FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

Transkript

1

2 $TATISTSKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING NOVEMBER LILLEHAMMER STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 97

3

4 FORORD Den forste statistikken utarbeidd pa grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyra fram de viktigste resultater fra Folke og boligteling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vii bli utgitt fra midten av 97 til siste halvdel av 97. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet nr kommuneheftene utarbeides, er tallene I disse heftene forelopige. Endelige tall for hele andet vii bli publisert i 6 hefter son ventes A bli utgitt i 974. Disse publikasjonene vil ogsa inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. pa grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere storre spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har v.trt Byraets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen, Statistisk Sentralbyra, Oslo,. mai 97 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

5

6 INNHOLD Prins pper og def inisjoner... Side 7 Omfanget av Folke og boligtelling 970.., Definisjon av personkjennemerker... Definisjon av familie og husholdningstype. 4, Definisjon av hus og bolig pg hus og boligkjennemerker, inndelingen i tellingskretser 6, Merknader til tabell I Tabelier. Folkemengden ved folketellingen Folkemengden etter kjonn og inntektstakernes viktigste kilde til livsop Phold og Ilring 6, Personer lb r oir over etter yrkesaktivitet, kjonn og alder,..,......,", 6 Personer 6 ar og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kionn og Ilring/yr4esomrde.,,, eq. W Personer 669 ar otter yrkesaktivitet, kjonn og hoyeste utdannipg?.,...,, Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 hr og over etter kjonn og arbeidsqskoleistudip sec pr. i f november ,..,, ff,.p Familier og persoaer etter familietype og husholdningstype... ",.. Personer 6 Ar og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjonn 9, Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype? 0. Bebodde boiiger ever hustype og byggear, og hus, rom og bosatte etter husets byggear it Bebodde boliger etter hustype og tallet pa rpm, og bosatte etter tallet pa mom i boligen. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet.. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr Bebodde boliger, rom og bosatte otter eier/leierforboldet ti boliggn. Folkemengden etter alder, kjonn og teilingskrets,..,... f., 6. Personer 6 ar og over etter viktigste kilde til livsopphold, nmrirtg, 004n og telings 7 k rets....,..,..,, ,...,,.,.. 7. Hovedtall for ht,v, 04 hebodde boliger i de enkelte tellingskretser Ved egg a. Kretsfortegnelse b, Inndelingen sogn pr., november c, Overai.kt over endringene j. kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og te4ingen i Kartskisse over Xretsinndelingen Oversiktskart over tettbygde kretser 7 9 Sta n dardt e gn Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjores Null 00

7

8 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLICTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (ogsa utenlandske statsborgere) son ifolge Forskrifter av 0. januar 970 om ordningen og foringen av folkeregistrene, var registrert son bosatt i Norge pa tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst "en person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedevarende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem pa grunn av studier), omfattes saledes ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hotelier o.l. med. Hus hvor alle eiler en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort ntrmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes son bosatt) og i avsnitt 4 for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Nar ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Boated Den enkelte person er i tellingen regnet ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert son bosatt den. november 970 ifolge forskriftene on ordningen og foringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres son bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin dognhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Skal registreres son bosatt i Gift person son p.g.a. arbeid, studier, av Ektefellenes felles bolig tjening av verneplikt e.. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og son vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person son p.g.a. ferie, besok hos kjente, forretningsreise e.l. er fravmrende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person son er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person son er innlagt pa sykehus eller anbrakt pa arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel ForeldrenesiforsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (PA grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer son var anbrakt i pleiehjem, registrert son bosatt i privatbolig pa tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen Personer son ikke kan henfores til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen ogsa mattet ta med enkelte personer med fast basted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er son regel registrert son bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

9 I det folgende er begrepet "Bosatt" brukt i same betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig boated. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeverende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 970 (970 minus fodselsar), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder pi tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og for gifte. Som for gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger pa heltid av minst maneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som hoyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, en den som antas A vmre av storst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens hoyeste utdanning. Klassifiseringen en i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk SentralbyrAs HandbOker, nn. ). I tellingen en det imidlertid foretatt folgende tredeling av standardens gymnasniva (samlet utdanningsvarighet 0 An):. Utdanning pa gymnasniva I (0 Ar). Utdanning pa gymnasniva II ( An). Utdanning pa gymnasniva III ( An) Videre en utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig An) i tellingen gruppert sammen med 9Arig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasniva i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet en regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lonn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. gardsbruk, forretning m.v.),.vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 ar og over som utforte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969. oktober 970, ogsii personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og clever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger en personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet pa enkelte punkter fra definisjonen som en gitt ovenfor. I 970 tellingen en ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det en imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde tii livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til tivsopphold Personer 6 An og over en gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste manedene for tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid en ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, en begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilr fellene en saledes ikke den ene.ektefellen regnet som forsorget eller A ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lan m.v. en ogsa regnet foderld, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

10 9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsorget" er tatt med alle personpr som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, son den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikkeinntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 at. og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lan m.v eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 6 ar og personer 6 ar og over son under viktigste kilde til livsopphold er gruppert pa "Husarbeid i hjemmet, forsorget". HusmOdre son ikke var inntektstakere, er skilt ut son egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 ar og over med husarbeid i hjemmet son viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/nmring son en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter folgende prioritetsrekkefolge:. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sonn, nest eldste sonn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer son tilhorte familie uten en eneste inntektstaker, er I tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (taben ) Son elever og studenter er i tabell regnet personer son i lopet av de siste maneder for tellingstidspunktet, gikk pa skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter son f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969. oktober 970 og omfatter tid son er Ott med til yrkesaktivitet. Tid son er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er saledes ikke inkludert. Personer son i perioden hadde mindre enn i alt "en maneds sykefravmr, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet a ha hatt heldagsarbeid. Generat om grupperingen etter nering, yrke og yrkesstatus Personer 6 ar og over med yrkesaktivitet er gruppert pa nmring etter arten av virksomheten til den bedrift son den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste maneder for tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert pa det yrke og den yrkesstatus son de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i manedersperioden. Nering Nmringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven av Standard for nmringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyras HandbOker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." son er brukt i tabelldelen, er ment nmringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er son "Samferdsel" regnet nmringene sjotransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende nmringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med nmringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering I offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 96) son i prinsippet folger 9utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

11 0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt folgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift Personer (ogsa medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gardsbruk, forretning) som ikke var organisert son aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet son selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og son verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet pa henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjor folgelig tallet pa familiemedlemmer uten fast lonn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer son pr.. november 970 bade hadde inntekt av eget arbeid og som gikk pa skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert son yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregaende manedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert son skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Son personer med annet arbeidssted er regnet personer son arbeidde i flere kommuner, var til sjos eller son arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer son studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen hag Ektefeller son var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet a ha egen bolig. For vrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hotelier m.v. er aldri regnet a ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene pa familie oghusholdningstyperefererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/nor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person son ikke horer inn under noen av de to gruppene son er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner saledes hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er ogsa tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

12 Av reglene som er nevnt ovenfor, gar det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.., aldri er gruppert under samme familie. Videre gar det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke I noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Nar f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet son smrskilt familie. Husiloldningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet pa familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (son omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusliuldning son ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide son var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjemog losjerende son var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.. Betjeningspersonae bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militmrt personell som var bosatt i militmrforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV BUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Sus Son eget hus er son hovedregel regnet bygg son fra kjeller til loft er atskilt fra andrp bygg, Fra denne regelen er det gjort folgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet son smrskilt hus.. Selv on det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger son er bygd sammen i rekke e.., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert SQM bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er son hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor de t er adkomst til rommane (rommet) uten matte ga gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter folgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e..) og son er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som smrskilt bolig bare nar hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut son smrskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet son egen bolig, ogsa i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjokken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus son er bygd i tilknytning til slike bygg og i forlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet son smrskilte boliger. Likeledes er rom son ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger son ikke er bebodd av forpleide I aldershjem, barnehjem og pleiehjemeller av losjerende i pensjonater, hotelier o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er saledes regnet son privatboliger. Det same gjelder boliger for befal m.v. i militmrforlegninger.

13 Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Son betegnelse pa disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus son er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall pa privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene pa boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall pa rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom pa 6 m eller mer som kan nyttes aret rundt. Bortsett fra i tabell, er ogsa kjokken pa 6 m eller mer inkludert. Entr6, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i nmringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene pa bosatte omfatter personer registrert son bosatt i privatboliger og saledes ikke personer son er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som vaningshus i tilknytning til gardsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gardbrukeren selv, forpakter eller karfolk var bosatt, men ikke hus for gardsarbeidere og hus pa nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med gn bolig og med minst en halv meters avstand til nmrmeste bus (unntatt garasje 0..). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er ogsa regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (son kan ha ulik storrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet smahus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt vaningshus i tilknytning til gardsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus son har gn eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut son egen bolig, er ogsa gruppert under denne hustypen. Son blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. son helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 ar eller mindre (inkl. campingvogner, bater, telt, gammer o..). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i forste etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Son bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedevmrende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler son det er gjort rede for under andre avsnitt, gar det fram at oppgaver over tall pa boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggedr Son byggear er for det enkelte hus regnet det ar da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. this son er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggear. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad son bare de bosatte i boligen har rett til a nytte, uten hensyn til on wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Son boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger son har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/Zeierforhold Personer med raderett over boligen son de er bosatt i (eier, leier den e..), er regnet son boliginnehavere.

14 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, ogsa i de tilfelle det er betat innskott som er hoyere enn palydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for a leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott pa husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som karbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet a disponere boligen som tjenestebolig nar den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold pa vilkar av at boligen ma fraflyttes nar tjenesteforholdet opphorer, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger son boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. GjennomsnittstaZZ Boliger pr. hus er lik tallet pa privatboliger i hus son er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedevmrende) dividert med tallet pa bus som er med i tcllingen. boliger bus er lik tallet pa privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet pa bus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet pa rom (inkl. kjokken pa 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet pa disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa rom (inkl. kjokken pa 6 m eller mer) i privatboliger son er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For omrader som i 960 tilhorte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byraet og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. FOlgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bor vmre nest mulig ensartet nar det gjelder kommunikasjonsforhold, nmringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser ma ikke skjmre sogne eller kommunegrenser.. En krets skal best a enten bare av ett tettbygd strok, del av tettbygd strok eller av spredtbygd strok. Som tettbygd strok regnes omrader med minst 00 bosatte pa tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling son ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde stroket dersom hussamlingen naturlig horer sammen med tettbebyggelsen. Andre omrader er regnet som spredtbygde strok og er delt videre opp i tellingskretser. I 970tellingen er det for omrader son i 960 tilhorte herredskommune, bare foretatt folgende endringer i kretsinndeingen som da ble brukt:. Nar regulering av kommune eller sognegrenser forte til at en 960krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjmrer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strok (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strokene.. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av omrader son i 960 tilhorte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samrad med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse omradene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjmrer kommune eller sognegrenser og at en krets bestar enten bare av tettbygd strok eller bare av spredtbygd strok (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strok i omrader som i 960 tihorte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byomrader er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

15 4 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser son inngar i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte pa a gi tall tilbake til 0 etter kommuneinndelingen i 970. Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 er Faberg herred slatt sammen med Lillehammer. vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 970 tellingen tilhorte i

16 TABELLER

17 6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 0970 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGOE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE SE MERKNADER TIL TABELL PI SIDE 4 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJONN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NkRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLO OG NtRING I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE INN ANDRE MENN KVIN TEKTS NER TAKERE I ALT HUS AV DISSE: MOORE I ALT UNDER 64 6 tr IR I ALT INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT JCRDBRUK OG SKOGBRUK M.V. FISKE M.V. OG HVALFANGST...4 INDUSTRI M V BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL SAMFERDSEL TJENESTEYTENDE NkRINGER UCPPGITT NERING PENSJCN, TRYGD FUME, LAN M V STIPEND M V LOPPGITT I I ?ABELL. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJONN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET KJONN OG ALDER I ALT UTEN YRKES AKTI VITET I ALT UNDER ICO ARBEICSTID I TIMER 000 OG MER UOPP AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT O I I I CG OVER PENN I ALT 7 4 I CG OVER KVINNER I ALT I ALT AV DISSE: GIFTE I ALT AV DISSE: GIFTE I ALT I 09 AV DISSE: GIFTE CG OVER I

18 7 TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJONN OG NERING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER WING/YRKESOMRADE I ALT SELV MENN KVIN OG MR AN STEN NER SATTE DIGE I ALT MEAN KVIN I ALT MENN KVIN NER NER I ALT WRING JOROBRUK SKOGBRUK M.V FISKE M.V., HVALFANGST BERGVERKSDRIFT M.V. INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSVIRKS KRAFT, VANNFORS. M.V. VAREHANDEL FINANSINSTITUSJCNER EIENDCMSDRIFT... SJOTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL CFF. ADM. OG FORSVAR OFF, CG PRIV. TJ.YTING LONT HUSARBEID ANNEN TJENESTEYTING UCPPGITT : : 44 77, : , 44 : : , 6 : : _ YRKESOMRACE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT TEKNISK ARBEIC MEDISINSK ARBEID SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID PEOAGOGISK ARBEID ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJCNSLEDELSE I ALT CFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID BEDR. OG ORG.LEDELSE KONTCRARBEID HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG DETALJISTER HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID HANDELSARB. FRA KONT OG DETALJHANDELSARB. JORCBRUKS, SKOGBRUKS CG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M,. TRANSPORT OG KONMUNI KASJONSARBEID I ALT... VEGTRAFIKKARBEIC... POST OG TELEKOM.ARB. INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT... JERN OG MET.VAREARB ELEKTROARBEID TREARBEID NkRINGSMIDDELARBEID KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS 00 PAPIRARBEIC LASTE, LOSSE CG LAGERARBEID SERVICEARBEID I ALT SIVILT OVERVAKNINGS CO TRYGGINGSARBEID HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID VAKTMESTER OG RENGJORINGSARBEID PILITUIT ARBETD UOPPGITT _ C C _ _ / _ 9 BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 00

19 TABELL. PERSONER 6=69 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJONN CG HOYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI= MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER C0=499 TIMER TIMER KJONN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: AV DISSE: 000 HOYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVERt I ALT STU I ALT STU.s. OG HER STU... DENIER DENIER DENIER I ALT OSOSOOSO440400OOOSSOOOOSSOO PENN I ALT UNGDCMSSKOLENIVA, AR,.I ALT ARIG FOLKESKOLE... I I ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON CG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK e a 446 SAMFERDSEL I u. JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... s. TJENESTEYTING OG FORSVAR m..s... 6 GYPNASN/VA Ig 0 AR, I ALT AILMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI s.. 6 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK s 09 s SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE s 69 TJENFSTEYTING OG FORSVAR su. 7 GYMNASNIVA 0, AR, I ALT AILMENT FAGFELT C ADMINISTRASJON OG OKONOMI... su _... 0 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENFSTEYTING OG FORSVAR _.0 9 UNiVERSITSTS... OG HOGSKOLENIVA I,...4 AR. I ALT sososewessesesso a 77 UNDERVISNING us ADMINISTRASJON, OKONOMIt SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS... 7 I 6 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVA, OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR. I ALT UNDERVISNING u. 7 ADMINISTRASJON, OKONOMIt SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS sm s. um NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING KVINNER I ALT UNGDOMSSKOLENIVA, AR. I ALT AR/G FOLKESKOLE ALLMENT FAGFELT ELLERS...we ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL sossilissiesessessoosess HELSEVERN... 7 TJENFSTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA It 0 AR. I ALT ALLMENT FAGFELT... I 07 ADMINISTRASJON OG OKONOPI... 4 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK.. SAMFERDSEL HELSFVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR... 4 GYMNASNIVA 0, AR. I ALT ALLPENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI... INDUSTRIt HANDVERK OG TEKN/KK SAMFERDSE L ,.04.. s HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS= OG HOGSKOLENIVA It...4 AR, ALT... UNDERVISNING... 4 s ADMINISTRASJON, OKONOMIt SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS..., 44 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK... 0 UNIVERSITETS..., HOGSKOLENIVA / CG FORSKERNIVAt OVER 4 AR. I ALT 6 7 UNDERVISNING... s ADMINISTRASJON, OKONOMIg SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS ow... 6 NATURVITENSKAP CG TEKNIKK... 6 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING _ 'us = 0... =... s m 4 0 a. 4 4 a _ = 0 9 ' 0 sis BARE ET UTVALG AV FAGOMRADER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVAER 00

20 9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG CVER ETTER KJONN CG ARBEIDS, /SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT PENN KVINNER I ALT I KOMMUNEN CS LO GJOVIK 7 C 49 4 RINGSAKER 44 4 TRONDHEIM OYER BERGEN 6 4 ANDRE KOMMUNER I FYLKET ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET ANNET STED EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE har OPPGITT ARBEIDSSTEO EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOY IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MEC TC ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MDR ELLER FAR HUSHOLDNINGSTYPE MED PARpCIFTE BARN MEO FAMI PER EN UTEN,, UGIFTE BARN LIER SONER PER FAPI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER, I ALT C PR/VATHUSHOLDNING I ALT MED EN FAMILIE MED TO FAMILIER MED FLERE FAMILIER FELLESHUSHOLDNING ANNEN HUSHOLDNING 9 9 9, TABELL. PERSONER 6 AR CG OVER MED EDEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJONN EKTESKAPELIG STATUS OG I ALT KJONN ALDER OG OVER PERSONER 6 AR OG OVER I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG PENN I ALT AV DISSE: MED EDEN BOLIG KVINNER I ALT AV DISSE: MED EGEN UGIFTE I ALT AV DISSE: MED EDEN BOLIG PENN I ALT AV DISSE: MED EDEN BOLIG KVINNER I ALT AV DISSE: MED EDEN BOLIG GIFTE OG SEPARERTE I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG VENN I ALT Ti AV DISSE: MED EDEN BOLIG KVINNER I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG C FOR GIFTE I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG PENN I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG _ KVINNER I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG

21 0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE I ALT PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HURT VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELI SPAHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL ENE KJEDE, BOLIG TO LIG M.V. HOLD GARDS BOLIG ATRIUM MANNS BYGG NING DRIFT M.V. BOLIG HUS BOLIGER I ALT AV DISSE: BEBODDE ROM BOSATTE BOLIGER PR. HUS,,,,0,0 7,0,0, 9,,,0,0 ROM PR. BOLIG 4, 4,,, 4, 7,0,,0,,,, BOSATTE PR. BOLIG, :,,4,4.,7,,,, BOSATTE PR. ROM. 0,7 : 0,6 0,7 0,7 : 0,7 0,7 0, : 0,7,0 TABELL 0. BEROCDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR HUSETS BYGGEAR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOO DE ROM PR. PR. I VANINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMAHUS I ALT , 4,, 0,7 900 CG FOR ,6,,6 0, ,6 4,, 0, , 4,, 0, ,4 4,,6 0, ,4 4,,6 0, ,,,6 0, , 4,,7 0, , 4,,0 0, ,4 4,, 0,7 UOPPGITT ,0,,6 0,9 TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODCE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJOKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VANINGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL ENE OG I ANDRE I ALT ROM I ALT GARDSDRIFT TOMANNS BLCKKER BYGG OG I FRITTL. BULGER ENEBOLIGER OG SMAHUS I ALT ,7 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT MED KJOKKEN I ALT UNDER 6 KVM. 6 KVM. OG MER UTEN KJOKKEN RCM I ALT MED KJOKKEN UTEN KJOKKEN ROM 4 ROM ROM 6 ROM 7 ROM ROM OG MER ,9 0,9, 0,, 0, 0, 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0, 0,4 00

22 TABELL. BEBOODE BOLIGER, ROI& QG BQSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INK[., KOKKEN P; 6 KVM. QG MER 0 RPM I ALT ELLER " UNDER ,0". "" 0,7 000.,0,7,00 UOPP 0, 0,4 0,74 0,99,4,49,74,99 OG MER GITT T BEBODOE BOLIGER ROM I BOSATTE ROM PR. BOLIG... 4, 6,0 4, 4, 4,9 4,7,9 4,, BOSATTE PR. BOLIG,,,7,, )9 4, 4, 76, T TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I USET IKKE EGET WC FELLS WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT ALT FELLE$ EGET VANN EGET FELLES EGET FELLES MC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD LIEN EELLES BAD HUSET BAD BAD UQPP GITT BEBOODE BOLjGER ROM t BOSATTE RCM PR. BOLIG.4, 4, 447,,6,,9 4,6 4,,0, BOSATTE PR. BOLIG,,,,,,7,0,,,,7 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 CIO 07 0,7 0,7 0 0,7 TABELL 4. BENUE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER,./LEIERFORHOLDET TIE. BCLIGEN BOLIGINNEHAVEREN OISPONERER BOLIGEN SOM I ALT El ER LEIEBOER TJEN, ESTE MED AKSJE(ANOEL LIEN AKSJE/ ANDEL ELLER UOPP,' FOR.. QITT I ALT PeD uten ND UTEN PAK I ALT INN INN'''. I ALT INN INN TER, SKOTT SKOTT SKCTT SKOTT BDLIG BEBCDOE BOLIGER ROM BOSATTE RCM PR. BOLIG 4,,0,4 4, 4, 4,0.,,,9 BOSATTE PR. BOLIG,,,4,9,9,9,,,,4 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,6 07 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0, 09

23 TABELL FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJONN OG TELL ING SKR E TS TELL INGSKRETS OG KJONN I ALT UNDER ALDER OG OVER KOMMUNEN I ALT PENN I ALT 9 9 UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE 00 FOR GIFTE KVINNER I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE 047 FOR GIFTE TETTBYGDE KRETSER I ALT 4 7 PENN KVINNER LILLEHAMMER I 0 44 MENN 6 7 KVINNER LILLEHAMMER II 46 PENN 97 KVINNER LILLEHAMMER III PENN KVINNER e LILLEHAMMER IV. 7 MENN 6 KVINNER LILLEHAMMER V 4 67 PENN 9 KVINNER LILLEHAMMER VI 47 4 PENN KVINNER LILLEHAMMER VII 49 4 MENN 7 KVINNER LILLEHAMMER VIII 46 6 MENN 6 7 KVINNER LILLEHAMMER IX MENN 9 7 KVINNER LILLEHAMMER X MENN 99 KVINNER RISE 7 9 PENN KVINNER KRINGSJA WENN 7 KVINNER SONDRE AL 74 7 PENN KVINNER FABERG 4 70 PENN 6 KVINNER JORSTADMOEN 7 MENN KVINNER SPREDTBYGDE KRETSER I ALT PENN 90 KVINNER JEVNE 7 46 MENN 9 KVINNER DOSEN 6 4 MENN 9 KVINNER *

24 .. TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJONN OG TELLINGSKRETS ALDER TELLINGSKRETS OG KJONN I ALTT T UNDER , 4.9 0,9 40, 49 0, OG 7 OVER T T TT HOV 6 6 VENN KVINNER OYRE VENN 94 4 KVINNER AL VENN OOOOOOOOO 4 0 KVINNER DALLERUD VENN KVINNER RQTERUD VENN 7 7 KVINNER BERGE / 66 6 VENN KVINNER STORMOVE VENN KVINNER BESSERUD 6 VENN.. 4, KVINNER OW DAL VENN KVINNER NORDRE JORSTADMOEN PENN...i It KVINNER OSTRE BUVOLLEN VENN 7 6 KVINNER VESTRE euvcllen? 7 7 VENN KVINNER SONDRE JORSTADMOEN VENN KVINNER KOLBERG 0 6 VENN..., KVINNER 97 6 NEDRE SAKSUVDAL VENN 7 KVINNER OVRE SAKSUMDAL r VENN KVINNER / tl / Z lq 9 / to LIEN FAST 0PEL I ALT 9 6 VENN 4 KVINNER 4 a 6

25 4 TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE ILL LIVSOPPHOLD, VIKTIGSTE KILDE NkRING, KJONN OG TELLINGSKRETS ILL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV (GET ARBEID NkRING TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT JORD, INDU SKOG STRI ALT BRUK, M.V., VARE SAM FISKE BYGGE HANDEL FERO M.V., OG ANL. SEL HVAL VIRK FANGST SOMHET FOR HUSAR MUE, BEID PEN LAN, I TJEN SJCN, ST! HJEM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, YTENDE GITT M.V. FORSOR NAP INGER GET KOPMUNEN I ALT MENN KVINNER TETTBYGDE KRETSER I ALT MENN KVINNER LILLEHAMMER I PENN KVINNER LILLEHAMMER II PENN KVINNER LILLEHAMMER III MENN KVINNER 99 7 _ LILLEHAMMER IV PENN KVINNER LILLEHAPPER V _ PENN KVINNER LILLEHAMMER VI MENN KVINNER LILLEHAMPER VII PENN KVINNER 6? LILLEHAMMER VIII PENN KVINNER LILLEHAMMER IX MENN KVINNER LILLEHAMMER X PENN KVINNER RISE PENN KVINNER KRINGSJA PENN KVINNER SONDRE AL PENN KVINNER FABERG MENN KVINNER JORSTADMOEN PENN KVINNER SPREDTBYGDE KRETSER I ALT PENN KVINNER JEVNE MENN KVINNER

26 TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VKTIGSTE lupe T4 LIVSOPPHOLO, NARING, KJONN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILOE TIL LIVSORRHOLD. 7 INNTEKT AV EGET ARBEIP TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT 40R0t INOU, SKOG STRI ALT ORO, M.V. VARE SAM FSKE BYGGE, HANDEL FERO M.V., 00 ANL. SL VIRK FANGST SOMHET TJEN ESTE YTENDE W INGER UOPP, GI TT PEN, SJON, TRYGO r, su, FOR., HOARmwe, BEI() LAN, I MJEM, REND MET, m,y. FORM OET DOSEN MENN KVINNER HOV 00 4 PENN I 4 4 KVINNER f *. 9 4 OYRE / , 4 44 PENN , KVINNER , I, 4 AL MENN KVINNER DALLERUD MENN KVINNER L 4 0 ROTERUD PENN KVINNER , 7 BERGE MENN ^, 49 KVINNER STORHOVE PENN KVINNER BESSERUD PENN KVINNER DAL PENN KVINNER 7 9.,, NORDRE JORSTADMOEN PENN KVINNER OSTRE BUVOLLEN PENN KVINNER VESTRE BUVCLLEN PENN KVINNER SONDRE JORSTADMOEN PENN KVINNER KOLBERG PENN KVINNER NEDRE SAKSUMDAL MENN KVINNER I OVRE SAKSUMDAL P, 4 MENN 7 0, KVINNER 4 7,, 9 9 UTEN FAST BOREL I ALT ME NN 7 KVINNER

27 6 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE EKKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBCDDE BOLIGER TELL INGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MEC: BO SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GIRDS VANN CG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOPMUNEN I ALT ,7 TETTBYGDE KRETSER I ALT ,7 0 LILLEHAMPER ,6 0 LILLEHAMMER II 4 0, 0 LILLEHAMMER III ,6 04 LILLEHAMMER IV ,7 0 LILLEHAMMER V ,6 06 LILLEHAMMER VI ,6 07 LILLEHAMMER VII ,6 0 LILLEHAMMER VIII ,6 09 LILLEHAMMER IX ,7 0 LILLEHAMMER X C ,7 RiisE , 6 KRINGSJA ,7 7 0NDRE, Al, ,7 FABERG ,7 JORSTADMOEN , SPREDTBYGDE KRETSER I ALT ,7 JEVNE ,7 DOSEN ,6 HOV ,7 4 OYRE ,7 AL ,7 9 CALLERUD ,7 0 ROTERUD ,6 BERGE C ,7 STORHOVE ,7 4 BESSERUD ,7 DAL ,7 6 NORDRE JORSTADMOEN ,7 7 OSTRE BUVOLLEN ,7 VESTRE BUVOLLEN ,7 9 SONDRE JORSTADMOEN ,7 0 KOLBERG ,7 NEDRE SAKSUMDAL , OVRE SAKSUMDAL ,6 00

28 a. KRETSFORTEGNELSE KretsKretS7 Navnet pa kr. nr etsen _typel,) Omfang (Etendommer med bebodde bus.) Vedegg 0 Uten fast bopel 0 Lillehammer I Lillehammer II Anders Sandvigsgt,, Botten Hansensv., Huusehagen, Roerudv., Storgt. nr. 4, 60,,,,,, 44, 4, like nr. 464, nr. 6,6, 6, 67 og 6, Stortorget. Bj, BjOrnsonsgt., C. LumholtW., Fossv, Horstersgt., Kroken, Mejdellsgt., M. GrundtvigSv., Skolegt., Skoletorget, SOndregt,, Tvethesgt. og Wotdem4nnsgt. Lillehammer III T Bankgt., Kvenngutua, Morterudv., Reichweinsgt., Sliperiv., Sorgendair sv., Strandprom, og Trystuv. 4 Lillehammer IV T Biriv., B. Lundgaardsgt,, JOrstadMov., Lensev., Strandgt Trondhjemsv. og Viagnesgt. Lillehammer V T Bryggev., GrOnstadsgt.,hougnerseto, Jernbanegt., Langesgt., Mathiesensgt., Sundgt., Thorstadv. 9$ Voldslk. Lillehammer VI I Amtm. Sommerfeltsgt., And. Jobansensv,, Busmov Bohmersgt., BOrresenwv., Elvebk., Ingv, Scheysgt., Lagenv., L. Andersensgt., Nerbuv,, NOttetrev. og Olsen Bergsgt, 7 Lillehammer VII Lillehammer VIII Lillehammer IX Blorkev., Faberggt" Fagstadv., Qagsdalsgt., Hardlandsv L'Orangesv., Nordre Grgnsev., Ski ellerudv. og Tomtegt, Carl Wollebmksv., Erik Buesv.0 Forstm. Barthsv, Lars Skrefsrudsgt,, Lysgardsvs, Marcus Thranesv, Nordseterv Spinneriv. og Th, Lundesv, Elvegt., LOkkegt., Nordregt., Nympsvingen, Storgt. nr, 70, 6, 99, 00, 0, 0, 0, 09, 4,,, 0,,, 6, 9., ulike nr, 9, nr. 4., 4, 4, 4,, 4 og 6 og Wiesesgt. Lillehammer X T rubks, Gamlev., Kirkegt. og Lilletorget, Jevne S Gnr,,, 40, gnr. burs 0. gnr. bnr. 6 og 9. DOsen S Gnr. bnr.,, 7,, 4, 6, 9, gnr, 0, gnr. 7 bnr, 6 og, gnr. bnr. og. Hoy S Gut', 6. gnr. 7 bnr.,, 7, Pg 6, gn bar. bur., r, t,, 0, 0$ 7, gnr, 9, 4 0Yre S Gnr., 0, gnr. 6 bnr, og., Untat bnr, under krets. 6 7 Riise Kringsja Sondre Al Se vedlegg. Ss vedlegg, Se vedlegg. Gnr. 6 bnr. Nysvea, Vatningsveen, 79, 97 og, gnr. 6 bnr. 66, gnr, 0 bnr. 4, 66, 77, 0, c'g 4. gnr. 66 bnr.,, 6/, 0, 6, 0 0, 4, 4, 46, 47, 9 pg 76, gnr, bur., 4, 6,, 7, 40, 44, 46, 0,, og, gnrs 6,, 9, gnr. 90!mr,, gnr. 9, Unntatt bnr under krets 7. I) T = Tettbygd krets, S= Spredtbygd krets, 00