Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN"

Transkript

1 Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN Programplanen er godkjent i høgskolestyret

2 Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 2

3 Velkommen til grunnskolelærerutdanning for trinn Velkommen som grunnskolelærerstudent ved Høgskolen i Hedmark. Gratulerer med valg av utdanning! Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning, og etter fullførte fire studieår er du utdannet lærer og kvalifisert til å undervise i fag på trinn i grunnskolen. Læreryrket er et svært viktig yrke. Noen vil kanskje si at er det aller viktigste. Læreres kvalifikasjoner, både faglig og pedagogisk, er avgjørende for elevers læring og utvikling. Programplanen for trinn gir informasjon om grunnskolelærerutdanningen slik det er lagt opp ved Høgskolen i Hedmark. Den inneholder bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæringen, organisering, arbeidsformer og vurdering, og gir informasjon om fagvalg og om mulighetene du har til å ta en masterutdanning. Fagplanene for hvert undervisningsfag og for praksisopplæringen ligger tilgjengelige på høgskolens websider. Dette er viktige dokumenter som det er nødvendig at du kjenner godt. I forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene står det at utdanningen skal være integrert med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Utdanningen skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling. Utdanningen skal kjennetegnes av et nært samspill med praksisfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Utdanningen skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Det stilles store krav til kommende lærere. Det er derfor viktig at du bruker studietiden godt for å kvalifisere deg for læreryrket. Vi som har vårt daglige arbeid her ved Høgskolen i Hedmark håper å få et godt samarbeid med deg som student. Vi ønsker lykke til med interessante studier! Vennlig hilsen Elin Bakke studieleder for grunnskolelærerutdanningene Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 3

4 Innhold 1 Innledning Grunnskolelærerutdanningen for trinn ved Høgskolen i Hedmark Mål for utdanningen Læringsutbytte Undervisningsfag og faglig innhold Undervisningsfag Profesjons- og forskningsorienteringen i utdanningen Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og praksis Pedagogikk og elevkunnskap, flerfaglige temaer Grunnleggende ferdigheter Et flerkulturelt perspektiv Bacheloroppgaven Internasjonalisering Masterutdanninger Praksisopplæringen Praksisorganisering Praksismodell Organiseringen av fagene i utdanningen Arbeidsformer og vurderingsordninger Læringsmiljø og studiedeltakelse Veiledning og vurdering Skikkethet for yrket Høgskolens kvalitetssystem Bestemmelser om studieprogresjon, studentmobilitet m.m Interne progresjonskrav Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene Innpassing og fritak Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene Fagplaner for undervisningsfagene og praksisopplæringen Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 4

5 1 Innledning Kunnskapsdepartementet har fastsatt nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene. Lærerutdanningsinstitusjonene er ansvarlige for å utvikle utdanningene i tråd med de nasjonale rammene. Hver grunnskolelærerutdanning skal ha en programplan som inneholder bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæringen, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn ved Høgskolen i Hedmark bygger på følgende nasjonale grunnlagsdokumenter: - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn - Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn - St.meld. nr. 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen - Lov om universiteter og høgskoler - Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Forskrift til opplæringslova, kap 14 om krav til kompetanse for lærere - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgere utdanning - Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning I det nasjonale samarbeidet om grunnskolelærerutdanningene er landet delt inn i regioner. Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Oslo samarbeider innenfor region Oslo Nord. Høgskolene har begge valgt en flerkulturell profil på utdanningene, samarbeider om fagtilbud og legger til rette for studentmobilitet. 2 Grunnskolelærerutdanningen for trinn ved Høgskolen i Hedmark 2.1 Mål for utdanningen Høgskolen i Hedmark skal utdanne engasjerte og kvalifiserte lærere som er spesialiserte mot undervisning for trinn og er etterspurte til lærerstillinger. Å være lærerutdannet fra Høgskolen i Hedmark skal være et sikkert kvalitetstegn. I grunnskolelærerutdanningen for trinn legger høgskolen særlig vekt på - at alle fagene er profesjonsrettede lærerutdanningsfag som er forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt miljø - et nært samspill med praksisfeltet og et tydelig profesjonsperspektiv - et flerkulturelt perspektiv på undervisning og læring - grunnleggende ferdigheter, språk og læring - etisk bevissthet og kritisk refleksjon I tråd med høgskolens strategiske plan legges det også vekt på å utvikle studentenes endrings- og utviklingskompetanse. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 5

6 2.2 Læringsutbytte Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene har fastsatt læringsutbytte for utdanningen for trinn. Studentene skal i løpet av utdanningen tilegne seg kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som er beskrevet i læringsutbytteformuleringene. Kunnskap Kandidaten - har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag - har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet - har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon - har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen Ferdigheter Kandidaten - kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på trinn - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere - kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 6

7 - forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål - mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen - har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole 2.3 Undervisningsfag og faglig innhold Grunnskolelærerutdanningen for trinn skal utdanne lærere for trinn i grunnskolen. Utdanningen er fireårig (240 studiepoeng) og tilbys som et heltidsstudium med daglig undervisning på campus Hamar Undervisningsfag Grunnskolelærerutdanning for trinn skal normalt omfatte tre undervisningsfag, hvert på 60 studiepoeng. I tillegg kommer faget pedagogikk og elevkunnskap (60 sp) som er obligatorisk. Etter det tredje studieåret legges det til rette for overgang til masterutdanning. For studenter som velger å begynne på en master det fjerde året, erstatter det første året i masteren det fjerde året i grunnskolelærerutdanningen. I det fjerde studieåret kan ett av undervisningsfagene på 60 studiepoeng disse erstattes av ett undervisningsfag på 30 studiepoeng og ett skolerelevant fag på 30 studiepoeng, eventuelt av to undervisningsfag på 30 studiepoeng. Med forbehold at det et tilstrekkelig antall studenter, vil undervisningsfagene nedenfor bli tilbudt i løpet av utdanningen. Ikke alle undervisningsfag kan kombineres. Ved Høgskolen i Hedmark må studentene velge enten 60 sp i norsk eller matematikk det første studieåret. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 7

8 Valgfagmuligheter innenfor 4-årig grunnskolelærerutdanning for trinn: Fag Utdanning trinn Norsk 60 sp Matematikk 60 sp Engelsk 60 sp Musikk 60 sp Religion, livssyn, etikk (RLE) 60 sp Naturfag 60 sp Samfunnsfag 60 sp Kroppsøving* 30 sp Mat og helse* 30sp Skolerelevante fag 30 stp * Kroppsøving tilbys av Avdeling for helse og idrettsfag på campus Hamar Mat og helse tilbys ved Avdeling for helse og idrettsfag i Elverum. Skolerelevante fag som vil bli tilbudt i 4.studieår vil blant annet være selvstendige moduler innenfor lærerutdanningenes masterutdanninger og eventuelle andre relevante studiefag som tilbys ved avdelingen. Kunst og håndverk tilbys ikke i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Studenter kan søke om å ta faget ved Høgskolen i Oslo Profesjons- og forskningsorienteringen i utdanningen Alle fagene i grunnskolelærerutdanningene skal være profesjonsrettete og forskningsbaserte og kjennetegnes av et nært samarbeid med profesjonsfeltet. Høgskolen i Hedmark har inngått partneravtaler med kommuner og skoler i regionen. Avtalene er gjensidig forpliktende og knytter seg til samarbeid om praksisopplæringen, til kompetanseheving for skoleledere og lærere og til samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekter. Høgskolen legger til rette for at faglærere i lærerutdanningen utvikler kunnskap om elever, lærere, skolen og skolens virksomhet gjennom praksisnære FoU-prosjekter, deltakelse i eksterne forskningsoppdrag og samarbeid med skoleverket om kompetanseutviklingstiltak for lærere. Kunnskap og erfaringer fra denne virksomheten brukes inn i undervisningen ved lærerutdanningene. Høgskolen har i flere år hatt masterstudenter med som aktive deltakere i forskningsprosjekter sammen med høgskolens lærerutdannere. Lærerstudenter i de nye grunnskolelærerutdanningene skal skrive bacheloroppgaver i tredje studieår. Høgskolen vil legge til rette for at også bachelorstudenter vil kunne få muligheten til å delta i forskningsprosjekter. Også i andre fag og sammenhenger i utdanningen, vil studenter inviteres med i faglæreres utviklings- og forskningsarbeid. Høgskolen i Hedmark, etablerte våren 2010 Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Senterets vektlegging av praksisnær oppdragsfinansiert forskning er en måte å styrke kontakten med praksis. Lærerutdanningens faglærere vil ha forskningsoppgaver ved senteret, og det vil bli arbeidet ytterligere med studentinvolvering. Høgskolen har det siste tiåret også satset på å styrke forskning knyttet til lærerutdanningene gjennom to strategiske innsatsområder, Arena for kultur- og språkfag og Flerkulturell barnehage og skole, og gjennom å utlyse doktorgradsstipend med temaer som styrker forskningsgrunnlaget for virksomhet i skole og barnehager. Gjennom deltakelse i Prosjekt Innlanduniversitetet har høgskolen dessuten satset på å utvikle en egen doktorgradsutdanning. Søknaden om å få godkjent Phd i profesjonsrettede lærerutdanningsfag er sendt til NOKUT. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 8

9 2.3.3 Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og praksis Grunnskolelærerutdanningene skal legge til rette for sammenheng mellom aktivitetene i lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisopplæringen. Alle fag i lærerutdanningene skal være lærerutdanningsfag, og fag, fagdidaktikk, pedagogikk- og elevkunnskap og praksis skal kobles tett sammen. Høgskolen i Hedmark synliggjør sammenhengen i de lokale fagplanene for fagene og i Plan for praksisopplæringen. Høgskolen har de siste årene arbeidet aktivt for å skape helhet i utdanningen ved å styrke sammenhengen mellom undervisningsfagene, pedagogikkfaget og praksis. Høgskolen bruker treklangsamarbeidet som en betegnelse for dette arbeidet. Treklangsamarbeidet er et av satsingsområdene for Høgskolen i Hedmarks deltakelse i det nasjonale prosjektet Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningene (PIL). Treklangsamarbeidet vil stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle de nye grunnskolelærerutdanningene Pedagogikk og elevkunnskap, flerfaglige temaer Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i utdanningen. Det skal være samlende og utgjør den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Pedagogikk og elevkunnskap har et overordnet og koordinerende ansvar for flerfaglige temaer som inngår i fagene. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen definerer noen flerfaglige temaer i grunnskolelærerutdanningen gjennom beskrivelser av læringsutbyttet i 2. I hovedsak vil de flerfaglige temaene i grunnskolelærerutdanningen for trinn bli ivaretatt og integrert i pedagogikk- og elevkunnskap og i de øvrige fagene, men enkelte temaer vil bli tilbudt som tilleggskurs. Det vil bli arrangert flere kurs i løpet av utdanningen, og en egen plan for kursene som skal inngå i utdanningen skal utarbeides Grunnleggende ferdigheter Hvert enkelt fag i grunnskolelærerutdanningene har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Ansvaret hvert fag har for at studentene tilegner seg kunnskap om de grunnleggende ferdighetene, vil bli synliggjort i fagplanene for fagene. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag. I grunnskolelærerutdanningen for trinn, der norsk ikke er obligatorisk, har pedagogikk og elevkunnskap et større ansvar for innføringen i grunnleggende ferdigheter med vekt på området for språk og læring. Faglærerne i pedagogikk og elevkunnskap og i undervisningsfagene vil samarbeide om dette. Avdelingen har aktive forskningsmiljøer knyttet til de grunnleggende ferdighetene. Studentene vil møte fagområdet i hvert enkelt fag, i flerfaglige emner i fagstudiet og i praksisopplæringen Et flerkulturelt perspektiv Lærere må ha kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det flerkulturelle perspektivet er knyttet til globalisering allment, til kulturell variasjon innen majoritetsbefolkningen, til forholdet mellom majoritet og urbefolkning, majoritet og nasjonale minoriteter, majoritet og innvandrede eller urbane minoriteter. Det er det flerkulturelle samfunnet som utgjør konteksten for læring og opplæring i skolen, og dette aspektet må være gjennomgående for opplæringen i skolen og for kommende lærere. Høgskolen i Hedmark har det flerkulturelle perspektivet som et særlig perspektiv i grunnskolelærerutdanningene. Lærestudentene skal gjennom utdanningen få kunnskap Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 9

10 om og erfaringer fra opplæring i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster. Betydningen av at skolen skal gi tilpasset opplæring i relasjon til sosiokulturelle bakgrunnsfaktorer som etnisitet, klasse, religion, geografisk tilhørighet, kjønn og alder, vil bli understreket og synliggjort i alle fag i utdanningen Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk- og elevkunnskap i det 3. studieåret, og skal ses i sammenheng med innføring i vitenskapsteori og metode. Oppgaven skal være knyttet til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet, og forankres i faget pedagogikk- og elevkunnskap og /eller et av studentenes undervisningsfag fra de tre første årene. Høgskolen i Hedmark vil legge til rette for at studentene får veileder innenfor det fagfeltet studentene velger for oppgaven. Studentene skal i god tid få informasjon om krav, tidsfrister, veiledning og andre forhold som legger føringer for oppgaveskrivingen Internasjonalisering Det vil bli lagt til rette for internasjonalt semester i vårsemesteret i tredje - eller fjerde studieår. Høgskolen har avtaler med en rekke lærerutdanningsinstitusjoner i andre land, og det vil være muligheter for studenter å søke om å ta deler av studiet ved institusjoner som høgskolen har avtaler med. Høgskolen vil i samarbeid med samarbeidende institusjoner i utlandet, utarbeide ulike studietilbud for studenter som velger bestemte studiefagskombinasjoner i sitt fjerde studieår, og for studenter i tredje studieår som ønsker å skrive sin bacheloroppgave i tilknytning til bestemte fag. Studenter som søker om å ha et internasjonalt semester som en del av sin grunnskolelærerutdanning, må i løpet av studiet ha fulgt normal studieprogresjon og ha bestått tidligere eksamener og praksis. Internasjonaliseringen vil også synliggjøres ved at deler av pensum i utdanningen vil omfatte faglitteratur på engelsk. I høgskolens internasjonale arbeid legges det også til rette for at internasjonale grads- og utvekslingsstudenter tas opp på høgskolens studieprogram. Avdelingen på Hamar har blant annet norskkurs for internasjonale studenter, og årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter. Det vil bli arbeidet med hvordan dette og andre internasjonale studietilbud kan bidra til internasjonalisering hjemme tilknyttet grunnskolelærerutdanningene Masterutdanninger Grunnskolelærerutdanningene er fireårige. Det kan søkes om opptak til masterutdanning etter bestått tredje studieår (bachelor). Høgskolen i Hedmark har tre masterutdanninger knyttet til lærerutdanningene: Master i tilpasset opplæring Master i kultur- og språkfagenes didaktikk (fordypning i norsk, engelsk eller musikk) Master i språk, kultur og digital kommunikasjon. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 10

11 Tidlig i studiet vil det bli gitt særskilt informasjon om hvilke fagvalg studentene må gjøre for å kvalifisere seg til opptak til høgskolens masterutdanninger. Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Oslo samarbeider om masterutdanninger. Studenter ved Høgskolen i Hedmark kan søke om å ta en masterutdanning ved Høgskolen i Oslo. 2.4 Praksisopplæringen Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Studentene skal ha minst 100 dager praksis. Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles over alle fire årene. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal tilpasses studentenes fagvalg og være knyttet til ulike deler av grunnskolens virksomhet Praksisorganisering Våren 2008 inngikk Høgskolen i Hedmark partnerskoleavtaler med 30 grunnskoler i 6 kommuner. Partneravtalene inneholder blant annet bestemmelser om gjensidige forpliktelser i tilknytning til studenters praksisopplæring. Samarbeidet mellom høgskolen og praksisfeltet er tydelig styrket etter at partneravtalene ble en realitet, og de oppleves som positive for samarbeidet om studentenes utdanning. Avtalene gjelder for tre år, og vil bli reforhandlet våren Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier i grunnskolelærerutdanningene. Det betyr at fagstudiet og praksisopplæringen ses som en helhet, og at det er en sammenheng mellom aktiviteter i fagstudiet og det som skjer i praksisperiodene. Gjennom treklangsamarbeidet, samarbeidet mellom faget pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisopplæringen, styrker Høgskolen i Hedmark integrasjonen mellom fagstudiet og praksisopplæringen. Det faglige samarbeidet synliggjøres både i fagplanene for hvert enkelt fag og i Plan for praksisopplæringen. I tilknytning til hver praksisperiode arrangeres profesjonsseminarer. Målet med profesjonsseminarene er at praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. Praksislærere deltar som forelesere på førpraksisdagen i forkant av praksisperiodene. I profesjonsseminaret på høgskolen etter praksisperioden og når kontaktlærer fra høgskolen møter studenter på praksisskolene, møtes de tre partene; studenter, praksislærere og faglærere, til trepartsamtaler. Trepartsamtaler er læringssamtaler hvor partene møtes for å belyse ulike sider ved det å være lærer. De setter aktuelle skolefaglige og fagdidaktiske temaer på dagsorden. I det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningene) forsker Høgskolen i Hedmarks faglærere på gjennomføringen og innholdet i trepartsamtalene. Målet er å videreutvikle trepartsamtalene og gjennom felles kompetanseutvikling sikre kvaliteten i samtalene. Høgskolen utarbeider en detaljert Plan for praksisopplæring. Planen gir føringer og den tydeliggjør forventninger, ansvar og krav til studenter, praksislærere, skoleledere, studieleder, faglærere og praksisadministrasjonen. Den knytter fagstudiet og praksisopplæringen sammen ved at det er klare faglige krav til innholdet i praksisperiodene i hvert studieår Praksismodell Praksismodellen nedenfor gjelder fra og med studieåret Det tas forbehold om endringer etter erfaringer med modellen i studieåret Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 11

12 1.studieår 2.studieår 3.studieår 4.studieår Praksis høstsemester Praksis vårsemester Merknad 13 dager trin 13 dager 5.-7.trinn 13 dager trinn 10 dager Valgfritt trinn 17 dager trinn 17 dager 5.-7.trinn 17 dager trinn Begge perioder på skole 1 Begge perioder på skole 2 Begge perioder på samme skole På skole 1, 2 eller en annen av høgskolens partnerskoler I løpet av utdanningen skal studentene ha praksis på de ulike trinnene utdanningen kvalifiserer for. Praksisdagene organiseres etter følgende prinsipp: En hel uke som start på praksisperioden. De øvrige ukene organiseres med fire praksisdager på praksisskolen og en seminardag på høgskolen. Fredager brukes som seminardag. Seminardagene på høgskolen i praksisperiodene skal ha profesjonsfaglig fokus, og studentenes erfaringer fra den pågående praksisperioden og deres arbeid med praksisoppgaver gitt fra faglærerne, skal være sentrale på seminardagen. Praksisperioden avsluttes med profesjonsseminar med trepartsamtale på høgskolen tirsdag etter praksisperiodene. Praksisopplæringen i siste studieår er organisert som to sammenhengende uker i høstsemesteret. Høgskolens kontaktlærere har oppfølgingsmøter med studenter og praksislærere på praksisskolene i praksisperiodene. Oppfølgingsmøtene og andre samarbeidsarenaer er beskrevet nærmere i Plan for praksisopplæringen. 2.5 Organiseringen av fagene i utdanningen Ved Høgskolen i Hedmark kan studentene på grunnskolelærerutdanningen for trinn velge mellom undervisningsfagene norsk eller matematikk det første året. I tillegg til undervisningsfagene norsk eller matematikk som går både i første og andre studieår, har studentene faget pedagogikk og elevkunnskap de første tre studieårene. Faget har et omfang på 60 studiepoeng til sammen. Studentene kan så velge mellom fagene engelsk, naturfag, musikk i det andre og tredje året, og mellom samfunnsfag, RLE, kroppsøving eller aktuelle skolerelevante fag i det fjerde studieåret. Høgskolen i Hedmark tilbyr faget mat og helse i regi av avdelingen i Elverum og samarbeider med Høgskolen i Oslo om valgmuligheter i øvrige undervisningsfag. Det er mulighet til å begynne på en master ved Høgskolen i Hedmark i det fjerde studieåret. Studiemodellen med fagvalgene nevnt ovenfor må tas med forbehold. Den forutsetter blant annet et tilstrekkelig antall studenter. Det vil kunne forekomme endringer i antall valgmuligheter. Det vil bli gitt grundig informasjon om valgfagsmulighetene i utdanningsløpet i løpet av det første studieåret. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 12

13 Modell for grunnskolelærerutdanning for trinn Med forbehold om endringer for antall valgfrie fag og for plassering av fag på studieår. 5.studieår Mastergrad 2.studieår 4.studieår Fag 3 Samfunnsfag 60 sp RLE 60 sp Kroppsøving 30 sp Andre skolerelevante fag 30 sp Mastergrad 1. studieår Praksis 10 dager Valgfritt trinn 3.studieår Pedagogikk og elevkunnskap m/bacheloroppgave 30 sp Fag 2 Engelsk, Musikk, Naturfag 30 sp Praksis 30 dager trinn 2.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 15 sp Fag 1 Norsk/ Matematikk 15 sp Fag 2 Engelsk, Musikk, Naturfag 30 sp Praksis 30 dager 5.-7.trinn 1.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 15 sp Fag 1 Norsk / Matematikk 45 sp Praksis 30 dager trinn 2.6 Arbeidsformer og vurderingsordninger Læringsmiljø og studiedeltakelse Grunnskolelærerutdanningen for trinn er et heltidsstudium. Det daglig undervisning på høgskolen. Det er krav om obligatorisk deltakelse til både forelesninger, seminarer og andre faglige aktiviteter. Obligatoriske krav spesifiseres mer detaljert i hver enkelt fagplan og i semesterplaner som studentene får ved studiestart. For studenter på den samlings- og nettstøttete utdanningen er det krav om tilstedeværelse på alle samlinger. Aktiv studentdeltakelse i hvert enkelt studiefag og i utdanningen som helhet, er avgjørende for et godt læringsmiljø. Både i forelesninger, i seminartimer og i gruppetimer forventes det engasjement og aktiv deltakelse fra studentene. Samarbeid er en viktig kompetanse for lærere. Studiet legger opp til stor grad av faglig samarbeid for studentene. Ved studiestart deles studentene inn i grupper på fire studenter. Sammen utgjør de en praksisgruppe. Studentene deles også inn i grupper i hvert enkelt fag, og gruppene fungerer som kollokviegrupper for faglig samarbeid om ulike obligatoriske arbeidskrav. Også selvstendighet er en viktig kvalifikasjon for lærere. Studentene må selv studere. Undervisning og veiledninger er støttefunksjoner i studiet. Studiet vil ta i bruk et mangfold av arbeidsmåter som utfordrer og bevisstgjør studentene i forhold til samarbeid, ansvarlighet, forpliktelse, selvstendighet og punktlighet. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 13

14 2.6.2 Veiledning og vurdering De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene presiserer at lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglige relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Som lærerstudenter skal studentene møte arbeidsformer i studiet som er i bruk i skolene. De skal ha kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, kunne vurdere arbeidsmåter og se sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger. Både i praksisopplæringen, i pedagogikk og elevkunnskap og i undervisningsfagene, er temaet veiledning og vurdering sentralt. Studentene vil få opplæring i å vurdere og analysere elevers læreprosesser og resultater, og gi læringsstøttende veiledning. Studenten skal selv oppleve tilsvarende prosesser i egen utdanning i veiledningssamtaler med kontaktlærer, andre faglærere og praksislærer. I fagplanene for fagene er eksamensformen for hvert fag beskrevet. Minste studiepoenggivende enhet i grunnskolelærerutdanningene er 15 studiepoeng. Studentene vil møte varierte eksamensformer i løpet av utdanningen. Høgskolen i Hedmark har utarbeidet en egen eksamensforskrift som informerer om alt som gjelder oppmelding og gjennomføring av eksamen i undervisningsfagene og i praksisopplæringen. I fagplanene for studiefagene vil det stå hvilke obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse som kreves før studentene kan gå opp til eksamen. Studentene vil få mer informasjon om eksamensforskriften, hvilke krav som gjelder for undervisningsfagene og praksisopplæringen ved studiestart. Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Symbol Betegnelse A Fremragende B Meget god C God D Nokså god E Tilstrekkelig F Ikke bestått Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidatene viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Praksisopplæringen skal vurderes til bestått/ikke bestått. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 14

15 2.6.3 Skikkethet for yrket I tillegg til faglig vurdering vurderes studentene også løpende om de er skikket til læreryrket. Lærerutdanningsinstitusjonene skal foreta en helhetsvurdering av en students faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet. Studenten kan få ikke bestått i fag eller i praksis. Faglærere eller praksislærere som ser at en student ikke vil ha muligheter for, eller vil ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, skal forsøke å veilede studenten ut av utdanningen tidlig i studieløpet. En god skikkethetsoppfølging av studenter forutsetter at studentene følges tett i løpet av utdanningen. Hver student får en faglærer som kontaktlærer. Kontaktlærere har et særlig ansvar for oppfølging av studenten både i fagstudiet og i praksisopplæringen. De skal ha oppfølgingssamtaler med studentene enkeltvis eller i grupper i løpet av studieåret. Forskrift om skikkethetsvurdering vil bli gjennomgått ved studiestart Høgskolens kvalitetssystem Kvalitetssikring av grunnskolelærerutdanningen gjennomføres i samsvar med høgskolens kvalitetssystem. I dette systemet inngår styrende beskrivelser av utdanningsvirksomheten i høgskolen, rutiner for årlig revidering av fagplaner og faste evalueringer av studiene og undervisningen. Både studenter, fagpersonale, administrasjon og ledelse har sine faste oppgaver og roller i dette arbeidet. Programplan og fagplaner er viktige elementer for styring av innhold, arbeidsformer og vurderingsformer i de ulike fagene. Fagplanene revideres årlig. Praksisopplæringen evalueres etter egne ordninger som gir tilbakemelding fra både studenter og praksisskole. Underveisevaluering gjennomføres midtveis i alle studieemner, som en evalueringssamtale mellom faglærer og studentene. Tilfredshetsundersøkelse gjennomføres hvert år samlet for hele høgskolen for å få oppdatert informasjon om studentenes tilfredshet med en rekke ulike forhold ved studiene og læringsmiljøet. Studieevaluering som gjør at alle studier med jevne mellomrom blir gjenstand for en systematisk evaluering i forhold til ulike kvalitetsaspekter, blant annet studiets relevans i forhold til sektoren det utdanner for. 3 Bestemmelser om studieprogresjon, studentmobilitet m.m Interne progresjonskrav Etter fullført grunnskolelærerutdanning skal studentene har til sammen 240 studiepoeng (60 sp pr. studieår). Studenter i heltidsstudier må normalt ha fullført minst 30 sp i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår. Studenter må normalt ha minst 90 studiepoeng etter andre studieår før de kan gå videre til tredje studieår. Praksis er en integrert del av fagstudiene og må tas i tilknytning til fagstudiet. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 15

16 3.1.2 Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene Grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn er definert som to ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskrivingen kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene Innpassing og fritak Studenter som har godkjent utdanning fra høgskoler eller universiteter kan søke om fritak og med det få tidligere studier innpasset i grunnskolelærerutdanningene. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må være enten fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen, og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge målformene fra videregående opplæring, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket føres på vitnemålet. For studenter som har norsk i grunnskolelærerutdanningen for trinn er det ingen fritaksbestemmelser fra målformer Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene Studenter kan søke om overflytting til annen lærerutdanningsinstitusjon etter 2. og 3.studieår. Ved overflytting til Høgskolen i Hedmark, må all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått. Eventuelle eksamener som måtte gjenstå må studenten fullføre ved tidligere institusjon. Høgskolen i Hedmark har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Oslo. Ved søknad om overflytting til Høgskolen i Hedmark, prioriteres studenter fra Høgskolen i Oslo foran andre studenter. Studenter fra Høgskolen i Hedmark kan få permisjon i det tredje eller fjerde året for å ta fag ved Høgskolen i Oslo. 4 Fagplaner for undervisningsfagene og praksisopplæringen Det er utarbeidet fagplaner for undervisningsfagene og for praksisopplæringen. Planene revideres årlig. Fagplanene legges ut på høgskolens websider. Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn Side 16

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN

Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN Programplanen er godkjent i høgskolestyret 16.06 2010 og sist justert våren 2013 Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning 5.-10.

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN

Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN Programplanen er godkjent i høgskolestyret 16.06 2010 og revidert våren 2011 Velkommen til grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn Velkommen som

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN

Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn PROGRAMPLAN Programplanen er godkjent i høgskolestyret 16.06 2010 Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Side 2 Velkommen til

Detaljer

Studieplan /1. Grunnskolelærerutdanning trinn, campus. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Grunnskolelærerutdanning trinn, campus. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus ECTS credits: 240 Academic level and organisation of the study programme Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN

Grunnskolelærerutdanning for trinn PROGRAMPLAN Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn PROGRAMPLAN Programplanen er godkjent i høgskolestyret 16.06 2010 og sist justert våren 2013 Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning 1.-7.

Detaljer

Studieplan /1. Grunnskolelærerutdanning trinn, nett og samlingsbasert. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Grunnskolelærerutdanning trinn, nett og samlingsbasert. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, nett og samlingsbasert ECTS credits: 240 Academic level and organisation of the study programme Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Grunnskolelærer for trinn (samlingsbasert)

Grunnskolelærer for trinn (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærer for 1.-7. trinn (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen intensiveres gjennom

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. Dato: 09. desember 2009 Byrådssak 491/09 Byrådet Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn. LIGA SARK-2000-200900902-31 Hva

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn RLE/KRØV ved NLA Høgskolen

Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn RLE/KRØV ved NLA Høgskolen Programplan for grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn RLE/KRØV ved NLA Høgskolen Programplan for grunnskolelærerutdanningene følger Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Programplan grunnskolelærerutdanningen for trinn INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak..

Programplan grunnskolelærerutdanningen for trinn INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak.. Programplan grunnskolelærerutdanningen 2010-2014 for 1.-7. trinn Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak../10) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Grunnskolelærerutdanningens innhold...

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning trinn Grunnskolelærarutdanning trinn

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning trinn Grunnskolelærarutdanning trinn Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Grunnskolelærarutdanning 1.-7. trinn Teacher Education for Primary School, Grade 1-7 2013-2017 Studieplanen for 2013-2017 er godkjent

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010. Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus Studiepoeng: 240 Studiets varighet, omfang og nivå Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp). Det kan

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus Studiepoeng: 240 Studiets nivå og organisering Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp). Det kan søkes

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus Studiepoeng: 240 Studiets varighet, omfang og nivå Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp). Det kan

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 5. 10. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn

Grunnskolelærerutdanning trinn Studieprogram G-GLU5-10, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:35 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus Studiepoeng: 240 Studiets nivå og organisering Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp). Det kan søkes

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus Studiepoeng: 240 Studiets nivå og organisering Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp). Det kan søkes

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus Studiepoeng: 240 Studiets varighet, omfang og nivå Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp) Innledning

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus Studiepoeng: 240 Studiets varighet, omfang og nivå Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp) Innledning

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, campus Studiepoeng: 240 Studiets varighet, omfang og nivå Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp) Innledning

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 4. MAI 2010, KL i møterom A-214 Hagbard Line-huset, møte 02/10

INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 4. MAI 2010, KL i møterom A-214 Hagbard Line-huset, møte 02/10 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Fakultetsrådet INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 4. MAI 2010, KL. 12.15 14.00 i møterom A-214 Hagbard Line-huset,

Detaljer

3. Den enkelte paragraf med merknader og rammeplanutvalgets vurderinger

3. Den enkelte paragraf med merknader og rammeplanutvalgets vurderinger Høringsnotat om ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn med rammeplanutvalgets merknader og vurderinger 1. Bakgrunnen for ny forskrift Evalueringer har

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn

Grunnskolelærerutdanning trinn Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:29 Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Vekting: 240 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer

Programplan for Lektorutdanningen

Programplan for Lektorutdanningen Programplan for Lektorutdanningen Innledning Denne programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn

Grunnskolelærerutdanning trinn Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 Praksismøte 25.august 2016 Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 1 2 Organisering og ledelse av Grunnskolelærerutdanningene GLU1-7 og GLU5-10 Organisasjonskart avd LU: dekan studieleder

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Levanger Studieåret 2019-20 Forord Praksis er en viktig arena for kvalifisering av kandidater

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer