HDG Compact 25/35 HDG Compact 50/65 HDG Compact 80

Transkript

1 Bruksanvisning HDG Compact 25/35 HDG Compact 50/65 HDG Compact 80 hdg-bavaria.com

2

3 Bruksanvisning HDG Compact Innhold Innhold 1 Informasjon om bruksanvisningen Innledning Oppbygging av Bruksanvisning Glossar Informasjon om sikkerhet Tiltenkt bruk Grunnlag for anleggskonstruksjonen Prinsippet for innholdet i bruksanvisningen Tillatte og ikke tillatte driftsmåter Andre farer Anvendte varsel- og sikkerhetsanvisninger Informasjonsplikt Funksjonsmåte Oversikt Fremside HDG Compact 25/ Bakside HDG Compact 25/ Fremside HDG Compact 50/65/ Bakside HDG Compact 50/65/ Funksjonsbeskrivelse Utstyr på varmeanlegget Forbrenningsprosess Utmating HDG Compatronic Reguleringstyper HDG Hydronic Styreprinsippet HDG Hydronic Tekniske data HDG Compact 25/ HDG Compact 50/65/ Kvalitetskrav til brennstoffet Tillatt brennstoff Flis Trepellets Anbefalt brennstoff Planlegging og montering Planlegg varmeanlegget Nødvendig romstørrelse og minimumsavstander Mål Oppstillingsrom ildsted Brennstofflager

4 Bruksanvisning HDG Compact Innhold Utmatingstyper Tilkoblinger Skorstein Strøm Vann Hydraulisk integrering Mål for avgassrørsiden HDG Compact 25/ Mål for baksiden HDG Compact 25/ Mål for avgassrørsiden HDG Compact 50/65/ Mål for baksiden HDG Compact 50/65/ Leveransen omfatter Montere varmeanlegget Stille opp varmekjelen Montere forbrenningsluftviften Montere automatisk feiesystem - HDG Compact 25/ Montere automatisk feiesystem - HDG Compact 50/65/ Montere inn automatisk rengjøring Montere mating og trykkutligningsslange Montere inn føler Koble til kretskort Montere deksler og hetter Montering og innstilling av askebeholder Koble til skorstein Utmating HDG Hydronic Montere regulatorhus Montere inn føler Hydraulikksystemer Strøm Vann Termisk utløpssikring HDG hydraulikksystemer Hydraulikksystem Hydraulikksystem Oppstart Forutsetning Framgangsmåte Slå på varmeanlegget Stille inn displayspråk, kjeletype og tilførselsspenning Stille inn utmatingsvariant Stille inn materialtype Velge hydraulikksystem Kontrollere aktuatorer i manuell modus Kontrollere følere i manuell modus Fylle brennstofflager Kontrollere og justere parameteren grunninnstilling

5 Bruksanvisning HDG Compact Innhold Koble over til driftsmodus automatisk drift Tilpasse parameter Lagre driftsparameter Bruke varmeanlegget Oversikt over betjenings- og visningselementer Hovedbryter NØDSTOPP-bryter Betjeningsenhet HDG Compatronic Slå på varmeanlegget Forutsetning Framgangsmåte Koble ut varmeanlegget Hente fram informasjon Velge og endre parameter Velge nivå Stille inn frigjørings- eller senketider Stille inn oppvarmingstider for varmekretser og fylling av bereder Koble om driftsmodus Driftstilstander Fylle brennstofflager Forutsetning Framgangsmåte ved påfylling av flis Framgangsmåte ved påfylling av pellets Utføre skorsteinsfeier-måling Før måling På målingsdagen Under måling Etter måling Menystruktur Eksisterende nivåer Nivåenes innhold Informasjonsnivå Kunde- og servicenivå Manuell modus Rengjøring og vedlikehold av varmeanlegget Rengjørings- og vedlikeholdsplan Forutsetning Generelt gyldige sikkerhetshenvisninger Rengjøringsverktøy Kontroller og rengjør tipperist Kontroller og tøm askebeholderne Smøre matingen Kontroller drivkjedene Rengjør betjeningsenheten Kontroller og rengjør rengjøringssjakten og turbulatorene

6 Bruksanvisning HDG Compact Innhold Kontrollere og rengjøre tenningsviften Kontroller og rengjør lambdasonden Kontroller og rengjør avgassrør Kontrollere og rengjøre feiesystemet Kontrollere og rengjøre trykkutligningsslangen Kontrollere og rengjøre avgassvifte Rengjør avgasstemperaturføleren Kontroller og smør nivåindikatoren Kontroller brennstofflager Utbedring av feil Framgangsmåte Mulige feil Innstilling av nøddrift Informasjon om demontering og deponering Demontering Deponering Garanti Omfang Forutsetninger Garanti-unntak Tillegg EF-konformitetserklæring HDG Compact Monteringserklæring HDG TBZ Index

7 1 Informasjon om bruksanvisningen Innledning 1 Informasjon om bruksanvisningen 1.1 Innledning ENKEL OG SIKKER DRIFT Denne Bruksanvisning inneholder viktig informasjon om sikker og korrekt bruk av HDG Compact 25/35 HDG Compact 50/65 HDG Compact 80 LESE BRUKSANVISNING TEKNISKE ENDRINGER COPYRIGHT ANVENDTE SYMBOLER varmeanlegg. Dersom disse anvisningene overholdes, kan farer, reparasjonskostnader og nedetider unngås, påliteligheten opprettholdes og varmeanleggets levetid forlenges. Bruksanvisning må leses og anvendes av alle som betjener eller arbeider på varmeanlegget HDG Compact Våre varmekjeler er under kontinuerlig videreutvikling og forbedring. Informasjonen i denne utgaven tilsvarer den tekniske standarden ved trykking. Alle angivelser i denne bruksanvisningen om normer, forskrifter og arbeidsblad må kontrolleres før bruk og samholdes mot forskriftene som gjelder der maskinen skal brukes. Vi forbeholder oss retten til å endre tekniske detaljer sammenlignet med angivelser og figurer i Bruksanvisning. Ettertrykk, lagring i databehandlingssystem eller overføring via elektroniske, mekaniske, fotografiske eller andre metoder, nedtegning eller oversetting av denne publikasjonen - også utdrag - må ha skriftlig tillatelse fra HDG Bavaria GmbH. I Bruksanvisning brukes følgende benevnelser og tegn for spesielt viktig informasjon: 1. Handlingsanvisning til bruker Resultat av utført handling Kryssreferanse til flere forklaringer Opplisting Opplisting 7

8 1 Informasjon om bruksanvisningen Oppbygging av Bruksanvisning 1.2 Oppbygging av Bruksanvisning Denne Bruksanvisning er bygd opp på følgende måte: Kapittel 1 Informasjon om bruksanvisningen Her leser du hvordan du skal bruke denne Bruksanvisning. 2 Informasjon om sikkerhet hva du må være oppmerksom på vedrørende temaet sikkerhet ved håndtering av varmeanlegget. 3 Funksjonsmåte hvordan varmeanlegget er bygd opp og hvilket effektområde varmeanlegget omfatter. 4 Planlegging og montering... hvordan du skal planlegge og montere varmeanlegget korrekt. 5 Oppstart hvordan varmeanlegget skal startes opp første gang. 6 Bruke varmeanlegget hvordan varmeanlegget brukes korrekt. 7 Rengjøring og vedlikehold av varmeanlegget hvordan varmeanlegget skal rengjøres og hvem som har ansvar for vedlikeholdet. 8 Utbedring av feil hvordan du kan utbedre feil på varmeanlegget. 9 Informasjon om demontering og deponering hva du må ta hensyn til ved demontering og deponering av varmeanlegget. 10 Garanti hvordan garantibetingelsene er ordnet. Tabell 1/1 - Oppbygging av Bruksanvisning 8 HDG Compact Versjon 2 - no HDG Bavaria GmbH Oktober 2007

9 1 Informasjon om bruksanvisningen Glossar 1.3 Glossar Begrep Aktuator Cellehjulssluse Display Feiemotor Feieskruer Flis B1 Føler HDG Compact HDG Compatronic HDG Hydronic Hovedbryter Mating Motor tipping rist NØDSTOPP-bryter Forklaring Komponent som utfører en bestemt funksjon i varmeanlegget, f.eks. stokerskrue. Del av matingen, skiller brennkammeret fra silo- og transportenheten og fungerer som tilbakebrenningssikring. Visning på betjeningsenheten HDG Compatronic. Starter feieskruene. Transporterer brennkammer- og flyveaske til ekstern askebeholder. Maskinelt oppdelt ved med et vanninnhold mellom 15 og 35 prosent (iht. EN 303-5). Registrerer bestemte parametre (temperatur, påfyllingsnivå) og sender disse videre til styringen for analyse. Varmekjele for forbrenning av flis, spon og trepellets. Elektronisk regulering av varmekjele, mating og utmating. Oppvarmingssystem-regulator for styring av hydraulikksystemene. Kobler hele varmeanlegget strømløst. Tilfører varmekjelen brennstoff til forbrenning via cellehjulsslusen og stokerskruen. Elektrisk motor, beveger tipperisten. Må aktiveres i nødssituasjoner, avbryter alle aktuatorer; varmeanlegget er likevel ikke strømløst. Slukkeinnretning Slukker innholdet i utmatingen når innholdet blir varmere enn 90 C. Stokerskrue Utmating Varmeanlegg Transporterer brennstoffet fra cellehjulsslusen til brennkammeret. Brennstoff-transportsystem, transporterer brennstoffet fra lageret til doseringsenheten eller til mellombeholder. Består av varmekjele og tilsvarende tilbehør. Tabell 1/2 - Glossar 9

10 2 Informasjon om sikkerhet Tiltenkt bruk 2 Informasjon om sikkerhet 2.1 Tiltenkt bruk GRUNNLAG FOR ANLEGGSKONSTRUKSJONEN PRINSIPP BRUKE VARMEANLEGGET Varmeanlegget er konstruert etter nåværende tekniske standard og sikkerhetstekniske regler. Likevel kan det under bruk oppstå livsfarlige situasjoner for bruker eller tredjeperson eller skader på varmeanlegget eller andre gjenstander. Få grundig opplæring i betjening av varmeanlegget av fagpersoner. Varmeanlegget må kun brukes i teknisk feilfri tilstand, og iht. tiltenkt bruk, på en sikker og sikkerhetsbevisst måte, og ved å følge Bruksanvisning. Særlig feil som kan påvirke sikkerheten må utbedres umiddelbart. PRINSIPPET FOR INNHOLDET I BRUKSANVISNINGEN AVGRENSNING Innholdet i denne bruksanvisningen gjelder utelukkende planleggingen, monteringen og driften av varmeanlegget HDG Compact Videre tolking av gjeldende normer, f.eks. for installasjon av varmesystemet (rørlegging osv.) eller brannvern er ikke en del av denne bruksanvisningen. HDG Bavaria tar ikke ansvar for dette. TILLATTE OG IKKE TILLATTE DRIFTSMÅTER BRUKE VARMEANLEGGET Varmeanlegget HDG Compact er konstruert for vanlig bruk til forbrenning av naturlig ved i form av flis, spon eller trepellets i oppvarmingsanlegg for varmtvann (vannbåren varme). All bruk utover dette gjelder som ikke tiltenkt bruk. Produsenten tar ikke ansvar for skader som oppstår pga. ikke tiltenkt bruk; eieren har aleneansvar for dette. Under tiltenkt bruk hører også overholdelse av angitte monterings-, drifts- og vedlikeholdsvilkår fra produsenten. Endring av angitte driftsverdier endrer varmeanleggets styreprogrammer og kan føre til funksjonsfeil. Kun opplært vedlikeholds- og betjeningspersonell kan endre driftsverdiene. Bruk av materialer med andre brennstofftekniske egenskaper krever at kvalifiserte fagpersoner utfører en omfattende tilpasning av styringsparametrene. Mer informasjon om brennstoff finnes i kapittelet "3 Funksjonsmåte", avsnitt " Tillatt brennstoff". 10 HDG Compact Versjon 2 - no HDG Bavaria GmbH 10/2007

11 2 Informasjon om sikkerhet Andre farer 2.2 Andre farer Til tross for alle forholdsregler gjelder følgende farer: Forsiktig! Varme overflater Kontakt med de varme overflatene på varmekjelen kan føre til brannskader. Vent til varmekjelen er avkjølt før du berører uisolerte komponenter. Fare! Kvelnings- og eksplosjonsfare pga. karbonmonoksid Når varmekjelen er i drift, kan karbonmonoksid som slipper ut via åpne rengjørings- og/eller inspeksjonsluker føre til kvelningsfare og/eller eksplosjoner. Ikke la disse lukene være åpne mer enn nødvendig. Advarsel! Brannfare Fare for brann pga. åpne dører og deksler eller varme forbrenningsrester. Hold åpningene stengt under drift, og ved rengjøring må forbrenningsrestene først bli kalde før disse legges i en ikke brennbar beholder. Advarsel! Fare pga. hengende last Varmekjelen veier over 700 kg. Hvis varmekjelen faller ned under transport, kan mennesker få alvorlige skader, eller varmekjelen bli skadet. Ved oppstilling av varmekjelen, må det påses at den flyttes med egnet løfteutstyr. 11 HDG Bavaria GmbH 10/2007 HDG Compact Versjon 2 - no

12 2 Informasjon om sikkerhet Anvendte varsel- og sikkerhetsanvisninger Advarsel! Klemfare Dekslet på rengjøringssjakten er svært tungt og kan falle igjen. Da kan hender og armer komme i klem. Vær oppmerksom på at du ikke støter mot det åpne dekslet på rengjøringssjakten slik at det faller igjen. Advarsel! Fare for skader på grunn av automatisk drevne komponenter Ved arbeid på det automatiske feiesystemet eller på den automatiske rengjøringen, kan hender og armer bli skadet. Slå av hovedbryteren ved arbeid på disse komponentene. Fare! Fare pga. elektrisk strøm eller spenning Innpluggingskretskortene og elektriske komponenter er strømførende. La kun en elektriker utføre arbeid på elektriske komponenter, og slå av hovedbryteren under slikt arbeid. Advarsel! Varmekjelen står under trykk. 2.3 Anvendte varsel- og sikkerhetsanvisninger I denne Bruksanvisning brukes følgende varsel- og sikkerhetsanvisninger: Fare! Fare pga. elektrisk strøm eller spenning Arbeid på steder merket med dette symbolet må kun utføres av elektriker. Advarsel! Advarsel om et farested Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til alvorlige personskader eller omfattende materielle skader. 12 HDG Compact Versjon 2 - no HDG Bavaria GmbH 10/2007

13 2 Informasjon om sikkerhet Anvendte varsel- og sikkerhetsanvisninger Advarsel! Håndskader Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til håndskader. Advarsel! Automatisk oppstart Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til skader på grunn av automatisk oppstart. Forsiktig! Varme overflater Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til brannskader. Advarsel! Brannfare Arbeid på steder merket med dette symbolet kan føre til brann. Fare! Kvelningsfare på grunn av oksygenmangel Under arbeider på steder som er merket med dette symbolet er det fare for kvelning på grunn av høy konsentrasjon av kullmonoksid. Fare! Eksplosjonsfare Under arbeider på steder som er merket med dette symbolet er det fare for eksplosjoner på grunn av høy konsentrasjon av kullmonoksid. Advarsel! Svevende last Under arbeider på steder som er merket med dette symbolet er det fare for fallende gjenstander. 13 HDG Bavaria GmbH 10/2007 HDG Compact Versjon 2 - no

14 2 Informasjon om sikkerhet Informasjonsplikt Merk! Frostfare Varmeanlegget må kun monteres i et frostsikkert oppstillingsrom. Informasjon om avhending Ekstra informasjon for brukeren 2.4 Informasjonsplikt LESE BRUKSANVISNING Alle som utfører arbeid på anlegget, må lese Bruksanvisning, og særlig kapitlet 2 Informasjon om sikkerhet før arbeidet påbegynnes. Dette gjelder særlig personer som bare av og til arbeider på varmeanlegget, f.eks. under rengjøring eller vedlikehold av varmeanlegget. Bruksanvisning må til en hver tid oppbevares ved varmeanlegget, klar til bruk. 14 HDG Compact Versjon 2 - no HDG Bavaria GmbH 10/2007

15 3 Funksjonsmåte Oversikt 3 Funksjonsmåte 3.1 Oversikt Ved utførelse av varmeanlegget HDG Compact skilles det om matingen er montert på høyre eller venstre side. Varmeanlegget er utstyrt med et automatisk feiesystem for varmevekslerflatene som standardutstyr. Som standard er HDG Compact 80 allerede utstyrt med et feiesystem for automatisk askeutmating til en ekstern beholder. Disse komponentene kan alternativt leveres også til HDG Compact Ved valg av matingsenhet til varmeanlegget HDG Compact kan man velge mellom følgende varianter: TBZ 150 for mating av flis, spon og pellets. Pellets-sugesystem med TBZ 80 for mating av pellets. Til varmeanlegget HDG Compact kan følgende utmatingsteknikker leveres: Fjærsirkelmater FRA Svingarmutmating Stangutmating Diagonalutmating og Pelletsutmating I denne Bruksanvisning avbildes og beskrives - dersom ikke annet er angitt - modellen med komplett utstyr med matingen TBZ 150 på venstre side. 15

16 3 Funksjonsmåte Oversikt FREMSIDE HDG COMPACT 25/ Bilde 3/1 - Fremside varmekjele HDG Compact 25/35 1 Brennerromtemperaturføler 2. Betjeningsenhet HDG Compatronic 3 Drivverk for rengjøringsenhet 4 NØDSTOPP 5 Avgassvifte 6 Lambda-sonde 7 Avgassrørtilkobling 8 Avgasstemperaturføler 9 Varmevekslerflater med mellomliggende avgasstemperaturføler 10 Feieskruer 11 Tipperist 12 Brennkammer primærforbrenning 13 Tennrør 14 Mating 15 Brennkammer sekundærforbrenning 16

17 3 Funksjonsmåte Oversikt BAKSIDE HDG COMPACT 25/ Bilde 3/2 - Bakside varmekjele HDG Compact 25/35 1 Tilkobling dykkhylse for termisk utløpssikring (DN 15 IG) 2 Tilkoblinger sikkerhetsvarmeveksler (DN 15 AG) 3 Hovedbryter 4 Tenningsvifte 5 Aktuatormotor primærluft 6 Aktuatormotor sekundærluft 7 Feiemotor 8 Motor tipping rist 17

18 3 Funksjonsmåte Oversikt FREMSIDE HDG COMPACT 50/65/ Bilde 3/3 - Fremside varmekjele HDG Compact 50/65/80 1 Brennerromtemperaturføler 2 Betjeningsenhet HDG Compatronic 3 Drivverk for rengjøringsenhet 4 NØDSTOPP-bryter 5 Avgasstemperaturføler 6 Lambda-sonde 7 Avgassrørtilkobling 8 Varmevekslerflater med mellomliggende avgasstemperaturføler 9 Aske-stangutmating 10 Feieskruer 11 Brennkammer primærforbrenning 12 Tipperist 13 Tennrør 14 Mating 15 Brennkammer sekundærforbrenning 18

19 3 Funksjonsmåte Oversikt BAKSIDE HDG COMPACT 50/65/ Bilde 3/4 - Bakside varmekjele HDG Compact 50/65/80 1 Tilkobling av føler i lomme for termisk utløpssikring (DN 15 IG) 2 Tilkoblinger sikkerhetsvarmeveksler (DN 15 AG) 3 Hovedbryter 4 Tenningsvifte 5 Trykkutligningsslange 6 Forbrenningsluftvifte 7 Aktuatormotor primærluft 8 Feiemotor 9 Motor tipping rist 10 Aktuatormotor sekundærluft 19

20 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse 3.2 Funksjonsbeskrivelse UTSTYR PÅ VARMEANLEGGET Varmeanlegget HDG Compact kan ha følgende komponenter: Bilde 3/5 - Oversikt 1 Utmating 2 Mating 3 Varmekjele HDG Compact med HDG Compatronic 4 Buffertank 20

21 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse FORBRENNINGSPROSESS Bilde 3/6 - Varmeanlegg HDG Compact 50/65/80 I varmeanlegget HDG Compact transporteres brennstoffet automatisk via utmatingen og matingen (1) inn i brennkammeret (8) til varmekjelen. Når påfyllingen er fullført, starter opptenningsmodus. Da tennes det innmatede brennstoffet automatisk med en elektrisk tenningsvifte. I den påfølgende antenningsfasen stiller den innstilte transportmengden seg inn. Når antenningsfasen er fullført, går anlegget over i automatisk drift. I denne modusen skjer forbrenningen iht. innstilt reguleringstype. Risten (7) tippes regelmessig for å fjerne den asken som oppstår under forbrenningen. Det ekstra automatiske feiesystemet (3) rengjør varmevekslerflatene (2) ved hjelp av turbulatorer som går opp og ned. Asken faller ned i askeskuffen for brennkammerasken, eller kan (eventuelt) transporteres av det automatiske feiesystemet (6) til en ekstern askebeholder. Flyveasken som oppstår, faller ned i askeskuffen for flyveasken, eller kan (eventuelt) transporteres av det automatiske feiesystemet (6) til en ekstern askebeholder. Den nødvendige forbrenningsluften tilføres via to aktuatormotorer etter behov. 21

22 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse Via lambda-sonden (5), kjeletemperaturføleren og avgasstemperaturføleren (4) blir: Fyringen kontinuerlig overvåket Kjeleeffekten tilpasset varmebehovet Utslippene minimert og Kjelens virkningsgrad optimert. UTMATING Utmatingen er i brennstofflageret. Brennstoffet transporteres fra brennstofflageret til doseringsenheten eller til mellombeholderen. Utmatingen styres av HDG Compatronic. HDG COMPATRONIC Bilde 3/7 - Betjeningsenhet HDG Compatronic Kjelestyringen HDG Compatronic utgjør den elektroniske sentralen. Den består av sentralenheten og transportmodulen i koblingsboksen på baksiden, og betjeningsenheten på framsiden av varmekjelen HDG Compact Med betjeningsenheten kan du stille inn HDG Compact og hente fram informasjon om de aktuelle prosessene. Dersom HDG Compatronic sender ut et varmekrav, kobler HDG Compact automatisk til driftstilstand Fylle og brennkammeret fylles med brennstoff. Dersom ønsket kjeletemperatur oppnås, altså varmebehovet er dekket, kobler varmeanlegget til driftstilstand Utbrenning og deretter til driftstilstand Ingen krav. 22

23 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse REGULERINGSTYPER Det finnes fire reguleringstyper: Fast verdi: Konstant innmatingsmengde og konstant forbrenningsluftmengde (også i nøddrift) Forbrenningsregulering: Konstant angitt brennkammertemperatur og optimal forbrenning på grunn av tilpasning av primærluft, sekundærluft og brennstoffmengde. Ingen ytelsestilpasning Foretrukket driftsmodus med buffertank Drift Forbrennings- og effektregulering : Effektavgivelse i forhold til varmetapet og optimalisert forbrenning Driftsmodus uten buffertank Ved Kun egnet for nøddrift HDG HYDRONIC HDG Hydronic er en oppvarmingssystem-regulator som er tilpasset HDG hydraulikksystemer. HDG Hydronic foretar hele energistyringen i oppvarmingsanlegget og, avhengig av modellen, styrer den opp til tre værstyrte varmekretser, samt: Berederoppvarming Fjernvarmeoverføring To-kjelers-integrering Solaranlegg for bereder- og oppvarmingsstøtte STYREPRINSIPPET HDG HYDRONIC GRUNNFUNKSJONEN TIL VARMEKRETSSTYRINGEN Varmekretsstyringen arbeider i prinsippet via en varmekurve som styres av utetemperaturen. Via varmekurven beregnes passende turtemperatur til den gjeldende utetemperaturen, avhengig av oppvarmingssystemet. Andre påvirkningsfaktorer på den beregnede turtemperaturen, er varmekurvens bratthet, varmekurvekorrektur (parallellforskyvning) og nominell romtemperatur. Hvis varmekretsstyringen er aktivert, styres romtemperaturen iht. en nominell dag- og natt-temperatur. 23

24 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse UTKOBLING AV UTETEMPERATUR ROMTEMPERATUR-REGULATOR OPPVARMINGSSYSTEMENE TIL VARMEKRETSENE Turtemperatur ,5 3,0 2, Utetemperatur Bilde 3/8 - Diagram over varmekrets-turtemperaturen Eksempel: Utetemperatur - 5 C Bratthet 1,6 Parallellforskyvning 5 C Ved de antatte verdiene kan du i Bilde 3/8 - Diagram over varmekrets-turtemperaturen lese av en varmekrets-turtemperatur på 67 C. Dersom det i tillegg er koblet til en romtemperatur-regulator, virker i tillegg en sammenligning av nominell og faktisk romtemperatur samt romvirkningsfaktoren inn på beregningen av varmekrets-turtemperaturen. Temperaturdifferansen multipliseres med romvirkningsfaktoren og legges til den nominelle romtemperaturen. Romvirkningsfaktoren forteller hvor stor påvirkning et avvik i romtemperaturen skal ha på varmekrets-turtemperaturen. Dersom det ikke er koblet til noen romtemperatur-regulator, brukes de nominelle dag- og natt-temperaturene i beregningen. Dersom utetemperaturen overskrider innstilt nominell romtemperatur eller innstilt temperatur for utkobling av utetemperatur, kobler varmekretsen til driftstilstand AV. Dersom det er koblet til en romtemperatur-regulator, brukes den til å måle og beregne aktuell nominell romtemperatur ut fra innstilt nominell dag- eller natt-temperatur, romvirkningsfaktoren og aktuell romtemperatur. I parametergruppen Hydraulikksystem stilles respektive oppvarmingssystemer inn for de ulike varmekretsene. Det finnes fem oppvarmingssystemer: Ingen Velges hvis varmekretsfunksjonen ikke er nødvendig. Alle undermenypunktene om denne varmekretsen faller bort. 2,0 1,6 1,5 Parallellforskyvning 1,0 0,8 0,5 24

25 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse Radiatorer Dersom dette oppvarmingssystemet velges, lastes de tilsvarende parametrene og en varmekurve tildeles. Gulv Dersom dette oppvarmingssystemet velges, beregnes de tilsvarende parametrene for en flatere varmekurve og en lav utlegningstemperatur. Utover dette er det også mulig å aktivere et gulvuttørkingsprogram med dette oppvarmingssystemet. Konstant Dette systemet styrer, uavhengig av utetemperaturen, alltid til samme turtemperatur for varmekretsen. Dette systemet er f.eks. egnet til styring av oppvarming for svømmebasseng. Det er ikke mulig med en romtemperatur-regulator med dette oppvarmingssystemet. Ikke styrt I et ikke styrt oppvarmingssystem tas det kun hensyn til frigjøringstemperaturen og tidsprogrammet. Dette oppvarmingssystemet arbeider uten en varmekretsblander. Dersom dette oppvarmingssystemet kombineres med en romtemperatur-regulator, kobler pumpen ut når ønsket romtemperatur er nådd. GULVUTTØRKINGSPROGRAM Hvis oppvarmingsanlegget har nyinstallert gulvvarme, kan du stille inn styringen på en uttørkingsperiode. Som oppvarmingssystem må Gulv stilles inn. Etter oppstart reguleres nominell turtemperatur til temperaturen Nominell minimumstemperatur tur gulvuttørking. Nå økes turtemperaturen i bestemte dagssykluser med temperaturen Nominell stigning tur gulvuttørking til temperaturen Nominell maksimumstemperatur tur gulvuttørking er nådd. Når denne temperaturen er nådd, holdes turtemperaturen for perioden Pausetid gulvuttørking. Deretter reduseres turtemperaturen iht. prinsippet over til temperaturen Nominell minimumstemperatur tur gulvuttørking er nådd. Varmekretsen veksler til driftstilstand AV. Pausetid Maksimum tur Nominell stigning Temperatur Stigning Minimum tur Dager Bilde 3/9 - Skjema gulvuttørkingsprogram 25

26 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse Se kapittel 6 Bruke varmeanlegget avsnitt 6.10 Menystruktur avsnitt 10 - Varmekrets 1. Vær også oppmerksom på angivelsene fra flisprodusenten, samt gjeldende forskrifter. ANTIBLOKKERINGSBESKYTTELSE Når kjelen er i driftstilstand AV hhv. INGEN KRAV beveges forbrukerpumpene og varmekretsblanderne hver 7. dag. BEREDER Avhengig av det installerte hydraulikksystemet, kan fylling av bereder utføres via en kombibuffer-tank eller en ekstern bereder. Følgende punkter må overholdes kun hvis det er montert en bereder: Til fylling av bereder kan det velges et ukeprogram (to fyllinger per dag). Kun i denne perioden fylles berederen, under hensyn til berederpumpens frigjøringstemperatur. Ønsket beredertemperatur kan angis på forhånd. Hvis denne temperaturen faller med hysteresen under nominell beredertemepratur minus hysteresen til berederen, startes fyllepumpen. BEREDERPRIORITET Du kan velge en prioritert kobling av berederfyllingen. Da senkes turtemperaturen til varmekretsene når berederfyllingen er aktiv. Varigheten til den prioriterte koblingen kan også stilles inn. LEGIONELLABESKYTTELSE Når legionellabeskyttelsen er aktiv, økes beredertemperaturen til legionellabeskyttelsestemperaturen én gang i uken. SOLARREGULERING Iht. hydraulikksystemene finnes det tre typer solarpåstyringer: Solaranlegget varmer opp berederen Solaranlegget varmer opp kombibuffer-tanken Solaranlegget varmer opp bereder og buffertank Via valgparametere Solarlading kan man velge mellom Ingen Bereder Kombibuffer-tank Bereder/buffertank og Bereder/buffertank/varmeveksler SOLARLADING - INGEN. Denne innstillingen kan velges hvis det ettermonteres et solaranlegg. Det utføres ingen påstyring av solarpumpen, og det tas ikke hensyn til følere. 26

27 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse SOLARLADING - BEREDER SOLARANLEGG - KOMBIBUFFER- TANK SOLARLADING - BEREDER/ BUFFERTANK SOLARLADING - BEREDER/ BUFFERTANK/VARMEVEKSLER Solarpumpen kobler inn iht. turtallet, under hensyn til temperaturdifferansen Kollektortemperatur, bereder nede. Kollektortemperaturen må iht. solar-hysteresen være høyere enn temperaturen bereder nede, for at solarladingen skal begynne. Via maksimaltemperatur for bereder kan fylling av bereder begrenses av solaranlegget. Solarpumpen kobler inn iht. turtallet, under hensyn til temperaturdifferansen Kollektortemperatur, buffer nede. Kollektortemperaturen må iht. solar-hysteresen være høyere enn temperaturen buffer nede, for at solarladingen skal begynne. Via maksimaltemperatur for bereder kan fylling av bereder begrenses av solaranlegget. Hvis temperaturen Bereder nede overskrider maksimaltemperaturen eller hvis kollektortemperaturen ikke er tilstrekkelig til å fylle berederen, kobler også solar-bufferpumpen inn iht. turtallet. Nå fylles buffertanken, og solenergien kan brukes til oppvarming. Hvis maksimaltemperatur i berederen ennå ikke er nådd, kobler solar-bufferpumpen ut for å fastsette om solenergien vil være tilstrekkelig til likevel å fylle berederen. Hvis dette er tilfellet, kobles solarpumpen inn igjen. Hvis ikke, starter solar-bufferpumpen igjen for innstilt driftstid. Omkoblingskriteriene mellom fylling av bereder og fylling av buffer, er identiske med Solarlading - Bereder/buffer. Forskjellen er at ved fylling av bereder påstyres kun berederfyllepumpen, mens ved fylling av buffer påstyres både berederpumpen, omkoblingsventilen og bufferfyllepumpen. Se infoheftet Hydrauliske løsninger HDG Hydronic avsnitt Hydraulikksystem 4.S. KOLLEKTOR- OVEROPPHETINGSBESKYTTELSE Denne funksjonen er kun aktiv ved solarlading på bereder og kombibuffer-tank. Hvis kollektorbeskyttelsestemperaturen (parameter Solar 18-12), fabrikkinnstilling 110 C, overskrides, starter solarpumpen, også hvis maksimumstemperatur for solarladingen er overskredet. Dette beskytter kollektoren mot for høye temperaturer. Kollektorbeskyttelsestemperaturen finner du i informasjonen fra kollektorprodusenten, og må stilles inn. TURTALLSREGULERT SOLARBEREDER- OG SOLAR- BUFFERPUMPE FJERNVARMEDRIFT Turtallet til solarpumpene beregnes ut fra temperaturdifferansen mellom kollektor og tank, multiplisert med solarpumpefaktoren. Ved oppstart av solarpumpene går disse på høyeste turtall i en innstilt periode, før de justeres mellom minimum og maksimum pumpeturtall. Fjernvarmedrift er svært lik fylling av bereder. Med en måling av temperaturdifferanse mellom varmeprodusent og fjernvarme-utleveringssted, aktiveres fjernvarmepumpen. Ved drift uten buffer brukes kjele-turtemperaturen, og ved drift med buffer brukes temperaturen Buffer oppe. Fjernvarmedrift frigjøres via en parameter. Fjernvarmeledningspumpen må aktiveres via parameteren Fjernvarmeledning montert eller er allerede aktivert, avhengig av det innstilte hydraulikksystemet. 27

28 3 Funksjonsmåte Funksjonsbeskrivelse Fjernvarmepumpen startes når temperaturen i utleveringsstedet er under Nominell temperatur utleveringssted med fjernvarme-hysteresen. Via parameteren Fjernvarmeprioritet kan en fjernvarmeprioritet aktiveres, altså turtemperaturen senkes til senketemperaturen ved fjernvarmeprioritet i de andre blanderkretsene. TO-KJELERS-AKTIVERING Oljekjelen aktiveres når høyeste frigjøringstemperatur for varmekretsene eller berederen underskrides lenger enn frigjøringstiden for oljekjelen. Hvis frigjøringstemperaturen for fylling av bereder underskrides, starter oljekjelen. Nominell temperatur i oljekjelen er Maks. oljekjele-temperatur. Oljebrenneren stopper når nødvendig Nominell beredertemperatur eller Maks. oljekjeletemperatur er nådd. Hvis varmekretsenes frigjøringstemperaturer underskrides, starter oljekjelen. Nominell temperatur i oljekjelen beregnes via utetemperatur, varmekurve, romtemperatur, parallellforskyvning og oljekjeleøkning. Oljekjelen kobler ut når nominell temperatur i oljekjelen hhv. Maks. oljekjeletemperatur er nådd, og inn igjen når den har kjølt seg ned med oljekjele-hysteresen. Dersom det er angitt to ulike frigjøringstemperaturer for bereder og varmekretser, og hvis det ikke foreligger noe berederkrav, starter oljekjelen først når varmekrets-frigjøringstemperaturen underskrides. Dersom det ikke foreligger noe krav fra varmekretsene eller berederen, og hvis buffertanktemperaturen er under frigjøringstemperaturen, må oljekjelen holde Min. oljekjeletemperatur (f.eks. i sommermodus). Hvis oljebrenneren er i drift, sammenlignes frigjøringstemperaturene til forbrukerne (varmekretser, bereder) med oljekjeletemperaturen og brukes som regulert størrelse. Se infoheftet Hydrauliske løsninger HDG Hydronic avsnitt Hydraulikksystemer 4 og 4.S. TOPPBELASTNING-KJELE Se kapittel 6 Bruke varmeanlegget avsnitt 6.10 Menystruktur avsnitt 9 - Buffertank parameter 9-12 til

29 3 Funksjonsmåte Tekniske data 3.3 Tekniske data HDG COMPACT 25/35 Kjeletype HDG Compact 25 Flis/pellets HDG Compact 35 Flis/pellets Effektdata (måleforløp iht. DIN EN 303-5) Nominell varmeeffekt 31,0 / 26, 0 kw 31,0 / 35,0 kw Minste varmeeffekt 9,1 / 7,7 kw 9,1 / 7,7 kw Virkningsgrad ved nominell varmeeffekt 93,2 / 92,0 % 93,2 / 90,7 % Elektrisk effektopptak ved nominell varmeeffekt 265 / 250 W 265 / 260 W Elektrisk tilkobling: Spenning Frekvens Forsikring Generelle data for kjelen 230/400 V 50 Hz 16 A Kjeleklasse 3 Maksimalt tillatt driftsovertrykk 3 bar Maksimal turtemperatur 95 C Minimum returtemperatur 60 C Vanninnhold 110 l Vekt 650 kg Konseptdata for Skorsteinsberegning (DIN EN ) Avgasstemperatur (tw) ved Nominell varmeeffekt Minimum varmeeffekt Avgassmassestrøm ved Nominell varmeeffekt Minimum varmeeffekt Nødvendig matetrykk (pw) Diameter avgassrørtilkobling Høyde midtstilt avgassrørtilkobling Tilkoblinger på vannsiden Tur- og returtilkoblinger (muffe) Tilkobling sikkerhetsvarmeveksler (muffe) Tilkobling tømming (muffe) 0,0210 / 0,0170 kg/s 0,0070 kg/s 160 C 110 C 7 Pa 150 mm 820 mm DN 32 IG DN 15 AG DN 15 IG Anbefalt minste rørdimensjonering DN 32 Motstand på vannsiden ved nominell varmeeffekt, 10K 2200 Pa Annet Lydtrykknivå < 70 db (A) Min. Frisklufttilførselstverrsnitt 150 cm 2 0,0210 / 0,0230 kg/s 0,0070 kg/s Tabell 3/1 - Tekniske data 29

30 3 Funksjonsmåte Tekniske data HDG COMPACT 50/65/80 HDG Kjeletype Compact 50 Flis/pellets Effektdata (måleforløp iht. DIN EN 303-5) 30 HDG Compact 65 Flis/pellets HDG Compact 80 Flis/pellets Nominell varmeeffekt 50,0 kw 65,0 kw 80,0 kw Minimum varmeeffekt 12,0 / 15,0 kw 12,0 / 15,0 kw 23,0 kw Kjelevirkningsgrad ved nominell varmeeffekt 91,7 / 91,8 % 92,2 / 90,1 % 92,2 / 92,9 % Elektrisk tilkobling: Spenning Frekvens Forsikring Generelle data for kjelen 230/400 V 50 Hz 16 A 230/400 V 50 Hz 16 A 230/400 V 50 Hz 16 A Kjeleklasse 3 Maksimalt tillatt driftsovertrykk 3,0 bar Maksimal turtemperatur 95 C Minimum returtemperatur 60 C Vanninnhold 167 l 221 l Vekt 980 kg 1200 kg Konseptdata for Skorsteinsberegning (DIN EN ) Avgasstemperatur (tw) ved Nominell varmeeffekt Minimum varmeeffekt Avgassmassestrøm ved Nominell varmeeffekt Minimum varmeeffekt 160 C 105 C 0,0326 kg/s 0,0125 kg/s 180 C 110 C 0,0451 kg/s 0,0125 kg/s 160 C 105 C 0,0520 kg/s 0,0250 kg/s Nødvendig matetrykk (pw) 13 Pa 15 Pa 16 Pa Diameter avgassrørtilkobling 180 mm 200 mm Høyde midtstilt avgassrørtilkobling 1279 mm 1274 mm Tilkoblinger på vannsiden Tur- og returtilkoblinger (muffe) DN 32 IG DN 40 IG Tilkobling sikkerhetsvarmeveksler DN 15 AG (muffe) Tilkobling tømming (muffe) DN 15 IG Anbefalt minste rørdimensjonering DN 32 DN 40 Motstand på vannsiden ved nominell varmeeffekt, 10 K 2700 Pa Annet Lydtrykknivå < 70 db(a) Min. Frisklufttilførselstverrsnitt 150 cm² 180 cm² 210 cm² Tabell 3/2 - Tekniske data

31 3 Funksjonsmåte Kvalitetskrav til brennstoffet 3.4 Kvalitetskrav til brennstoffet TILLATT BRENNSTOFF Varmeanlegget HDG Compact er konstruert for vanlig bruk til forbrenning av naturlig ved i form av flis, spon eller trepellets. BRENNSTOFFKLASSE 4 BRENNSTOFFKLASSE 5 BRENNSTOFFKLASSE 5A BRENNSTOFFKLASSE 6 BRENNSTOFFKLASSE 7 I henhold til 3 (1) 1. BImSchV kan brennstoffklassene 4, 5, 5a brukes for HDG Compact 50/65/80 og også klassene 6 og 7 brukes som brennstoff. Naturlig oppdelt ved inkludert bark, f.eks. som flis. Naturlig ikke oppdelt ved, f.eks. som spon. Briketter av naturlig tre i form av trepellets hhv. trebriketter. Malt, beiset eller lakkert tre, samt rester av dette, så fremt det ikke er påført eller inneholder trebeskyttelsesmiddel, og hvis behandlingen ikke består av halogenorganiske forbindelser eller tungmetaller. Kryssfiner, sponplater, fiberplater eller annet sammenlimt tre, samt rester av dette, så fremt det ikke er påført eller inneholder trebeskyttelsesmiddel, og hvis behandlingen ikke består av halogenorganiske forbindelser eller tungmetaller. Brennstoffklassene 6 og 7 kan kun brukes i trebehandlende drift og fra 30 kw nominell varmeeffekt. I slike tilfeller må det tas hensyn til at ved malt, beiset eller lakkert tre vil slitasjedeler, som f.eks. mur, nivåindikator og lambda-sonde bli betydelig slitt, hvilket kan redusere levetiden. BRENNSTOFFETS SAMMENSETNING Kunnskap om brennstoffets sammensetning er grunnlaget for beregning av forbrenningen og håndtering av brukstekniske spørsmål vedrørende fyringsteknikk. Brennstoffene inneholder i tillegg til de brennbare stoffene ulike mengder ikke brennbare komponenter, såkalte inerter. Høyt innhold av inerter reduserer oppvarmingsverdien, senker forbrenningstemperaturen og øker CO-utslipp og tilsmussing av varmeflatene pga. aske og slagg. FLIS Når det gjelder kvalitetskravene for treflis, gjelder DIN EN "Fast biobrensel - Spesifikasjoner og klasser for brensel - Treflis for ikke-industriell bruk" Når det gjelder hvor treet kommer fra skilles det bla. mellom kategori A1 og A2. Ved A2 kommer treet fra barket og kjemisk ubehandlete tømmerrester, ved kategori A2 kan det brukes tre fra hele treet og trerester fra skogen. Det kan brukes tre fra både kategori A1 og A2 i HDG varmekjeler. 31

32 3 Funksjonsmåte Kvalitetskrav til brennstoffet PARTIKKELSTØRRELSE Avgjørende kriterier er brennstoffets partikkelstørrelse, fuktighet og askeinnhold. P-klasse Hovedandel (masseandel minst 75 %) Finandel (Vekt - %) < 3,15 mm Grovandel (Vekt - %) Maks. lengde, maks. tverrsnitt P31,5 8 mm P 31,5 mm 8 % 6 % > 45 mm, alle < 120 mm, tverrsnittet til de største partiklene < 2 cm 2 P45 8 mm P 45 mm 8 % 6 % > 63 mm, 3,5 % > 100 mm, alle < 120 mm, tverrsnittet til de største partiklene < 5 cm 2 Tabell 3/3 - Partikkelstørrelse I henhold til DIN EN deles bennstoffspesifikkasjonene for treflis bla. i P31,5 Treflis med en typisk partikkelstørrelse som er mindre enn 31,5 mm (P31,5) er egnet som automatisk materiale for mindre anlegg. For store enheter (endestykker) kan føre til feil under drift av anleggene. Stor andel fine enheter (støv) kan føre til høye utslipp og til utslipp av glør. Treflis i P31,5 kategorien kan brukes som brennstoff i alle HDG flisvarmeanlegg. Ved treflis P31,5 må minst 75 vekt.-% av flisen være mellom 8 mm og 31,5 mm. Finandelen kan (<3,15 mm) ikke være på mer enn maks. 8 vekt.-%. Maks. 6 vekt.-% av flisen kan være på over 45 mmn, lengder over 120 mm er ikke tillatt. Nummerverdien til P- klassen gjelder størrelsen til flisen i mm, som passer til de runde åpningene i en silåpning med den angitte størrelsen. Tverrsnittet til de ekstra store partiklene må være mindre enn 2 cm 2. P45 Flis av middels størrelse med en partikkelstørrelse på opp til 45 mm (P45) brukes oftere i større anlegg, men kan også være egnet for små anlegg, avhengig av diameteren på transportskruen. Treflis i P45 kategorien kan brukes som brennstoff i HDG flisvarmeanleggene HDG Compact 50/65/80. Ved treflis P45 må minst 75 vekt.-% av flisen være mellom 8 mm og 45 mm. Finandelen kan (<3,15 mm) ikke være på mer enn maks. 8 vekt.-%. Maks. 6 vekt.-% av flisen kan være på over 63 mm og 3,5 vekt-% over 100 mm, lengder over 120 mm er ikke tillatt. Nummerverdien til P-klassen gjelder størrelsen til flisen i mm, som passer til de runde åpningene i en silåpning med den angitte størrelsen. Tverrsnittet til de ekstra store partiklene må være mindre enn 5 cm 2. VANNINNHOLD 32 Ved valg av brennstoff er det viktig å huske at treets oppvarmingsverdi i første rekke avhenger av vanninnholdet. Jo mer vann treet inneholder, jo lavere er oppvarmingsverdien, siden vannet fordamper

33 3 Funksjonsmåte Kvalitetskrav til brennstoffet under forbrenning, og dette bruker varme. Dette fører til at virkningsgraden reduseres, og dermed til større forbruk av tre. Hvis brennmaterialet inneholder fuktighet, må man i tillegg regne med stadig dårligere ytelse, mer aske, mer røykutvikling og stadig dårligere lagringsevne. Maksimalt tillatt vanninnhold i treflis for HDG Compact 25/35 er 20 % (M20), for HDG Compact 50/65/80 25 % (M25). For teknisk rådgivning velger man en representativ oppvarmingsverdi, avhengig av fuktighetsinnholdet. For økonomisk og utslippsvennlig forbrenning bør oppvarmingsverdien ikke være mindre enn ca. 4 kwh/kg. Vanninnhold Fuktighet Oppvarmingsverdi relativt treforbruk 10,0 % 11,1 % 4,6 kwh/kg 87 % 20,0 % 25,0 % 4,0 kwh/kg 100 % 26,0 % 35,0 % 3,7 kwh/kg 110 % 30,0 % 42,9 % 3,4 kwh/kg 120 % Tabell 3/4 - Oppvarmingsverdi avhengig av vanninnholdet ASKEINNHOLD Askeinnholdet for tre i kategorien A2 er høyere enn for kategori A1 på grunn av høyere innhold av bark, nåler og blader. Maksimalt tillatt askeinnhold i treflis for HDG Compact 25/35 er 1,0 vekt.-% (A1.0), for HDG Compact 50/65/80 1,5 vekt.-% (A1.5). TREPELLETS Når det gjelder kvalitetskravene for trepellets, gjelder DIN EN "Fast biobrensel - Spesifikasjoner og klasser for brensel - Trepellets for ikke-industriell bruk" Trepellets er sylinderformede briketter. De består av ubehandlet spon og sagflis fra treindustrien, og av naturlige trerester fra skogen. De har en normert diameter og lengde. De presses sammen under høyt trykk og inneholder svært lite vann. Energiinnholdet i 2 kg pellets tilsvarer ca. energiinnholdet i én liter fyringsolje. I henhold til DIN EN deles bennstoffspesifikkasjonene for trepellets bla. i kategoriene A1 og A2. Diameteren til pelletsene som brukes må samsvare med D06. A1/D06 Diameteren til pelletsene må være på 6 mm +/- 1 mm. Pelletsene må være mellom 3,15 mm og 40 mm lange. Maks. 1 vekt-% av pelletsene kan være opp til 45 mm lange. Vanninnholdet må være mindre enn 10 % (M10), askeinnholdet må være mindre enn 0,7 vekt.-% (A0.7). 33

34 3 Funksjonsmåte Kvalitetskrav til brennstoffet A2/D06 Diameteren til pelletsene må være på 6 mm +/- 1 mm. Pelletsene må være mellom 3,15 mm og 40 mm lange. Maks. 1 vekt-% av pelletsene kan være opp til 45 mm lange. Vanninnholdet må være mindre enn 10 % (M10), askeinnholdet må være mindre enn 1,5 vekt.-% (A0.5). Norm Treppellets A1 Treppellets A2 Lengde 3,15-40 mm 3,15-40 mm Diameter Ø D06: 6 mm +/-1 mm D06: 6 mm +/-1 mm Oppvarmingsverdi 16,5-19 mj/kg hhv. 4,6-5,3 kwh/kg 16,3-19 mj/kg hhv. 4,5-5,3 kwh/kg Tetthet (spes. vekt) 1,0 1,4 kg/dm 3 min. 1,12 kg/dm 3 Tetthet min. 600 kg/m 3 min. 600 kg/m 3 Vanninnhold maks. 10 % maks. 10% Askeinnhold maks. 0,7 % maks. 1,5% Fingods maks. 1,0 % maks. 1,0 % Svovelinnhold maks. 0,03 % maks. 0,03% Nitrogeninnhold maks. 0,3 % maks. 0,5% Klorinnhold maks. 0,02 % maks. 0,02% Tilsetninger maks. 2,0 % maks. 2,0 % Tabell 3/5 - Brennstofftekniske egenskaper for trepellets ANBEFALT BRENNSTOFF TREFLIS Som brennstoff for varmeanlegget HDG Compact er flis, spon og trepellets godt egnet. For å overholde utslippverdiene i henhold til 1.BImSchV, må alle kravene til brennstoff, f.eks. størrelse, vanninnhold, askeinnhold være oppfylt. HDG Bavaria treflis med en partikkelstørrelse på P31,5. Brennstoffet bør inneholde så lite vann som mulig, hvor en verdi på 20 % vanninnhold (M20) er ideelt. Jo tørrere brennstoffet er, jo høyere er oppvarmingsverdien, og jo bedre er forbrenningen. Brennstoff av høy kvalitet er med på å spare energi, og opprettholder varmeanleggets driftssikkerhet. Askeinnholdet er ideelt sett 1 vekt-% (A1.0). For HDG Compact 50/65/80-varmeanlegg er det også mulig å bruke flis med en partikkelstørrelse på P45 og opp til 25 % (M25) maksimalt vanninnhold. Man må da regne med redusert nominell varmeeffekt, redusert virkningsgrad, økt brennstoff-forbruk og større slitasje på varmeanlegget. Brennstoff med høyere vanninnhold er ikke egnet til forbrenning. Maksimalt tillatt askeinnhold er 1,5 vekt-% (A1.5). 34