Hvor er den røde uniformen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor er den røde uniformen?"

Transkript

1 nr 6/ løssalg kr 55,- Hvor er den røde uniformen? Helsevesenet har hovedansvaret for psykisk syke, men det skyves altfor ofte over på politiet. Side 8, 9,10,11,12,13

2 Det skal lønne seg å være medlem i Politiets Fellesforbund Ring rimelig til utlandet med Network Norway Verden For deg som er ungdommelig! 0,69 RING FOR Liten, stilfull nyhet som passer for alle! Ring rimelig til utlandet med VenezuelaNorway Verden Network PER MINUTT TIL Kina Indonesia RING FOR Malaysia Hong Kong Chile Singapore USA Thailand Canada Venezuela 0,69 Nokia C5 (inkl.moms) 499,** PER MINUTT TIL Kina Indonesia Malaysia Hong Kong Chile Singapore USA Thailand Canada Nokia 7230 (inkl.moms) 1,** Officer tilbyr: Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Network Norway. Som medlem oppnår du dermed fordelaktige priser på abonnement og utvalgte produkter hos Officer. Vi ønsker med dette å sette pris på dere, og håper avtalen kommer deg og din familie til gode. riktige produkter på mobil og IT riktige løsninger for mobil og IT unike serviceavtaler

3 Officer og Network Norway gir deg fantastiske medlemstilbud! Toppmodeller fra HTC for dem som ønsker seg det nyeste og det hotteste! HTC Desire (inkl.moms) 2995,-** ** HTC Legend (inkl.moms) 2795,** Månedsavgift kr 0,Fri internringing* og fri SMS (mellom alle medlemmer og deres familie som har NwN-avtale) Mobil Familie Minuttpris internt 0 kr. Minuttpris 0,37 øre Sms 0,37 øre Data pr. MB 0,94 øre Gå sommeren i møte med riktige produkter og løsninger! For fullstendig prisinformasjon og for å bestille, logg inn på Min Side på Med forbehold om trykkfeil. * Oppstartsavgift 0,65 tilkommer. ** Alle telefontilbudene forutsetter 12 måneders binding og tegning av Plussabonnement m/månedsavgift kr 84,50.

4 4 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Politi og psykiatri Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Solrun Dregelid Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Fylkesmann Ann-Kristin Olsen har nylig lagt frem en offentlig utredning «Drap i Norge i perioden ». Den bør både politisjefer og lokale helsemyndigheter lese nøye. Utredningen viser det flere politiledere tidligere har påpekt. Nemlig det at politiet, nærmest av bekvemmelighetshensyn, brukes som en transporttjeneste for helsevesenet når psykisk syke skal transporteres. Både leger og politi ser ut til å glemme et rundskriv fra Politidirektoratet og Sosial og helsedirektoratet der det heter at «Det er et krav at bistand fra politiet vurderes som nødvendig.» I det ligger føringer for at helsevesenet selv skal ta et større ansvar for å håndtere psykisk syke mennesker som ikke anses å kunne ta hånd om seg selv. Men, som i så mange andre situasjoner, politiet er den etat som bestandig trår til når ingen andre instanser er tilgjengelig. Det ligger i ryggmargsrefleksen til alle politifolk å hjelpe når det trengs. I langt større grad må nå operasjonssentralene spille slike oppdrag tilbake til helsevesenet, og samtidig kreve at kvalifisert helsepersonell er med når slike oppdrag skal løses. I Bergen har helsevesenet tatt sitt ansvar, og etablert en egen transporttjeneste tilpasset psykisk syke. Med stor suksess. I denne utgaven av Politiforum kan du lese om hvordan de har gjort det. Kanskje det er tid for regionale politiledere å ta et initiativ overfor sine respektive helseforetak for å få til en lignende ordning over hele landet? Det vil i så fall gjøre ordningen med inntransport av psykisk syke bedre for den som er syk det er det viktigste. I tillegg vil politiet få frigitt kapasitet til å gjøre politiets hovedoppgave å bekjempe kriminalitet. Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 100. årgang Forsidefoto: Psykiatri, Solrun Dregelid ISSN: POLITIROLLEN UNDER PRESS Politiforum skrev i forrige utgave om justisministerens 1.linjeprosjekt som handler om å overføre utlendingsforvaltningen fra politiet til Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette skjer i strid med politifaglige råd, som viser til at viktige kontaktpunkt ut i utlendingsmiljøet vil tørke ut. Dermed svekkes politiets evne til å gjøre noe med organisert kriminalitet, som menneskesmugling og annen grenseoverskridende kriminalitet. Per-Willy Amundsen (FrP) fortjener honnør for at han i Stortinget tirsdag 8. juni klarte å stanse regjeringens arbeid med å overføre ansvaret for å registrere asylsøkere fra politiet til (UDI). Nå skal det etter forslag fra FrP ses nærmere på rollefordelingen mellom politiet og UDI til Stortinget. Det gikk justisministeren med på. Slik årvåkenhet ønsker vi oss mer av fra sentrale politikere. Lytt til politifaglige vurderinger i jobben for å stanse kriminaliteten. Ikke for å tilfredsstille politiet,men for å gjøre samfunnet til et tryggere sted å være. Også andre politioppgaver er truet. Den altoverskyggende årsaken er ønsket om å spare penger. Utgiftene til politiet kan sikkert bli lavere. Men for samfunnet er det tvilsomt om det er noe å spare. Vi forventer at eventuelle gevinster knyttet til slike om organiseringer blir dokumentert før de blir iverksatt, og ikke bare hva politiet vil spare av penger. Like interessant vil det være å kjenne til kostnaden med å opprette de samme tjenester i andre etater. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

5 INNHOLD 12 Psykiatriambulanse 18 Politiet lekker som ei sil 23 Ikke akkurat torpedo 28 Vold mot politi 30 Lederen er kultursjefen 32 Politisk detaljstyring 34 Politisangere briljerte INDEX 5 36 Bistandsadvokat til politifolk 38 Tiggerne flyktet fra Bergen 48 Politibetjent på Tsjad-oppdrag FASTE SIDER Innlegg og debatt Det de frykter mest er å stryke Politiforum var med da opptaket til Beredskapstroppen nærmet seg slutten. Av alle skumle øvelser, var frykten for å stryke til opptaket størst. 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad 50 Politiets verden Lønnsoppgjør i havn uten streik Med nesten kroner til alle, og muligheter til mer i både sentralt justeringsoppgjør og lokalt lønnsoppgjør, aksepterte Unio-Stat Riksmeglingsmannens skisse til løsning Ulik oppfatning av straffenivået Politietterforskerne og politijuristene har en forskjellig oppfatning av hva som er riktig straffenivå. Indre spenning kan føre til frustrasjon sier medieprofessor Frank Aarebrot Politihelikopteret mindre tilgjengelig Et lenge planlagt kjøp av politiets leide helikopter til 30 millioner kroner kan paradoksalt nok være det som setter helikopteret på bakken. Sivile inntar politirollen Spesialister innen digital etterforskning har inntatt krimmen i Bergen. De gjør oss enda bedre, sier sjefen Per Slaatten.

6 6 NYHET LØNNSOPPGJØRET Lønnsoppgjør i havn uten streik Partene i det statlige tariffoppgjøret kom 27. mai til enighet etter 11 timer på overtid i meklingen. Av Ole Mortvedt Cash. Forhandlingsleder Arne Johannessen trakk fikk 220 millioner kroner mer på bordet siste natten under årets lønnsoppgjør. Det innebærer blant annet at det blir lokalt lønnsoppgjør i tillegg til resultatet som allerede er oppnådd. Foto Solrun Dregelid. Streikefaren var stor til ut på natta, men vi lyktes med å få vår Unio/LO og YS profil, i motsetning til kommunesektoren. Jeg er godt fornøyd med at vi under meklingen klarte å ta en del viktige strategiske val som gav resultat, og som til slutt førte til at vi unngikk streik, sier Johannessen etter å ha vært på jobb i 36 sammenhengende timer. De sene nattetimene gav en økning på den totale rammen fra 3 prosent opp til 3,35 prosent. Noe som ga 220 millioner kroner ekstra i potten. - Vi fikk en akseptabel totalramme og føringer som gir muligheter for likelønnssatsing. Dermed kan vi ta et steg for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i staten, sier forhandlingsleder i Unio på det statlige tariffområdet, Arne Johannessen. Helt inntil det siste stod Staten på at likelønnssatsingen skulle skje lokalt, men uten justeringsoppgjør. Dette klarte vi å snu på slutten av meklingen, sier Johannessen. I tillegg til et generelt tillegg til alle, ble partene enige om å sette av penger til et sentralt justeringsoppgjør og til lokale forhandlinger. Dette gir en totalramme på oppgjøret på om lag 3,3 prosent. Johannessen understreker at det fortsatt er store utfordringer i staten og at ikke alle forventningene ble tilfredsstilt. Økonomien var krevende. Men totalt fikk vi såpass uttelling at Unio-Stat, som en ansvarlig hovedsammenslutning, valgte å akseptere framfor å ta ut viktige grupper for velferdsstaten i storstreik, sier han.

7 7 BRA OGSÅ FOR PF-MEDLEMMER Vi fikk Arne Johannessen til å ta av seg hatten som forhandlingsleder for Unio-Stat og kommentere tallene som PF leder. Fra PF s side har vi fått på plass tre viktige elementer. Det innebærer at vi får et rimelig stort generelt tillegg til alle våre medlemmer, sier Johannessen. Mange får ca kroner i tillegg. Og de som tjener mest, fra lønnstrinn 61 og oppover får et prosentvis tillegg på 2,1 prosent. Det andre elementet er at det avsettes 0,8 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger + 0,1 prosent av resirkulerte midler (penger som blir frigjort ved at eldre tjenestemenn slutter, og rimeligere yngre ansatte går inn i deres stillinger). Noe som er bedre enn i fjor da det ikke kom penger til lokale oppgjør i det hele tatt. Dette er penger ledelse og tillitsvalgte i politidistriktene skal forhandle om fordelingen av. Det tredje og siste elementet er det som kalles sentrale justeringsforhandlinger. I slutten av juni skal vi forhandle hvor det er enkeltgrupper som skal prioriteres. Her skal det være et kraftig likelønnsfokus. Og det vil i hovedsak gjelde for gjennomgående stillinger som finnes i politiet som i andre yrker. Eksempel på slike stillinger er konsulenter og 1. konsulenter. Men det skal også forhandles for andre grupper. Ingen grupper er avskåret fra lønnsvekst. Samtidig er det viktig å være klar over at når hele fagbevegelsen har hatt fokus på likelønn. Derfor må jeg være tydelig på at det blir i gjennomsnitt mer til kvinner enn til menn i de sentrale forhandlingene. For ingen kan akseptere at kvinner skal ha mindre i lønn bare fordi at de er kvinner, sier Johannessen Johannessen vil ikke lokkes til å si noe om hvem som kan forvente mer lønn gjennom de lokale forhandlingene og om skjevheter fra fjorårets ATBløsning kan jevnes ut. Jeg vil ikke gå inn å prioritere for lokallagsledere forut for de lokale oppgjørene, det må de selv gjøre. Vi ser det er ulike prioriteringer mellom de ulike distrikt. Men jeg er sikker på at i de lokale forhandlingene vil det være sterkt fokus på sivile stillinger og på lederstillinger. Erfaringsmessig legger også mange av politidistriktene selv penger i potten når lokale forhandlinger tar til. Disse skal være avsluttet innen 31. oktober. Vi har sett en økende vilje til å skyte til penger fra politidistriktene. Flere ser åpenbart at en god lønns- og personalpolitikk er viktig for å kunne rette opp skjevheter og beholde kompetent arbeidskraft, sier Johannessen. Det betyr at du som lønnsmottaker i politiet ikke vet hvordan årets lønnsoppgjør slår ut for din lommebok før det lokale oppgjøret er ferdig. Nå håper Johannessen at det blir ja i uravstemmingen etter at et samlet forhandlingsutvalg sa ja til Riksmeglingsmannens skisse. FAKTA Det generelle tillegget på hovedlønnstabellen fordeles slik (med virkning fra 1. mai): Lønnstrinn 1-29: fra kroner Lønnstrinn 31-59: kroner Fra lønnstrinn 61: 2,1 prosent Sentrale justeringsforhandlinger: Gjennomføres i Forbruker og administrasjonsdepartementet juni. Ramme 1 prosent av lønnsmassen. Lokale forhandlinger: Gjennomføres av politidistriktene. Frist 31. oktober. Ramme 0,8 prosent av lønnsmassen prosent av resirkulerte midler. Distributør i Norge: Det sikrer oss deltakelse i det sentrale justeringsoppgjøret. Der ligger det mye penger til fordeling, sier Johannessen. Han er fornøyd med samarbeidet mellom hovedsammenslutningene i statlige sektorer i Unio, LO og YS gjennom hele forhandlings- og meklingsperioden, og påpeker viktigheten av at organisasjonene stod samlet med felles krav heile tida. Det minsket handlingsrommet for Staten og Akademikerne, og vi unngikk endringer i arbeidstiden og vi fikk til sentralt justeringsoppgjør, påpeker Johannessen. Fottøy for profesjonelle

8 8 NYHETER HÅNDTERING AV PSYKISK SYKE Bruker politiet som transporttjeneste Politiet håndterer tre fjerdedeler av alle tvangsinnleg gelser de blir varslet om uten bistand fra helsepersonell viser en undersøkelse i Vestfold politidistrikt. Dette strider med regel verket. Tekst og foto Solrun Dregelid Onsdag 21.april. Operasjonssentralen ved Helgeland politidistrikt blir varslet av en fastlege om at det trengs bistand til tvangsinnleggelse av en psykisk syk person. Politi overbetjent Olav Kildal, og hans kollega, rykker ut til den sykes bolig. Som så mange ganger før, uten helsepersonell tilstede. Vanligvis går det bra, men ikke denne gangen. Idet Kildal tar seg inn i den 62 år gamle psykisk sykes bolig med makt, blir han knivstukket og drept. Om tragedien skjedde fordi det manglet kompetent helsepersonell til å håndtere den syke, vet vi ikke. Det vil en tilsynsrapport fra Fylkeslegen i Nordland kanskje gi svar på. Samtidig er det et faktum at politiet stort sett møter psykisk syke som skal tvangsinnlegges uten helsepersonell tilstede. FRAVÆRENDE HELSEPERSONELL Det kommer frem i en undersøkelse gjort av organisasjonspsykologiviter Henriette Kaasa i Vestfold Politidistrikt. På oppdrag fra Samarbeidsforumet for politi og psykiatri i Vestfold gjennomgikk hun samtlige oppdrag loggført som sykdom/psykiatri i distriktets politilogg i Av de 190 utrykningene som gjaldt tvangsinnleggelser, var helsepersonell til stede bare i 26 prosent av tilfellene. Det er ingen grunn til å tro at Vestfold politidistrikt skiller seg markant fra andre politidistrikt. I Olsen-utvalgets offentlige utredning «Drap i Norge i perioden » kommer det også frem at politiet ser på det som et problem at de håndterer psykiatrioppdrag, som strengt tatt helsevesenet burde tatt seg av. Enkelte politidistrikt føler seg brukt som en ren transporttjeneste. STRIDER MED REGELVERKET Det mener Fylkesmann i Vest-Agder, og Norges første kvinnelige politimester, Ann-Kristin Olsen, er alvorlig. Hun ledet Olsen-utvalget som nylig la fram den offentlige utredningen Helsevesenet skal som hovedregel alltid være med på oppdrag hvor psykisk syke personer skal håndteres. Det er de som har kompetanse til å vurdere den sykes tilstand og ta en avgjørelse på hvordan hun eller han bør håndteres. Det blir feil når politifolk kommer i situasjoner hvor de føler seg overlatt til seg selv, og hvor de føler de må ta avgjørelser som helsepersonell egentlig skulle tatt, sier Olsen. Hun viser til at helsevesenets fravær under tvangsinnleggelser strider med Politidirektoratet og Sosial og helsedirektoratets rundskriv hvor det står: «Som hovedregel skal helsepersonell være tilstede når bistandsoppdraget gjennomføres. Det er et krav at bistand fra politiet vurderes som nødvendig.» POLITIET MANGLER KOMPETANSE At politiet blir overlatt til seg selv i kontakten med psykisk ustabile personer er ekstra alvorlig fordi politiet mangler både kompetanse og utstyr til å håndtere de psykisk syke. Overasket. Organisasjonspsykologiviter Henriette Kaasa var overasket da hun fant at politiet i Vestfold må gjennomføre tre av fire tvangsinnleggelser uten helsepersonell tilstede. Det mener 10 av 27 politidistrikt i en spørreundersøkelse politioverbetjent, Arne Erik Hennum ved Oslo politidistrikt, gjennomførte i januar/februar i år på oppdrag fra Olsen-utvalget. Politiet har verken medikamenter eller biler tilpasset syke mennesker. De er heller ikke opplært til å se utviklingen av en mental prosess hos en syk person og er ikke trent til å håndtere dem optimalt for å hindre at sykdomstilstanden utvikler seg i negativ retning, sier Hennum.

9 Burde politiet få bedre opplæring i håndteringen av psykisk syke? Det er selvfølgelig en fordel om politiet vet mest mulig om psykiatri, samtidig kan det ikke kreves at vi er eksperter på feltet. Det er helsevesenets oppgave. Det blir derfor riktigere å følge fellesrundskrivet slik at politiet unngår å håndtere disse personene alene, sier Hennum. Hva skyldes det at rundskrivet ikke følges? Det er fristende å skylde på helsevesenet, og at de ikke gjør jobben sin godt nok, men jeg mener politiet også må gå i seg selv her. Det er nemlig en tradisjon i politiet at de i møte med psykisk syke mennesker tar hånd om dem selv, i stedet for å tilkalle helsevesenet. Det må derfor skje en holdningsendring i politiet der vi, i stedet for å putte den syke inn i politibilen og kjøre ham rundt til vi finner en eller annen passende helseinstans, heller rekvirere ambulanse. Det er til det beste for pasientene, sier Hennum. Henriette Kaasa, som har gjennomført studien i Vestfold, mener også et uklart rundskriv og helse-regelverk må ta noe av skylden for at helsepersonell ikke er på plass når de skal. I rundskrivet står det at helsepersonell i hovedsak skal være med når bistandsoppdrag gjennomføres, men det står ikke noe sted hva som menes med helsepersonell. Skal for eksempel helsepersonell fra legevakt og akuttmottak, som er melder i rundt 10 prosent av tilfellene, være med? Hvem som faktisk skal være med på slike oppdrag må defineres bedre, sier hun. I tillegg mener hun at dagens lovverk hindrer helsepersonellet i å gjøre jobben selv. Det finnes ulike tolkninger av Lov om psykisk helsevern, spesielt med tanke på hvorvidt helsepersonell har anledning til å bruke makt på offentlig sted. Dermed blir det i tvilssaker lovmessig enklest å ringe politiet fordi de har fullmakt til å bruke makt, sier hun. HÅNDTERING AV PSYKISK SYKE 6 NYHETER Torsdag 22. april 2010 Politimann drept på jobb C Væpnet politiaksjon mot gjerningsmannen En politimann i Mo i Rana omkom etter knivstukk av en psykiatrisk pasient. For 12 år siden ble Hordaland politidistrikt rammet av dobbeltdrap på to politimenn. MARI TORSDOTTER HAUGE OLGA STOKKE Den erfarne politimannen var død ved ankomst sykehuset etter å ha blitt stukket med kniv i magen. En politikvinne var på stedet sammen med kollegaen som i går kveld ble angrepet i en leilighet i Mo i Rana. Hun kom seg fysisk uskadet ut av boligen. Dramaet skjedde da de to politifolkene skulle bistå med transport i forbindelse med at gjerningsmannen skulle legges inn på psykiatrisk sykehus. Politimannen ble uten forvarsel angrepet med kniv av denne pasienten, sier politimester Håvard Fjærli i Helgeland politidistrikt. Dobbeltdrap. Også for 12 år Tåregass. Politiet skjøt run- siden ble Helgeland politidistrikt rammet. I 1998 ble de to polititjenestemennene Sigurd Wang (47) og Trond Kirkeby (41) skutt og drept på Austbø i Nordland i forbindelse med at de skulle ta hånd om en psykiatrisk pasient. I løpet av de siste ti årene er tre andre polititjenestmenn drept i tjenesten. I 2008 ble en polititjenestemann i utrykningspolitiet i Bergen drept da en bil kom over i feil veibane. For seks år siden ble Arne Sigve Klungland drept under NOKAS-ranet i Stavanger. Og det er ikke mer enn ca. tre uker siden politimannen Børge Ivarsen ble kjørt ned og drept på E18 utenfor Grimstad da han skulle sette opp en veisperring. Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund sier at det er tragisk at den andre tettbygde strøket i Mo i Rana: politimannen på noen uker blir Jeg kunne se tåregass utenfor huset, og inne i leiligheten. drept i tjeneste. Også denne gangen skjedde det i forbindelse Ifølge NRK skal det være fire med et rutinepreget oppdrag. leiligheter i huset hvor knivstikkingen skjedde. Det er litt spesielt at det nok en gang rammer Helgeland politidistrikt hvor det for 12 år siden tung stund for de ansatte som Det er klart at dette er en var et dobbeltdrap da to politimenn ble skutt av en psykiatrisk sier politimester Fjærli. nå er involvert i politiaksjonen, pasient på Austbø. I en pressemelding opplyser Det er klart at politikorpset Justisdepartementet at i respekt for den tragiske hendel- er svært preget av at en for andre gang i løpet av noen uker blir sen i Mo i Rana har justisminister Knut Storberget valgt å av- minnet om den risiko som ligger i politirollen, sier Johannessen. lyse pressekonferansen torsdag Den drepte er en erfaren politimann. Gjerningsmannen er en Killengreen skulle presentere 22. april. Politidirektør Ingelin godt voksen mann. Da denne utgaven av Aftenposten gikk i trykder med tåregassgranater mot lensmannsetaten for perioden driftsanalysen for politi- og ken i går kveld, var gjerningsmannen ennå ikke pågrepet. de med ropert at han skal komren. huset og ropte til vedkommen for justisministe- Vedkommende anses som me ut. farlig, så vi er svært forsiktige og Øyenvitner forteller at et stort griper situasjonen an på en måte antall bevæpnet politi ikke tok slik at ikke flere blir skadet. Men noen sjanser i går kveld, men vi håper å kunne pågripe ham forholdt seg svært avventende snart, sa politimester Fjærli til til gjerningsmannen inne i leiligheten. Han skal være regi- Følg saken på ap.no Aftenposten før politiet ved 20- tiden i går kveld gikk til væpnet strert med tre våpen. aksjon mot leiligheten hvor politimannen ble knivstukket. fra dramaet rundt huset i Paul-Egil Henriksen forteller det Væpnet politi aksjonerte mot et bolighus i Mo i Rana i går kveld etter at en politimann ble knivstukket og drept under oppdrag. Aftenposten M O I R A N A B R Ø N N Ø Y S U N D På nett Hun mener derfor regelverket må endres i tillegg til at det må skje en kompetanseheving og opplæring i dette både hos politiet og hos helsepersonell. Helsedirektoratet opplyser om at de nå er i ferd med å endre rundskrivet hvor de kommer til å konkretisere grensene for helsepersonellets og politiets taushetsplikt. De kommer også til ytterligere å presisere at helsepersonell bør være tilstede under politiets bistandsoppdrag. Drap begått av psykisk syke FOTO: MONICA EILERTSEN Januar 2005: 55 år gammel kvinne drept i sitt hjem av 25 år gammel mann på Eidsvoll. Gjerningsmannen som bodde henne, hadde gått inn og ut av psykiatriske institusjoner. Januar 2005: 17 år gammel gutt drepte sin mor i deres hjem i Oslo. Dagen før hadde moren bedt om psykiatrisk hjelp til sønnen. August 2004: 18 år gammel gutt drepte 27 år gammel drosjesjåfør i Bærum. Familien hadde arbeidet med å skaffe gjerningsmannen psykiatrisk hjelp, uten å bli hørt. August 2004: 40 år gammel mann av somalisk opprinnelse knivstakk fem personer på 17-trikken i Oslo. 23-åring døde. Gjerningsmannen ble utskrevet fra psykiatrisk avdeling fire dager tidligere. Desember 2003: Svensk mann på 37 år knivdrepte 38 år gammel tobarnsfar i Oslo. Gjerningsmannen ble året før dømt til psykiatrisk behandling i Sverige, men ble skrevet ut ved en feil. September 2003: Mann kvalte kona og knivstakk seg selv mens barna så på. Mannen hadde underlagt seg psykiatrisk behandling etter at kona hadde anmeldt ham for vold tre ganger. Han droppet behandlingsopplegget. Februar 2003: 26 år gammel asylsøker fra Etiopia drepte først en annen asylsøker på asylmottak i Vestre Slidre, før han knivstakk bussjåfør i Valdres, som døde av skadene. Gjerningsmannen ble dømt til psykiatrisk behandling av Valdres tingrett. August 2001: 35 år gammel mann fra Tromsø kastet 69 år gammel amerikansk kvinne over bord fra hurtigruteskipet «Harald Jarl», hun døde. Mannen var utskrevet fra psykiatrisk sykehus. fakta Drap.Politiet må ofte håndtere tvangsinnleggelser uten helsepersonell tilstede. Det var også tilfelle da politioverbetjent Olav Kildal ble drept i tjeneste da han, sammen med en kollega, skulle gjennomføre en tvangsinnleggelse i Mo i Rana. Faksimile fra Aftenposten 9

10 10 NYHETER HÅNDTERING AV PSYKISK SYKE Tidkrevende. Politifolk blir stresset når de må bruke flere timer på å håndtere psykisk syke fordi de må sette andre viktige oppdrag på vent viser flere undersøkelser. Tid på psykiatri oppdrag stresser politiet 17 av 27 politidistrikt mener psykiatrioppdrag binder opp politiressurser unødvendig, og at det spiser av den akutte politiberedskapen. Tekst Solrun Dregelid Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av politioverbetjent Arne Erik Hennum ved Oslo politidistrikt og rådgiver John Martin Dervå etter oppdrag fra Olsen-utvalget. De 17 distriktene peker på at psykiatrioppdrag ofte tar svært lang tid. I et tilfelle, som nevnes i undersøkelsen, måtte politiet først ha vakt over en person på en lokal institusjon, før de måtte ledsage vedkommende til aktuelt helseforetak i ambulansefly. Bare i denne operasjonen var to tjenestemenn fraværende fra politidistriktet i 14 timer. Når man ser på totalen, bruker ikke politiet mye ressurser på psykiatri. I løpet av 2009 utgjorde disse oppdragene bare tre prosent av alle oppdrag. Men, når ressursene taes av den generelle beredskapen, oppleves disse oppdragene som veldig belastende, sier Hennum. Stresset over tidsbruk Dette er en konklusjon også organisasjonspsykolog Henriette Kaasa fant støtte for da hun studerte politifolks opplevelse av psykiatrioppdrag i forbindelse med masteroppgaven sin i 2008/2009. Det politiet syntes var aller mest stressende med psykiatrioppdrag, var tidsbruk. Disse oppdragene ble karakterisert som «prateoppdrag». Dessuten påpekte mange at de ofte opplevde å måtte vente på legevakter og akuttmottak. Dermed måtte andre oppdrag i blant settes på vent eller avvises på grunn av manglende kapasitet, sier Kaasa. VIL ORGANISERE ANNERLEDES Hennum foreslår derfor å organisere disse oppdragene på en annen måte ved å flytte oppdragene fra den generelle beredskapen til andre deler av politiet. Blant annet etter modell fra USA. I de største byene burde det være en liten gruppe med politi og helsepersonell som er dedikert til å håndtere psykisk syke, og som rykker ut sammen på slike oppdrag. De bør være operative 24 timer i døgnet, sier han. Hvem bør ta ansvaret for at dette skjer? Den enkelte politimester bør ta kontakt med helsemyndighetene i sin region for å opprette et samarbeid, sier Hennum.

11 11 Samarbeid er løsningen mener danskene Da en dansk studie viste at antall lovovertredelser begått av psykisk syke hadde økt med 61 prosent i løpet av ni år, besluttet danske myndigheter å gjøre noe. Tekst Solrun Dregelid År 2004: Klokken er tre om natten et sted i Danmark. Politiet mottar en melding om en mann som står halvnaken på gaten og roper. Da de ankommer til stedet, viser det seg at mannen er psykisk syk. Han prater høyt og usammenhengende, men er ellers ikke til fare for seg selv eller andre. Politibetjentene følger ham opp i hans leilighet og kjører hjem. Saken blir skrevet i politiets døgnrapport og glemmes. To måneder senere stikker mannen ned en fremmed person med kniv. År 2010: Scenarioet over gjentar seg. Politiet skriver inn opplysningene om mannen og hans tilstand i døgnrapporten. En uke senere, i det månedlige møtet med psykiatri og sosialforvaltning, deler politiet informasjonen med de andre fremmøtte. Det besluttes hvem av de tre instansene som skal ha ansvaret for å følge opp mannen videre. Målet med møtet er å sikre bedre oppfølging av den psykisk syke og å hindre at han begår kriminalitet. Det såkalte PSP-samarbeidet (Politi Socialforvaltning Psykiatri), som samarbeidet mellom politi, psykiatri og sosialmyndighetene kalles, ble nylig formalisert i hele Danmark. LOVENDRING Dette skjedde rundt ett år etter Folketinget vedtok en lov som krevde at det ble etablert et samarbeid mellom de tre myndighetene i alle politikretser. En endring i Rettpleieloven gjør det nå mulig for politi, psykiatri og sosialforvaltning å utveksle sensitive opplysninger om utsatte borgere. Det var tall Socialministeriet la frem i rapporten «psykisk sykdom og kriminalitet» i 2006 som fikk politikerne til å innse at noe måtte gjøres. I rapporten kom det frem at fra 1995 til 2004: Hadde antallet lovovertredelser begått av psykisk syke økt med 61 prosent. Hadde alvorlig kriminalitet begått av psykisk syke økt med 39 prosent (Alvorlig kriminalitet omfatter incest, voldtekt, alvorlig vold, brannstiftelse, forsøk på drap og drap) I tilegg har Havarikommisjonen i Danmark, hvert år siden 2006, gått gjennom 10 saker hvor psykisk syke har begått alvorlig kriminalitet. Hvert år har de i en majoritet av sakene kommet frem til at den kriminelle handlingen muligens kunne ha vært unngått dersom myndighetene hadde handlet annerledes i tiden før hendelsen. LOKALT INITIATIV Det var fra Fredriksberg politidistrikt, nå København politidistrikt, at myndighetene fikk ideen til PSP-samarbeidet. Der hadde daværende sjef for det operative arbeidet, Mikal Flemming Rasmussen, vært mer framsynt enn politikerne og allerede etablert sitt eget lokale samarbeid med lokal psykiatri og sosialtjeneste. Jeg så at politifolkene som jobbet under meg fikk flere og flere sosiale oppgaver som burde vært håndtert av andre. I flere tilfeller hendte det også at politimennene som ble sendt ut på disse oppdragene ble skadet, sier politioverbetjent Flemming som i dag jobber på Politihøgskolen. En dag i 2004 inviterte han derfor sosialdirektøren og psykiatrisk overlege til et møte på sitt kontor. Møtet skulle bli spiren til dagens landsomfattende PSPsamarbeid. Gjennom PSP-samarbeidet stadfestes det hvem som har ansvaret for en syk person, noe som gjør arbeidet for politiet lettere. Dette er imidlertid bare en hyggelig bieffekt. Det viktigste er at psykisk syke som tidligere falt mellom alle stoler, nå får en bedre oppfølging slik at de slipper å komme i en situasjon hvor de begår kriminalitet eller blir enda mer syke uten at noen griper inn, sier Flemming. Fakta om PSP-samarbeidet: Politidirektøren i hvert politidistrikt har ansvar for å ta kontakt med psykiatri og sosialmyndighetene for å etablere et samarbeid. Faste representanter fra hver instans møter hverandre vanligvis månedlig. På møtet utveksles opplysninger om enkeltpersoner som anses å være i faresonen i henhold til kriminalitet. En endring i Rettspleieloven gjør det mulig for politi og helsevesen å utveksle sensitive opplysninger om enkeltpersoner. Det bestemmes på møtet hvilken instans som skal følge opp de utsatte personene videre. PSP-samarbeidet innebærer informasjonsutveksling og ikke saksbehandling. PSP-oppfinner. Politioverbetjent, Mikal Flemming Rasmussen, startet det som i dag har blitt et landsomfattende samarbeid mellom politi, psykiatri og sosialmyndighetene.

12 12 NYHETER HÅNDTERING AV PSYKISK SYKE Hjelp. Psykisk syke «Agnete» får hjelp av kyndig helsepersonell fra Psykiatriambulansen. Hadde hun vært et annet sted i landet, ville hun trolig blitt tatt hånd om av politiet. Foto Solrun Dregelid Suksess med psykiatriambulanse Mens det ofte er de blåkledde som håndterer psykisk syke rundt om i landet, er det de rødkledde som tar denne opp gaven i Bergen. Tekst og foto Solrun Dregelid

13 13 Klokken er 15:00 fredag ettermiddag da en meldingen kommer inn. «I en bakgård sitter en person i sin egen verden. Hun kommuniserer ikke og virker psykotisk.» Sykepleierne på Sandviken sykehus reiser seg, går ut til den spesialdesignede psykiatriambulansen, og kjører av gårde til Bergen sentrum. Det er mulig vi ringer politiet for bistand, men vi må først se an situasjonen. Vi må se om hun er rolig eller aggressiv, sier Ingvild Helle, psykiatrisk sykepleier som sitter bak i ambulansen. En ambulanse som ser ut som andre ambulanser fra utsiden, men som skiller seg fra dem på innsiden. Der er det nemlig en stol med spesialbelter som kan holde den syke på plass ved stor uro. I tillegg er utstyr som andre ambulanser har, og som den psykisk syke kan skade seg selv og andre med, ryddet bort i et eget skap. I det sykepleierne ankommer bakgården i Rozenkrantsgate finner de en sammenkrøpet person med eiendelene sine i poser ved siden av seg. Hun klarer ikke å kommunisere, men er verken voldelig eller aggressiv så politiet ringes ikke. I stedet fører sykepleierne kvinnen varsomt med seg inn i psykiatriambulansen mens de småprater med henne. De kjører henne så til legevakten. FØR TOK POLITIET JOBBEN Før psykiatriambulansen ble opprettet i Bergen i 2005, var det til stor frustrasjon for politiet, ikke sjelden de brukte timesvis på oppdrag beskrevet over. Selv om det er vanskelig å tallfeste konkret, er det ikke tvil om at psykiatriambulansen har ført til at det nå brukes langt mindre politiressurser på psykiatri. Nå er det slik det skal være. Gjennom opprettelse av psykiatriambulansen er helse vesenet sitt ansvar bevisst ved å foreta transport av psykisk syke. Politiet gir bistand dersom det fremstår som naturlig og nødvendig. Som eksempel kan nevnes tilfeller hvor det må anvendes makt som er særegen for politiet, sier John Reidar Nilsen, visepolitimester i Hordaland politi distrikt. Og det er i de aller færreste tilfellene slik bistand er nødvendig viser statistikk seksjonsleder for psykiatrisk ambulanse, Jarle Johannessen, har ført over flere år. MAKT SJELDEN NØDVENDIG Fra oppstarten i mai 2005 til desember 2008 hadde psykiatriambulansen fått bistand fra politiet bare i 12 prosent av de 4337 oppdragene de hadde vært ute på. Bare i halvparten av disse oppdragene var makt nødvendig. Vi kan håndtere stort sett de aller fleste oppdrag uten bistand fra politiet. I de aller fleste tilfeller klarer vi å prate pasienten med oss. Enten det gjelder tvangsinn leggelser eller bare en tur til legevakten, sier Johannessen som etter flere år i psykiatrien tok initiativ til å starte opp psykiatri ambulansen. Men, det er ikke bare kyndige psykiatriske sykepleiere, som blant annet er kurset i hvordan de skal forebygge og håndtere personer med utagerende og truende atferd, som gjør at oppdragene løses greit uten politiets hjelp. Det er også en gjennom tenkt holdning til regelverket og bruk av tvang som gjør at de ansatte hos Psykiatrisk Ambulanse i Bergen tør å dra ut alene. Nå har Regjeringen nylig satt ned et utvalg for å klargjøre regelverket rundt bruk av tvang i psykisk helsevern. De vil komme med en offentlig utredning neste år. MER LIBERAL HOLDNING TIL MAKT Vi har vært flere runder med helsejurister for å tolke dagens uklare regelverk i forhold til bruk av tvang og makt. Mens holdningen i helsevesenet for øvrig er at vi ikke skal bruke makt i det hele tatt i det offentlig rom, har vi landet på en litt mer liberal tolkning av regelverket, sier Johannessen. I samråd med juristene har Johannessen blant annet falt ned på at dersom legekontoret er stengt, og de ikke får et vedtak om tvungen legeundersøkelse, så kan de i noen tilfeller ta nødrettsparagrafen i straffeloven i bruk. Loven gir helsepersonell, i likhet med politiet, anledning til å stoppe en pågående handling med makt dersom en pasient er i akutt fare for seg selv eller andre. I de tilfellene hvor politiet faktisk bistår Psykiatriambulansen, overtar sykepleierne så snart politiet har gjort jobben sin. Dermed får politiet frikjøpt tiden sin. I stedet for at de bruker 3-4 timer på oppdrag så bruker de kanskje en halvtime, sier Johannessen. I dag er psykiatriambulansen operativ alle dager fra kl 10 til 21, men Johannessen håper på midler til en døgnkontinuerlig tjeneste. Om natten er det fremdeles ofte politiet som rykker ut på oppdrag som involverer psykisk syke. Vi mener en døgnkontinuerlig tjeneste ikke bare vil sikre at vi tar dette ansvaret, men også et langt bedre tilbud til de psykisk syke, sier Johannessen.

14 14 NYHETER POLITIET I MEDIA Et splittet politi De jobber side om side, men politifolk og politijurister har svært ulike holdninger både til straffeutmåling og offentliggjøring av informasjon. Tekst Solrun Dregelid Graf 1. Graf 2. Dette kommer frem i en stor medieanalyse som ble lagt frem på Nordiske mediedager i mai. I undersøkelsen fikk et representativt utvalg av politifolk, politijurister, publikum og journalister, spørsmål om de syntes straffeutmålingen på voldtekt, drap og økonomisk kriminalitet var for mild. POLITIJURISTER TENKER SOM JOURNALISTER En langt større andel politifolk enn politijurister, syntes både voldtekt og drap ble straffet for mildt. (se graf 1) Mens politifolkenes holdning til straffeutmåling lignet samfunnets og publikums holdninger, lignet politijuristenes holdninger mest på journalistenes. Man har et skille mellom eliten og folket som går midt i politiet. Denne indre spenningen kan nok være en kilde til frustrasjon innad i politiet, sier professor Frank Aarebrot som har vært med å utarbeide analysen. Også når det gjelder offentliggjøring av informasjon, er det stor uenighet innad i politiet om når dette er gunstig. Nær dobbelt så mange politifolk, som politijurister, synes det er greit å offentliggjøre bilde og navn i straffesak som omhandler overgrep mot barn. (60 mot 35 prosent). Også i voldtektssaker og drapssaker har politiet en langt mindre restriktiv holdning enn politijuristene til offentliggjøring av informasjon. (se graf 2) At det er en så stor verdiforskjell mellom juridisk ansatte og vanlig patruljerende politifolk er overraskende fordi mange politijurister tidligere har vært politifolk, sier Aarebrot. IKKE OVERASKET Leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen, deler ikke Aarebrots overraskelse. Jeg er overhode ikke overasket over holdningsforskjellene for de to yrkesgrupp ene har en svært ulik bakgrunn og jobb. En p olitimanns jobbhverdag består i å møte både offer og gjerningsmann ansikt til ansikt. Politijuristene forholder seg stort sett til disse menneskene gjennom papirer eller gjennom retten. Det påvirker selvsagt virkelighetsoppfatningen deres, sier Johannesen. Han mener det ikke er noe problem at politiet er såpass splittet i sitt syn på virkeligheten Jeg tror heller det kan være sunt at ikke alle tenker likt. På den måten utfyller vi hverandre, sier Johannesen.

15 Prosjektleder for PF-satsing på lederrollen Ove Sem (53) (bildet) er av PFs forbundsstyret valgt til prosjektleder i to år for å forsterke arbeidet med å gjøre PF til en bedre organisasjon for ledere. Sem kommer fra stilling som politistasjonssjef i Trondheim der han har vært i åtte år. Han var før det lensmann i Orkdal (to år) og forbundssekretær (5 år) hos Politiets Fellesforbund. Det var 4 søkere til vervet. SMÅSTOFF Full seier for arbeidsmiljøet En særskilt nemnd avgjorde i april den mye omtalte tolkingstvisten mellom organisasjonene i politiet og Politidirektoratet om kompenserende hvile. Avgjørelsen var enstemmig og innebærer full seier for arbeidsmiljøet, melder PF.no Under forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale i politiet ble det ikke enighet om alt. Dermed ble partene enige om å la en nemnd avgjøre en tolkningstvist. Konkret dreide det seg om tolkingen av begrepet «kompenserende hvile» og når og hvor lenge den kompenserende hvilen kan utsettes. Hovedregelen er at arbeidstaker som har hatt forlenget arbeidsperiode som har medført kortere sammenhengende fri enn 11 timer, skal gis kompenserende hvile før neste arbeidsperiode begynner. Nemndas avgjørelse klargjør at det skal svært mye til for å utsette hvilen. Utsettelse kan kun skje i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner, hvor det er ubetinget stort behov for å sikre en effektiv beskyttelse av personer eller verdier. Eksempler kan være arbeid som må utføres i startfasen av etterforskning av alvorlige straffbare handlinger, arbeid for å opprettholde ro og orden og trygghet og der det samtidig er behov for at samme arbeidstaker fullfører arbeidet. At det ikke er nok ressurser, er ikke god nok grunn til å utsette hvilen. Nemndas avgjørelse gjelder så vel polititjenestemenn som sivilt ansatte. Avgjørelsen er en seier for arbeidsmiljøet, fordi arbeidstakers fritid beskyttes i enda større grad enn før, skriver Pf.no. Den gamle avtaleteksten blir dermed stående i tråd med Politidirektoratets påstand. Samtidig er nemnda tydelig på at EU-retten har satt begrensninger i hva som kan avtales og hvordan det skal praktiseres. Organisasjonene fortsetter arbeidet med hvordan dette praktisk vil slå ut og hvordan det skal følges opp. 15 Fikk i erstatning Vestfold politidistrikt har erkjent erstatningsansvar i saken Politiforum skrev om i forrige utgave. Irene Galleberg Johnsen har nå fått utbetalt nærmere kroner som erstatning for at hun først ikke fikk en jobb hun hadde rettmessig krav på. Nå erkjenner politimesteren at Johnsen skulle vært ansatt i jobben fra 15. oktober i fjor. Johnsen får dermed etterbetalt lønn for tiden fra hun skulle vært ansatt og frem til da hun faktisk begynte i jobben i april i år. Erstatningen for tap av en halv stilling og et lønnstrinn ekstra utgjør etter det Politiforum kjenner til, omtrent blanke kroner inn på konto. Trainee til PF For politistasjonssjefen har dette dermed blitt en kostbar prinsippsak. For i tillegg til å betale Johnsen de kronene, har det påløpt kroner i advokathonorar som advokat Jens-Ove Hagen på vegne av Politiets Fellesforbund har fått refundert. Ann-Rita Huse Saastad (42) er av PFs forbundsstyre valgt som trainee fra september for en periode på 3-4 måneder. Hun kommer fra stilling som pb 3 ved lensmannskontoret i Lørenskog og er nestleder hos PF Romerike siden Trainee-stillingen er opprettet for å bedre rekrutteringen av kvinnelige tillitsvalgte. Det var 12 søkere til vervet.

16 16 BEREDSKAPSTROPPEN Det vi frykter mest er å stryke Kraftige smell, trange rom og svimlende høyder. Det er hverdagen for de som i løpet av åtte uker skal bevise at de er skikket til en jobb i Delta. Tekst og foto Solrun Dregelid Øreproppene settes inn og hørselsvernet settes utenpå. Den skuddsikre hjelmen dras på plass og visiret trekkes ned over øynene. Svetten siler, og følelsen er klaustrofobisk under 20 kilo med beskyttelsesutstyr. Å løpe føles nærmeste som en umulighet, men idet kommandoordet Go blir ropt har jeg ikke noe annet valg enn å reise meg fra knestående på biltaket for å løpe etter de åtte andre svartkledde opp entringsbrettet. En sprengladning, som får hele kroppen min til å rykke, sørger for å knuse vinduet vi klatrer gjennom. Inne i leiligheten sørger enda en sprengladning for at vi kommer forbi den låste døren. Klar, ropes det i det rommet anses som undersøkt og klarert. PÅGRIPER TERRORISTER Med brekkjern inntas neste rom og en kald flashbang kastes inn i rommet for å forvirre de tre terroristene som holder til der inne. For Politiforums utsendte virker alt som det totale kaos, men når oppdragssjefen roper «Avmelding» har de svartkledde overtatt kontrollen. Terroristene er pågrepet og gisselet, som terroristene hadde tatt til fange, er uskadet og tatt hånd om. Oppdraget ansees som vellykket. Vi befinner oss i en fiktiv leilighet på Sæter gård. Politihøgskolens lokaler på Kongsvinger, som også er base for årets åtte uker lange opptak til Beredskapstroppen. Da opptaket, som gjøres annethvert år, startet for fem uker siden, var det 17 potensielle kandidater til politiets operative spydspiss. Nå er de åtte. De potensielle Delta-mennene er anonyme av hensyn til deres sikkerhet Trusselen om å plutselig stryke eller bli skadet har vært noe av det verste disse fem ukene, sier flere av de åtte kandidatene da Politiforum spør hva som har vært mest utfordrende gjennom opptaksperioden. Ja, det og mangel på søvn. Å prestere samtidig som du nesten ikke sover om nettene, er ikke alltid like lett. Mange ganger har jeg tenkt at «nå må jo instruktørene se at jeg er den mest slitne her», forsetter en annen.

17 17 Gjennomgang. Her gjennomgås oppdraget de åtte akkurat har gjennomført. Mange ganger har jeg trodd jeg ikke skulle klare det, men så har det gått bra likevel. Det har gitt en enorm mestringsfølelse og fornyet selvtillit til å gå løs på neste oppgave, sier en av gutta. Klaustrofobisk. Politiforums utsendte, Solrun Dregelid, synes 20 kilo med utstyr er klaustrofobisk og vanskelig å bevege seg i. Etter fem ukers opptak er det bare åtte kandidater til Delta igjen. Her trener de på en gisselsituasjon. 30 METER OVER BAKKEN For krav til prestasjoner har vært skyhøye de fem ukene de åtte har vært her på Kongsvinger. Dagene strekker seg vanligvis fra 06 om morgenen til midnatt, noen ganger lenger. I perioder har de sovet på ukomfortable madrasser i en låve. De har gått 30 meter over bakken på en trestokk mens de midt på stokken har fått et problem de må løse innen de har nådd andre siden. De har krøpet inn i så trange rom at de ikke har kunnet røre seg. De har tenkt ut egne løsninger på hvordan de skal håndtere terrorister som har tatt gisler til fange, og de har svømt over ti meter under vannoverflaten uten å være sikker på når de får luft igjen. SPENNINGSSØKENDE Og dette er nettopp en av flere grunner til at de åtte har et så sterkt ønske om å komme seg gjennom de tre resterende ukene. I Beredskapstroppen blir alt lagt til rette for at vi skal kunne bli så gode som mulig. Samtidig er det fint å få muligheten til å tilhøre eliten i politiet, er svaret flere gir på hvorfor de søkte seg til beredskapstroppen. Og så er det jo ikke til å legge skjul på at de fleste av oss her er spenningssøkende, sier en annen mens de andre smiler og nikker samtykkende. Det er det slettes ingen ulempe å være, skal en tro utdanningsansvarlig i Beredskapstroppen, Harald Nilssen. Politioverbetjenten er blant de mange instruktørene som har pisket de åtte rundt de siste ukene. Det som kanskje skiller Beredskapstroppen fra andre deler av politiet er at vi er mer offensive. Vi må derfor ha ansatte som er risikovillige. I tillegg kommer andre egenskaper som lærevillighet og ydmykhet veldig godt med, sier Nilssen. Fysisk og psykisk styrke, gode samarbeidsevner samt gode taktiske evner er også en fordel å ha på plass for å klare seg gjennom de åtte ukene, mener Nilssen. Hva er det flest ryker på? Det er alltid en del som mister motivasjonen tidlig. De synes det blir for mye pes og for lite søvn. Noen ryker på fobitestene, og så har vi dem som ikke henger med på ferdighetstestene. Dessverre er det nesten alltid noen som skader seg. Det er den sureste måten å falle fra på, men de får en mulighet til å søke igjen om to år, sier Nilssen. Færre drømmer om Delta Antall søkere til Beredskapstroppen faller som en stein. Tekst Solrun Dregelid Bare 50 søkere hadde meldt sin interesse da søknadsfristen for å være med på det åtte ukers lange opptaket til Beredskapstroppen gikk ut år. For to år siden var det 70 søkere, og den gang ble dette ansett som et foruroligende lavt tall. Vi vet ennå ikke om dette er en trend, men det er bekymringsverdig. Beredskapstroppen møter stadig tøffere utfordringer, og vi er avhengig av å få inn de beste, sier Anders Snortheimsmoen, leder av Beredskapstroppen. Så snart årets opptak er ferdig vil han derfor ta et initiativ overfor Politihøgskolen for å gå gjennom hele opptaksordningen til Beredskapstroppen. Er det noe i veien med profileringen vår? Militæret er flinke på profilering. Kanskje de får folkene vi er ute etter? Blir politiet for negativt profilert i media? spør Snortheimsmoen. Han mener det kan være lurt å få innspill fra alle aktører på hva nedgangen i søkertallene skyldes. Både fra representanter fra PF, Politihøgskolen, studentene og Politidirektoratet.

18 18 NYHETER POLITIET I MEDIA Politiet lekker som en sil Forbundsleder, Arne Johannessen, og forsvarsadvokat, Mette Yvonne Larsen var dypt uenige om politiets samarbeid med media da de deltok i debatt under Nordiske mediedager. Her er de sammen med Rolf Widerøe, forfatter og krim journalist fra VG og medieforsker Frank Aarebrot. 46 prosent av journalistene sier de har fått nyttige tips fra politiet i forbindelse med en kriminalsak. Tekst og foto Solrun Dregelid Dette kom frem i den store medieundersøkelsen til Respons. Dette forteller at det er et veldig sterkt samspill mellom politi og journalister, konkluderte professor Frank Aarebrot som har vært med å gjennomføre undersøkelsen. Et slik samspill mener forsvarsadvokat i advokatfirmaet Stabell & Co, Mette Yvonne Larsen, er svært problematisk. Politiet tar ikke hensyn til at de som har krav på taushetsbelagt informasjon skal få den først. Ofte har jeg sett bilder som er bevis i en sak i VG før jeg har sett dem selv. At politiet til stadighet bryter taushetsplikten er svært problematisk, sier Larsen. NØDVENDIG Å BRUKE MEDIA Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, vedgår at politiet mangler en helhetlig mediestrategi, og at det ofte er tilfeldig hvordan det enkelte politidistrikt håndterer en sak i media. Samtidig mener han det hører til sjeldenheten at det begås overtramp i forhold til taushetsplikten. Han peker på at det er helt nødvendig å «bruke» media både i etterforskningen av enkelte saker og i forbebyggende arbeid. Det er viktig å samarbeide med media for å få inn tips fra publikum. Her må man ofte gi litt, for å få noe tilbake. I tillegg er media veldig viktig i det forebyggende arbeidet, både i forhold til å informere om nye narkotikum og trender i kriminalitetsutviklingen, sier Johannesen. Han peker dessuten på at politiet ofte ser seg nødt til å korrigere forsvarsadvokatenes utspill i media. Det blir en kamp om sannheten, sier PF-lederen. Dette mener Larsen imidlertid ikke er et godt nok argument. Vår viktigste rolle som forsvarer er å få klienten frikjent. Dermed hører det med i vår rolle å tåkelegge faktum, og da bruker jeg media. Samtidig mener jeg politiet har en annen rolle. De skal være objektive og prøve å få den rette personen dømt, sier Larsen.

19 19 Ny ammunisjon til politiet Politiets Data og Materielltjeneste har inngått avtale med et tysk selskap om levering av 9 mm ammunisjon som går til både pistol og MP5. Det tyske selskapet heter Metallwerk Elisenhütte GmbH, Nassau (MEN) og den valgte ammunisjonen har målene 9x19mm, og har en ikke-ekspanderende kule. Det vil si at den er helmantlet. Kontrakten er inngått som et felles nordisk samarbeid hvor Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge er med. Selve testingen av ammunisjonen fra de fem tilbyderne ble foretatt i Finland høsten 2009 med representanter fra deltakerlandene. Testingen var meget omfattende og tok sikte på å teste alle relevante sider ved ammunisjonens konstruksjon og funksjonalitet. Som eksempel kan det nevnes at det ble gjennomført tester av presisjon, utgangshastighet, kammertrykk, utholdenhetstester (for å avdekke eventuell unormal slitasje på våpen), klimapåvirkning, funksjonssikkerhet skriver PDMT i en e-post til Politiforum. Rammeavtalene har en varighet på 3 år med opsjon for forlengelse på ytterligere 1 år. PDMT har besluttet at politiet skal bruke samme ammunisjon til tjeneste og øving. Dermed er det slutt for ammunisjon fra Fiocchi. Høsten 2008 ble det kjent at det oppstod uforholdsmessig mange klikk med denne typen ammunisjon hvor kula satte seg fast i løpet etter avfyring. DAcon ReDningSgRinD Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte! l Personen berges om bord i horisontal stilling l Hele kroppens lengde er understøttet l Modeller for alle fribordhøyder l Dacon Redningsgrind har i 25 år blitt brukt av forsvaret, politiet, redningsfartøyer offshore, redningsselskapet, maritime skoler etc. Dacon redningsutstyr eksporteres til 15 land l Hydraulisk operativsystem for liten bemanning og høye fribord l Dacon Redningsdukke veier 85 kg for realistiske redningsøvelser Se komplett utvalg på Dacon AS - Tlf:

20 20 NYHETER ØKONOMIKRISE budsjettet for politihelikopteret fra 15 til 7 millioner kroner. Det har gjort at politihelikopterets operative tilgjengelighet har sunket med nær 50 prosent i skrivende stund. (se graf) Helikopteret har ikke lenger beredskap på helgetid. I tillegg settes det på bakken fra 12. juli til 8. august og i større grad fra 1. september og ut året. Dette får Politiforum vite av ansatte ved politiets helikoptertjeneste. De ønsker ikke stå frem med navn av frykt for at det kan skade egen karriere. Bakketjeneste. Politihelikopteret får lengre og lengre bakkeopphold på grunn av svak politiøkonomi. Foto Ole Mortvedt Halvert flyvetid Verre skal det bli Det er dårlig økonomi som fører til at Oslo politidistrikt ikke har råd til å bemanne helikopteret fra 1. september. Av Ole Mortvedt SPARER OG SLØSER I avtalen med driftsselskapet Pegasus har politiet en avtale om et ekstra en-motors back-up helikopter som er lettere utrustet. Dette skal være en erstatning når hovedhelikopteret ikke er tilgjengelig. For 4,5 millioner kroner får politiet tilgang til 300 timers flyvning med dette helikopteret. Kilder fra miljøet tilknyttet politihelikopteret forteller at administrasjonen ikke forlenget kontrakten om leie av back-up helikopter fra 1. september. Det gjør at de tre hundre timene det allerede er betalt for, må brukes opp før kontrakten går ut. I begynnelsen av juni står det fremdeles igjen rundt 200 timer. Vi har ikke sjanse til å bruke opp alle disse timene før 1. september med de sparetiltakene som som nå fører til lavere bemanning av helikopteret, sier en sentral kilde til Politiforum. Det bør kanskje gå, mener en annen. Ubrukte timer representerer en pen nettogevinst rett i lomma for driftsselskapet Pegasus. I verste fall fører dette til at man på den ene siden ikke har budsjettmessig dekning for et lenge planlagt kjøp av helikopteret til 30 millioner kroner. På samme tid kan det renne bort store summer betalt for back-up helikopter som kanskje ikke bruker opp kvoten. Samtidig har erstatningshelikopteret langt flere begrensninger. Det kan ikke flys over tettbygd område på grunn av en motor, og det kan ikke flys på kveldstid på grunn av manglende lysutstyr. Og mens det er full fokus på å bruke opp kvoten på back-up helikopteret, parkeres hovedhelikopteret. Ingen bør være overrasket hvis Riksrevisjonen kommer med nye merknader etter gjennomgangen av Oslo-politiets regnskaper for Hvis det ender med at helikopteret settes på bakken fra 1. september, mister mannskapene trening. For å få de i lufta igjen, påløper det store utgifter til resertifisering, sier en kilde ved Politihelikopteret. Han tør ikke stå frem med navn. Årsaken er at de må finansiere kjøp av helikopteret som til nå har vært leid. Nå er det uenighet mellom ledelsen ved Oslo politidistrikt og politisk ledelse i Justisdepartementet om hvor klart det var at Oslopolitiet skulle betale for helikopterkjøpet innenfor årets budsjettramme. Et helikoptertjeneste har et nasjonalt bistandsansvar. For å bøte på økonomien har ledelsen ved Oslo politidistrikt redusert drifts- Prosentvis tilgjengelighet jan feb mars apr mai juni juli aug sept okt nov des Stuper. Operativ tilgjengelighet er kraftig redusert sammenlignet med tidligere. Kilde: Politihelikopteret

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Politidirektoratet. Postboks 8051 Dep 0031 OSLO. Helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke

Politidirektoratet. Postboks 8051 Dep 0031 OSLO. Helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke v4-29.07.2015 Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Deres ref.: 200501307-43 722 og 2015/00444-3 Vår ref.: 15/6309-2 Saksbehandler: Vårin Hellevik Dato: 20.08.2015 Helsetjenesten og politiets

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2012-8

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2012-8 Statens helsepersonellnemnd - Myndighet Dato 2012-04-25 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Statens helsepersonellnemnd - Vedtak. Begrensning av autorisasjon som sykepleier. uforsvarlig virksomhet. Stadfestet.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Husk rettighetene dine:

Husk rettighetene dine: Følgende rettigheter og berettigelse er garantert for deg i samsvar med loven i England og Wales og er i overensstemmelse med Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Husk rettighetene dine: 1.

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011

Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 "Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Tariffinformasjon Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Mekling og mulig streik Parat og Norsk Industri ble ikke enige i årets revisjon av Industrioverenskomsten. Det

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet?

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? Kvinner må anmelde voldtekt, sier Killengren Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse?

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer