Bruksanvisning. HDG Compact 50/65/80. hdg-bavaria.com

Transkript

1 Bruksanvisning HDG Compact 50/65/80 hdg-bavaria.com

2

3 Bruksanvisning HDG Compact 50/65/80 - Innhold Innhold 1 Informasjon om bruksanvisningen Innledning Bruksanvisningens oppbygging Glossar Informasjon om sikkerhet Tiltenkt bruk Grunnlag for anleggskonstruksjonen Prinsippet for innholdet i bruksanvisningen Tillatte og ikke tillatte driftsmåter Andre farer Anvendte varsel- og sikkerhetsanvisninger Informasjonsplikt Funksjonsmåte Oversikt Framside HDG Compact 50/65/ Bakside HDG Compact 50/65/ Funksjonsbeskrivelse Utstyr på varmeanlegget Forbrenningsprosess Utmating HDG Compatronic Reguleringstyper HDG Hydronic Styreprinsippet HDG Hydronic Tekniske data Kvalitetskrav til brennstoffet Tillatt brennstoff Flis Trepellets Anbefalt brennstoff Planlegging og montering Planlegge varmeanlegget Nødvendig romstørrelse og minimumsavstander Mål Oppstillingsrom ildsted Brennstofflager Utmatingsvarianter Tilkoblinger Skorstein Strøm

4 Bruksanvisning HDG Compact 50/65/80 - Innhold Vann Hydraulisk integrering Mål avgassrørsiden HDG Compact 50/65/ Mål bakside HDG Compact 50/65/ Leveransen omfatter Montere varmeanlegget Stille opp varmekjelen Montere forbrenningsluftviften Montere automatisk feiesystem Montere inn automatisk rengjøring Montere mating og trykkutligningsslange Montere inn føler Koble til kretskort Montere deksler og hetter Montering og innstilling av askebeholder Koble til skorstein HDG Hydronic Montere regulatorhus Montere inn føler Hydraulikksystemer Strøm Vann Termisk utløpssikring HDG hydraulikksystemer Hydraulikksystem Hydraulikksystem Oppstart Forutsetning Framgangsmåte Slå på varmeanlegget Stille inn displayspråk, kjeletype og tilførselsspenning Stille inn utmatingsvariant Stille inn materialtype Velge hydraulikksystem Kontrollere aktuatorer i manuell modus Kontrollere følere i manuell modus Fylle brennstofflager Kontrollere og justere parameteren grunninnstilling Koble over til driftsmodus automatisk drift Tilpasse parameter Lagre driftsparameter Bruke varmeanlegget Oversikt over betjenings- og visningselementer Hovedbryter NØDSTOPP-bryter Betjeningsenhet HDG Compatronic

5 Bruksanvisning HDG Compact 50/65/80 - Innhold 6.2 Slå på varmeanlegget Forutsetning Framgangsmåte Slå av varmeanlegget Hente fram informasjon Velge og endre parameter Velge nivå Stille inn frigjørings- eller senketider Stille inn oppvarmingstider for varmekretser og fylling av bereder Omkobling av driftsmodus Driftstilstander Fylle brennstofflager Forutsetning Framgangsmåte ved påfylling av flis Framgangsmåte ved påfylling av pellets Utføre skorsteinsfeier-måling Før måling Under måling Etter måling Menystruktur Eksisterende nivåer Nivåenes innhold Informasjonsnivå Kunde- og servicenivå Rengjøring og vedlikehold av varmeanlegget Rengjørings- og vedlikeholdsplan Forutsetning Generelle sikkerhetsanvisninger Kontrollere og rengjøre tipperisten Kontrollere og tømme askebeholderne Smøre matingen Kontrollere drivkjedene Rengjøre betjeningsenheten Rengjøre rengjøringssjakten og turbulatorene Kontrollere og rengjøre tenningsviften Kontrollere og rengjøre lambdasonden Kontrollere og rengjøre avgassrør Kontrollere og rengjøre feiesystemet Kontrollere og rengjøre trykkutligningsslangen Rengjøre avgasstemperaturføleren Kontrollere og smøre nivåindikatoren Kontrollere brennstofflager Utbedring av feil Framgangsmåte Mulige feil

6 Bruksanvisning HDG Compact 50/65/80 - Innhold 8.3 Stille inn nøddrift Informasjon om demontering og deponering Demontering Deponering Garanti Omfang Forutsetninger Garanti-unntak EF-konformitetserklæring

7 1 Informasjon om bruksanvisningen Innledning 1 Informasjon om bruksanvisningen 1.1 Innledning ENKEL OG SIKKER DRIFT Denne bruksanvisningen inneholder viktig informasjon om sikker og korrekt bruk av HDG Compact 50 HDG Compact 65 HDG Compact 80 varmeanlegg. Dersom disse anvisningene overholdes, kan farer, reparasjonskostnader og nedetider unngås, påliteligheten opprettholdes og varmeanleggets levetid forlenges. LESE BRUKSANVISNINGEN Bruksanvisningen må leses og anvendes av alle som betjener eller arbeider på varmeanlegget HDG Compact 50/65/80. TEKNISKE ENDRINGER Våre varmekjeler er under kontinuerlig videreutvikling og forbedring. Informasjonen i denne utgaven tilsvarer den tekniske standarden ved trykking. Alle angivelser i denne bruksanvisningen om normer, forskrifter og arbeidsblad må kontrolleres før bruk og samholdes mot forskriftene som gjelder der maskinen skal brukes. Vi forbeholder oss retten til å endre tekniske detaljer sammenlignet med angivelser og figurer i bruksanvisningen. COPYRIGHT Ettertrykk, lagring i databehandlingssystem eller overføring via elektroniske, mekaniske, fotografiske eller andre metoder, nedtegning eller oversetting av denne publikasjonen - også utdrag - må ha skriftlig tillatelse fra HDG Bavaria GmbH. ANVENDTE SYMBOLER I bruksanvisningen brukes følgende benevnelser og tegn for spesielt viktig informasjon: 1. Handlingsanvisning til bruker Resultat av utført handling Kryssreferanse til flere forklaringer Opplisting Opplisting 7

8 1 Informasjon om bruksanvisningen Bruksanvisningens oppbygging 1.2 Bruksanvisningens oppbygging Denne bruksanvisningen er bygd opp på følgende måte: Kapittel 1 Informasjon om bruksanvisningen Her leser du hvordan du skal bruke denne bruksanvisningen. 2 Informasjon om sikkerhet hva du må være oppmerksom på vedrørende temaet sikkerhet ved håndtering av varmeanlegget. 3 Funksjonsmåte hvordan varmeanlegget er bygd opp og hvilket effektområde varmeanlegget omfatter. 4 Planlegging og montering... hvordan du skal planlegge og montere varmeanlegget korrekt. 5 Oppstart hvordan varmeanlegget skal startes opp første gang. 6 Bruke varmeanlegget hvordan varmeanlegget brukes korrekt. 7 Rengjøring og vedlikehold av varmeanlegget hvordan varmeanlegget skal rengjøres og hvem som har ansvar for vedlikeholdet. 8 Utbedring av feil hvordan du kan utbedre feil på varmeanlegget. 9 Informasjon om demontering og deponering hva du må ta hensyn til ved demontering og deponering av varmeanlegget. 10 Garanti hvordan garantibetingelsene er ordnet. 11 EF-konformitetserklæring Tabell 1/1 - Bruksanvisningens oppbygging 8 HDG Compact 50/65/80 - V 03 - no HDG Bavaria GmbH 04/2009

9 1 Informasjon om bruksanvisningen Glossar 1.3 Glossar Begrep Aktuator Forklaring Komponent som utfører en bestemt funksjon i varmeanlegget, f.eks. stokerskrue. Cellehjulssluse Del av matingen, skiller brennkammeret fra silo- og transportenheten og fungerer som tilbakebrenningssikring. Display Feiemotor Visning på betjeningsenheten HDG Compatronic. Starter feieskruene. Feieskruer Transporterer brennkammer- og flyveaske til ekstern askebeholder. Flis B1 Maskinelt oppdelt ved med et vanninnhold mellom 15 og 35 prosent (iht. EN 303-5). Føler HDG Compatronic Registrerer bestemte parametre (temperatur, påfyllingsnivå) og sender disse videre til styringen for analyse. Elektronisk regulering av varmekjele, mating og utmating. HDG Hydronic Oppvarmingssystem-regulator for styring av hydraulikksystemene. HDG Compact 50/65/80 Hovedbryter Mating Motor tipping rist Varmekjele for forbrenning av flis, spon og trepellets. Kobler hele varmeanlegget strømløst. Tilfører varmekjelen brennstoff til forbrenning via cellehjulsslusen og stokerskruen. Elektrisk motor, beveger tipperisten. NØDSTOPP-bryter Må aktiveres i nødssituasjoner, avbryter alle aktuatorer; varmeanlegget er likevel ikke strømløst. Slukkeinnretning Stokerskrue Utmating Varmeanlegg Slukker innholdet i utmatingen når innholdet blir varmere enn 90 C. Transporterer brennstoffet fra cellehjulsslusen til brennkammeret. Brennstoff-transportsystem, transporterer brennstoffet fra lageret til doseringsenheten eller til mellombeholder. Består av varmekjele og tilsvarende tilbehør. Tabell 1/2 - Glossar 9

10 2 Informasjon om sikkerhet Tiltenkt bruk 2 Informasjon om sikkerhet 2.1 Tiltenkt bruk GRUNNLAG FOR ANLEGGSKONSTRUKSJONEN PRINSIPP BRUKE VARMEANLEGGET Varmeanlegget er konstruert etter nåværende tekniske standard og sikkerhetstekniske regler. Likevel kan det under bruk oppstå livsfarlige situasjoner for bruker eller tredjeperson eller skader på varmeanlegget eller andre gjenstander. Få grundig opplæring i betjening av varmeanlegget av fagpersoner. Varmeanlegget må kun brukes i teknisk feilfri tilstand, og iht. tiltenkt bruk, på en sikker og sikkerhetsbevisst måte, og ved å følge bruksanvisningen. Særlig feil som kan påvirke sikkerheten må utbedres umiddelbart. PRINSIPPET FOR INNHOLDET I BRUKSANVISNINGEN AVGRENSNING Innholdet i denne bruksanvisningen gjelder kun planlegging, montering og bruk av varmeanlegget HDG Compact 50/65/80. Videre tolking av gjeldende normer, f.eks. for installasjon av varmesystemet (rørlegging osv.) eller brannvern er ikke en del av denne bruksanvisningen. HDG Bavaria tar ikke ansvar for dette. TILLATTE OG IKKE TILLATTE DRIFTSMÅTER BRUKE VARMEANLEGGET Varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 er konstruert for vanlig bruk til forbrenning av naturlig ved i form av flis, spon eller trepellets i oppvarmingsanlegg for varmtvann (vannbåren varme). All bruk utover dette gjelder som ikke tiltenkt bruk. Produsenten tar ikke ansvar for skader som oppstår pga. ikke tiltenkt bruk; eieren har aleneansvar for dette. Under tiltenkt bruk hører også overholdelse av angitte monterings-, drifts- og vedlikeholdsvilkår fra produsenten. Endring av angitte driftsverdier endrer varmeanleggets styreprogrammer og kan føre til funksjonsfeil. Kun opplært vedlikeholds- og betjeningspersonell kan endre driftsverdiene. Bruk av materialer med andre brennstofftekniske egenskaper krever at kvalifiserte fagpersoner utfører en omfattende tilpasning av styringsparametrene. Mer informasjon om brennstoff finner du i kapitlet 3 Funksjonsmåte avsnitt 3.4 Kvalitetskrav til brennstoffet. 10 HDG Compact 50/65/80 - V 03 - no HDG Bavaria GmbH 04/2009

11 2 Informasjon om sikkerhet Andre farer 2.2 Andre farer Til tross for alle forholdsregler gjelder følgende farer: Merk! Varme overflater Kontakt med de varme overflatene på varmekjelen kan føre til brannskader. Vent til varmekjelen er avkjølt før du berører uisolerte komponenter. Fare! Kvelnings- og eksplosjonsfare pga. karbonmonoksid Når varmekjelen er i drift, kan karbonmonoksid som slipper ut via åpne rengjørings- og/eller inspeksjonsluker føre til kvelningsfare og/eller eksplosjoner. Ikke la disse lukene være åpne mer enn nødvendig. Advarsel! Brannfare Fare for brann pga. åpne dører og deksler eller varme forbrenningsrester. Hold åpningene stengt under drift, og ved rengjøring må forbrenningsrestene først bli kalde før disse legges i en ikke brennbar beholder. Advarsel! Fare pga. hengende last Varmekjelen veier over 500 kg. Hvis varmekjelen faller ned under transport, kan mennesker få alvorlige skader, eller varmekjelen bli skadet. Ved oppstilling av varmekjelen, må det påses at den flyttes med egnet løfteutstyr. Advarsel! Klemfare Dekslet på rengjøringssjakten er svært tungt og kan falle igjen. Da kan hender og armer komme i klem. Vær oppmerksom på at du ikke støter mot det åpne dekslet på rengjøringssjakten slik at det faller igjen. 11 HDG Bavaria GmbH 04/2009 HDG Compact 50/65/80 - V 03 - no

12 2 Informasjon om sikkerhet Anvendte varsel- og sikkerhetsanvisninger Advarsel! Klemfare Ved arbeid på det automatiske feiesystemet eller på den automatiske rengjøringen, kan hender og armer bli skadet. Slå av hovedbryteren ved arbeid på disse komponentene. Fare! Fare pga. elektrisk strøm eller spenning Innpluggingskretskortene og elektriske komponenter er strømførende. La kun en elektriker utføre arbeid på elektriske komponenter, og slå av hovedbryteren under slikt arbeid. Advarsel! Varmekjelen står under trykk. 2.3 Anvendte varsel- og sikkerhetsanvisninger I denne bruksanvisningen brukes følgende varsel- og sikkerhetsanvisninger: Fare! Fare pga. elektrisk strøm eller spenning Arbeid på steder merket med dette symbolet må kun utføres av elektriker. Advarsel! Advarsel om et farested Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til alvorlige personskader eller omfattende materielle skader. Advarsel! Håndskader Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til håndskader. 12 HDG Compact 50/65/80 - V 03 - no HDG Bavaria GmbH 04/2009

13 2 Informasjon om sikkerhet Informasjonsplikt Merk! Varme overflater Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til brannskader. Advarsel! Brannfare Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til brann. Merk! Frostfare Varmeanlegget må kun monteres i et frostsikkert oppstillingsrom. Informasjon om deponering Ekstra informasjon for brukeren 2.4 Informasjonsplikt LESE BRUKSANVISNINGEN Alle som utfører arbeid på anlegget, må lese bruksanvisningen, og særlig kapitlet 2 Informasjon om sikkerhet før arbeidet påbegynnes. Dette gjelder særlig personer som bare av og til arbeider på varmeanlegget, f.eks. under rengjøring eller vedlikehold av varmeanlegget. Bruksanvisningen må til en hver tid oppbevares ved varmeanlegget, klar til bruk. 13 HDG Bavaria GmbH 04/2009 HDG Compact 50/65/80 - V 03 - no

14 3 Funksjonsmåte Oversikt 3 Funksjonsmåte 3.1 Oversikt Ved utførelse av varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 skilles det om matingen er montert på høyre eller venstre side. En automatisk rengjøring av varmevekslerflaten kan leveres som tilbehør til varmeanlegget. Som standard er HDG Compact 80 allerede utstyrt med et feiesystem for automatisk askeutmating til en ekstern beholder. Disse komponentene kan alternativt leveres også til HDG Compact 50/65. Ved valg av matingsenhet til varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 kan man velge mellom følgende varianter: TBZ 150 for mating av flis, spon og pellets. Pellets-sugesystem med TBZ 80 for mating av pellets. Til varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 kan følgende utmatingsteknikker leveres: Fjærsirkelmater FRA Leddarmutmating KAPA 501 Stangutmating Diagonalutmating og Pelletsutmating I denne bruksanvisningen avbildes og beskrives - dersom ikke annet er angitt - modellen med komplett utstyr med matingen TBZ 150 på venstre side. 14

15 -6,3% 3 Funksjonsmåte Oversikt FRAMSIDE HDGCOMPACT 50/65/ Figur 3/1 - Framside varmekjele HDG Compact 50/65/80 1 Betjeningsenhet HDG Compatronic 2 Feiemotor 3 NØDSTOPP-bryter 4 Lambda-sonde 5 Avgassrør 6 Varmevekslerflater 7 Aske-stangutmating 8 Feieskruer 9 Tipperist 10 Brennkammer primærforbrenning 11 Brennkammer sekundærforbrenning 12 Mating 15

16 3 Funksjonsmåte Oversikt BAKSIDE HDG COMPACT 50/65/ Figur 3/2 - Bakside varmekjele HDG Compact 50/65/80 1 Tilkobling av føler i lomme for termisk utløpssikring (DN 15 IG) 2 Tilkoblinger sikkerhetsvarmeveksler (DN 15 AG) 3 Hovedbryter 4 Tenningsvifte 5 Trykkutligningsslange 6 Forbrenningsluftvifte 7 Aktuatormotor primærluft 8 Feiemotor 9 Motor tipping rist 10 Aktuatormotor sekundærluft 16

17 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse 3.2 Funksjonsbeskrivelse UTSTYR PÅ VARMEANLEGGET Varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 kan ha følgende komponenter: Figur 3/3 - Oversikt 1 Inspeksjonsluke 2 Skrått gulv 3 Utmating 4 HDG Hydronic (tillegg) 5 Mating 6 Varmekjele HDG Compact 50/65/80 med HDG Compatronic 17

18 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse FORBRENNINGSPROSESS Figur 3/4 - Varmeanlegg HDG Compact 50/65/80 I varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 transporteres brennstoffet automatisk via utmatingen og matingen (1) inn i brennkammeret (8) til varmekjelen. Når påfyllingen er fullført, starter opptenningsmodus. Da tennes det innmatede brennstoffet automatisk med en elektrisk tenningsvifte. I den påfølgende antenningsfasen stiller den innstilte transportmengden seg inn. Når antenningsfasen er fullført, går anlegget over i automatisk drift. I denne modusen skjer forbrenningen iht. innstilt reguleringstype. Risten (7) tippes regelmessig for å fjerne den asken som oppstår under forbrenningen. Det ekstra automatiske feiesystemet (3) rengjør varmevekslerflatene (2) ved hjelp av turbulatorer som går opp og ned. Asken faller ned i askeskuffen for brennkammerasken, eller kan (eventuelt) transporteres av det automatiske feiesystemet (6) til en ekstern askebeholder. Flyveasken som oppstår, faller ned i askeskuffen for flyveasken, eller kan (eventuelt) transporteres av det automatiske feiesystemet (6) til en ekstern askebeholder. Den nødvendige forbrenningsluften tilføres via to aktuatormotorer etter behov. 18

19 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse Via lambda-sonden (5), kjeletemperaturføleren og avgasstemperaturføleren (4) blir: Fyringen kontinuerlig overvåket Kjeleeffekten tilpasset varmebehovet Utslippene minimert og Kjelens virkningsgrad optimert. UTMATING Utmatingen er i brennstofflageret. Brennstoffet transporteres fra brennstofflageret til doseringsenheten eller til mellombeholderen. Utmatingen styres av HDG Compatronic. HDG COMPATRONIC Figur 3/5 - Betjeningsenhet HDG Compatronic Kjelestyringen HDG Compatronic utgjør den elektroniske sentralen. Den består av sentralenheten og transportmodulen i koblingsboksen på baksiden, og betjeningsenheten på framsiden av varmekjelen HDG Compact 50/65/80. Med betjeningsenheten kan du stille inn HDG Compact 50/65/80 og hente fram informasjon om den aktuelle prosessen. Dersom HDG Compatronic sender ut et varmekrav, kobler HDG Compact 50/65/80 automatisk til driftstilstand Fylle og brennkammeret fylles med brennstoff. Dersom ønsket kjeletemperatur oppnås, altså varmebehovet er dekket, kobler varmeanlegget til driftstilstand Utbrenning og deretter til driftstilstand Ingen krav. 19

20 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse REGULERINGSTYPER Det finnes fire reguleringstyper: Uten regulering: Konstant innmatingsmengde og konstant forbrenningsluftmengde (også i nøddrift) Forbrenningsregulering: Konstant angitt brennkammertemperatur og optimal forbrenning Foretrukket driftsmodus med buffertank Forbrennings- og effektregulering: Effektavgivelse i forhold til varmetapet og optimalisert forbrenning Driftsmodus uten buffertank Ved Kun egnet for nøddrift HDG HYDRONIC HDG Hydronic er en oppvarmingssystem-regulator som er tilpasset HDG hydraulikksystemer. HDG Hydronic foretar hele energistyringen i oppvarmingsanlegget og, avhengig av modellen, styrer den opp til tre værstyrte varmekretser, samt: Berederoppvarming Fjernvarmeoverføring To-kjelers-integrering Solaranlegg for bereder- og oppvarmingsstøtte STYREPRINSIPPET HDG HYDRONIC GRUNNFUNKSJONEN TIL VAR- MEKRETSSTYRINGEN Varmekretsstyringen arbeider i prinsippet via en varmekurve som styres av utetemperaturen. Via varmekurven beregnes passende turtemperatur til den gjeldende utetemperaturen, avhengig av oppvarmingssystemet. Andre påvirkningsfaktorer på den beregnede turtemperaturen, er varmekurvens bratthet, varmekurvekorrektur (parallellforskyvning) og nominell romtemperatur. Hvis varmekretsstyringen er aktivert, styres romtemperaturen iht. en nominell dag- og natt-temperatur. 20

21 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse UTKOBLING AV UTETEMPERATUR ROMTEMPERATUR-REGULATOR OPPVARMINGSSYSTEMENE TIL VARMEKRETSENE Turtemperatur ,5 3,0 2, Utetemperatur Figur 3/6 - Skjema varmekrets-turtemperatur Eksempel: Utetemperatur - 5 C Bratthet 1,6 Parallellforskyvning 5 C Ved de antatte verdiene kan du i Figur 3/6 - Skjema varmekrets-turtemperatur lese av en varmekrets-turtemperatur på 67 C. Dersom det i tillegg er koblet til en romtemperatur-regulator, virker i tillegg en sammenligning av nominell og faktisk romtemperatur samt romvirkningsfaktoren inn på beregningen av varmekrets-turtemperaturen. Temperaturdifferansen multipliseres med romvirkningsfaktoren og legges til den nominelle romtemperaturen. Romvirkningsfaktoren forteller hvor stor påvirkning et avvik i romtemperaturen skal ha på varmekrets-turtemperaturen. Dersom det ikke er koblet til noen romtemperatur-regulator, brukes de nominelle dag- og natt-temperaturene i beregningen. Dersom utetemperaturen overskrider innstilt nominell romtemperatur eller innstilt temperatur for utkobling av utetemperatur, kobler varmekretsen til driftstilstand AV. Dersom det er koblet til en romtemperatur-regulator, brukes den til å måle og beregne aktuell nominell romtemperatur ut fra innstilt nominell dag- eller natt-temperatur, romvirkningsfaktoren og aktuell romtemperatur. I parametergruppen Hydraulikksystem stilles respektive oppvarmingssystemer inn for de ulike varmekretsene. Det finnes fem oppvarmingssystemer: Ingen Velges hvis varmekretsfunksjonen ikke er nødvendig. Alle undermenypunktene om denne varmekretsen faller bort. Radiatorer 2,0 1,6 1,5 Parallellforskyvning 1,0 0,8 0,5 21

22 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse Dersom dette oppvarmingssystemet velges, lastes de tilsvarende parametrene og en varmekurve tildeles. Gulv Dersom dette oppvarmingssystemet velges, beregnes de tilsvarende parametrene for en flatere varmekurve og en lav utlegningstemperatur. Utover dette er det også mulig å aktivere et gulvuttørkingsprogram med dette oppvarmingssystemet. Konstant Dette systemet styrer, uavhengig av utetemperaturen, alltid til samme turtemperatur for varmekretsen. Dette systemet er f.eks. egnet til styring av oppvarming for svømmebasseng. Det er ikke mulig med en romtemperatur-regulator med dette oppvarmingssystemet. Ikke styrt I et ikke styrt oppvarmingssystem tas det kun hensyn til frigjøringstemperaturen og tidsprogrammet. Dette oppvarmingssystemet arbeider uten en varmekretsblander. Dersom dette oppvarmingssystemet kombineres med en romtemperaturregulator, kobler pumpen ut når ønsket romtemperatur er nådd. GULVUTTØRKINGSPROGRAM Hvis oppvarmingsanlegget har nyinstallert gulvvarme, kan du stille inn styringen på en uttørkingsperiode. Som oppvarmingssystem må Gulv stilles inn. Etter oppstart reguleres nominell turtemperatur til temperaturen Nominell minimumstemperatur tur gulvuttørking. Nå økes turtemperaturen i bestemte dagssykluser med temperaturen Nominell stigning tur gulvuttørking til temperaturen Nominell maksimumstemperatur tur gulvuttørking er nådd. Når denne temperaturen er nådd, holdes turtemperaturen for perioden Pausetid gulvuttørking. Deretter reduseres turtemperaturen iht. prinsippet over til temperaturen Nominell minimumstemperatur tur gulvuttørking er nådd. Varmekretsen kobler til driftstilstand AV. Pausetid Maksimum tur Nominell stigning tur Temperatur Stigning Minimum tur Dager Figur 3/7 - Skjema gulvuttørkingsprogram 22

23 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse Se kapitlet 6 Bruke varmeanlegget avsnitt 6.10 Menystruktur punkt 10 - Varmekrets 1. Vær også oppmerksom på angivelsene fra flisprodusenten, samt gjeldende forskrifter. ANTIBLOKKERINGSBESKYTTELSE Når kjelen er i driftstilstand AV eller INGEN KRAV, beveges forbrukerpumpene og varmekretsblanderne hver 7. dag. BEREDER Avhengig av det installerte hydraulikksystemet, kan fylling av bereder utføres via en kombibuffer-tank eller en ekstern bereder. Følgende punkter må overholdes kun hvis det er montert en bereder: Til fylling av bereder kan det velges et ukesprogram (to fyllinger per dag). Kun i denne perioden fylles berederen, under hensyn til berederpumpens frigjøringstemperatur. Ønsket beredertemperatur kan angis på forhånd. Hvis denne temperaturen faller med hysteresen under nominell beredertemepratur minus hysteresen til berederen, startes fyllepumpen. BEREDERPRIORITET Du kan velge en prioritert kobling av berederfyllingen. Da senkes turtemperaturen til varmekretsene når berederfyllingen er aktiv. Varigheten til den prioriterte koblingen kan også stilles inn. LEGIONELLABESKYTTELSE Når legionellabeskyttelsen er aktiv, økes beredertemperaturen til legionellabeskyttelsestemperaturen én gang i uken. SOLARREGULERING Iht. hydraulikksystemene finnes det tre typer solarpåstyringer: Solaranlegget varmer opp berederen Solaranlegget varmer opp kombibuffer-tanken Solaranlegget varmer opp bereder og buffertank Via valgparameteren Solarlading kan man velge mellom Ingen Bereder Kombibuffer-tank Bereder/buffertank og Bereder/buffertank/varmeveksler SOLARLADING - INGEN. Denne innstillingen kan velges hvis det ettermonteres et solaranlegg. Det utføres ingen påstyring av solarpumpen, og det tas ikke hensyn til følere. 23

24 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse SOLARLADING - BEREDER SOLARANLEGG - KOMBIBUFFER- TANK SOLARLADING - BEREDER/BUF- FERTANK SOLARLADING - BEREDER/BUF- FERTANK/VARMEVEKSLER Solarpumpen kobler inn iht. turtallet, under hensyn til temperaturdifferansen Kollektortemperatur, bereder nede. Kollektortemperaturen må iht. solar-hysteresen være høyere enn temperaturen bereder nede, slik at solarladingen begynner. Via maksimaltemperatur for bereder kan fylling av bereder begrenses av solaranlegget. Solarpumpen kobler inn iht. turtallet, under hensyn til temperaturdifferansen Kollektortemperatur, buffer nede. Kollektortemperaturen må iht. solar-hysteresen være høyere enn temperaturen buffer nede, slik at solarladingen begynner. Via maksimaltemperatur for bereder kan fylling av bereder begrenses av solaranlegget. Hvis temperaturen Bereder nede overskrider maksimaltemperaturen eller hvis kollektortemperaturen ikke er tilstrekkelig til å fylle berederen, kobler også solar-bufferpumpen inn iht. turtallet. Nå fylles buffertanken, og solenergien kan brukes til oppvarming. Hvis maksimaltemperatur i berederen ennå ikke er nådd, kobler solar-bufferpumpen ut for å fastsette om solenergien vil være tilstrekkelig til likevel å fylle berederen. Hvis dette er tilfellet, kobles solarpumpen inn igjen. Hvis ikke, starter solar-bufferpumpen igjen for innstilt driftstid. Omkoblingskriteriene mellom fylling av bereder og fylling av buffer, er identiske med Solarlading - Bereder/buffer. Forskjellen er at ved fylling av bereder påstyres kun berederfyllepumpen, mens ved fylling av buffer påstyres både berederpumpen, omkoblingsventilen og bufferfyllepumpen. Se infoheftet Hydrauliske løsninger HDG Hydronic avsnitt Hydraulikksystem 4.S. KOLLEKTOR-OVEROPPHETINGS- BESKYTTELSE Denne funksjonen er kun aktiv ved solarlading på bereder og kombibuffer-tank. Hvis kollektorbeskyttelsestemperaturen (parameter Solar 18-12), fabrikkinnstilling 110 C, overskrides, starter solarpumpen, også hvis maksimumstemperatur for solarladingen er overskredet. Dette beskytter kollektoren mot for høye temperaturer. Kollektorbeskyttelsestemperaturen finner du i informasjonen fra kollektorprodusenten, og må stilles inn. TURTALLSREGULERT SOLARBE- REDER- OG SOLAR-BUFFER- PUMPE FJERNVARMELEDNING 24 Turtallet til solarpumpene beregnes ut fra temperaturdifferansen mellom kollektor og tank, multiplisert med solarpumpefaktoren. Ved oppstart av solarpumpene går disse på høyeste turtall i en innstilt periode, før de justeres mellom minimum og maksimum pumpeturtall. Fjernvarmedrift er svært lik fylling av bereder. Med en måling av temperaturdifferanse mellom varmeprodusent og fjernvarme-utleveringssted, aktiveres fjernvarmepumpen. Ved drift uten buffer brukes kjele-turtemperaturen, og ved drift med buffer brukes temperaturen Buffer oppe. Fjernvarmedrift frigjøres via en parameter. Fjernvarmeledningspumpen må aktiveres via parameteren Fjernvarmeledning montert eller er allerede aktivert, avhengig av det innstilte hydraulikksystemet.

25 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse Fjernvarmepumpen startes når temperaturen i utleveringsstedet er under Nominell temperatur utleveringssted med fjernvarme-hysteresen. Via parameteren Fjernvarmeprioritet kan en fjernvarmeprioritet aktiveres, altså turtemperaturen senkes til senketemperaturen ved fjernvarmeprioritet i de andre blanderkretsene. TO-KJELERS-PÅSTYRING Oljekjelen aktiveres når høyeste frigjøringstemperatur for varmekretsene eller berederen underskrides lenger enn frigjøringstiden for oljekjelen. Hvis frigjøringstemperaturen for fylling av bereder underskrides, starter oljekjelen. Nominell temperatur i oljekjelen er Maks. oljekjele-temperatur i denne driftsmodusen. Oljebrenneren stopper når nødvendig Nominell beredertemperatur eller Maks. oljekjeletemperatur er nådd. Hvis varmekretsenes frigjøringstemperaturer underskrides, starter oljekjelen. Nominell temperatur i oljekjelen beregnes via utetemperatur, varmekurve, romtemperatur, parallellforskyvning og oljekjeleøkning. Oljekjelen kobler ut når nominell temperatur i oljekjelen hhv. Maks. oljekjeletemperatur er nådd, og inn igjen når den har kjølt seg ned med oljekjele-hysteresen. Dersom det er angitt to ulike frigjøringstemperaturer for bereder og varmekretser, og hvis det ikke foreligger noe berederkrav, starter oljekjelen først når varmekrets-frigjøringstemperaturen underskrides. Dersom det ikke foreligger noe krav fra varmekretsene eller berederen, og hvis buffertanktemperaturen er under frigjøringstemperaturen, må oljekjelen holde Min. oljekjeletemperatur (f.eks. i sommermodus). Hvis oljebrenneren er i drift, sammenlignes frigjøringstemperaturene til forbrukerne (varmekretser, bereder) med oljekjeletemperaturen og brukes som regulert størrelse. Se infoheftet Hydrauliske løsninger HDG Hydronic avsnitt Hydraulikksystemer 4 og 4.S. TOPPBELASTNING-KJELE Se kapitlet 6 Bruke varmeanlegget avsnitt 6.10 Menystruktur punkt 9 - Buffertank parameter 9-12 til

26 3 Funksjonsmåte Tekniske data 3.3 Tekniske data Kjeletype HDG Compact 50 Flis/pellets HDG Compact 65 Flis/pellets HDG Compact 80 Flis/pellets Nominell varmeeffekt 50 kw 65 kw 80 kw Minimum varmeeffekt 12,0 kw / 15,0 kw 12,0 kw / 15,0 kw 23,0 kw Virkningsgrad kjele ved nominell varmeeffekt 91,7 % / 91,8 % 92,2 % / 90,1 % 92,2 % / 92,9 % Kjeleklasse 3 Maksimalt driftsovertrykk 3,0 bar Maksimal turtemperatur 95 C Minimum returtemperatur 60 C Vanninnhold 167 l 221 l Vekt 725 kg 950 kg Avgasstemperatur ved Nominell varmeeffekt Minimum varmeeffekt 160 C 105 C 180 C 110 C 160 C 105 C Avgassmassestrøm ved Nominell varmeeffekt Minimum varmeeffekt 0,0326 kg/s 0,0125 kg/s 0,0451 kg/s 0,0125 kg/s 0,0520 kg/s 0,0125 kg/s Termisk utløpssikring Minimum hydraulisk trykk Nødvendig volumstrøm 2 bar 1800 l/t Nødvendig matetrykk 20 Pa Diameter avgassrørtilkobling 180 mm 200 mm Høyde avgassrørtilkobling 1279 mm 1274 mm Tur- og returtilkoblinger DN 32 IG DN 40 IG Tilkobling sikkerhetsvarmeveksler Tilkobling tømming DN 15 AG DN 15 IG Motstand i vannkrets ved Nominell varmeeffekt Δ t=10k Δ t=20k 15 hpa 27 hpa 8 hpa Min. frisklufttilførselstverrsnitt 150 cm² 180 cm² 210 cm² 26 Tabell 3/8 - Tekniske data

27 3 Funksjonsmåte Kvalitetskrav til brennstoffet Kjeletype HDG Compact 50 Flis/pellets HDG Compact 65 Flis/pellets HDG Compact 80 Flis/pellets Lydtrykknivå < 70 db(a) Elektrisk tilkobling/spenning 400 V Sikring maks. 16 A Tabell 3/8 - Tekniske data 3.4 Kvalitetskrav til brennstoffet TILLATT BRENNSTOFF Varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 er konstruert for vanlig bruk til forbrenning av naturlig ved i form av flis, spon eller trepellets. Varmeanlegget er testet med både trepellets iht. DIN og den østerrikske normen ÖNORM M 7135 og med flis B1 (iht. EN 303-5). BRENNSTOFFKLASSE 4 BRENNSTOFFKLASSE 5 BRENNSTOFFKLASSE 6 BRENNSTOFFKLASSE 7 Iht. 3 (1) 1. BImSchV kan brennstoffklassene 4, 5, 6 og 7 brukes som brennstoff: Naturlig oppdelt ved inkludert bark, f.eks. som flis. Naturlig ikke oppdelt ved, f.eks. som spon. Malt, beiset eller lakkert tre, samt rester av dette, så fremt det ikke er påført eller inneholder trebeskyttelsesmiddel, og hvis behandlingen består av ikke-halogenorganiske forbindelser. Kryssfiner, sponplater, fiberplater eller annet sammenlimt tre, samt rester av dette, så fremt det ikke er påført eller inneholder trebeskyttelsesmiddel, og hvis behandlingen består av ikke-halogenorganiske forbindelser. Brennstoffklassene 6 og 7 kan kun brukes i trebehandlende drift og fra 50 kw nominell varmeeffekt. I slike tilfeller må det tas hensyn til at ved malt, beiset eller lakkert tre vil slitasjedeler, som f.eks. mur, nivåindikator og lambda-sonde bli betydelig slitt, hvilket kan redusere levetiden. BRENNSTOFFETS SAMMENSETNING Kunnskap om brennstoffets sammensetning er grunnlaget for beregning av forbrenningen og håndtering av brukstekniske spørsmål vedrørende fyringsteknikk. Brennstoffene inneholder i tillegg til de brennbare stoffene ulike mengder ikke brennbare komponenter, såkalte inerter. Høyt innhold av inerter reduserer oppvarmingsverdien, senker forbrenningstemperaturen og øker tilsmussing av varmeflatene pga. aske og slagg. 27

28 3 Funksjonsmåte Kvalitetskrav til brennstoffet FLIS NOMINELL LENGDE FUKTIGHET Avgjørende kriterier er brennstoffets nominelle lengde og fuktighet: Flis med en typisk nominell lengde mindre enn 3 cm (kornstørrelse G 30) betegnes som finflis. Slik flis er godt egnet for automatisk materiale først og fremst ved mindre anlegg. For store enheter (endestykker) kan føre til feil under drift av anleggene. Stor andel fine enheter (støv) kan føre til høye utslipp og til utslipp av glør. Flis av middels størrelse opp til 5 cm (kornstørrelse G 50) brukes oftere i større anlegg, men kan også være egnet for små anlegg, avhengig av diameteren på transportskruen. Ved valg av brennstoff er det viktig å huske at treets oppvarmingsverdi i første rekke avhenger av fuktighetsinnholdet. Jo mer fuktighet treet inneholder, jo lavere er oppvarmingsverdien, siden vannet fordamper under forbrenning, og dette bruker varme. Dette fører til at virkningsgraden reduseres, og dermed til større forbruk av tre. Hvis brennmaterialet inneholder fuktighet, må man i tillegg regne med stadig dårligere ytelse, mer aske, mer røykutvikling og stadig dårligere lagringsevne. Når det gjelder kvalitetskravene for treflis, gjelder den østerrikske normen ÖNORM M 7133 Holzhackgut für energetische Zwecke - Anforderungen und Prüfbestimmungen (Treflis for energiformål - krav og kontrollbestemmelser). For teknisk rådgivning velger man en representativ oppvarmingsverdi, avhengig av fuktighetsinnholdet. For økonomisk og utslippsvennlig forbrenning bør oppvarmingsverdien ikke være mindre enn ca. 3 kwh/kg. Vanninnhold Fuktighet Relativt treforbruk Oppvarmingsverdi Forbrenningstemperatur 10,0 % 11,1 % 3,9 kwh/kg 113 % 1150 C 20,0 % 25,0 % 3,4 kwh/kg 130 % 1100 C 26,0 % 35,0 % 3,1 kwh/kg 151 % 1070 C 30,0 % 42,9 % 2,9 kwh/kg 171 % 1040 C 40,0 % 66,7 % 2,3 kwh/kg 217 % 960 C 50,0 % 100,0 % 1,8 kwh/kg 286 % 870 C Tabell 3/9 - Oppvarmingsverdi avhengig av vanninnholdet 28

29 3 Funksjonsmåte Kvalitetskrav til brennstoffet TREPELLETS DIN ÖNORM M 7135 DINPLUS Trepellets er sylinderformede briketter. De består av ubehandlet spon og sagflis fra treindustrien, og av naturlige trerester fra skogen. De har en normert diameter og lengde. De presses sammen under høyt trykk og inneholder svært lite vann. Trepellets i størrelsesgruppen HP5 er briketter uten bindemiddel, av naturlig tre inkludert bark. Energiinnholdet i 2 kg pellets tilsvarer ca. energiinnholdet i én liter fyringsolje. Den østerrikske normen omfatter brennstofftekniske krav, egnethetskontroll, egen- og fremmedovervåkning og merking. Sertifisering iht. DINplus forbinder de to normene over, og bruker de strengeste verdiene som målestokk. Sertifiseringen utføres hos pelletsprodusenten av en DIN Certco -godkjent kontrollinstans. Det utføres regelmessig uavhengige kontroller, slik at kvaliteten på pelletsen kan fastsettes. Norm DIN ÖNORM M 7135 DINplus Lengde Maks. 50 mm Maks. 5 x Ø Maks. 5 x Ø Diameter Ø 4 10 mm Maks. 10 mm 4 10 mm Oppvarmingsverdi 17,5-19,5 MJ/kg Min. 18,0 MJ/kg Min. 18,0 MJ/kg Tetthet (spes. vekt) 1,0 1,4 kg/dm 3 Min. 1,12 kg/dm 3 Min. 1,12 kg/dm 3 Tetthet Min. 650 kg/m 3 Min. 650 kg/m 3 Ingen angivelse Vanninnhold Maks. 12 % Maks. 10 % Maks. 10 % Askeandel Maks. 1,5 % Maks. 1,5 % Maks. 0,5 % Slitasje Ingen angivelse Maks. 2,3 % Maks. 2,3 % Svovelinnhold Ingen angivelse Maks. 0,04 % Maks. 0,04 % Nitrogeninnhold Ingen angivelse Maks. 0,3 % Maks. 0,3 % Klorinnhold Ingen angivelse Maks. 0,02 % Maks. 0,02 % Presshjelpemiddel Ingen angivelse Maks. 2,0 % Maks. 2,0 % Tabell 3/10 - Brennstofftekniske egenskaper for trepellets 29

30 3 Funksjonsmåte Kvalitetskrav til brennstoffet ANBEFALT BRENNSTOFF FLIS TREPELLETS Som brennstoff for varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 er flis, spon og trepellets godt egnet. HDG Bavaria anbefaler flis med kornstørrelse G 30 og en maksimal andel finstoff på 20 %. Brennstoffet bør inneholde så lite fuktighet som mulig, hvor en verdi på 20 % fuktighet er ideelt. Jo tørrere brennstoffet er, jo høyere er oppvarmingsverdien, og jo bedre er forbrenningen. Brennstoff av høy kvalitet er med på å spare energi, og opprettholder varmeanleggets driftssikkerhet. Veiledende er angivelsene i den østerrikske normen ÖNORM M På varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 er det mulig å bruke flis med en maksimal fuktighet på 45 %. Man må da regne med redusert virkningsgrad, økt brennstoff-forbruk og større slitasje på varmeanlegget. Brennstoff med høyere fuktighetsinnhold er ikke egnet til forbrenning. Ved drift av varmeanlegget med trepellets, anbefaler HDG Bavaria pellets med sertifikatet DINplus. I dette sertifikatet forenes kvalitetsegenskapene i normene DIN og den østerrikske normen ÖNORM M Produksjonsbedrifter som produserer iht. dette sertifikatet, kontrolleres frivillig uanmeldt to ganger i året av en uavhengig kontrollinstans. Ved kjøp og levering av brennstoff må man være oppmerksom på kvaliteten. 30

31 4 Planlegging og montering Planlegge varmeanlegget 4 Planlegging og montering 4.1 Planlegge varmeanlegget NØDVENDIG ROMSTØRRELSE OG MINIMUMSAVSTANDER B E A D C Figur 4/1 - Nødvendig romstørrelse og minimumsavstander A B C* D E HDG Compact 50/ / HDG Compact / Tabell 4/2 - Minimumsmål (mm) *Minimumsmål uten påbyggingsdeler/minimumsmål med påbyggingsdeler Minimum romhøyde: 2250 mm/ideell romhøyde: 2500 mm 31

32 4 Planlegging og montering Planlegge varmeanlegget MÅL Følgende tabell inneholder målene på varmekjelen. HDG Compact 50/65 HDG Compact 80 Lengde 1260 mm 1260 mm Bredde 1428 mm 1739 mm Høyde 1915 mm 1915 mm Tabell 4/3 - Mål, inkl. påbyggingsdeler, uten mating OPPSTILLINGSROM ILDSTED OPPSTILLINGSROM ILDSTED VARMEROM GJELDENDE FORSKRIFTER I et oppstillingsrom for ildsted må det installeres varmeanlegg for faste brennstoff med en nominell varmeeffekt på opp til 50 kw. Ildsteder for faste brennstoff med en nominell varmeeffekt på mer enn 50 kw må kun monteres i såkalte varmerom. I prinsippet gjelder bygningsforskriftene for respektive land. I Tyskland gjelder altså fyringsforordningene (FeuVO) for den enkelte delstat. Bygningsforskriftene kan være ulike fra land til land og fra delstat til delstat. Få råd fra en kvalifisert fagperson under planlegging og realisering av oppstillingsrommet. OPPSTILLING Sørg for tilstrekkelig frisklufttilførsel til oppstillingsrommet, slik at den forbrenningsluften som er nødvendig for driften, kan strømme etter og for å beskytte brukeren mot surstoffmangel. Det er ikke nødvendig med noen sokkel for oppstilling av varmekjelen. Sørg for at den plasseres vannrett. Vær oppmerksom på gjeldende forskrifter vedrørende brannvern. For at varmeanlegget skal kunne betjenes og vedlikeholdes uten hindringer, må man påse at oppstilling av varmeanlegget utføres under overholdelse av våre angivelser og at minimumsavstandene overholdes. I tillegg må man påse at grenseverdiene iht. DIN 4109 Støybeskyttelse i høyhus ikke overskrides. Mer nøyaktige angivelser finner du i de respektive forordningene for delstaten. Vær også oppmerksom på kravene til yrkesorganisasjonene vedrørende sikringsutstyr og ulykkesforbebyggende tiltak. Det anbefales å ikke oppbevare gjenstander som ikke er nødvendige for drift eller vedlikehold av varmeanlegget i oppstillingsrommet. 32

33 4 Planlegging og montering Planlegge varmeanlegget BRENNSTOFFLAGER Brennstofflageret bør være utformet som følger: Tørt Støvtett Statisk egnet Tilgjengelig for påfylling Uten andre husinstallasjoner, særlig i eksisterende bygninger Tilpasset brennstoffbehovet DIMENSJONERING ÅPNING I MUREN LUFTING AV BRENNSTOFFLAGER Etterfyllingsintervallene bør være så lange som mulig. Varmeanlegget HDG Compact 50/65/80 må være plassert i bygningen på en slik måte at de tillatte verdiene iht. DIN 4109 Støybeskyttelse i høyhus ikke overskrides pga. støyutviklingen. Størrelsen på brennstofflageret retter seg etter varmeanlegget, registrert varmeforbruk, årlig brennstoffbehov og eventuelle bygningsmessige forhold. I praksis har det vist seg tilstrekkelig å fylle brennstofflageret fire til seks ganger i løpet av en oppvarmingsperiode. Åpningen i muren skal vanligvis være i veggen mellom oppstillingsrommet for ildsted og brennstofflageret. Plasseringen avhenger av avstanden til og plasseringen av varmeanlegget HDG Compact i oppstillingsrommet. Dette finner du i den kundespesifikke oppstillingstegningen. På grunn av skruemonteringen må åpningen i muren ha en bredde på 70 cm og en høyde på 70 cm. Flis med høy fuktighet kan føre til en høy relativ luftfuktighet i brennstofflageret. På kalde overflater kan dermed duggpunktet underskrides og kondens dannes. Denne kondensen oppstår ofte på uisolerte deksler, dører eller kalde vegger, og kan føre til at brennstoffet blir fuktig på nytt. Det anbefales derfor å sørge for tilstrekkelig lufting tilpasset de bygningsmessige forholdene. 33

34 4 Planlegging og montering Planlegge varmeanlegget UTMATINGSVARIANTER Utmatingsvariant 1 - Dosering direkte til TBZ 1 2 Figur 4/4 - Utmatingsvariant 1 1 Dosering 2 Mating Utmatingsvariant 2 - Dosering, transportskrue til TBZ Figur 4/5 - Utmatingsvariant 2 1 Dosering II (motor for utmating går samtidig med dosering) 2 Dosering 3 Mating 34

35 4 Planlegging og montering Planlegge varmeanlegget Utmatingsvariant 3 - Fremmed utmating Figur 4/6 - Utmatingsvariant 3 1 Utmating 2 Dosering 3 Mating 4 Nivåindikator Utmatingsvariant 4 - Diagonalutmating, siloutmating Figur 4/7 - Utmatingsvariant 4 1 Utmating 2 Nivåindikator 3 Dosering 4 Mating 35

36 4 Planlegging og montering Tilkoblinger Utmatingsvariant 5 - Pellets-sugebeholder Figur 4/8 - Utmatingsvariant 5 1 Suger + lyddempingshette 2 Nivåindikator 3 Mating 4 Pellets-sugebeholder 5 Sugeledning pellets 6 Utmatingsskrue pellets 4.2 Tilkoblinger SKORSTEIN Iht. EN skal hele avgassanlegget utføres slik at eventuell tilsoting, kondens og utilstrekkelig matetrykk forebygges. I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at det i varmekjelens tillatte driftsområde kan oppstå avgasstemperaturer som ligger lavere enn 160 K over romtemperaturen. De respektive avgassverdiene finner du i kapitlet 3 Funksjonsmåte avsnitt 3.3 Tekniske data. SKORSTEINENS UTFORMING 36 Fordelene med HDG Compact 50/65/80 er kun gitt ved nøye tilpassing av alle nødvendige faktorer for å oppnå en god forbrenning. Varmeanlegg og skorstein utgjør én funksjonsenhet, og må passe sammen for å sikre feilfri og økonomisk drift. Siden avgasstemperaturer under 100 C kan oppnås i dellastdrift, må det etableres en skorstein iht. kravene i DIN EN : Varme- og strømningstekniske beregningsmetoder. Dersom dette ikke finnes, kontakter du vår serviceavdeling. I tillegg er oppnåelse av riktig matetrykk et vesentlig kriterium. Dette avhenger av tre viktige faktorer. Forutsetningene for lavt trekktap i skorsteinen er: