguerites hus. På markedsplassen hilser folket soldatene på vei hjem fra krigen til feiende marsjtoner. Valentin spør Siebel etter sin søster. Han forstår at noe alvorlig er i veien. Faust og Mephistopheles kommer, og den onde synger en ironisk serenade. Valentin forstår at Faust er hans søsters forfører og utfordrer ham. Faust trekker sverdet, men et stykke ut i kampen slår Mephistopheles sverdet ut av Valentins hånd, og Faust setter inn nådestøtet. Bråket har alarmert nabolaget, og Marguerite kommer ut av huset. Dødelig såret forbanner Valentin sin søster. Femte akt Faust og Mephistopheles tilbringer Valborgsnatten på Bloksberg der heksene fester og Faust skal finne glemsel. Som i et syn viser Marguerite seg; fordreid, blek og ulykkelig. Sceneskifte til fengselet. I vanvidd har hun druknet barnet som hun har med Faust, og nå venter hun på dommen. Faust bryter seg inn i fengselet. Hun kaster seg i armene hans, og halvt vanvittig synger hun om deres første lykkelige møte med (valsetemaet lyder). Faust prøver å overtale henne til å flykte, men når hun ser hans onde følgesvenn Mephistopheles nekter hun. Den onde triumferer: hun er dømt. Tror han. Marguerite faller på kne og overgir sin sjel i Guds hånd. Et englekor forkynner at hun er frelst, Gud fordømmer henne ikke. Til tonene fra påskekoralen forløses Marguerites sjel, og englene forkynner hennes frelse. Mephistopheles klamrer seg til Faust og kryper sammen foran erkeengelens hevede sverd. Slutt. 12

8 Om Gounod og musikken Om Goethes Faust Faust er Charles Gounods mest kjente komposisjon, og en av de mest iscenesatte operaer gjennom tidene. Den religiøse Gounod er for øvrig også opphavsmann til Marche Pontificale, Pavens marsj, skrevet i 1869 til ære for pave Pius IX, og offisiell nasjonalhymne for Vatikanstaten fra Gounod er jo ikke akkurat noen ukjent komponist, særlig ikke for operafans. Men ikke mange, selv ikke kammermusikkentusiaster, vet at han skrev fire flotte strykekvartetter. I 1839 vant han datidens mest prestisjetunge komponistpris, Grand Prix du Rome, noe som knyttet komponisten til byen Roma, hvor han bosatte seg for en lengre periode. Den italienske renessansen og skjønnheten i den skapte en sterk religiøs livsfølelse hos ham. Gounod tilbragte en tid i karmelittklosteret i Paris, men viet seg etter hvert helt til komposisjon. Med Faust gjorde Gounod altså det Beethoven gikk i tanker om hele livet, men aldri realiserte. Operaen hadde premiere på Théâtre-Lyrique i Paris 19. mars Våren 1869 var det nypremiere på Faust på den høyt ansette Opéra national de Paris, Pariseroperaen. Gounod forlot operafaget med Le Tribute de Zamora i 1881 og henga seg til kuriøs religiøs mystisisme. Johann Wolfgang von Goethe ( ) arbeidet det meste av livet på sitt hovedverk Faust. Første del ble utgitt i 1808, andre del i I sitt store drama tegner Goethe hovedpersonen, sagnskikkelsen Faust, som en gammel vitenskapsmann med en umettelig kunnskapstørst og lengsel etter dypere innsikt og personlig utvikling. I Prolog i himmelen gir Gud Mefistofeles lov til å sette Fausts integritet på prøve. Deretter slutter Faust en overenskomst med djevelen: hvis han ett eneste øyeblikk føler seg helt tilfredsstilt og ber tiden om å stå stille, skal Faust overgi sin sjel. I første del gir Mefistofeles Faust hans ungdom tilbake og lar ham oppleve erotisk begjær. Faust forelsker seg i den unge piken Gretchen og forfører henne. Hun blir med barn, men gripes av panikk og drukner det. Siste scene i dramaets første del utspiller seg i et fangehull. Gretchen skal henrettes, men hun setter sin lit til Gud og vil ikke flykte med Faust. Dermed blir hennes sjel frelst. Faust fant ikke det øyeblikk da han ønsket at tiden skulle stå stille, i følelsenes og den personlige erfarings lille, snevre verden (mikrokosmos). I dramaets andre del trer han inn i historiens, politikkens og kulturens store verden (makrokosmos). Her benytter Goethe anledningen til å utvikle mange av sine tanker om mytologi, kultur, kunst, statsmannskunst, krig, samfunnsøkonomi, naturvitenskap og religion. Men selv om Faust får smake intellektuell og verdslig makt i enhver form, finner han heller ikke nå det vidunderlige øyeblikk, til Mefistofeles store skuffelse. Til slutt, da Faust igjen er en gammel mann, blir han interessert i en plan om å fravriste havet nytt land. Prosjektet vil ikke gi ham personlig vinning, men gagne utallige mennesker. I dette sosialt konstruktive og uegennyttige foretagende finner Faust til sin forundring en dyp lykke, et øyeblikk han ønsker skal vare evig. Fausts sjel bæres bort av et englekor som synger: Den sjel som alltid strekker seg / kan vi befri og lede. Mefistofeles har tapt veddemålet, ikke med Faust, men med Gud

9 Biografier Foto: Bertil Tødenes Anja Bihlmaier musikalsk leder Foto: Nikolaj Lund Anja Bihlmaier er en tysk dirigent utdannet fra Musikkonservatoriet i Freiburg og Mozarteum i Salzburg. Hun har vært kapellmester og stedfortredende generalmusikkdirektør ved Staatstheater Kassel og Theater Chemnitz, der hun blant annet har dirigert Eugen Onegin, Rigoletto, La bohème, Carmen, Figaros bryllup og Dvořák Rusalka. I Kassel dirigerte hun også en serie abonnementskonserter. Foruten flere tyske operahus og konsertsaler har Bihlmaier dirigert Kongelige filharmonikerne i Stockholm, Göteborgs Symfoni og Wien Volksoper. Inneværende sesong inkluderer bl.a. NDR Radiophilharmonie Hannover, Malmö Symfoni og Lahti Symfoni. Etter TSO og Faust vender hun tilbake til Wien Volksoper for produksjoner av Tryllefløyten og Flaggermusen. Aiks Karapetjans regi Foto: Kristaps Kalns, Dienas mediji Aiks Karapetjans har en mastergrad i filmstudier fra Latvia, og med videre studier ved ESEC Paris Film School. Han har regissert og vært manusforfatter for flere spillefilmer som har vært representert på internasjonale filmfestivaler i Karlovy Vary, Hamburg, Göteborg, Torino, Montreal, BFI London Film Festival og Sitges Film Festival i Catalonia. Karapetjans har flere nominasjoner til National Cinema Grand Prix. Han har satt opp William Shakespeares Kjøpmannen i Venedig på Det latviske nasjonalteatret. På Den latviske nasjonaloperaen har han iscenesatt Rossinis Barberen i Sevilla og Gounod Faust, slik TSO nå spiller den. I fjor gjestet han Opera Montpellier i Frankrike med regiansvar på Bizets Carmen. faust, den yngre Bror Magnus Tødenes Tenor 23., 25. og 27. mars Bror Magnus Tødenes fikk sin profesjonelle operadebut som 21-åring, og ble i 2016, som 23-åring, tilknyttet Wiener Staatsoper. Han har sin utdannelse fra NTNU i Trondheim og ved Santa Cecilia-akademiet i Roma, der han studerte med Elizabeth Norberg- Schulz. I 2015 fikk Tødenes sitt store gjennombrudd, da han vant både 1. prisen og publikumsprisen ved Renata Tebaldi-konkurransen. Samme år debuterte han ved festspillene i Salzburg. I 2016 vendte han tilbake til Salzburg i Otello, og igjen i 2017 i roller i Verdis Aida og I due Foscari. I 2019 debuterte han ved Opéra Bastille i Paris, som Hylas i Berlioz Trojanerne. faust, den yngre Raimonds Bramanis Tenor 29.mars Raimonds Bramanis tilhører solistensemblet ved Latvias nasjonale opera, hvor han debuterte i 2008 som Papageno i Tryllefløyten. I 2015 ble han tildelt Latvijas Gāze som årets operasolist. Blant hans mange roller kan nevnes Belcore i Donizettis Elskovsdrikken, Masetto i Don Giovanni, Basilio i Figaros bryllup, Hertugen i Rigoletto, Macduff og Malcolm i Verdis Macbeth, Alfred i Flaggermusen, Ďensky i Eugene Onegin og tittelrollen i Gounods Faust. Bramanis har gjestet Statsoperaen i Praha, og operahuset i Magdeburg i rollen som Alfredo Germont i La traviata. marguerite Hege Gustava Tjønn Sopran Hege Gustava Tjønn har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole og ved Operahøgskolen i Oslo. Hun vant prisen for beste norske sanger i Dronning Sonjakonkurransen i Tjønn bodde og arbeidet som frilans sanger i Tyskland fram til 2004 da hun flyttet til Østerrike. Her har hun vært gjestesolist ved Tiroler Landestheater Innsbruck, og ansatt som solist i Salzburg fra 2005 fram til sommeren I Wien har hun vært å se i produksjoner ved Theater Baden, i Neue Oper Wien og i Wiener Burgtheater, dessuten har hun sunget i Musikverein og Wiener Konzerthaus

10 Foto: Trond Gudevold Foto: Steinar Dahl Foto: Juris Presņikovs mephistopheles Peter Martinčič Bass valentin, marguerites bror Yngve Søberg Baryton siebel, en student Ingeborg Gillebo Mezzosopran marthe, marguerites venninne Siv Oda Hagerupsen Mezzosopran wagner, valentins venn Jørgen Backer Baryton faust, den eldre Olegs Orlovs Tenor Den slovenske bassen Peter Martinčič er fast medlem av solistensemblet ved Ljubljana Opera siden Her har han tolket operakarakterer som Sarastro i Tryllefløyten, Don Alfonso i Cosi fan tutte, Ypperstepresten i Verdis Nabucco, Sparafucile i Rigoletto, Colline i La bohème, Daland i Den flygende hollender, Don Basilio i Barberen i Sevilla, Escamillo i Carmen, Lodovico i Otello og Don Fernando i Beethovens Fidelio, blant mange. Peter Martinčič har vært gjestesolist ved Royal Opera i Versailles, Opera Comique i Paris og Operaen i WrocƗaw i Polen. Han har hatt sunget på Sommerfestivalen i Dubrovnik og ved Regensburg-festivalen i Tyskland. Yngve Søberg har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole og Operaakademiet i København. I 2003 debuterte han på Det Kgl. Teater i Turandot og i 2007 på Den Norske Opera som sakristanen i Tosca. Fra 2010 tilhører han solistensemblet ved Nasjonaloperaen, og han har sunget roller som Angelotti i Tosca, Amonasro i Aida, Germont i La traviata, Sharpless i Madama Butterfly, Junius i Brittens The Rape of Lucretia, Marcello i La bohème, Escamillo i Carmen, tittelrollen i Figaros bryllup og Masetto i Don Giovanni. Yngve Søberg er også en ettertraktet konsertsanger. Ingeborg Gillebo har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole og Operaakademiet i København. Hun debuterte på Det Kgl. Teater i 2010 som Margret i Alban Bergs Wozzeck. og samme år på Den Norske Opera som Cherubino i Figaros bryllup. I høsten 2011 ble hun nr. 2 i Dronning Sonja-konkurransen i Oslo, og sommeren 2015 representerte hun Norge i verdens største sangkonkurranse; BBC Cardiff Singer of the World. Gillebo har gjestet operahus og festivaler som Metropolitan Opera, Oper Zürich, Theater an der Wien, Festival d Aix en Provence og Drottningholms-festivalen i Stockholm. Fremtidige engasjementer inkluderer Wagners egen festival i Bayreuth. Siv Oda Hagerupsen har sin utdannelse fra Nordnorsk Musikkonservatorium og Operahøgskole i Oslo. Hun debuterte på Den Norske Opera i 1999 som 3. dame i Tryllefløyten, hvor hun også har sunget Mercédès i Carmen og Cherubino i Figaros Bryllup. Hagerupsen sang rollen som Madame Larina i Eugen Onegin i 2015 og Emilia i Otello med Trondheim Symfoniorkester & Opera i Hun har tidligere gjort rollen som Siebel i Gounods Faust og Suzuki i Madama Butterfly ved Operaen i Kristiansund. Med Bergen Nasjonale Opera har hun sunget Tisbe i Rossinis Askepot. Jørgen Backer har vært solistpraktikant ved Nasjonaloperaen hvor han bl.a. sang Dr. Falke i Flaggermusen. Han har bakgrunn fra Norges musikkhøgskole og ble uteksaminert fra Operahøgskolen i Oslo våren Under studietiden gjorde han en rekke operaroller og har i tillegg vært engasjert ved operaoppsetninger rundt i landet, som Opera Nordfjord, Operafestdagene i Kristiansund, Oscarsborg Opera; i roller som Escamillio Carmen, Marcello i La bohéme, Ping i Turandot, Scarpia i Tosca og Greven i Figaros bryllup og tittelrollen i Verdis Macbeth. Oļegs Orlovs tilhører solistensemblet ved Latvias nasjonale opera i Riga, og er en ofte brukt sanger på andre operascener og konsertestrader i hjemlandet. Oleg Orlovs debuterte i 1995, og på hans repertoar finner vi kjente tenorpartier som tittelrollen i Verdis Don Carlo, Alfredo i La traviata, Gustav III i Verdis Maskeballet, Canio i Leoncavallos Bajazzo, Eric i Den flygende hollender, Lensky i Eugene Onegin og mange flere. I 2005 grunnla han Orlovs STUDIO i Riga, som utdanner unge sangere fra 7 til 30 år

11 TSO-koret Trondheim Vokalensemble Trondheim Vokalensemble kom i stand som et resultat av en bevilgning fra Norsk Kulturråd i august 2015, etter en felles søknad fra Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet (NDVF) og Trondheim Symfoniorkester (TSO). Man satte straks i gang med å bygge opp et ensemble gjennom prøvesang, et arbeid som fortsatt pågår. Ensemblet har i dag syv faste sangere. TVE er i 2019 inne i sitt fjerde driftsår, og er i full gang med å finne sin plass i Trøndelag og i den norske floraen av profesjonelle musikkensembler. En stor del av ensemblesangernes jobb er knyttet til TSOs virksomhet, da først og fremst opera og korverk. TVE er også aktive i Nidarosdomen der ensemblet bidrar til å løfte sangen, både ved vanlige høymesser, men også begivenheter av nasjonal karakter. TVE har også plass til konserter i egen regi. Sopran Tonje Eero Hove, Ranveig Helen Lægreid & Anette Abelsen Alt Ingrid Nyhus, Anne Birgitte Bouwhuis Røkke & Oda Fredriksen Tenor Marius Berg, Nicola Gracanac, Cvijetin Simic, John Andert, Espen Solsbak & Terje Hansen Bass Morten Kvaal, Sverre Johan Aal, Marko Ostojic, Boris Papak, Miha Bole & Juan David Zuleta Marulanda TSO-Kor ble startet i forbindelse med TSOs Opera produksjon av operaen Otello i mars TSO har i alle år hatt amatører med i sine operaproduksjoner, og nå har man formalisert dette gjennom å gi det navnet TSO-koret og knyttet til seg Ursa Lah som kormester/dirigent. Koret er en viktig del av TSO virksomhet, da først og fremst opera, men også større korverk. I tillegg arrangerer TSO-koret egne konserter. Det er om lag 25 sangere knyttet til koret, men det kommer stadig nye sangere til. Audition avholdes fortløpende, og interesserte kan ta kontakt med TSO for videreformidling i den anledning. TSO-koret Grethe Aalberg Nilssen, Marita Tosterud, Borghild Bjørkøy Martinsen, Mari Raunsgard, Alvilde Antonsen, Ingeborg Hov Renolen, Siobhan Moira Ryan, Hanne Mette Råberg, Chatharina Rolseth, Venke Schiøll Larsen, Johanne Dobbe Flemmen, Merita Thoralfsdatter Reinaas, Birgitte Mikalsen, Ingrid Kummeneje, Ingvild Valsø, Mathias Vistnes, Hanne Marit Breivold, Kathinka Hveem Johannessen, Arnstein Morken, Kristoffer Nergård, Bjørn Moe, Andrew Fleming, Per Arild Lyng, Andreas Dundas Helgheim, Espen Kvernmo & Justus Aakre Zeiger 20 21

12 Dansere Valentina Martinez Mariscal Nadine Krause-Kamphaug Live Mjølnerød Eline Strand Iløkken Silje Brenne Lina Hammer Produksjonsstab Produsent Charlotte Winsnes Produksjonsassistent Malu Gabard Repetitør Bernhard Greter Kostymeansvarlig Astrid Sliper Hår og maske Vivita Jansone & Anda Steina Elever fra Norsk Frisørskole: Sminke Aurora Figuerola, Natalia Davadi, Tanja Løvik, Monica Fossum & Mia Leth-Olsen Påkleder Malin Viktoria Stensen & Maria Spjøtvoll Inspisient Ieva Kärklina Rekvisitør Marianne Selberg, Teknisk scenemester Odd Kåre Vold & Svein Håvard Fiskvik Scenemester Henrik Torgersen, Scenepersonell fra Trondheim Crew Teknisk stab fra Latvia nasjonale opera Videoteknikk Frode Øverby & Knut Erik Haugen Lysansvarlig Brage Iversen Lys Steinar Lohne Podieinspisient Björk Björgúlfsdóttir Tekstmaskinoperatør Valeria Neira Lillebjerka Norsk tekst på tekstmaskin Frank Runar Gansmo Trondheim Symfoniorkester I orkestergraven Musikalsk assistent Lars-Thomas Holm Konsertmester Alexander Kagan Fiolin I Alexander Kagan Johannes Leonard Rusten Hilde Gimse Maria Scherner-Daszinnies Sigurd Imsen Marianne Harmens Seiki Ueno Frode Hoff Kristin Steinum Cecilia Wåhlberg Liv Trondsetås Adrian Goicoechea Selfjord Tora Stølan Ness Fiolin II Renata Kubala Caroline Simon Gang Wang Ian Hedley Ellen Heier Mathieu Roussel Einar Faret Saastad Hilde Synøve Øverkil Liv Brox Anna Adolfsson Vestad Jonas Arntzen Viken Bratsj Jan Petter Hilstad Einar Heier Bjørn-Arne Berg Ragnhild Torp Slawena Szczepanska Anne Våg Aaknes Karoline Vik Hegge Åse Mette Schøyen Torunn Johanna Blåsmo-Falnes Cello Joakim Munkner Dorran Alibaud Helge Myhrstad Anne Lise Fagerli Tormod Knapp Eivind Rossbach Heier Marit Aspås Kontrabass Aaron Olguin Erik Löwendahl Håkan Henriksen Nils Anmarkrud Bergaust Truls Waagø Fløyte Annika Nordstrøm Torstein Hagen Obo Arnulf Johansen Philip Riordan Klarinett Lars Hilde Rik De Geyter Fagott Sarah Warner Vik Kristin Svare Horn Irene Ruud Bente Rognsaa Peter Hatfield Stein Villanger Trompet Hans Petter Stangnes Odd-Bjørn Øslebø Lund Eli Blåsmo Trombone Arne Johansen Ole Jørgen Melhus Kjell Ove Abelseth Tuba Eivind Erdal Pauker Jørn Arne Johansen Slagverk Lars Sitter Espen Aalberg Harpe Ruth Potter Orgel Erling With Aasgård Program Kommunikasjonssjef Nina Steen Tekst Thomas Ramstad Foto fra prøver Sven-Erik Knoff Layout TIBE Trondheim Trykk Skipnes kommunikasjon Trondheim Symfoniorkester & Opera Direktør Roar Leinan Operasjef Randi Stene Sjefsdirigent og kunstnerisk leder Han-Na Chang 22 23

13 WAGNERS VALKYRIEN PREMIERE TORSDAG 12. MARS 2020 ANDRE SPILLEDAGER 15.03, & Trondheim Symfoniorkester & Operas store operasatsing neste år er Richard Wagners Valkyrien. Wagners omfangsrike operaer er ikke blitt presentert i Trondheim før, så dette blir tidenes operasatsing i Midt-Norge. Valkyrien er andre del av Wagners store operasyklus Nibelungens ring, bare kalt Ringen, der vi møter guders og helters kamp om den magiske ringen, som vi også kan kjenne igjen fra Tolkiens Ringenes herre. Valkyrien er kanskje den musikalsk mest slående av de fire operaene i Ringen-syklusen. Valkyrierittet fra åpningen av tredje akt er noe av den mest berømte musikken Wagner har komponert. Han brukte selv denne musikken løsrevet i konsertversjon, men hva han hadde sagt om at musikken i filmen Apocalypse now akkompagnerte helikoptre over jungelen i Vietnam og sersjanter som liker lukten sav napalm om morgenen, kan man jo lure på. offentlige bidragsytere: hovedsamarbeidspartnere: