Tvestua på Elvsholmen gnr/bnr 7/3 i Hamar kommune - Fredningsforslag til offentlig ettersyn

Transkript

1 Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Hamar kommune Postboks HAMAR Tvestua på Elvsholmen gnr/bnr 7/3 i Hamar kommune - Fredningsforslag til offentlig ettersyn Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune. Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til postmottak@hedmark.org eller ringe

2

3 Hamar kommune Postboks HAMAR Hamar, Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/ Saksbeh. Kari Lintoft Tlf Tvestua på Elvsholmen gnr/bnr 7/3 i Hamar kommune Fredningsforslag til offentlig ettersyn Hedmark fylkeskommune varslet ny og revidert oppstart av fredningssak for Elvsholmen, gnr 7 bnr 3, i Hamar kommune Fredningsforslaget er nå ferdig og fylkeskommunen ber derfor Hamar kommune om å gjøre fredningsforslaget tilgjengelig for offentlig ettersyn. Berørte parter varsles med kopi av dette brevet om at fredningsforslaget nå er ute på høring. I tillegg til at forslaget blir lagt ut i kommunen er det tilgjengelig på Hedmark fylkeskommunes nettsider. Høringen varsles også i Lysningsbladet og i avisene Østlendingen og Hamar Arbeiderblad i løpet av uke 43 med svarfrist innen 6 uker seks uker etter offentliggjøring. Innspill sendes til Hedmark fylkeskommune, postboks 4404 Bedriftssenteret, 2305 Hamar. Hamar kommune vil få forslaget oversendt til politisk behandling så snart som mulig etter utløp av høringsfristen. Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes, jf. kml 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle innkomne merknader til kommunen. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå, slik at kommunestyrets

4 uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Med vennlig hilsen Erlend Myking konst. fylkessjef Samferdsel, kulturminner og plan Elisabeth Seip kulturvernleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg: Tvestua på Elvsholmen gnr 7 bnr 3, Hamar kommune. Forslag om fredning med hjemmel i kulturminnelovens 15 og 19 Høring jf Tvestua på Elvsholmen gnr 7 bnr 3 i Hamar kommune Dokumentasjonsvedlegg til fredningssak Kopi til: Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO, med vedlegg Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelingen, 2301 HAMAR, med vedlegg Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, 2306 HAMAR, med vedlegg Statens vegvesen - Region øst, 2605 LILLEHAMMER, med vedlegg Fortidsminneforeningen avd. Hedmark, c/o Marit Odden, 2317 HAMAR, med vedlegg

5 1 Til eier og høringsinstanser TVESTUA PÅ ELVSHOLMEN, GNR. 7 BNR. 3, HAMAR KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 HØRING JF. 22 Tvestua fra nordøst, Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune

6 2 I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) l 5 (og 19), jf. 22, foreslår Hedmark fylkeskommune å frede en del av Elvsholmen, gnr 7 bnr 3 i Hamar kommune, slik det er avmerket på kartet nedenfor. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget etter kml 15 omfatter følgende bygning: Tvestua med bygningsnummer: Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling og bevarte detaljer som vinduer, dører, gerikter og listverk. Forslag om fredning etter 19 omfatter området avmerket med rød strek på kartet nedenfor. Dette fredningsforslaget erstatter et tidligere fredningsforslag fra 1999, der hele Elvsholmen ble foreslått fredet etter 19. (Se også avsnittet om saksgang frem til fredningsforslaget.) Kartet er en foreløpig illustrasjon. Grensen mellom Åkersvika naturreservat, opprettet 1974, og området som foreslås fredet etter 19 i kml er avmerket med rød strek. Grensen ble første gang trukket da naturreservatet ble opprettet i Tvestua som foreslås fredet etter kml 15 er merket med blått. Formålet med fredningen Elvsholmen, tidligere kalt Disenhagen, og som ble brukt under Åker gård i flere hundre år, er et område der både natur- og kulturminneforvaltningen har stor felles interesse og stort ansvar. Det meste av holmen nord for RV 25 ligger innenfor Ramsarområdet, Åkersvika naturreservat. Kulturminnefaglig er det størst interesse knyttet til Hedmarks største gravhaug med det gamle kulturlandskapet som ligger innenfor reservatgrensen; og til landarbeiderboligen, en såkalt tvestue, bygget for to familier, og resten av kulturlandskapet som ligger utenfor.

7 3 Formålet med fredningen av tvestua er å bevare den som en sjelden bygningshistorisk, sosialhistorisk og kulturhistorisk representant for landarbeiderboliger tilknyttet innovative ideer om storgodsdrift slik de fant sin form i Europa i løpet av 1700-tallet. Driften på Åker gård er, i norsk sammenheng, en tidlig representant for denne utviklingen. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre det arkitektoniske uttrykket. Både hovedstrukturen i og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Formålet med områdefredningen er å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet og å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til dette gjennom å opprettholde anleggets karakter av et husmanns/arbeiderbruk med uthus og slåtte- og beitemark. Uthuset, som er oppført i 2001 av gjenbruksmaterialer fra et opprinnelig uthuskompleks med fjøs og låve, forutsettes bevart for å vise sammenhengen mellom stuebygningen og den virksomheten som har foregått her. Skjøtsel av kulturlandskapet skal ses i sammenheng med ny forvaltningsplan for naturreservatet som nå er under arbeid. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Fredning etter Det er ikke tillatt å rive eller flytte bygningen eller deler av denne. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør, interiør eller konstruksjon, er ikke tillatt. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.) 4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder i samsvar med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 6. Så fremt det ikke går på bekostning av viktige kulturhistoriske verdier skal fredningen ikke være til hinder for at bygningen tas i bruk som et enkelt møtelokale eller som formidlingsarena for kunnskap knyttet til sted og bruk og om historien om landarbeiderne under Åker gård og Åkersvika naturreservat. Tiltak som anses som nødvendige for dette skal avklares med forvaltningsmyndigheten, som avgjør om tiltakene kan settes i verk.

8 4 Områdefredning Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. 8. Pkt 7 skal ikke være til hinder for tilbakeføring av kulturlandskapet, ny og tilpasset skilting eller etablering av trygg adkomst til Elvsholmen for gående og syklende, evetuelle nye tiltak skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten på forhånd. 9. Nåværende avkjørsel fra RV 25 kan oppretholdes for nødvendig frakt av utstyr og materialer til bruk ved istandsetting av bygninger og skjøtsel av kulturlandskapet. 10. Uthuset skal skjøttes og vedlikeholdes som et element i kulturlandskapet. 11. Skjøtsel og tilbakeføring av kulturlandskapet skal samordnes med ny forvaltnings- og skjøtselsplan for Åkersvika naturreservat. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av fredete hus og områder, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Tiltak som krever tillatelse både etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven må forelegges og godkjennes av kulturminnemyndigheten før det kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses

9 5 som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Økonomisk tilskudd Det gis normalt ikke tilskudd til fredede bygg og anlegg i offentlig eie. Bakgrunn for fredningssaken Åker har spilt en sentral rolle i Norges historier som, kongsgård og tingsted gjennom yngre jernalder. I middelalderen ble eiendommen underlagt bispesetet på Storhamar. Senere ble den etablert som privilegert setegård og gjennom en lang periode brukt som kvarter for lensherrer og høyere offiserer. Status som privilegert setegård ble opprettholdt inntil privilegiene ble avskaffet etter Generalmajor Peder Todderud kjøpte eiendommen i Fra ham og de etterfølgende generasjonenes tid er det bevart et rikholdig arkivmateriale i form av dagbøker og regnskap som kaster lys over hvordan eiendommen ble drevet. Innenfor rammene en har for utarbeiding av fredningssaker har det ikke vært mulig å utnytte mer enn liten del av dette materialet, men det er likevel nok til å kunne fastslå at driften på Åker fra 1750-årene av ble drevet etter noen av sin tids mest moderne prinsipper. I dag er det mest synlige uttrykket for dette tvestua på Elvsholmen. På Åker gård er hovedbygningen, føderådsbygningen, drengestua og to stabbur forskriftsfredet med verneklasse 1. Den store låven er gitt verneklasse 2. (jf Landsverneplan for forsvaret, Katalog Østlandet, 2000.) Hedmark fylkeskommune mener at det vil være en berikelse for gården som fredningsobjekt at også den eneste bevarte landarbeiderboligen som hørte til får varig vern. Til tross for at Hedmarken er en av de viktigste «husmannsregionene» i landet, er det hittil bare fredet to husmannsplasser, Hesthagen i Ringsaker og Balberg i Stange. Tvestua på Elvsholmen representerer en viktig og sjelden variant av landarbeidernes historie her i landet. Plassen er meget godt egnet til å formidle landarbeidernes historie generelt og tvestuebeboernes historie spesielt. Formidling av historien om tvestuene under Åker gård kaster i tillegg lys over gården historie. Dette er bakgrunnen for at varig vern av bebyggelsen og kulturlandskapet på Elvsholmen har stor kulturhistorisk verdi. Elvsholmen med tilhørende bebyggelse er et av de prioriterte områdene i «Åkerprosjektet», Temaplan for kulturminnevern i Åker-/Ridabuområdet i Hamar (1994). Fredningsforslaget er forankret i Hedmarks «Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer», gjeldende fra 2005, der jordbrukets kulturminner er ett av flere prioriterte tema. Som eksempel på tvestuer, arbeiderboliger bygget for mer enn en familie, hører stuebygningen på Elvsholmen videre inn under kategorien sjeldne og truede bygningstyper. Det er også er et prioritert tema i kulturminneplanen.

10 6 Lokalisering og eiendomsforhold Flyfoto av Elvsholmen fra Kilde: Norge i bilder. Elvsholmen ligger mellom Disen og Åker gård ved utløpet av Flagstadelva i den nordligste og innerste delen av Åkersvika. Tvestua ligger på holmens høyeste punkt. Rett nordøst for dette ligger Hedmarks største gravhaug. Den søndre delen av holmen er i dag fylt ut og regulert til næringsformål. Mellom næringsområdet og den bevarte delen av holmen går Rv 25. Dette er hovedinnfartsåren til Hamar både østfra og fra E 6. Sør for næringsområdet ligger traseen for Rørosbanen. Mesteparten av arealet nord for riksvegen inngår i Ramsarområdet Åkersvika naturreservat. Da reservatet ble opprettet i 1974, ble en rektangulær teig nærmest RV 25, der tvestua med uthus og en nyere villa, som senere er revet, holdt utenom naturforvaltningsområdet. Arealet ble kjøpt av Hamar kommune da eiendommen ble lagt ut for salg i Kjøpet ble delfinansiert av Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommunes motiv for dette var å sikre den kulturhistoriske verdien bygningene representerer. Reguleringsmessig status Den delen av Elvsholmen som ligger utenfor Åkersvika naturreservat er i gjeldende arealplan, vedtatt 2011, gjeldende til 2022, markert som uspesifisert hensynssone med fargemarkering for grønnstruktur og naturområde. Kort karakteristikk av kulturminnet Bakgrunn I Europeisk sammenheng tilhører landarbeiderboliger som tvestuer og andre bygningstyper beregnet på flere familier det sosioøkonomiske systemet som ble utviklet på herreseter med store jordegods i løpet av 1700-tallet. Flere av disse kan karakteriseres som innovative med

11 7 hensyn til å ta i bruk nye vekster, nye driftsmetoder, ny organisering av arbeidskraften og nye boligtyper. I Danmark ble de første arbeiderboligene oppført i Nyboder i København allerede fra Boligene var beregnet først og fremst på å gi menige sjøfolk i flåten og deres familier gode og sunne boliger. I hvor stor grad disse bygningstypene har dannet mønster også for danske landarbeiderboliger er ikke undersøkt i forbindelse med denne fredningssaken. I Sverige har flerfamiliehus, også kalt «statarlängder», for landarbeidere hatt stor utbredelse i storgodsdsområdene i Sverige fra midten av 1700-tallet. Beboerne i statarlängdene var gifte par som i regelen ikke disponerte noen jord til eget bruk. Det var en forutsetning at både kvinner og menn skulle ha sitt daglige arbeide og utkomme på godsene. Gjennom 17- og 1800-tallet var den store majoriteten av landarbeidere i Norge husmenn. Allerede i 1730-årene hørte mer enn 50 % av befolkningen i Vang (nå Hamar kommune) til denne kategorien. Arbeidsplikten som fulgte med bruk av husmannsplassene kunne variere, men forutsetningen i bunnen var at husmannsfamilien delvis skulle kunne forsørge seg selv av det som kunne dyrkes og de husdyra som kunne føs på plassen. Her i landet har flerfamiliehus for arbeidere først og fremst vært knyttet til brukssamfunn som jernverk og sagbruk. På Hedmarken er det kjent at det i tillegg til tvestuene under Åker gård ble bygget enkelte tvestuer bl.a på Storhamar gård og Atlungstad, men noe vanlig innslag i bygningsmiljøene har det ikke vært. Med unntak av Gunnar Jahns «Bygningsskikken på den norske landsbygd», 1925, som gjengir to eksempler på «tomannsboliger for husmenn» fra Vestre Aker, er det i arbeidet med denne fredningssaken ikke funnet noen beskrivelser av beslektede hustyper for arbeidere bortsett fra det som finnes i lokalhistorisk litteratur på Hedmarken (se oversikt over kilder). John Collett som overtok Ullevål gård i 1793 er regnet som den fremste representanten for det nye landbruket i Norge. Han har imidlertid hatt flere forløpere, mellom dem eierne av Åker gård. På Åker ble det dyrket poteter og et mer enn alminnelig rikholdig utvalg av rotgrønnsaker, kålsorter og belgvekster fra 1751, i tillegg til at kornarealet ble betydelig utvidet. Senest fra 1770-årene til et par ti-år inn på 1800-tallet, ble det lagt stadig større vekt på tekstilproduksjon, spesielt av hamp og lin. Produksjonen var så omfattende at den må ha gått langt utover husstandens eget behov. Dette ga ekstra sysselsetting og inntekt spesielt til konene i plassgrendene under gården. Arbeidet med innhøsting, bearbeiding av tekstilfiberne, spinning, veving og bleking foregikk i periodene mellom de store onnene. Spinning og mye av vevingen ble utført hjemme i plassgrendene. For vevingen gjelder dette spesielt etter at de nye arbeiderboligene ble tatt i bruk i løpet av 1780-årene. Det er en indikasjon på at de nye boligene bød på bedre arbeidsforhold enn de gamle, og at dette kanskje var en av hensiktene med å introdusere den nye bygningstypen. Beskrivelse Bygningshistorisk markerer tvestuene et brudd med byggeskikken på husmannsplassene der stuebygningene på Hedmarken i hovedsak var av akershusisk type, så lenge husmannsvesenet eksisterte. Tvestuene er enkle og lite iøyenfallende bygninger med et visst regelmessig klassisistisk preg. I eksteriøret kan de forveksles med midtgangs- eller midtkammerbygninger.

12 8 Den første beskrivelsen av tvestuene under Åker er fra bygging av to stuer på Åkershagen i De er beskrevet etter en rekke notater i Barthold Henrik Todderuds dagbok av Ole Gjestvang og trykket i Stange historielags årbok for Begge bygningene hadde frostfri kjeller. De var oppført i tømmer med tredelt grunnplan med et forholdsvis smalt midtparti og to større siderom og loft. Begge bygningene var utstyrt med ovner, og taket var tekket med teglstein over flis. Bislag er ikke nevnt, så begge bygningene har antagelig hatt inngang direkte til stuerommet. På de tradisjonelle husmannsplassene var det fremdeles langt mellom ovner og kjellere på denne tiden. Teglstein på taket var heller ikke noe vanlig innslag på småkårsbebyggelse. Leilighetene i den ene bygningen besto av to større rom og et kammers. Kammersene lå rygg mot rygg i midtdelen. Det var to piper plassert i romskillet mot midtdelen. Det fremre store rommet på hver side av midtdelen hadde kjøkkenpeis. I den andre bygningen besto leilighetene av et stuerom i hele bygningens bredde og et mindre kjøkken i midtdelen. Det var bare en pipe, som mest sannsynlig var plassert i romskillet mellom de to kjøkkenene. I tilknytning til den var det murt opp en kjøkkenpeis på hver side. I folketellingen for 1801 bodde det to familier i hvert stuehus i de gamle plassgrendene, Åkershavnen og Åkershagen, under Åker. Åkershavnen lå litt nordøst for Åker gård, mens Åkershagen lå på den andre siden av Åkersvika (nå i Stange kommune). Familiene hadde mindre jord til eget bruk og færre husdyr enn husmenn flest, og brukte mer av året til daglig arbeid på hovedbruket. Mellom 1865 og 1878 ble tvestuene i Åkershavnen byttet ut med en toetasjes bygning med fire leiligheter fordelt på to etasjer. Her var all dyrkingsjorda trukket inn under gården ved folketellingen for Tvestuene på Åkershagen ble revet mellom 1960 og Stua på Elvsholmen er den eneste som fremdeles er bevart i tilnærmet opprinnelig skikkelse. Den er ikke beskrevet før i en branntakst fra 1878, men etter beskrivelsen i taksten var den av samme type som toromsstua nevnt ovenfor. Det er ikke noe som tyder på at Elvsholmen ble bebygget før mellom folketellingen i 1875 og branntaksten tre år senere. I følge SEFRAK-registeret skal den ha blitt flyttet fra Åker. Det mest sannsynlige er at den tidligere har stått i Åkershavnen der arbeiderboligene, som nevnt ovenfor, ble byttet ut med en firemannsbolig i 1870-årene, og at tvestua derfor kan dateres til perioden mellom 1780 og For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon. Fylkeskommunens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsforslaget Tvestua på Elvsholmen ligger i et kulturminneområde med stor tidsdybde og viktig kulturhistorisk innhold. Området grenser opp mot en del av Åkersvika naturreservat, der ny forvaltningsplan som tar bedre vare på samspillet mellom natur- og kulturlandskap er under utararbeidelse. Hedmark fylkeskommune ser et stort potensiale for opplevelse og formidling av dette områdets lange og viktige historie med utgangspunkt i Elvsholmen. For Tvestua gjelder det spesielt at den er den eneste godt bevarte landarbeiderboligen av sin type i Hedmark fylke og den eneste bevarte av landarbeiderboligene under Åker. Det er ikke funnet indikasjon på at bygningstypen har vært et vanlig innslag i norsk landbruksmiljø. Den ser heller ikke ut til å ha vakt større oppmerksomhet i kulturhistorisk litteratur i Norge. Sosialt- og kulturhistorisk er tvestua knyttet til de første forsøkene på å modernisere og effektivisere norsk landbruk etter europeiske forbilder.

13 9 På samme måte som driften på Åker gård innebar et brudd med det tradisjonelle landbruket på Hedmarken ved midten av 1700-tallet, er tvestua på Elvsholmen et eksempel på at eierne på Åker ikke bare ville endre landbruksmetodene, men også den rådende byggeskikken når det gjaldt utforming av arbeiderboligene. Ved å sette opp tvestuer fremfor tradisjonell plassbebyggelse ble det spart inn areal som kunne trekkes direkte inn under hovedgården. Ved å installere ovner sparte en brensel, samtidig som arbeidsforholdene ble bedre for de kvinnene som brukte mye tid hjemme med å spinne og veve i vinterhalvåret. Da arbeidet de på egen kost og det var også en gevinst for eieren. Frostfrie kjellere sikret gode oppbevaringsforhold for alle de nye knoll- og rotvekstene som ble dyrket på Åker og som sikkert utgjorde en del av arbeidernes lønn. På bakgrunn av dette mener Hedmark fylkeskommune at tvestua på Elvsholmen ikke bare er en enestående kilde når det gjelder dokumentasjon og formidling av landarbeidernes kår, men også en nøkkel til formidling av Åker gård og familien Todderuds historie som tidlige innovatører i norsk landbrukshistorie. Samlet sett taler alle momentene ovenfor for at Tvestua med omliggende areal får varig vern. Det følger av kulturminneloven 15 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren, jf. 12 nr. 1 i forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven. Redegjørelse for saksgang frem til fredningsforslaget Dette fredningsforslaget erstatter en uavklart fredningssak fra 1999, der hele holmen ble foreslått fredet som kulturlandskap etter Kulturminnelovens 19. Forutsetningen var at både naturverdier og kulturhistoriske verdier ble i varetatt. Forslaget ble stilt i bero av flere årsaker. For det første fordi hverken Kulturminneloven eller den gamle Naturvernloven ga føringer for hvordan områder som var viktige etter både naturog kulturhistoriske kriterier skulle skjøttes og forvaltes. For det andre har det vært usikkerhet med hensyn til hvordan ny firefelts veg over Midtstranda ville påvirke bygningsmiljøet som allerede ligger utsatt til på en skråning ovenfor vegbanen og for det tredje er adkomsten til eiendommen problematisk. Det har hittil lagt sterke begrensninger på både bruk av plassbebyggelsen og ferdsel på holmen. Nye momenter har åpnet for ny, men mindre omfattende fredningssak Utbyggingen av E6 gjennom Åkersvika har utløst behov for en ny forvaltningsplan for naturreservatet. I høringsforslaget åpnes det for skjøtsel av viktig kulturlandskap, deriblant Elvsholmen, innenfor reservatgrensene. I høringsforslaget til utvidelse av RV 25 over Midtstranda er all breddeutvidelse lagt på sørsiden av nåværende trasé. Den nye vegen vil derfor ikke påvirke bygningsmiljøet på en mer negativ måte enn nå. Spesielt positivt er det at det er planlagt sikker adkomst for gående og syklende. Dette åpner for at plassen på Elvsholmen kan tas i bruk til passende aktiviteter.

14 10 Hamar naturskole er interessert i å bruke Elvsholmen som formidlingsarena i undervisningen. Fortidsminneforeningen i Hedmark og Vang historielag ser også et stort potensiale når det gjelder formidling av bygningsarv og kulturlandskap på holmen. Varsel om fredning ble godt mottatt i møte med Hamar kommune Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 1, meddelt eieren, Hamar kommune, Fylkesmannen, Statens vegvesen og Fortidsminneforeningen, avd Hedmark i brev av Samtidig ble det kunngjort i avisene Hamar Arbeiderblad og Østlendingen og i Norsk lysningsblad. Ved utløp av fristen var det kommet inn merknad fra Fortidsminneforeningen, Hedmark fylkesavdeling. Her uttrykkes det først og fremst tilfredshet med at fredningsprosessen er i gang igjen, men det uttrykkes samtidig bekymring for om «det med et fredet innhus og vernet uthus og landskap vil innebære at for mange forvaltningsledd skal koordineres. Dersom det er et ønske om å bevare uthuset, mener vi at også dette bør fredes, men med mulighet for å gjenskape den opprinnelige størrelsen. Huset har en høy verdi sett i sammenheng med tvestua og plassen rundt. Med regulering til vern etter plan- og bygningsloven er vi bekymret for at kommunen ikke vil se på dette huset som viktig sammenlignet med tvestua.» Det påpekes samtidig at det er viktig å avklare rollefordelingen mellom naturverninteresser og kulturverninteresser på og rundt bebyggelsen. Hedmark fylkeskommune vil her minne om at både tvestua og det omliggende kulturlandskapet som ligger utenfor naturreservatet foreslås fredet tvestua etter 15 og omliggende kulturlandskap etter 19. Uthuset inngår i fredningen som et element i kulturlandskapet. Det er dermed ikke snakk om to typer vern, men om bruk av to paragrafer i kulturminneloven. Når uthuset ikke foreslås fredet etter 15 er årsaken den at bygningen ble oppført av gjenbruksmaterialer fra det eldre uthuset, supplert med gammelt tømmer fra andre bygninger i Fylkeskommunen er enig i at bygningen har en viktig funksjon i kulturmiljøet, men kan vanskelig se at den har noen selvstendig fredningsverdi. Uten egen bygningsfredning vil det også være enklere å tilrettelegge for publikumsfunksjoner som toalett oa i uthuset. Dersom det en gang i fremtiden skulle være ønskelig å sette opp en kopi av fjøset og låven til erstatning for uthuset vil dette også være enklere å få til når uthuset ikke er fredet etter 15. Om det er mulig å fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon på hvordan disse bygningene var konstruert er imidlertid usikkert. Når det gjelder den delen av kulturlandskapet som ligger innenfor naturreservatets grenser er det et godt håp om at den nye forvaltningsplanen for reservatet vil legge til rette for at skjøtselen for begge områdene ses under ett. Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fylkeskommunen har bedt Norsk lysingsblad, Hamar Arbeiderblad og Østlendingen kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune, jf. kml 22 nr. 2 første ledd. Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes, jf. kml 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle innkomne merknader til kommunen. Vi ber om at den interne

15 11 behandlingen i kommunen planlegges allerede nå, slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget i fylkeskommunen før saken sendes over til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være fylkeskommunen i hende innen 6 uker fra dette brevet er mottatt.

16 12 Kilder: Utrykte kilder: Branntakster , Gjensidige, Statsarkivet på Hamar Kari Lintoft: Befolkningsutviklingen i Vang på Hedmarken Hovedoppgave i historie UIO 1982 Svein Arne Rudi: Med rett til å bli bevart, en undersøkelse av tvestuer på husmannsplasser i Hamarregionen Masteroppgave i kulturminneforvaltning, NTNU 2014 Trykte kilder: Gunnar Jahn: Bygningsskikken på den norske landsbygd, 1925 Hedmark fylkeskommune i samarbeid med Arkitektbua as: Åkerprosjektet, Temaplan for kulturminnevern i Åker/Ridabuområdet, Hamar kommune, 1994 Bjørn Bækkelund: Husmannsplassen Elvsholmen (Disenhagen), Minner ifrå Vang 1997 Generalmajor Peder von Todderud sin annotiationsbog Fra Aggergaard , transkribert av Ole Gjestvang, Stange historielag 1998 Fru Ulrickes dagbok , transkribert av Ole Gjestvang, Stange historielag 2002 Ole Gjestvang: Fra Aggers haugen til Åkershagan, Gammalt frå Stange og Romedal 2005

17 1 Tvestua på Elvsholmen gnr 7 bnr 3 i Hamar kommune Dokumentasjonsvedlegg til fredningssak Bebyggelsen på Elvsholmen 1898, fotograf Albert Steen, Domkirkeodden Innhold: side Innledning... 2 Tvestuene på Åker Første kjente beskrivelse av Elvsholmen Endringshistorikk Bygningsbeskrivelse nåsituasjon. 7 Eksteriør.. 10 Grunnplan, oppmålt av Svein Arne Rudi.. 17 Tilstand, tiltak og kostnadsoverslag ved Sletten Vøling AS...18 Dato: 12. oktober 2015 Utarbeidet av Hedmark fylkeskommune

18 2 Innledning Kart over indre del av Åkersvika fra Dette er første gang det er avmerket bebyggelse på Elvsholmen. Rørosbanen er anlagt, veiforbindelse ble det først 20 år senere. Kartet er tegnet av Scinstad og Collin, revidert Kilde: Kartverkets base for historiske kart. Det gamle navnet på Elvsholmen er Disenhaugen/Disenhagen. Navnet henspiller på at holmen, historisk sett, har ligget til Disen på vestsiden av Åkersvika. I nyere historisk tid, lå Disen til Åker frem til Da Peder Todderud kjøpte Åker gård i 1751 ble Disen holdt utenom, mens holmen fulgte med på kjøpet. Frem til ca ble det dyrket korn på deler av arealet. Holmen ble ikke landfast før Hamar-Grundsetbanen åpnet i Kjørevegen over vika var ferdig i Det er ikke påvist spor etter bebyggelse på holmen før tvestua ble satt opp kort tid før 1878, men den store gravhaugen som ligger rett øst for stuebygningen forteller om at holmen har vært viktig sted i førhistorisk tid. I følge SEFRAK-registeret er tvestua flyttet fra Åker. Opprinnelig har den antagelig stått i den gamle plassgrenda Åkershavnen, der de gamle tvestuene, som ble satt opp mellom 1780 og 1800, ble byttet ut med en arbeiderbolig beregnet på fire familier mellom 1875 og en branntakst fra 1878.

19 3 Navnet Elvsholmen ble første gang brukt da bebyggelsen og mesteparten av holmen ble fradelt Åker i Til tross for fradelingen ble eiendommen brukt som arbeiderbolig under Åker gård til hele holmen ble solgt til Østlandsmeieriet i Tvestua var bebodd til slutten av 1990-årene. Hamar kommune, Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen gikk sammen om å kjøpe området, med Hamar kommune som eier, da Østlandsmeieriet la eiendommen ut for salg i Hamar kommune og fylkeskommunens motiv for dette var ønske om å sikre de kulturhistoriske verdiene bygningene representerte. Tvestuene på Åker Tvestua på Elvsholmen i februar 2015 Tore Lahn Hedmark fylkeskommune Plassgrendene Åkershagen og Åkershavnen er første gang nevnt i en synfaring i forbindelse med eierskifte på Åker i Av rapporten etter befaringen ser det ut til at alle stuebygningene var av akershusisk type, med stuerom og langkammers. Arealene på Åkershagen ble, da og senere, brukt som beite og slåtteland under Åker. I Åkershavnen, som lå nærmere hovedgården, ble stadig mer av arealet brukt som åkerland under hovedgården inntil alt var trukket inn under Åker ved folketellingen i De første tvestuene ble bygget på Østre og Vestre Åkershagen i Med utgangspunkt i samme tredelte grunnplan ble det innredet toroms- og treromsleiligheter med loft over. Alle leilighetene hadde kjeller og var utstyrt med ovner i tillegg til en kjøkkenpeis. I toromsleilighetene var det et stuerom i hele bygningens bredde. Kjøkkenene var plassert rygg i rygg i midtdelen med, felles pipeløp. Tvestua på Elvsholmen har opprinnelig vært av denne typen. I treromsleilighetene var stuerarealet delt i to rom. Det ene fungerte som kjøkken. Disse bygningene hadde derfor to piper. Midtdelen var delt i to kammers. Ved folketellingen i 1801 ser det ut til at alle de åtte arbeiderfamiliene var flyttet inn i tvestuer. Stua som senere ble flyttet til Elvsholmen er den eneste som er bevart i dag.

20 4 Første kjente beskrivelse av Elvsholmen Bebyggelsen på Elvsholmen Utsnitt av foto tatt av Albert Steen, : Domkirkeodden Bebyggelsen på Elvsholmen er første gang beskrevet i en branntakst fra Den må ha vært satt opp ganske kort tid før taksten ble foretatt, for i folketellingen fra 1801 til 1875 er det ikke nevnt folk her. Taksten omfatter stuebygningen et lite fjøs og en liten låve. Uthusene Uthuset som står på Holmen i dag er ikke foreslått fredet etter KML 15, men inngår i området som foreslås fredet etter 19. Årsaken er at bygningen av i dag ble satt opp i 2001 etter en brann i Den består av materialer dels fra de opprinnelige bygningene, dels av annet gjenbrukstømmer. Etter Hedmark fylkeskommunes oppfatning forsvarer det sin plass som en del av bygningsmiljøet, men det er uten selvstendig fredningsverdi. I den første branntaksten fra 1878 er uthusene beskrevet som et lite fjøs med en inntilsatt løe på sørsiden. Fjøset hadde båsrom for to kyr og to høytrev. Løa sto på stolper og var inndelt i tre rom. Begge takene var tekket med teglstein over flis. I 1895 var uthusene fornyet. Fjøset som nå var oppført i teglstein med høytrev i tømmer sto lengst mot sør med den inntilsatte låven på nordsiden. Fjøset var inndelt i to rom hvert av dem hadde to båser og en binge. I 1902 var det ene fjøsrommet ominnredet til verksted. Låven hadde tre rom, et rom til høy på hver side og et lite treskegolv i midten. I 1927 var teglsteinsfjøset fjernet og løa omtales som en vedskåle, en del av tømmerveggene var fjernet og erstattet med

21 5 bindingsverk. På et tidspunkt ble den søndre delen av skålen bygget om til grisehus med støpt innredning. Dette er ikke nevnet i noen av de tilgjengelige branntakstene. Uthuset før ombyggingen i 2001 Antikvarisk restaurering Stuebygningen -og etter. Foto tatt 2012 Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune Branntakstene fra 1878 til 1927 omtaler tvestua som en tømmerbygning. Foto fra 1898 (se ovenfor) viser at bygningen var tømret til røstet. Gavlene var, som nå, oppført i enkelt reisverk, beslått med panel. I hver gavl var det satt inn et lite vindu. Taket var tekket med teglstein over flis. Det er ikke nevnt adkomst til loftet. Bygningskroppen hadde en grunnflate

22 6 på ca. 18 x 11 alen (ca. 11,3 x 6,9 m). Den var innredet med en stue på ca 23m2 i hver ende av bygningen og to små kjøkken på ca 6.5 m2, plassert rygg i rygg midt i bygningen, med felles pipe. Hver leilighet hadde adkomst til kjeller fra stuen. Det er nevnt fire dører, ytterdørene som førte inn til stuene og en dør fra hver av stuene til kjøkkenene. Det er nevnt i alt åtte vinduer. Historiske foto viser at det, som nå, var tre vinduer på sørveggen, ett på hver kortvegg, ett på nordveggen mellom inngangsdørene og ett i hver gavl. Vinduene har vært torams med tre ruter i hver ramme. Rutene er mindre og geriktene er bredere enn de som står i bygningen i dag. Bislag foran inngangsdørene er ikke nevnt. Endringshistorikk Foruten branntaksten fra 1878 er det bevart takster fra 1895, 1902, 1910, 1915, 1927 og I tillegg til branntakstene bygger endringshistorikken på historiske foto, SEFRAKregistrering 1991, brannsynsrapport fra 1999 og gjennomgang av bygningen med håndverkeren som var med på å sette bygningen i stand i Branntakst 1927 endringer i eksteriør og interiør Før 1927 er den eneste endringen at det ble satt opp et lite bislag foran hver ytterdør. I 1927 er bislagene beskrevet som en åpen veranda, som ut fra det som er synlig på foto fra perioden, har dekket mesteparten av fasaden mot nord. Bygningen var rappet utvendig. Innvendig var alle rom var panelt og malt. De store stuerommene var delt i to og antall dører var følgelig økt til seks. Stuebygningen fra sørvest 1930, utsnitt av foto datert 1930, fotograf Oscar L Berg, Domkirkeodden. Bildet ovenfor er datert 1930 og viser flere endringer i forhold til branntaksten tre år tidligere. Bygningen nå har to piper, og det er lagt inn elektrisitet. Det er satt inn dør til loftet i gavlene og de to små gavlvinduene er erstattet med fire, ett på hver side av dørene.

23 Branntaksten fra 1955 er meget kortfattet og bringer lite nytt. Bygningen er fremdeles beregnet på to familier med to kjøkken og fire andre rom og bislaget er nå omtalt som gang. Foto fra SEFRAK-registrering 1991, eier Hedmark fylkeskommune SEFRAK bildene viser hvordan svalen er ombygget til en lukket gang og at vinduene er skiftet ut med ett ramsvinduer med en hel rute. I 1999 ble bygningen rammet av brann. Brannen startet ved den østre pipa i det gamle kjøkkenet. Det gikk mest utover dette rommet og taket, men hele bygningen ble så skadet av sot og røyk at den ble vurdert som totalskadd. Forsikringssummen ble etter avtale med Hamar kommune, som eier, og Hedmark fylkeskommune som kulturminneansvarlig, brukt til istandsetting og tilbakeføring. Istandsettingen omfattet også uthuset (se ovenfor). Brannsynsrapport 1999 Beskrivelsen i brannsynet viser at bygningen i det store og hele var uendret utvendig, men at interiøret var modernisert. Vinduet i det nordre kjøkkenet var erstattet med en dør og fungerte som innergang. Kjøkkenet var flyttet til den nordvestre stuen. Der det var vanninntak med varmtvannstank og vaskemaskin i kjelleren. Himlingene var beslått med plater, trukket med strie og malt. Veggene hadde dels plater og dels panel. Hovedinntrykket var slik at takstmennene antok at bygningen var fra ca Bygningen ble vurdert som totalskadet. Bygningsbeskrivelse nåsituasjon Beskrivelsen dokumenterer bygningen slik den står i dag etter istandsetting av brannskadene i Bygningen har et overveiende klassisistisk preg, men detaljer som dørene og panelet i gavlene har sveitserstilkarakter. Ved istandsettingen ble det så langt råd var benyttet gjenbruksmaterialer. Største endring i eksteriøret er at bislaget ikke ble gjennoppført, og at

24 8 en sekundær dør i det nordre kjøkkenet ble fjernet og erstattet med et vindu, slik det opprinnelig hadde vært. Valget av disse endringene er tatt på grunnlag av bygningsdeler og materialer som kom til syne da nyere innvendig kledning ble fjernet på grunn av brannskadene. Eksteriør Tvestua ligger på Elvsholmens høyeste punkt med møneretning øst vest og med inngang fra nordsiden. Bygningskroppen og innerveggene som deler bygningen i tre deler består av tømmer. Tvestua sett mot sørøst og nordvest, Foto: Svein Arne Rudi, oktober 2013 Takkonstruksjonen består av sperrer med langsgående lekter for festing av takflis. Over flistaket er det lagt sutaksplater. Over platene er det lagt lekter og sløyfer for feste av gammel enkeltkrum teglstein. Røste er kledd med låvepanel. På vestveggen er bordene spisset i nederkant, mot øst er panelet avsluttet med et enkelt vannbrett. Grunnmuren er av naturstein, påført et lag sementstøp innvendig og utvendig. Nordfasaden 2015 Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune

25 9 Bygningen har to midtstilte piper av teglstein, noe asymmetrisk plassert ved mønet. Veggene, med unntak av røstet er rappet, med bordkledde nov. Det er utvendig adkomst til loftet via en enkel labankdør, beslått med faspanel, i hver ende. Loftet får lys via to smale ettrams vinduer med to ruter, plassert på hver side av dørene. Grunnmuren har en potetluke på hver gavlvegg. Leilighetene har hver sin ytterdør som fører inn til stuerommene. Dørene har fire smale, rektangulære fyllinger. De øverste og nederste er liggende. I midtfeltet er de stående. Første etasje har seks vinduer. De er av empiretype, torams, med tre ruter i hver ramme. Vinduene, som er gjenbruksdeler fra en bygning under riving på Sælid gård, erstattet ettrams vinduer uten sprosser da tvestua ble satt i stand etter brannen i Eksempler på ytterdør, vinduer og dør til loftet. Foto: Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune, juni 2015

26 10 Interiør Der ikke annet er nevn er alle interiørfoto tatt av Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune Nedenfor: Planskisse av «tomannsbolig for husmenn» på Persbråten i Vestre Aker, gjengitt i Gunnar Jahns bok om «Bygningsskikken på den norske landsbygd», Skissen viser hvordan pipe og kjøkkenpeis kan ha vært plassert også i tvestua på Elvsholmen før bygningen fikk to piper. Planskisse av stua på Elvsholmen gjengitt etter Bjørn Bækkelund. Gul markering gjelder østre del, blå vestre. Deleveggen mellom rom 1 og 2 er ikke opprinnelig. Det er heller ikke døren mellom rom 1 i vestre del og 3 i østre. Rom 3 er beskrevet som kjøkken i branntakster fra 1895 til Hver boenhet har opprinnelig bestått av en stue i hele bygningens bredde og et lite kjøkken midt i bygningen. Skilleveggen mellom stuene er sekundær. Den er oppført i en lett

27 11 konstruksjon med adkomst mellom rommene via skyvedører med en grovt skåret rombedekor i fire tverrgående felt. Døren fra vestre stue (blå 1) til kjøkkenet (gul 3) og den brede åpningen mellom rom 2 og tre (blå) er også sekundære. Dekor på skyvedøren mellom stuene i østre leilighet. Tilsvarende dør i vestre leilighet er av samme type, men er hvitmalt. Østre leilighet (gul) Rom 1, stue Rommet har adkomst fra nord med vindu mot øst og dør til kjøkkenet (rom tre) mot vest. Den gamle himlingen og vestveggen kunne ikke bevares, men ble skiftet ut med gjenbruksmaterialer fra en av bygningene på Sælid gård som skulle rives. Vinduet, utgangsdøren og døren til kjøkkenet er også hentet fra Sælid. Nyere gulvbord ble fjernet. Eldre gulvbord er bevart. Pipa ble satt i stand og pusset med sement. Skyvedøren mellom rom 1 og 2 er bevart. Rom 1 mot sørvest, døråpningen fører inn til den søndre stua, den lukkede fører til kjøkkenet

28 12 Rom 2 stue Rom 2 mot sørøst. Flere flater og spor etter eldre fargebruk er bevart. Veggene har flere typer panel. Himlingen og østveggen har bred perlestaff, mens sør- og østveggen har faspanel. Øvre del av øst- og sørveggen mangler panel. Hensikten er uviss, men kan være et forsøk på å gi rommet et løft ved hjelp av en brystning. Under, rom 2 mot sørvest. Det brede faspanelet under, og i overkant av, vinduet er antagelig skiftet ut etter en tidligere råteskade. Det grågrønne panelet på resten av sørveggen og vestveggen er et nyere, smalere faspanel med spor etter gjenbruk. Panelet tilsvarer det som er brukt etter utbedring av taklekkasje i kjøkkenet i østre leilighet og henger sannsynligvis sammen med en større utbedring av råteskader i tak og gavler en gang mellom 1927 og 1955 (se ovenfor). Rom 3 kjøkken Brannen i 1999 startet i pipa i dette rommet. Det har vindu mot nord og dører til henholdsvis rom1 i østre og vestre del. Døren til vestre del er sekundær. Vinduet, dører,

29 13 panelet i himlingen og på vestveggen ble skiftet ut med tilsvarende gjenbruksmaterialer etter brannen. Panelet på nord- og østveggen er bevart. Kjøkkenet mot nord Istandsatt pipe i det sørøstre hjørnet. Vestre leilighet (blå) Rom 1 stue Rom 1 sett fra nord Rommet har adkomst fra nord og vindu mot vest. Mot øst er det en sekundær dør til kjøkkenet i østre leilighet. Det er adkomst til kjeller via en lem i gulvet ved sørveggen. Dørene har rametrekonstruksjon med fire rektangulære speil, to liggende øverst og nederst og to stående midt på. Pipeløpet er plassert ved romskillet mellom vestre og østre leilighet,

30 14 med sementpusset brannmur på øst og sørveggen. En sekundær lett veggkonstruksjon med skyvedør deler den opprinnelige stua i to jevnstore rom. Rommet ble lite berørt av brannen i Ytterdøren, døren til østre leilighet, vindu og dørog vindusomramming ble erstattet med gjenbruksdeler, brannmurene ble pusset opp. Øvrige flater ble rengjort. Himlingen og nordveggen er kledd med bred perlestaff. De øvrige er kledd med bred faspanel. Gulvet har brede gamle bord. Materialene har preg av tallet. Veggene er malt gråhvite, eldre rosa og lyst blå fargelag skinner igjennom. Listverket er smalt, uten profilering. Rom 2, stue Rom 1 sett fra sør Rom 2 fra sørvest Rommet har et vindu mot vest, adkomst fra rom 1 mot nord og til rom 3, det gamle kjøkkenet mot øst. Adkomsten til kjøkkenet ble endret før brannen i Døren er fjernet og erstattet med en bred åpning. Rommet er lite preget av brannen. Vinduet er, som ellers i huset, gjenbrukt. Gulvet har brede, slitte bord. Himlingen er kledd med bred perlestaff, vestog sørveggen har bred faspanel, mens skilleveggen mot rom 1 har smal faspanel.

31 15 Brannmuren er pusset med sement. Veggene er malt gråhvite. Et eldre blårosa fargelag skinner igjennom. Listverket er smalt, uten profilering. Rom 3 kjøkken Rommet var lite berørt av brannen i Det har adkomst fra rom 2 mot vest og vindu mot sør. Himling og vegger er kledd med faspanel. Brannmuren er pusset med sement. Vinduene er som ellers i huset. Taklisten langs sør- og østveggen har profiler av sveitsertype. I rommet for øvrig er de enkle, men bredere enn i resten av bygningen. En del av himlingen og veggen over vinduet mot sør har faspanel med avvikende farge. Det samme gjelder sidegeriktene rundt vinduet. Disse elementene er malt med et tett lag grå farge. Dette er antagelig spor etter en større istandsetting på 1950-tallet (se ovenfor under endringshistorikk). Kjeller Bygningen har to kjellere, begge med adkomst via lem og trapp fra det nordre stuerommet i hver leilighet. Begge kjellerne har støpt gulv og et lag støp utenpå natursteinsmurene. Den vestre kjelleren har hatt vanninntak og varmtvannsbereder Vestre kjeller mot øst Tore Lahn Hedmark fylkeskommune

32 16, Bjelkelag og luftekanal i østre kjeller. Tore Lahn Hedmark fylkeskommune Loftet Loftet mot øst. Sveinung Sletten Sletten Vøling Loftet er uinnredet med adkomst via stige fra utsiden i hver ende. Lyset kommer inn gjenom to små vinduer på hver side av dørene i gavlen. Takkonstruksjonen ble istandsatt, men ikke endret etter brannen. Det vesentlige av gammel flis er bevart. På gulvet er det lagt isolasjonsmatter til erstatning for gammel isolasjon.

33 17 Grunnplan oppmålt for Hedmark fylkeskommune av Svein Arne Rudi 2013

34 18 Tilstands- og tiltaksplan med kostnadsoverslag utført av Sveinung Sletten, Sletten vøling AS, utført for Hedmark fylkeskommune 2015 Tilstand og tiltaksplan for arbeiderboligen på Elvsholmen Utvendig beskrivelse Tilstand grunnmur/terreng Bygningen står på en støpt grunnmur som er i god tilstand. Huset står godt på muren og det er ikke antydninger på noen setningsskader som er et veldig vanlig problem på lignende bygg. Huset står på en haug så det er fin naturlig avrenning vekk fra bygningen, med unntak av vestveggen der terrenget heller inn mot bygget. Grunnmuren har to potetluker, en på hver gavl. Det er for lite lufteventiler. Tiltak grunnmur/terreng Nye lufteventiler monteres inn i grunnmuren tre stykker på hver langvegg så totalt seks nye ventiler. Terrenget bearbeides med en gravemaskin så det blir fall vekk ifra bygningen på alle fire veggene så overflatevannet renner bort. Bjørka på sørvestre hjørnet står for nærme bygget så den kan med fordel fjernes i samme prosessen. Da kan stubben og røttene fjernes for å hindre at det blir et bo for stokkmauren. Man kan med fordel opparbeide plen rundt bygget så det er lett å slå graset rundt bygget for å holde vegetasjonen nede. Og for at det blir mindre attraktivt å gjøre hærverk på en bygning der alt er på stell. Tilstand vegger

35 19 Bygningen er ei tømmerkasse som er rappet. Hjørnekassene er kledd med bord. Taket er et sperretak og røste er kledd med låvepanel. Dørene inn til loftet på gavelveggen er laget av faspanel. Røste på vestveggen har sveiterstilpreg, der nedkanten av bordene er spisse. Østveggen har ikke det, men i stedet vannbrett i nedkant av panele for å hindre at vannet renner inn bak rappingen. Bilde av vestveggen Bilde av østveggen De rappede veggene er i generelt god tilstand. Veggene er rappet med kalkpuss, men det har blitt feltvis reparert med nyere sementpuss. Østveggen har noen langsgående sprekker i samme retningen som spilene som er spikret opp på veggen så rappen skal sitte bedre. Noe kalkpuss har falt av på nordveggen. Og på nordveggen har noe tagget ned veggen. Røste på østveggen har råteskader på vannbrettet og i nedkant på panele. Tiltak vegger Der veggen har sprekker i pussen suppleres dette med å bruke kalkpuss. Og der det har falt av partier på nordveggen pusses det på ny kalkpuss. Så males de rappede partiene med diffusjonsåpen kalkmaling etter gammel resept. Hjørnekassene males og med to strøk linoljemaling. Røste mot øst utbedres råteskaden med å bytte ut bordene med bord i samme utførelse og kvalitet som originalt. Nytt vannbrett i malmet furu. Deretter kan begge røstene males med linoljemaling. Tilstand vinduer og dører Huset har seks tofagsvinduer med tre ruter i hvert fag. Et vindu mot nord, vest og øst. Det er tre vinduer på sørveggen. I tillegg er det to små vinduer på røste mot øst med to ruter i faget og to små vinduer mot vest med fire ruter i faget. De er i genert god tilstand men tofagsvinduet mot nord har blitt utsatt for hærverk og det ene småruta vinduet mot vest har og lidd samme skjebnen så de trenger mere stell. De andre trenger generelt vanlig vedlikehold. Dørene i sveitserstil har blitt brutt opp og er ødelagte. Vindu på sørveggen