Cristin Current research information system in Norway

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Cristin Current research information system in Norway"

Transkript

1 Cristin Current research information system in Norway Rapport fra arbeidsgruppe 22. februar 2010 Rapporten ble behandlet i styringsgruppen 9. mars Se referat fra 5. møte i styringsgruppa under rubrikken referater. 1

2 INNHOLD 1. Innledning Arbeidsgruppens mandat Gruppas arbeid Formålet med systemet Avgrensning: Forskning, utvikling og innovasjon i tre sektorer Forslag til navn Brukere Forskningsinstitusjonene Forskerne Myndigheter Oppdragsgivere og samarbeidspartnere Media og et allment publikum Forslag til moduler, registre og funksjoner Resultatmodul Prosjektmodul CV/kompetanse modul ( forskerens side ) Forskningsinfrastruktur Institusjonsregister Personregister Fagregister Andre ressurser Søke- og gjenfinningsfunksjon Rapport- og statistikkfunksjon

3 4.11. Klassifisering av brukergruppenes behov Datautveksling og sammenkobling med andre kilder Implementering Anslag over økonomiske og administrative konsekvenser Kompetansebehov Ressursbehov Vedlegg 1, Forskerens side Vedlegg 2, Eksterne kilder for datautveksling

4 1. INNLEDNING En nasjonal arbeidsgruppe fikk i februar 2008 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å se på mulighetene for å etablere en felles database for vitenskapelig publisering i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Arbeidsgruppen anbefalte at det etableres en felles database som kalles Norsk vitenskapsindeks (NVI) og at NVI inngår i et større nasjonalt system for forskningsinformasjon. Det nye systemet skal bygge på en omstrukturering og videreutvikling av det eksisterende dokumentasjonssystemet Frida. Anbefalingen om et felles system begrunnes bl.a. med samhandlingen som eksisterer mellom de tre sektorene, økt informasjonsbehov hos flere brukergrupper og bedre ressursutnyttelse. Et stort flertall av høringsinstansene har sluttet seg til forslaget, men tilkjennegir ulike syn og behov når det gjelder hvilke tjenester som bør inngå i systemet, hvor omfattende det skal være, hva som skal være obligatorisk og når det skal innføres. Samfunnet har et behov for lett tilgjengelig informasjon om forskning og forskningsresultater. I St.meld.nr.30 Klima for forskning understreker Regjeringen viktigheten av at forskningsresultater tilgjengeliggjøres og at forskningsressursene forvaltes effektivt. Et nasjonalt forskningsinformasjonssystem vil være et viktig tiltak i denne sammenheng, og kan bidra til styrket profilering av sektorenes forskningsaktivitet. Den store graden av samhandling mellom sektorene taler også for et felles forskningsinformasjonssystem ARBEIDSGRUPPENS MANDAT Under oppfølgingen av NVI-innstillingen har en egen arbeidsgruppe fått i mandat å vurdere hvilke andre tjenester (enn NVI) som skal inngå i det nasjonale systemet slik at det tilfredsstiller formålet for et nasjonalt system for forskningsdokumentasjon. I følge mandatet skal hovedleveransen være en beskrivende oversikt over hvilke tjenester og moduler et slikt system bør bestå av og hvor NVI inngår. Det er viktig at systembeskrivelsen ikke er til hinder for at fremtidige utviklingsbehov, som f.eks at åpen tilgang til forskningsdata, som skissert i St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, kan bli lagt til når tiden er inne. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for videre kravspesifikasjon og teknisk utvikling av det nasjonale forskningsinformasjonssystemet. Arbeidsgruppa viser også til utarbeidelsen av kravspesifikasjon til publikasjonsdatabasen NVI som inngår i det helhetlige systemet. Kartlegge de ulike brukernes behov: Gruppen skal definere hvilke brukere systemet skal tjene, og definere effektmål for brukerne. Innstillingen nevner for eksempel forskere, arbeidsgivere, myndigheter, oppdragsgivere, samarbeidspartnere, media og et allment publikum som potensielle brukere. Gruppen må også kartlegge og definere hvilke tjenester som benyttes i sektorene i dag, og hvilke nye tjenester som bør inkluderes. 4

5 Gruppen skal først og fremst definere de primære fellesbehovene for et nasjonalt system. Mer spesifikke behov hos mindre grupper/enkelt institusjoner skal også identifiseres. Dette innebærer at gruppen skal anbefale hvilke moduler som skal være obligatoriske for deltakende institusjoner og hvilke som kan være fleksible/ frivillige. Vurdere datautveksling og sammenkobling med andre datakilder: Gruppen må vurdere hvilke datakilder som vil være mest hensiktmessig å importere fra, og hvilke data systemet må kunne eksportere til andre system. Gruppen skal også vurdere potensialet for samordning med eksisterende løsninger. Dette innebærer også en vurdering av hva som kan sammenkobles direkte, og om noen av dagens systemer bør legges ned og erstattes av det nasjonale systemet. Gruppen skal også gjøre en vurdering av de økonomiske konsekvensene, og foreslå navn på det nasjonale systemet for forskningsinformasjon GRUPPAS ARBEID Arbeidsgruppa har hatt fire møter i perioden oktober 2009 februar Gruppen har bestått av: Asgeir Fløtre (Kunnskapsdepartementet, leder) Eline Hagland (Kunnskapsdepartementet) Instituttsektoren: Ingunn Stangeby (Forskningsrådet) Gunnar Jordfald (Forskningsinstituttenes Felles Arena) Ernst Kristiansen (SINTEF) Universitets og høyskolesektoren: Helsesektoren Bjørn Haugstad (Universitetet i Oslo ) Rachel F. Syrtveit (Universitetet i Agder) Hans Tranekjer Andresen (Norges idrettshøgskole) Øystein Krüger (Helse Sør-Øst RHF) Sølvi Lerfald (Helse Bergen HF, Helse Vest RHF ) Anne Husebekk (Universitetssykehuset i Nord Norge HF, Helse Nord RHF ) Forskningsdokumentasjon/formidling: Andora Sjøgren (Universitetets senter for informasjonsteknologi) Hege Johannesen (BIBSYS) 5

6 I tillegg har journalist Steinar Qvenlid Andersen fra VG deltatt på et møte og diskutert medias behov for tilgang til forskningsinformasjon. Kommunikasjonsrådgiver Arild Aspøy har gitt innspill til et rapportutkast og vurdert behovene for formidlingskompetanse i den nye virksomheten. I kapittel 2 gis en omtale av hva som er formålet med systemet, samt avgrensning og forslag til navn. I kapittel 3 har gruppa definert brukergruppene og hvilke effektmål systemet skal ivareta for hver gruppe. Arbeidsgruppa er enig om at forskningsinstitusjonene utgjør systemets primærbrukere, men peker samtidig på at systemet også vil ivareta ulike behov hos flere grupper. Arbeidsgruppa har drøftet en rekke behov og foreslått moduler som et slikt system bør inneholde, jf kapittel 4. Disse er et uttrykk for eksisterende behov, og arbeidsgruppa legger til grunn at et nytt system vil være i kontinuerlig utvikling hvor nye produkter og tjenester vil komme til i årene fremover. Samtidig er det klart at det fortsatt gjenstår en del utviklingsarbeid før system som er foreslått kan settes i drift. I kapittel 5 omtales hvilke eksterne kilder som skal kobles opp til systemet. For at alle disse skal kunne kobles sammen må det trolig utvikles nye systemmoduler for dette, jf kapittel 6 som omhandler implementering. I kapittel 7 gjøres det rede for administrative og økonomiske konsekvenser. 2. FORMÅLET MED SYSTEMET Arbeidsgruppa har diskutert hva som skal være formålet med det nye systemet. Arbeidsgruppa mener systemet skal gjøre informasjon om norsk forskning tilgjengelig for alle. Virksomheten skal være bygget på prinsippene om åpen tilgang og brukervennlighet. Systemet skal først og fremst dekke forskningsinstitusjonene og forskningsmiljøenes behov for informasjon om norsk forskning. Gjennom åpen tilgang til forskningsinformasjon etableres en forventning om at det samfunnsmessige utbytte av investeringene øker. Ikke minst ligger det en forventning om at en sammenstilling av eksisterende informasjon som er tilgjengelig i dag, vil være en verdi i seg selv. Myndighetene har et ansvar for at det samlede norske forskningssystemet er tilrettelagt for dette, og institusjonene har et ansvar for å ta systemet i bruk. Informasjonen som genereres gjennom systemet kan også tas i bruk til interne formål som virksomhetsstyring, dokumentasjon og rapporteringer, selv om dette ikke er det primære formålet. Systemet skal også ivareta særskilte oppgaver for myndighetene og arbeidsgiver som dokumentasjon av kvalitetssikrede data om vitenskapelig publisering som grunnlag for finansieringssystemer, jf egen kravspesifikasjon. 2.1 AVGRENSNING: FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON I TRE SEKTORER Det nye systemet vil inneholde informasjon om forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Forskningsbegrepet defineres her i tråd med OECDs retningslinjer 1 for avgrensning og klassifisering av forsknings og utviklingsarbeid. Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som 1 Kilder: OECD Frascati-manualen (2002), OECD/Eurostat Oslo-manualen (1997), St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge. 6

7 utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Begrepet dekker grunnforskning 2, anvendt forskning 3 og utviklingsarbeid. Oslomanualen (OECD, Eurostat 1997) definerer innholdet i begrepet innovasjon. I St. meld. nr 30 Klima for forskning, legger regjeringen følgende definisjon av innovasjonsbegrepet til grunn: En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier. I Lov om universiteter og høgskoler, er kunstnerisk utviklingsarbeid ( KU) og forskning likestilt som mål for institusjonenes virksomhet. I dette arbeidet legges følgende definisjon til grunn: Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. 4 I første omgang vil systemet gjelde for institusjoner i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene, men det er en ambisjon at systemet på sikt blir tatt i bruk av alle norske forskningsmiljøer. 2.2 FORSLAG TIL NAVN I NVI-innstillingen, anbefales det at det nye nasjonale forskningsinformasjonssystemet betegnes med et nytt og samlende navn når tre forskningssektorer skal delta i det. Arbeidsgruppa har vurdert følgende navn på hele systemet: 1. Research Results, information and Documentation of scientific Activities (Frida) 2. Current research Information System In Norway (Cristin) 3. Norsk forsknings Informasjon (NFI) 4. Norsk vitenskapsindeks (NVI) 5. Norsk Vitenskaps Informasjon (NVInfo) 6. Norwegian research information system (NORRIS) 2 Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. 3 Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. 4 Kilde: Rapport fra Universitets- og høgskolerådet, 2006 Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). 7

8 7. Norwegian Research Information system (NRIS) Arbeidsgruppen har lagt vekt på at navnet bør være beskrivende for systemet, ha et ledig domenenavn og være lett å huske. Etter en samlet vurdering vil arbeidsgruppa anbefale at det nasjonale forskningsinformasjonssystemet benevnes som Cristin; Current Research Information System in Norway. I anbefaling av navn vil arbeidsgruppa vise til at CRIS er et internasjonalt og kjent begrep for forskningsinformasjonssystemer 5. I rapporten vil det nasjonale forskningsinformasjonssystemet heretter omtales som Cristin. 3. BRUKERE Arbeidsgruppen anbefaler at forskningsinstitusjonene bør være primærbrukere av Cristin, og at deres behov må ligge til grunn for utviklingen av systemet. Informasjonen vil likevel ha stor interesse for alle, og utviklingen av systemet må alltid ha et blikk for samfunnets ulike brukergrupper, jamfør kap nedenfor. Arbeidsgruppa viser til at myndighetene har et samfunnsansvar for å legge til rette for at det norske forskningssystemet fungerer best mulig, og at dette har vært motivasjonen for å følge opp initiativet i NVI-innstillingen. Et felles system vil øke samfunnets samlede utbytte fra forskningen, samtidig som et godt system også skal være brukervennlig for forskere som skal dokumentere sin aktivitet. Myndighetene vil også være brukere i tradisjonell forstand ved å ta forskningsinformasjonen i bruk som grunnlag for politikkutvikling og forvaltning. I den videre omtalen av myndighetene som brukere er det denne siste brukerrollen det siktes til. Arbeidsgruppen foreslår også at Cristin har engelsk brukergrensesnitt. Dette er viktig for formidling og profilering internasjonalt, og for at egne fremmedspråklige ansatte ved norske institusjoner skal kunne ta systemet i bruk. Videre spesifiseres de ulike brukergruppenes behov og forventede effektmål. Effektmål er her definert som den forventede effekten/nytten som brukergruppen oppnår ved at spesifikke behov blir dekket via det nasjonale forskningsinformasjonssystemet. 3.1 FORSKNINGSINSTITUSJONENE Brukerbehov: Analyse av egen forskningsaktivitet: Analyse av resultater med fleksible resultatmål, eksempelvis ulike typer vitenskapelige artikler, doktoravhandlinger, rapporter, konferansebidrag, patenter og finansieringskilder. Analysene bør kunne skje på fleksible aggregeringsnivå, eksempelvis fagområder, institusjonstype, region, små og store sykehus, avdeling, oppdragsforskning kontra forskning over basisbevilging. Mange institusjoner, og særlig i instituttsektoren, har allerede ulike systemer for å analysere egen 5 Se bl.a. 8

9 forskningsaktivitet, men det er kun gjennom et felles system at muligheten for sammenligning på tvers blir mulig. Profilering av egen forskningsaktivitet: Eksponering av egen forskning for samfunnet vil være en helt sentral målsetting for institusjonene når de skal dokumentere og legitimere sin virksomhet. Lettere tilgang til samarbeidspartnere og å stille egne kapasiteter til disposisjon for andre er behov alle forskningsinstitusjoner deler. Dette vil styrke samarbeidet, effektivisere arbeidsdelingen og legge til rette for konsentrasjon av forskningens samlede ressurser. Forskningsetisk dokumentasjon: Myndighetene har gjennom forarbeidene til Forskningsetikkloven krevd at forskningsinstitusjonene skal dokumentere en rekke forhold knyttet til forskningsetikk: Som et minimum bør dette ansvaret omfatte sikring av rutiner for innhenting, håndtering og dokumentasjon av rådata, konsesjoner, godkjenninger m.m.. Forskningsinstitusjonene trenger å vite og kunne dokumentere at ansatte ved egen institusjon har fulgt forskningsetiske krav, og gjennom Cristin skal denne dokumentasjonen kunne hentes ut. Effektmål: Bedre analyser av egen forskningsaktivitet Profilering av egen forskningsaktivitet Økt ressursutnyttelse/administrativ lettelse Økt tillit til forskningen gjennom synliggjøring av forskningsetisk dokumentasjon 3.2 FORSKERNE Brukerbehov: Dokumentasjon av egen forskningsaktivitet og kompetanse: Dette omfatter publikasjoner, prosjekter og annen CV-relevant informasjon. Informasjonen vil i stor grad baseres på allerede eksisterende kvalitetssikret informasjon fra andre systemer, og registreringsbyrden vil derfor være begrenset. En egen CV-modul som kan brukes til flere formål, er spesielt relevant for den enkelte forsker. Det bør være mulig å generere CV og formaterte publikasjonslister og eksportere publikasjonsdata til bibliografiske verktøy. CV bør kunne genereres på norsk og engelsk. Grunnideen er at forskeren skal kún måtte registrere sin egen CV én plass og enkelt kunne tilpasse og legge ved denne for eksempel ved forskningsprosjektsøknader til Forskningsrådet, helseforetakene m. fl. Ved at en CV-modul er fleksibel og brukervennlig, vil forskeren være motivert til å holde sin egen CV oppdatert til en hver tid. I tillegg vil den enkelte forskeren kunne synliggjøre ovenfor andre personer sine forskningsområder, metoder, utstyr, resultater m.m. 9

10 Forskningsetisk dokumentasjon: Forskere skal følge god vitenskapelig praksis. Et åpent tilgjengelig informasjonssystem vil fremme åpenhet om planlegging, gjennomføring og rapportering fra forskningsaktiviteter. Gjensidig innsyn og åpenhet vil bidra til å dokumentere at forskningen er gjennomført etter forskningsetiske standarder. Cristin vil også lette arbeidet for de nasjonale forskningsetiske komiteer som er rådgivende organer innen forskningsetikk, jf. lov om behandling av etikk og redelighet i forskning av 30. juni På området medisinsk og helsefaglig forskning er det i tillegg regionale etikkomiteer (REK) som bl.a. godkjenner forskningsprosjekter som omfatter medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, jf. helseforskningsloven som trådte i kraft 1. juli På andre fagområder skal Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) eller Datatilsynet tilsvarende godkjenne forskningsprosjekter som behandler personopplysninger. Dokumentasjon av slik godkjenning er helt sentralt for forskere som arbeider på dette feltet. Cristin blir et viktig verktøy for å synliggjøre at den enkelte forsker har innfridd de dokumentasjonskrav som skal etterfølges. For medisinsk og helsefaglig forskning kan dette gjøres gjennom datautveksling mellom Cristin og REKs system (SPREK). For andre fagområder vil data kunne hentes fra NSDs meldearkiv og Datatilsynets meldingsdatabase. Tidsbesparelse: Å kunne benytte seg av indekserte og elektronisk tilgjengelige data om egen forskning vil være forenklende og tidsbesparende når den enkelte forsker skal søke om forskningsmidler, eller ønsker å komme i kontakt med andre forskere. Cristin må derfor så langt det er forsvarlig basere seg på teknologi som gjør dette mulig, jf. kravspesifikasjon for publiseringsdatabasen. Økt attraktivitet: Gjennom økt eksponering av egen kompetanseprofil og forskningsresultater skal Cristin legge til rette for mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av ressurser på tvers av institusjonelle grenser. Særlig vil synliggjøring av forskningen på tvers av de tradisjonelle fag- og sektorgrenser kunne styrkes. Effektmål: Synliggjøring/attraktivitet knyttet til egen aktivitet og kompetanse Letter arbeidet med kompetanse- og forskningsformidling Tidsbesparende/administrativ forenkling Økt tillit til forskningen gjennom synliggjøring av forskningsetisk dokumentasjon 3.3 MYNDIGHETER Brukerbehov: Som tidligere nevnt er det en tradisjonell brukerrolle vi fokuserer på her. Myndighetene vil ha en generell interesse i å ha lett tilgang til aggregert statistikk, for eksempel ulike typer vitenskapelige artikler, doktoravhandlinger, finansieringskilder (offentlig, privat og EU-midler og annen 10

11 utenlandsk finansiering), antall forskere m.m. Alt sammen på fleksible aggregeringsnivå, eksempelvis fagområder, geografi og kjønn. I tillegg kan Cristin benyttes til å dokumentere aktiviteter og resultater fra offentlig finansiert forskning. Effektmål: Bedre forskningsstatistikk og kunnskapsgrunnlag for politikk og forvaltning Bedre styring/prioritering av satsingsområder Tidsbesparelse Bedre dokumentasjon av forskningsresultater og finansieringen av forskning 3.4 OPPDRAGSGIVERE OG SAMARBEIDSPARTNERE Brukerbehov: Lett tilgjengelig oversikt over forskningsområder, kompetanseprofil, utstyr og resultater ved forskningsinstitusjoner og til den enkelte forsker. Effektmål: Bedre produkt/tjeneste ved at man lettere finner de mest relevante fagpersonene Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av ressursene Tidsbesparelse 3.5 MEDIA OG ET ALLMENT PUBLIKUM Brukerbehov: Media og et allment publikum vil i tillegg til ovenstående ha særlig behov for oversikt over kompetanseprofilen både for enkeltforskere, forskningsinstitusjoner og forskningsmiljø, for å finne en spesialist å spørre. De har også behov for tilgang til publiserte resultater til bruk ved populærvitenskapelig framstilling. Cristin skal legge til rette for en større åpenhet om og oversikt over forskningen. Media vil dermed lettere kunne fremskaffe flere kilder til en sak og bedre kvaliteten på hvordan forskningen formidles til publikum. Effektmål: Tidsbesparelse Opplyst offentlig debatt og et kunnskapsbasert nyhetsbilde Økt oppmerksomhet om forskning i media og samfunnet 11

12 4. FORSLAG TIL MODULER, REGISTRE OG FUNKSJONER Ifølge mandatet skal arbeidsgruppa vurdere hvilke moduler som skal være obligatoriske og hvilke som bør være frivillige. Arbeidsgruppa har drøftet spørsmålet og mener at følgende prinsipper bør være styrende for å gjøre moduler obligatoriske: Samfunnsnytten av tilgjengelig informasjon vurderes tilstrekkelig stor Myndigheters behov for eller krav om åpent tilgjengelig informasjon om offentlige forskningsinvesteringer Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i dagens systemer for forskningsinformasjon i de tre sektorene og vurdert hvilke behov Cristin bør ivareta. Forslagene til moduler baserer seg derfor i stor grad på at det er aksept for at de produkter og tjenester som allerede er utviklet, tjener forskerne og institusjonenes interesser og forslås videreført. Samtidig har arbeidsgruppa lagt vekt på at Cristin så langt som mulig skal utformes universelt for de tre sektorenes behov for moduler. De foreslåtte modulene er tjenester og produkter som brukerne kan ta ut av systemet, det er ikke systemets fysiske struktur. Arbeidsgruppa foreslår derfor at Cristin fra 2011 inneholder følgende moduler, registre og funksjoner: 12

13 4.1. RESULTATMODUL Resultatmodulen skal inneholde dokumenterbare og sluttførte resultater fra forskningsaktivitet. En helt sentral del i resultatmodulen er publiseringsdatabasen NVI. Arbeidsgruppa går ikke nærmere inn på denne her, men viser til egen kravspesifikasjon for denne. I tillegg skal resultatmodulen inneholde andre forskningsresultater (enn vitenskapelig publisering) i form av rapporter, populærvitenskapelig artikler, bøker, foredrag, mediebidrag mv. I tillegg til ulike former for publiseringer vil andre viktige resultater være siteringer, oversikter over patenter og produkter som har utspring fra norsk forskning. Alle resultater må være koblet til andre relevante informasjonskilder som personregister, institusjonsregister, fagregister mv. for å unngå duplisering av data og for å danne grunnlaget for ny statistikk. Alle publikasjonsregistreringer bør i tillegg inneholde en kobling til selve publikasjonen hvis denne er fritt tilgjenglig på nettet, enten i et åpent publiseringsarkiv eller via en annen kilde PROSJEKTMODUL Modulen skal inneholde informasjon om aktuelle prosjekter i forskningsmiljøene. Dette danner grunnlaget for prosjektporteføljer på angitte fagområder. Modulen vil inneholde informasjon om enkeltprosjekter med kobling til personregister, institusjonsregister, fagregister mv, og hvis relevant også prosjekt i Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene (erapport, esøknad). Hvis prosjektet har resultert i publikasjoner eller andre resultater som er registrert i resultatmodulen skal det være kobling mellom prosjekt og resultat. Prosjektene bør kunne gi informasjon om finansieringskilder (herunder datautveksling i sanntid med andre registre, f eks register over pågående kliniske studier i helseforetakene og erapport/esøknad). Det skal legges til rette for datautveksling i sanntid med IT-systemet Sprek som har registre over innmeldte og avsluttede prosjekter som involverer mennesker eller helseopplysninger (Regionale etikkomiteer; REK) samt NSDs meldearkiv og Datatilsynets meldingsdatabase CV/KOMPETANSE MODUL ( FORSKERENS SIDE ) Modulen skal inneholde informasjon om den enkelte forskers kompetanse som er relevant å ta med i CV i tillegg til informasjon som er lagret i (og kan hentes fra) øvrige informasjonskilder og databaser i Cristin. Forskeren må se nytte av en kompetansemodul slik at det blir en egeninteresse å legge inn utfyllende opplysninger, samt oppdatere disse. Nøkkelord/søkeord for identifisering av kompetanse skal inngå i modulen. Dette må baseres på videreutvikling av Universitets- og høyskolerådets Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner. Datautveksling vil gi høyere kvalitet på dataene enn egenregistrering. Modulen bør derfor basere seg på innhenting av relevante data fra andre kvalitetssikrede kilder, slik at man ikke må basere seg på at forskeren selv skal legge inn alle elementer, se mer om dette i kapittel 5. Se også vedlegg 1 for illustrasjon over hvordan forskerens side kan se ut. Som det fremgår av vedlegget mener arbeidsgruppen at forskerens side også bør fungere som en portal til de forskjellige instanser hvor 13

14 prosjekter evt. skal godkjennes m.m. En slik portal vil være en ytterligere administrativ lettelse som øker forskerens egeninteresse for modulen. Forskerens CV må kunne gjøres tilgjenglig via en egen unik URL. CV bør også kunne tas ut i flere filformater for utskrift (PDF) eller videre behandling (RTF, XML). CV bør kunne genereres på norsk og engelsk FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Cristin skal inneholde en åpent tilgjengelig og kvalitetssikret oversikt over forskningsinfrastruktur som kan ha bruksinteresse for flere enn forskerne i eierinstitusjonen. Mye av dagens utstyr regnes som basalutstyr som de fleste institusjoner har tilgang til, og vil ikke være av interesse for et slikt register. Arbeidsgruppen mener det vil være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i Forskningsrådets tildelinger av midler til nye utstyrsinvesteringer, ettersom dette bygger på en nasjonal strategisk behovsvurdering. Slik informasjon ville være av stor nytte for miljøene selv, både institusjonsledelse og aktive forskere. På noe lenger sikt er det aktuelt å registrere infrastruktur finansiert fra andre kilder enn Forskningsrådet i tilfeller hvor det antas at denne kan tas i bruk av flere. En fornuftig avgrensning av registreringsverdig infrastruktur vil være Forskningsrådets grense på minst 2 millioner kroner 4.5. INSTITUSJONSREGISTER Cristin skal inneholde et register med informasjon om alle brukerinstitusjoner. Registeret må kunne kobles til personregister, fagregister, prosjektmodul, resultatmodul etc. Registeret må også kunne inneholde (eller være koblet til egen kilde for) informasjon om vitenskapelig infrastruktur/utstyr som kan stilles til disposisjon for andre PERSONREGISTER Cristin skal også inneholde et personregister over norske forskere (minst alle forskerne i de tre sektorene) og deres samarbeidspartnere. Registeret må inneholde navn med mulighet for flere navneformer, og må kunne kobles til institusjonsregister og fagregister (for forskningsområde). Personregisteret må brukes for å angi bidragsyter (forfatter etc.) for resultat og bidragsyter (prosjektleder etc.) for prosjekt FAGREGISTER Et nytt forskningsinformasjonssystem som Cristin må inneholde et eller flere register over fagområder og fagdisipliner det forskes innen ved norske forskningsinstitusjoner. Registeret må brukes for å klassifisere prosjekter, publikasjoner og forskeres kompetanse mhp fag. Et eksempel er UHRs Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner og Health Research Classification System (HRCS) 6 som er tatt i bruk av helseforetakene i dag (gjennom erapport). Etter arbeidsgruppens kjennskap er det ingen klassifiseringssystem som per i dag i tilfredsstillende grad dekker alle fagdisipliner. Gruppen foreslår at man baserer seg på UHR sitt 6 For mer informasjon om klassifiseringssystemet, se 14

15 klassifiseringssystem, men at dette må revideres, spesielt med fokus på utviklingen av helsesektorens system HRCS, utviklet i England. Dette klassifiseringssystemet bør benyttes ved registrering av forskningsaktivitet i form av vitenskapelige publikasjoner og doktoravhandlinger i Cristin ANDRE RESSURSER Med andre ressurser menes registre eller kilder for forskningsprotokoll, standardkonsesjoner eller tillatelser, forskningsetisk dokumentasjon etc. som det kan være relevant å knytte til prosjekt i prosjektmodulen, resultat i resultatmodulen, enkeltforsker i kompetansemodulen eller ev. til forskningsmiljø/gruppe. Hvilke ressurser som kan være relevante må vurderes etter hvert av forvaltningsorganet som skal drifte Cristin SØKE- OG GJENFINNINGSFUNKSJON Cristin skal ha en funksjon som gjør det mulig å søke i alle informasjonskildene og databasene i systemet. Gjennom kobling mellom disse skal en bruker enkelt kunne gå fra prosjektregistrering til resultater av prosjektet, videre til bidragsyternes CV eller til opplysninger om involverte institusjoner RAPPORT- OG STATISTIKKFUNKSJON Cristin skal også ha en funksjon for uttak av ulike typer rapporter og statistikk over innholdet i de ulike informasjonskildene og databasene i Cristin. Nytten av en rapport- og statistikkmodul vil være avhengig av at Cristin bygger på systematisk informasjonsinnhenting. Hvorvidt de ulike moduler gjøres obligatoriske eller ikke vil dermed legge premisser for nytten av en statistikk og rapportmodul. Statistikkfunksjonen bør omfatte både ferdig definerte statistikkfunksjoner og muligheten for brukerne å angi utvalg, visningsformat og filformat. Formålet vil være å presentere statistikk om offentlig finansiert forskning i Norge. Dette kan danne grunnlaget for sammenligninger på tvers av institusjoner og sektorer, og vil ha stor bruksverdi for institusjoner, myndigheter og media. Forskningsstatistikken vil også kunne nyttes til profilering av ulike temaer, uten at funksjonen skal konkurrere med andre eksisterende nyhetsmagasiner som Spesielle analyser må kunne bestilles etter behov. Rapportfunksjonen bør omfatte både ferdig definerte rapporter, for eksempel ulike typer prosjektlister og publikasjonslister i ulike visningsformater og filformater, og muligheten for egendefinerte rapporter mhp. innhold, sortering, visningsformat og filformat KLASSIFISERING AV BRUKERGRUPPENES BEHOV I tabellen nedenfor sammenstilles brukere og forslagene til moduler og funksjoner. Vi fokuserer kun på moduler og funksjoner med brukernytte og ikke de forskjellige registrene som er grunnleggende og systemkritiske. Tabellen oppsummerer hvilke brukere som har hvilke behov, klassifisert etter viktighet (a-c). Brukerinteressen er vurdert i en skala fra 1 (sterk), 2 (moderat) og 3 (lav). 15

Videreutvikling av CRIStin

Videreutvikling av CRIStin Current Research Information SysTem In Norway Videreutvikling av CRIStin Møte i RHFenes strategigruppe for forskning 15.02.2012 Agnethe Sidselrud Hovedmål og effektmål for prosjektet Hovedmål Utvikle CRIStin-systemet

Detaljer

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering 1. Current Research Information System in Norway og Norsk vitenskapsindeks Kunnskapsdepartementet har i samråd med Helse-

Detaljer

Strategi 2015-2017. Forskning som synes

Strategi 2015-2017. Forskning som synes Strategi 2015-2017 Forskning som synes Vedtatt i CRIStins styre oktober 2014 1 Samfunnsoppdraget 1.1 CRIStins oppdrag Organisasjonen CRIStin ble etablert 1.1.2011 som et virkemiddel i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Strategisk plan. Vedtatt i CRIStins styre, desember 2011

Strategisk plan. Vedtatt i CRIStins styre, desember 2011 Strategisk plan Vedtatt i CRIStins styre, desember 2011 Innledning Navnet CRIStin er forkortelse for Current Research Information SysTem In Norway. CRIS er en internasjonalt brukt forkortelse for IT-systemer

Detaljer

CRISTIN (Current research information system in Norway)

CRISTIN (Current research information system in Norway) CRISTIN (Current research information system in Norway) Hvilken betydning har innføringen av Cristin og Norsk vitenskapsindeks (NVI) for ledere og ansatte i fag- og forskningsbiblioteksektoren? Bibliotekdirektør

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Cristin og Nora og Brage = sant

Cristin og Nora og Brage = sant Cristin og Nora og Brage = sant Presentasjon på møte med Brage-konsortiet Gardermoen 18.oktober 2011 Lars Wenaas, Nina Karlstrøm og Tore Vatnan Formål Cristin skal gi forskningen økt samfunnsmessig verdi

Detaljer

Prosjektbeskrivelse CRIStin 2 - Bestillerprosjektet. Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av

Prosjektbeskrivelse CRIStin 2 - Bestillerprosjektet. Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Prosjektbeskrivelse CRIStin 2 - Bestillerprosjektet Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Agnethe Sidselrud Katrine Weisteen Bjerde Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør Benedicte Løseth NOKUT- konferanse om fagskoleutdanningen, Oslo 27.-28.10 Presentasjonen

Detaljer

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling 29.05.2006 Kravspesifikasjon Teknisk utvalg I forbindelse med

Detaljer

CRIStin 2.0 status og planer. NVI Oppstartseminar 30.10.2015

CRIStin 2.0 status og planer. NVI Oppstartseminar 30.10.2015 CRIStin 2.0 status og planer NVI Oppstartseminar 30.10.2015 Presentasjon av Kontinuerlig forbedringsarbeid! Det som er levert Ny versjon av NORA + «Public» Tableau Det som snart kommer Integrasjon med

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter

Detaljer

Denne er kun til gjennomlesning. Rapportering av forskningsprosjekter må gjøres elektronisk.

Denne er kun til gjennomlesning. Rapportering av forskningsprosjekter må gjøres elektronisk. QuestBack https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?questid=4368891&sid=fml... Norwegian (Bokmål) English OK Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks Marit Henningsen, Fagleder CRIStin-sekretariatet Oppstartseminar for NVI-rapportering 22. oktober 2013 Endringer i rutine

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Har vi behov for en samlet, systematisk oversikt over nasjonal forskningsinfrastruktur? Asbjørn Mo, avd.dir. forskningsinfrastruktur, april/mai 2014

Har vi behov for en samlet, systematisk oversikt over nasjonal forskningsinfrastruktur? Asbjørn Mo, avd.dir. forskningsinfrastruktur, april/mai 2014 Har vi behov for en samlet, systematisk oversikt over nasjonal forskningsinfrastruktur? Asbjørn Mo, avd.dir. forskningsinfrastruktur, april/mai 2014 Har vi behov for en samlet, systematisk oversikt over

Detaljer

Denne er kun til gjennomlesing. Rapportering av forskningsprosjekter skal gjøres elektronisk.

Denne er kun til gjennomlesing. Rapportering av forskningsprosjekter skal gjøres elektronisk. QuestBack https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?questid=4242... 1 of 1 30.08.2011 10:46 Norsk (Bokmål) English Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest

Detaljer

Forskningsforståelse og forskning ved museene

Forskningsforståelse og forskning ved museene Forskningsforståelse og forskning ved museene Det relevante museum, Trondheim, 21. oktober 2014 Birgitte Sauge, seniorkurator, avdeling arkitektur, Nasjonalmuseet Museumsstatistikken Hva er forskning?

Detaljer

tildeling av prosjektmidler

tildeling av prosjektmidler Retningslinjer for tildeling av prosjektmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) Versjon 2015 (for 2016) INNHOLD: INNLEDNING 4 RETNINGSLINJER 5 Mål for ordningen 5 Kriterier

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Innspill til forskningsmeldingen

Innspill til forskningsmeldingen Vår ref.: 2012/4367-0 Dato: 23/4-2012 KWB Mottaker: Kunnskapsdepartementet Innspill til forskningsmeldingen 1 Om CRIStin FAKTABOKS Organisasjonen ble ved etableringen i 2011 tildelt nasjonalt ansvar på

Detaljer

Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2014

Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2014 Til helseforetak og private, ideelle sykehus Oslo, 281114 Deres ref.: 12820240 / ow Vår ref.: Vår ref Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2014 Som i fjor er henvendelsen tredelt

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Benedicte Løseth Presentasjon for FS-brukerforum Asker, 17.november 2009 Presentasjonen skal ta for seg: Kort

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Søknad om permanent finansiering (1,5 mill.) av NORA - nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv.

Søknad om permanent finansiering (1,5 mill.) av NORA - nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv. Kunnskapsdepartementet Bibliotek for medisin og helsefag Postboks 1113 Blindern 0317 Oslo Dato: Deres ref.: Vår ref.: Telefon: 23074420 Telefaks: 23074430 E-post: umh@ub.uio.no Nettadresse: http://www.ub.uio.no/umh/

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Innlegg på Munin-seminaret 2008, Tromsø 28. november Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Hvorfor skal Forskningsrådet

Detaljer

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Sagt om doktorgradsprogrammet: Forskerutdanning som en

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Norsk vitenskapsindeks

Norsk vitenskapsindeks RAPPORT 33/2008 Norsk vitenskapsindeks Forslag til en felles database for vitenskapelig publisering innenfor et nasjonalt system for forskningsinformasjon. Innstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av

Detaljer

Fra farmasøytisk hverdag til forskning - hvordan komme i gang?

Fra farmasøytisk hverdag til forskning - hvordan komme i gang? NFS fagdag 10. mars 2010: Fra farmasøytisk hverdag til forskning - hvordan komme i gang? Praktiske råd med utgangspunkt i dr.gradsprosjekt om legemiddelkompetanse hos sykepleiere. Bjørg Ø. Simonsen Sykehuset

Detaljer

I tillegg er det mulig å registrere informasjon om seg selv, slik som bakgrunn, vitenskapsdisiplin, emneord og Curriculum Vitae (CV).

I tillegg er det mulig å registrere informasjon om seg selv, slik som bakgrunn, vitenskapsdisiplin, emneord og Curriculum Vitae (CV). Forskere Modulen Forskere er et sentralt bindeledd i Cristin. Den knytter sammen forskningsresultater, prosjekter, forskningsenheter og årsrapportering. Fra denne profilen vil alt som blir registrert i

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

CRIStin 2.0 Om videreutvikling av CRIStin-systemet. Oppstartseminar 22. Oktober 2013

CRIStin 2.0 Om videreutvikling av CRIStin-systemet. Oppstartseminar 22. Oktober 2013 CRIStin 2.0 Om videreutvikling av CRIStin-systemet Oppstartseminar 22. Oktober 2013 CRIStin og de gode hjelperne Mål for CRIStin-systemet Nav i norsk forskning Gi oversikt og pekere til mer detaljer Koblinger

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

6. Prosjekter. 6.1.1. Generelt

6. Prosjekter. 6.1.1. Generelt 6. Prosjekter I prosjektmodulen kan informasjon om aktuelle prosjekter i forskningsmiljøet registreres. Prosjekter registrert er beregnet for intern synliggjøring og ekstern profilering. Det er anledning

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 62 Versjon: 0 Retningslinjer Intern godkjenning for Medisinsk og Helsefaglig forskning, og Kvalitetssikring Virksomhetsomfattende Utarbeidet av: Stab FoU Godkjent

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Katrine Weisteen Bjerde (Daglig leder) Gudleik Grimstad (observatør fra vertsinstitusjonen)

Katrine Weisteen Bjerde (Daglig leder) Gudleik Grimstad (observatør fra vertsinstitusjonen) Oslo, 11.4.2015 Utkast til Referat Vedtas endelig i styremøte 11. juni 2015 Møte i styret for CRIStin 10. april 2015 Deltagere: Leder Curt Rice Nestleder Ernst Kristiansen Styremedlemmer Tove Klæboe Nilsen

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

08 Søgne kommune. Delavtale. mellom. Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid

08 Søgne kommune. Delavtale. mellom. Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF (SSHF) og Søgne

Detaljer

hva betyr loven for den enkelte forsker?

hva betyr loven for den enkelte forsker? Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NOKUT- konferansen 2011

NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NOKUT- konferansen 2011 NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NOKUT- konferansen 2011 Parallellsesjon: Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelse av en NOKUT-portal i DBH Benedicte

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Overordnet visjon...3 Hovedmålsettinger...3 1.0 Innledning...3 1.1 Kritiske suksessfaktorer for forskning og utvikling

Detaljer

Sluttrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted

Sluttrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted Sluttrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted I det rapporten gjøres tilgjengelig på Mitt nettsted sendes det ut en e-post fra esoknad@forskningsradet.no som har følgende ordlyd: Fra: esoknad@forskningsradet.no

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Retningslinjer Tilgang til data fra CONOR (COHORT of Norway)

Retningslinjer Tilgang til data fra CONOR (COHORT of Norway) Dokument nr: R102 Versjon nr: 1.0 Retningslinjer Tilgang til data fra CONOR (COHORT of Norway) Formål: Målgruppe: Retningslinjer for forskere som ønsker tilgang til data fra CONOR Forskere og andre som

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid

Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid 1 Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid EURAXESS 28. januar 2009, Oslo Kathrine Vangen Prosjektleder/rådgiver NTNU 2 Dagens situasjon NIFU Step anslår at 10-15% av forskerne

Detaljer

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Formidling den tredje oppgaven Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Den tredje oppgaven Universitets- og høgskoleloven Departementet Formidlingsindikatorer Formidling ved høgskolen Universitets- og

Detaljer