FOLKE- OG BOLIGTELLING

Transkript

1 STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 00 0 FOLKE OG BOLIGTELLING NOVEMBER STEINKJER STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

2 STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 0 0 STEINKJER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

3 FORORD Den forste statistikken utarbeidd pa grunnlag av oppgaver til folketellingen i 0, ble publisert I desember i heftet "Folkemengden eater alder og ekteskapelig status,. desember 0". I seriert Statistiske kommunehefter legger Statistisk SentralbyrA Iran de viktigste resultater fra Folke og boligtelling Q for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av til siste halvdel av. Da kontrollen av tellingsoppgaverip ikke er aysluttet nar kommuneheftene utarbeides, er tallene I disse heftene forelopigef Endelige tall for hele landet vil bli publisert i hefter son ventes bli utgitt i. Disse publikasjonene vil ogsa inneholde tabeller med geografiske fordelinger. tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det )i utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. Pa grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere storre spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vrt Byraets konsulent i arbeidet med kretsinndelingep. Statistisk Sentralbyra, Oslo,. mai Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

4 INNHOLD Prinsipper o g def inisjoner. Omfanget av Folke og boligtelling 0. Definisjon av personkjennemerker. Definisjon av familie og husholdningstype 0. Definisjon av hus og bolig og bus og boligkjennemerker. Inndelingen i tellingskretser. Merknader til tabell Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 00. Folkemengden etter kjonn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og nmring. Personer Ar og over etter yrkesaktivitet, kjonn og alder. Personer Ar og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjonn og natring/yrkesomrade. Personer Ar etter yrkesaktivitet, kjonn og hoyeste utdanning. Yrkesaktive, skoleelever og studenter Ar og over etter kjonn og arbeids/skole/studiested pr.. november 0. Familier og personer etter familietype og husholdningstype. Personer Ar og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjonn. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0 0. Bebodde boliger etter hustype og byggear, og hus, ram og bosatte etter husets byggear 0. Bebodde boliger etter hustype og tallet pa rom, og bosatte etter tallet pa rom i boligen. 0. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen,,. Folkemengden etter alder, kjonn og tellingskrets. Personer Ar og over etter viktigste kilde til livsopphold, nmring, kjonn og tellingskrets. Hovedtall for bus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser , Vedlegg a. Kretsfortegnelse 0 b. Inndelingen i sogn pr.. november 0 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 0 og telliagen i 0. Kartskisse over kretsinndelingen,... Oversiktskart over tettbygde kretser Side Standardtegn Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjores Null 0

5 PRINSIPPER OG DEFINISJONER OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 0 Folketellingen omfatter alle personer (ogs utenlandske statsborgere) som ifolge Forskrifter av 0. januar 0 om ordningen og foringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge pa tellingstidspunktet den. november 0. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 0. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedewerende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem pa grunn av studier), omfattes saledes ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem op for losjerende i pensjonater, hotelier o.l. med. Hus hvor,lie eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I aysnitt er det gjort n.trmere rede for bostedsbegrepet (det seed som en person skal refines som bosatt) og i aysnitt for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Nar ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 0. Booted Den enkelte person er i tellingen regnet a ha site hosted i den kommune op i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 0 ifolge forskriftene om ordningen og foringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin dognhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som p.g.a. ferie, besok has kjente, forretningsreise e.l. er fravmrende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt pa sykehus eller anbrakt pa arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (PA grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig pa tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen ogsh mattet to med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som repel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

6 I det folgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig basted. Fra 0tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedevmrende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 0 (0 minus fodselsar), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder pa tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og for gifte. Som for gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger pa heltid av minst maneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som hoyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas a vmre av storst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens hoyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyras HandbOker, nr. ). I tellingen er det imidlertid foretatt folgende tredeling av standardens gymnasniva (samlet utdanningsvarighet 0 an):. Utdanning pa gymnasniva I (0 AO. Utdanning pa gymnasniva II ( ar). Utdanning pa gymnasniva III ( ar) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig ar) i tellingen gruppert sammen med arig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasniva i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid not vederlag, enten i form av lonn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. gardsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer ar og over som utforte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november. oktober 0, ogsa personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet pa enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 0 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde tiz livsopphold Personer ar og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste manedene for tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er saledes ikke den ene ektefellen regnet som forsorget eller a ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lan m.v. er ogsa regnet foderad, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

7 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsorget" er tatt med alle Personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer Ar og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lan m.v. eller stipend m.v. som viktigste (ilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikke inntektstakere regnet alle personer under Ar og personer Ar og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert pa "Husarbeid i hjemmet, forsorget". HtsmOdre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinper Ar og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/nmring som en inntektstaker samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i ayspitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter folgende prioritetsrekkefolge:. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sonn, nest eldste sonn osv.. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhorte familie uten en eneste inntektstakpr, er i. tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell ) Som elever og studenter er i tabell regnet personer Som i lopet av de siste maneder for tellingstidspunktet, gikk pa skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november,. oktober 0 og omfatter tid som er gatt med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er saledes ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en maneds sykefravmr, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet A ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter naring, yrke og yrkesstatue Personer Ar og over med yrkesaktivitet er gruppert pl nmring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste maneder for tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert pa det yrke og den yrkesstatus son de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i, manedersperioden. Naring Nmringsgrupperingen er foretatt etter 0 utgaven av Standard for nmringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk SentralbyrAs HandbOker, or. ). Penne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economk AcONities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen er ment nringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samfersel" regnet nmringene sj0;ransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende nmringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell er under "Annen tjenesteyting" tatt med poringweneng hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i ) som i prinsippet folger Ttgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

8 0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt folgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift Personer (ogsg medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andeislag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. ggrdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell er det gitt oppgaver over tallet pa henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjor folgelig tallet pg familiemedlemmer uten fast lonn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 0 bade hadde inntekt av eget arbeid og som gikk pa skole eller studerte, er i tabell gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foreggende mgnedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjos eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektpfellene var boliginnehaver, er begge regnet a ha egen bolig. For Ovrig el. bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hotelier m.v. er aldri regnet a ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel under aysnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene pa familie oghusholdningstyperefererer seg til tellingstidspunktet den. november 0. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner sgledes hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er ogsg tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

9 Av reglene som er nevnt ovenfor, gar det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.., aldri er gruppert under samme familie. Videre gar det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Nar f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som smrskilt familie. Hushadningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet pa familier i husholdningen. Son husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthus oldning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjemog losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militmrt personell som var bosatt i militmrforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel.. DEFINISjON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 0. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg son fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort folgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som smrskilt hus.. Selv on det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under aysnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst gn person var registrert som bosatt den. november 0. BoZig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten a matte g gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter folgende spesielle regler: I. En hybel med egen inngang (utenha eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som smrskilt bolig bare nar hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som smrskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, ogsa i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjokken.. I bygg for felleshusholdning, I hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militmrforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som smrskilte boliger, Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til gn og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem ogpleiehjemeller av losjerende I pensjonater, hotelier o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er saledes regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militmrforlegninger.

10 Som nevnt under aysnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 0. Som betegnelse pa disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall pa privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene pa boliger i alt i tabell gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall pa rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom pa m eller mer som kan nyttes aret rundt. Bortsett fra i tabell, er ogsh kjokken pa m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i nmringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene pa bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og saledes ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som vaningshus i tilknytning til gardsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gardbrukeren selv, forpakter eller karfolk var bosatt, men ikke hus for gardsarbeidere og hus pa nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nmrmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er ogsa regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik storrelse) og hvor den ene leiligheter ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet smahus" omfatter hus med inntil i etasjer (ekskl. underetasje), unntatt vaningshus i tilknytning til gardsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er ogsa gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 ar eller mindre (inkl. campingvogner, bater, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i forste etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedevmrende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre aysnitt, gar det fram at oppgaver over tall pa boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggear Som byggear er for det enkelte hus regnet det ar da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggear. WC, bad Boliger med eget we/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til a nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles. we/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. boliginnehavere. Eier/leierforhold Personer med raderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e..), er regnet som

11 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, ogsa i de tilfelle det er betalt innskott som er hoyere enn palydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for a leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott pa husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som karbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet a disponere boligen som tjenestebolig nar den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold pa vilkar av at boligen ma fraflyttes nar tjenesteforholdet opphorer, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstan Boliger pr. hus er lik tallet pa privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedevmrende) dividert med tallet pa hus som er med i tcllingen. BebodsbalileruLhas er lik tallet ph privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet pa hus som er med i tellingen. Rompr. bolig er lik tallet pa rom (inkl. kjokken pa m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet pa disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa rom (inkl. kjokken pa m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For omrader som i 0 tilhorte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byraet og etter de samme retningslinjer som i 0tellingen. FOlgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bor vmre mest mulig ensartet nar det gjelder kommunikasjonsforhold, neringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser ma ikke skjmre sogne eller kommunegrenser.. En krets skal besta enten bare av ett tettbygd strok, del av tettbygd strok eller av spredtbygd strok. Som tettbygd strok regnes omrader hied minst 00 bosatte pa tellingstidspunktet og hvor aystanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling som ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde stroket dersom hussamlingen naturlig horer sammen med tettbebyggelsen. Andre omrader er regnet som spredtbygde strok og er delt videre opp i tellingskretser. I 0tellingen er det for omrader som i 0 tilhorte herredskommune, bare foretatt folgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Nar regulering av kommune eller sognegrenser forte til at en 0krets fait inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 0, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjmrer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strok (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 0 etter reglene for avgrensing av disse strokene.. I de tilfelle avgrensingen i 0tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 0tellingen. Inndelingen i tellingskretser av omrader som i 0 tilhorte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samrad med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse omradene ikke den samme som i 0tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjmrer kommune eller sognegrenser og at en krets bestar enten bare av tettbygd strok eller bare av spredtbygd strok (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strok i omrader som i 0 tilhorte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byomrader er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

12 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngar i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b.. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte pa a gi tall tilbake til 0 etter kommuneinndelingen i 0. Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenlignbar tallserie for hele perioden. I ble Steinkjer skilt ut fra Stod herred som eget ladested. I ble Stod delt i to herreder Stod og Egge, og i 0 ble Kvam skilt ut fra Stod som eget herred. Ogndal ble eget herred i ved deling av Sparbu herred i to herreder Sparbu og Skei (senere Ogndal). I 0 ble Beitstad herred delt i to herreder Beitstad og Namdalseid. Mellom tellingen i 0 og tellingen i 0 er herredene Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod og Kvam slatt sammen med Steinkjer bykommune. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 0tellingen tilhorte i 0. I tabell gjelder tallene for 00 for sogn og herreder som samsvarer med kommuneavgrensingen i 0. 0

13 TABELLER

14 TABELL. FOLKEMENGDEN VEC FOLKETELLINGENE 00 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE C SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJONN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NkRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NkRING I ALT MENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MOORE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER AR AR I ALT INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT JCRCBRUK OG SKOGBRUK M.V. 00 FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V BYGCE OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL 0 SAMFEROSEL 0 0 TJENESTEYTENDE NkRINGER UOPPGITT NLRING 0 PENSJCN, TRYGD 0 FORMUE, LAN M.V 0 0 STIPEND M.V C UOPPGITT 0 0 TABELL. PERSONER AR CG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJONN CG ALDER MED YRKESAKTIVITET UTEN ARBEICSTID I TIMER YRKES KJONN OG ALDER I ALT AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER UOPP 00 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT CG OVER 0 0 I ALT CG OVER 0 I ALT 0 0 I ALT 0 AV DISSE: GIFTE 0 0 I ALT 0 0 AV DISSE: GIFTE 0 I ALT 0 0 AV DISSE: GIFTE CG OVER 0

15 TABELL. PERSONER AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTIO, KJONN OG NERING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTIO I TIMER WING/YRKESOMRADE I ALT AN SATTE SELV STEN DIGE MENN KVIN NER I ALT 00 MENN KVIN NER I ALT 000 OG MER MENN KVIN NER I ALT 00 0 NkRING : : : JCRDBRUK SKOGBRUK M.V FISKE M.V., HVALFANGST BERGVERKSDRIFT M.V. INDUSTRI BYGGE OG ANLEGGSVIRKS KRAFT, VANNFORS. M.V. VAREHANDEL FINANSINSTITUSJCNER EIENDCMSDRIFT.... SJOTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR CFF. CG PRIV. TJ.YTING LONT HUSARBEID ANNEN TJENESTEYTING UOPPGITT , YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT 0 TEKNISK ARBEID MEDISINSK ARBEID SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID PEDAGOGISK ARBEID ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID BEDR. OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG DETALJISTER HANOELSREISENDE OG AGENTURARBEID HANCELSARB. FRA KONT OG CETALJHANDELSARB. JORDBRUKS, SKOGBRUKS CG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEIC M M. TRANSPORT OG KCPMUNI KASJONSARBEID I ALT VEGTRAFIKKARBEID POST OG TELEKOM.ARB INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT JERN OG MET.VAREARB ELEKTROARBEID TREARBEID NkRINGSMIDDELARBEID KJEMISK PROSESSAR BEIC, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG : LAGERARBEID : : : SERVICEARBEID I ALT SIVILT OVERVAKNINGS 0 OG TRYGGINGSARBEID HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID VAKTMESTER OG RENGJORINGSARBEID MILITART ARBEID UOPPGITT : :. : 0 BARE ET UTVALG AV YRKESCMRADER ER SPESIFISERT 0

16 TABELL. PERSONER AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJONN OG HOYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 00 ARBEIOSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 00 TIMER 00 TIMER KJONN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: AV DISSE: 000 HOYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU OG MER STU CENTER DENTER DENIER I ALT 0 I ALT 0 0 UNGOOMSSKOLENIVA, AR, I ALT 0 ARIG FOLKESKOLE 0 AILMENT FAGFELT ELLERS 0 ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL JOROBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 0 0 AILMENT FAGFELT 0 ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 0 0 SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE..., TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 GYMNASNIVA II,III, AR, I ALT 0 0 ALLMENT FAGFELT 0 0 ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFEROSEL HELSEVERN JORCBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, AR, I ALT UNDERVISNING ADNINISTRASJON, OKCNOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 0 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVA II,III CG FORSKERNIVA, OVER AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING ' I ALT UNGOCNSSKCLENIVA, AR, I ALT ARIG FOLKESKOLE ALIMENT FAGFELT ELLERS 0 0 ADMINISTRASJON OG OKONOMI 0 0 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 0 SAMFERDSEL HELSEVERN, TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 C GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 0 ALLNENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 0 SAMFERDSEL HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA II,III, AR, I ALT AILMENT FAGFELT 0 ADMINISTRASJON OG OKONOMI _ INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK '. SAMFEROSEL.. HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 0 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 0 UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVA HIM OG FORSKERNIVA, OVER AR, I ALT 0 UNDERVISNING NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING BARE ET UTVALG AV FAGOMRADER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTOANNINGSNIVAER 0

17 TABELL. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUOENTER AR OG OVER ETTER KJONN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 0 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN I ALT MENN I ALT 0 I KOmMUNEN TRONDHEIM.. 0 LEVANGER OSLO VERRAN.. 0 INDEROY 0 VERDAL ANDRE KOMMUNER I FYLKET ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 0 0 ANNET STED EKSKL. PERSONER SON AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR HUSHOLDNINGSTYPE MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER. SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT C PRIVATHUSHOLDNING I ALT 0 0 MED EN FAMILIE MED TO FAMILIER 0 0 MED FLERE FAMILIER 0 0 FELLESHUSHOLDNING C ANNEN HUSHOLDNING TABELL. PERSONER AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJONN EKTESKAPELIG STATUS OG I ALT KJONN ALDER OG OVER PERSCNER AR OG OVER I ALT AV CISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT AV CISSE: MED EGEN BOLIG I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG UGIFTE I ALT AV CISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT AV CISSE: MED EGEN BOLIG I ALT AV CISSE: MED EGEN BOLIG GIFTE OG SEPARERTE I ALT. AV CISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT AV CISSE: MED EGEN BOLIG I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG Q 0 FOR GIFTE I ALT AV CISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT... AV CISSE: MED EGEN BOLIG... I ALT AV CISSE: MED EGEN BOLIG

18 0 TABELL. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMAHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GARDS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BOLIG HUS 0 BOLIGER I ALT... 0 AV DISSE: BEB000E ROM BOSATTE : : 0 BOLIGER PR. HUS.,,,,0,0,0,0,,,0,0,0 ROM PR. BOLIG,,,,,0,0,,,,,, BOSATTE PR. BOLIG, :,,, :,,, :,, BOSATTE PR. ROM. 0, 0, 0, 0,. C, 0, 0, : 0, 0, TABELL 0. BEBOODE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, RCM CG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR HLSETS BYGGEAR HUS I ALT BEB000E BOLIGER I PERMANENTE BOLIGBYGG I VANINGS I ANDRE HUS I ENE OG TILKN. TIL TC I ALT GARDSDRIFT MANNS BLCKK OG I BOLIGER ER FRITTL. OG ENEBOLIGER SMAHUS ANDRE BYGG BE BOD DE ROM BO PR. RON BOSATTE LIG BO ER LIG PR. HUS BOSATTE PR. PR. BO ROM LIG I ALT ,,, 0, 00 CG FOR ,,, 0, ,,, 0, 0 0 0,,, 0, 0 0,,, 0, 0 0,,, 0, ,,, 0, 0 0 0,,,0 0, 0 0 0,,, 0, 0 0 0,,0, C, UOPPGITT,,,0 0, TABELL. BEBOODE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODCE BOLIGER BCSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJOKKEN I ALT I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VANINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE OG GARDSDRIFT TOMANNS BLOKKER OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMAHUS ANDRE BYGG PR. I ALT ROM I ALT , 0 ROM ELLER UOPPGITT RCM I ALT MED KJOKKEN I ALT UNDER KVM. KVM. OG MER UTE KJOKKEN ROM I ALT MED KJOKKEN UTEN KJOKKEN RCM ROM ROM ROM ROM ROM OG MER e ,0,0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0

19 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL. KJOKKEN PA KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0,.. 0,0 0, 00..,.*,0..,.'.,00 UOPP.. 0, 0, 0, 0,,,,, OG MER GITT BEBODCE BOLIGER ROM BOSATTE ROM PR. BOLIG,,0,,,,0,0,,, BOSATTE PR. BOLIG,,,0,,,,,,,,0 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP.' I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBODCE BOLIGER... ROM BOSATTE RCM PR. BOLIG BOSATTE PR. BOLIG BOSATTE PR. ROM 0 0,, 0, 00, 0 0, 0,, 0,,, 0,,, 0, 0 0,, C, 0,0, 0, 0,, 0, 0,, 0, Q 0,,0 0, TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET III BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPCNERER BOLIGEN SaM LEIEBOER TJEN,. ESTE I ALT MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP EIER FOR.. GITT I ALT MED UTEN MED UTEN PAK.^ I ALT INN INN I ALT INN. INN. TER SKOTT SKCTT SKCTT SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER ROM 0 0 BOSATTE 0 ROM PR. BOLIG,,,,,,,,,, BOSATTE PR. BOLIG.,,,,,,,,,, BOSATTE PR. ROM 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0

20 TAMIL. FOLKEMENGOEN ETTER ALDER, KJONN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT UNDER 0 ALDER OG OVER KOPPUNEN I ALT I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE FOR GIFTE I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE. FOR GIFTE TETTBYGDE KRETSER I ALT SNEPPEN PIDTYEN FURUSKOGEN SKJEFTEJORDET GULDBERGAUNET NORDSILEIRET NORDSIHAUGEN ALFHEIM/SKJERVETROA REINA/TRANABAKKEN PIDJO 0 0 STEINVIKA 0 IC 0 BOGEN EGGELIA HEGGE HEGGESENGET KVAMSENGET BYAFOSSEN 0 SUNNAN I 0 0 0

21 TABELL, FORTS., FOIKEMENGOEN ETTER TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT ALDER, KJONN OG TELLINGSKRETS ALDER UNDER OG OVER SUNNAN II... 0 T 0 VELDE MENN SORLI 0 LERKEHAUG P.ERE SPARBU SPREDTBYGDE KRETSER I ALT LERKEHAUG/VIBE... 0, VIBE SETTEN/BOLAS BRUEM/OVERREIN 0 0 STOA/SKJELLEGRIND GAULSTAD 0 FORBREGD AUSTLI. VATNE MENN BERG BINDE HATLING 0 NORDGARD

22 TABELI, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJONN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT ALDER UNDER OG OVER STRINDA 0 RYGG. II NOEM 0 0 FLEKSTAD KNE/LANGHAMMER 0 0 FOLLING CPPDAL SPROVA ELDEN IC 0 0 VELDE JZDAREN SOLBERG. 0 BARTNES 0 POEN STIGEM VIST MERE SMOLAN BJERKAN C SEM

23 TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJONN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT UNDER 0 ALDER G OVER LYSHEIM 0 0 SKARPNES 0 0 MENN 0 0 SUSEGG $ 0 0 UTEN FAST BOPEL I ALT 0, 0 I TABELL. PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE LIVSOPPHOLD, NkRING, KJONN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT NIRING FOR,. HUSAR MUE, BEID JORO, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGO PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERO YTENOE GITT M.V. FORSOR M.V., OG ANL. SEL NkR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KONMUNEN I ALT TETTBYGOE KRETSER I ALT ' SNEPPEN PIDTBYEN FURUSKOGEN SKJEFTEJORDET, GULDBERGAUNET NOROSILEIRET... 0 MENN KORDSIHAUGEN 0 MENN 0 0 ALFHEIM/SKJERVETROA

24 TABELL, FORTS., PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NfRING, KJONN CG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILOE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT N&RING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGO PEND MET, FISKE BYGGE HANCEL FERO YTENDE GITT M.V. FORSOR N.V., OG ANL. SEL NkR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 0 REINA/TRANABAKKEN PIDJC 0 0 STEINVIKA BOGEN EGGELIA HEGGE 0 0 HEGGESENGET KVAMSENGET BYAFOSSEN SUNNAN I 0 0 SUNNAN II VELDE SORLI 0 LERKEHAUG 0 MERE 0 0 SPARBU SPREDTBYGDE KRETSER I ALT LERKEHAUG/VIBE 0 VIBE 0 0 0

25 TABELL, FORTS., PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE III. LIVSOPPHOLD, NkRING, KJONN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET AMID TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT NERING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, $ HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM, ESTE.. UOPP TRYGO PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERO. YTENDE GITT M.V. FORSOR M.V., OG ANL. SEL NkR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET SETTEN/BOLAS 0 MENN BRUEM/OVERREIN MENN STOA/SKJELLEGRIND 0 0 MENN GAULSTAD 0 MENN 0 FORBREGD 0 0 MENN AUSTLI 0 VATNE 0 MENN 0 BERG MENN BINGE MENN 0 0. HAILING... 0, 0 NORDGARD 0 0 STRINDA 0 RYGG NOEM MENN FLEKSTAD 00, Q 0... KNE/LANGHAPMER FOLLING 0 0 OPPDAL SPROVA

26 TABELL, FORTS., PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NkRING, KJONN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEIC TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT N&RING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGO PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSOR M.V., OG ANL. SEL NkR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET ELDEN... 0 VELDE JADAREN SOLBERG 0 BARTNES POEN STIGEM VIST. 0 0 PRE 0 0 SMOLAN 0 0 BJERKAN SEM 0 MENN LYSHEIM 0 MENN SKARPNES MENN 0 SUSEGG UTEN FAST BOPEL I ALT 0

27 TABELL. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER TELLINGSKRETS HUS BEBOODE BOLIGER AV DISSE: AV DISSE MED: BQ SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GIRDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 0 0 HUSET VTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT , TETTBYGDE KRETSER I ALT 0 SNEPPEN... 0 PIDTBYEN 0 FURUSKOGEN 0 SKJEFTEJORDET 0 GULDBERGAUNET 0 KORDSILEIRET 0 NORDSIHAUGEN. 0 ALFHEIM/SKJERVETROA 0 REINA/TRANABAKKEN MIDJO STEINVIKA BOGEN EGGELIA 0 HEGGE HEGGESENGET KVAMSENGET BYAFOSSEN SUNNAN I SUNNAN II VELDE SORLI LERKEHAUG MERE SPARBU C , 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 0 LERKEHAUG/VIBE VIBE SETTEN/BOLAS BRUEM/OVERREIN STOA/SKJELLEGRIND GAULSTAO FORBREGO AUSTLI VATNE BERG 0 BINGE HATLING NORDGARD STRINDA RYGG NOEM FLEKSTAD KNE/LANGHAMMER. FOLLING CPPDAL 0 SPROVA ELDEN VELDE JADAREN SOLBERG BARTNES MOEN 0 STIGEM VIST MERE SMOLAN BJERKAN SEM LYSHEIM. SKARPNES 0 SUSEGG , 0, 0, 0, 0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0 0, 0, 0, 0, 0, g 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0 0, 0, 0 0, 0, 0

28 0 Vedleggl a. KRETSFORTEGNELSE Navnet pa kretsen Kretsnr. Kretst el) Omfang (Eiendommer med bebodde hus) 0 Uten fast bopel 0.. Sneppen T Midtbyen T Furuskogen T Skjeftejordet T Guldbergaunet T Nordsileiret T Nordsihaugen T Alfheim/SkjervetrOa T Reina/Tranabakken T 0 Lerkehaug/Vibe S Midjo T Vibe S Setten/Bolas S Bruem/Overreim S St0a/Skjellegrind S Gaulstad S Steinvika T Bogen T Eggelia T 0 Hegge T Heggesenget T Kvamsenget T Forbregd S Austli S Byafossen T Vatne S Sunnan I T Sunnan II T Berg S 0 Binde S Hatling S Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Gnr. bnr.,, /,,,, og 0. Se vedlegg. Gnr.. Unntatt bnr. under krets. Gnr.. Gnr., gnr. bnr.,,, og 0, gnr., gnr. bnr. og, gnr. og. Gnr. bnr., gnr. og 0. Gnr., og. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Gnr. 0. Unntatt bnr. under krets. Gnr. 0, og 0. Se vedlegg. Gnr.,,, og. Unntatt bnr. under krets, og. Se vedlegg. Se vedlegg. Gnr. 0 bnr.,,, og, gnr., og. Unntatt bnr. under krets. Gnr.. Gnr. 0 bnr., gnr. 0 og 0. ) T=Tettbygd krets. S=Spredtbygd krets. 0

29 a. KRETSFORTEGNELSE (forts.). Kret s nr. Navnet pa kretsen Kretstype Omfang (Eiendommer med beboddp hus) Nordgard S Gnr. 0. Strinda S Gnr. 0 og. Rygg S Gnr. og 0. Noem S Gnr.,, gnr. 0 bnr. /, gnr. bnr. og. Flekstad Kne/Langhammer F0ing Oppdal 0 Sprova Elden Velde Velde Jadaren Solberg S Gnr. 0 bnr., gnr. bnr., gnr.. S Gnr., og. S Gnr., og. Gnr. bnr.,,, og, gnr. 0, 0 og 0. S Gnr. 0, gnr. bnr.,,,, 0,,,, 0, og, gnr.,, gnr. bur., gnr. bnr.. S Gnr.,, gnr. bnr. og,gnr. bnr., og 0, gnr.. T Se vedlegg. S Gnr., 0, gnr. bnr., og 0. Unntatt bnr. under krets. S Gnr. 0,, gnr. bnr., gnr. bnr.. S Gnr., gnr. bnr.,,, og 0, gnr., gnr. bnr. og, gnr., gnr. bnr.. Bartnes S Gnr., gnr. bnr.,, og, gnr.. Moen S Gnr.. SOrli T Se vedlegg. Lerkehaug T Se vedlegg. 0 Stigem S Vist S Mmre T Sparbu T Gnr., gnr. bnr.,,, og, gnr. 00. Unntatt bnr. under krets og. Gnr. bnr.,, og, gnr. 0, gnr. bnr.,, og 0, gnr., gnr. bnr., gnr. /, gnr. bnr.. Se vedlegg. Se vedlegg. 0

30 a. KRETSFORTEGNELSE (forts). Krets Krets Omfang Navnet pa kretsen nr. type (Eiendommer med bebodde hus) Mere S Gnr. bnr.,, og, gnr., gnr. bnr.,,,,, og, gnr. gnr. bnr.,, 0 og, gnr.,, gnr. bnr., og, gnr.,, gnr. bnr. og, gnr., gnr. bnr.,, 0, og 0. Unntatt bnr. under krets og. Smolan S Bjerkan S Send S Lysheim S Skarpnes S 0 Susegg S Gnr. bnr., gnr. bnr., gnr., og. Gnr. bnr., gnr. og. Gnr. bnr. 0, gnr.. Gnr. 0. Gnr. 00 og 0. Gnr. 0. b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 0 Navnet pa sognet Omfang (tellinpkretsnr.) Navnet pa sognet Omfang (telliuskretsnr.) Steinkjer 0 FOling Ogndal Beitstad Egge Mmre Stod Henning 0 Kvam C. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 0 OG TELLINGEN I 0 Kretsnr. i Kommune i 0tellinpn 0tellingen 0 Stelnkjer Ogndal Egge Stod Kretsnr. i 0tellingen 0 Kommune i 0tellingen Kvam Beitstad Sparbu 0

31 0 STEINKJER TEGNFORKLARI NG KOMMUNEGRENSE 0 Namdalseid KOMMUNEGRENSE I 0, MEN IKKE I 0 KRETSGRENSE 0 () MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. 0 NR. PA SPREDTBYGD KRETS Snsa Verdal MALESTOKK KM

32 0 STEINKJER TETTBYGDE KRETSER Vedlegg TEGNFORKLARING Gig 'KRETGRENSE 0 ( der det har vcprt muiig a tegne disse NR. PA TETTBYGD KRETS t?ebi a.f SS en Fuel via, itte r p/y.(se, 0 e boy en etraiits t Ilk KJEP Osa th nye n Horn I X Sar// " hi'v" 0 R/shoit O MALESTOKK : O f KM. arbu a 0 eiidcz! Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmaling er N G 0's kartmateriale brukt sorry kartgrunntag.