Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 15/01 Orienteringer/drøftinger - Formannskapets møte /02 Godkjenning av protokoll - Formannskapets møte /03 Godkjenning av protokoll - Formannskapets møte /04 Godkjenning av protokoll - Formannskapets møte /05 Godkjenning av protokoll - Formannskapets møte /06 KS`debatthefte Innspill. 15/07 Tour of Norway søknad om tilskudd 15/08 Søkolog - forsterket satsing på tilskuddssøknader 15/09 Høring - Forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten 15/10 Gang- og sykkelvei Ramstad-Hærland kirke/ Lytomtsvingen-Randemveien 15/11 Ungdomshus - detaljplan investering og driftskonsept 15/12 Indre Østfold Data IKS - ny selskapsavtale 15/13 Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS - ny selskapsavtale 15/14 Avlastningshjemmet IKS - ny selskapsavtale 15/15 Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS - Ny selskapsavtale - Helsehuset 15/16 Indre Østfold Renovasjon IKS - ny selskapsavtale

2 2 Saksframlegg Orienteringer/drøftinger - Formannskapets møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /242 Saksnr Utvalg Type Dato 15/01 Formannskap PS Status drift/økonomi Formannskapets vedtak:

3 3 Saksframlegg Godkjenning av protokoll - Formannskapets møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /207 Saksnr Utvalg Type Dato 15/02 Formannskap PS Rådmannens forslag: Protokoll fra formannskapets møte godkjennes. Formannskapets vedtak: Saksopplysninger: Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner ordfører Erik Unaas (H) protokollen på vegne av hovedutvalget når denne er ferdigskrevet. Informasjon om godkjent protokoll er sendt medlemmer og varamedlemmer.

7 7 Saksframlegg KS`debatthefte Innspill. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Henning Sætra 15/229 Saksnr Utvalg Type Dato 15/05 Administrasjonsutvalget PS /06 Formannskap PS Rådmannens forslag: Saken legges frem for formannskapet med slik innstilling: Eidsberg kommune har behandlet KS` debattgrunnlag knyttet til arbeidsgiverpolitiske utfordringer og mellomoppgjøret 2015 og kommunens standpunkt og synspunkter fremgår av nedenstående redegjørelse. Formannskapets vedtak: Administrasjonsutvalgets innstilling: Saksopplysninger: KS arrangerer årlig fylkesvise strategikonferanser. Dette er en arena for dialog mellom kommunene/fylkeskommunene og KS. I forkant av disse konferansene, utarbeider KS et debatthefte som sendes kommunene og fylkeskommunene til uttalelse. Debattheftet inneholder sentrale arbeidsgiverpolitiske temaer. KS anbefaler at debattheftet behandles og vedtas politisk i den enkelte kommune. Rådmannens merknader: De ulike temaene i heftet er gjennomgått og Eidsberg kommunes synspunkter på temaene og tilbakemelding til KS vil være som følger:

8 8 1. Mellomoppgjøret Mellomoppgjøret pr er i hovedsak ferdigforhandlet ved hovedoppgjøret i Dersom beregninger skulle vise at det er grunnlag for utvidelse av den rammen som allerede er lagt, vil rammen være så liten at fordeling bør skje sentralt. 2. Hovedavtalen revisjon pr Vi vil spesielt peke på Del B 3-3 «Tillitsvalgt ordning, herunder struktur og frikjøp». Hovedavtalen overlater i stor grad til partene lokalt å bli enige om ressurs-/tidsbruk knyttet til tillitsvalgtfunksjonen. Hovedavtalen sier at «Tillitsvalgtordningen må utformes slik at det gir både tillitsvalgte, medlemmene og arbeidsgiver forutsigbarhet. Likeledes må det tas hensyn til antall medlemmer og tariffavtalens omfang». I en mellomstor kommune vil vi totalt ha over 20 fagforeninger med tilhørende tillitsvalgte. Slik Hovedavtalen i dag er utformet, oppleves det fra arbeidsgivers side at tids-/ressursbruken i perioder blir urimelig høy og at forutsigbarhet kan bli krevende. Skal vi ønske en endring, må det være at forholdet mellom store og små fagforeninger blir vurdert. Gjennom dagens ordning, er vår opplevelse at HTA gir tillitsvalgte i små fagforeningene forholdsmessig stor frihet til å drive tillitsvalgtarbeid sammenlignet med de større fagforeningene. Dette er vanskelig å begrense gjennom lokale avtaler, frikjøpsordninger m.v. 3. SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Avtalen som vi endte opp med etter hovedtariffoppgjøret i 2014 er lite hensiktsmessig sett fra arbeidsgivers ståsted. Skoleeier har ingen styringsrett/styringsmuligheter når det gjelder undervisningspersonalets arbeidstid. Det skal riktignok forhandles om dette lokalt, i første omgang på den enkelte skole. Her har arbeidstakersiden «vetorett» og arbeidsgiver har i realiteten ingen styringsmulighet. Vi ser ikke at KS, med den avtalen som nå foreligger, kan bidra med så mye i det arbeidet som nå skal gjøres lokalt. KS oppfordres til å fokusere på nye forhandlinger når avtalen utløper og gjennom dette legge til rette for en avtale som i langt større grad gir skoleeier styringsmuligheter i dette spørsmålet. 4. Pensjon Pensjon er et særdeles komplisert og uoversiktlig fagområde. Det er ulike ordninger i offentlig og privat sektor, ulike avkortingsregler og et utall fleksible muligheter for kombinasjoner og fleksibelt uttak. Kostnadsveksten har vært sterkt økende og pensjonsutgiftene er uforutsigbare. Ved en gjennomgang, er det viktig med fokus på følgende forhold:

9 9 Pensjonsordningen må etter hvert innrettes slik at kostnadsveksten begrenses og pensjonsutgiftene blir forutsigbare. I det totale bildet, er arbeidstakers bidrag til pensjonspremien (2%) lav. Dette må settes på dagsorden. Mulighet for kombinasjon av pensjon (både tjenestepensjon og folketrygd) og lønnet arbeid må forenkles. Her bør det også være størst mulig likhet mellom offentlig og privat sektor. Større grad av tilpasning mellom tjenestepensjon og folketrygd. Ordningen med særaldersgrense gjennomgås. DEL 2 Ledelse på dagsorden. Vårt innspill: For å utvikle og beholde gode ledere, er det viktig å utvikle arbeidsgiverrollen- både politisk og administrativt. Et velfungerende samspill mellom politikk og administrasjon er avgjørende og i denne sammenheng må politikernes forståelse for og håndtering av arbeidsgiverrollen styrkes. KS kan bidra med å utvikle et enkelt studieopplegg med tema arbeidsgiverrollen knyttet til forholdet politikk administrasjon. Den viktigste faktoren for å rekruttere gode ledere til kommunene, vil være sektorens omdømme. Hver enkelt kommune må jobbe med omdømmebygging og har et selvstendig ansvar for dette. Vi vil allikevel ikke unnlate å påpeke KS sin viktige rolle i denne sammenheng. KS er landets største arbeidsgiverorganisasjon og er i våre øyne lite synlige som omdømmebygger. Skal vi lykkes som arbeidsgivere og være «skodd» i møte med framtidens utfordringer, vil dette kreve en langt mer offensiv og synlig rolle av KS. Vedlegg: Debatthefte 2015

10 10 Saksframlegg Tour of Norway søknad om tilskudd Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves FE - 223, FA - C21 14/4919 Saksnr Utvalg Type Dato 15/05 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /07 Formannskap PS Rådmannens forslag: Vi setter pris på at Tour of Norway nok en gang legger etappen gjennom Eidsberg kommune. Arrangementet har omdømmemessig verdi, og gir mulighetene til å lage et godt folkearrangement. Av den grunn bidrar kommunen med å initiere og koordinere lokal aktivitet og å synliggjøre arrangementet gjennom våre kanaler, men søknaden om kr ut over denne innsatsen innvilges ikke. Formannskapets vedtak: Saksopplysninger: Tour of Norway er Norges største sykkelritt, og et av landets største idrettsarrangement. 1. etappe passerer gjennom Eidsberg kommune 20. mai Arrangøren Cycling Event Norway AS har i den sammenhengen søkt Eidsberg kommune om et bidrag pålydende kr. Rådmannens merknader: Det vil være tredje gangen Tour of Norway passerer Eidsberg og Mysen. Rittet tiltrekker seg mange av de internasjonale toppsyklistene, og overføres direkte til fjernsyn. I år er det igjen lagt inn bakkespurt ved Momarken som har potensial til tiltrekke seg mange mennesker.

11 11 Det legges opp til en viss kommunal arbeidsinnsats for å koordinere den delen av arrangementet som knytter til seg næringslivet og frivillig innsats. Sistnevnte utgjør et viktig kriterium for å lage en god ramme rundt arrangementet lokalt. De totale kostnadene ved Tour of Norway oppgis av søker til å være , og at beløpet dekkes gjennom sponsorinntekter og tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner. Arrangøren søker i den sammenhengen Eidsberg kommune om kr Tour of Norway har gode verdier knyttet til seg som omdømmeprosjekt, og det gir en god mulighet for å lage en folkefest lokalt. Dette vil kommunen bidra til gjennom å initiere og koordinere aktiviteter lokalt sammen med frivillig og privat sektor. Kommunen bidrar også med synliggjøre arrangementet gjennom våre kanaler. Ytterligere innsats i form av direkte økonomisk tilskudd på kr vurderes i den sammenhengen som høyt, og at den kommunale innsatsen allerede er stor. Konklusjon: Vi setter pris på at Tour of Norway nok en gang legger etappen gjennom Eidsberg kommune. Arrangementet har omdømmemessig verdi, og gir mulighetene til å lage et godt folkearrangement. Av den grunn bidrar kommunen med å initiere og koordinere lokal aktivitet og å synliggjøre arrangementet gjennom våre kanaler, men søknaden om kr ut over denne innsatsen innvilges ikke. Vedlegg: Tour of Norway internasjonalt etapperitt på sykkel Tour of Norway internasjonalt etapperitt på sykkel

12 12 Saksframlegg Søkolog - forsterket satsing på tilskuddssøknader Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves 15/196 Saksnr Utvalg Type Dato 15/07 Administrasjonsutvalget PS /06 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /08 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Eidsberg kommune oppretter en to-årig søkolog-funksjon, der rådmannen gis fullmakt til å avgjøre organisasjonsmessig plassering, og også vurdere hvorvidt det mest hensiktsmessige er å gjøre en 2-årig midlertidig tilsetting. Alternativt å sette funksjonen ut på anbud til private foretak, innenfor tilsvarende kostnadsramme. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Administrasjonsutvalgets innstilling: Saksopplysninger: Innenfor alle sektorer i kommunal forvaltning, samt for frivillig sektor, fordeles over 35 mrd. kroner hvert år i Norge. Tilskuddsordningene er mange og mangfoldige, både av hensyn til formål og målgruppe, men felles for de aller fleste av dem er at de kan bidra til å stimulere, realisere og forsterke tilbud og aktiviteter av ulik art i kommunen.

13 13 Eidsberg kommune har et betydelig potensiale til å kunne bringe en enda større andel av disse tilskuddene hit, og det foreslås å tilføre kommunen en søkolog-funksjon. Rådmannens merknader: Å sikre en søknad gjennomslagskraft og tildeling er på mange måter et eget håndverk som styrkes av erfaring og god teft. Denne saken er tuftet på forutsetningen om at både kvantitet, kvalitet og gjennomslagskraft av Eidsberg kommunes søknader vil øke betydelig ved å samle dette ansvaret i en søkolog-funksjon. En søkolog vil ha som primæroppgave å: Være godt oppdatert på aktuelle tilskuddsordninger. Identifisere tiltak i kommunen som har potensiale som tilskuddsmottakere. Produsere gode søknader med gjennomslagskraft. Sikre dokumentasjon og rapportere på tilskudd i etterkant. Funksjonen vil samtidig ha et svært godt utgangspunkt i organisasjonen for å kunne bidra til å skape, utvikle og modellere tiltak og aktiviteter på en slik måte at de blir tilskuddsberettigede, og gjennom det være en god bidragsyter omkring disse spørsmålene i vår organisasjon. Det vil også være nærliggende å tenke at funksjonen kan fylle en rolle som veileder for frivillig sektor i kommunen i forbindelse med tilskuddssøknader. Arbeidsvolumet er foreslått til omkring 0,6 årsverk, der målet er å finansiere dette gjennom administrasjonsutgifter som blir inkludert i tildelte tilskudd, der man tenker en 2-årig prosjektperiode i første omgang. Det er en kalkulert risiko knyttet til dette, men mulighetene for gevinst kan være store, og ved et optimistisk scenario kan det være mulighet til å tjene inn kostnadene ved funksjonen mer enn en gang. Søkologen vil kunne berøre store deler av den kommunale forvaltningen, og det er viktig med en person som har et bredt nettverk, gode relasjoner i og utenfor kommunen og samtidig ha evnen til å arbeide strukturert, kreativt og målrettet for å sikre kommunen gjennomslag i de ulike tilskuddsordningene og bringe mere eksterne midler til oss. Konklusjon: Innenfor alle sektorer i kommunal forvaltning, samt frivillig sektor, fordeles over 35 mrd. årlig. Eidsberg kommune har et betydelig potensiale for å bringe en større andel av disse midlene til kommunen, og det foreslås å etablere en søkolog-funksjon tilsvarende 0,6 årsverk i organisasjonen.

14 Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre organisasjonsmessig plassering av funksjonen, og også vurdere hvorvidt det mest hensiktsmessige er å gjøre en 2-årig midlertidig tilsetting, eller å sette funksjonen ut på anbud til private foretak, innenfor tilsvarende kostnadsramme. 14

15 15 Saksframlegg Høring - Forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud FE - 203, TI - &13 14/4996 Saksnr Utvalg Type Dato 15/09 Administrasjonsutvalget PS /09 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Eidsberg kommunestyre slutter seg til rådmannens vurderinger og støtter ikke forslaget om å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. 2. Eidsberg kommune mener forslaget om å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten er i strid med de uttalte målene i den igangsatte kommunereformen, hvor målet er å flyttet makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. 3. Eidsberg kommune er positive til å se på effektiviseringsgrep i oppgaveløsningen i et samarbeid med Skatteetaten innenfor rammen av dagens organisering. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Administrasjonsutvalgets innstilling: Saksopplysninger: Finansdepartementet sendte ut informasjon om at Regjeringen tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra Regjeringens mål er en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Skattedirektoratet fikk i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres i Skatteetaten for å nå dette målet. Utredningen skulle inneholde forslag til

16 16 nødvendige regelverksendringer, plan for evt. endring i IKT-systemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratet la den fram sin utredning. Finansdepartementet sendte forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen ut på høring, i første omgang uten at kommunene var inkludert i høringslisten. Dette ble korrigert gjennom eget brev til kommunene Fristen for å avgi høringsuttalelser er satt til Rådmannens merknader: Grunnlaget for høringen er Skattedirektoratets utredning om hvordan skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres i Skatteetaten, med utgangspunkt i regjeringens mål om en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning gjennom å samle dette i Skatteetaten. Utredningen som ble oversendt Finansdepartementet 24. november 2014, har som tidligere utredninger fokus på å stateliggjøre fremfor konsekvenser og resultater. Kommunene Eidsberg og Trøgstad har felles skatteoppkreverkontor med Eidsberg som vertskommune. Prosess og utredning Skatteoppkreverfunksjonen med skatteinnfordring og arbeidsgiverkontroll har i alle år vært en kommunal oppgave og en integrert del av kommunenes organisasjon. Forslaget om å statliggjøre skatteinnkrevingen kommer i forkant av en pågående kommunereform. Et uttalt mål i kommunereformen er å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner». Eidsberg kommune mener timingen på forslaget om å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen fra og løsrive en kommunalt forankret oppgave fra den pågående oppgavefordelingen og kommunereformen er dårlig, og mener den strider med de uttalte målene for kommunereformen. Når målet er å statliggjøre en kommunalt forankret oppgave, er Eidsberg kommune forundret over at konsekvensene for kommunene omtales med marginale 1,5 side i en utredning på 79 sider. Skattedirektoratets utredning er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Skattedirektoratet, Skatt vest/midt/øst og to representanter fra skatteoppkreverne (utpekt av Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund, NKK). NKK s representanter valgte i november å trekke seg fra deltakelse i arbeidsgruppen med begrunnelse i at representantene ikke kunne stille seg bak de konklusjonene som Skattedirektoratet har kommet fram til i sin utredning. Representantene mener at prosessen fram til den endelige rapporten har vært tidskritisk med tanke på de store konsekvensene en overføring av skatteoppkrevingen fra kommune til stat vil innebære, samtidig som de ikke kunne stille seg bak de forslagene som fremkommer i utredningen. Eidsberg kommune synes det er beklagelig at utredningen har som utgangspunkt å statliggjøre oppgaven framfor å legge til rette for samarbeide om forbedringer, analysere eventuelle konsekvenser og resultater. Faktagrunnlaget og tallgrunnlaget som ligger til grunn for konklusjonene, er mangelfulle og utilstrekkelig utredet. Rapporten har en slagside som

17 17 har fokus på å overføre oppgaven, og mangler omtale og vurderinger av de positive tingene med dagens løsning - opprettholdelse av kvalitet og proveny. Skatteoppkreverfunksjonen Eidsberg kommune er opptatt av skatteyternes rettssikkerhet ivaretas på en god måte ved at det er etablert et klart ansvarsmessig og organisatorisk skille mellom de som fastsetter skatten (ligningen/staten) og de som innkrever skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Skatteinnfordringen og proveny Dagens skatteinnkreving har svært god løsningsgrad og en innbetalingsgrad på om lag 99,8 prosent av de samlede krav for de viktigste skattartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst). Eidsberg kommune er klar over at kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Samtidig er Eidsberg kommune overbevist om at nærhet til skattyter og næringsdrivende har en positiv effekt på resultatene. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Eidsberg kommune mener løsningsgraden kan bli enda bedre om Skatteetaten legger forholdene til rette for et bedre og tettere samarbeid med skatteoppkreverne uavhengig av organisering. Før man eventuelt går til det grep å samle skatteoppkreverfunksjon i Skatteetaten, mener Eidsberg kommune at Skatteetaten bør samordne og effektivisere, samt vise resultatforbedringer innenfor de avgiftsområdene som allerede er overført og er planlagt overført til Skatteetaten. Eidsberg kommune mener statliggjøring av skatteinnkrevingen har klare risiki og selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn de anslag for besparinger som skisseres. I Danmark har skatterestansene økt med 64 prosent på 6 år etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 iflg. den danske Riksrevisjonen). Eidsberg kommune mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Eidsberg kommune mener overføring av skatteinnfordringen til staten vil være et eksperiment hvor nedsiden er langt større enn oppsiden. Kommunenes innfordringsresultater viser at de små og mellomstore skatteoppkreverkontorene leverer de beste resultatene. Det er da bekymringsfullt å gå mot langt større enheter. Viktig i denne sammenheng er den preventive effekten lokal skatteinnfordring har. Nærhet til skattesubjektene forklarer de gode resultatene for forskuddsordningen. Skatteoppkreveren jobber proaktivt og preventivt for å sikre at skattytere og arbeidsgiverne i Eidsberg kommune betaler sin skatt og arbeidsgiveravgift. Små samfunn har en preventiv effekt på løsningsgrad. Når dette er fastslått er det i tillegg viktig at fagmiljøene er robuste slik at innkrevingen skjer i samsvar med gitte retningslinjer, og enhetens sårbarheten reduseres. Flere kommuner har inngått samarbeide om skatteoppkreverfunksjonen nettopp for å møte dette. Ved at nabokommuner samarbeider om denne viktige funksjonen,

18 18 opprettholdes nærheten samtidig som oppgaveløsningen gjøres effektiv og gir gode resultater. Føring av skatteregnskapet en naturlig effektivisering I utredningen rettes det et særlig fokus på ressursbruk for føring av skatteregnskapet og effektiviseringspotensialet for føring av dette. Den lokale skatteoppkrever fører skatteregnskapet for hver av sine kommuner. I all hovedsak foregår regnskapsføringen etter innføring av felles regnskaps- og innkrevingssystem automatisk, og funksjonen er under stadig utvikling og forbedring. Etter innføring av A-ordningen nå fra vil også skatteoppkrevernes manuelle registrering av terminoppgaver, lønns- og trekkoppgaver mv. bortfalle, og det innføres maskinelle forhåndsligninger mv. På sikt skal også oppgjørslister for utleggstrekk registreres av arbeidsgiver selv. Skatteoppkreverkontorene vil følgelig benytte stadig mindre tid på regnskapsoppgaver. Eidsberg kommune vil vise til at ytterligere effekter vil kunne tas ut med regelendringer, som for eksempel innføring av en felles konto for betaling av skatt, ytterlig automatisering og forenkling av oppgaver. Skattedirektoratet hevder at man ved en sentralisering og statliggjøring av skatteregnskapsfunksjonen vil spare 191 årsverk. Eidsberg kommune mener at store deler av besparelsen vil kunne skje ut i fra de endringer som allerede er besluttet på området i dag, selv om funksjonen forblir kommunal. Arbeidsgiverkontrollen Eidsberg kommune er for en sterk og slagkraftig arbeidsgiverkontroll, og mener at den kommunale skatteoppkrever bidrar til dette. Skatteoppkreverkontoret i Eidsberg og Trøgstad oppnår de målkrav som er fastsatt av Skattedirektoratet, og har god avdekking. Dette er, og har vært, en prioritert oppgave for oss. Eidsberg kommune har tro på at lokal tilstedeværelse gir en preventiv effekt ovenfor vår arbeidsgivere og næringsdrivende. Det er en bekymring for at de vesentlighetsgrenser og kriterier for utvelgelse mv. som innføres ved en sentralisering og statliggjøring, vil føre til at noen kommuner står helt uten kontrollaktivitet. Dette kan skape grobunn og oppblomstring av økonomisk kriminalitet. Eidsberg kommune ser også i dag at skatteetatens kontrollmiljø ikke stiller på planlagte fellesaksjoner, og faktisk velger bort deltakelse i hele fylker. Dette er bortprioriteringer som har oppstått etter skatteetatens sentralisering hvor de fylkesvise skattekontorene ble fjernet og styringen lagt til kun 5 regioner. Eidsberg kommune er enige i at kontroll og bekjempelse av svart økonomi er et område hvor innsatsen må økes og forbedres både med tanke på organisering, kvalitet og kvantitet. Eidsberg kommune er ikke enige i at dette gjøres ved å samle denne virksomheten på få steder i landet. Lokalkunnskap sammen med det data- og opplysningsmaterialet som allerede finnes og benyttes i dag, gir etter vårt syn det beste grunnlaget for å velge ut «gode» kandidater til kontroll. Eidsberg kommune ønsker å få en enda bedre tilknytning til kontrollmiljøene ved skattekontorene, tilsvarende det skatteoppkreverne i Østfold hadde før skatteetatens samling i regioner. Dette kan gjøres ved god forpliktende planlegging, delaktighet i fellesaksjoner og god informasjonsutveksling. Det er videre grunn til å tro at den varslede kommunereformen vil gi en styrking av fagmiljøene uten at det går på bekostning av lokal tilstedeværelse. Eidsberg kommune mener at disse tiltakene vil bidra til forbedring av den samlede kontrollvirksomheten, og være et viktig bidrag i bekjempelsen av den økonomiske kriminaliteten.

19 19 Konsekvenser for kommunene Skatteoppkreverfunksjonen med skatteinnfordring og arbeidsgiverkontroll har i alle år vært en kommunal oppgave og en integrert del av kommunale organisasjon. Eidsberg kommune er forundret over at konsekvensene for kommunene ved en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen bare vies en omtale på 1,5 side i en utredning på 79 sider. Det pekes på at omleggingen vil føre til reduserte lønns- og driftskostnader for kommunene, men med en slik oppgaveoverføring vil dette som alltid motsvares mot et tilsvarende eller større trekk i rammeoverføringene enn hva kostnadene reduseres med. Det omtales videre at de kommunale skatteoppkrevernes kompetanse benyttes på andre områder i kommunene, spesielt til innkreving av kommunale krav. Overføring av kompetanse kan dermed gjøre det krevende for kommunen å ivareta innfordringen av egne krav i en overgangsperiode. Eidsberg kommune mener det er avgjørende å inneha særnamsmannskompetanse for innfordring av kommunale krav og avgifter. Særnamsmannskompentanse er et effektivt virkemiddel for kommunene samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Det er foreslått at kommunene skal få beholde særrnamsmannsmyndigheten, men er ikke fulgt opp i de virkemidlene som er vesentlig for å kunne nytte særnamsmannskompetansen i innfordringen. I forslag til lovendring i blant annet folketrygdloven 25,1-3 er «Skatteoppkreveren» strøket uten at «særnamsmann» er inntatt - det vil si at kommunene mister innsyn i AA-registeret. Man vil dermed ikke ha opplysninger om hvor debitor jobber, og dårlige forutsetninger for å nedlegge utleggstrekk i debitors lønn. Tilsvarende i gjelder forslag til endring av «a-meldingsloven»; Lov av om arbeidsgivers innrapportering av ansettelse og inntektsforhold mm. «Skatteoppkreveren» er strøket i 8 vedrørende tilgang til opplysningen, uten at det det er gjort andre endringer. Resultatet av dette blir at kommunene har hjemmel til å bedrive innfordring som tidligere men mister muligheten til å gjøre det ved at tilgangen til essensielle opplysninger faller bort. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE. Dette vil være kritisk for kommunene, og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. Eidsberg kommune synes det er kritikkverdig at disse problemstillingene ikke belyses. Eidsberg kommune er lite tilfreds med at en overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte.

20 20 Virksomhetsoverdragelse Eidsberg kommune er kritisk til at det i Skattedirektoratets høring trekkes tvil om at en oppgaveoverføring fra kommunen til stat er å anse som en virksomhetsoverdragelse etter 16 i arbeidsmiljøloven. Skatteoppkreverfunksjonen for Eidsberg og Trøgstad er organisert som en egen avdeling, som utelukkende har fokus på oppgaveløsning innenfor skatteoppkreverutøvelsen. I utredningen legges det til grunn at det er en forutsetning at Skatteetaten i det vesentlige fortsetter driften av skatteoppkreverfunksjonen i samme form eller med tilsvarende aktivitet for at dette skal anses å være en virksomhetsoverdragelse. Det forhold at Skatteetaten velger å organisere arbeidet på en annen måte enn kommunene, uttrykkes å være en utfordring med hensyn til den helhetsvurdering som skal legges til grunn for om det er en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven. Eidsberg kommune er kritisk til disse vurderingene. Eidsberg kommune vil avslutningsvis bemerke at de store omstillingene det legges opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas å kunne øke risikoen i prosjektet. Konklusjon: Eidsberg kommune støtter ikke forslaget om å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skattetaten. Skulle regjeringen likevel velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen, vil Eidsberg kommune understreke at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra Eidsberg kommune, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Eidsberg kommune mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. Eidsberg kommune forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. Eidsberg kommune vil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere.

21 Vedlegg: Vedlegg 1 Brev til kommunene Vedlegg 2 Høringsbrev Vedlegg 3 Rapport_skd Vedlegg 4 vedlegg til rapport_1 Vedlegg 5 vedlegg til rapport_2 Vedlegg 6 vedlegg til rapport_3 21

22 22 Saksframlegg Gang- og sykkelvei Ramstad-Hærland kirke/ Lytomtsvingen-Randemveien Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Olausen FA - Q21, HIST - 13/ /156 Saksnr Utvalg Type Dato 15/06 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS /10 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyret vedtar med dette at Eidsberg kommune ønsker en rask oppstart av planarbeid knyttet til reguleringsplaner for gang- og sykkelvei langs Rv22 fra Lytomtsvingen til Randemveien, samt for gang- og sykkelvei langs Fv128 fra Ramstad til Hærland kirke Det vedtas at kostnader knyttet til planleggingen kan finansieres med bruk av sideveismidler med den forutsetning at kostnadene refunderes fra Statens vegvesen/østfold fylkeskommune som veieiere når prosjektene realiseres. Administrasjonen gis i oppdrag å jobbe videre med konkrete avklaringer knyttet til denne finansieringen, og at det utarbeides en bindende avtale som forplikter Statens vegvesen/ Østfold fylkeskommune å iverksette slik refusjon. Når slikt forslag til avtale foreligger legges denne frem for formannskapet til endelig godkjenning. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak:

23 23 Saksopplysninger: Sak knyttet til etablering av gang- og sykkelvei langs E18, nåværende Fv128 fra Ramstad til Hærland kirke ble sist behandlet i formannskapet i sak 88/13. Formannskapet fattet vedtak om at administrasjonen ble bedt om å arbeide videre med å få utarbeidet et forslag til avtale med Statens vegvesen om regulering/prosjektering av gang- og sykkelvei strekningene Ramstad Hærland kirke (E18/Fv128) og Trømborg Randem (Rv22). Med bakgrunn i dette vedtaket har vi kontaktet Staten vegvesen V/Thorbjørn Hansen i mailer i september I tillegg har administrasjonen v/knut Baastad og Kjell Olausen hadde et innledende møte med representanter fra Statens vegvesen. Det fremkom ikke noen endelig avklaring av spørsmål knyttet til fremdrift eller finansiering på dette møtet, men fra vår side viste vi til det pågående arbeidet med ny plan for «Hovednett for sykkeltrafikk i Mysen og Omegn» som var i sluttfasen. Denne planen ble vedtatt i Eidsberg kommunestyre i møte den sak 14/65. I denne planen er begge de omtalte traseene lagt inn som viktige ruter for gang- og sykkeltrafikk fra Trømborg til Mysen og fra Hærland til Mysen. Rådmannens merknader: Eidsberg kommunes ønsker om å knytte kretsene tett opp mot Mysen sentrum med et godt og trygt gang- og sykkelveinett er av gammel dato. Det er pr. i dag lagt til rette for gangsykkelveinett fra Slitu og Toppenfeltet til Mysen sentrum langs «Gamle E18» Fv128 fra Øyerudkrysset og frem til Momarkenkrysset med derpå fortau langs Vandugbakken til sentrum. Disse prosjektene er i sin helhet bekostet av Statens vegvesen. Når det gjelder tilgjengelighet til Trømborg, så ble det på 90-tallet etablert en gang- og sykkelveitrase fra Trømborg kirke til Lytomtsvingen hvor sideveismidler ble benyttet til prosjektet. Her var Eidsberg kommune planlegger og sto for hele gjennomføringen av prosjektet. Det kan opplyses at Statens vegvesen i disse dager planlegger gjennomføring av å forlenge denne gang- og sykkelveien frem til Glørudkrysset. Imidlertid gjenstår det her en meget viktig parsell, fra Lytomtsvingen/Åsen skog og frem til Randemveien (Gamle Rv22). Derfra er det planlagt at gang- og sykkelveien kan gå langs den gamle Randemveien fra Rv22 og frem til Småbruveien. Det forutsettes at man derfra anlegger en gang- og sykkelvei fram til brua ved Brannstasjonen langs Ordfører Voldens vei. Gang- og sykkelveiparsellen fra Glørudkrysset til Randemveien langs Rv22, og fra Småbruveien til Brannstasjonen langs Ordfører Voldens vei er lagt inn i planen fra Statens vegvesen. I Hærland krets er det etablert en gang og sykkelveitrase fra Fram og frem til Hærland kirke langs E18/Fv128. Denne traseen skulle egentlig i medhold av godkjent plan fra vegvesenet i 1991 gå fra Hærland kirke til Bjørnstad. Imidlertid ble denne ikke ført lengere enn frem til Fram, noe som i sin tid ble en besparelse i prosjektet. Av kommunens saksfremlegg fremgår det klart at man fra kommunens side mener at denne planen kun skal betraktes som en detaljplan for en bestemt delstrekning i påvente av en komplett plan for strekningen

24 24 Lundeby-Ramstad. Strekningen fra Fram til Lundeby anses i dag ikke å være påkrevet nå når ny E18 er ferdig, men det savnes helt klart en gang- og sykkelvei fra Hærland kirke til Ramstad, noe som fremkommer klart i kommunens vedtak fra 1991 og i 2013 som en forventet videreføring av sykkelveinettet. Under utarbeidelsen av plan for «Hovednett for sykkeltrafikk og omegn» ble det fra kommunens side fremhevet betydningen av at et fremtidig sykkelnett i kommunen måtte inkludere adkomster fra grendene/grendeskolene og inn til sentrum. Dette er som kjent tatt inn i planen. Eidsberg kommune ønsker nå at det foretas en oppstart av planarbeidet for disse to gang- og sykkelveitraseene da man fra kommunens side klart ser behovet for å binde sammen etablert gang- og sykkelveinett i Trømborg og Hærland inn til Mysen sentrum. Dette fordi kommunens ungdomsskole og Mysen videregående skoler ligger i sentrum, samt at det også er ønskelig ut fra et folkehelseperspektiv at befolkningen i grendene benytter sykkel, eller går til sentrum. Dette vil også gi et godt og trygt tilbud til pendlere som et alternativ til dagens bilbruk. Å sykle eller gå i dag langs Rv22 og Fv128 anses ikke som en trygg ferdsel da trafikken er stor på begge vegstrekningene. Fra kommunens side ønskes det at oppstarten foretas nå. Dersom Statens vegvesen ikke har midler eller kapasitet til å foreta slik planlegging nå, kan kommunen forestå arbeidet mot at det inngås en avtale mellom kommunen og Statens vegvesen om refusjon av de eventuelle utgifter kommunen vil få i en slik sammenheng. Strekningen for ny gang- og sykkelvei langs Rv22 fra Lytomtsvingen til Randemveien er 2,1 km, og strekningen langs Fv128 fra Hærland kirke til Ramstad er også 2,1 km. Kompleksiteten for gang- og sykkelvei langs Rv22 anses å være mer krevende enn lags Fv128 slik at kostnader til utarbeidelse av reguleringsplan/prosjektering foreløpig kan anslås å bli ca. kr ,- for plan langs Rv.22 og ca.kr ,- langs Fv.128. Anslaget baserer seg på %-vis kostnad knyttet opp mot forventet entreprisekostnad for gjennomføring av prosjektene, dvs 10% av entreprisekostnad. Tallene fremkommer med henvisning til tall fra Statens vegvesen fra 2014 for tilsvarende prosjekter. Da Eidsberg kommune ønsker å få gjennomført reguleringsplanprosessen i nær fremtid slik at planene kan ligge klare den dagen selve den fysiske gjennomføringen kan iverksettes, kan kommunen foreslå at planleggingskostnadene finansieres med bruk av sideveismidler. Imidlertid forutsetter kommunen at en slik finansieringsmodell gjøres avhengig av at det foreligger en bindende avtale mellom kommunen og Statens vegvesen/østfold fylkeskommune om refusjon av disse utgiftene Konklusjon: Med henvisning til kommunestyrets vedtak i sak 14/65 gjennomføres det et møte med Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune med sikte på å få til en forpliktende avtale knyttet til oppstart og gjennomføring av planarbeid for gang- og sykkelveier langs Rv22 og Fv128 som omtalt ovenfor.

25 25 En slik avtale skal inneholde godkjenning av bruk av sideveismidler til en reguleringsplanprosess med forutsetning av at disse midlene refunderes etter avtalt tid. Et forslag til en eventuell avtale legges frem for formannskapet til godkjenning.

26 26 Saksframlegg Ungdomshus - detaljplan investering og driftskonsept Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves FE - 614, FA - F40 14/4226 Saksnr Utvalg Type Dato Ungdomsrådet PS 15/08 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /08 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS /11 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Driftskonseptet vedrørende innhold og organisering tas til orientering. 2. Prosjektet gjennomføres innenfor tildelt kostnadsramme. Det endelige omfang og innhold avklares i samråd med arbeidsgruppen. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks innstilling: Ungdomsrådets innstilling: Saksopplysninger: Kommunestyret har vedtatt etablering av ungdomshus i underetasjen på Kulturtorget etter modell presentert i rådmannens utredning (dokumentnr 14/4226-1).

27 27 Etableringen av ungdomshuset er et prosjekt som deles av virksomhet for eiendom og beredskap, og kultur- og idrettsavdelingen, der eiendom og beredskap har ansvaret for investeringen og rehabilitering av lokalene, mens kulturavdelingen har ansvaret for utviklingen og organiseringen av innholdstilbudet. I saken presenteres: 1. Driftskonsept for ungdomshuset med vekt på innhold og organisering v/kultur og idrett 2. Detaljplan for investeringer tilknyttet de fysiske lokalene og inventar v/eiendom og beredskap Rådmannens merknader: Ungdomshuset er vedtatt etablert etter modellen presentert i rådmannens utredning (dokumentnr 14/4226-1) Denne utredningen ble laget ut i fra innspillene som ungdommene selv har kommet med. Samarbeidet med ungdommene er et helt vesentlig kriterium for denne prosessen, og Ungdomsrådet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som vi samarbeider med underveis i prosessen. Ungdomshuset skal på overordnet nivå dekke behovene for: En møteplass der ungdommene opplever tilhørighet og eierskap. En arena der ungdommene blir involvert, engasjert myndig- og ansvarliggjort, både for drift og utvikling av tilbudet. Et godt innhold- og aktivitetstilbud, både av organisert og uorganisert art. Ungdomshuset ble vedtatt lokalisert til Kulturtorget av hensyn til beliggenheten og at det sikrer tilgangen og bruksmulighetene til de øvrige ressursene som her finnes, eksempelvis kino, scene, konsertlokaler, galleri, bibliotek og bad. Driftskonseptet stiller visse krav til de fysiske lokalene. Disse er drøftet tidlig i prosessen og har dannet grunnlaget for investeringsplanene. I hovedtrekk er disse kravene følgende: Egen inngang inngangen under hovedinngangen til Kulturtorget er godt egnet. Fritidsarena dette skal være en møteplassen og kjernen i ungdomshuset, bemannet i åpningstiden, med muligheter for å ha det sosialt, hvile, gjøre lekser, og gjennomføre både planlagte og impulsive aktiviteter. Fritidsarenaen lokaliseres til lokalet som i dag kalles Lille Festsal. Spesialrom driftskonseptet beskriver hvordan fritidsarenaen skal ha direkte tilgang til flere mindre spesialrom. Disse rommene skal være lyse, innbydende og fleksible til å kunne fylles og utrustes med innhold som stimulerer ungdommen til å være skapende og uttrykke seg. Eksempelvis kan dette være musikkstudio, film- og animasjonsverksted, kunst- og håndverksrom o.s.v. Det må være noe lagerplass tilgjengelig i tilknytning til spesialrommene. Til informasjon kan vi nevne at vi siden forrige behandling har mottatt tilskudd på kroner fra Musikkutstyrsordningen til å innrede et øvingsrom for musikk og band i denne delen av ungdomshuset. For mer detaljert beskrivelse av driftskonseptet for innhold og organisering vises det til dokumentet «Orientering innhold og organisering».

28 28 Vedlagt kostnadskalkyle viser et investeringsomfang i størrelsesorden 3,0 mill kroner. Dette inkluderer ikke inventar. Inventar må således finansieres gjennom besparelser i byggekostnadene. Konsekvensen er at noe mindre areal rehabiliteres, eller at man finner andre alternative ombyggingsløsninger. Endelig kostnadsbilde vil uansett ikke fremkomme før anbud er innhentet. Konklusjon: Arbeidet med etableringen av ungdomshuset deles mellom Eiendom og beredskap og Kultur og idrett. Det er utviklet et driftskonsept i samråd med Ungdomsrådets arbeidsgruppe. Endelig avklaring rundt omfang og innhold tilpasset budsjett avklares i samarbeid med denne. Vedlegg: Orientering om innhold og organisering Kultur - Utredning av ungdomshus VEDLEGG 2 - ARBEIDSGRUPPAS RAPPORT VEDLEGG 3 - INNSPILL FRA UNGDOMMEN Nytt overslag prissatt

29 29 Saksframlegg Indre Østfold Data IKS - ny selskapsavtale Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Fredriksen 15/146 Saksnr Utvalg Type Dato 15/08 Administrasjonsutvalget PS /12 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Eidsberg kommune vedtar selskapsavtale av for Indre Østfold Data IKS. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Administrasjonsutvalgets innstilling: Saksopplysninger: Representantskapet har vedtatt ny selskapsavtale Indre Østfold Data IKS, som nå oversendes til behandling i eierkommunene. Prosjekt Eierskap har utformet en mal for selskapsavtaler for IKSene som har tatt opp i seg føringene fra Interkommunal Eierskapsmelding for Indre Østfold. Viktige bestemmelser i eierskapsmeldingen knytter seg til stemmevekting i representantskapet, antall styremedlemmer, samt varamannsordningen (numeriske i stedet for personlige). Formålsformuleringene i avtalene skal være kortfattede, da disse skal

30 30 utdypes i eierstrategidokumentet for selskapet. I avtalemalen er det videre gjort et arbeid for å finne formuleringer som er felles for flere selskaper, noe som spesielt gjelder styringsstruktur, forvaltning og punktene om selve avtalen. For å få bedre oversikt over innholdet i avtalen, er dokumentet bygget opp med overskrifter og innholdsfortegnelse. Avtalen inneholder bestemmelser om selskapet som pålagt i Lov om interkommunale selskaper: Selskapets navn, deltakere, hovedkontor, formål, antall styre- og representantskapsmedlemmer, innskuddsplikt og andre ytelser, eierandel og ansvarsandel. I tillegg beskrives forvaltningsmessige forhold, samt ordninger for endring av selskapsavtalen og deltakersituasjonen. Alle selskapsavtalene beskriver ansettelsesvilkår (avtaleverk og pensjonsordninger), og de ansattes representasjon i styret. I følge den nye avtalemalen skal alle selskapene oversende styrets forslag til økonomiplan og budsjett innen 1. oktober før budsjettåret. I henhold til IKS-loven krever fremlagte endringer av selskapsavtalen likelydende vedtak i alle kommunestyrer i deltakende kommuner. Rådmannens merknader: Foreliggende selskapsavtale bygger på den opprinnelige avtalen for Indre Østfold Data IKS. Avtalen er lagt i en form der selve standardiseringen ikke påvirker meningen ved innholdet i nevneverdig grad. I ny formålsparagraf er selskapets oppgaver identiske med opprinnelig avtale. Selskapet kan fremdeles selge tjenester til andre, men ny avtale understreker at tjenestene i hovedsak skal være rettet mot eierne. Salg av tjenester skal primært kommunal sektor, herunder kommunalt eide selskaper og samarbeid. Finansieringen er videreført med et likt grunnbeløp for eierne pålydende kr ,- pr. år. Øvrige kostnader er fordelt på følgende måte: Etter forbruk: Den enkelte kommune blir belastet for uttak som kommer i tillegg til vedtatt økonomi- og handlingsplan for det enkelte år, med mindre representantskapet vedtar endringer i rammene eller annen finansiering. De resterende kostnadene fordeles etter innbyggertall Opprinnelig avtale sier at 20 % av totalkostnadene skal fordeles etter innbyggertall, og resterende kostnader etter faktisk uttak av tjenester. Kommunespesifikke uttak av tjenester utgjør i dag en liten del av finansieringen. I henhold til denne ordningen må eierne ved regnskapsårets slutt inndekke avstanden mellom basisfinansieringen og totalutgiftene. Det nye oppsettet synes mer forutsigbart og hensiktsmessig. I praksis vil fordelingen mellom eierne være den samme, men det vil det være klart hva den enkelte kommune skal betale når budsjettet er lagt.

31 31 I ny avtale holder man fast på bestemmelsen om at ordfører skal velges som fast medlem til representantskapet. Kommunenes avhengighet av tjenesteleveransen, budsjettstørrelsen og en rivende utvikling innen faget, er alle vesentlige momenter som understreker betydningen av at den politiske ledelsen fra kommunene er representert i selskapets eierorgan. Revisjon av selskapsavtalene er et ledd i struktureringen av eierstyringsarbeidet i Indre Østfold. Prinsipper som tidligere nedfelt i Interkommunal Eierskapsmelding blir nå formalisert for hvert enkelt selskap. Et eksempel på dette er at kommuner over innbyggere skal ha to stemmer i representantskapene. De øvrige har en stemme. Å sette samme dato (1. oktober) for oversendelse av selskapenes budsjettforslag er et annet eksempel på hvordan eierne vil legge til rette for eierutøvelsen. Dette gir en samlet oversikt på et tidspunkt hvor det er mulig å vurdere kostnadsbildet i forhold til egen budsjettprosess. Selskapsavtalen sier under pkt. 5.7 at i tillegg til selskapsavtalen har også eierstrategien status som selskapets styringsdokument. Eierstrategien er nærmere beskrevet i Interkommunal Eierskapsmelding for Indre Østfold. En vesentlig hensikt med eierstrategien er å sikre overordnede styringssignaler til selskapet. Strategiprosessen legger til rette for at eierne får drøftet hensikt og vesentlige aspekter med selskapet. For at eierstyringssystemet, med Interkommunal Eierskapsmelding, nye selskapsavtaler og eierstrategier for enkeltselskapene, skal fungere, er det nødvendig at representantskapsmedlemmene inntar en aktiv rolle. Representantskapet skal sørge for at det er samsvar mellom forventninger til selskapet og de rammer som gis for driften. På den ene siden må representantskapsmedlemmene sikre seg god kjennskap til virksomhetens funksjon, som del av den kommunale drift og utvikling. På den andre siden må medlemmet forankre og informere om saker, som behandles representantskapet, i eget kommunestyre. Konklusjon: Representantskapets forslag til ny selskapsavtale for Indre Østfold Data IKS anbefales av rådmannen. Vedlegg: Selskapsavtale Indre Østfold Data IKS av

Vise mer