Cristin Current research information system in Norway

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Cristin Current research information system in Norway"

Transkript

1 Cristin Current research information system in Norway Rapport fra arbeidsgruppe 22. februar 2010 Rapporten ble behandlet i styringsgruppen 9. mars Se referat fra 5. møte i styringsgruppa under rubrikken referater. 1

2 INNHOLD 1. Innledning Arbeidsgruppens mandat Gruppas arbeid Formålet med systemet Avgrensning: Forskning, utvikling og innovasjon i tre sektorer Forslag til navn Brukere Forskningsinstitusjonene Forskerne Myndigheter Oppdragsgivere og samarbeidspartnere Media og et allment publikum Forslag til moduler, registre og funksjoner Resultatmodul Prosjektmodul CV/kompetanse modul ( forskerens side ) Forskningsinfrastruktur Institusjonsregister Personregister Fagregister Andre ressurser Søke- og gjenfinningsfunksjon Rapport- og statistikkfunksjon

3 4.11. Klassifisering av brukergruppenes behov Datautveksling og sammenkobling med andre kilder Implementering Anslag over økonomiske og administrative konsekvenser Kompetansebehov Ressursbehov Vedlegg 1, Forskerens side Vedlegg 2, Eksterne kilder for datautveksling

4 1. INNLEDNING En nasjonal arbeidsgruppe fikk i februar 2008 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å se på mulighetene for å etablere en felles database for vitenskapelig publisering i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Arbeidsgruppen anbefalte at det etableres en felles database som kalles Norsk vitenskapsindeks (NVI) og at NVI inngår i et større nasjonalt system for forskningsinformasjon. Det nye systemet skal bygge på en omstrukturering og videreutvikling av det eksisterende dokumentasjonssystemet Frida. Anbefalingen om et felles system begrunnes bl.a. med samhandlingen som eksisterer mellom de tre sektorene, økt informasjonsbehov hos flere brukergrupper og bedre ressursutnyttelse. Et stort flertall av høringsinstansene har sluttet seg til forslaget, men tilkjennegir ulike syn og behov når det gjelder hvilke tjenester som bør inngå i systemet, hvor omfattende det skal være, hva som skal være obligatorisk og når det skal innføres. Samfunnet har et behov for lett tilgjengelig informasjon om forskning og forskningsresultater. I St.meld.nr.30 Klima for forskning understreker Regjeringen viktigheten av at forskningsresultater tilgjengeliggjøres og at forskningsressursene forvaltes effektivt. Et nasjonalt forskningsinformasjonssystem vil være et viktig tiltak i denne sammenheng, og kan bidra til styrket profilering av sektorenes forskningsaktivitet. Den store graden av samhandling mellom sektorene taler også for et felles forskningsinformasjonssystem ARBEIDSGRUPPENS MANDAT Under oppfølgingen av NVI-innstillingen har en egen arbeidsgruppe fått i mandat å vurdere hvilke andre tjenester (enn NVI) som skal inngå i det nasjonale systemet slik at det tilfredsstiller formålet for et nasjonalt system for forskningsdokumentasjon. I følge mandatet skal hovedleveransen være en beskrivende oversikt over hvilke tjenester og moduler et slikt system bør bestå av og hvor NVI inngår. Det er viktig at systembeskrivelsen ikke er til hinder for at fremtidige utviklingsbehov, som f.eks at åpen tilgang til forskningsdata, som skissert i St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, kan bli lagt til når tiden er inne. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for videre kravspesifikasjon og teknisk utvikling av det nasjonale forskningsinformasjonssystemet. Arbeidsgruppa viser også til utarbeidelsen av kravspesifikasjon til publikasjonsdatabasen NVI som inngår i det helhetlige systemet. Kartlegge de ulike brukernes behov: Gruppen skal definere hvilke brukere systemet skal tjene, og definere effektmål for brukerne. Innstillingen nevner for eksempel forskere, arbeidsgivere, myndigheter, oppdragsgivere, samarbeidspartnere, media og et allment publikum som potensielle brukere. Gruppen må også kartlegge og definere hvilke tjenester som benyttes i sektorene i dag, og hvilke nye tjenester som bør inkluderes. 4

5 Gruppen skal først og fremst definere de primære fellesbehovene for et nasjonalt system. Mer spesifikke behov hos mindre grupper/enkelt institusjoner skal også identifiseres. Dette innebærer at gruppen skal anbefale hvilke moduler som skal være obligatoriske for deltakende institusjoner og hvilke som kan være fleksible/ frivillige. Vurdere datautveksling og sammenkobling med andre datakilder: Gruppen må vurdere hvilke datakilder som vil være mest hensiktmessig å importere fra, og hvilke data systemet må kunne eksportere til andre system. Gruppen skal også vurdere potensialet for samordning med eksisterende løsninger. Dette innebærer også en vurdering av hva som kan sammenkobles direkte, og om noen av dagens systemer bør legges ned og erstattes av det nasjonale systemet. Gruppen skal også gjøre en vurdering av de økonomiske konsekvensene, og foreslå navn på det nasjonale systemet for forskningsinformasjon GRUPPAS ARBEID Arbeidsgruppa har hatt fire møter i perioden oktober 2009 februar Gruppen har bestått av: Asgeir Fløtre (Kunnskapsdepartementet, leder) Eline Hagland (Kunnskapsdepartementet) Instituttsektoren: Ingunn Stangeby (Forskningsrådet) Gunnar Jordfald (Forskningsinstituttenes Felles Arena) Ernst Kristiansen (SINTEF) Universitets og høyskolesektoren: Helsesektoren Bjørn Haugstad (Universitetet i Oslo ) Rachel F. Syrtveit (Universitetet i Agder) Hans Tranekjer Andresen (Norges idrettshøgskole) Øystein Krüger (Helse Sør-Øst RHF) Sølvi Lerfald (Helse Bergen HF, Helse Vest RHF ) Anne Husebekk (Universitetssykehuset i Nord Norge HF, Helse Nord RHF ) Forskningsdokumentasjon/formidling: Andora Sjøgren (Universitetets senter for informasjonsteknologi) Hege Johannesen (BIBSYS) 5

6 I tillegg har journalist Steinar Qvenlid Andersen fra VG deltatt på et møte og diskutert medias behov for tilgang til forskningsinformasjon. Kommunikasjonsrådgiver Arild Aspøy har gitt innspill til et rapportutkast og vurdert behovene for formidlingskompetanse i den nye virksomheten. I kapittel 2 gis en omtale av hva som er formålet med systemet, samt avgrensning og forslag til navn. I kapittel 3 har gruppa definert brukergruppene og hvilke effektmål systemet skal ivareta for hver gruppe. Arbeidsgruppa er enig om at forskningsinstitusjonene utgjør systemets primærbrukere, men peker samtidig på at systemet også vil ivareta ulike behov hos flere grupper. Arbeidsgruppa har drøftet en rekke behov og foreslått moduler som et slikt system bør inneholde, jf kapittel 4. Disse er et uttrykk for eksisterende behov, og arbeidsgruppa legger til grunn at et nytt system vil være i kontinuerlig utvikling hvor nye produkter og tjenester vil komme til i årene fremover. Samtidig er det klart at det fortsatt gjenstår en del utviklingsarbeid før system som er foreslått kan settes i drift. I kapittel 5 omtales hvilke eksterne kilder som skal kobles opp til systemet. For at alle disse skal kunne kobles sammen må det trolig utvikles nye systemmoduler for dette, jf kapittel 6 som omhandler implementering. I kapittel 7 gjøres det rede for administrative og økonomiske konsekvenser. 2. FORMÅLET MED SYSTEMET Arbeidsgruppa har diskutert hva som skal være formålet med det nye systemet. Arbeidsgruppa mener systemet skal gjøre informasjon om norsk forskning tilgjengelig for alle. Virksomheten skal være bygget på prinsippene om åpen tilgang og brukervennlighet. Systemet skal først og fremst dekke forskningsinstitusjonene og forskningsmiljøenes behov for informasjon om norsk forskning. Gjennom åpen tilgang til forskningsinformasjon etableres en forventning om at det samfunnsmessige utbytte av investeringene øker. Ikke minst ligger det en forventning om at en sammenstilling av eksisterende informasjon som er tilgjengelig i dag, vil være en verdi i seg selv. Myndighetene har et ansvar for at det samlede norske forskningssystemet er tilrettelagt for dette, og institusjonene har et ansvar for å ta systemet i bruk. Informasjonen som genereres gjennom systemet kan også tas i bruk til interne formål som virksomhetsstyring, dokumentasjon og rapporteringer, selv om dette ikke er det primære formålet. Systemet skal også ivareta særskilte oppgaver for myndighetene og arbeidsgiver som dokumentasjon av kvalitetssikrede data om vitenskapelig publisering som grunnlag for finansieringssystemer, jf egen kravspesifikasjon. 2.1 AVGRENSNING: FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON I TRE SEKTORER Det nye systemet vil inneholde informasjon om forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Forskningsbegrepet defineres her i tråd med OECDs retningslinjer 1 for avgrensning og klassifisering av forsknings og utviklingsarbeid. Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som 1 Kilder: OECD Frascati-manualen (2002), OECD/Eurostat Oslo-manualen (1997), St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge. 6

7 utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Begrepet dekker grunnforskning 2, anvendt forskning 3 og utviklingsarbeid. Oslomanualen (OECD, Eurostat 1997) definerer innholdet i begrepet innovasjon. I St. meld. nr 30 Klima for forskning, legger regjeringen følgende definisjon av innovasjonsbegrepet til grunn: En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier. I Lov om universiteter og høgskoler, er kunstnerisk utviklingsarbeid ( KU) og forskning likestilt som mål for institusjonenes virksomhet. I dette arbeidet legges følgende definisjon til grunn: Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. 4 I første omgang vil systemet gjelde for institusjoner i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene, men det er en ambisjon at systemet på sikt blir tatt i bruk av alle norske forskningsmiljøer. 2.2 FORSLAG TIL NAVN I NVI-innstillingen, anbefales det at det nye nasjonale forskningsinformasjonssystemet betegnes med et nytt og samlende navn når tre forskningssektorer skal delta i det. Arbeidsgruppa har vurdert følgende navn på hele systemet: 1. Research Results, information and Documentation of scientific Activities (Frida) 2. Current research Information System In Norway (Cristin) 3. Norsk forsknings Informasjon (NFI) 4. Norsk vitenskapsindeks (NVI) 5. Norsk Vitenskaps Informasjon (NVInfo) 6. Norwegian research information system (NORRIS) 2 Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. 3 Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. 4 Kilde: Rapport fra Universitets- og høgskolerådet, 2006 Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). 7

8 7. Norwegian Research Information system (NRIS) Arbeidsgruppen har lagt vekt på at navnet bør være beskrivende for systemet, ha et ledig domenenavn og være lett å huske. Etter en samlet vurdering vil arbeidsgruppa anbefale at det nasjonale forskningsinformasjonssystemet benevnes som Cristin; Current Research Information System in Norway. I anbefaling av navn vil arbeidsgruppa vise til at CRIS er et internasjonalt og kjent begrep for forskningsinformasjonssystemer 5. I rapporten vil det nasjonale forskningsinformasjonssystemet heretter omtales som Cristin. 3. BRUKERE Arbeidsgruppen anbefaler at forskningsinstitusjonene bør være primærbrukere av Cristin, og at deres behov må ligge til grunn for utviklingen av systemet. Informasjonen vil likevel ha stor interesse for alle, og utviklingen av systemet må alltid ha et blikk for samfunnets ulike brukergrupper, jamfør kap nedenfor. Arbeidsgruppa viser til at myndighetene har et samfunnsansvar for å legge til rette for at det norske forskningssystemet fungerer best mulig, og at dette har vært motivasjonen for å følge opp initiativet i NVI-innstillingen. Et felles system vil øke samfunnets samlede utbytte fra forskningen, samtidig som et godt system også skal være brukervennlig for forskere som skal dokumentere sin aktivitet. Myndighetene vil også være brukere i tradisjonell forstand ved å ta forskningsinformasjonen i bruk som grunnlag for politikkutvikling og forvaltning. I den videre omtalen av myndighetene som brukere er det denne siste brukerrollen det siktes til. Arbeidsgruppen foreslår også at Cristin har engelsk brukergrensesnitt. Dette er viktig for formidling og profilering internasjonalt, og for at egne fremmedspråklige ansatte ved norske institusjoner skal kunne ta systemet i bruk. Videre spesifiseres de ulike brukergruppenes behov og forventede effektmål. Effektmål er her definert som den forventede effekten/nytten som brukergruppen oppnår ved at spesifikke behov blir dekket via det nasjonale forskningsinformasjonssystemet. 3.1 FORSKNINGSINSTITUSJONENE Brukerbehov: Analyse av egen forskningsaktivitet: Analyse av resultater med fleksible resultatmål, eksempelvis ulike typer vitenskapelige artikler, doktoravhandlinger, rapporter, konferansebidrag, patenter og finansieringskilder. Analysene bør kunne skje på fleksible aggregeringsnivå, eksempelvis fagområder, institusjonstype, region, små og store sykehus, avdeling, oppdragsforskning kontra forskning over basisbevilging. Mange institusjoner, og særlig i instituttsektoren, har allerede ulike systemer for å analysere egen 5 Se bl.a. 8

9 forskningsaktivitet, men det er kun gjennom et felles system at muligheten for sammenligning på tvers blir mulig. Profilering av egen forskningsaktivitet: Eksponering av egen forskning for samfunnet vil være en helt sentral målsetting for institusjonene når de skal dokumentere og legitimere sin virksomhet. Lettere tilgang til samarbeidspartnere og å stille egne kapasiteter til disposisjon for andre er behov alle forskningsinstitusjoner deler. Dette vil styrke samarbeidet, effektivisere arbeidsdelingen og legge til rette for konsentrasjon av forskningens samlede ressurser. Forskningsetisk dokumentasjon: Myndighetene har gjennom forarbeidene til Forskningsetikkloven krevd at forskningsinstitusjonene skal dokumentere en rekke forhold knyttet til forskningsetikk: Som et minimum bør dette ansvaret omfatte sikring av rutiner for innhenting, håndtering og dokumentasjon av rådata, konsesjoner, godkjenninger m.m.. Forskningsinstitusjonene trenger å vite og kunne dokumentere at ansatte ved egen institusjon har fulgt forskningsetiske krav, og gjennom Cristin skal denne dokumentasjonen kunne hentes ut. Effektmål: Bedre analyser av egen forskningsaktivitet Profilering av egen forskningsaktivitet Økt ressursutnyttelse/administrativ lettelse Økt tillit til forskningen gjennom synliggjøring av forskningsetisk dokumentasjon 3.2 FORSKERNE Brukerbehov: Dokumentasjon av egen forskningsaktivitet og kompetanse: Dette omfatter publikasjoner, prosjekter og annen CV-relevant informasjon. Informasjonen vil i stor grad baseres på allerede eksisterende kvalitetssikret informasjon fra andre systemer, og registreringsbyrden vil derfor være begrenset. En egen CV-modul som kan brukes til flere formål, er spesielt relevant for den enkelte forsker. Det bør være mulig å generere CV og formaterte publikasjonslister og eksportere publikasjonsdata til bibliografiske verktøy. CV bør kunne genereres på norsk og engelsk. Grunnideen er at forskeren skal kún måtte registrere sin egen CV én plass og enkelt kunne tilpasse og legge ved denne for eksempel ved forskningsprosjektsøknader til Forskningsrådet, helseforetakene m. fl. Ved at en CV-modul er fleksibel og brukervennlig, vil forskeren være motivert til å holde sin egen CV oppdatert til en hver tid. I tillegg vil den enkelte forskeren kunne synliggjøre ovenfor andre personer sine forskningsområder, metoder, utstyr, resultater m.m. 9

10 Forskningsetisk dokumentasjon: Forskere skal følge god vitenskapelig praksis. Et åpent tilgjengelig informasjonssystem vil fremme åpenhet om planlegging, gjennomføring og rapportering fra forskningsaktiviteter. Gjensidig innsyn og åpenhet vil bidra til å dokumentere at forskningen er gjennomført etter forskningsetiske standarder. Cristin vil også lette arbeidet for de nasjonale forskningsetiske komiteer som er rådgivende organer innen forskningsetikk, jf. lov om behandling av etikk og redelighet i forskning av 30. juni På området medisinsk og helsefaglig forskning er det i tillegg regionale etikkomiteer (REK) som bl.a. godkjenner forskningsprosjekter som omfatter medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, jf. helseforskningsloven som trådte i kraft 1. juli På andre fagområder skal Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) eller Datatilsynet tilsvarende godkjenne forskningsprosjekter som behandler personopplysninger. Dokumentasjon av slik godkjenning er helt sentralt for forskere som arbeider på dette feltet. Cristin blir et viktig verktøy for å synliggjøre at den enkelte forsker har innfridd de dokumentasjonskrav som skal etterfølges. For medisinsk og helsefaglig forskning kan dette gjøres gjennom datautveksling mellom Cristin og REKs system (SPREK). For andre fagområder vil data kunne hentes fra NSDs meldearkiv og Datatilsynets meldingsdatabase. Tidsbesparelse: Å kunne benytte seg av indekserte og elektronisk tilgjengelige data om egen forskning vil være forenklende og tidsbesparende når den enkelte forsker skal søke om forskningsmidler, eller ønsker å komme i kontakt med andre forskere. Cristin må derfor så langt det er forsvarlig basere seg på teknologi som gjør dette mulig, jf. kravspesifikasjon for publiseringsdatabasen. Økt attraktivitet: Gjennom økt eksponering av egen kompetanseprofil og forskningsresultater skal Cristin legge til rette for mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av ressurser på tvers av institusjonelle grenser. Særlig vil synliggjøring av forskningen på tvers av de tradisjonelle fag- og sektorgrenser kunne styrkes. Effektmål: Synliggjøring/attraktivitet knyttet til egen aktivitet og kompetanse Letter arbeidet med kompetanse- og forskningsformidling Tidsbesparende/administrativ forenkling Økt tillit til forskningen gjennom synliggjøring av forskningsetisk dokumentasjon 3.3 MYNDIGHETER Brukerbehov: Som tidligere nevnt er det en tradisjonell brukerrolle vi fokuserer på her. Myndighetene vil ha en generell interesse i å ha lett tilgang til aggregert statistikk, for eksempel ulike typer vitenskapelige artikler, doktoravhandlinger, finansieringskilder (offentlig, privat og EU-midler og annen 10

11 utenlandsk finansiering), antall forskere m.m. Alt sammen på fleksible aggregeringsnivå, eksempelvis fagområder, geografi og kjønn. I tillegg kan Cristin benyttes til å dokumentere aktiviteter og resultater fra offentlig finansiert forskning. Effektmål: Bedre forskningsstatistikk og kunnskapsgrunnlag for politikk og forvaltning Bedre styring/prioritering av satsingsområder Tidsbesparelse Bedre dokumentasjon av forskningsresultater og finansieringen av forskning 3.4 OPPDRAGSGIVERE OG SAMARBEIDSPARTNERE Brukerbehov: Lett tilgjengelig oversikt over forskningsområder, kompetanseprofil, utstyr og resultater ved forskningsinstitusjoner og til den enkelte forsker. Effektmål: Bedre produkt/tjeneste ved at man lettere finner de mest relevante fagpersonene Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av ressursene Tidsbesparelse 3.5 MEDIA OG ET ALLMENT PUBLIKUM Brukerbehov: Media og et allment publikum vil i tillegg til ovenstående ha særlig behov for oversikt over kompetanseprofilen både for enkeltforskere, forskningsinstitusjoner og forskningsmiljø, for å finne en spesialist å spørre. De har også behov for tilgang til publiserte resultater til bruk ved populærvitenskapelig framstilling. Cristin skal legge til rette for en større åpenhet om og oversikt over forskningen. Media vil dermed lettere kunne fremskaffe flere kilder til en sak og bedre kvaliteten på hvordan forskningen formidles til publikum. Effektmål: Tidsbesparelse Opplyst offentlig debatt og et kunnskapsbasert nyhetsbilde Økt oppmerksomhet om forskning i media og samfunnet 11

12 4. FORSLAG TIL MODULER, REGISTRE OG FUNKSJONER Ifølge mandatet skal arbeidsgruppa vurdere hvilke moduler som skal være obligatoriske og hvilke som bør være frivillige. Arbeidsgruppa har drøftet spørsmålet og mener at følgende prinsipper bør være styrende for å gjøre moduler obligatoriske: Samfunnsnytten av tilgjengelig informasjon vurderes tilstrekkelig stor Myndigheters behov for eller krav om åpent tilgjengelig informasjon om offentlige forskningsinvesteringer Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i dagens systemer for forskningsinformasjon i de tre sektorene og vurdert hvilke behov Cristin bør ivareta. Forslagene til moduler baserer seg derfor i stor grad på at det er aksept for at de produkter og tjenester som allerede er utviklet, tjener forskerne og institusjonenes interesser og forslås videreført. Samtidig har arbeidsgruppa lagt vekt på at Cristin så langt som mulig skal utformes universelt for de tre sektorenes behov for moduler. De foreslåtte modulene er tjenester og produkter som brukerne kan ta ut av systemet, det er ikke systemets fysiske struktur. Arbeidsgruppa foreslår derfor at Cristin fra 2011 inneholder følgende moduler, registre og funksjoner: 12

13 4.1. RESULTATMODUL Resultatmodulen skal inneholde dokumenterbare og sluttførte resultater fra forskningsaktivitet. En helt sentral del i resultatmodulen er publiseringsdatabasen NVI. Arbeidsgruppa går ikke nærmere inn på denne her, men viser til egen kravspesifikasjon for denne. I tillegg skal resultatmodulen inneholde andre forskningsresultater (enn vitenskapelig publisering) i form av rapporter, populærvitenskapelig artikler, bøker, foredrag, mediebidrag mv. I tillegg til ulike former for publiseringer vil andre viktige resultater være siteringer, oversikter over patenter og produkter som har utspring fra norsk forskning. Alle resultater må være koblet til andre relevante informasjonskilder som personregister, institusjonsregister, fagregister mv. for å unngå duplisering av data og for å danne grunnlaget for ny statistikk. Alle publikasjonsregistreringer bør i tillegg inneholde en kobling til selve publikasjonen hvis denne er fritt tilgjenglig på nettet, enten i et åpent publiseringsarkiv eller via en annen kilde PROSJEKTMODUL Modulen skal inneholde informasjon om aktuelle prosjekter i forskningsmiljøene. Dette danner grunnlaget for prosjektporteføljer på angitte fagområder. Modulen vil inneholde informasjon om enkeltprosjekter med kobling til personregister, institusjonsregister, fagregister mv, og hvis relevant også prosjekt i Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene (erapport, esøknad). Hvis prosjektet har resultert i publikasjoner eller andre resultater som er registrert i resultatmodulen skal det være kobling mellom prosjekt og resultat. Prosjektene bør kunne gi informasjon om finansieringskilder (herunder datautveksling i sanntid med andre registre, f eks register over pågående kliniske studier i helseforetakene og erapport/esøknad). Det skal legges til rette for datautveksling i sanntid med IT-systemet Sprek som har registre over innmeldte og avsluttede prosjekter som involverer mennesker eller helseopplysninger (Regionale etikkomiteer; REK) samt NSDs meldearkiv og Datatilsynets meldingsdatabase CV/KOMPETANSE MODUL ( FORSKERENS SIDE ) Modulen skal inneholde informasjon om den enkelte forskers kompetanse som er relevant å ta med i CV i tillegg til informasjon som er lagret i (og kan hentes fra) øvrige informasjonskilder og databaser i Cristin. Forskeren må se nytte av en kompetansemodul slik at det blir en egeninteresse å legge inn utfyllende opplysninger, samt oppdatere disse. Nøkkelord/søkeord for identifisering av kompetanse skal inngå i modulen. Dette må baseres på videreutvikling av Universitets- og høyskolerådets Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner. Datautveksling vil gi høyere kvalitet på dataene enn egenregistrering. Modulen bør derfor basere seg på innhenting av relevante data fra andre kvalitetssikrede kilder, slik at man ikke må basere seg på at forskeren selv skal legge inn alle elementer, se mer om dette i kapittel 5. Se også vedlegg 1 for illustrasjon over hvordan forskerens side kan se ut. Som det fremgår av vedlegget mener arbeidsgruppen at forskerens side også bør fungere som en portal til de forskjellige instanser hvor 13

14 prosjekter evt. skal godkjennes m.m. En slik portal vil være en ytterligere administrativ lettelse som øker forskerens egeninteresse for modulen. Forskerens CV må kunne gjøres tilgjenglig via en egen unik URL. CV bør også kunne tas ut i flere filformater for utskrift (PDF) eller videre behandling (RTF, XML). CV bør kunne genereres på norsk og engelsk FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Cristin skal inneholde en åpent tilgjengelig og kvalitetssikret oversikt over forskningsinfrastruktur som kan ha bruksinteresse for flere enn forskerne i eierinstitusjonen. Mye av dagens utstyr regnes som basalutstyr som de fleste institusjoner har tilgang til, og vil ikke være av interesse for et slikt register. Arbeidsgruppen mener det vil være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i Forskningsrådets tildelinger av midler til nye utstyrsinvesteringer, ettersom dette bygger på en nasjonal strategisk behovsvurdering. Slik informasjon ville være av stor nytte for miljøene selv, både institusjonsledelse og aktive forskere. På noe lenger sikt er det aktuelt å registrere infrastruktur finansiert fra andre kilder enn Forskningsrådet i tilfeller hvor det antas at denne kan tas i bruk av flere. En fornuftig avgrensning av registreringsverdig infrastruktur vil være Forskningsrådets grense på minst 2 millioner kroner 4.5. INSTITUSJONSREGISTER Cristin skal inneholde et register med informasjon om alle brukerinstitusjoner. Registeret må kunne kobles til personregister, fagregister, prosjektmodul, resultatmodul etc. Registeret må også kunne inneholde (eller være koblet til egen kilde for) informasjon om vitenskapelig infrastruktur/utstyr som kan stilles til disposisjon for andre PERSONREGISTER Cristin skal også inneholde et personregister over norske forskere (minst alle forskerne i de tre sektorene) og deres samarbeidspartnere. Registeret må inneholde navn med mulighet for flere navneformer, og må kunne kobles til institusjonsregister og fagregister (for forskningsområde). Personregisteret må brukes for å angi bidragsyter (forfatter etc.) for resultat og bidragsyter (prosjektleder etc.) for prosjekt FAGREGISTER Et nytt forskningsinformasjonssystem som Cristin må inneholde et eller flere register over fagområder og fagdisipliner det forskes innen ved norske forskningsinstitusjoner. Registeret må brukes for å klassifisere prosjekter, publikasjoner og forskeres kompetanse mhp fag. Et eksempel er UHRs Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner og Health Research Classification System (HRCS) 6 som er tatt i bruk av helseforetakene i dag (gjennom erapport). Etter arbeidsgruppens kjennskap er det ingen klassifiseringssystem som per i dag i tilfredsstillende grad dekker alle fagdisipliner. Gruppen foreslår at man baserer seg på UHR sitt 6 For mer informasjon om klassifiseringssystemet, se 14

15 klassifiseringssystem, men at dette må revideres, spesielt med fokus på utviklingen av helsesektorens system HRCS, utviklet i England. Dette klassifiseringssystemet bør benyttes ved registrering av forskningsaktivitet i form av vitenskapelige publikasjoner og doktoravhandlinger i Cristin ANDRE RESSURSER Med andre ressurser menes registre eller kilder for forskningsprotokoll, standardkonsesjoner eller tillatelser, forskningsetisk dokumentasjon etc. som det kan være relevant å knytte til prosjekt i prosjektmodulen, resultat i resultatmodulen, enkeltforsker i kompetansemodulen eller ev. til forskningsmiljø/gruppe. Hvilke ressurser som kan være relevante må vurderes etter hvert av forvaltningsorganet som skal drifte Cristin SØKE- OG GJENFINNINGSFUNKSJON Cristin skal ha en funksjon som gjør det mulig å søke i alle informasjonskildene og databasene i systemet. Gjennom kobling mellom disse skal en bruker enkelt kunne gå fra prosjektregistrering til resultater av prosjektet, videre til bidragsyternes CV eller til opplysninger om involverte institusjoner RAPPORT- OG STATISTIKKFUNKSJON Cristin skal også ha en funksjon for uttak av ulike typer rapporter og statistikk over innholdet i de ulike informasjonskildene og databasene i Cristin. Nytten av en rapport- og statistikkmodul vil være avhengig av at Cristin bygger på systematisk informasjonsinnhenting. Hvorvidt de ulike moduler gjøres obligatoriske eller ikke vil dermed legge premisser for nytten av en statistikk og rapportmodul. Statistikkfunksjonen bør omfatte både ferdig definerte statistikkfunksjoner og muligheten for brukerne å angi utvalg, visningsformat og filformat. Formålet vil være å presentere statistikk om offentlig finansiert forskning i Norge. Dette kan danne grunnlaget for sammenligninger på tvers av institusjoner og sektorer, og vil ha stor bruksverdi for institusjoner, myndigheter og media. Forskningsstatistikken vil også kunne nyttes til profilering av ulike temaer, uten at funksjonen skal konkurrere med andre eksisterende nyhetsmagasiner som Spesielle analyser må kunne bestilles etter behov. Rapportfunksjonen bør omfatte både ferdig definerte rapporter, for eksempel ulike typer prosjektlister og publikasjonslister i ulike visningsformater og filformater, og muligheten for egendefinerte rapporter mhp. innhold, sortering, visningsformat og filformat KLASSIFISERING AV BRUKERGRUPPENES BEHOV I tabellen nedenfor sammenstilles brukere og forslagene til moduler og funksjoner. Vi fokuserer kun på moduler og funksjoner med brukernytte og ikke de forskjellige registrene som er grunnleggende og systemkritiske. Tabellen oppsummerer hvilke brukere som har hvilke behov, klassifisert etter viktighet (a-c). Brukerinteressen er vurdert i en skala fra 1 (sterk), 2 (moderat) og 3 (lav). 15

Videreutvikling av CRIStin

Videreutvikling av CRIStin Current Research Information SysTem In Norway Videreutvikling av CRIStin Møte i RHFenes strategigruppe for forskning 15.02.2012 Agnethe Sidselrud Hovedmål og effektmål for prosjektet Hovedmål Utvikle CRIStin-systemet

Detaljer

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering 1. Current Research Information System in Norway og Norsk vitenskapsindeks Kunnskapsdepartementet har i samråd med Helse-

Detaljer

Strategi 2015-2017. Forskning som synes

Strategi 2015-2017. Forskning som synes Strategi 2015-2017 Forskning som synes Vedtatt i CRIStins styre oktober 2014 1 Samfunnsoppdraget 1.1 CRIStins oppdrag Organisasjonen CRIStin ble etablert 1.1.2011 som et virkemiddel i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Strategisk plan. Vedtatt i CRIStins styre, desember 2011

Strategisk plan. Vedtatt i CRIStins styre, desember 2011 Strategisk plan Vedtatt i CRIStins styre, desember 2011 Innledning Navnet CRIStin er forkortelse for Current Research Information SysTem In Norway. CRIS er en internasjonalt brukt forkortelse for IT-systemer

Detaljer

FBF, Bristol,

FBF, Bristol, Hvordan legge til rette og få til et godt samarbeid med kvalitetssikring og deling av data mellom CRIStin og «nye» BIBSYS FBF, Bristol, 18.4.2012 Katrine Weisteen Bjerde, Daglig leder CRIStin Om CRIStin

Detaljer

CRISTIN (Current research information system in Norway)

CRISTIN (Current research information system in Norway) CRISTIN (Current research information system in Norway) Hvilken betydning har innføringen av Cristin og Norsk vitenskapsindeks (NVI) for ledere og ansatte i fag- og forskningsbiblioteksektoren? Bibliotekdirektør

Detaljer

Cristin, NVI, NORA og Open Access

Cristin, NVI, NORA og Open Access Cristin, NVI, NORA og Open Access hva skjer? Seminar 27.september 2010 Grete Christina Lingjærde Fung. daglig leder Cristin Current research information system in Norway Cristin skal taes i bruk i 2011

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Muligheter og prioriteringer. Det 73. norske bibliotekmøte Stavanger mars Nina Karlstrøm og Christine Rostgaard

Muligheter og prioriteringer. Det 73. norske bibliotekmøte Stavanger mars Nina Karlstrøm og Christine Rostgaard Muligheter og prioriteringer Det 73. norske bibliotekmøte Stavanger mars 2012 Nina Karlstrøm og Christine Rostgaard Formål Cristin skal gi forskningen økt samfunnsmessig verdi ved å legge til rette for

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Current Research Information SysTem In Norway. Møte for bibliotekledere ved UH-bibliotek 27. oktober 2011

Current Research Information SysTem In Norway. Møte for bibliotekledere ved UH-bibliotek 27. oktober 2011 Current Research Information SysTem In Norway Møte for bibliotekledere ved UH-bibliotek 27. oktober 2011 Hva skjer egentlig i Cristin for tiden? Overordnet om status i Cristin Om forskningsinformasjonssystemet

Detaljer

Cristin og Nora og Brage = sant

Cristin og Nora og Brage = sant Cristin og Nora og Brage = sant Presentasjon på møte med Brage-konsortiet Gardermoen 18.oktober 2011 Lars Wenaas, Nina Karlstrøm og Tore Vatnan Formål Cristin skal gi forskningen økt samfunnsmessig verdi

Detaljer

OA-dagen - Munin, Tromsø 24/

OA-dagen - Munin, Tromsø 24/ Agenda: Introduksjon til Cristin Open Access sett fra Cristin Infrastruktur i Cristin - tre innsatsområder KD-prosjektet Status Oppsummering og spørsmål OA-dagen - Munin, Tromsø 24/11-2011 15.9. hadde

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Innhold. Sak HS 47/2014

Innhold. Sak HS 47/2014 Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Prosjektbeskrivelse CRIStin 2 - Bestillerprosjektet. Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av

Prosjektbeskrivelse CRIStin 2 - Bestillerprosjektet. Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Prosjektbeskrivelse CRIStin 2 - Bestillerprosjektet Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Agnethe Sidselrud Katrine Weisteen Bjerde Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 7. oktober Cristin AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 7. oktober Cristin AFS Blindern, 18.10.2010 Cristin-10-049 AFS Referat Møte i styret for Cristin 7. oktober 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

ET VERKTØY FOR FORSKNING

ET VERKTØY FOR FORSKNING strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering - Norsk Vitenskapsindeks (NVI)

Høringsuttalelse - Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering - Norsk Vitenskapsindeks (NVI) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 200806828-/HAG Saksbehandler: ALY Vår ref.: 08/11674 Dato: 27.02.2009 Høringsuttalelse - Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør Benedicte Løseth NOKUT- konferanse om fagskoleutdanningen, Oslo 27.-28.10 Presentasjonen

Detaljer

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Tilgang til forskningsdata Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 «I HelseOmsorg21 presiserer

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015

FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015 Kaja Wendt Kristoffer Rørstad Cecilie Hopland Jentoft FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015 Regnskapsdata i FoU-statistikken 1)

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Database for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010

Database for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010 NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Kanalregisteret Benedicte Løseth CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010 Presentasjonen skal ta for seg: NSD

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Denne er kun til gjennomlesning. Rapportering av forskningsprosjekter må gjøres elektronisk.

Denne er kun til gjennomlesning. Rapportering av forskningsprosjekter må gjøres elektronisk. QuestBack https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?questid=4368891&sid=fml... Norwegian (Bokmål) English OK Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest

Detaljer

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling 29.05.2006 Kravspesifikasjon Teknisk utvalg I forbindelse med

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter

Detaljer

CRIStin 2.0 status og planer. NVI Oppstartseminar 30.10.2015

CRIStin 2.0 status og planer. NVI Oppstartseminar 30.10.2015 CRIStin 2.0 status og planer NVI Oppstartseminar 30.10.2015 Presentasjon av Kontinuerlig forbedringsarbeid! Det som er levert Ny versjon av NORA + «Public» Tableau Det som snart kommer Integrasjon med

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren

FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren Mars 2016 FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren FoU-statistikkens internasjonale forankring, utarbeidelse, bruksområde, spørreskjema, regnskapsdata, kontaktpersoner og tidsplan Internasjonal forankring av

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen NMBUs arbeid med Open Science Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen NMBUs arbeid med Open Science- 26. okt 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva

Detaljer

Nytt blikk på samarbeid

Nytt blikk på samarbeid Taran Thune, seniorforsker NIFU og Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, UiO Nytt blikk på samarbeid Lanseringsseminar for indikatorrapporten, Norges forskningsråd, 15. oktober 2014 Samarbeid om

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Biblioteket som støtte for forskning og utdanning. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar

Biblioteket som støtte for forskning og utdanning. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar Biblioteket som støtte for forskning og utdanning Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar 17.03.10 Visjon for Universitetsbiblioteket i Bergen sin virksomhet Universitetsbiblioteket har som overordnet mål

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Open Access tar endelig av

Open Access tar endelig av Open Access tar endelig av EU hevder Open access to research publications reaching 'tipping point Around 50% of scientific papers published in 2011 now available for free (Det er grunn til å være forsiktig

Detaljer

BIBSYS Brage et system for åpne arkiv

BIBSYS Brage et system for åpne arkiv BIBSYS Brage et system for åpne arkiv Den nasjonale open access-dagen, Bergen 26. september 2013 Hege Johannesen, seniorrådgiver BIBSYS Systemintegrator og leverandør av produkter og tjenester til universitets-

Detaljer

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks Marit Henningsen, Fagleder CRIStin-sekretariatet Oppstartseminar for NVI-rapportering 22. oktober 2013 Endringer i rutine

Detaljer

tildeling av prosjektmidler

tildeling av prosjektmidler Retningslinjer for tildeling av prosjektmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) Versjon 2015 (for 2016) INNHOLD: INNLEDNING 4 RETNINGSLINJER 5 Mål for ordningen 5 Kriterier

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Denne er kun til gjennomlesing. Rapportering av forskningsprosjekter skal gjøres elektronisk.

Denne er kun til gjennomlesing. Rapportering av forskningsprosjekter skal gjøres elektronisk. QuestBack https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?questid=4242... 1 of 1 30.08.2011 10:46 Norsk (Bokmål) English Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Bibsys-konferansen 14. mars 2017 / Sigrid Tollefsen Politisk engasjement for overgangen til åpen publisering og optimal tilgang

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Har vi behov for en samlet, systematisk oversikt over nasjonal forskningsinfrastruktur? Asbjørn Mo, avd.dir. forskningsinfrastruktur, april/mai 2014

Har vi behov for en samlet, systematisk oversikt over nasjonal forskningsinfrastruktur? Asbjørn Mo, avd.dir. forskningsinfrastruktur, april/mai 2014 Har vi behov for en samlet, systematisk oversikt over nasjonal forskningsinfrastruktur? Asbjørn Mo, avd.dir. forskningsinfrastruktur, april/mai 2014 Har vi behov for en samlet, systematisk oversikt over

Detaljer

Forskningsforståelse og forskning ved museene

Forskningsforståelse og forskning ved museene Forskningsforståelse og forskning ved museene Det relevante museum, Trondheim, 21. oktober 2014 Birgitte Sauge, seniorkurator, avdeling arkitektur, Nasjonalmuseet Museumsstatistikken Hva er forskning?

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning 25.10.2016 Horisont 2020 Gull og grønne Fra 2014 må alle H-2020-artikler være tilgjengelig

Detaljer

Hva skjer a? Status for CRIStin 2. Oppstartsmøte NVI-rapportering 20. oktober 2016

Hva skjer a? Status for CRIStin 2. Oppstartsmøte NVI-rapportering 20. oktober 2016 Hva skjer a? Status for CRIStin 2 Oppstartsmøte NVI-rapportering 20. oktober 2016 Vi jobber på fire områder Integrasjon med REK/SPREK «CRISt-UT» = API og Tableau Resten av CRIStin 2 = Brukergrensesnitt,

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Benedicte Løseth Presentasjon for FS-brukerforum Asker, 17.november 2009 Presentasjonen skal ta for seg: Kort

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Høgskolen i Oslo Helseforskningsloven 1. juli 2009 Bakgrunn UHR oppfølging

Detaljer

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Referat. Majorstua, Møte i Styringsgruppe for CRIStin 2.0 tirsdag kl

Referat. Majorstua, Møte i Styringsgruppe for CRIStin 2.0 tirsdag kl Majorstua, 15.06.16 Referat Møte i Styringsgruppe for CRIStin 2.0 tirsdag 31.05.2016 kl. 15-18 Deltagere: Katrine Weisteen Bjerde Daglig leder i CRIStin og leder for styringsgruppen) Grete Christina Lingjærde

Detaljer

Health Research Classification System - HRCS. NSG Stig Slipersæter

Health Research Classification System - HRCS. NSG Stig Slipersæter Health Research Classification System - HRCS NSG 17.11.2016 Stig Slipersæter Health Research Classification System - HRCS Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å analysere forskningsinnsats

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Organiseringsprosjektet. Representantskapsmøte UHR 16.november 2016

Organiseringsprosjektet. Representantskapsmøte UHR 16.november 2016 Organiseringsprosjektet Representantskapsmøte UHR 16.november 2016 Hvorfor? For mange og for små underliggende virksomheter. Uklar ansvarsfordeling mellom enkelte. Flere virksomheter har en organisasjonsform

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Sagt om doktorgradsprogrammet: Forskerutdanning som en

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Innlegg på Munin-seminaret 2008, Tromsø 28. november Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Hvorfor skal Forskningsrådet

Detaljer

I tillegg er det mulig å registrere informasjon om seg selv, slik som bakgrunn, vitenskapsdisiplin, emneord og Curriculum Vitae (CV).

I tillegg er det mulig å registrere informasjon om seg selv, slik som bakgrunn, vitenskapsdisiplin, emneord og Curriculum Vitae (CV). Forskere Modulen Forskere er et sentralt bindeledd i Cristin. Den knytter sammen forskningsresultater, prosjekter, forskningsenheter og årsrapportering. Fra denne profilen vil alt som blir registrert i

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Innspill til forskningsmeldingen

Innspill til forskningsmeldingen Vår ref.: 2012/4367-0 Dato: 23/4-2012 KWB Mottaker: Kunnskapsdepartementet Innspill til forskningsmeldingen 1 Om CRIStin FAKTABOKS Organisasjonen ble ved etableringen i 2011 tildelt nasjonalt ansvar på

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen. Oppstartsseminar for NVI-rapportering Agnethe Sidselrud Nestleder

Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen. Oppstartsseminar for NVI-rapportering Agnethe Sidselrud Nestleder Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen Oppstartsseminar for NVI-rapportering 2012 Agnethe Sidselrud Nestleder Aktører i NVI-Rapportering Kunnskapsdepartementet (KD) Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer Current Research Information SysTem In Norway Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer Marit Henningsen Fagleder CRIStin-sekretariatet Business as usual Den vedtatte

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar

Detaljer

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Nils Pharo Innhold Åpen tilgang (open access) Bakgrunn «Gratis» og «libre» OA Norsk og internasjonal politikk og retningslinjer Grønn OA Gyllen OA Definisjon

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer