FORORD. Kenneth Johansen (Frode Øvrejord) Kommuneoverlege Alta, november 2007 (mai 2012)

Transkript

1 FORORD Dette plandokumentet utgjør beredskapsplan for helsetjenesten i Alta kommune. Planen er laget med henvisning til Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv av 23. juli 2001 samt Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr 56. Det vises for øvrig til Kommuneplanens samfunnsdel pkt og vedrørende sikkerhet og beredskap i den kommunale planleggingen Beredskapsplan helse/sosial bygger på Plan for katastrofeberedskap i helsetjenesten i Nordkapp kommune. Nordkapp-planen ble i sin tid utarbeidet på oppdrag av fylkeslegen i Finnmark i et eget beredskapsprosjekt, og oppsettet var ment som planmal for andre medisinske beredskapsplaner i Finnmark fylke. Målet med beredskapsplanen er å gi helse- og sosialtjenesten i Alta kommune et grunnlag for å kunne yte effektiv og rask hjelp ved ulykker og katastrofer. Planen gir svar på sentrale spørsmål knyttet til rutiner, ansvar og organisering av den lokale, medisinske katastrofeberedskapen. Planen inneholder også en kortfattet, generell prosedyre for å kunne takle helsetjenestens oppgaver ved en ikke planlagt tilstrømning av flyktninger og ved atomulykker. Det finnes allerede en særskilt plan for smittevern i kommunen, samt en pandemiplan - disse planene må sees i sammenheng. Planen er ikke ment for fortløpende gjennomlesning, men gir ansvarspersoner muligheten til å slå opp og få nødvendig informasjon i forhold til aktuelle problemstillinger. Planen er en av flere fagplaner innenfor den kommunale krisehåndteringen i Alta. Denne planutgaven er en såkalt førstegenerasjonsplan, men forutsettes å skulle revideres i henhold til vedtatte rutiner i kommunens overordnede beredskapsplan; Plan for den kommunale kriseledelse, samt i denne planens vedlegg 10. Planen gjelder i utgangspunktet både i fredstid og i krig. Den må imidlertid sees på som rettledende, da det alltid vil være behov for improvisasjon og bruk av sunn fornuft i den aktuelle situasjonen. Kenneth Johansen (Frode Øvrejord) Kommuneoverlege Alta, november 2007 (mai 2012) PLANEN ER REVIDERT (2. gang) I APRIL TRÅR I KRAFT ETTER GODGJENNELSE AV FRODE ØVREJORD INNEN MAI (KJ) 3

2 4

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. GENERELT OM KATASTROFEBEREDSKAP Planens formål Ikrafttredelse Formelle grunnlagsdokumenter Redningstjenestens oppbygning organisasjonsplan Katastrofemedisinsk terminologi RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Forskriftskrav til planlegging Lokale risiko- og sårbarhetsforhold Planens tilpasning til risiko- og sårbarhetstenkning MOTTAK AV MELDING OG VIDERE VARSLING Generelt om melding Ansvar for varsling Meldingsmottak og varslingslogg AMK Hammerfest og lokal legevakt - varslingsansvar AMK Hammerfest videre arbeidsoppgaver Legevakt videre arbeidsoppgaver Vurdering av ulykkesomfang foreløpig fastsettelse av beredskapsinnsatsens omfang Endring av tiltaksnivå i beredskapsorganisasjonen Varslingsmeldingens innhold Tilbakemelding ved mottak av varslingsmelding Fagleder sanitet; de første oppgavene huskeliste UTRYKNING TIL SKADESTED Ambulanser Katastrofemedisinsk utstyr på helsesenteret Fagleder sanitet og øvrig helsepersonell utrykning til skadestedet i puljer Alternativ transport til skadested utenfor allfarvei Samband / dokumentasjon Fredsinnsatsgruppe Annet utstyr Adgang til skadestedet SKADESTED OG SANITETSTJENESTE Sanitetsledelse og organisering Midlertidig sanitetsledelse på skadested og operativ leder sanitet Sikring av skadestedet / avsøking etter skadde og døde Prioritering av hjelptrengende / førstehjelp på skadested Lokalisering av samleplass Sanitetsgrupper Plassering av døde

4 6. SAMLEPLASS FOR SKADDE Oppgaver Ansvar for lokalisering Ansvar for praktisk opprettelse og drift Medisinsk ledelse av arbeid på samleplass Mottakende avdeling oppgaver og personell Sanitetsgrupper Behandlende avdelinger oppgaver og personell Omprioritering av sanitetsressursene Forberedelse for videre evakuering Avleverende avdeling oppgaver og personell EVAKUERING Definisjon av Ambulanse-Kontroll-Punkt (AKP) Opprettelse av (AKP) funksjon og ansvar Drift av AKP Oppgaver Leder AKP Ambulansetjenesten Prioritering av transportene Behov for medisinsk tilsyn mens den skadde er i transportkjeden Nødvendig personell følger syketransport til hjelpeplass / ambulansefly Disponering av sanitetsutstyr HJELPEPLASS FOR SKADDE Oppgaver Lokalisering Ansvar for praktisk opprettelse Inndeling av hjelpeplassen Nødvendig medisinsk utstyr som bringes hjelpeplass Ledelse av arbeid på hjelpeplass Mottakende avdeling oppgaver og personell Behandlende avdeling oppgaver og personell Avleverende avdeling oppgaver og personell Opprettelse av Ambulanse-Kontroll-Punkt (AKP) funksjon og ansvar Særskilt om Alta helsesenter SAMBANDSUTSTYR OG KOMMUNIKASJON Generelt om kommunikasjon Oversikt over tilgjengelig sambandsutstyr Sambandskart Om begrensning i bruk av telefon- og radionett Meldeoppgaver Standard utforming av meldinger Oppkobling fra helseradionettet mot redningskanalen Kontakt med media EKSTRAORDINÆRT RESSURSBEHOV Generelt Brann Strømutkobling Sentralfyr Bortfall av vanntilførsel For liten tilgang på medikamenter, infusjonsvæsker og sanitetsmateriell

5 10.7 Utvidelse og omprioritering av pleieressurser lokaler og personell Sammenbrudd / svikt i datateknologi Sammenbrudd i systemene for ivaretaking av hygiene / renovasjon Smittevern Ekstreme værforhold Innhenting av særskilt kvalifisert sanitetspersonell utenfor kommunen Behov for økt transportkapasitet Proviant til innsatspersonellet ATOMBEREDSKAP I ALTA KOMMUNE Hensikt Ansvar i en gitt situasjon De mest aktuelle kildene til problemer med radioaktivt avfall Generelle hovedtiltak innenfor beredskapen, som kan være aktuelle Særlig om de enkelte tiltakene IKKE PLANLAGT MOTTAK AV FLYKTNINGER Generelt Viktigheten av å planlegge og håndheve smittevern (se smittevernplanen) Flere folk - større smittefare Vurdere vaksinasjonsstatus Gjennomføre helseundersøkelser Kost og losji mm KATASTROFEPSYKIATRI Generelt Oppgaver Ressurser i psykiatritjenesten Arbeidsmåter ØVELSER Generelt Ulike typer øvelser Mer spesifikk opplæring / kompetanseheving KVALITETSSIKRING OG REVISJON Generelt Revisjon Ajourhold varslingsliste / telefonliste Rutiner for kvalitetssikring av planelementene VEDLEGG

6 8

7 1. Generelt om katastrofeberedskap 1.1 Planens formål En medisinsk katastrofe er en akutt situasjon der de lokale, regionale eller nasjonale ressursene ikke strekker til, eller ikke kan nyttes raskt og/ eller effektivt nok for å hindre eller avgrense skadevirkninger på liv eller helse. Den verst tenkelige nasjonale, medisinske katastrofen vil være krig. Denne planens formål er å legge til rette for at det i ulike krisesituasjoner kan tas ekstraordinære, raske og riktige avgjørelser. 1.2 Ikrafttredelse Planen trer i kraft om man har tre eller flere hardt skadde på en gang, eller har grunn til å anta dette ut fra de foreliggende opplysningene. En kan iverksette hele planen eller deler av den. Det er bedre å satse for stort enn for sent. En praktisk utrykning har dessuten viktige øvelseselementer i seg. 1.3 Formelle grunnlagsdokumenter Denne planen bygger på følgende lover, forskrifter, veiledere med mer. Lover og forskrifter er tilgjengelig på Se også følgende adresse for annen relevant informasjon: Lovgrunnlag: - Lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap. - Lov av 19. nov 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene 1-1 og Lov av 19. nov nr 68 om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene. - Lov av 30. mars 1984 nr 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven). - Lov av 13. desember 1991 om sosiale tjenester. - Lov av 25. sept nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). - Lov av 5. aug nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 19. mai 1933 om tilsyn med næringsmiddel m.v. - Lov om helsepersonell. Forskrifter: - Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter Lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap. - Forskrift av 20. aug om medisinsk nødmeldetjeneste (kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten). - Forskrift av 1. jan om vannforsyning og drikkevann mm. - Diverse forskrifter om næringsmidler. Veiledere og rundskriv m. v: Fra Direktoratet for sivilt beredskap foreligger følgende aktuelle skriv: - Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse (1994). - Veileder for internkontroll i kommunal beredskap. - Veileder for kriseplanlegging i kommunene, rev Lover, retningslinjer, veiledere som regulerer kommunal beredskap. Andre skriv: - Direktiv for politiet om redningstjenesten, del 2 organisasjon og ledelse. Det kgl. Justis- og politidept., politiavd Beredskap ved alvorlige bussulykker. Transportbedriftenes Landsforening (1998). 9

8 1.4 Redningstjenestens oppbygning organisasjonsplan Dersom det oppstår katastrofer i Vest-Finnmark oppretter politimesteren en Lokal Redningssentral (LRS) i Hammerfest. Herfra ledes og samordnes all innsats. HovedRedningSentralen (HRS) i Bodø er overordnet politimesteren. Skadestedsledelsen på skadestedet (SKLKO) med lensmannen som skadestedsleder, er den høyeste, lokale redningsmyndigheten. I en større krise i kommunen innkalles den kommunale kriseledelsen. Leder vil være ordfører/rådmann. Disse vil bidra til å skaffe ressurser og personell. I en gitt situasjon kan en tenke seg at lensmannen i Alta oppretter en særlig, lokal redningsorganisasjon på lensmannskontoret for å effektivisere det lokale arbeidet. Den lokale redningsorganisasjonen bør ha en kontormedarbeider og en sambandsansvarlig til å assistere seg. Tilsvarende er lokal brannvakt med brannsjefen og legevaktsentralen med vaktlege og ambulanse underlagt politimesteren ved de respektive fagsentralene brann og AMKFinnmark. Sykehusene har egne katastrofeplaner og kriterier for å iverksette dem. AMK styrer alle Helseforetakets ambulanseressurser og kan eventuelt kalle ut supplerende ressurser (ambulanser/ ambulanseskyssbåter) i den grad det er behov for det. Ved større ulykker skal vakthavende AMK-lege kontaktes. AMK-sentralen er underlagt politiets koordineringsfunksjon, men vil ha hovedansvaret for koordinering av helseressursene. Eventuelt vil hele sykehusets plan for katastrofeberedskap aktiviseres. Vakthavende AMK-lege har medisinsk ansvar og skal samarbeide nært med AMK-personellet og Fagleder sanitet, evt. LRS-legen / Katastrofeledelsen ved sykehuset. Se for øvrig skisse over redningsorganisasjonen i vedlegg Katastrofemedisinsk terminologi Se vedlegg 11 for definisjon av begreper i den katastrofemedisinske terminologien. 10

9 2. Risiko- og sårbarhetsanalyse 2.1 Forskriftskrav til planlegging 3 i Forskrift om krav til beredskapsplanlegging sier at: virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Til slutt i 3 heter det: Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet i samsvar med 4 til 9 (i samme forskrift). Beredskap er evnen til å kunne opprettholde, utvide og om nødvendig legge om aktivitetene en holder på med i det daglige for å gi den hjelpen som trengs ved ulykker, kriser og katastrofer. Tiltakene skal være grunnlagt på den daglige tjenesten, oppdaterte planverk og faste øvelser. 2.2 Lokale risiko- og sårbarhetsforhold Sommerstid, mens innsatsstyrkene avvikler sine ferier, er det et stort antall turister i Alta. Dette har man så godt det lar seg gjøre tatt hensyn til i planverket. I hht ROS-analyser for Alta kommune er de mest aktuelle arenaene for ulykker / katastrofer som vil involvere helsetjenesten følgende: 1) Kommunikasjonsårer veg, sjø og luft. Spesielt stor risiko er knyttet til turisttrafikken om sommeren. Hotellene har ca gjestedøgn fra mai til august. I 2006 var det anløp pr år ved Alta havn. Dette omfatter hurtigbåter, ferger og lastebåter. I tillegg hadde Alta lufthavn flybevegelser i 2006, med om lag passasjerer. For 2007 er det stipulert med ca passasjerer. Lufthavna er dessuten lokalisert i tettbebygd strøk. ÅDT (årsdøgntrafikk) på E6 ved Bossekop skole er om lag pr døgn. 2) Demningen i Sautso 3) North Cape Minerals gruvedrift på Stjernøya 4) Større idrettarrangement 5) Områder som er disponible for snø- og steinras 2.3 Planens tilpasning til risiko- og sårbarhetstenkning Inndelingen av planen fra definert situasjon til aksjon er stykket opp i følgeriktige sekvenser med egne avsnitt om varsling og tilbakemelding, utrykning til skadested, framskutt samleplass, evakuering og hjelpeplass, samband og kommunikasjon. For hvert av elementene i planen er det sårbarhet og risikovurderinger som ligger til grunn for presentasjonene. Planen sikter mot entydighet, hurtighet, faglighet, prioritering, samordning og hensiktsmessighet enten ressursene er knappe eller gode nok for situasjonen. I vedleggene er redegjort for ressurser, samt at det er tatt med særskilte tiltakskort, prosedyrer og instrukser. Det er også tatt høyde for at nøkkelelementene i planen og organiseringen av tekstene skal være enkle og kronologisk oppbygd, samt at de skal dekke behovene for grunnleggende innsats i spennvidden fra mindre til store katastrofer. 11

10 Det er tenkt mulighet for å supplere førsteinnsatsressurser og alternative måter å trappe opp innsatsen på avhengig av katastrofens omfang, varighet over tid og varierende tilgang på bistand fra storsamfunnet utenfor. I planen inngår også strategier for å opprettholde beredskapen ved Alta helsesenter, selv om det skulle oppstå svikt i enkeltfunksjoner. Det vises her til mulige risiko- og sårbarhetsscenarier drøftet i kapittel 10 og tilhørende alternative måter å ivareta drift på ved svikt i funksjoner/ behov for utvidelse av kapasitet. 12

11 3. Mottak av melding og videre varsling 3.1 Generelt om melding Melding om ulykke/ katastrofe vil normalt komme på alarmtelefon til politi (112), medisinsk nødhjelp (113) eller brann (110). Slik melding kan også komme via legevaktsentralen ved Alta helsesenter, som er betjent 24 timer i døgnet, hele året. 3.2 Ansvar for varsling Politiet er ansvarlig for meldetjenesten. Dersom melding fra skadestedet først går til ambulanse/ lege eller legevakt, skal denne instansen uten opphold melde videre til AMK, som varsler politi og deretter varsler internt over helseradionettet. Før politiet foretar den videre eksterne melding, skal de forvisse seg om at AMK Finnmark har fått melding. Helsesenter og ambulanse er hver for seg ansvarlige for videre melding til eget personell. Se sambandskart i vedlegg Meldingsmottak og varslingslogg Hvis det er legevakta som først mottar melding om ulykke/katastrofe, skal operatøren sette innringer over til AMK 113. Ved mottak av melding innhentes nødvendig informasjon i henhold til medisinsk nødmeldeskjema. Dette finnes i vedlegg 1.1. Det er ønskelig at en ikke bryter telefonkommunikasjonen med melder. Se for øvrig Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. 3.4 AMK Finnmark og lokal legevakt - varslingsansvar AMK / legevakt skal følge prosedyrene ved AKUTT - rød respons, sende lege-/ ambulansealarm samt varsle Alta legevakt. Legevaktlege (eventuelt vakthavende sykepleier) tar på egen hånd avgjørelse om å sette i verk kommunens katastrofeplan - dersom politiet ikke allerede har gjort dette. 3.5 AMK Finnmark videre arbeidsoppgaver AMK Finnmark har ansvar for å: 1 overta aksjonsledelsen for helsetjenesten 2 overvåke kommunikasjonsnettet og følge opp aktuelle meldinger 3 notere fortløpende i stikkordsform alle innkomne meldinger/ rekvisisjoner/ utgående henvendelser i varslingsloggen 4 varsle helsetjenestens ressurser utenom legevaktdistriktet, herunder sykehus, ambulanser, luftambulanse, evt. legevaktsentral i nabokommuner, kommunal kriseledelse, LRS, politi og brannvern. Allerede på dette tidspunkt må legevaktlege/ fagleder sanitet i samråd med AMKoperatør og AMK-lege ta stilling til om en skal rekvirere utrykningsteamet (se pkt ) fra Hammerfest Sykehus. Formelt er det LRS som avgjør dette. Helikopter må i så fall gå veien om Hammerfest før ankomst Alta. 13

12 3.6 Legevakt videre arbeidsoppgaver Etter klarsignal fra AMK /politi/ lege - og ellers når katastofemeldingen er entydig, foretar helsesenteret utkalling av helsepersonell i henhold til egne lister. Se vedlegg 2. Listene ajourføres en gang årlig: innen 30.september. Innkallingsliste for leger oppdateres to ganger årlig. AMK Finnmark skal informeres om gjennomføringen av den lokale varslingen. Over aksjonssambandet skal Fagleder sanitet bli orientert fortløpende om hvilke ressurser som er varslet, samt forventet responstid. Legevaktsentralen skal ikke sitte og vente på at andre tar initiativ, men gå aktivt inn i samhandling med AMK/ lege/ ambulanse/ politi. 3.7 Vurdering av ulykkesomfang foreløpig fastsettelse av beredskapsinnsatsens omfang Ved mindre ulykker kan det være aktuelt å utkalle begrensede ekstramannskaper i tillegg til ordinært vaktpersonell, eksempelvis noen leger, noen sykepleiere og evt. FIG (Fredsinnsatsgruppe). Alta lufthavn har beredskap hele døgnet. Disse mannskapene vil raskere enn noen andre kunne bringe ut bårer, ulltepper og annet utstyr fra lufthavnen til skadested dersom dette ikke er i så stor avstand til lufthavna at beredskapen her svekkes. Politiet forestår disse på oppfordring fra helsetjenesten. Oversikt over diverse utstyr ved Alta lufthavn finnes i vedlegg 3.4. Behov for assistanse av personell med redningshunder gjøres via politiet. Se også vedlegg 2.4 for telefonnr direkte til eiere av Lavine- og redningshunder. 3.8 Endring av tiltaksnivå i beredskapsorganisasjonen Omfanget av varsling og utkalling av helsetjenestens ressurser skal avpasses og justeres gjennom løpende kontakt med skadestedet og ved situasjonsrapporter fra ambulanse og lege på stedet. Primært skal rekvisisjon av personell og utstyr gå via skadestedsleder og legevakt. 3.9 Varslingsmeldingens innhold Faktisk ulykke meldes: "Ulykke/ katastrofe, - dette er ikke en øvelse". Med ord meldes ulykkestype og antatt skadeomfang. Øvelse meldes alltid som øvelse Tilbakemelding ved mottak av varslingsmelding Ved mottak av melding kvitterer man: Melding mottatt. Det skal ikke spørres eller samtales ut over dette. Se Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. Den enkelte forholder seg til prosedyre for utkalling i planen. Om ikke annet meddeles møter man direkte og så raskt som mulig på helsesenteret - godt kledd for anledningen Fagleder sanitet; de første oppgavene huskeliste - full eller delvis aktivisering av katastrofeplanen - vurdere behov for å rekvirere følgende via lensmannen/ AMK: - Utkjøring av bårer, ulltepper eller annet utstyr fra Alta lufthavn - FIG (oppretting av samleplass, utkjøring av ressurser fra depot). - Utrykningsteam fra Hammerfest - Ambulansefly - Sea-King redningshelikopter - Busser 14

13 4. Utrykning til skadested 4.1 Ambulanser Alle ambulanser rykker direkte ut til skadestedet uten opphold. Det mest erfarne ambulansepersonellet er per definisjon Operativ leder sanitet. Dersom en av ambulansebilene er på helsesenteret tar den eventuelt med seg vaktlege, andre leger og nødvendig utstyr fra helsesenterets lager. Ambulansen rykker deretter direkte ut til skadested. 4.2 Katastrofemedisinsk utstyr på helsesenteret Oversikt over katastrofemedisinsk utstyr ved helsesenteret finnes i vedlegg Personalet ved helsesenteret setter utstyret ut i ambulansegarasjen. 4.3 Fagleder sanitet og øvrig helsepersonell utrykning til skadestedet i puljer Tilgjengelig helsepersonell møter - uten unødig tidspille - i ventelokaler til Sentrum legepraksis på Alta helsesenter. Parkering foregår på ordinære parkeringsplasser. Leger og sykepleiere ifører seg markeringsarmbånd. Første lege som møter, vanligvis vakthavende, tar med seg nødvendig helsepersonell og utstyr i første bil som forlater helsesenteret. Privatbiler/busser fylles med øvrig, frammøtt personell. Disse drar i puljer ut til skadestedet og medbringer det resterende utstyret. 4.4 Alternativ transport til skadested utenfor allfarvei Dersom det trengs båttransport, snøscootere eller militære beltebiler for å nå fram til skadestedet, må slik transport rekvireres via politiet. Sea-King rekvireres via AMK / politi. 4.5 Samband / dokumentasjon Helseradio medbringes. Helseradio skal under utrykning normalt stå i aktuell kanal (kanal 01 / 32 helse), men gir mulighet for å gå over på redningskanalen (se kap.9 Sambandsutstyr og kommunikasjon). Ta med ekstra batteri! Husk satellitt-telefon dersom mobildekningen er usikker, bla gjelder dette Stilla. 4.6 Fredsinnsatsgruppe FIG har egne kjøretøyer og kjører ut til skadested med disse og eget sanitetsmateriell. 15

14 4.7 Annet utstyr Ved en større ulykke må alt tilgjengelig utstyr bli vurdert rekvirert så tidlig som mulig. Oversikt over utstyr som er tilgjengelig på ulike steder i Alta finnes i vedlegg Adgang til skadestedet Politiet regulerer adgangen til skadestedet. Ved brann / eksplosjonsfare / gasslekkasje, må brannmannskaper / røykdykkere klarere skadeområdet før sanitetsmannskapene kan gå inn. 16

15 5. Skadested og sanitetstjeneste 5.1 Sanitetsledelse og organisering Se vedlegg , samt kapittel 6 og vedlegg Midlertidig sanitetsledelse på skadested og operativ leder sanitet Ambulansepersonell ivaretar sanitetsledelse på skadestedet inntil lege ankommer. Den mest erfarne av ambulansepersonellet er operativ leder sanitet for hele innsatsen. 5.3 Sikring av skadestedet / avsøking etter skadde og døde Ambulansepersonell eller annet personell som kommer først fram sikrer skadestedet og danner seg en rask førsteoversikt over skadeomfang og skadetyper. Dette meldes uten opphold tilbake til AMK og politi. Samtidig kunngjøres behov for personell og materiell. - frigjøringsutstyr - brannslukkingsutstyr - ambulanseflytransport - helikopter - utrykningsteam fra sykehus - FIG - Røde Kors Hjelpekorps. - Offentlige transportmidler (hurtigbåt, busser med mer) - redningshunder - annet 5.4 Prioritering av hjelptrengende / førstehjelp på skadested Se vedlegg 5.1, 5.2 og 11. Livreddende førstehjelp starter etter prioritering mellom de skadde. Skadeprioriteringslapper (politi og sivilforsvaret skal ha slike lapper) festes med sikkerhetsnål til klærne på høyre side av brystet til den enkelte skadde. Allerede nå, eventuelt senest på samleplass suppleres med en skadelapp som knyttes til pasientens klær. På skadestedet markeres i første omgang kun hastegrad. Viktige funn og tiltak noteres etter hvert som pasienten forflyttes videre gjennom evakueringskjeden - via framskutt samleplass til hjelpeplass og videre til sykehuset. Tiltak for å holde pasienten varm (ulltepper, plastsekker, evt. plastfolie med mer) har høy prioritet. 5.5 Lokalisering av samleplass Samleplass må snarest mulig pekes ut i samråd med SkadeStedsLeder (SKL). Er ambulansen først framme, må ambulansepersonellet ta avgjørelsen om hvor samleplassen skal være dersom evakuering starter før politiet når fram. 17

16 5.6 Sanitetsgrupper Sanitetspersonell som ankommer skadestedet melder seg for skadestedsledelsen (SKLKO), og tildeles Operativ leder sanitet. Denne inndeler personellet i tverrfaglige sanitetsgrupper, som får anvist sine respektive ansvarsområder/ definerte pasienter på skadestedet. Hver gruppe har sin formelle leder som skal være den med størst sanitetsfaglig erfaring. Tilbakemelding skjer regelmessig fra hver gruppeleder til Fagleder sanitet (FLS). Rekvirering av utstyr / personell skjer til Operativ leder sanitet (OLS) eller SkadeStedsLeder (SKL)direkte. De som ikke allerede har fått markeringsarmbånd får utlevert dette, og får følgende orientering: - situasjonsrapport - informasjon om strategi - fordeling av arbeidsoppgaver - informasjon om samband 5.7 Plassering av døde Døde samles på egen plass anvist av Skadestedsleder, atskilt fra de skadde. 18

17 6. Samleplass for skadde 6.1 Oppgaver - kontinuerlig vurdere behov for omprioritering av skadde på skadested - aktiv medisinsk behandling på et tilstrekkelig faglig nivå så kort tid som mulig etter den påførte skade - unngå eller minimalisere faren for nedkjøling - forberede skadde for transport videre. 6.2 Ansvar for lokalisering I samarbeid mellom Skadestedsleder og Operativ leder sanitet opprettes samleplass så nært skadestedet som mulig - dersom dette ikke allerede er hensiktsmessig gjort av de første mannskapene. Samleplass skal fortrinnsvis ligge på åpen plass ved vei. Hensiktsmessig areal:12 x 25 m. (se Kap 5, pkt. 5.5). Se for øvrig vedlegg 4.2 og Ansvar for praktisk opprettelse og drift Se vedlegg Samleplass skal markeres og inndeles i tydelig markerte standardfelter. FIG-leder har ansvaret for å organisere og drive samleplass med sitt mannskap og standardoppsatt utstyr på sanitetstilhenger. I tillegg skal FIG-leder gå regulært sanitetspersonell til hånde med utstyr etter behov. 6.4 Medisinsk ledelse av arbeid på samleplass Den lege som først ankommer samleplass blir i Mottak for å lede det sanitetsfaglige arbeidet og ivareta kontinuitet/oversikt over pasientsituasjonen best mulig. Som oftest vil Mottak på samleplass være hovedplass for Fagleder sanitet. 6.5 Mottakende avdeling oppgaver og personell Mottakende avdeling etableres ved samleplassens inngang. Mottaket må være stort nok til at 3-4 bårer kan stå ved siden av hverandre. Det må være tilstrekkelig plass omkring hver båre for nødvendig sanitetsinnsats. Legen og to sykepleiere har Mottakende avdeling som prioritert, fast tilholdssted. Her gjøres registreringer, føring av mottaksprotokoll, vurderinger, prioriteringer og videre formidling av de skadde til sine respektive felter; 1 - Haster, 2 - Kan Vente og 3 - Må Vente. Felt for Resuscitering ligger tett opp mot Mottakende avdeling. 6.6 Sanitetsgrupper Personellet på samleplass inndeles i sanitetsgrupper, som har ansvaret for sin(e) bestemt(e) pasient(er) innenfor et definert innsatsfelt. Informasjon gis til leder i gruppa, som fortrinnsvis er lege, sykepleier eller ambulansepersonell. En må regne med at personelloppsetningen på samleplass blir for liten i forhold til behovet. Det kan være aktuelt å supplere med tilfeldig frammøtte / lett skadde til oppgaver som eksempelvis bårebæring. 19

18 6.7 Behandlende avdelinger oppgaver og personell Arbeidsoppgaver på behandlende avdelinger prioritering for behandling, behandling og klargjøring for videre transport, utføres samordnet på samleplass og ledes av Fagleder sanitet, eventuelt ved delegasjoner. 6.8 Omprioritering av sanitetsressursene Når behovet for medisinsk personell med høyest kompetanse etter hvert forflyttes til hjelpeplass (Alta helsesenter/lokal skole), må fagpersonellet medflyttes dit, fortrinnsvis som ledsagere av alvorlig skadde. 6.9 Forberedelse for videre evakuering Pasientene blir i det aktuelle behandlingsfeltet inntil de kan transporteres videre via Ambulansekontrollpunkt til hjelpeplass (Alta helsesenter/lokal skole). Alternativt kan det være hensiktsmessig å samle de som skal med neste transport slik at innlasting i kjøretøy blir raskere Avleverende avdeling oppgaver og personell Fagleder sanitet bestemmer i hvilken rekkefølge, og hvordan den enkelte pasienten skal transporteres. Arbeidsoppgaver på avleverende avdeling - organisering av videre transport og føring av evakueringslogg - skal en avse med eget personell, som samhandler med Operativ leder sanitet. Dersom værforhold tilsier det, og oppgaveomfang/personelltilgang muliggjør det, må en regne med å starte evakueringen fra samleplass til hjelpeplass før skadeområdet er ryddet for skadde. Dette vil gjelde i en masseskadesituasjon. Hypotermi er en selvstendig risikofaktor for død hos alvorlig traumatiserte. 20

19 7. Evakuering 7.1 Definisjon av Ambulanse-Kontroll-Punkt (AKP) AKP er en polititjenestemann som koordinerer arbeidet med formidling av pasientene mellom samleplass og hjelpeplass. Transportene rekvireres og organiseres gjennom denne personen. Se vedlegg Opprettelse av (AKP) funksjon og ansvar Skadestedsleder oppretter AKP så nært avleverende avdeling som praktisk og sikkerhetsmessig mulig, fortrinnsvis i samarbeid med Operativ leder sanitet. 7.3 Drift av AKP Skadestedsleder har ansvar for at all pasienttransport over AKP registreres. 7.4 Oppgaver Leder AKP - sørge for å registrere alle som evakueres fra samleplass, eventuelt også de som kommer til uten å gå veien om samleplass - ved større ulykker skal også personer som ikke er skadd registreres - organisere transportene 7.5 Ambulansetjenesten Transport med ambulansebil er mest aktuelt for bårepasienter, men også bruk av buss kan være aktuelt. Busser og privatbiler kan rekvireres av Skadestedsleder eller den han delegerer denne myndigheten til. Andre typer transportmidler kan også være aktuelle eksempelvis båt eller helikopter. I sistnevnte tilfelle peker Skadestedsleder ut, markerer og avsetter personell til en dertil egnet landingsplass sammen med Operativ leder sanitet. Det vil være aktuelt å anbefale mulige/ønskede transportmidler overfor AMK. 7.6 Prioritering av transportene Operativ leder sanitet har delegert ansvar for å formidle de prioriteringene Fagleder sanitet eller annen lege gjør til Leder AKP. 7.7 Behov for medisinsk tilsyn mens den skadde er i transportkjeden Ved behov rekvirerer Fagleder sanitet lege eller sykepleier for tilsyn under transport. 21

20 7.8 Nødvendig personell følger syketransport til hjelpeplass / ambulansefly. Sykepleier / ambulansepersonell / lege er alle aktuelle som ledsagere i en masseskadesituasjon. Prinsippet er at det personellet som har høyest medisinsk faglig kompetanse - med unntak av Fagleder sanitet - til enhver tid prioriteres til de dårligste av de skadde som en vurderer at en har mulighet for å redde. Vanligvis vil ledsagere følge de skadde gjennom evakueringskjeden fra skadested via samleplass til hjelpeplass. Tilføring av kompetent medisinsk fagpersonell til hjelpeplass skjer vanligvis ved at ledsagere følger pasientene inn og blir på hjelpeplass. I en masseskadesituasjon kan eventuelt ledsagende personell sendes tilbake for å hente andre alvorlig skadde fra samleplass. 7.9 Disponering av sanitetsutstyr Hjelpeplass tilføres supplerende sanitetsmateriell sammen med innkomne ambulansetransporter. Behov meldes til Operativ leder sanitet. 22

21 8. Hjelpeplass for skadde 8.1 Oppgaver Hjelpeplassen er det sted helsetjenesten kan yte det høyeste nivået på sanitetsinnsatsen før videreformidling til helsesenter/sykehus. 8.2 Lokalisering Ved større ulykker i sentrumsnære områder vil Alta helsesenter være egnet som hjelpeplass. Her vil tilgangen på medisinsk utstyr, medikamenter, kommunikasjonsutstyr og personell være størst. Ved ulykker i distriktene vil hjelpeplass med skadeantall utover 3-5 kunne måtte etableres lokalt. Spesielt skoler og andre offentlige bygg vil være aktuelle som hjelpeplass. I enkelte tilfeller vil også private lokaler måtte vurderes som hjelpeplass. Se oversikt over aktuelle bygg i vedlegg 6.6. Ved ulykker på flyplassen eller ved ulykker med større antall skadde med behov for flytransport vil Lufthavnvaktas garasjer eller Lufttransports hangar være aktuelle hjelpeplasser. 8.3 Ansvar for praktisk opprettelse Operativ leder sanitet gir beskjed om eventuelt å forberede legevakta/utvidede lokaler på Alta helsesenter som hjelpeplass. Ved behov for hjelpeplass i offentlige bygg i distriktene formidles dette til sykepleier på legevakta, som tar kontakt med lokal kontaktperson for tilgang. Se vedlegg 6.6. Skadestedsleder kan rekvirere nødvendige ressurser og lokaliteter for hjelpeplass. 8.4 Inndeling av hjelpeplassen Se prinsippene for inndeling av hjelpeplass i vedlegg 6.4. Inndeling av hjelpeplass i definerte sanitetsfelt skal være mest mulig i tråd med sivilforsvarets standard, med egne felt for - Mottakende avdeling - Resuscitering - Haster kategori 1 - Kan vente kategori 2 - Må vente/vanlig kategori 3 I prinsippet gjelder den samme inndeling og drift som på samleplass (se kap ). Oversikt over offentlige bygg som kan benyttes til hjelpeplass finnes i vedlegg 6.6. Enkle plantegninger som viser bruk av Alta helsesenter som hjelpeplass finnes i vedlegg 6.5. Døde legges i kjølerom/kapell. 8.5 Nødvendig medisinsk utstyr som bringes hjelpeplass Sanitetsmateriell tildeles fra lagret på Alta helsesenter. Ved ytterligere behov for medikamenter, kontakt apotek. Se liste med telefonnummer i vedlegg 2. Utstyr skal dessuten følge med pasientene gjennom evakueringskjeden inn fra samleplass. 23

22 8.6 Ledelse av arbeid på hjelpeplass Den lege og de to sykepleierne som først ankommer hjelpeplass blir fortrinnsvis her for å ivareta kontinuitet / oversikt over pasientsituasjonen best mulig og lede det sanitetsfaglige arbeidet på hjelpeplassen. 8.7 Mottakende avdeling oppgaver og personell Legen(e) har Mottakende avdeling som fast tilholdssted. Her gjøres registreringer, føring av mottaksprotokoll, vurderinger, prioriteringer og videre formidling av de skadde til sine respektive prioriteringsfelter. 8.8 Behandlende avdeling oppgaver og personell Arbeidsoppgaver på behandlende avdeling er prioritering for behandling, selve behandlingen og klargjøring for transport videre. Se kap.6 Samleplass pkt. 6.5 og 6.6 med tanke på ivaretaking av oppgavene. 8.9 Avleverende avdeling oppgaver og personell Arbeidsoppgaver på avleverende avdeling er organisering av videre transport til sykehus per ambulansefly / helikopter / båt med mer, samt føring av evakueringslogg. Se Kap. 7 om Evakuering, pkt. 7.8 og Opprettelse av Ambulanse-Kontroll-Punkt (AKP) funksjon og ansvar Skadestedsleder oppretter AKP ved ambulanseavhentingssted (utgangsdør). Skadestedsleder har ansvar for at all pasienttransport over AKP registreres. Han utnevner Leder AKP og Loggfører, som samarbeider nært med Operativ leder sanitet Særskilt om Alta helsesenter I en situasjon der rammeforholdene tilsier at evakueringen av skadde fra kommunen til sykehus vil ta lang tid, 6-8 timer eller lenger, er Alta helsesenter evt et hotell - de mest aktuelle stedene å etablere hjelpeplass. Se kap.10. Ekstraordinære forhold knyttet til ressurstilgang / ressursbehov, se pkt

23 9. Sambandsutstyr og kommunikasjon 9.1 Generelt om kommunikasjon Kommunikasjon kan være avklarende eller tilslørende - eller direkte villedende. I en katastrofesituasjon kommer særlig tydelig fram betydningen av å kommunisere tilstrekkelig, men kort, entydig og korrekt. Personell i ansvarsposisjoner skal på grunnlag av den informasjonen de får kunne fatte de riktige beslutningene. 9.2 Oversikt over tilgjengelig sambandsutstyr Legetjenesten bruker helseradionettet for kommunikasjon (kanal 01/ 32 helse). Legene har to slike sambandsenheter. Alt ambulansepersonell har hver sin sambandsenhet koblet opp mot helseradionettet. Legene og ambulansepersonellet er via helsenettet koblet opp mot hverandre og legevaktsentralen på helsesenteret og AMK Finnmark. Fagleder sanitet har i tillegg satellittelefon. FIG og hjelpekorpset har hver sine interne sambandsenheter. I områder uten helseradiokontakt (eksternt) er det viktig å huske på at helseradioene kan brukes som Walkietalkie mellom hjelpepersonell på skadestedet innenfor en avstand på opptil et par kilometer. 9.3 Sambandskart Dette finnes som vedlegg Om begrensning i bruk av telefon- og radionett Telefon- og radionettet skal kun benyttes til regelmessige, ajourførte rapporter som den annen part trenger for å gjøre de riktige disposisjonene av egne ressurser, samt gjør nødvendige forespørsler. Også ordinær telefon brukes kun til strengt nødvendige oppgaver. 9.5 Meldeoppgaver Informasjon kan gis eksempelvis fra Fagleder sanitet til Operativ leder sanitet, Skadestedsleder, Legevaktsentral eller AMK. Disse instanser kan anmodes om å videreformidle informasjon til andre. 9.6 Standard utforming av meldinger Se Norsk Indeks for medisinsk nødmeldetjeneste. 9.7 Oppkobling fra helseradionettet mot redningskanalen En kan skifte over fra helsenettet til redningskanalen via to kanaler: kanal 5 og 10. Fortsatt lytter man på legevaktsentralen og AMK, men må gå tilbake til helsenettet, når en skal svare disse. Innenfor synskrekkevidde brukes redningskanal 5. Denne bruker Sea-King. 25

24 9.8 Kontakt med media All presse/ media henvises til polit / kommunal kriseledelse / LRS. Henvendelser vedrørende skadde personer henvises også videre til politi. Ansvarlig lege vurderer å sende kort pressemelding til NTB for å møte publikums krav til informasjon (se standard formular og faksnummer i vedlegg 1.3). Ved større kriser/ulykker vises det til Plan for den kommunale kriseledelse som inneholder egen informasjonsplan i sitt vedlegg 9. 26

25 10. Ekstraordinært ressursbehov 10.1 Generelt Ved ødeleggelser/ svikt i infrastruktur enten det skyldes uhell / menneskelig svikt eller årsaken er direkte eller indirekte relatert til en krigssituasjon, kan det være behov for å endre, erstatte, utvide eller opprette funksjoner for å ivareta helsetjenestens innsats. Det samme gjelder ved en sivil katastrofe av stort format som består over lengre tid, og som dermed krever en tilpasset ressursforvaltning. I det følgende er noen aktuelle situasjoner omtalt: 10.2 Brann Det gjelder egen branninstruks for Alta helsesenter. Bygningen har et automatisert varslingsanlegg i henhold til brannvernforskriften. Personellet får opplæring og årlig gjennomgang i brannvern, herunder: forebygging, slukking og evakuering av de innlagte. Ved ødeleggelse av hele helsesenteret eller deler av dette, er det aktuelt å reetablere institusjonsfunksjonene i et annet bygg. Se kap Strømutkobling Helsesenteret har et eget dieselaggregat for nødstrøm som dekker diverse strømbehov. Aggregatet kan produsere 540 kw. Strømforbruket ved vanlig drift vinterstid er ca 100 kw. Dieselforbruket er da på 90 liter per time. Dieseltanken er på l, og dette skulle gi en driftstid på 4-5 dager. (Helsesentret kan eventuelt kobles opp mot andre forbruk). Aggregatet leverer strøm til oljekjeler som forsyner helsesentret unntatt fra Fløy F og Fløy R med varme og varmt vann. Helsesenteret er for øvrig også tilrettelagt for fjernvarme Sentralfyr Helsesenteret har sentralfyr, som dekker alle fløyer med varme og varmt vann - bortsett fra Fløy F (Kantina) og Fløy R (Opptreningssenteret). Oljetanken har kapasitet på liter, som dekker om lag 11 døgns drift ved full kapasitet på oljekjelene. Dieselaggregatet har kapasitet til dette formålet Bortfall av vanntilførsel Helsesentret har et totalforbruk på vann på ca 548 m 3 /uke, dette utgjør ca m 3 /døgn. Helsesentret har pr i dag ikke noen form for reservetanker (lagringstanker) for forbruksvann. Drift- og utbyggingssektoren analyserte ved overgangen til år 2000 evt bortfall av vanntilførsel, og har beredskap for dette. Det planlegges likevel å gjennomføre en ROS-analyse for å sikre intern beredskap ved helsesenteret For liten tilgang på medikamenter, infusjonsvæsker og sanitetsmateriell Alta helsesenter har en sterkt begrenset lagerføring av medisinsk forbruksmateriell. Det kan i en krisesituasjon være aktuelt å få hjelp fra lokale apotek (Apotek 1, Apotek 1 Nordlys, Boots Apotek), og andre eksterne samarbeidspartnere (se vedlegg 2.3.2) selv om også disse har begrenset lagerbeholdning. 27

26 I en krigssituasjon vil muligheten for å drive i henhold til moderne sanitetsprinsipper etter noen få dager til et par uker avhenge av tilgangen på forsyninger utenfra. I en krisesituasjon som tyder på at det kan bli knapphet på smertestillende medikamenter, antibiotika, infusjonsvæske, desinfiserende væsker, gasbind og annet bandasjemateriell vil en måtte kunngjøre innskrenkning i bruk og omsetning av disse Utvidelse og omprioritering av pleieressurser lokaler og personell Ved helsesenteret har en ikke noe reservelager av senger. Dette finnes på Vertshuset Eldresenter, se vedlegg Utvidelse av pleiekapasiteten her krever derfor utskrivelse fra helsesenteret av pleiepasienter og brukere av korttidsplasser til privat forpleining/ provisoriske bokollektiver/ hotell(er). Ved ødeleggelse av hele helsesenteret eller deler av dette vil det være aktuelt å benytte andre bygninger i kommunen. Det er flere hoteller som egner seg for storinnrykk av folk i en katastrofesituasjon. I tillegg finnes det en rekke mindre overnattingsbedrifter i kommunen. Tilfluktsrom kan også benyttes Sammenbrudd / svikt i datateknologi Helseradionettet med legevaktsentral og nødnummer dekkes lokalt opp med strøm fra aggregatet. For sentralbordfunksjonene med telefonene gjelder det samme. Legevakten disponerer ikke egen mobiltelefon. Dersom legevaktsentralen faller ut pga forhold utenfor kommunen, må eventuelt kommunikasjon mellom lege og bruker/helsesenter/legevaktsentral foregå ved privat mobiltelefon. Elektroniske overvåknings- og behandlingssystemer, samt journalføringssystemer dekkes av strømaggregat. Det samme gjelder temperaturregulering / inneklima på helsesenteret, samt drift av heisene Sammenbrudd i systemene for ivaretaking av hygiene / renovasjon Arealer for rengjøring vil måtte prioriteres ved knapphet på ressurser. Ved brudd i kommunikasjon med Stengelsmoen avfallsplass vil dette håndteres av kommunens kriseledelse Smittevern Det finnes en egen smittevernplan for Alta kommune (vedtatt 2003). Se denne. I en situasjon med stor tilstrømning av flyktninger eller i en krigssituasjon, kan det bli behov for skjerpet kontroll med drikkevann, næringsmidler og hygieneforhold i sin alminnelighet. Det samme gjelder vaksinasjoner. Se også kapittel 12 i denne planen Beredskap for et ikke planlagt mottak av flyktninger. Det er utarbeidet en egen pandemiplan, som ble vedtatt i Ekstreme værforhold Ekstreme værforhold er lite sannsynlig i Alta. Sykehusene i Hammerfest og Tromsø er imidlertid lokalisert til værharde steder. I tilfeller sykehusene ikke kan nås over et lengre tidsrom vil det være behov for utvidede, stedlige beredskapsressurser. Dette gjelder også når de medisinske utfordringene overgår lokal kompetanse og kapasitet. Kravet blir å kunne disponere de totale ressursene man råder 28

27 over best mulig i en gitt situasjon; - ikke å være beredt på en hvilken som helst katastrofesituasjon av et hvert format Innhenting av særskilt kvalifisert sanitetspersonell utenfor kommunen Hammerfest sykehus har akutt utrykningsteam bestående av en anestesilege eller en kirurg, og to anestesisykepleiere. Dette teamet kan tilkalles ved behov for å styrke den prehospitale behandlingen av de hardest skadede. Det er da naturlig at ambulansefly/ helikopter går veien via Hammerfest og henter teamet før ankomst Alta. Kirkenes sykehus og UNN har et tilsvarende team. En må regne med at det går et par timer før et slikt team kan være framme i kommunen. Det kan også være aktuelt at man får tilført leger og annet kvalifisert helsepersonell fra andre kommuner med flyambulanse/ helikopter Behov for økt transportkapasitet Poliotiet har oversikt over aktuelle kjøretøyer i kommunen og disposisjonsrett over disse i en krisesituasjon. Om dette sammen med bybussene til Boreal Transport ikke kan dekke et eventuelt behov for økt båretransport, må man allerede i første fase utkalle ambulanser fra nabokommuner i regionen. Det vil ta 2-3 timer før de er framme i Alta I en masseskadesituasjon i fredstid kan en påregne betydelig økt behov for transport av tilskadekomne fra kommunen fordelt til en rekke sykehus. Det er AMK som gjennom en samordnet innsats med LRS, HRS, AMK-UNN må skaffe fly/ helikoptre og fordele pasientene til videre behandling Proviant til innsatspersonellet I en masseskadesituasjon der redningsarbeidet strekker seg ut over mer enn tre timer, er det aktuelt å rekvirere varm suppe og brød til mannskapene på samleplass/ hjelpeplass. Politiet er ansvarlig for dette. Mest aktuelt er det å innkalle mannskapene ved kjøkkenet på helsesenteret ekstraordinært, dersom tidspunktet er utenfor ordinær arbeidstid. 29

28 11. Atomberedskap i Alta kommune 11.1 Hensikt Det er utarbeidet en egen atomberedskapsplan for Alta kommune, se denne. Iverksetting vil skje via kommunens kriseledelse. Denne delplanen innen katastrofeberedskapen skal fungere som planleggingsgrunnlag og iverksettelses- og oppfølgingsverktøy for å redusere konsekvensene av eventuelle atomuhell som rammer Alta Ansvar i en gitt situasjon I en aktuell katastrofesituasjon med fare for atomuhell / en reell atomulykke, vil vurdering og tiltak alltid basere seg på avgjørelser og praktisk veiledning fra overordnet myndighet De mest aktuelle kildene til problemer med radioaktivt nedfall/forurensning - Uhell / sabotasje ved kjernekraftverk på Kolahalvøya med forurensning fra radioaktivt materiale til luft. - Uhell / sabotasje på atomdrevet / atombærende fartøy. - Se ellers plan for atomberedskap i Alta kommune Generelle hovedtiltak innenfor beredskapen, som kan være aktuelle - Måle radioaktivitet (FIG). - Redusere doser (mengde) av direkte stråling. - Redusere inhalasjon (innpusting) under passasje av sky. - Redusere opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. - Hindre at matvarer blir forurenset av radioaktivitet. - Hindre at matvarer over fastsatte tiltaksgrenser blir konsumert. - Sanering av forurenset personell Særlig om de enkelte tiltakene - Oppholde seg innendørs. - Akutt evakuering av små lokalsamfunn. - Opphold i tilfluktsrom. - Bruk av jodtabletter: Prosedyre for utdeling av jodtabletter (vedlegg 8). - Sikring av områder som er sterkt forurenset. - Kortsiktige tiltak/ restriksjoner i produksjon av næringsmidler. - Kostholdsråd. 30

29 12. Ikke planlagt mottak av flyktninger 12.1 Generelt Per i dag har vi fast bosetting av et visst antall flyktninger i Alta. I tillegg har kommunen et asylmottak. Det er lite sannsynlig at Alta kommune, uten særlig tid til å forberede seg, kan bli nødt til å ta imot et større antall flyktninger. Men Alta kan, sammen med andre norske kommuner, bli anmodet om å ta imot et mindre antall flyktninger på relativt kort varsel i forbindelse med katastrofer / krigstilstander andre steder i verden Viktigheten av å planlegge og håndheve smittevern (se smittevernplanen) Tilstrømning av folk utenfra, selv i et mindre antall, kan innebære ekstreme utfordringer i forhold til smittevern. Det er derfor viktig å ha en velfungerende smittevernplan. De som kommer kan ha med seg sykdomsfremkallende mikrober vi pr i dag har kontroll med, og representerer derfor fare for utbrudd av lokale epidemier. Det blir videre en større belastning på smittebarrierer knyttet til vanlige hygieneforhold i boliger/offentlige institusjoner. Dette gjør det enda viktigere med god tilgang på rent vann, en fungerende renovasjon og en effektiv håndtering av slam og avløp. Særskilt oppmerksomhet må rettes mot kjøkken, toaletter/bad og oppholdsrom Flere folk - større smittefare Mikrober som opptrer blant folk som lever tett, vil kunne spre seg mer effektivt nettopp på grunn av opphoping av mennesker i de enkelte boligene. Dette øker smittepresset også på den øvrige del av befolkningen. Personer som blir syke må vurderes med tanke på isolasjon Vurdere vaksinasjonsstatus Det må gjøres en adekvat vurdering av vaksinasjonsstatus, og behovet både blant flyktningene og kommunens faste befolkning må vurderes for å minske risiko for epidemier 12.5 Gjennomføre helseundersøkelser Behovet for helseundersøkelser av flyktninger må avklares, både i forhold til somatiske og psykososiale forhold. Se veileder fra Helse- og sosialdepartementet Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger 12.6 Kost og losji mm Kommunen ved rådmannen har ansvaret for å skaffe et sted å bo, mat, drikke, klær og nødvendige personlige effekter. Se andre deler av kommunens beredskapsplan, herunder kap.10, punkt

30 13. Katastrofepsykiatri 13.1 Generelt Katastrofer kjennetegnes ved at de kommer uventet, at de direkte eller indirekte oppfattes som truende for eksistensen til de involverte, og overgår enkeltmenneskers og gruppers normale evne til å mestre situasjonen der og da. Slike situasjoner kjennetegnes også av senvirkninger som det er mulig å minske gjennom en aktiv inngripen allerede i tidlig fase Oppgaver o Omsorg for ulykkesrammede og pårørende o Debrifing av alt deltakende personell o Tilbud om debrifing av alle involverte parter 13.3 Ressurser i psykiatritjenesten Lokale ressurser: o Det lokale hjelpeapparatet innen helse og sosialtjenesten, se vedlegg 7 o Prester Spesialisthelsetjenester: o DPS - Distriktspsykiatrisk senter, Lakselv. o BUP - Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Karasjok og Hammerfest. o Katastrofepsykiatrisk team, UNN / Åsgård Arbeidsmåter o Akutt psykososial støtte til skadde og innsatspersonell o Langtidsinnsats (oppfølging både i grupper og individuelt) o Evaluering og revurdering av innsats 32