Cristin Current research information system in Norway

Transkript

1 Cristin Current research information system in Norway Rapport fra arbeidsgruppe 22. februar 2010 Rapporten ble behandlet i styringsgruppen 9. mars Se referat fra 5. møte i styringsgruppa under rubrikken referater. 1

2 INNHOLD 1. Innledning Arbeidsgruppens mandat Gruppas arbeid Formålet med systemet Avgrensning: Forskning, utvikling og innovasjon i tre sektorer Forslag til navn Brukere Forskningsinstitusjonene Forskerne Myndigheter Oppdragsgivere og samarbeidspartnere Media og et allment publikum Forslag til moduler, registre og funksjoner Resultatmodul Prosjektmodul CV/kompetanse modul ( forskerens side ) Forskningsinfrastruktur Institusjonsregister Personregister Fagregister Andre ressurser Søke- og gjenfinningsfunksjon Rapport- og statistikkfunksjon

3 4.11. Klassifisering av brukergruppenes behov Datautveksling og sammenkobling med andre kilder Implementering Anslag over økonomiske og administrative konsekvenser Kompetansebehov Ressursbehov Vedlegg 1, Forskerens side Vedlegg 2, Eksterne kilder for datautveksling

4 1. INNLEDNING En nasjonal arbeidsgruppe fikk i februar 2008 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å se på mulighetene for å etablere en felles database for vitenskapelig publisering i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Arbeidsgruppen anbefalte at det etableres en felles database som kalles Norsk vitenskapsindeks (NVI) og at NVI inngår i et større nasjonalt system for forskningsinformasjon. Det nye systemet skal bygge på en omstrukturering og videreutvikling av det eksisterende dokumentasjonssystemet Frida. Anbefalingen om et felles system begrunnes bl.a. med samhandlingen som eksisterer mellom de tre sektorene, økt informasjonsbehov hos flere brukergrupper og bedre ressursutnyttelse. Et stort flertall av høringsinstansene har sluttet seg til forslaget, men tilkjennegir ulike syn og behov når det gjelder hvilke tjenester som bør inngå i systemet, hvor omfattende det skal være, hva som skal være obligatorisk og når det skal innføres. Samfunnet har et behov for lett tilgjengelig informasjon om forskning og forskningsresultater. I St.meld.nr.30 Klima for forskning understreker Regjeringen viktigheten av at forskningsresultater tilgjengeliggjøres og at forskningsressursene forvaltes effektivt. Et nasjonalt forskningsinformasjonssystem vil være et viktig tiltak i denne sammenheng, og kan bidra til styrket profilering av sektorenes forskningsaktivitet. Den store graden av samhandling mellom sektorene taler også for et felles forskningsinformasjonssystem ARBEIDSGRUPPENS MANDAT Under oppfølgingen av NVI-innstillingen har en egen arbeidsgruppe fått i mandat å vurdere hvilke andre tjenester (enn NVI) som skal inngå i det nasjonale systemet slik at det tilfredsstiller formålet for et nasjonalt system for forskningsdokumentasjon. I følge mandatet skal hovedleveransen være en beskrivende oversikt over hvilke tjenester og moduler et slikt system bør bestå av og hvor NVI inngår. Det er viktig at systembeskrivelsen ikke er til hinder for at fremtidige utviklingsbehov, som f.eks at åpen tilgang til forskningsdata, som skissert i St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, kan bli lagt til når tiden er inne. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for videre kravspesifikasjon og teknisk utvikling av det nasjonale forskningsinformasjonssystemet. Arbeidsgruppa viser også til utarbeidelsen av kravspesifikasjon til publikasjonsdatabasen NVI som inngår i det helhetlige systemet. Kartlegge de ulike brukernes behov: Gruppen skal definere hvilke brukere systemet skal tjene, og definere effektmål for brukerne. Innstillingen nevner for eksempel forskere, arbeidsgivere, myndigheter, oppdragsgivere, samarbeidspartnere, media og et allment publikum som potensielle brukere. Gruppen må også kartlegge og definere hvilke tjenester som benyttes i sektorene i dag, og hvilke nye tjenester som bør inkluderes. 4

5 Gruppen skal først og fremst definere de primære fellesbehovene for et nasjonalt system. Mer spesifikke behov hos mindre grupper/enkelt institusjoner skal også identifiseres. Dette innebærer at gruppen skal anbefale hvilke moduler som skal være obligatoriske for deltakende institusjoner og hvilke som kan være fleksible/ frivillige. Vurdere datautveksling og sammenkobling med andre datakilder: Gruppen må vurdere hvilke datakilder som vil være mest hensiktmessig å importere fra, og hvilke data systemet må kunne eksportere til andre system. Gruppen skal også vurdere potensialet for samordning med eksisterende løsninger. Dette innebærer også en vurdering av hva som kan sammenkobles direkte, og om noen av dagens systemer bør legges ned og erstattes av det nasjonale systemet. Gruppen skal også gjøre en vurdering av de økonomiske konsekvensene, og foreslå navn på det nasjonale systemet for forskningsinformasjon GRUPPAS ARBEID Arbeidsgruppa har hatt fire møter i perioden oktober 2009 februar Gruppen har bestått av: Asgeir Fløtre (Kunnskapsdepartementet, leder) Eline Hagland (Kunnskapsdepartementet) Instituttsektoren: Ingunn Stangeby (Forskningsrådet) Gunnar Jordfald (Forskningsinstituttenes Felles Arena) Ernst Kristiansen (SINTEF) Universitets og høyskolesektoren: Helsesektoren Bjørn Haugstad (Universitetet i Oslo ) Rachel F. Syrtveit (Universitetet i Agder) Hans Tranekjer Andresen (Norges idrettshøgskole) Øystein Krüger (Helse Sør-Øst RHF) Sølvi Lerfald (Helse Bergen HF, Helse Vest RHF ) Anne Husebekk (Universitetssykehuset i Nord Norge HF, Helse Nord RHF ) Forskningsdokumentasjon/formidling: Andora Sjøgren (Universitetets senter for informasjonsteknologi) Hege Johannesen (BIBSYS) 5

6 I tillegg har journalist Steinar Qvenlid Andersen fra VG deltatt på et møte og diskutert medias behov for tilgang til forskningsinformasjon. Kommunikasjonsrådgiver Arild Aspøy har gitt innspill til et rapportutkast og vurdert behovene for formidlingskompetanse i den nye virksomheten. I kapittel 2 gis en omtale av hva som er formålet med systemet, samt avgrensning og forslag til navn. I kapittel 3 har gruppa definert brukergruppene og hvilke effektmål systemet skal ivareta for hver gruppe. Arbeidsgruppa er enig om at forskningsinstitusjonene utgjør systemets primærbrukere, men peker samtidig på at systemet også vil ivareta ulike behov hos flere grupper. Arbeidsgruppa har drøftet en rekke behov og foreslått moduler som et slikt system bør inneholde, jf kapittel 4. Disse er et uttrykk for eksisterende behov, og arbeidsgruppa legger til grunn at et nytt system vil være i kontinuerlig utvikling hvor nye produkter og tjenester vil komme til i årene fremover. Samtidig er det klart at det fortsatt gjenstår en del utviklingsarbeid før system som er foreslått kan settes i drift. I kapittel 5 omtales hvilke eksterne kilder som skal kobles opp til systemet. For at alle disse skal kunne kobles sammen må det trolig utvikles nye systemmoduler for dette, jf kapittel 6 som omhandler implementering. I kapittel 7 gjøres det rede for administrative og økonomiske konsekvenser. 2. FORMÅLET MED SYSTEMET Arbeidsgruppa har diskutert hva som skal være formålet med det nye systemet. Arbeidsgruppa mener systemet skal gjøre informasjon om norsk forskning tilgjengelig for alle. Virksomheten skal være bygget på prinsippene om åpen tilgang og brukervennlighet. Systemet skal først og fremst dekke forskningsinstitusjonene og forskningsmiljøenes behov for informasjon om norsk forskning. Gjennom åpen tilgang til forskningsinformasjon etableres en forventning om at det samfunnsmessige utbytte av investeringene øker. Ikke minst ligger det en forventning om at en sammenstilling av eksisterende informasjon som er tilgjengelig i dag, vil være en verdi i seg selv. Myndighetene har et ansvar for at det samlede norske forskningssystemet er tilrettelagt for dette, og institusjonene har et ansvar for å ta systemet i bruk. Informasjonen som genereres gjennom systemet kan også tas i bruk til interne formål som virksomhetsstyring, dokumentasjon og rapporteringer, selv om dette ikke er det primære formålet. Systemet skal også ivareta særskilte oppgaver for myndighetene og arbeidsgiver som dokumentasjon av kvalitetssikrede data om vitenskapelig publisering som grunnlag for finansieringssystemer, jf egen kravspesifikasjon. 2.1 AVGRENSNING: FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON I TRE SEKTORER Det nye systemet vil inneholde informasjon om forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Forskningsbegrepet defineres her i tråd med OECDs retningslinjer 1 for avgrensning og klassifisering av forsknings og utviklingsarbeid. Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som 1 Kilder: OECD Frascati-manualen (2002), OECD/Eurostat Oslo-manualen (1997), St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge. 6

7 utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Begrepet dekker grunnforskning 2, anvendt forskning 3 og utviklingsarbeid. Oslomanualen (OECD, Eurostat 1997) definerer innholdet i begrepet innovasjon. I St. meld. nr 30 Klima for forskning, legger regjeringen følgende definisjon av innovasjonsbegrepet til grunn: En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier. I Lov om universiteter og høgskoler, er kunstnerisk utviklingsarbeid ( KU) og forskning likestilt som mål for institusjonenes virksomhet. I dette arbeidet legges følgende definisjon til grunn: Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. 4 I første omgang vil systemet gjelde for institusjoner i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene, men det er en ambisjon at systemet på sikt blir tatt i bruk av alle norske forskningsmiljøer. 2.2 FORSLAG TIL NAVN I NVI-innstillingen, anbefales det at det nye nasjonale forskningsinformasjonssystemet betegnes med et nytt og samlende navn når tre forskningssektorer skal delta i det. Arbeidsgruppa har vurdert følgende navn på hele systemet: 1. Research Results, information and Documentation of scientific Activities (Frida) 2. Current research Information System In Norway (Cristin) 3. Norsk forsknings Informasjon (NFI) 4. Norsk vitenskapsindeks (NVI) 5. Norsk Vitenskaps Informasjon (NVInfo) 6. Norwegian research information system (NORRIS) 2 Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. 3 Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. 4 Kilde: Rapport fra Universitets- og høgskolerådet, 2006 Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). 7

8 7. Norwegian Research Information system (NRIS) Arbeidsgruppen har lagt vekt på at navnet bør være beskrivende for systemet, ha et ledig domenenavn og være lett å huske. Etter en samlet vurdering vil arbeidsgruppa anbefale at det nasjonale forskningsinformasjonssystemet benevnes som Cristin; Current Research Information System in Norway. I anbefaling av navn vil arbeidsgruppa vise til at CRIS er et internasjonalt og kjent begrep for forskningsinformasjonssystemer 5. I rapporten vil det nasjonale forskningsinformasjonssystemet heretter omtales som Cristin. 3. BRUKERE Arbeidsgruppen anbefaler at forskningsinstitusjonene bør være primærbrukere av Cristin, og at deres behov må ligge til grunn for utviklingen av systemet. Informasjonen vil likevel ha stor interesse for alle, og utviklingen av systemet må alltid ha et blikk for samfunnets ulike brukergrupper, jamfør kap nedenfor. Arbeidsgruppa viser til at myndighetene har et samfunnsansvar for å legge til rette for at det norske forskningssystemet fungerer best mulig, og at dette har vært motivasjonen for å følge opp initiativet i NVI-innstillingen. Et felles system vil øke samfunnets samlede utbytte fra forskningen, samtidig som et godt system også skal være brukervennlig for forskere som skal dokumentere sin aktivitet. Myndighetene vil også være brukere i tradisjonell forstand ved å ta forskningsinformasjonen i bruk som grunnlag for politikkutvikling og forvaltning. I den videre omtalen av myndighetene som brukere er det denne siste brukerrollen det siktes til. Arbeidsgruppen foreslår også at Cristin har engelsk brukergrensesnitt. Dette er viktig for formidling og profilering internasjonalt, og for at egne fremmedspråklige ansatte ved norske institusjoner skal kunne ta systemet i bruk. Videre spesifiseres de ulike brukergruppenes behov og forventede effektmål. Effektmål er her definert som den forventede effekten/nytten som brukergruppen oppnår ved at spesifikke behov blir dekket via det nasjonale forskningsinformasjonssystemet. 3.1 FORSKNINGSINSTITUSJONENE Brukerbehov: Analyse av egen forskningsaktivitet: Analyse av resultater med fleksible resultatmål, eksempelvis ulike typer vitenskapelige artikler, doktoravhandlinger, rapporter, konferansebidrag, patenter og finansieringskilder. Analysene bør kunne skje på fleksible aggregeringsnivå, eksempelvis fagområder, institusjonstype, region, små og store sykehus, avdeling, oppdragsforskning kontra forskning over basisbevilging. Mange institusjoner, og særlig i instituttsektoren, har allerede ulike systemer for å analysere egen 5 Se bl.a. 8

9 forskningsaktivitet, men det er kun gjennom et felles system at muligheten for sammenligning på tvers blir mulig. Profilering av egen forskningsaktivitet: Eksponering av egen forskning for samfunnet vil være en helt sentral målsetting for institusjonene når de skal dokumentere og legitimere sin virksomhet. Lettere tilgang til samarbeidspartnere og å stille egne kapasiteter til disposisjon for andre er behov alle forskningsinstitusjoner deler. Dette vil styrke samarbeidet, effektivisere arbeidsdelingen og legge til rette for konsentrasjon av forskningens samlede ressurser. Forskningsetisk dokumentasjon: Myndighetene har gjennom forarbeidene til Forskningsetikkloven krevd at forskningsinstitusjonene skal dokumentere en rekke forhold knyttet til forskningsetikk: Som et minimum bør dette ansvaret omfatte sikring av rutiner for innhenting, håndtering og dokumentasjon av rådata, konsesjoner, godkjenninger m.m.. Forskningsinstitusjonene trenger å vite og kunne dokumentere at ansatte ved egen institusjon har fulgt forskningsetiske krav, og gjennom Cristin skal denne dokumentasjonen kunne hentes ut. Effektmål: Bedre analyser av egen forskningsaktivitet Profilering av egen forskningsaktivitet Økt ressursutnyttelse/administrativ lettelse Økt tillit til forskningen gjennom synliggjøring av forskningsetisk dokumentasjon 3.2 FORSKERNE Brukerbehov: Dokumentasjon av egen forskningsaktivitet og kompetanse: Dette omfatter publikasjoner, prosjekter og annen CV-relevant informasjon. Informasjonen vil i stor grad baseres på allerede eksisterende kvalitetssikret informasjon fra andre systemer, og registreringsbyrden vil derfor være begrenset. En egen CV-modul som kan brukes til flere formål, er spesielt relevant for den enkelte forsker. Det bør være mulig å generere CV og formaterte publikasjonslister og eksportere publikasjonsdata til bibliografiske verktøy. CV bør kunne genereres på norsk og engelsk. Grunnideen er at forskeren skal kún måtte registrere sin egen CV én plass og enkelt kunne tilpasse og legge ved denne for eksempel ved forskningsprosjektsøknader til Forskningsrådet, helseforetakene m. fl. Ved at en CV-modul er fleksibel og brukervennlig, vil forskeren være motivert til å holde sin egen CV oppdatert til en hver tid. I tillegg vil den enkelte forskeren kunne synliggjøre ovenfor andre personer sine forskningsområder, metoder, utstyr, resultater m.m. 9

10 Forskningsetisk dokumentasjon: Forskere skal følge god vitenskapelig praksis. Et åpent tilgjengelig informasjonssystem vil fremme åpenhet om planlegging, gjennomføring og rapportering fra forskningsaktiviteter. Gjensidig innsyn og åpenhet vil bidra til å dokumentere at forskningen er gjennomført etter forskningsetiske standarder. Cristin vil også lette arbeidet for de nasjonale forskningsetiske komiteer som er rådgivende organer innen forskningsetikk, jf. lov om behandling av etikk og redelighet i forskning av 30. juni På området medisinsk og helsefaglig forskning er det i tillegg regionale etikkomiteer (REK) som bl.a. godkjenner forskningsprosjekter som omfatter medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, jf. helseforskningsloven som trådte i kraft 1. juli På andre fagområder skal Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) eller Datatilsynet tilsvarende godkjenne forskningsprosjekter som behandler personopplysninger. Dokumentasjon av slik godkjenning er helt sentralt for forskere som arbeider på dette feltet. Cristin blir et viktig verktøy for å synliggjøre at den enkelte forsker har innfridd de dokumentasjonskrav som skal etterfølges. For medisinsk og helsefaglig forskning kan dette gjøres gjennom datautveksling mellom Cristin og REKs system (SPREK). For andre fagområder vil data kunne hentes fra NSDs meldearkiv og Datatilsynets meldingsdatabase. Tidsbesparelse: Å kunne benytte seg av indekserte og elektronisk tilgjengelige data om egen forskning vil være forenklende og tidsbesparende når den enkelte forsker skal søke om forskningsmidler, eller ønsker å komme i kontakt med andre forskere. Cristin må derfor så langt det er forsvarlig basere seg på teknologi som gjør dette mulig, jf. kravspesifikasjon for publiseringsdatabasen. Økt attraktivitet: Gjennom økt eksponering av egen kompetanseprofil og forskningsresultater skal Cristin legge til rette for mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av ressurser på tvers av institusjonelle grenser. Særlig vil synliggjøring av forskningen på tvers av de tradisjonelle fag- og sektorgrenser kunne styrkes. Effektmål: Synliggjøring/attraktivitet knyttet til egen aktivitet og kompetanse Letter arbeidet med kompetanse- og forskningsformidling Tidsbesparende/administrativ forenkling Økt tillit til forskningen gjennom synliggjøring av forskningsetisk dokumentasjon 3.3 MYNDIGHETER Brukerbehov: Som tidligere nevnt er det en tradisjonell brukerrolle vi fokuserer på her. Myndighetene vil ha en generell interesse i å ha lett tilgang til aggregert statistikk, for eksempel ulike typer vitenskapelige artikler, doktoravhandlinger, finansieringskilder (offentlig, privat og EU-midler og annen 10

11 utenlandsk finansiering), antall forskere m.m. Alt sammen på fleksible aggregeringsnivå, eksempelvis fagområder, geografi og kjønn. I tillegg kan Cristin benyttes til å dokumentere aktiviteter og resultater fra offentlig finansiert forskning. Effektmål: Bedre forskningsstatistikk og kunnskapsgrunnlag for politikk og forvaltning Bedre styring/prioritering av satsingsområder Tidsbesparelse Bedre dokumentasjon av forskningsresultater og finansieringen av forskning 3.4 OPPDRAGSGIVERE OG SAMARBEIDSPARTNERE Brukerbehov: Lett tilgjengelig oversikt over forskningsområder, kompetanseprofil, utstyr og resultater ved forskningsinstitusjoner og til den enkelte forsker. Effektmål: Bedre produkt/tjeneste ved at man lettere finner de mest relevante fagpersonene Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av ressursene Tidsbesparelse 3.5 MEDIA OG ET ALLMENT PUBLIKUM Brukerbehov: Media og et allment publikum vil i tillegg til ovenstående ha særlig behov for oversikt over kompetanseprofilen både for enkeltforskere, forskningsinstitusjoner og forskningsmiljø, for å finne en spesialist å spørre. De har også behov for tilgang til publiserte resultater til bruk ved populærvitenskapelig framstilling. Cristin skal legge til rette for en større åpenhet om og oversikt over forskningen. Media vil dermed lettere kunne fremskaffe flere kilder til en sak og bedre kvaliteten på hvordan forskningen formidles til publikum. Effektmål: Tidsbesparelse Opplyst offentlig debatt og et kunnskapsbasert nyhetsbilde Økt oppmerksomhet om forskning i media og samfunnet 11

12 4. FORSLAG TIL MODULER, REGISTRE OG FUNKSJONER Ifølge mandatet skal arbeidsgruppa vurdere hvilke moduler som skal være obligatoriske og hvilke som bør være frivillige. Arbeidsgruppa har drøftet spørsmålet og mener at følgende prinsipper bør være styrende for å gjøre moduler obligatoriske: Samfunnsnytten av tilgjengelig informasjon vurderes tilstrekkelig stor Myndigheters behov for eller krav om åpent tilgjengelig informasjon om offentlige forskningsinvesteringer Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i dagens systemer for forskningsinformasjon i de tre sektorene og vurdert hvilke behov Cristin bør ivareta. Forslagene til moduler baserer seg derfor i stor grad på at det er aksept for at de produkter og tjenester som allerede er utviklet, tjener forskerne og institusjonenes interesser og forslås videreført. Samtidig har arbeidsgruppa lagt vekt på at Cristin så langt som mulig skal utformes universelt for de tre sektorenes behov for moduler. De foreslåtte modulene er tjenester og produkter som brukerne kan ta ut av systemet, det er ikke systemets fysiske struktur. Arbeidsgruppa foreslår derfor at Cristin fra 2011 inneholder følgende moduler, registre og funksjoner: 12

13 4.1. RESULTATMODUL Resultatmodulen skal inneholde dokumenterbare og sluttførte resultater fra forskningsaktivitet. En helt sentral del i resultatmodulen er publiseringsdatabasen NVI. Arbeidsgruppa går ikke nærmere inn på denne her, men viser til egen kravspesifikasjon for denne. I tillegg skal resultatmodulen inneholde andre forskningsresultater (enn vitenskapelig publisering) i form av rapporter, populærvitenskapelig artikler, bøker, foredrag, mediebidrag mv. I tillegg til ulike former for publiseringer vil andre viktige resultater være siteringer, oversikter over patenter og produkter som har utspring fra norsk forskning. Alle resultater må være koblet til andre relevante informasjonskilder som personregister, institusjonsregister, fagregister mv. for å unngå duplisering av data og for å danne grunnlaget for ny statistikk. Alle publikasjonsregistreringer bør i tillegg inneholde en kobling til selve publikasjonen hvis denne er fritt tilgjenglig på nettet, enten i et åpent publiseringsarkiv eller via en annen kilde PROSJEKTMODUL Modulen skal inneholde informasjon om aktuelle prosjekter i forskningsmiljøene. Dette danner grunnlaget for prosjektporteføljer på angitte fagområder. Modulen vil inneholde informasjon om enkeltprosjekter med kobling til personregister, institusjonsregister, fagregister mv, og hvis relevant også prosjekt i Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene (erapport, esøknad). Hvis prosjektet har resultert i publikasjoner eller andre resultater som er registrert i resultatmodulen skal det være kobling mellom prosjekt og resultat. Prosjektene bør kunne gi informasjon om finansieringskilder (herunder datautveksling i sanntid med andre registre, f eks register over pågående kliniske studier i helseforetakene og erapport/esøknad). Det skal legges til rette for datautveksling i sanntid med IT-systemet Sprek som har registre over innmeldte og avsluttede prosjekter som involverer mennesker eller helseopplysninger (Regionale etikkomiteer; REK) samt NSDs meldearkiv og Datatilsynets meldingsdatabase CV/KOMPETANSE MODUL ( FORSKERENS SIDE ) Modulen skal inneholde informasjon om den enkelte forskers kompetanse som er relevant å ta med i CV i tillegg til informasjon som er lagret i (og kan hentes fra) øvrige informasjonskilder og databaser i Cristin. Forskeren må se nytte av en kompetansemodul slik at det blir en egeninteresse å legge inn utfyllende opplysninger, samt oppdatere disse. Nøkkelord/søkeord for identifisering av kompetanse skal inngå i modulen. Dette må baseres på videreutvikling av Universitets- og høyskolerådets Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner. Datautveksling vil gi høyere kvalitet på dataene enn egenregistrering. Modulen bør derfor basere seg på innhenting av relevante data fra andre kvalitetssikrede kilder, slik at man ikke må basere seg på at forskeren selv skal legge inn alle elementer, se mer om dette i kapittel 5. Se også vedlegg 1 for illustrasjon over hvordan forskerens side kan se ut. Som det fremgår av vedlegget mener arbeidsgruppen at forskerens side også bør fungere som en portal til de forskjellige instanser hvor 13

14 prosjekter evt. skal godkjennes m.m. En slik portal vil være en ytterligere administrativ lettelse som øker forskerens egeninteresse for modulen. Forskerens CV må kunne gjøres tilgjenglig via en egen unik URL. CV bør også kunne tas ut i flere filformater for utskrift (PDF) eller videre behandling (RTF, XML). CV bør kunne genereres på norsk og engelsk FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Cristin skal inneholde en åpent tilgjengelig og kvalitetssikret oversikt over forskningsinfrastruktur som kan ha bruksinteresse for flere enn forskerne i eierinstitusjonen. Mye av dagens utstyr regnes som basalutstyr som de fleste institusjoner har tilgang til, og vil ikke være av interesse for et slikt register. Arbeidsgruppen mener det vil være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i Forskningsrådets tildelinger av midler til nye utstyrsinvesteringer, ettersom dette bygger på en nasjonal strategisk behovsvurdering. Slik informasjon ville være av stor nytte for miljøene selv, både institusjonsledelse og aktive forskere. På noe lenger sikt er det aktuelt å registrere infrastruktur finansiert fra andre kilder enn Forskningsrådet i tilfeller hvor det antas at denne kan tas i bruk av flere. En fornuftig avgrensning av registreringsverdig infrastruktur vil være Forskningsrådets grense på minst 2 millioner kroner 4.5. INSTITUSJONSREGISTER Cristin skal inneholde et register med informasjon om alle brukerinstitusjoner. Registeret må kunne kobles til personregister, fagregister, prosjektmodul, resultatmodul etc. Registeret må også kunne inneholde (eller være koblet til egen kilde for) informasjon om vitenskapelig infrastruktur/utstyr som kan stilles til disposisjon for andre PERSONREGISTER Cristin skal også inneholde et personregister over norske forskere (minst alle forskerne i de tre sektorene) og deres samarbeidspartnere. Registeret må inneholde navn med mulighet for flere navneformer, og må kunne kobles til institusjonsregister og fagregister (for forskningsområde). Personregisteret må brukes for å angi bidragsyter (forfatter etc.) for resultat og bidragsyter (prosjektleder etc.) for prosjekt FAGREGISTER Et nytt forskningsinformasjonssystem som Cristin må inneholde et eller flere register over fagområder og fagdisipliner det forskes innen ved norske forskningsinstitusjoner. Registeret må brukes for å klassifisere prosjekter, publikasjoner og forskeres kompetanse mhp fag. Et eksempel er UHRs Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner og Health Research Classification System (HRCS) 6 som er tatt i bruk av helseforetakene i dag (gjennom erapport). Etter arbeidsgruppens kjennskap er det ingen klassifiseringssystem som per i dag i tilfredsstillende grad dekker alle fagdisipliner. Gruppen foreslår at man baserer seg på UHR sitt 6 For mer informasjon om klassifiseringssystemet, se 14

15 klassifiseringssystem, men at dette må revideres, spesielt med fokus på utviklingen av helsesektorens system HRCS, utviklet i England. Dette klassifiseringssystemet bør benyttes ved registrering av forskningsaktivitet i form av vitenskapelige publikasjoner og doktoravhandlinger i Cristin ANDRE RESSURSER Med andre ressurser menes registre eller kilder for forskningsprotokoll, standardkonsesjoner eller tillatelser, forskningsetisk dokumentasjon etc. som det kan være relevant å knytte til prosjekt i prosjektmodulen, resultat i resultatmodulen, enkeltforsker i kompetansemodulen eller ev. til forskningsmiljø/gruppe. Hvilke ressurser som kan være relevante må vurderes etter hvert av forvaltningsorganet som skal drifte Cristin SØKE- OG GJENFINNINGSFUNKSJON Cristin skal ha en funksjon som gjør det mulig å søke i alle informasjonskildene og databasene i systemet. Gjennom kobling mellom disse skal en bruker enkelt kunne gå fra prosjektregistrering til resultater av prosjektet, videre til bidragsyternes CV eller til opplysninger om involverte institusjoner RAPPORT- OG STATISTIKKFUNKSJON Cristin skal også ha en funksjon for uttak av ulike typer rapporter og statistikk over innholdet i de ulike informasjonskildene og databasene i Cristin. Nytten av en rapport- og statistikkmodul vil være avhengig av at Cristin bygger på systematisk informasjonsinnhenting. Hvorvidt de ulike moduler gjøres obligatoriske eller ikke vil dermed legge premisser for nytten av en statistikk og rapportmodul. Statistikkfunksjonen bør omfatte både ferdig definerte statistikkfunksjoner og muligheten for brukerne å angi utvalg, visningsformat og filformat. Formålet vil være å presentere statistikk om offentlig finansiert forskning i Norge. Dette kan danne grunnlaget for sammenligninger på tvers av institusjoner og sektorer, og vil ha stor bruksverdi for institusjoner, myndigheter og media. Forskningsstatistikken vil også kunne nyttes til profilering av ulike temaer, uten at funksjonen skal konkurrere med andre eksisterende nyhetsmagasiner som Spesielle analyser må kunne bestilles etter behov. Rapportfunksjonen bør omfatte både ferdig definerte rapporter, for eksempel ulike typer prosjektlister og publikasjonslister i ulike visningsformater og filformater, og muligheten for egendefinerte rapporter mhp. innhold, sortering, visningsformat og filformat KLASSIFISERING AV BRUKERGRUPPENES BEHOV I tabellen nedenfor sammenstilles brukere og forslagene til moduler og funksjoner. Vi fokuserer kun på moduler og funksjoner med brukernytte og ikke de forskjellige registrene som er grunnleggende og systemkritiske. Tabellen oppsummerer hvilke brukere som har hvilke behov, klassifisert etter viktighet (a-c). Brukerinteressen er vurdert i en skala fra 1 (sterk), 2 (moderat) og 3 (lav). 15