ÅRSRAPPORT 2005 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS KOMPETANSE. med hjertevarme

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2005 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

2 I N N H O L D MED HJERTEVARME DIREKTØRENS KOMMENTAR Direktørens kommentar side 3 Styrets beretning side 4 Regnskap og balanse side 6 Utvalgte noter side 7 Revisjonsberetning side 8 Organisasjonskart side 9 Forskning og publikasjoner side 9 Medisinsk klinikk side 10 Kirurgisk klinikk side 11 Sunniva Hospice side 12 Medisinsk service side 13 Driftsteknisk avdeling side 14 Økonomiavdelingen side 14 Utviklingsavdelingen side 14 Personalavdelingen side 14 Statistikk side 15 Balansert styringsmodell side 15 Hjertevarme og kompetanse skal prege omsorgen og den medisinske behandlingen vi gir pasientene. Alt basert på et helhetlig menneskesyn. Vårt sykehus skal preges av våre verdier: Respekt for menneskeverdet, omsorg for hele mennesket og vi skal gi et godt helsetilbud også til svake pasientgrupper. Sykehuset skal utvikles gjennom samarbeid med pasienter, oppdragsgivere, primærhelsetjenesten og andre institusjoner. Utvikling av kompetanse, god ledelse og organisering skal gjøre medarbeiderne både dyktige og entusiastiske. Vi skal forbedre og utvikle tilbudet til pasientene innen alle satsingsområder. Pasientene og andre som er tilknyttet sykehuset, skal oppleve kompetanse på Haraldsplass TALL FRA HARALDSPLASS sykehusopphold polikliniske konsultasjoner 332 pasienter fikk hjelp ved Sunniva Hospice anestesier ble gitt fysioterapibehandlinger ble gitt til pasienter ergoterapibehandinger ble gitt 674 pasienter radiologiske undersøkelser ble gjennomført prøver ble utført ved laboratoriet 784 ansatte utfører 559 årsverk 418 mill kroner i driftskostnader Haraldsplass Diakonale Sykehus har lagt bak seg nok et år med rekord i antall behandlede pasienter, både inneliggende og polikliniske pasienter. Pasienter har hatt sykehusopphold ved sykehuset i 2005 og vi har hatt polikliniske konsultasjoner. Etter to år med mindre underskudd maktet vi i 2005 å få sykehusets økonomi i balanse ulikt de fleste helseforetakene i vår helseregion. Dette kombinert med god kvalitet i pasientbehandlingen, gjør at 2005 må sies å være et veldig godt år for sykehuset. Haraldsplass Diakonale Sykehus har inngått avtale med Helse Vest om å være lokalsykehus for de nordlige delene av Bergen kommune og kommunene i Nordhordland. Det er en oppgave som passer godt for sykehuset, og Haraldsplass kan, gitt gjennomføring av utbyggingsplaner, ta enda flere lokalsykehuspasienter. Planene for Nye Haraldsplass ble presentert tidlig i 2005 og ble senere videreført i et eget prosjekt. Nå arbeides det aktivt for å realisere to nye sengeblokker som kan gi inntil 50 prosent kapasitetsutvidelse fra Inkludert i prosjektet ligger og arbeidet med en strategiplan for Nye Haraldsplass der vi definerer mål og oppgaveløsning for fremtiden. Dette arbeidet har hatt stor oppmerksomhet i 2005 og vil få økende fokus i årene som kommer. Akuttmottaket hadde stort behov for oppgradering. For å bedre kvaliteten for pasientene og arbeidsmiljøet for de ansatte, var det helt nødvendig med den oppgraderingen som ble ferdig i Nå er 1. etasje i A-blokken blitt vårt nye oppdaterte akuttmottak tilpasset det økte volum akutte pasienter som har kommet de siste årene. Nyoppusset og større vestibyle er også med å gjøre sykehuset triveligere for pasientene. Aktiviteten innen kirurgi har vært meget høy. På tross av en tidvis krevende rekrutteringssituasjon når det gjelder kirurger og ortopeder, har det vært gjort en imponerende innsats. Tilbakemeldingene fra de dagkirurgiske pasientene er særlig gode. Samarbeidet om en egen inntaksenhet for palliative pasienter lagt til Sunniva Hospice, har bedret pasientflyten for gruppen av pasienter med behov for lindrende behandling ved livets slutt. Sykehuset har gjennom sengepost, dagpost og palliativt uteteam gitt svært mange pasienter og pårørende et godt tilbud. Sykehuset har også i år hatt fokus på å få ned antall korridorpasienter. Ett av tiltakene som ble satt i verk for å redusere antallet, er den nye halvannenlinjetjenesten ved Storetveit sykehjem som er et samarbeidsprosjekt med Bergen kommune og Helse Bergen. Indremedisinske pasienter som oppfyller kriteriene overføres til halvannenlinjetjenesten for videre behandling. Prosjektet er 3-årig og ett av flere tiltak for å møte strømmen av eldre indremedisinske pasienter. En helt ny CT er ett av de pasientrettede tilbudene sykehuset har investert i. Den nye maskinen gjør det enda mer behagelig å gjennomføre en del undersøkelser og gir klart bedre kvalitet på bildene for den videre diagnostisering og behandling. Arbeidstilsynet gjennomførte den landsomfattende undersøkelsen God vakt!. Haraldsplass var med i undersøkelsen. Rapport foreligger i Haraldsplass har inngått samarbeid med Fredskorpset om utveksling av ansatte med sykehuset Kilimanjaro Christian Medical Center (KCMC) i Tanzania. Tre av sykehusets ansatte reiste til KCMC i Moshi for å jobbe der i ett år. De byttet plass med tre ansatte ved sykehuset i Tanzania. De kom hit høsten 2005 og blir til sommeren. Målet er en gjensidig læringsprosess mellom likeverdige aktører. Så langt er erfaringene med prosjektet svært gode og vi vil arbeide for å etablere en større internasjonal aktivitet ved HDS. Haraldsplass har jobbet mye med verdier i Målet er å ha et felles grunnlag for visjonen om Kompetanse. Verdiarbeidet fortsetter i Også HMS-arbeidet har vært høyt prioritert. En egen HMS-konsulent er ansatt, og arbeidet konsentrerer seg om bedring av arbeidsmiljøet og å skape gode fellesskap på arbeidsplassen. Revyen som Haraldsplass og Sykehuset Betanien sammen sto for i 2005, er også et viktig trivselsfremmende tiltak for ansatte. Også ny grafisk profil for sykehuset kom på plass i

3 STYRETS BERETNING Virksomhetens art Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er et privat ideelt sykehus eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Sykehuset er det nest største somatiske sykehuset i Hordaland, og driver på kontrakt med Helse Vest RHF. Haraldsplass er sektorsykehus i indremedisin for mer enn innbyggere i Bergen og Nordhordland. Haraldsplass er universitetssykehus og lokalsykehus i indremedisin og kirurgi. I indremedisin er Bergen lokalsykehusområde sektorisert, og Haraldsplass er ansvarlig for Bergenhus, Åsane og Arna bydeler i Bergen, samt kommunene Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Samnanger og Osterøy. Kirurgisk klinikk har lokalsykehusfunksjon med akuttbehandling av de fem første innmeldte kirurgiske/ ortopediske øyeblikkelig hjelp-pasienter i Bergen hver dag vanlige ukedager og i tillegg hver tredje pasient i Bergen med lårhalsbrudd hele døgnet året igjennom. HDS har sentralsykehusfunksjon i geriatri. Sunniva Hospice har regional funksjon og gir tilbud om lindrende behandling og pleie til pasientene. Som universitetssykehus er Haraldsplass ansvarlig for undervisning av medisinstudenter og for andre fagutdanninger. Sykehuset arbeider med å tilrettelegge for forskning og har et aktivt forskningsmiljø i alle klinikker. Fortsatt drift Helse Vest RHF var sykehusets oppdragsgiver i Sykehuset har en langsiktig avtale med Helse Vest RHF om leveranse av sykehustjenester, avtalen konkretiseres med årlige bestillinger fra Helse Vest RHF. Årsregnskapet for 2005 viser at det er grunnlag for videre drift, og regnskapet er gjort opp under denne forutsetningen. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognose for 2006 og sykehusets langsiktige strategiske prognoser. Styret mener at årsberetningen gir en dekkende oversikt over Haraldsplass Diakonale Sykehus AS eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Arbeidsmiljø og personale I 2005 ble det utført 559 årsverk av 784 ansatte ved Haraldsplass. Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse bemanningen i forhold til aktivitet, prosessendringer og teknologi. Sykehuset fikk en ny legestilling innen rehabilitering i 2005, og søker om opprettelse av flere legestillinger innen ulike spesialiteter. Innen HMS-arbeidet er det særlig jobbet med organisasjonsutviklingsverktøyet Piff, som skal være en inspirasjon til forebyggende HMS-arbeid samt økt fellesskap blant ansatte i sykehuset. Sykefraværet var på 8,1 prosent i 2005, noe som er en økning i forhold til 2004, hvor fraværet var på 7,3 prosent. Haraldsplass Diakonale Sykehus er en I-A-bedrift. Målet om å oppnå tettere kontakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når arbeidstaker er syk synes til en viss grad å være nådd, men det viser seg at dette er langsiktig arbeid. Det arbeides for at sykefraværet skal reduseres med minst 15 prosent i perioden 2004 til I 2005 har utviklingen vært slik at korttidsfraværet er redusert, mens langtidsfraværet er stabilt. Godt arbeidsmiljø kan være et resultat av god ledelse. Sykehusets lederutviklingsprogram ble fullført i Det er et kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet i virksomheten, og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Det er gjennomført introduksjonskurs for alle nyansatte i sykehuset, brannvernkurs samt hjerte-lungeredningskurs. Likestilling I Haraldsplass Diakonale Sykehus styre er to av fem generalforsamlingsvalgte medlemmer kvinner. Av totalt antall ansatte i selskapet er 83 prosent kvinner og 17 prosent menn. Andel kvinner i ledende stillinger i selskapet utgjør 64 prosent og i selskapets øverste ledergruppe er to av ni kvinner. Det er et mål at balansen mellom antall menn og kvinner i ledergruppen blir bedre. Ledelsen vil fortsatt ha fokus på likestilling. Miljørapportering Haraldsplass samarbeider med BIR om henting av restavfall og avfallsfraksjoner som gjenvinnes. Sykehuset leverer papir/papp, glass og blikk til gjenvinning. BIR håndterer også smitteavfallet fra sykehuset. I 2005 fortsatte arbeidet med å skifte gamle lysarmaturer som inneholdt miljøgiften PCB. Det er også kartlagt og utført merking av gamle isolerglass som inneholder PCB. Sykehuset er tilknyttet BKKs fjernvarmeanlegg, og bruker fjernvarme til oppvarming. På grunn av fare for legionellasmitte, ble det etablert spesielle rutiner for drift av varmtvannsanlegget. Årsregnskapet Regnskapet for 2005 er gjort opp med et overskudd på kroner som er tillagt fri egenkapital. Sykehuset har i 2005 investert til sammen kroner i ombygginger, medisinsk teknisk utstyr, IT og inventar. Sykehuset har mottatt et investeringstilskudd fra Kavlis Allmennyttige Fond på kr som går til fratrekk i saldo på investering foretatt i Tilsvarende har sykehuset mottatt et investeringstilskudd fra Rebekka E. Hegermanns fond på kr som har gått direkte til reduksjon i saldo for investeringer Likviditeten er tilfredsstillende og ved utgangen av 2005 var samlede midler i bank og kasse kroner inklusiv skattetrekk. Bokført egenkapital er økt i perioden med kroner på grunn av overskuddet. Styret er oppmerksomme på at mer enn 50% av aksjekapitalen fortsatt er tapt. Egenkapitalandelen var ved utgangen av 2005 på 6,5 prosent. Finansiell risiko Sykehusets virksomhet er i all hovedsak finansiert av Helse Vest RHF og det er inngått en langsiktig avtale om drift. Denne konkretiseres i årlige bestillinger som avklares etter flere måneders drift i avtaleåret. Sykehuset har en fordring mot HelseVest, bokført i balansen under finansielle anleggsmidler, på kr Denne fordringen er erkjent av HelseVest, men kommer først til utbetaling ved opphør av avtaleforholdet. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses lav, og det har historisk sett vært lite tap på fordringer. Brutto kredittrisiko på balansedagen utgjør totalt Styret vurderer likviditeten i for å være tilfredsstillende, og det vil ikke bli besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. Fremtidig utvikling 2005 har vært et godt driftsår for Haraldsplass Diakonale Sykehus med en betydelig vekst i pasientbehandling innen alle områder. Utfordringene knyttet til rammevilkår er fremdeles store, selv om sykehuset i 2005 greide å komme ut med et overskudd på 2,7 mill kroner i De stramme økonomiske betingelsene er fortsatt en utfordring for virksomheten. I 2005 fortsatte arbeidet med en bedret og avklart finansieringsmodell for inve- Terje Steen Edvardsen Styrets leder Lars Gunnar Lie Styrets nestleder Eivind Hansen Adm. direktør steringer og kapital i samarbeid med Helse Vest og de andre private ideelle institusjonene. Fortsatt vil langsiktige og forutsigbare rammevilkår være et grunnleggende krav i vår forventning til oppdragsgiver. Nye Haraldsplass Styret har vært opptatt av arbeidet med det nye sengepostbygget, og ikke minst hvor viktig det er for sykehuset å få et nytt og moderne bygg som tilfredsstiller de kravene pasientene vil ha til sykehuset i fremtiden. Også for at pleiepersonalet og andre ansatte skal kunne utføre jobben sin på en god måte, er det behov for å et nytt sengepostbygg. Byggekostnaden er foreløpig estimert til 375 mill kroner og bygget skal kunne romme opp til 270 senger. Et nytt akuttmottak kom på plass i Det var helt nødvendig både for pasientene og for ansatte. Også vestibylen ble oppgradert og dette har vært med å gjøre sykehuset triveligere og mer hensiktsmessig for pasientene og ansatte. Styret har tatt aktiv del i prosessen knyttet til en ny funksjonsfordeling mellom Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haukeland Universitetssykehus. Styret har ikke vært fornøyd med de forslag som så langt er lagt frem, og vil arbeide videre med innspill som gir gode løsninger for brukerne og virksomheten. Kompetanse Sykehuset deler en visjon om at pasienter, studenter og medarbeidere gjennom våre holdninger skal oppleve kompetanse. Det som gir et diakonalt sykehus en identitet er blant annet et kontinuerlig arbeid knyttet til verdispørsmål, etisk refleksjon og holdninger. Alle ansatte har i 2005 arbeidet med hvilke verdispørsmål, og hva den enkelte legger i Kompetanse. Verdiarbeidet fortsetter i Styret takker alle medarbeiderne ved sykehuset for flott innsats i Torill Stamnes Solbjørg Åmdal Sandvik Aksel Mjøs Inge Glambek Kari Bengtson Astri Ruus 4 Å R S R A P P O R T 2005 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS 5

4 RESULTATREGNSKAP BALANSE PR. 31. DESEMBER UTVALGTE NOTER NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekt Offentlige tilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskriving av driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Årsresultat OVERFØRINGER Overført til annen egenkapital Sum overføringer BALANSE PR. 31. DESEMBER NOTER EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler 4 Aktiverte ombygginger og bygningstekniske endringer Medisinsk/teknisk utstyr IT utstyr Inventar, vaskeri og kjøkken Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler 13 Egenkapitalandel i KLP Netto pensjonsmidler KLP Fordring mot HelseVest Sum finansielle anleggsmidler NOTER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital 8 Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser 10 Pensjonsforpliktelser 12 Andre avsetninger for forpliktelser ,12 Periodiseringer av tilskudd/gave Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld 6,7 Gjeld til kredittinstitusjoner og HelseVest RHF Gjeld til morselskap Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 11 Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter, feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Terje Steen Edvardsen (leder) Lars Gunnar Lie Solbjørg Åmdal Sandvik Aksel Mjøs Torill Stamnes Inge Glambek Kari Bengtson Astri Ruus Eivind Hansen (adm.dir) Note 1 Driftsinntekter fordelt på pasientgrupper Inneliggende pasienter Polikliniske pasienter Andre inntekter Sum Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnad Lønn Folketrygd Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn Adm.direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Adm.direktør har ingen avtale om etterlønn. Revisjonshonorar: Lovpålagt revisjon Andre tjenester utenfor revisjonen Sum Note 3 Annen driftskostnad Energi, brensel og vann Kostnader lokaler Verktøy, inventar Reparasjon og vedlikehold Fremmede tjenester Andre driftskostnader Sum Note 5 Fordringer som forfaller senere enn 1 år Andre fordringer Denne fordringen er knyttet til et forlik mellom Helse Vest RHF og sykehuset knyttet til oppgjør for driften før sykehusreformen. Pengene kommer til utbetaling ved ethvert opphør av avtaleforholdet mellom de to partene. Note 6 - Pantstillelser og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: Pant til HelseVest for investeringsmidler Gjeld til kredittinstitusjoner *) **) Sum *) Av denne gjelden er kr pantesikret i driftsmidler og løsøre. Kr er sikret gjennom offentlig kausjon. Note 7 - Annen langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Note 8 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen i selskapet består pr av følgende aksjeklasser: Antall Pålydende Bokført Aksjer De største aksjonærene i selskapet pr var: Navn A-aksjer Eierandel Stemmeandel Stiftelsen Bergen Diakonissehjem ,0 % 100,0 % Note 9 Egenkapital Overkurs- Annen Aksjekapital fond egenkapital SUM Egenkapital Årets endring i egenkapital Årets resultat Egenkapital Note 12 Andre avsetninger for forpliktelser Avsetninger Overlegepermisjoner Periodisering av tilskudd/gave *) Fonds til forskning og faglig utvikling Sum *) Dette er investeringstilskudd/gaver som blir periodisert i takt med avskrivning av tilhørende anleggsmidler. Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer 11 Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

5 REVISORS BERETNING ORGANISASJONSKART DIREKTØR ØKONOMI PERSONAL UTVIKLING MEDISINSK KLINIKK KIRURGISK KLINIKK SUNNIVA HOSPICE DRIFTSTEKNISK MEDISINSK SERVICE 8 Ledergruppen på Haraldsplass: Fra venstre: adm.dir. Eivind Hansen, økonomisjef Jon Arne Fauskanger, klinikksjef kirurgi Frank Petter Gullaksen, personalsjef Aase Soltvedt, klinikksjef medisin Rolf Pedersen, sjef utviklingsavdelingen Tove Zakariassen, klinikksjef Sunniva Hospice Jan Henrik Rosland, sjef medisinsk service Roger Sørheim og driftsteknisk sjef Roald Hafsaas. FORSKNING, FAGUTVIKLING OG PUBLIKASJONER Utviklingsavdelingen har jobbet med tilrettelegging for forskning i samarbeid med Kompetansesenteret for klinisk forskning. Rapportering for produksjon i 2004 (siste tall som foreligger) viste at HDS ble rangert som den 14. største forskningsenhet i landet, målt etter resultatpoeng for publisering av artikler og gjennomførte doktorgrader. Medisinsk klinikk Sammen med radiologisk avdeling driver medisinsk klinikk klinisk forskning innen geriatri. Fokus er demensutredning og MR, samt demens og depresjon hos eldre. To leger ved geriatrisk seksjon er involvert i arbeidet. Det er opprettet en 50 prosent D-stilling (lege). Arbeidet er lagt opp slik at det skal føre frem til doktorgradsavhandlinger. Publikasjoner Wilhelmsen I. Biological sensitisation and psychological amplification: gateways to subjective health complaints and somatoform disorders. Psychoneuroendocrinology 2005;30: Kirurgisk klinikk Alle de fire seksjonene deltar i ulike forskningsprosjekter. Ortopedi: Pasienter inkluderes til MS30-hofteprotesestudier Gastrokirurgi: Studier av langtidsresultater etter colectomi ved inflammatorisk tarmsykdom. Intern registrering av galle- og tarmkreftoperasjoner. Klinikken deltar i nasjonalt tarmkreftregister og i multisenterundersøkelse av kreft i prostata. Generell kirurgi: Brokkstudier. De første arbeider om SEPS (endoskopisk åreknutekirurgi) er presentert. Sunniva Hospice Egne prosjekter: Optimalisering av analgetikabehandling hos kreftpasienter. Fokus er betydning av paracetamol og andre medikamenter som gis i tablett form. Bruk av SCL-25 spørreskjema ved evaluering av sorgkurs. Målsetting er å kartlegge sorg og sorgmønster hos sorgkursdeltakere. Samarbeidsprosjekter: Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest: Symptomprevalensstudie på palliative pasienter på medisinsk avdeling Kvalitativ intervju-undersøkelse: Pasienters og pårørendes opplevelse av systematisk symptomregistrering Seksjon Lindrende Behandling i Trondheim: multisenterstudie om opioider. Oppdragsstudie: Europeisk multisenterstudie i samarbeid med Nycomed: FT-015-IN Nasjonale prosjekter: Lindring av smerter hos kreftpasienter Retningslinjer for symptomlindrende behandling Publikasjoner: Rosland, JH.; Hofacker S. Fjeldheim J. Terminal sedation is seldom necessary even in a palliative bed unit. (Poster). 9th Congress of the European Association for Palliative Care Kongsgaard U Kaasa S, Dale O, Ottesen S, Nordøy T, Hessling SE, von Hofacker S, Bruland ØE, Lyngstadaas A. Lindring av smerter hos kreft pasienter. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Fysioterapi Mastergrad, Bård Bogen: "Balance and function in elderly people in a dayhospital clinic". Publikasjon: Bård Bogen medforfatter: Can cochrane reviews be biased? A sensitivity analysis based on the protocol of a systematic Cochrane review on low-level laser therapy in osteoarthritis. Photomedicine and Laser Surgery 2005;23(5): Anestesi En anestesisykepleier har fått HDS-stipend til et klinisk forskningsprosjekt om postoperativ smerteproblematikk for dagkirurgiske pasienter. Radiologi Publikasjoner Geitung JT. Geriatrisk Radiologi. Utposten 2005 Aas IH, Geitung JT. Teleradiology and picture archiving and communi cations systems: changed pattern of communication between clinicians and radiologists. J Telemed Telecare. 2005; 11 S1:20-22 Geitung JT. Bruk av computertomografi ved akutt abdomen. Tidsskr Nor Laegefor 2005; 125: 890 Borthne AS, Abdelnoor M, Hellund JC, Geitung JT, Storaas T, Gjesdal KI, Klow NE. MR imaging of the small bowel with increasing concentrations of an oral osmotic agent. Eur Radiol 2005; 15:

6 MEDISINSK KLINIKK Medisinsk klinikk har hatt en aktivitetsøkning også i Økningen skyldes hovedsakelig flere øyeblikkelig hjelp-innleggelser. Medisinsk klinikk hadde sykehusopphold i 2005, mot i Det er en økning på 2,6 prosent. Klinikken hadde polikliniske konsultasjoner, mot i 2004, en økning på 3,9 prosent. Med så mange pasienter i postene, har det satt store krav til effektiv pasientflyt og godt tverrfaglig samarbeid. Sykehuset har hatt fokus på å redusere antall døgn pasientene er på sykehuset. Gjennomsnittlig liggetid er gått ned fra 5,2 dager i 2004 til 4,9 i Dette har bare vært mulig takket være en stor og uvurderlig arbeidsinnsats fra alle ansatte. Selv om det varierer noe fra post til post, har bemanningen i det store og hele vært stabil, men arbeidsmengden merkes og utfordrer. Nytt I 2005 Flere viktige mål er realisert. Blant annet implementering av prioriteringsforskriften, unngå brudd på frister og etablering av arbeidsgruppe for innføring av individuelle planer. I mai åpnet et helt nytt og moderne akuttmottak med ny og utvidet OBS-post. Dette har vært en stor suksess. Både pasienter og ansatte har opplevd dette som meget positivt. Utflytting fra det gamle mottaket og etablering og drift i det nye har vært så godt som problemfritt. I september åpnet Bergens første halvannenlinjetjeneste tilbud på Storetveit sykehjem. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, HUS og HDS hvor HDS disponerer 6-7 av i alt 19 senger. Dette er et forsterket sykehjemstilbud, tilrettelagt for å redusere antall inneliggende pasienter og samtidig gi disse pasientene et kvalitativt godt behandlingstilbud på tilpasset nivå. I november 2005 inngikk medisinsk klinikk avtale med HUS om å overta ACB og klaffeopererte pasienter fra vår sektor 5. postoperative dag. Dette har vært faglig interessant og utfordrende. Rekruttering og kompetanseheving I 2005 ansatte vi ny spesialist i lungemedisin. Dette er en viktig styrking av kompetansen i klinikken. I september tok vi i bruk en ny assistentlegehjemmel som har bidratt til at avdelingen har kunnet formalisere fordypningstid for assistentlegene og samtidig styrke helgebemanningen på dag og ettermiddag. På pleiesiden har det vært gjennomført en rekke kurs, kompetansehevende tiltak og etterutdanning. Haraldsplass har god tilgang på kvalfisert arbeidskraft innen sykepleien. Korridorpasienter Etter en markant og gledelig reduksjon i antall korridorpasienter i 2004, har antallet dessverre steget igjen i Dette henger først og fremst sammen med økt aktivitet og økt antall utskrivningsklare pasienter. Vi hadde 644 korridordøgn i 2005 mot 441 i en økning på hele 46 prosent. Epikrisetid Til tross for stadig fokus på epikrisetid har det ikke lykkes å oppnå målet om at 80 prosent av epikrisene skal være sendt fra sykehuset i løpet av sju dager. Det er imidlertid gjort et detaljert kartleggingsarbeid for å identifisere flaskehalser i papirflyten. Dette arbeidet håper vi skal gi konkrete resultater fra Ferdigbehandlede pasienter Antall pasienter som blir liggende på sykehuset også etter at de er ferdig behandlet, har økt fra 203 i 2004 til 246 i 2005 (21 prosent). Gjennomsnittlig liggetid for disse har økt fra 9,9 dager til 12,9 dager (30 prosent). Kommunenes evne til å ta sin del av arbeidsoppgavene har altså relativt sett blitt dårligere. Dette vil være en stor utfordring i årene som kommer. En betydelig styrking av kompetanse og kapasitet i sykehjemssektoren og PLOMS vil være avgjørende for sykehusenes evne til å takle sin del av eldrebølgen. Utfordringer i 2006 Pasientvolum, korridorproblematikk, bemanning og samarbeid med kommunene representerer betydelige utfordringer i Videre utfordres hele organisasjonen på fristilling og disponering av ressurser og ressurspersoner som skal være med i forbindelse med planlegging av nytt sengebygg og innføring av ny elektronisk pasientjournal (EPJ). Å beholde kompetanse og samtidig rekruttere ny, er viktig for et inkluderende godt arbeidsmiljø og for kvalitet og effektivitet i pasientbehandling. KIRURGISK KLINIKK Til tross for at klinikken har gjort flere tyngre kirurgiske inngrep i 2005 enn tidligere, så har aktiviteten ved klinikken økt også i Dette gjelder både på poliklinikken, dagkirurgisk senter og ved operasjonsavdelingen. Kirurgisk klinikk har lokalsykehusfunksjon med akuttbehandling av de fem første kirurgiske/ortopediske pasientene som trenger øyeblikkelig hjelp på virkedager. I tillegg mottar vi hver tredje pasient med lårhalsbrudd hele døgnet året igjennom. Kirurgisk poliklinikk opprettholdt det høye aktivitetsnivået fra 2004 totalt ble pasienter behandlet i Vi startet i 2005 med kveldspoliklinikk, noe som ble en suksess. Det er gledelig at den gjennomsnittlige ventetiden til ortopedisk undersøkelse er redusert fra 107 dager til 75 dager i løpet av Dagkirurgisk senter økte aktiviteten i Dagkirurgiske inngrep er i hovedsak artroskopi av knær, skulder og ankel, operasjoner for brokk og åreknuter, samt mindre urologiske inngrep operasjoner er utført i 2005 mot operasjoner i Operasjonsavdelingen har operert like mange pasienter i 2005 som året før, til tross for at vi har hatt en utvikling mot tyngre kirurgiske inngrep operasjoner ble utført på operasjonsavdelingen i Av dette er inngrep bløtdelsoperasjoner, mens ortopediske inngrep. Høsten 2005 hadde klinikken redusert bemanning av ortopeder og måtte i en periode avvise pasienter med enkelte diagnoser. Ved utgangen av året er denne situasjonen snudd og vi har en god legedekning også innen ortopedi. Når det gjelder rekruttering av sykepleiere er det uproblematisk. Kirurgisk klinikk opplever at det er rift om ledige sykepleierstillinger. Kirurgisk klinikk innførte i 2005 digital diktering. Antall henvisninger av pasienter fra primærhelsetjenesten viser en svak økning i Totalt ble pasienter henvist til kirurgisk klinikk. 45 prosent av pasientene hadde ortopediske diagnoser. Kirurgisk klinikk har klart den økte aktiviteten uten økning i bemanningen. Dette er takket være et engasjert og kompetent personale som har pasientene i fokus. Dette er vi spesialister på: "Kikkhullskirurgi" for galleveisplager og refluksplager. Kreftoperasjoner i tykktarm og endetarm. Operasjoner for åreknuter og andre sykdommer i venesystemet. Brokkoperasjoner. Meniskkirurgi. Artroskopi med rekonstruksjon av korsbånd. Operasjoner for skader i leddbrusk i kne og ankel. Artroskopiske operasjoner i skulderledd. Proteser i hofte og kneledd. Utredning og behandling av prostatalidelser og urologisk cancer. Innsetting av dialysekateter ved nyresvikt ("Kikkhullskirurgi"). Urologisk dagkirurgi

7 SUNNIVA HOSPICE MEDISINSK SERVICE Sunniva Hospice er Haraldsplass Diakonale Sykehus sin klinikk for lindrende behandling og omsorg ved langtkommet, uhelbredelig sykdom. Pasienter tilknyttet Sunniva Hospice har behov for hjelp på ulike måter. Arbeidet er også rettet mot pasientens pårørende og etterlatte. Sunniva Hospice har en spesialfunksjon i helsevesenet, og vi samarbeider nært med primærhelsetjenesten, sykehjem og sykehus. Vurderingsenhet for palliativ behandling i Bergen Fra høsten 2005 ble det innført ny prosedyre for henvisning til palliative sengeenheter i Bergen. Alle søknader blir behandlet av et vurderingsutvalg som består av representanter fra Bergen kommune, Bergen Røde Kors Sykehjem, Helse Bergen og Sunniva Hospice. Utvalgets sekretariat er lagt til HDS. Utvalget skal vurdere alle søknader med tanke på å gi pasienten et tilbud på rett sted og nivå og til rett tid. Søknadsvurderingene kan suppleres med samtale med instansen som søker pasienten inn og/eller tilsyn hos pasienten. Utvalget tilstreber rask saksbehandling, med to faste telefonmøter per uke. Tilbakemeldingene har vært positive. Fagseminar 2005 Sunniva Hospice arrangerer årlig et to dagers fagseminar for alle ansatte. Formålet er å styrke og videreutvikle den faglige kompetansen på avdelingen. Tema for årets seminar var blant annet Standard for palliasjon (leder KLB Dagny Faksvåg Haugen), Depresjon ved alvorlig sykdom (avdelingsoverlege Tor Jacob Moe), Hjelperens rolle: Sjef i eget liv (professor Ingvard Wilhelmsen), Status og målsetning for Sunniva Hospice. Fagseminaret er også et viktig bidrag for å ivareta det sosiale fellesskapet på avdelingen. Målsetningsdokument Klinikksjefen nedsatte en tverrfaglig prosjektgruppe som har arbeidet med å definere målsetningene ved hospices ulike funksjoner: sengepost, palliativt uteteam og dagavdeling. Målsetningsdokumentet brukes internt for å sikre en felles forståelse blant ansatte for Sunniva Hospice sin målsetning. Navneendring Hjemmeomsorg skiftet navn til palliativt uteteam. Omorganisering av fysioterapeutene Som et ledd i evaluering av organisasjonsprosjektet for HDS ble det besluttet at fysioterapeutene (1,2 årsverk) ved Sunniva Hospice, skulle organiseres under medisinsk service fysioterapiavdelingen. Målsetningen har blant annet vært å styrke pasienttilbudet og bedre fleksibiliteten for fysioterapitjenester ved Sunniva Hospice. Pasienttilbud bedres Sunniva Hospice inngikk samarbeid med palliativ psykolog som et tilbud til våre pasienter og pårørende. Fast aktivitør på dagavdeling og frivillighetskoordinator for HDS ble også tilsatt i Deltakelse på konferanser I 2005 deltok ansatte på konferanser i inn- og utland; deriblant 3. nordiske hospicekonferanse, 9. landskonferanse om palliasjon, konferansen barn og ungdom som pårørende; The 2005 Congress of the EAPC a World Congress of Palliative Care og 11th Congress on Pain, Onkologisk Forum. Produktivitet Totalt har 332 pasienter vært tilknyttet Sunniva Hospice i Sengepost har hatt 178 innleggelser, dagavdeling har hatt 901 dagopphold, og palliativ uteteam har hatt kontakt med 267 pasienter. Mange pasienter har benyttet flere av tjenestene. Dette er vi spesialister på: Palliativ medisin: regionalt ansvar i Helseregion Vest sammen med Kompetansesenter i lindrende behandling Palliativ omsorg: nettverksarbeid, pårørende arbeid (inkl. barn som pårørende), smertelindring, terminal pleie, tverrfaglig arbeid, kommunikasjon og veiledning Lymfødembehandling av kreftpasienter Oppfølgning av ALS-pasienter i hjemmet Organisering av frivillighetsarbeid i sykehus Anestesienheten har hatt et godt driftsår anestesier ble gitt i Avdelingen jobber sammen med kirurgisk klinikk for å bedre pasientflyten i operasjonsavdelingen. Avdelingen har fått nye Cadd-pumper til postoperativ smertebehandling. Opplæring for sykehusets øvrige brukere er gitt. Anestesisykepleier med ansvar for hjerte-lunge-redning har holdt basal trening for pleiepersonalet ved noen sengeposter. Stansteamtrening har vært avholdt ca 14 ganger i Ergoterapi. 674 pasienter fikk tilbud fra ergoterapeutene i Medisinske pasienter fikk behandlinger, kirurgiske pasienter 157. Behovet for ergoterapitjenester ble kartlagt ved samtlige poster. Kirurgen G har hatt en egen fallgruppe. Det er innført rutinemessig oppfølging av pasienter som deltok på fallgruppe. Fysioterapiavdelingen. I tillegg til kirurgisk og medisinsk seksjon har vi fått en palliativ seksjon, hvor fysioterapeutene ved Sunniva Hospice er organisert, samt seksjon for forskning og utvikling. Hver seksjon har en seksjonsansvarlig fysioterapeut med ansvar for fag og drift ved sin seksjon. Hygiene. Mangel på enerom og kontinuerlig overbelegg med pasienter i korridorene, gir sykehuset store smittevernutfordringer. Sykehuset har fått nytt isolat i akuttmottaket. Årsgjennomsnittet på 3,65 prosent nosokomiale infeksjoner på fire undersøkelser, er tilfredsstillende. Incidensregistrering viser 3 prosent postoperative infeksjoner. Bistand i hygienearbeid på sykehjem er videreført i ti sykehjem. Laboratoriet. Antall analyser fra poliklinikken og interne avdelinger er økt med 6 prosent i 2005 i forhold til året før. Laboratoriet har fått et integrert system for klinisk kjemi og immunologiske analyser. Alle analysene er validert, opplæringen er fullført og produksjonen effektivisert. Nye blodgassapparater er kjøpt inn til overvåkningen, akuttmottaket og laboratoriet. Laboratoriet har ansvar for opplæring, validering, vedlikehold og daglig kontrollkjøring. Vi har fått nytt analyseapparatur for hematologi. De valideres og tas i bruk våren Det har vært stor aktivitet på kurs, videreutdanning og internopplæring i avdelingen. Merkantil/arkivet har i løpet av 2005 ferdigstilt arbeidet med eget morsarkiv. Avdelingen har overtatt merkantile tjenester for sykehusets akuttmottak. Overvåkningen kirurgiske og 811 medisinsk pasienter har ligget på overvåkningen i pasienter var på Respirator/Bipap/Cpap En sykepleier har drevet hjertesviktpoliklinikken på halv tid. Poliklinikken utførte 154 konsultasjoner på 55 pasienter i Avdelingens forflytningsveileder har vært på kurs i forflytningsteknikk, og bidrar til økt fokus og forebygging. Prestetjenesten har arbeidet med fornyelse av bårekapellet. Avdelingen er engasjert i det holdningsskapende arbeidet og i sykehusets nyetablerte kliniske etikk-komité. Pasientsamtaler har høy prioritet og er økende. Radiologi. Antall radiologiske pasienter økte mer enn antatt i En ny CT ga diagnostisk mulighet til å gjennomføre flere undersøkelser og behandle flere pasienter. Tilbakemeldingene fra pasienter og allmennpraktikere er svært gode. Også på MR og ultralyd har pasienttilfanget vært stort. Inntekten er redusert fordi trygdesatsene er endret. Vi får mindre uttelling enn tidligere for økt produksjon. Vi har i hele 2005 hatt ubesatte overlegestillinger, og har hatt inne vikarer for å dekke opp dette. Fem doktorander har hel eller delvis veiledning i avdelingen. Det dreier seg i hovedsak om geriatrisk rettede problemstillinger. Tilbudet til demente er unikt, bare få sentre i verden kan vise til tilsvarende. Forskning skjer gjennom Kavlis Fond og gjennom egen satsing i avdelingen/sykehuset. Vi samhandlet med Hjelp24 Bedriftshelsetjeneste om pasienter til røntgenundersøkelser. Vi har et utstrakt samarbeid med Bergen Kirurgiske Sykehus. Koordinerende enhet for rehabilitering er en ny enhet som skal organisere sykehusets rehabiliteringstilbud bedre. Teamet har knyttet til seg fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og sosionom. Det er ønske om også å knytte til seg lege. Rehabiliteringskoordinator er ansatt i full stilling og leder teamet. Sosionomtjenestene ble noe mindre etterspurt i 2005 (9,6 prosent). Arbeid med mer tidkrevende rus- og psykiatrirelaterte problemstillinger har vært økende ved HDS. For denne gruppen har det også vært svært vanskelig å finne adekvate tilbud. Sosionomtjenesten har bistått Sunniva sengepost i Denne ordningen ble avsluttet ved årsskiftet. Ved ferier og akutte situasjoner bistår sosionomene Sunniva

8 UTVIKLINGSAVDELINGEN STATISTIKK Samarbeid sykehus-menighet. 58 pasienter har fått besøkskontakt etter hjemreise, 31 nye frivillige og sju besøksledere er kurset. Besøkstjenesten i Årstad bydel er spesielt fulgt opp. Verdiprosjektet for hele sykehuset ble gjennomført med hyppige møtepunkt i 40 poster og avdelinger, samt med verdiseminar for ansatte. Verdiprosessen fortsetter i Avvikssystemet. Utprøvingsfasen gikk fra mars og ut året saker er registrert i det elektroniske avvikssystemet. Internrevisjon. Overordnede prosedyrer for internrevisjoner er utarbeidet. Internrevisjon om brannopplæring er gjennomført på noen poster. Ventetider. Ventetidene for behandling ved HDS varierte lite, og er gjennomsnittlig på rundt 80 dager. Lederopplæring. I 2005 ble det formelle toårige lederutviklingsprogrammet avsluttet. To-dagers leder- og strategisamling for samtlige ledere er gjennomført. Internasjonalisering. En internasjonaliseringsrådgiver er ansatt. Det første utvekslingsprosjekt i samarbeid med sykehuset KCMC i Tanzania er startet. To sykepleiere og en radiograf jobber på sykehuset i Tanzania. En sykepleier, en radiograf og medisinsk tekniker er kommet fra KCMC for å jobbe på HDS. Geriatrisk senter har hatt flere kurs innen geriatriske emner. Senteret har hatt utstrakt samarbeid med sykehus, sykehjem og undervisningsinstitusjoner, og har koordinert utadrettede undervisningsoppgaver. It-seksjonen. Seksjonen har registret økt pågang av support og tyngre saker, og har deltatt i utviklingen av avvikssystemet og operasjonsplanleggingssystemet. Seksjonen har hatt spesielt fokus på tilgjengelighet i forberedelsene til mindre papir i sykehus. It-seksjonen har inngått driftsavtaler med Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, Garnestangen Ungdomssenter og Diakonissehjemmets Høgskole. Nye Haraldsplass. Avdelingen har prosjektledelse for Nye Haraldsplass. I 2005 ble skisseprosjektet avsluttet, og styret bevilget penger til fase II, som innebar at logistikkdelen ble igangsatt. Profil og informasjon. Sykehuset fikk ny grafisk profil og ble vedtatt oppjustert. 24 nyhetsbrev til ansatte er utgitt. En informasjonsundersøkelse blant ansatte er utført. kildesortering. Avfallet sorteres i tre fraksjoner: destruksjon, forbrenning og gjenbruk (resirkulering). Avfall som gjenvinnes er papir, papp, glass, metall, tre, EE-avfall(elektrisk utstyr), matavfall og spesialavfall. Papirsortering er tilrettelagt på hvert kontor. Ordning med egne makulatorer rundt i sykehuset er etablert. Andre miljøtiltak: Gamle lysarmatur som inneholdt miljøgiften PCB er skiftet og levert godkjent deponi. Isolerglass som inneholder PCB, er kartlagt og merket. For å unngå legionellasmitte, er nye rutiner for drift av varmtvannsanlegget innført. Prosjekter: Avdelingen har hatt ansvar for flere prosjekter: Nytt akuttmottak og vestibyle Ny CT med tilhørende bygningsmessige endringer Utvidelse av tre WC/bad på slagposten Nytt medisinrom på kirurgen H Ombygging av tidligere røykerom til kontor kirurgen G og H. Nye heisdører til personheisen i alle etasjene LØNNS- OG PERSONALAVDELINGEN Lønns- og personalavdelingen har en sentralisert modell for behandling av lønns- og personaladministrative data. Avdelingen er ressurssenter for opplæring, rådgiving og oppdatering av lov- og avtaleverk. Ny HMS-konsulent er ansatt for å utvikle HMS-arbeidet gjennom organisasjonsutviklingsverktøyet PIFF. Sykehuset jobber systematisk for å fremme god helse og økt trivsel, samt med systematiske arbeidsmiljøkartlegginger med etterfølgende handlingsplaner, energipauser, opplæring av energipauseinstruktører (PIFF-instruktører). Massasje- og temadager med innleide foredragsholdere er tiltak i regi av PIFF. PIFF er eid av de ansatte på sykehuset og ansatte er med å forme hvilke tiltak som igangsettes på sin avdeling. Notus Siden 2001 har sengepostene brukt det elektronisk turnussystemet Notus. I 2005 ble det besluttet utvidet til bruk i hele sykehuset, unntatt legegruppen. Systemet utvides med modulene avvik og timeliste. Notus vil gi lederne et bedre beslutningsgrunnlag gjennom økonomiske og personalmessige valg, og vil forenkle og forbedre arbeidsprosesser når lønns- og personalopplysninger samles i ett. Budsjettarbeidet blir også enklere. BALANSERT STYRINGSMODELL DRIFTSTEKNISK AVDELING Driftsteknisk avdeling utfører støtte- og servicefunksjoner i hele sykehuset. Arbeidet omfatter løpende drifts- og vedlikeholdsarbeid innen: bygninger/inventar, tekniske anlegg (VVS/elektro), medisinskteknisk utstyr, kjøkken/kantine, vaskeri, renhold, portørtjeneste, sentrallager og telefonsentral/resepsjon. Renhold har iverksatt prøveprosjekt ved å organisere arbeidet i team. Av miljø- og økonomihensyn er det gjort forbedringer innen ØKONOMIAVDELINGEN Økonomiavdelingen fører regnskap for sykehuset, eierstiftelsen samt ni andre mindre legater/stiftelser og er klinikkenes ressurssenter i økonomiske spørsmål. Avdelingen utgjør 4,6 årsverk. Økonomiavdelingen har innført ordresystem for både interne og eksterne bestillinger. Videre utvikling av innkjøpssystemet og støttesystemer til regnskap har høy prioritet. Avdelingen er pådriver for desentralisert målstyring i klinikkene, og arbeider for å forbedre det pedagogiske støtteverktøyet

9 ARTGARDEN NYE HARALDSPLASS Haraldsplass Diakonale Sykehus har behov for å fornye sengebygget. Det er nødvendig både for å ta imot og behandle flere pasienter og for å møte de utfordringer vi vet kommer i årene fremover. Dagens bygg på Haraldsplass har ikke den standard og de fasiliteter som kreves i årene som kommer. For å kunne planlegge et bygg som så langt som mulig er tilpasset morgendagens demografiske utvikling og sykdomspanorama fra 2010 og frem mot 2030, er det også satt i gang en omfattende strategiprosess i sykehuset. Planleggingen av bygget er i gang, og går det slik vi håper, kan nytt bygg stå ferdig i Prosjektet ble påbegynt i I 2005 startet fase II med blant annet utredning av strategi, hva bygget skal inneholde samt pasient- og varelogistikk, organisering, økonomi og finansiering. De foreløpige skissene er basert på en- og tosengs rom. Å få bygget Nye Haraldsplass vil være et sentralt element i utviklingen av et godt sykehustilbud til pasientene også i fremtiden. Telefon: e-post: hds@haraldsplass.no