FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

Transkript

1

2 STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER HAMAR STATISTISK SÈNTRALBYRA OSLO 9

3

4 FORORD Den forste statistikken utarbeidd pg grunnlag av oppgaver til folketellingen i 90, ble publisert i desember 9 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 90". I serien Statistiske kommunebefter legger Statistisk Sentralbyra fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 90 for hver enkelt kommupe, Heftene vii bli utgitt fra midten av 9 til siste halvdel av 9. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet ngr kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene forelopige, Endelige tall for bele landet vii bli publisert i hefter som ventes A bli utgitt i 9. Disse publikasjonene vii ogsa inneholde tabeller med geografiske fordelinger. T tillegg til de tabellene son blir trykt, vii det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk pa grunnlag av tellingsresultatene vii det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere storre spesialartikler. Professor Hallstein MYklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vrt Byrgets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyra, Oslo mai 9 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

5

6 INNHOLD Prinsipper o g def inisioner Side. Omfanget av Folke og boligtelling 90. Definisjon av personkjennemerker. Definisjon av familie og husholdningstype 0. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker 5. Inndelingen i tellingskretser. Merknader til tabell Tabeller. Folkemengden ved folketellingene Folkemengden etter kjonn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og n.tring. Personer ar og over etter yrkesaktivitet, kjonn og alder. Personer Ar og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og Ilring/yrkesomrade 5. Personer 9 Sr etter yrkesaktivitet, kjonn og hoyestp utdanning 8. Yrkesaktive, skoleelever og studenter ar og over etter kjonn og arbeids/skole/studiested pr.. november Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 Personer Sr og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjonn 9 9. Pus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0 0. Bebodde boliger etter hustype og byggear, og hus, rom og bosatte etter husets byggear 0 Bebodde boliger etter hustype og tallet pa rom, og bosatte etter tallet pa rom i boligen. 0. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen 5. Folkemengden etter alder, kjonn og tellingskrets. Personer gr og over etter viktigste kilde til livsopphold, nwrjmg, kjonn og tellingskrets. Hovedtall for bus o bebodde boliger i de enkelte tellingskretser Vedlegg I a. Kretsfortegnelse 5 b. Qversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 90 og tellingen i Oversiktskart over kretsinndelingen Standardtegn Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjores Null 00

7

8 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 90 Folketellingen omfatter alle personer utenlandske statsborgere) som ifolge Forskrifter av 0. januar 90 om ordningen og foringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge pa tellingstidspunktet den. november 90. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst n person var registrert bosatt den. november 90. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedevrende (f.eks. ugifte personer son oppholdt seg utenom foreldrenes hjem ph grunn av studier), omfattes saledes ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide aldershjem, pleiehjem og barnehjem op for losjerende i pensjonater, hotelier o.. med. Hus hvor c,ie eiler en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort ntrmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes son bosatt) og i avsnitt for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Nhr ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 90. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet A ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 90 ifolge forskriftene om ordningen og foringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regeimessig tar sin dognhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: BOstedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som p.g.a. ferie, besok hos kjente, forretningsreise e.. er fravmrende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person son er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort privat pleie Person son er innlagt ph sykehus eller anbrakt pa arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel "... Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsorgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (PA grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer son var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig pa tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen ogsh mattet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er son regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

9 8 I det folgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 90tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedevmrende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 90 (90 minus fodselsar), og ikke son ved tidligere tellinger etter alder pa tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og for gifte. Som for gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppga'vene over utdanning omfatter enkeltutdanninger pa heltid av minst 5 maneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet son hoyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, en den som antas a vmre av storst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens hoyeste utdanning. Klassifiseringen en i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyras HandbOker, nn. 8). I tellingen en det imidlertid foretatt folgende tredeling av standardens gymnasniva (samlet utdanningsvarighet 0 an):. Utdanning pa gymnasnivh I (0 an). Utdanning pa gymnasniva II ( an). Utdanning ph gymnasnivh III ( an) Videre en utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig an) i tellingen gruppert sammen med 9Arig grunnskole, mens den en skilt ut som egen gruppe under gymnasniva i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Son yrkesaktivitet en regnet alt arbeid not vederlag, enten i form av lonn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.., inklusive arbeid son familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. gardsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" en tatt med alle personer an og over son utforte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 99. oktober 90, ogsa personer son begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og eleven og studenter son hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger en personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet ph' enkelte punkter fra definisjonen son en gitt ovenfor. I 90 tellingen en ikke en bestemt gruppe av personer regnet son yrkesbefolkning. Det en imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer an og over en gruppert etter den kilde til livsopphold son van viktigst de siste manedene fn tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid en ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller son hadde hver sin pensjon son viktigste kilde til livsopphold, en begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene en saledes ikke den ene ektefellen regnet son forsorget eller A ha husarbeid i hjemmet son viktigste kilde til livsopphold. Son formue, Ian m.v. en ogsa regnet foderad, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

10 9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsorget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, son den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikkeinntektstaker Som inntektstakere er regnet personer Ar og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lan m.v. eller stipend m.v. son viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er son ikke inntektstakere regnet alle personer under Ar og personer Ar og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert p "Husarbeid i hjemmet, forsorget". HusmOdre som ikke var inntektstakere, er skilt ut son egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner Fr og over med husarbeid hjemmet son viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikke inntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/nmring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter folgende prioritetsrekkefolge:. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sonn, nest eldste sonn osv.. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhorte familie uten en eneste inntektstaker, er I tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. EZever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i lopet av de siste mimeder for tellingstidspunktet, gikk p skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 99. oktober 90 og omfatter tid som er gatt med til yrkesaktivitet. Tid son er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er saledes ikke inkludert. Personer son i perioden hadde mindre enn I alt gn maneds sykefravmr, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet A ha hatt heldagsarbeid. Generat on grupperingen etter naring, yrke og yrkesstatus Personer Ar og over med yrkesaktivitet er gruppert pa nmring etter arten av virksomheten til den bedrift son den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste maneder for tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert pa det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i manedersperioden. Naring Nmringsgrupperingen er foretatt etter 90utgaven av Standard for nmringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk SentralbyrAs HAndbOker, nr. 9). Denne standarden er I samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." son er brukt i tabelldelen, er ment nmringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er son "Samferdsel" regnet nmringene sjotransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende nmringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell er under "Annen tjenesteyting" tatt med nmringsgrenene hotell og restaurant drift og vask, rensing og andre personlige tjenester, Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 95) som i prinsippet folger 958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

11 0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt folgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift Personer (ogsg medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet son selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre son medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gardsbruk, forretning) son ikke var organisert son aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet son selvstendig og den andre son familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift" omfatter ellers personer son arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og son verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.. I tabell er det gitt oppgaver over tallet pg henholdsvis ansatte og selystendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjor folgelig tallet pa familiemedlemmer uten fast lonn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer son pr.. november 90 bade hadde inntekt av eget arbeid og son gikk pa skole eller studerte, er i tabell gruppert son yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foreggende mgnedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert son skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Son personer med annet arbeidssted er regnet personer son arbeidde i flere kommuner, var til sjos eller son arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer son studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bozig Ektefeller son var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet a ha egen bolig. For vrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet g ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene pg familie oghusholdningstyperefererer seg til tellingstidspunktet den. november 90. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/nor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person son ikke horer inn under noen av de to gruppene son er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner sgledes hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er ogsg tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

12 Av regiene som er nevnt ovenfor, gar det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.., aldri er gruppert under samme families Videre gar det tram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. War f.eks. et ektepar bar sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen families Ellers kan nevnes at ugifte sosken son har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som strskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrerl som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet pa familier i husholdningen. Son husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthus LoldnLng som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjemog losjerende son var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjeider militmrt personell son var bosatt i militmrforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel.. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 90. Hue Sam eget hus er son hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort folgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet son smrskilt hus.. Selv am det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert son bosatt den. november 90. olig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet ram son er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten a matte ga gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter folgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e..) og som er bygd tilknytning til en bolig, er regnet som smrskilt bolig bare nat. hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som srskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, ogsa i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjokken.. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militmrforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som smrskilte boliger. Likeledes er ram son ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Ned privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem ogpleiehjemeller av losjerende i pensjonater, hotelier o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er saledes regnet SQM privatboliger. Det same gjelder boliger for befal m.v. i militmrforlegninger.

13 Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 90. Som betegnelse pa disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall pa privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene pa boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall pa rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom pa m eller mer som kan nyttes aret rundt. Bortsett fra i tabell, er ogsa kjokken pa m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom son bare nyttes i nmringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene pa bosatte omfatter personer registrert son bosatt i privatboliger og saledes ikke personer son er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Rustype Son vaningshus i tilknytning til gardsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gardbrukeren selv, forpakter eller karfolk var bosatt, men ikke hus for gardsarbeidere og hus pa nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nmrmeste hus (unntatt garasje o..). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er ogsa regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (son kan ha ulik storrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet smahus" omfatter hus med inntil i etasjer (ekskl. underetasje), unntatt vaningshus i tilknytning til gardsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus son har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet son er skilt ut son egen bolig, er ogsa gruppert under denne hustypen. Son blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. son helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 ar eller mindre (inkl. campingvogner, bater, telt, gammer 0..). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i forste etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Son bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedevmrende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler son det er gjort rede for under andre avsnitt, gar det fram at oppgaver over tall pa boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggedr Son byggear er for det enkelte hus regnet det ar da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus son er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggear. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad son bare de bosatte i boligen har rett til a nytte, uten hensyn til on wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Son boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger son har we/bad felles med en eller flere andre boliger. Eiertleierforhold Personer med raderett over boligen son de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet son boliginnehavere.

14 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett dl boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, ogsa i de tilfelle det er betalt innskott som er hoyere enn palydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for a leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott pa husleie. Boliginnehavere son disponerer boligen vederlagsfritt eller son karbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet a disponere boligen som tjenestebolig nar den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold pa vilkar av at boligen ma fraflyttes nar tjenesteforholdet opphorer, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger son boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet son tjenestebolig. Gjennomsnittstcal Boli:ker pr. hus er lik tallet pa privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedevwrende) dividert med tallet pa bus son er med i tellingen. Bebodde bolier yr. bus er lik tallet pa privatboliger son er med i tellingen dividert med tallet pa hus son er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet pa rom (inkl. kjokken pa m eller mer) i privatboliger son er med i tellingen dividert med tallet pa disse boligene. Bosatte pr. bolig er ilk tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa privatboliger son er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa rom (inkl. kjokken pa m eller mer) i privatboliger son er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For omrader son i 90 tilhorte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byraet og ptter de samme retningslinjer som i 90tellingen. FOlgende hovedregler er lagt dl grunn for inndelingen:. En tellingskrets bor vmre nest mulig ensartet nar det gjelder kommunikasjonsforhold, nmringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser ma ikke skjmre sogne eller kommunegrenser.. En krets skal besta enten bare av ett tettbygd strok, del av tettbygd strok eller av spredtbygd strok. Son tettbygd strok regnes omrader med minst 00 bosatte pa tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene son regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling son ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet son en del av det tettbygde stroket dersom hussamlingen naturlig horer sammen med tettbebyggelsen. Andre omrader er regnet som spredtbygde strok og er delt videre opp i tellingskretser. I 90tellingen er det for omrider son i 90 tilhorte herredskommune, bare foretatt folgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Nir regulering av kommune eller sognegrenser forte til at en 90krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 90, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjmrer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strok (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 90 etter reglene for avgrensing av disse strokene.. I de tilfelle avgrensingen i 90tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 90tellingen. Inndelingen i tellingskretser av omrlder som i 90 tilhorte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samrld med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse omradene ikke den samme som i 90tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjmrer kommune eller sognegrenser og at en krets bestir enten bare av tettbygd strok eller bare av spredtbygd strok (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strok i omrader som i 90 tilhorte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byomrider er imidlertid alltid regnet dl flere kretser.

15 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse og i vedlegg oversiktskart over kretsinndelingen.. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte pa a gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 90. Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Hamar ble skilt ut som kjopstad fra yang herred i 88. I 88 og i 9 ble deler av yang overfort til Hamar, og i 9 ble en del av Fumes herred overfort til Hamar. Mellon tellingen i 90 og tellingen i 90 er igjen en del av Fumes overfort til Hamar. I vedlegg b er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 90tellingen tilhorte i

16 5 TABELLER

17 TABELL. FOLKEPENGDEN VED FOLKETELLINGENE 8090 AR FOLKE IR FOLKE AR FOLKE AR; FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE ; SE MERKNADER ILL TABELL PA SIDE TABELL. FOLKEPENGDEN ETTER KJONN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG WRING VIKTIGSTE KILDE ILL LIVSOPPHOLD OG NkRING I ALT MENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE ANDRE HUS AV DISSE: MOORE I ALT UNDER AR AR I ALT INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V FISKE M.V. OG HVALFANGST... INDUSTRI M.V BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL SAMFERDSEL TJENESTEYTENDE NkRINGER UOPPGITT NkRING PENSJON, TRYGD FORPUE, LAN M V STIPEND M.V 8 UOPPGITT TABELL PERSONER AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJONN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET KJONN DG ALDER I ALT UTEN YRKES AKTI VITET I ALT ARBEIDSTID I TIMER 000 OG MER UNDER UOPP AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT OG OVER MENN I ALT OG OVER KVINNER I ALT I ALT AV DISSE: GIFTE 9 0 I ALT AV DISSE: GIFTE I ALT 80 9 AV DISSE: GIFTE CG OVER

18 ' TABELL. PERSONER AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJONN OG NfRING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NfRING/YRKESOMRADE I ALT SELV MENN KVIN OG MER AN STEM NER SATTE DIGE I ALT HENN KVIN I ALT MENN KVIN NER NER I ALT , NkRING JORDBRUK SKOGBRUK M V FISKE M.V., HVALFANGST BERGVERKSDRIFT M.V. INDUSTRI BYGGE OG ANLEGGSVIRKS KRAFT, VANNFORS. M.V. VAREHANDEL FINANSINSTITUSJONER... EIENDOMSDRIFT SJOTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR OFF. CG PRIV. TJ.YTING LONT HUSARBEID ANNEN TJENESTEYTING UOPPGITT _ : YRKESOMRACE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUNANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT TEKNISK ARBEID MEDISINSK ARBEID SYKEPLEE OG ANNET PLEIEARBEID PEDAGOGISK ARBEID AM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT OFFENTLIG ADM. OG FORvALTNINGSARBEID BEDR. OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG DETALJISTER HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID HANDELSARB. FRA KONT QG DETALJHANDELSARB. JORDBRUKS, SKOGBRUKS 00 FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M M TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT, VEGTRAFIKKARBEID POST QG TELEKOM.ARB INDUSTRI, BYGGE, OG ANLEGGSARBEID I ALT JERN OG MET.VAREARB ELEKTROARBEID TREARBEID NkRINGSMIDDELARBEID KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE 00 LAGERARBEID SERVICEARBEID I ALT SIVILT OVERVIKNINGS CG TRYGGINGSARBEID. HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID VAKTMESTER OG RENGJORINGSARBEID MILITkRT ARBEID uoppgitt ; , ' BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 00

19 8 TABELL 5. PERSONER 9 IR ETTER YRKESAKTIVITET, KJONh OG HOYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 0099 TIMER TIMER KJONN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: AV DISSE: 000 HOYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT [LEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU OG MER STU DENTER DENIER DENIER I ALT MENN I ALT UNGDOMSSKOLENIVA, 9 AR, I ALT RIG FOLKESKOLE ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL 5 59 _ 5 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 5 _ TJENESTEYTING OG FORSVAR _ GYMNASNIVA I s0 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 5 0 TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA,9 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI 5 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORCBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR 5 5 _ 5 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVI I, IR, I ALT UNDERVISNING 8 9 ADMINISTRASJON, OKONOMI / SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 9 UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVA, CG FORSKERNIVI, OVER AR, I ALT 5 8 UNDERVISNING _ ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 0 8 KVINNER I ALT UNGDOMSSKOLENIVX, 9 AR, I ALT ARIG FOLKESKOLE ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, FUNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL _ _ HELSEVERN 5 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR 9 9 GYMNASNIVA, 0 AR, I ALT ALIMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI 0 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 8 8 _ SAMFERDSEL 5 9 HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR 8 GYMNASNIVA,, AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK _ HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR _ UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I/ XII, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVTENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK _ UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVA, OG FORSKERNIVX, OVER IR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS _ NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING BARE ET UTVALG AV FAGOMRADER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVAER 00

20 9 TABELL. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER AR OG OVER ETTER KJONN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 90 ARBEDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVNNER I ALT MENN KVINNER I ALT r I KOMMUNEN CSLO STANCE VANG(HED.) 5 RINGSAKER TRONDHEIM ELVERUM 5 9 ANDRE KOMMUNER FYLKET.., 5 Pt ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 9 ANNET STED EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SUM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SUM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE FAMI LIER I ALT FAMILIER NEC TC ELLER FLERE PERSONER FAMI, LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED,.. PAR UGIFTE BARN MED PER EN UTEN, UGIFTE BARN SONER PER FAN! PER UGIFTE FAN! PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAN! PER LIER SONER I ALT PRIVATHUSHOLDNING I ALT MED EN FAMILIE MED TO FAMILIER Icy? MED FLERE FAMILIER FELLESHUSHOLDNING ANNEN HUSHOLDNING r TABELL 8. PERSQNER AR DG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJONN EKTESKAPELIG STATUS QG KJONN I ALT 9, ALDER , OG OVER PERSONER AR OG OVER I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG PENN I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG KVINNER I ALT T... AV DISSE: MED EGEN BOLIG UGIFTE I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG KVINNER I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG LOO GIFTE OG SEPARERTE I ALT AV DISSE; MED EGEN BOLIG PENN I ALT AV DSSE: MED EGEN BOLIG KVINNER I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG FOR GIFTE I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG KVINNER I ALT AV DISSE: MED EQEN BOLIG

21 0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMIHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GIRDS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BOLIG HUS BOLIGER I ALT AV DISSE: BEBUDDE ROM BOSATTE BOLIGER PR. HUS.,,,,0 0,0,0,9 s,0,, ROM PR. BOLIG,,,9 5,5,9 5,0,,,,0,5, BOSATTE PR. BOLIG,,,,,,,5,,, BOSATTE PR. ROM. 0, 0, 0, 0, 0, 0,5 0, 0, 0, ' 0, TABELL 0. BEBOCDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR HUSETS BYGGEAR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOO DE ROM PR. PR. I VANINGS I ANDRE BC PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BCLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMAHUS I ALT ,,, 0, 900 CG FOR ,5,, 0, ,0,9, 0, ,5,,5 0, ,,5, 0, ,,, 0, _ 9,,, 0, ,,, 0, ,,0, 0, ,,,9 0, UOPPGITT 5 5 I 0,0,, 0, TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PI ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODOE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJOKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VANINGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL ENE OG I ANDRE ALT ROM I ALT GARDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMAHUS I ALT , 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT MED KJOKKEN I ALT UNDER KVM. KVM. OG MER UTEN KJOKKEN ROM I ALT MED KJOKKEN UTEN KJOKKEN ROM ROM 5 ROM ROM ROM 8 ROM OG MER ,9 0,8, 0,, 0, 0, 0,9 0, 0, 0, 0,5 0,5 0, 00

22 TABELL. BEBODDE BULGER, ROM OG (MATTE ETTER BOLIGTETTHET T T BOSATTE PR. ROM, INKL. KJOKKEN PA KVM. OG MER 0 ROM I ALT,.,,, ELLER UNDER 0,5' 0950'. 0,5,00,5,,50,5,00 UOPP 0,5 0,9 0, 0,99,,9,,99 OG MER GITT BEBODDE BOLICER 5 85 I ROM BOSATTE ROM PR. BOLIG..., 5,9,,, 0,0,0, BOSATTE PR. BOLIG..., 9,,,,0,,,0,5 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOL/GEN$ UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET ()TEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I A LT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAP HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER ROM BOSATTE ROM PR. BOLIG,,,5,5,,8, 5,0,,,0 BOSATTE PR. BOLIG,?,,9,8,,5,.0,,,0 BOSATTE PR. ROM 0, 09 0, 09 Of? 0,8 0, 0, 0, 0,8 0, TABELL. BEBQCDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER, /LEIERFORHOLDET TIL BCLIGEN T T, BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM LEIEBOER ESTE I ALT MED AKSJE/ANDEL QTEN AKSJE/ANDEL ELLER VOPP, FIER FOR' GITT I ALT NED UTEN MED UTEN PAK' I ALT INN, INN I ALT INN.,INN TER., SKOTT SKOTT WTI. SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER / 58 ROM BOSATTE ROM PR. BOLIG, 5,,,,,,,0,, BOSATTE PR. BOLIG,, Z,,5,5 9, 8,,8 BOSATTE PR. ROM 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,8 00

23 TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJONN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT UNDER ALDER OG OVER KOMMUNEN I ALT MENN I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE FOR GIFTE KVINNER I ALT UCIFTE GIFTE OG SEPARERTE FOR GIFTE TETTBYGDE KRETSER I ALT NENN KVINNER MIDTBYEN I MENN KVINNER MIDTBYEN II MENN KVINNER MIDTBYEN III MENN KVINNER MIDTBYEN IV MENN KVINNER MIDTBYEN V PENN 9 KVINNER, BRISKEBY PENN KVINNER DISEN go 5 PENN KVINNER BORSTAD/ROLLSLOKKA NENN KVINNER SOLVANG MENN KVINNER OVRE STORHAMAR PENN KVINNER NEDRE STORHAMAR MENN 0 5 KVINNER NORDVIKA MENN KVINNER AJER MENN KVINNER SPREDTBYGDE KRETSER I ALT FENN KVINNER HAMAR NORD PENN KVINNER UTEN FAST BOPEL I ALT MENN 5 KVINNER 00

24 TABELL. PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NRING, KAMM OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILCE ILL LIVSOPPHOLD,, INNTEKT AV EGET ARBEID NkRING FOR MUE, BELO TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT JORDt INDU PEN LAN, I SKOGr SIR! 'NEN. SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTEf UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGEi HANDEL FERO YTENDE PITT M.V. FORSOR M.V., OG ANL. $E, tsikr,get HVAL, VIRK INGER FANGST SOMHET.. KOMMUNEN I ALT MENN I KVINNER b TETTBYGDE KRETSER I ALT MENN..., KVINNER ,090 " MIDTBYEN I MENN KVINNER Z MIDTBYEN II MENN.p , KVINNER MIOTBYEN III , 8 9 MENN.... p KVINNER * MIDTBYEN IV 5 9 : 0 5 MENN KVINNER , 5 Q5 MIOT8YEN V MENN KVINNER BRISKEBY MENN..., KVINNER DISEN R, I MENN!*" " KVINNER Q8 BORSTAD/ROLLSLOKKA MENN bk KVINNER SOLVANG ' 8 MENN / KVINNER ,,, OVRE STORHAMAR MENN KVINNER NEDRE STORHAMAR PENN KVINNER NORDVIKA , '0 5 MENN KVINNFR 9, AER se* MENN.990, KVINNER , 8 8 SPREQTBYGOE KRETSER I ALT MENN 009, KVINNER "*" 5 8 HAMAR NORD MENN...,... vvv9 9 8 KVINNER...,. 5 8 UTEN FAST BOPEL I ALT PENN 5 KVINNER a

25 TABELL. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBCDDE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 9 9 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL HUSET UTEN UTEN ENEBOL. " BAD WC KOMPUNEN I ALT , TETTBYGDE KRETSER I ALT , 0 MIDTBYEN I , 0 MIDTBYEN II , 0 MIDTBYEN III , 0 MIDTBYEN IV ,5 05 MIDTBYEN V , 0 BRISKEBY , 0 DISEN , 08 BORSTAD/ROLLSLOKKA , 09 SOLVANG , 0 OVRE STORHAMAR , NEDRE STORHAMAR , NORDVIKA , AJER , SPREDTBYGDE KRETSER I ALT , HAMAR NORD , 00

26 5 \led egg a. KRETSFORTEGNELSE 0 Navnet pa kretsen Kretsnr, Kreti frtm) Uten fast bopel 0 Qifing (EiPndommer med bebodde hus), MidtbYen Midtbyen II Midtbyen III Midtbyen IV Midtbyen V Briskeby Disen BOrstad/RollslOkka Solvang Ovre Storbamar Nedre Storhamar Nordvika Ajer Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg.' Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. T Se vedlegg. S e vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Se vedlegg. Hamar nord ) I = Tettbygd krets, S = Spredtbygd krets. Mar. nr., 9, 50, 5, 5, 59, 5, 8, 9, 8, 8, 88, 89, 9, 9, 98, T0, 08, 0 og 09. b. OVESIKT OVER ENDRINq I KOMMUT,IEINNDELINGEN MELLOM TELLINQEN I 90 OG TELLINGEN I 90 KretPilr 90 ellin en Kommune 90tellin en Kretsnr. Kommuhe 9Qtelin en 90teingeP 00 liamar 0 Fumes 00

27

28 Ringsaker 00 HAMAR Vang KOMMUNEGRENSE 90 KRETSGRENSE KRETSNR. Stange ^ CI. MALESTOKK : KM. M ed samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling er NGO's kartmateriale brukt som kartgrunnlag. Kartet er oppfotografert fra NGO's serie M. ^ to co