MØTEINNKALLING SAKSLISTE 22/14 13/1433 KOMMUNEPLAN FOR SØNDRE LAND KOMMUNE DRØFTING AV AKTUELLE TEMA. Hov, 12.

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Planutvalget (Formannskapet) Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl. 12:00 NB! Mrk. tidspunktet! Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 22/14 13/1433 KOMMUNEPLAN FOR SØNDRE LAND KOMMUNE DRØFTING AV AKTUELLE TEMA Hov, 12.februar 2014 Terje Odden Ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 KOMMUNEPLAN FOR SØNDRE LAND KOMMUNE DRØFTING AV AKTUELLE TEMA Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/1433 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/14 Formannskapet /14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar saken og drøftingen til orientering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 12/14 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar saken og drøftingen til orientering. Vedlegg: Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning for arealdelen Bestemmelser og retningslinjer for arealdelen Bakgrunn: Agenda for arbeidsmøte i planutvalget 1. Visjon og satsningsområder i samfunnsdelen 2. Ulike problemstillinger i arealdelen av kommuneplanen 1.1 Ny visjon for kommunen? Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i februar Planens overordnete visjon har vært Trivsel, tilhørighet og trygghet. Side 2 av 8

3 Trivsel, trygghet og tilhørighet vil mange være enige om at er gode kvaliteter ved det å bo i Søndre Land, men om det er den riktige visjonen for kommunen de neste årene stilles det spørsmål ved. Blant annet er det sagt at den er litt traus, lite fremtidsrettet, handlingsrettet og fengende. Litt generelt om bruk av visjon Å finne en sterk og god visjon handler ikke om å formulere ord, men om å velge retning. En visjon tydeliggjør valg og kan bidra til merkevarebygging. Tidligere var det vanlig at visjonene minnet mer om mål og handlet om at bedriften skulle bli best i bransjen eller størst i Norden. I dag handler de nyeste visjonene om sosialt ansvar og bedriftens arbeid for å skape en bedre verden. Visjoner handler om fremsynthet og drømmer. 1) Visjonen bør bli det utpregede og klare standpunktet, vår årsak til berettiget eksistens. 2) Visjonen bør være det nye kontrollverktøyet, som erstatter den laaaaange strategiske planen (som ingen leser og som legger lokk på initiativ). En visjons troverdighet er bestemt av ledelsen. En visjons mulighet for aksept er bestemt av når den presenteres. En visjons verdi er bestemt av den energi og retning den gir. En visjons evaluering blir bestemt av den innsats menneskene rundt gjør. En visjons suksess er bestemt ut i fra menneskenes og lederens eierskap til visjonen. Når kommuner kommuniserer Godt over 100 av landets kommuner har egne slagord/visjoner. Mange kommuner har behov for å kommunisere at de er trygge og levedyktige, at de ligger i forkant og at de er mulighetenes kommune. Livskvalitet og trivsel er også ord som går igjen. Hvorfor føler kommunene behov for slike slagord, og hvor gjennomtenkte er de? Jeg tror absolutt kommuner kan hente noe på å tenke merkevarebygging. Det vil si å tenke på kommunen sin som et produkt for å tiltrekke næringsvirksomhet og/eller nye innbyggere. For eksempel har vintersportskommunene Geilo, Hemsedal og Trysil med god hjelp fra næringslivet gjort en solid jobb for å posisjonere seg som skireisemål. Men man kan ikke reklamere seg ut av et dårlig rykte. Det må gjøre noe med forholdene. Er problem derimot bare usynlighet, gjelder det å skaffe seg positiv oppmerksomhet. Å bygge en merkevare Å bygge en merkevare er ikke gjort over natten. Skal en kommune bli tydeligere i sitt Side 3 av 8

4 budskap, må det jobbes målrettet over lang tid. Det er viktig å definere målene, finne ut hvem man skal snakke til og hva budskapet skal være. Det må være en helhetlig tanke bak alle tiltak, med alt fra websider, brosjyremateriell, profil, bildebruk til hvordan de ansatte oppfører seg. Og ikke minst er alle innbyggerne de beste ambassadørene om ting gjøres riktig. Det er viktig ikke å se seg blind på slagord. Det er helheten som teller. Oslo er blant kommunene som ikke ser noe behov for slagord, da de ikke har behov for ekstra oppmerksomhet. Men kommuner som oss, ønsker seg jo oppmerksomhet og da kan bruk av en visjon/slagord være en del av merkevarebyggingen. Det er viktig at slagordet er noe innbyggerne kjenner seg igjen i og som de føler et eierskap til. Det er viktig å finne det unike med kommunen og spille på det. Noen utvalgte slagord fra kommune Norge: De geografisk orienterte: De kryptiske: De mulige: De lange: Andebu - i hjertet av Vestfold Hjelmeland I hjarta av Ryfylke Balestrand perla ved Sognefjorden Eidsvoll 37 minutter til Oslo, 7 min til Gardermoen Rælingen trivelskommunen mellom Øyeren og Østmarka Sør-Odal nærmere enn du tror Molde Stikker seg ut Høylandet Fly så høyt du vil med begge beina på jorda Dyrøy Den lærende kommune Salangen Sprenger grenser Asker mulighetenes kommune Frei ei øy av muligheter Holtålen mulighetenes kommune Ås mulighetenes kommune der livs-kvalitet i hverdagen skal stå i sentrum Side 4 av 8

5 De kule: Fet Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Horten Et regionalt senter for kunnskap og opplevelser Våler ett gir ekstra Berlevåg heftig og begeistret Halsa Kjenn kor du trivest Sandnes romslig, modig og sunn Trysil stavtaket foran De intetsigende: Frosta Først og fremst Froland enkelt og greit Namdalseid For trivsel, miljø og velvære Nord-Odal En servicekommune Vikna trivsel og vekst Vågsøy vekst og trivsel Lillesand Vi tenker helhetlig Siljan den gode bostedskommunen Øystre Slidre ein plusskommune Forslag som har kommet inn til denne planprosessen: Søndre Land ekte bygdeliv ved Randsfjorden Søndre Land levende bygdeliv ved Randsfjorden Søndre Land det gode liv ved Randsfjorddalen Søndre Land det gode LANDsliv Søndre Land det gode LANDsens liv Søndre Land det gode liv på LANDet Side 5 av 8

6 1.2 Satsningsområder Kommuneplanen av 2007 har følgende visjon for lokalsamfunnet; Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne visjonen er det formulert følgende hovedmål for utviklingen i Søndre Land: 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune 5. Videreutvikle et aktivt kultur- og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet På økonomi- og strategikonferansen sluttet kommunestyret seg til følgende innspill til en presisering av de langsiktige målene: Søndre Land skal være en attraktiv bostedskommune for så vel egne som nye innbyggere Søndre Land skal ha en sunn økonomisk drift og gi gode tjenestetilbud for innbyggernes hele livsløp (fra vugge til grav) Søndre Land skal kjennetegnes av et verdigrunnlag der ærlighet, åpenhet og respekten for enkeltmenneskene står i sentrum I revideringen av kommuneplanens samfunnsdel er det viktig å få målformuleringer som kan være mer hensiktsmessige som operative mål i de årlige økonomiplanene. Kommunen har en verdiplattform med verdibegrepene Respekt, Tillit og Mot, og slagordet; Stolte sammen. De 6 målene i dagens plan er veldig generelle og har i liten grad egnet seg som rettesnorer for styring. Det er heller ikke mulig å evaluere grad av måloppnåelse. I den nye kommuneplanen bør derfor de overordnete målene konkretiseres og operasjonaliseres i delmål som kan angi retning og prioritering. Nå er kommunens hovedmål foreslått å være; Søndre land skal være et attraktivt sted å bo. Vi ønsker å stoppe befolkningsnedgangen og målsettingen er at i 2026 skal kommunen ha minst 5750 innbyggere. Side 6 av 8

7 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst og folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Mange kommuner har imidlertid en mye høyere innflytting en arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse stedene er attraktive som bosted. Over tid har Søndre Land vist seg å være gjennomsnittlig attraktivt som bosted. Søndre Land har de siste årene hatt nedgang i antall arbeidsplasser og blitt mer spesialisert som bostedskommune. Bostedsattraktivitet har også blitt viktigere etter hvert som rekkevidden på hvor langt man synes det er greit å kjøre til jobb har økt. Gruppearbeid Vi deler oss i grupper og bruker 30 minutter på hvert gruppearbeid om temaene visjon og bostedsattraktivitet. Rådmannsgruppa er fordelt på gruppene som sekretærer og Line vil være prosessleder. Etter gruppearbeidet samles vi og hver gruppe presenterer sine resultater. Grupper; 1. Terje/Gerd/Randi-Marta/Knut Åge 2. Susanne/Erik/Finn/Nils 3. Jon/Rune/Pål 4. Lars Harald, Gunhild, Renate, Bjørn Runar Dere skal ta opp 2 temaer og gruppas forslag presenteres i plenum. Tips: Tips: 1. Forslag til ny visjon? Ønsker vi å bytte ut visjonen vi har? (25 minutter) Start med en idedugnad og noter alle forslag på arket. Ikke diskuter eller kommenter forslagene i denne runden. Tidsforbruk 10 minutter. Diskuter ideene og konkluder med hvilket forslag dere synes er best. Tidsforbruk 10 minutter. Diskuter og konkluder; Skal vi bytte ut dagens visjon? Tidsforbruk 5 minutter minutters pause Hva satser vi på for å øke bostedsattraktiviteten? Lag en prioritert liste (maks 7 punkter) (25 minutter) 1. Start med en idedugnad og noter alle forslag på arket. Ikke diskuter eller kommenter forslagene i denne runden. Tidsforbruk 10 minutter. 2. Diskuter ideene og konkluder med hvilke tiltak dere vil prioritere. Tidsforbruk 10 minutter. 3. Diskuter og konkluder;? Lag en prioritert liste. Tidsforbruk 5 minutter. Side 7 av 8

8 2. Ulike problemstillinger i arealdelen av kommuneplanen 2.1 Prioritering av nye boligfelt 1. Grettejordet 2. Grettetoppen (på oversiden av Grettegutua barnehage) 3. Fluberg 4. Felt 12 Grime? 2.2 Næringsutvikling Skal klargjorte tomter for næringsetablering, ferdig regulerte med infrastruktur prioriteres? Dersom kommunen skal være attraktiv å etablere seg i for næringsaktører, kan det ikke kreve langvarige planprosesser og ventetid i forhold til at infrastruktur skal komme på plass. I konkurransen om etableringer vil tidsperspektivet kunne være avgjørende. Skal det ubrukte næringsarealet i Fluberg omgjøres til bolig for å unngå konflikter mellom næring og bolig, og samtidig legge til rette for attraktive boligtomter langs Brattlandsbakken. Fluberg næring ut, Hassvollseter inn, politikk å skille bolig og næring? 3. Forsalg til parkeringsplasser for busser Det er trangt bak Statoil og det hadde vært fint om bussene kunne parkert et annet sted. 4. Planbestemmelser til kommuneplanen Disse bør det brukes tid der de gjennomgås i grove trekk siden de er juridisk bindende på lik linje med plankartet. Viktig å få avklart med politikerne (formannskapet): - Skal det åpnes for å dele eksisterende boligtomter? (fortetting, men også flere boliger spredt i LNF-områder på større boligtomter) - Hvor romslige bør brygge-reglene være? - Hva med gjerde-mulighet rundt fritidsboliger? - Hvor store tomter fritid og bolig bør kunne fradeles i LNF-områder? Verna vassdrag (2 stk) på Veståsen har nedbørsfelt med store arealer. Hvordan bør bestemmelsene her være? I utgangspunktet formålstjenlig med større restriksjoner der det er mest uberørt. Administrasjonen har med forslag på møtet. Side 8 av 8