Innledning, bakgrunn og metodikk. Fordeler og ulemper ved offentlig og privat drift. Oppsummering av analyser

Transkript

1 Fakta og analyser om Ambulansetjenesten i Midt- Norge - Analysen omhandler kun ambulansebilene 6 hele sider og deler av ytterligere 6 sider er tatt ut fra Ernst & Youngs rapport fordi disse inneholder opplysninger om drivernes økonomiske forhold. Disse opplysningene er unntatt offentlighet i medhold av Offentlighetsloven 5a jfr Forvaltningslovens 13 nr. 2 ( drifts eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår ) Ernst & Young AS - all rights reserved

2 Innledning, bakgrunn og metodikk Analyser Fordeler og ulemper ved offentlig og privat drift Vedlegg Oppsummering av analyser Andre forhold 2

3 Innledning Rapporten Fakta og Analyser om ambulansetjenesten i Midt-Norge er utarbeidet av Ernst & Young i perioden Juni - September Arbeidet har blitt utført av manager Lars Henrik Hegrenæs, prosjektmedarbeider Kristian Breivik med Willy Eidissen som ansvarlig partner. Kontaktperson hos Helse Midt-Norge har vært rådgiver Svanhild Jenssen. Adresse: ERNST & YOUNG AS Pb Pirsenteret 7462 Trondheim Kontaktpersoner: Willy Eidissen Tlf: / Lars H Hegrenæs Tlf: /

4 Bakgrunn Basert på avholdt tilbudskonkurranse har Helse Midt-Norge bedt Ernst & Young utarbeide et faktagrunnlag samt gjennomføre ulike analyser relatert til dagens drift av ambulansetjenesten i Midt-Norge. Det er kun drift knyttet til ambulansebilene som er inkludert. Dette materialet skal kunne benyttes som grunnlag i en sak som skal legges frem for styret om ambulansetjenester og fremtidig eierform i Helse Midt-Norge. Etter ønske fra oppdragsgiver har formålet med faktagrunnlaget og analysene vært å belyse forhold knyttet til: Økonomi Kvalitet Arbeidspolitiske forhold Arbeidet har tatt utgangspunkt i: De offisielle regnskapene for alle ambulansedriverne Innrapportert tallmateriell fra ambulansedriverne til ambulanselederne Avtaler med kravspesifikasjoner inngått mellom de enkelte HF og ambulansedriverne Tidligere rapporter på området (Helse Midt-Norge sin utredning om prehospitale tjenester, SINTEF sin rapport om utvikling av ambulansetjenesten i Helse Nord og Riksrevisjonen sin undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten og SSB tall) 4

5 Metodikk og datafangst Prosjektet har bestått av to hovedfaser: 1. kartlegging 2. analyse Kartlegging I kartleggingsfasen har det blitt samlet inn data fra samtlige ambulansedrivere, ambulanselederne og økonomipersonell i helseforetakene. Disse dataene er strukturert og systematisert i en faktapakke pr HF område foredelt på drivere. Dataene er sortert i følgende kategorier Økonomi Personell/kompetanse Aktivitet Kvalitet Kurs og sertifiseringer Arbeidsmiljø Utarbeidet faktapakke er kvalitetssikret i et arbeidsmøte med alle ambulanselederne, samt at ambulansedriverne og ambulanselederne har fått oversendt faktapakken for sin virksomhet for kvalitetssikring. Analyser Basert på grunnlagsdataene er det gjennomført en rekke analyser. Formålet med analysene har vært å gi en oversikt over ulike forhold relatert til dagens drift av ambulansetjenesten i Midt-Norge. Hovedfokus for analysene har vært: Økonomiske forhold Kvalitetsmessige forhold Arbeidspolitiske forhold Valg av analyser er gjort i dialog med oppdragsgiver og ambulanselederne. Kartleggingen og analysene gjelder kun for ambulansebilene. 5

6 Innledning, bakgrunn og metodikk Analyser Fordeler og ulemper ved offentlig og privat drift Vedlegg Oppsummering av analyser Andre forhold 6

7 Oppsummering av hovedpunktene i analysene Økonomi og aktivitet Utbetalt driftstilskudd til de eksterne driverne var i 2005 ca. 256 MNOK i Midt-Norge. Kalkulert samlet driftsresultat var i 2005 ca.17,5 MNOK. Dette driftsresultatet skal dekke finanskostnader, skatt og avkasting til eierne. Kapitalbinding i bygninger og ambulanser var pr 31/12-05 ca. kr 45 MNOK. Nypris for de 92 ambulansene som er i drift i dag er ca 83 MNOK (0,9 MNOK pr ambulanse) Mange drivere med betydelig variasjon både ift. økonomi og aktivitet Kompetanse og Kvalitet Arbeidspolitiske forhold Andel med fagbrev i ambulansefaget i Midt-Norge var i 2005 ca. 65% Andel som inngår i et fastlagt opplegg for å ta fagbrev i overgangsperioden var i 2005 ca. 20 %. Det vil si at ca 85 % har eller er i et løp mot å oppnå fagbrev Det virker å være en positiv sammenheng mellom størrelsen på driveren og andel med fagbrev Faktiske antall årsverk er en del lavere enn normert antall årsverk (33 årsverk) En eventuell offentlig drift av ambulansetjenesten vil medføre økte kostnader knyttet til arbeidsgiveravgift og pensjoner Relativt lavt sykefravær som ligger en del under gjennomsnittet for Helse Midt-Norge 7

8 Overordnet oversikt over ambulansedriften i Midt-Norge - Kun ambulansebilene Namsos Sør-Trøndelag Antall kommuner: Antall amb.drivere: Antall innb.: Antall oppdrag: Antall km kjørt: St. Olavs Levanger Nord-Trøndelag Antall kommuner: Antall amb.drivere: Antall innb.: Antall oppdrag: Antall km kjørt: Sunnmøre Antall kommuner: 17 Antall amb.drivere*: 12 Antall innb.: Antall oppdrag: Antall km kjørt: * Offentlig drift ved Ålesund og Volda Ålesund Volda Kristiansund Molde Orkdal Nordmøre og Romsdal Antall kommuner: Antall amb.drivere*: Antall innb.: Antall oppdrag: Antall km kjørt: * Offentlig drift i Molde og Kr.sund Kartkilde: Helse Midt-Norge RHF 8

9 Ambulansetjenesten på Sunnmøre Sunnmøre I&KA Kvalsvik Ambulanse ANS Akuttkompetanse AS Aktiv Omsorg AS Ørskog Ambulanse AS H&R Andersen Transport AS Geiranger Ambulanse AS Møre Ambulanse AS Langevåg RK ambulansetjeneste AS Giske Ambulanse AS Brattvåg Ambulanse AS Aktiv Omsorg AS/ Sykkylven Helselag Ambulanse Helse Sunnmøre HF Ålesund Helse Sunnmøre HF Volda Kommune FISKÅBYGD og VANYLVEN LARSNES og FOSNAVÅG HAREID og ULSTEIN SJØHOLT VALLDAL GEIRANGER STARNDA LANGEVÅG VALDERØY BRATTVÅG SYKKYLVEN ÅLESUND VOLDA * Sykkylven Helselag Ambulanse var driver av ambulansetjenesten i Sykkylven frem til og med Aktiv Omsorg AS tok over driften i Sykkylven fra

10 Ambulansetjenesten i Nordmøre og Romsdal Nordmøre og Romsdal Paul Rørset Fremstad Transport AS Hasseløsæther Transport ANS Auto Sentret Bud R.Myren & Sønner AS Gjemnes Ambulanse Halsa Ambulanse Nesset Ambulanse AS Rauma Ambulanse AS Inge Bolme Thor Dyrnes & Sønner ANS Sunndal Ambulanse Namsos Trafikkselskap Tingvoll Ambulanse Johan Tømmervåg Petter Tomren Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde Helse Nordmøre og Romsdal HF Kristiansund Kommune AUKRA og MIDSUND AURE AVERØY FRÆNA GJEMNES HALSA NESSET RAUMA RINDAL SMØLA SUNNDAL SURNADAL TINGVOLL TUNSTA VESTNES MOLDE KRISTIANSUND 10

11 Ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag Kommune R. Lund Transport AS HEMNE Hitra Ambulanse AS HITRA og FRØYA Røde kors ambulanse Midt-Norge AS MELHUS, HOLTÅLEN, RISSA og MIDTRE GAULDAL Oppdal Ambulanse AS OPPDAL Namsos trafikkselskap ASA/Vinjes Ambulansetjeneste AS ORKDAL Namsos trafikkselskap ASA OSEN og ROAN Rennebu Røde Kors RENNEBU Røros kommune RØROS Selbu Røde Kors SELBU Vinjes Ambulansetjeneste AS TRONDHEIM Tydal kommune TYDAL Joar Grande ØRLAND og BJUGN Åfjord Røde Kors ÅFJORD * Namsos Trafikkselskap ASA var driver av ambulansetjenesten på Orkdal frem til og med Vinjes Ambulansetjeneste AS tok over driften på Orkdal fra

12 Ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag Nord Trøndelag Indre Namdal Ambulanse AS Lierne Røde Kors AS Namsos Trafikkselskap AS Nord-Trøndelag Røde Kors Inntrøndelag Ambulanse Malm Røde Kors Rørvik Ambulanse AS Kommune GRONG LIERNE MERÅKER, LEVANGER, SNÅSA, RØYRVIK, NAMSSKOGAN, FLATANGER og LEKA NAMSOS og STJØRDAL STEINKJER og LEKSVIK VERRAN VIKNA og NÆRØY 12

13 Følgende områder har vært hovedfokus for analysene Økonomi og aktivitet Ambulansetjenesten i Midt-Norge Kompetanse og Kvalitet Arbeidspolitiske forhold 13

14 Totalkostnaden for ambulansedrift i Helse Midt-Norge ØKONOMI OG AKTIVITET Totalkostnad for ambulansetjenesten i Midt-Norge (i MNOK) Driftstilskudd til eksterne Egendrift av ambulanser Adm inis trasjon <Click to add title> Totalkostnaden for ambulansedriften i Helse Midt-Norge var i 2004 ca. 272 MNOK og i 2005 ca. 294 MNOK, en økning på ca. 8 % Kostnaden for ambulansedriften i 2005 fordeler seg på følgende måte: - Driftstilskudd eksterne: ca. 87 % - Egendrift: ca. 10% - Administrasjonskostnader: ca. 3% Kostnaden knyttet til ambulansedrift utgjorde i 2005 ca. 2,7% av de totale driftskostnadene i Helse Midt-Norge * Husleie og avskrivninger på ambulansebiler er ikke inkludert i kostnadene for den interne driften på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal 14

15 Totalkostnaden for ambulansedrift fordelt pr HF ØKONOMI OG AKTIVITET Kostnader ambulansetjenesten fordelt på HF område for 2005 (i MNOK) Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Driftstilskudd til eksterne Egendrift av ambulanser Adm inis trasjon <Click to add title> De totale kostnadene fordeler seg på følgende måte mellom HF områdene: - Sør-Trøndelag: 92 MNOK (31%) - Nordmøre og Romsdal: 75 MNOK (26%) - Nord-Trøndelag: 71 MNOK (24 %) - Sunnmøre: 56 MNOK (19 %) Kun Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal har egendrift av ambulansetjenesten. Dette utgjør hhv. 29 % og 18 % av deres totale kostnader til ambulansedrift Driftstilskuddet utgjør 97 % av totalomsetningen til de eksterne driverne * Egendrift av ambulansetjenesten på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal inkluderer bemanning av AMK, beredskapsoppgaver på mottaket samt andre oppgaver knyttet til driften av sykehusene. Ålesund bemanner ambulansetjenesten AMK med en person alle dager fra kl 08-22, mens ambulansetjenesten, mens Molde bemanner AMK med en person alle hverdager fra kl

16 Utbetalt driftstilskudd til eksterne drivere på Sunnmøre ØKONOMI OG AKTIVITET Utbetalt driftstilskudd til ekterne drivere på Sunnmøre i 2005 (i MNOK) KVA AKK AKO ØRA ANT GEA MAM LRK Utbetalt driftstilskudd i 2005 GIA BRA SYH/AKO <Click to add title> Gjennomsnittlig driftstilskudd for de eksterne driverne på Sunnmøre var 3,55 MNOK Aktiv omsorg AS hadde høyest driftstilskudd av på 7,03 MNOK Geiranger Ambulanse AS hadde lavest driftstilskuddet på 1,50 MNOK Driftstilskudd for den interne driften av Ambulansetjenesten i Ålesund og Volda var hhv. 8,64 og 7,49 MNOK Betydelig variasjon mellom driverne 16

17 Utbetalt driftstilskudd til eksterne drivere i Nordmøre og Romsdal ØKONOMI OG AKTIVITET PAR Utbetalt driftstilskudd til ekterne drivere I Nordmøre og Romsdal i 2005 (i MNOK) FRE HAT ASB GJA HAA NEA RAA INB TDS SUA NTS TIA JOT PET <Click to add title> Gjennomsnittlig driftstilskudd for de eksterne driverne i Nordmøre og Romsdal var 3,98 MNOK Rauma Ambulanse AS hadde høyest driftstilskuddet på 6,73 MNOK Halsa Ambulanse ANS hadde lavest driftstilskudd på 2,63 MNOK Bruttokostnader for ambulansetjenesten i Molde og Kristiansund var hhv. 7,38 og 5,87 MNOK Utbetalt driftstilskudd i 2005 Stor variasjon mellom driverne 17

18 ØKONOMI OG AKTIVITET Utbetalt driftstilskudd til eksterne drivere i Sør-Trøndelag Utbetalt driftstilskudd til ekterne drivere i Sør Trøndelag i 2005 (i MNOK) <Click to add title> Gjennomsnittlig driftstilskudd for driverne i Sør-Trøndelag var 6,82 MNOK Vinjes Ambulansetjeneste AS mottok det høyeste driftstilskuddet på 18,76 MNOK for ambulansetjenesten i Trondheim Tydal kommune mottok det laveste driftstilskuddet på 1,76 MNOK RLT HIA RMN OPA TYK SRK RØK RRK NTS Utbetalt driftstilskudd i 2005 VIA VIA/NTS JOG ÅRK Svært stor variasjon mellom driverne, med enkelte dominerende aktører Namsos Trafikkselskap ASA var driver av ambulansetjenesten på Orkdal frem til og med Vinjes Ambulansetjeneste AS tok over driften på Orkdal fra Driftstilskuddet for VIA/NTS er summen av driftstilskudd som de to driverne mottok i

19 ØKONOMI OG AKTIVITET Utbetalt driftstilskudd til eksterne drivere i Nord-Trøndelag Utbetalt driftstilskudd til ekterne drivere i Nord Trøndelag i 2005 (i MNOK) <Click to add title> Gjennomsnittlig driftstilskudd for driverne i Nord-Trøndelag var 9,81 MNOK Namsos Trafikkselskap mottok det høyeste driftstilskuddet på 23,07 MNOK Malm Røde Kors AS mottok det laveste driftstilskuddet på 2,45 MNOK NTS INA LIR ITA RØA Utbetalt driftstilskudd i 2005 MRK NTR Svært stor variasjon mellom driverne, med enkelte dominerende aktører 19

20 Samlet driftsresultat og kalkulert driftsresultat for de eksterne ambulansedriverne ØKONOMI OG AKTIVITET Totalt driftsresultat og kalkulert driftsresultat for eksterne drivere i Midt-Norge (i MNOK) Totalt driftsresultat i Midt-Norge Kalkulert driftsresultat <Click to add title> Samlet driftsresultat for de eksterne driverne var i ,4 MNOK, en reduksjon på 15 % fra 2004 Driftsresultat for enkeltmannsforetak (ENK) og ANS inneholder ikke reelle lønnskostnader, da dette vanligvis tas ut gjennom evt. overskudd Det er derfor foretatt lønnsjusteringer for ENK og ANS* som resulterer i et kalkulert driftsresultat Kalkulert driftsresultat for 2005 var 17,5 MNOK * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt * Metode for beregning er beskrevet i vedlegg 20

21 Driftsresultat og kalkulert driftsresultat for de eksterne ambulansedriverne fordelt pr HF område ØKONOMI OG AKTIVITET Totalt driftsresultat og kalkulert driftsresultat for eksterne divere fordelt HF områder (i MNOK) Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Totalt driftsresultat for HF områdene Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Kalkulert driftsresultat <Click to add title> Ambulansedriverne i Nordmøre og Romsdal har et betydelig høyre driftsresultat enn de øvrige. Dette skyldes høy andel ENK og ANS Kalkulert driftsresultat reduserer derimot forskjellen mellom HF områdene betraktelig Fordeling av kalkulert driftsresultat for de eksterne driverne: - Nordmøre og Romsdal: ca. 6,6 MNOK 38% - Nord-Trøndelag: ca. 5,5 MNOK 32% - Sør-Trøndelag: ca. 3,2 MNOK 18% - Sunnmøre: ca. 2,1 MNOK 12% * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 21

22 Driftsresultat og kalkulert driftsresultat pr ekstern ambulansedriver på Sunnmøre ØKONOMI OG AKTIVITET Lav andel Enkeltmannsforetak og ANS gir liten forskjell på driftsresultat og kalkulert driftsresultat Langevåg Røde Kors økte i 2005 antall årsverk etter pålegg fra arbeidstilsynet, dette ble ikke kompensert. 10 % og 15% av inntektene til hhv. Aktiv Omsorg og H&R Andersen Transport var ikke relatert til driftstilskuddet * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 22

23 Driftsresultat og kalkulert driftsresultat pr ekstern ambulansedriver i Nordmøre og Romsdal ØKONOMI OG AKTIVITET Høy andel Enkeltmannsforetak og ANS gir betydelig forskjell på driftsresultat og kalkulert driftsresultat Betydelig variasjoner mellom driverne 29 % av omsetningen til Fremstad Transport og 6 % av omsetningen til Hasseløsæther Transport var ikke knyttet til driftstilskuddet Flere drivere med tilnærmet 0 eller negativt driftsresultat * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 23

24 Driftsresultat og kalkulert driftsresultat pr ekstern ambulansedriver i Sør-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Lav andel Enkeltmannsforetak og ANS gir liten forskjell på driftsresultat og kalkulert driftsresultat Tildels store variasjoner mellom driverne 35 % av omsetningen til R.Lund Transport AS, 17 % av omsetningen til Tydal Kommune og 7 % av omsetningen til Røros Kommune var ikke knyttet til driftstilskuddet Flere drivere med tilnærmet 0 eller negativt driftsresultat * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 24

25 Driftsresultat og kalkulert driftsresultat pr ekstern ambulanse driver i Nord-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Ingen Enkeltmannsforetak og ANS gir likt driftsresultat og kalkulert driftsresultat Noe variasjoner mellom driverne 12 % av omsetningen til Lierne Røde Kors er ikke knyttet til driftstilskuddet Samtlige drivere har et positivt driftsresultat * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 25

26 Samlet driftsmargin og kalkulert driftsmargin for de eksterne ambulansedriverne ØKONOMI OG AKTIVITET Driftresultat og kalkulert driftsresultat i prosent av omsetning for eksterne drivere i Midt-Norge 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Driftsresultat i % Kalkulert driftsresultat i % <Click to add title> Samlet driftsmargin for de eksterne driverne var i 2005 ca. 9,4 %, mot ca. 11,8 % i 2004 Målt i kalkulert driftsresultat var driftsmarginen i 2005 ca. 6,5 %, mot ca. 8,5 % i 2004 En samlet kalkulert driftsmargin på ca. 6,5 % er et godt resultat I den kalkulerte driftsmarginen er det lagt inn kalkulerte lønnskostnader for Enkeltmannsforetak og ANS * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 26

27 Driftsmargin og kalkulert driftsmargin for de eksterne ambulansedriverne pr HF område ØKONOMI OG AKTIVITET 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Driftsresultat og kalkulert driftsresultat i prosent av omsetning for eksterne drivere fordelt på HF områder Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag <Click to add title> Høy andel Enkeltmannsforetak og ANS gir en svært god driftsmargin for driverne i Nordmøre og Romsdal Kalkulert driftsmargin reduserer driftsmarginen betraktelig, men viser fremdeles en betydelig høyere margin for driverne i Nordmøre og Romsdal Noe variasjon mellom de øvrige, men i mindre grad Driftsresultat i % Kalkulert driftsresultat i % * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 27

28 Driftsmargin og kalkulert driftsmargin pr ekstern ambulansedriver i Sør-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Lav andel Enkeltmannsforetak og ANS gir liten forskjell på driftsresultat og kalkulert driftsresultat Store variasjoner mellom driverne, fra 12% til - 10% (kalkulert driftsmargin) Korrigert for ytterpunktene er imidlertid variasjonen betydelig mindre De fleste driverne har en positiv driftsmargin på mellom 0 % og 8 % * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 28

29 Driftsmargin og kalkulert driftsmargin pr ekstern ambulansedriver i Nord-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET <Click to add title> Ingen Enkeltmannsforetak og ANS gir ingen forskjell mellom driftsmargin og kalkulert driftsmargin Noe variasjon i driftsmargin mellom driverne fra 18% til 4% (kalkulert driftsmargin) Korrigert for ytterpunktene er imidlertid variasjonen mindre * Driftsresultatet er før finansinntekter/-kostnader og skatt 29

30 ØKONOMI OG AKTIVITET Kapitalbinding i ambulanser og bygninger for de eksterne ambulansedriverne pr HF område og samlet for Midt-Norge Balanseførte verdier hos eksterne drivere 2005 (MNOK) Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Totalt HMN <Click to add title> Kapitalbindingen hos de eksterne ambulanse driverne er i all hovedsak knyttet til ambulanser og bygninger Total kapitalbinding relatert til ambulanser og bygninger i Midt- Norge var ca 45 MNOK. Av dette utgjør ambulanser hoveddelen med 32,6 MNOK, mens bygningene har en verdi på 12,8 MNOK Bygninger Ambulanser 30

31 Kapitalbinding i ambulanser og bygninger pr ekstern ambulansedriver på Sunnmøre ØKONOMI OG AKTIVITET 2 1 Balanseførte verdier hos eksterne drivere på Sunnmøre (i MNOK) <Click to add title> På Sunnmøre utgjør kapitalbindingen i bygninger 1,5 MNOK og i ambulanser 7,9 MNOK 0 BRA GIA LRK MAM GEA ANT ØRA AKO AKK KVA Bygninger Ambulanser 31

32 Kapitalbinding i ambulanser og bygninger pr ekstern ambulansedriver i Nordmøre og Romsdal ØKONOMI OG AKTIVITET Balanseførte verdier hos eksterne drivere i Nordmøre og Romsdal (i MNOK) <Click to add title> I Nordmøre og Romsdal utgjør kapitalbindingen i bygninger 4,7 MNOK og i ambulanser 8,7 MNOK Namsos Trafikkselskap (Surnadal) bokfører sin kapitalbinding i et annet regnskap enn det vi har hatt tilgang til PET JOT TIA NTS SUA TDS INB RAA NEA HAA GJA ASB HAT FRE PAR Bygninger Ambulanser 32

33 Kapitalbinding i ambulanser og bygninger pr ekstern ambulansedriver i Sør-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Balanseførte verdier hos eksterne drivere i Sør- Trøndelag (i MNOK) <Click to add title> I Sør-Trøndelag utgjør kapitalbindingen i bygninger 5,1 MNOK og i ambulanser 9,9 MNOK Namsos Trafikkselskap (Osen og Roan) bokfører sin kapitalbinding i et annet regnskap enn det vi har hatt tilgang til. 0 RLT HIA RMN OPA TYK SRK RØK RRK NTS Bygninger Ambulanser VIA VIA/NTS JOG ÅRK 33

34 Kapitalbinding i ambulanser og bygninger pr ekstern ambulansedriver i Nord-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Balanseførte verdier hos eksterne drivere i Nord- Trøndelag (i MNOK) <Click to add title> I Nord-Trøndelag utgjør kapitalbindingen i bygninger 1,5 MNOK og i ambulanser 6,1 MNOK Namsos Trafikkselskap (i Nord- Trøndelag) bokfører sin kapitalbinding i et annet regnskap enn det vi har hatt tilgang til. 0 NTR MRK RØA ITA LIR INA NTS Bygninger Ambulanser 34

35 ØKONOMI OG AKTIVITET Antall oppdrag fordelt pr HF område og Midt-Norge totalt Antall oppdrag pr år fordelt på HF områdene (tall i 1000) Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag SUM <Click to add title> Totalt antall oppdrag i Midt-Norge var i 2005 ca Relativt stabil oppdragsmengde, med en liten økning fra Sør-Trøndelag har flest oppdrag med ca oppdrag i året De øvrige HF områdene har tilnærmet lik oppdragsmengede på mellom

36 Fordeling på hastegrader pr HF område og Midt-Norge totalt ØKONOMI OG AKTIVITET Fordeling av type oppdrag % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Totalt HMN <Click to add title> Relativt liten variasjon mellom HF områdene Nordmøre og Romsdal hadde en noe høyere andel vanlige oppdrag enn de andre Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag hadde høyest andel akutt oppdrag Basert på tall fra Riksrevisjonens rapport* er tallene for Midt-Norge i tråd med de øvrige helseregionene Akutt Haste Vanlig *Inkluderer ambulansebåtene 36

37 Antall oppdrag og fordeling på hastegrader pr ambulansedriver på Sunnmøre ØKONOMI OG AKTIVITET Fordeling av type oppdrag pr driver på Sunnmøre <Click to add title> Gjennomsnittlig antall oppdrag blant driverne på Sunnmøre var 902 Ålesund hadde det høyeste antallet med Geiranger Ambulanse AS hadde laveste antall oppdrag med 127 Noe variasjoner mellom driverne ift. type oppdrag, men ikke spesielt stort KVA AKK AKO ØRA GIA LRK MAM GEA ANT Akutt Haste Vanlig BRA HSÅ HSV SYH/AKO 37

38 Antall oppdrag og fordeling på hastegrader pr ambulansedriver i Nordmøre og Romsdal ØKONOMI OG AKTIVITET Fordeling av type oppdrag pr driver i Normøre og Romsdal PAR FRE HAT ASB GJA HAA NEA RAA INB TDS SUA NTS TIA JOT PET NRM NRK <Click to add title> Gjennomsnittlig antall oppdrag blant driverne i Nordmøre og Romsdal var 836 Molde hadde det høyeste antallet med Johan Tømmervåg (Tustna) hadde laveste antall oppdrag med 120 Noe variasjoner mellom driverne ift. type oppdrag, men ikke spesielt stort Akutt Haste Vanlig 38

39 Antall oppdrag og fordeling på hastegrader pr ambulansedriver i Sør-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Fordeling av type oppdrag pr driver i Sør-Trøndelag RLT HIA RMN RMN RMN RMN OPA NTS RRK RØK SRK TYK VIA/NTS JOG ÅRK VIA <Click to add title> Gjennomsnittlig antall oppdrag blant driverne i Sør-Trøndelag var Vinjes Ambulansetjeneste AS i Trondheim hadde det høyeste antallet med Merk: VIA bruker sekundærskala Tydal kommune hadde laveste antall oppdrag med 143 Noe variasjoner mellom driverne ift. type oppdrag, men ikke spesielt stort Akutt Haste Vanlig 39

40 Antall oppdrag og fordeling på hastegrader pr ambulansedriver i Nord-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Fordeling av type oppdrag pr driver i Nord Trøndelag <Click to add title> Gjennomsnittlig antall oppdrag blant driverne i Nord-Trøndelag var Namsos Trafikkselskap ASA hadde det høyeste antallet med Lierne Røde Kors hadde laveste antall oppdrag med 198 Noe variasjoner mellom driverne ift. type oppdrag, men ikke spesielt stort NTR MRK RØA ITA LIR INA NTS Akutt Haste Vanlig 40

41 Antall oppdrag pr 1000 innbygger fordelt pr HF område ØKONOMI OG AKTIVITET Oppdrag pr 1000 innbyggere Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Gjennomsnitt <Click to add title> Gjennomsnittet for Midt-Norge var i oppdrag pr 1000 innb. Nordmøre og Romsdal hadde flest oppdrag pr innbygger med 122 Sør-Trøndelag og Sunnmøre hadde lavest antall oppdrag pr innb. med 91 Til dels store variasjoner mellom HF områdene Landsgjennomsnittet var i 2005 på 107 oppdrag pr 1000 innbyggere basert* på tall fra SSB *Inkluderer ambulansebåtene 41

42 Antall ambulanser fordelt pr HF område ØKONOMI OG AKTIVITET Antall ambulanser fordelt på HF område Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Antall døgnambulanser Antall dag/kveld ambulanser Antall dag ambulanser <Click to add title> Antall ambulanser i Helse Midt-Norge var i stk (92 fra ) Ambulansene var i hovedsak døgnbiler 78 stk, disse er relativt jevnt fordelt Det var 9 antall dag/kveld biler, primært i Sør-Trøndelag Det var 6 antall dagbiler, primært i Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre Sør-Trøndelag har flest ambulanser, mens Sunnmøre har færrest 42

43 Antall ambulanser pr 1000 innbygger pr HF område ØKONOMI OG AKTIVITET Antall ambulanser pr 1000 innbyggere fordelt på HF område 0,20 0,18 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Sunnmøre* Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Gjennomsnitt <Click to add title> Midt-Norge hadde i 2005 ca. 0,14 ambulanser pr 1000 innbyggere (0,12 pr døgnbil) Nordmøre og Romsdal hadde flest ambulanser pr 1000 innb. Sør-Trøndelag hadde klart lavest antall ambulanser pr 1000 innb. Liten variasjon mellom 2004 og 2005 Landsgjennomsnittet var i ,11 ambulanser pr 1000 innb basert på tall fra SSB (0,09 pr døgnbil) *Antall ambulanser er fra 2005 for Sunnmøre 43

44 Antall kilometer kjørt pr ambulanse pr HF område ØKONOMI OG AKTIVITET Antall km kjørt pr ambulanse fordelt på HF område Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Gjennomsnitt Antall km pr ambulanse 2004* Antall km pr ambulanse 2005 *Antall ambulanser er fra 2005 for Sunnmøre <Click to add title> Det ble i 2005 kjørt km i Midt-Norge totalt Gjennomsnitt antall km pr ambulanse var km Det ble kjørt flest km pr ambulanse i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag med ca km Sunnmøre hadde færrest kjørte km pr ambulanse med km Landsgjennomsnittet var i km basert på tall fra SSB 44

45 Antall kilometer kjørt pr ambulanse på Sunnmøre ØKONOMI OG AKTIVITET Km kjørt pr ambulanse på Sunnmøre (i 1000 Km) <Click to add title> Akutt Kompetanse (Larsnes og Fosnavåg) kjørte flest km pr ambulanse med km Ambulansetjenesten i Ålesund kjørte færrest km pr ambulanse med km 0 KVA AKK AKO ØRA ANT GIA LRK MAM GEA Km pr ambulanse BRA HSÅ HSV SYH/AKO 45

46 Antall kilometer kjørt pr ambulanse i Nordmøre og Romsdal ØKONOMI OG AKTIVITET Km kjørt pr ambulanse i Nordmøre og Romsdal (i 1000 km) <Click to add title> Auto Senteret Bud R. Myrene & Sønner AS (Fræna) kjørte flest km pr ambulanse med km Johan Tømmervåg (Tustna) kjørte færrest km pr ambulanse med km 0 NRK NRM PET JOT TIA NTS SUA TDS INB RAA NEA HAA GJA ASB HAT FRE PAR Km pr ambulanse 46

47 Antall kilometer kjørt pr ambulanse i Sør-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Km kjørt pr ambulanse i Sør Trøndelag (i 1000 Km) <Click to add title> R. Lund Transport AS (Hemne) kjørte flest km pr ambulanse med km Tydal kommune kjørte færrest km pr ambulanse med km RLT HIA RMN RMN RMN RMN SRK RØK RRK NTS OPA Km pr ambulanse TYK VIA VIA/NTS JOG ÅRK 47

48 Antall kilometer kjørt pr ambulanse i Nord-Trøndelag ØKONOMI OG AKTIVITET Km kjørt pr ambulanse i Nord Trøndelag (i 1000 km) <Click to add title> Rørvik ambulanse AS kjørte flest km pr ambulanse med km Indre Namdal Ambulanse AS kjørte færrest km pr ambulanse med km NTR MRK RØA ITA LIR INA NTS Km pr ambulanse 48

49 Driftstilskudd pr kjørte kilometer for de eksterne ambulansedriverne ØKONOMI OG AKTIVITET Driftstilskudd pr km for eksterne drivere (NOK) Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Kostnad pr km for eksterne drivere Nord Gjennomsnitt Trøndelag <Click to add title> Nordmøre og Romsdal hadde høyest driftstilskudd pr kjørte kilometer med ca 75 kr/km Nord Trøndelag hadde lavest driftstilskudd pr kjørte kilometer med ca 54 kr/km Gjennomsnittet for de eksterne driverne var 61 kr/km Gjennomsnittet for interne drivere på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal var kr 118,5 kr/km* MERK: Ålesund og Molde utfører i tillegg til drift av ambulansene også oppgaver knyttet til AMK, beredskapsoppgaver i mottakelse og diverse andre oppgaver. 49

50 Driftstilskudd pr oppdrag for de eksterne ambulansedriverne ØKONOMI OG AKTIVITET Driftstilskudd pr oppdrag for eksterne drivere (TNOK) Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Kostnad pr oppdrag for eksterne drivere Gjennomsnitt <Click to add title> Nordmøre og Romsdal hadde høyest driftstilskudd pr oppdrag med ca kr/oppdrag Sør Trøndelag hadde lavest driftstilskudd pr oppdrag med ca kr/oppdrag (Merk: ca 6000 kr/oppdrag eksklusiv Trondheim) Gjennomsnittet for de eksterne driverne var kr/oppdrag Gjennomsnittet for den offentlige driften på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal var kr/oppdrag MERK: Ålesund og Molde utfører i tillegg til drift av ambulansene også oppgaver knyttet til AMK, beredskapsoppgaver i mottakelse og diverse andre oppgaver. 50

51 ØKONOMI OG AKTIVITET Driftstilskudd pr årsverk for de eksterne ambulansedriverne Driftstilskudd pr årsverk eksterne drivere (TNOK) Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Kostnad pr årsverk eksterne Nord Trøndelag Gjennomsnitt <Click to add title> Sør Trøndelag hadde høyest driftstilskudd pr ansatt med ca kr/årsverk Nordmøre og Romsdal hadde lavest driftstilskudd pr årsverk med ca kr/årsverk Gjennomsnittet for de eksterne driverne var kr/årsverk Gjennomsnittet for den offentlige driften på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal var kr/årsverk MERK: Ålesund og Molde utfører i tillegg til drift av ambulansene også oppgaver knyttet til AMK, beredskapsoppgaver i mottakelse og diverse andre oppgaver. 51

52 Driftstilskudd pr ambulanse for de eksterne ambulansedriverne ØKONOMI OG AKTIVITET Driftstilskudd pr ambulanse eksterne (MNOK) Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Kostnad pr ambulanse eksterne Gjennomsnitt Sunnmøre: 13 døgnambulanser og 1 dag/kveld ambulanse Nordmøre og Romsdal: 19 døgnambulanser og 1 dagambulanse Sør Trøndelag: 21 døgnambulanser, 6 dag/kveld ambulanser og 1 dagnambulanse. (fra er det 23 døgnambulanser, 6 dag/kveld ambulanser Sør Trøndelag) Nord Trøndelag: 21 døgnambulanser og 2 dag/kveld ambulanser <Click to add title> Sør Trøndelag hadde høyest driftstilskudd pr ambulanse med ca 3,17 MNOK/ambulanse Sunnmøre hadde lavest driftstilskudd pr ambulanse med ca 2,79 MNOK/ambulanse Gjennomsnittet for de eksterne driverne var 3,05 MNOK/ambulanse Gjennomsnittet for den offentlige driften på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal var 3,27 MNOK/ambulanse MERK: Ålesund og Molde utfører i tillegg til drift av ambulansene også oppgaver knyttet til AMK, beredskapsoppgaver i mottakelse og diverse andre oppgaver. 52

53 Driftstilskudd pr beredskapstime for de eksterne ambulansedriverne ØKONOMI OG AKTIVITET Kostnad pr beredskapstime og operative time fordelt på HF område i Sunnmøre* Nordmøre og Romsdal Sør- Trøndelag** Nord- Trøndelag Kostnad pr beredskapstime basert på driftstilskudd Kostnad pr operativ time basert på driftstilskudd Gjennomsnitt * Data på operativ tid for Geiranger er ikke tilgjengeig, og er derfor utelatt i oversikten. Gjennomsnittlig oppdragstid for Ambulansetjenesten i Ålesund var ikke tilgjengelig for 2005, derfor er gjennomsnittet for 2004 benyttet ** Beredskapstimer for Sør-Trøndelag inkluderer en dagambulanse i drift fra og 2 dag/kveld ambulanser med drift 365 dager i året <Click to add title> Beredskapstimer* inkluder både aktive og passive timer Betydelig forskjell mellom kostnad pr beredskapstime og operativtime Dette indikerer at en stor andel av kostnadene går til å opprettholde beredskap Gj.snitt kostnad pr beredskaps- og operativtime for interndriften Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal var hhv. 556 NOK og NOK *Metode for beregning beskrevet i vedlegg MERK: Ålesund og Molde utfører i tillegg til drift av ambulansene også oppgaver knyttet til AMK, beredskapsoppgaver i mottakelse og diverse andre oppgaver. 53

54 Kompetanse - kvalitet Økonomi og aktivitet Ambulansetjenesten i Midt-Norge Kompetanse og kvalitet Arbeidspolitiske forhold 54

55 Oversikt over antall årsverk og ansatte på Sunnmøre KOMPETANSE OG KVALITET Antall årsverk Antall ansatte Sunnmøre I&KA Kvalsvik Ambulanse ANS 8,0 9 Akuttkompetanse AS 10,7 11 Aktiv Omsorg AS 11,4 15 Ørskog Ambulanse AS 5,7 5 H&R Andersen Transport AS 6,0 6 Geiranger Ambulanse AS 1,5 0 Møre Ambulanse AS 5,5 6 Langevåg RK ambulansetjeneste AS 5,1 7 Giske Ambulanse AS 6,0 5 Brattvåg Ambulanse AS 5,0 5 Helse Sunnmøre HF Ålesund 17,7 22 Helse Sunnmøre HF Volda 14,1 13 Aktiv Omsorg AS/ Sykkylven Helselag Ambulanse 6,6 10 SUM 103,2 114 * Egendrift av ambulansetjenesten på Sunnmøre inkluderer bemanning av AMK, beredskapsoppgaver på mottaket samt andre oppgaver knyttet til driften av sykehusene. Ålesund bemanner ambulansetjenesten AMK med en person alle dager fra kl

56 Oversikt over antall årsverk og ansatte i Nordmøre og Romsdal KOMPETANSE OG KVALITET Nordmøre og Romsdal Antall årsverk Antall ansatte Paul Rørset 6,0 4 Fremstad Transport AS 9,0 9 Hasseløsæther Transport ANS 6,0 6 Auto Sentret Bud R.Myren & Sønner AS 6,0 8 Gjemnes Ambulanse 6,0 6 Halsa Ambulanse 5,0 5 Nesset Ambulanse AS 6,0 6 Rauma Ambulanse AS 12,0 10 Inge Bolme 6,0 6 Thor Dyrnes & Sønner ANS 6,0 4 Sunndal Ambulanse 12,8 12 Namsos Trafikkselskap 12,5 13 Tingvoll Ambulanse 5,8 6 Johan Tømmervåg 5,0 5 Petter Tomren 6,5 5 Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde 15,0 17 Helse Nordmøre og Romsdal HF Kristiansund 13,0 17 SUM 138,6 139 * Årsverk inkluderer også administrative årsverk som ikke blir kompensert fra Helseforetaket **Egendrift av ambulansetjenesten i Nordmøre og Romsdal inkluderer bemanning av AMK, beredskapsoppgaver på mottaket samt andre oppgaver knyttet til driften av sykehusene. Molde bemanner AMK med en person alle hverdager fra kl

57 Oversikt over antall årsverk og ansatte i Sør-Trøndelag KOMPETANSE OG KVALITET Antall årsverk Antall ansatte Sør Trøndelag R. Lund Transport AS 7,0 9 Hitra Ambulanse AS 16,1 18 Røde kors ambulanse Midt-Norge AS 26,2 26 Oppdal Ambulanse AS 10,3 12 Namsos trafikkselskap ASA/Vinjes Ambulansetjeneste AS 14,8 19 Namsos trafikkselskap ASA 8,3 10 Rennebu Røde Kors 5,3 6 Røros kommune 9,0 9 Selbu Røde Kors 6,6 10 Vinjes Ambulansetjeneste AS 31,0 36 Tydal kommune 4,0 4 Joar Grande 11,4 13 Åfjord Røde Kors 4,8 6 SUM 154,6 178 * Årsverk inkluderer også administrative årsverk som ikke blir kompensert fra Helseforetaket 57

58 KOMPETANSE OG KVALITET Oversikt over antall årsverk og ansatte i Nord-Trøndelag Antall årsverk Antall ansatte Nord Trøndelag Namsos Trafikkselskap AS 43,8 45 Indre Namdal Ambulanse AS 9,1 10 Lierne Røde kors AS 5,3 7 Inntrøndelag Ambulanse 19,5 22 Rørvik ambulanse AS 13,4 13 Malm rødekors 4,2 5 Nord-Trøndelag røde kors 30,0 34 SUM 125,2 136 * Årsverk inkluderer også administrative årsverk som ikke blir kompensert fra Helseforetaket 58

59 KOMPETANSE OG KVALITET Andel årsverk med fagbrev fordelt pr HF område og Midt- Norge totalt Fordeling av årsverk etter fagbrev pr HF område % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Ambulansearbeider med fagbrev* Nord Trøndelag Andre** Totalt i Midt- Norge <Click to add title> Gjennomsnittlig andel med fagbrev i Midt-Norge var ca 65 % i 2005 Nord-Trøndelag hadde høyest andel fagarbeidere med ca 83,2 % Sunnmøre hadde lavest andel fagarbeidere med ca 51,4 % Andel med fagbrev i den offentlig drevne tjenesten var ca 80 % 19,8 årsverk vakante stillinger er kategorisert under Andre 9,2 årsverk Adm. er ikke inkludert * Ambulansearbeider med fagbrev inkluderer også de med høyskole utdanning innen Paramedics ** Administrative årsverk er ikke med i oversikten 59

60 KOMPETANSE OG KVALITET Kompetansefordeling på årsverk fordelt pr HF område og Midt-Norge totalt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fordeling av årsverk etter kompetanse pr HF område Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Totalt i Midt- Norge <Click to add title> Gruppen Dispensasjon er ansatte som vil ta fagbrev i løpet av overgangsperioden De som har Paramedics har også fagbrev Ansatte med midlertidig lisens er i hovedsak ansatte som har søkt før den nye forskriften trådde i kraft. Slik lisens gis ikke lengre Ambulansearbeider - fagbrev Midl. Lisens - NOU 76-2 el.tilsvarende Vakant Paramedics Dispensasjon - mot fagbrev, men uten lisen 9,2 årsverk Administrasjon er ikke inkludert 60

61 KOMPETANSE OG KVALITET Kompetansefordeling på årsverk fordelt pr HF område og Midt-Norge totalt Fordeling av årsvek etter kompetanse pr HF område % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Vakant Dispensasjon - mot fagbrev, men uten lisen Fagbrev/Paramedics/Midl. Lisens Totalt i Midt- Norge <Click to add title> For å være godkjent iht. dagens regler må man enten ha Fagbrev, Paramedics eller Midlertidig lisens. I 2005 utgjorde dette 77% i Midt- Norge 9,2 årsverk Administrasjon er ikke inkludert 61

62 Kompetanse fordelt på årsverk for de eksterne ambulansedriverne på Sunnmøre KOMPETANSE OG KVALITET 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Fordeling av årsverk etter kompetanse pr driver på Sunnmøre KVA AKK AKO Ambulansearbeider - fagbrev ØRA Midl. Lisens - NOU 76-2 el.tilsvarende Vakant ANT GEA MAM LRK Paramedics GIA BRA HSÅ HSV SYH/AKO Dispensasjon - mot fagbrev, men uten lisen <Click to add title> Gjennomsnittlig andel med fagbrev på Sunnmøre var 51,4% Brattvåg Ambulanse hadde høyest andel med fagbrev med 100 % Geiranger Ambulanse hadde lavest andel fagbrev med 0%, men alle er inne i et opplegg for å ta fagbrev Andel fagbrev i den internt drevne tjenesten Ålesund og Volda var 81% 62

63 Kompetanse fordelt på årsverk for de eksterne ambulansedriverne i Nordmøre og Romsdal KOMPETANSE OG KVALITET 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fordeling av årsverk etter kompetanse pr driver i Nordmøre og Romsdal PAR FRE HAT ASB Ambulansearbeider - fagbrev GJA HAA Midl. Lisens - NOU 76-2 el.tilsvarende Vakant NEA RAA INB TDS* Paramedics SUA NTS TIA JOT PET NRM NRK Dispensasjon - mot fagbrev, men uten lisen * Thor Dyrnes & Sønner har 6 årsverk som utføres av 4 ansatte som alle har fagbrev (150 % stillinger). For å gi et reelt bilde på kompetansen er de oppgitt med 4 årsverk med fagbrev <Click to add title> Gjennomsnittlig andel med fagbrev i Nordmøre og Romsdal var 53,7% Ambulansetjenesten i Kristiansund hadde høyest andel med fagbrev med 85 % Inge Bolme i Rindal hadde lavest andel med fagbrev med 0 %, men nesten 70 % er inne i et opplegg for åta fagbrev Andel fagbrev i den internt drevne tjenesten Molde og Kristiansund var 79 % 63

64 Kompetanse fordelt på årsverk for de eksterne ambulansedriverne i Sør- Trøndelag KOMPETANSE OG KVALITET Fordeling av årsverk etter kompetanse pr driver i Sør Trøndelag % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % ÅRK JOG VIA/NTS VIA TYK SRK RØK RRK NTS OPA RMN RMN RMN RMN HIA RLT Ambulansearbeider - fagbrev Paramedics Midl. Lisens - NOU 76-2 el.tilsvarende Dispensasjon - mot fagbrev, men uten lisen Vakant <Click to add title> Gjennomsnittlig andel med fagbrev for Sør-Trøndelag var 69 % Vinjes Ambulansetjeneste og Tydal Kommune hadde høyest andel årsverk som utføres av fagarbeidere med 100 % Oppdal Ambulanse hadde lavest andel årsverk som utføres av fagarbeidere med 29 % 64

65 Kompetanse fordelt på årsverk for de eksterne ambulansedriverne i Nord- Trøndelag KOMPETANSE OG KVALITET Fordeling av årsverk etter kompetanse pr driver i Nord Trøndelag % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ambulansearbeider - fagbrev NTR MRK RØA ITA LIR INA NTS Paramedics Midl. Lisens - NOU 76-2 el.tilsvarende Dispensasjon - mot fagbrev, men uten lisen Vakant <Click to add title> Gjennomsnittlig andel med fagbrev for Nord-Trøndelag var 83 % Indre Namdal Ambulanse AS hadde høyest andel årsverk som utføres av fagarbeidere med 99 % Lierne hadde lavest andel med fagbrev med 64 %, tilnærmet likt gjennomsnittet i Midt-Norge 65

66 Arbeidspolitiske forhold Økonomi og aktivitet Ambulansetjenesten i Midt-Norge Kompetanse og kvalitet Arbeidspolitiske forhold 66

67 Sykefravær og turnover ARBEIDSPOLITISKE FORHOLD Data på sykefravær og turnover er relativt begrenset. Hovedårsaken til dette er at mange av driverne ikke fører statistikk over disse parametrene. Basert på det datagrunnlaget vi har kommenteres sykefravær og turnover skriftlig. Sykefravær Turnover Basert på det tallmaterialet som er samlete inn varierer turnoveren fra 0 til rundt 20% for de eksterne driverne i Turnover i hovedsak er knyttet til midlertidig ansatte og i mindre grad fast ansatt personell. Det er innhentet data på sykefravær fra 26 av de 43 eksterne driverne. Tallmaterialet som er samlet viser at sykefraværet for ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge varierer fra tilnærmet 0 til rundt 9% for de eksterne driverne i 2005, med et gjennomsnitt på mellom 3-4%. For den offentlig drevne ambulansetjenesten viser tallene fra Molde et sykefravær på ca. 4%. Sykefraværet i Helse Midt-Norge er til sammenligning på rundt 8%. 67

68 Arbeidsgiveravgift og Pensjon ARBEIDSPOLITISKE FORHOLD Arbeidsgiveravgift Grunnet EØS-tilpasninger er ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opphevet. Inntil videre har man imidlertid etablert en subsidieringsordning, hvor staten dekker de økte kostnadene for virksomheter som har ansatte bosatt i kommuner som tidligere hadde differensiert arbeidsgiveravgift. Dog er subsidieringen begrenset til kr pr år. En fremtidig overtakelse av arbeidsgiveransvaret av foretakene for de ansatte i ambulansetjenesten, vil ikke medføre at foretakene kan overta subsidieringsordningen Dette innebærer at det må påregnes noe økte kostnader knyttet til arbeidsgivergiveravgift ved en offentlig drift av ambulansetjenesten, størrelsen på denne merkostnaden er krever en nærmere gjennomgang på ansattnivå for de ansatte i ambulansetjenesten. Pensjoner Det er gjennom oppdraget ikke innhentet opplysninger om pensjonsavtalene til de eksternt ansatte i ambulansetjenesten Samtale med ambulanselederne viser imidlertid at det er en del variasjon mellom driverne ift. pensjonsordninger. En eventuell offentlig drift av ambulansetjenesten vil innebære at ansatte i ambulansetjenesten vil inngå i foretakenes pensjonsordninger. Med utgangspunkt i at de offentlig pensjonsavtalene anses som relativt gode er det rimelig å anta at en offentlig drift av ambulansene vil medføre økte pensjonskostnader. Størrelsen på denne merkostnaden krever en nærmere gjennomgang av pensjonsavtalene på ansattnivå for de ansatte i ambulansetjenesten 68

69 ARBEIDSPOLITISKE FORHOLD Oversikt over antall normerte og faktiske årsverk fordelt pr HF område Normerte årsverk og faktiske årsverk for ambulansetjenesten Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør Trøndelag Normerte årsverk Faktiske årsverk Differanse Nord Trøndelag <Click to add title> Antall normerte årsverk for ambulansetjenesten var 554* Antall faktiske årsverk i ambulansetjenesten var 522 For å være i tråd med normerte antall årsverk, må det opprettes 32,7 årsverk Bare ambulansetjenesten i Nord- Trøndelag har tilstrekkelig antall årsverk * Metode for beregning er beskrevet i vedlegg 69

70 Driftsmargin fordelt på store, mellomstore og små drivere i Midt-Norge 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Driftsmargin fordelt på store, mellomstore og små drivere i Midt Norge Store drivere Mellomstore drivere Små drivere Driftsmargin i % Kalkulatorisk driftsmargin i % <Click to add title> Driftsmarginen små drivere var betydelig større enn for de store og mellomstore driverne Ser man derimot på korrigert driftsmargin, hvor det er kalkulert inn mer reelle lønnskostnader for ENK og ANS, var det kun små forskjeller Det virker ikke å eksistere noen økonomiske stordriftsfordeler, snarere tvert om De 5 største driverne mottok i % av de totale driftstilskuddene Store drivere er definert som drivere med et driftstilskudd større enn 10 MNOK. Dette er Namsos Trafikkselskap ASA (i Nord-Trøndelag), Vinjes Ambulansetjeneste AS, Nord-Trøndelag Røde Kors AS, Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS og Inntrøndelag Ambulanse AS Mellomstore drivere er definert som drivere med et driftstilskudd mellom 5 og 10 MNOK. 16 drivere er i denne kategorien Små drivere er definert som drivere med et driftstilskudd mindre enn 5 MNOK. 29 drivere er i denne kategorien 70

71 Andel fagbrev fordelt på store, mellomstore og små drivere i Midt-Norge 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel årsverk utført av personell med fagbrev fordelt på store, mellomstore og små drivere i Midt Norge Store drivere Mellomstore drivere Små drivere Andel fagbrev <Click to add title> De store driverne hadde i gjennomsnitt en betydelig større andel ansatte med fagbrev (84%) Tilsvarende tall for de små og mellomstore driverne var hhv 53% og 63% Det virker her å være en sammenheng mellom størrelse og kompetanse målt i andel fagbrev Andel med fagbrev i den offentlig drevne tjenesten var 80% 71

72 Innledning, bakgrunn og metodikk Analyser Fordeler og ulemper ved offentlig og privat drift Vedlegg Oppsummering av analyser Andre forhold 72

73 Vurderinger av fordeler og ulemper knyttet til offentlig og privat drift av ambulansetjenesten i Midt-Norge På de neste to sidene gis noen vurderinger av fordeler og ulemper knyttet til offentlig eller privat drift av ambulansetjenesten. Vurderingene er gjort på generelt grunnlag, men er forsøkt tilpasset til de gjeldene forhold for ambulansetjenesten i Midt-Norge. Gyldigheten av de fordelene og ulempene som er beskrevet bør imidlertid diskuteres med personer som har inngående kjennskap til ambulansedriften i Midt-Norge. Vurderingen er ment som innspill til videre diskusjoner ift. valg av driftsmodell. Det er i den forbindelse lagt ved en matrise som kan benyttes til vurdering av de mest sentrale elementene i lys av ulike modeller for drift av ambulansetjenesten. 73

74 Vurdering av fordeler og ulemper ved Offentlig drift Fordeler Gjennom offentlig drift blir ambulansetjenesten en mer integrert del av pasientbehandlingen som utføres av helseforetakene Foretakene får antageligvis bedre styring og kontroll av ambulansedriften både ift. kvalitet og økonomi En samling av ambulansedriften gir foretakene bedre muligheter for å etablere et felles opplegg for opplæring og kompetanseutvikling Økt mulighet for foretakene til å oppnå stordriftsfordeler bl.a. gjennom samordning av ressurser og inngåelse av innkjøpsavtaler Gir bedre muligheter for bedre koordinering med andre tjenester som utføres i foretakene, eksempelvis syketransporten, AMK sentralene, anestesiavdelingene, etc. Foretakene vil kunne få økte muligheter for utnyttelse av den tiden ambulansepersonellet ikke sitter i bilen Ulemper Foretakene har begrenset erfaring med å drifte ambulansetjenesten, noe som kan medfører risiko for økte kompleksitetskostnader. Foretakene mister fleksibiliteten som ligger i tidsavgrensede driftsavtaler Reduserte incentiver for å etablere en effektiv enhet, eventuelt overskudd vil kunne tilfalle andre avdelinger ved nest års budsjettforhandlinger Risiko for økt sykefravær blant ambulansearbeiderne, da dette er relativt lavt i dag Foretakene vil få noe økte kostnader knyttet til arbeidsgiveravgift og sannsynligvis noe økte pensjonsforpliktelser for ambulansepersonellet Mister ildsjeler som gjennom personlig eierskap har større incentiver for effektiv drift Ambulansetjenesten vil i større grad konkurrere med det øvrige tjenestetilbudet i helseforetakene ift. tilordning av ressurser 74

75 Vurdering av fordeler og ulemper ved Privat drift Fordeler Foretakene vil ha en større forutsigbarhet i kostnadsnivå gjennom regulerte driftsavtaler med eksterne drivere Gjennom anbudsrunder skapes konkurranse mellom tilbydere, dette kan gi foretakene lav pris og gode vilkår (Forutsetter et reelt marked på leverandørsiden) Eksterne drivere vil ha ofte ha ambulansetjenesten som sin kjernevirksomhet, samt lang erfaring med å drifte denne type virksomhet. Noe som antageligvis gir bedre forutsetninger for en effektiv drift av tjenesten Foretakene får økt fleksibilitet ift. personell- og kapitalbinding Enklere tilgang på investeringsmidler gjennom at det er driveren som påtar seg investeringen og tar opp eventuell lån Gir foretakene muligheten til å profitere på drivernes stordriftsfordeler, gitt at det inngås avtaler med store drivere Ulemper Stiller svært høye krav til bestillerkompetanse i foretakene, både ift. utarbeidelse av kravspesifikasjon og driftsavtale, samt oppfølging av driverne i avtaleperioden Krevende å utarbeide et avtaleverk med tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere utvikling over tid, samt at det vil være risiko knyttet til uforutsette hendelser som ikke er håndtert i driftsavtalen Profittmaksimering hos leverandører kan gi redusert fokus på opplæring og kompetanseutvikling, bl.a. gjennom at private drivere ofte vil ha høyere fokus på overholdelse av minimumskrav enn kontinuerlig utvikling av tjenesten Privat drift av ambulansene vil kunne vanskeliggjøre samarbeid med kommunene 75