Innhold. Hovedtall 3. Noter 20. Revisjonsberetning 37. Skagerak Energi året Et nytt konsern utfordringer og muligheter 38.

Transkript

1 Å R S R A P P O R T

2 Innhold Hovedtall 3 Skagerak Energi året Årsberetning 5 Resultatregnskap 11 Balanse Kontantstrøm 14 Regnskapsprinsipper 15 Noter 20 Revisjonsberetning 37 Et nytt konsern utfordringer og muligheter 38 Den nye konsernledelsen 40 Forretningsutvikling 42 Summary of Annual Report 44

3 Hovedtall Skagerak Energi Konsern Enhet * Resultat: Brutto driftsinntekter Hele kr Netto driftsinntekter Hele kr Driftsresultat Hele kr Resultat før skatter Hele kr Årsresultat Hele kr Investeringer: Investeringer Hele kr Balanse 31.12: Likvide midler Hele kr Egenkapital Hele kr Totalkapital Hele kr Nøkkeltall: Totalrentabilitet før skatt 1) % 4,9 % 5,2 % Totalrentabilitet etter skatt 2) % 3,5 % 4,5 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 3) % 5,3 % 5,4 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 4) % 3,2 % 4,1 % Brutto fortjenestemargin 5) % 20,6 % 19,5 % Netto fortjenestemargin 6) % 12,4 % 14,7 % Egenkapitalandel 7) % 73,7 % 62,8 % Likviditetsgrad 1 8) 0,9 1,6 Rentedekningsgrad 9) 2,6 2,1 Tilført fra årets virksomhet Hele kr Personal: Ansatte Antall Produksjon og salg: Produksjon (etter pumping og tap) GWh Hel- og deleide kraftstasjoner Antall ) (Res. før skatt + finanskostn.) x 100 2) (Årsresultat + finanskostnader) x 100 3) Resultat før skatt x 100 Gjennomsnittlig totalkapital Gjennomsnittlig totalkapital Gjennomsnittlig egenkapital 4) Årsresultat x 100 5) Resultat før skatter x 100 6) Årsresultat x 100 Gjennomsnittlig egenkapital Brutto driftsinntekter Brutto driftsinntekter 7) Egenkapital x 100 8) Omløpsmidler 9) Årsresultat + finanskostnader Eiendeler Kortsiktig gjeld Finanskostnader * Ved beregning av gjennomsnittlig totalkapital og egenkapital for 2000 er det benyttet en beregnet verdi for

4 Skagerak Energi året januar 2001 Fusjonen mellom Vestfold Kraft AS og Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS trer i kraft. Konsernet Skagerak Energi AS er etablert. 1. april 2001 Omsetningsvirksomheten med kunder skillest ut i et eget selvstendig selskap som sammen med BKK Kraftsalg og Statkraft danner selskapet Fjordkraft AS. 30. september 2001 Vestfoldkommunene selger sine resterende aksjer i Skagerak Energi AS til Statkraft Holding AS. Statkraft Holding AS eier etter dette 66,62 prosent av aksjene i Skagerak Energi AS. 12. oktober 2001 Endelig fusjon mellom SKK Energi AS og VK Energi AS. Det nye selskapet heter Skagerak Kraft AS. 4. mai 2001 Offisiell lansering av det nye konsernet Skagerak Energi AS. 7. desember 2001 Fusjon mellom Telemark EnøkMiljø AS og Vestfold Energitjenester AS vedtas med regnskapsmessig virkning fra 1. januar mai 2001 Endelig fusjon mellom SKK Nett AS og VK Nett AS. Skagerak Nett AS er etablert. Nøkkeltall for Skagerak Energi konsernet 2001 Antall fast ansatte: 874 Linjenett, regionalnett: 735 km. Linjenett, distribusjonsnett: km. Stasjoner, regional: 62 Nettstasjoner: Transportert energi (i eget nett): GWh Kraftproduksjon: GWh Installert effekt: MW Antall hel- og deleide kraftstasjoner: 43 4

5 Årsberetning Skagerak Energi AS er resultatet av fusjonen mellom Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) og Vestfold Kraft (VK). Fusjonen skjedde med virkning fra 1. januar Selskapets aller første driftsår var preget av store omstillingsprosjekter i kjølvannet av fusjonen. Arbeidet med å etablere den nye organisasjonen stod sentralt gjennom hele året og krevde naturlig nok store interne og eksterne ressurser. Restrukturering av nettvirksomheten var en av de ressurskrevende oppgavene i Skagerak Nett er produktet av syv tidligere selvstendige nettselskaper og arbeidet har blant annet bestått i å innføre felles systemer og standarder, et arbeid som vil fortsette i Det skjedde store endringer på eiersiden i Statkraft Holding AS ble majoritetseier etter å ha overtatt alle aksjene som Vestfoldkommunene eide i Skagerak Energi AS. Statkraft Holding økte dermed sin eierandel fra 34 prosent til 66,62 prosent og Skagerak Energi er blitt et datterselskap av Statkraft Holding. Nytt av året var også at sluttbrukeromsetningen ble skilt ut i eget selskap og utgjorde - sammen med BKK Kraftsalg - fra 1. april 2001 det nye kraftomsetningsselskapet Fjordkraft AS. Årets resultat Det nye konsernet omsatte i 2001 for 1,9 milliarder kroner. Av dette kommer 1,0 milliarder kroner fra nettvirksomheten (salg av overføringstjenester til alle som er tilkoblet elnettet i Vestfold og Grenland), og 0,9 milliarder kroner av omsetningen skriver seg fra salg av produsert kraft. Konsernets driftsresultat for 2001 endte på 520 millioner kroner. Dette er 47 millioner kroner bedre enn det samlede driftsresultatet for SKK og VK i Dette må sies å være et tilfredsstillende første driftsår for konsernet. Driftsresultatet for Skagerak Kraft inklusive Numedalsverkene på 474 millioner kroner gir rundt ti prosents avkastning på bokførte anleggsverdier. I Skagerak Nett gir driftsresultatet på 138 millioner kroner rundt fem prosents avkastning på kapitalen. Korrigert for avsetninger knyttet til restrukturering har Skagerak Nett en avkastning på seks prosent. Det er avsatt 50 millioner kroner til restrukturering i forbindelse med fusjonen og gjennomføringen av denne. Salg av kraft til sluttbrukere ble fra 2. kvartal overført til Fjordkraft AS, som eies med 48 prosent av Skagerak Energi. Resultatet fra dette området innarbeides i regnskapet som en del av finanspostene. Finansposter Netto finanskostnader i 2001 var på 128 millioner kroner. Dette inkluderer et tap på 34 millioner kroner knyttet til konkursen i Enitel, samt generell nedgang i verdipapirmarkedet. I 1999 ble det realisert en gevinst på 21 millioner kroner på aksjeposten i Enitel. Konsernets andel av resultatet etter skatt i Fjordkraft fra 1. april og ut året var et underskudd på 10 millioner kroner. Årets skattekostnad er på 155 millioner kroner. Disponering av årets resultat Årsoverskuddet for Skagerak Energi konsernet i 2001 er på 236 millioner kroner. Årsoverskuddet for morselskapet Skagerak Energi i 2001 er på 266 millioner kroner. Styret anbefaler at årets overskudd i Skagerak Energi AS disponeres slik (i tusen kroner): Til utbytte Tilføres annen egenkapital Sum disponert Investeringer og soliditet Konsernets samlede balanse utgjør per ,9 milliarder kroner, og den bokførte egenkapitalen er på 7,3 milliarder kroner. Konsernets samlede investeringer i kraftproduksjon er bokført med 4,9 milliarder kroner og bokført verdi av nettet er på 3,1 milliarder kroner. I løpet av 2001 har konsernet avhendet plasseringer i verdipapirer til omlag 400 millioner kroner. Våren 2001 ble det tilbakebetalt 820 millioner kroner til Grenlands- 5

6 kommunene og 422 millioner kroner til Statkraft Holding. Dette eieruttaket ble vedtatt i 2000, men utbetalt i Det er i 2001 foretatt en kapitalnedsettelse i Skagerak Energi på 322 millioner kroner, hvorav 106 millioner kroner gikk til tidligere SKK-eiere, og 216 millioner kroner til Statkraft Holding og Vestfoldkommunene. Konsernet har i 2001 ikke gjennomført større investeringer i nye virksomheter. Kraftproduksjon og salg Konsernets kraftproduksjon og engrosomsetning ligger i det heleide datterselskapet Skagerak Kraft AS. Selskapet forvalter også en relativt stor fysisk og finansiell kraftportefølje. Skagerak Kraft AS er resultatet av fusjonen mellom SKK Energi AS og VK Energi AS. Selskapet er lokalisert i Porsgrunn og ny organisasjon er på plass etter fusjonen. Kraftproduksjonen foregår i hel- og deleide kraftverk spredt over en stor del av Sør-Norge. Skagerak Kraft har selv driftsansvaret for 20 kraftstasjoner med en midlere årsproduksjon på ca GWh, mens selskapets totale midlere årsproduksjon er på ca GWh. Etter fusjonen er oppmerksomheten rettet mot effektivisering og uttak av synergieffekter ved driften av kraftverkene. Samarbeid er etablert i Tinnelva med Tinfos AS og i Numedal mellom Statkrafts Noreanlegg og Skagerak Krafts Numedalsverkene AS. Det er formalisert samarbeid med Statkraft for å muliggjøre felles utnyttelse av ressurser. Den ordinære driften av de fleste kraftverkene har vært meget stabil. Det har ikke vært avbrudd som har ført til produksjonstap av betydning. Det har ikke skjedd arbeidsuhell ved noen av kraftverkene som har ført til registrerte personskader. Byggingen av nye Åbjøra kraftverk har pågått for fullt i hele Kraftstasjonen blir satt i drift høsten Hjartdøla kraftverk er for tiden under omfattende rehabilitering. Arbeidene spres over 4-5 år. Ved Årlifoss kraftverk ble det høsten 2001 igangsatt arbeidet med ombygging av inntaksdammen. Denne bygges samtidig med ny dam ved Tinnoset for Øst- Telemark Brukseierforening. Det oppnås vesentlige synergieffekter ved at disse to damprosjektene utføres samtidig og under felles ledelse av Skagerak Kraft. Produksjon År 2001 var preget av en vår med lite nedbør, og dermed lite snø i fjellene. Dette førte til høye elspotpriser. Det kom imidlertid mye snø i Sørøst-Norge hvor Skagerak Kraft har hovedtyngden av sine anlegg, dermed fikk vi både høy produksjon og høye priser. Dette er årsaken til de gode resultatene i Gjennomsnittlig systempris for år 2001 ble 186,50 kroner per MWh, noe som er en økning på hele 83,15 kroner per MWh fra år Gjennomsnittlig elspotpris for det området hvor Skagerak Krafts egenproduksjon omsettes ble 185,96 kroner per MWh. Akkumulert tilsig til Skagerak Krafts egne kraftanlegg var GWh, noe som er 3,3 prosent over normalt, men 28 prosent mindre enn i år Selv om tilsiget bare var litt over det normale, ble produksjonen på hele GWh. Dette er GWh over det normale, men 583 GWh mindre enn i år De høye prisene i 2001 gjorde at man valgte å holde en høy produksjon. Dette førte til en lavere magasinbeholdning ved inngangen til 2002, sammenlignet med året før. På grunn av svært mye snø i enkelte av våre nedslagsfelt og for dårlig reguleringsgrad i de tilhørende produksjonsanleggene, hadde vi i 2001 relativt mye vanntap. Dette var spesielt fremtredende i Åbjøra hvor vi hadde cirka 250 prosent av normalt med snø. Til sammen hadde vi et vanntap på 343 GWh i 2001 til en verdi av cirka 63 millioner kroner. 6

7 Risikostyring Skagerak Kraft AS selger sin produksjon i det nordiske engrosmarkedet og dette er et marked preget av store prissvingninger. Selskapet har som mål å maksimere verdien av produksjonen ved å vurdere verdien av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet framtidig elspotpris på Nord Pool. Skagerak Kraft handler med fysiske og finansielle kontrakter for å sikre fremtidige inntekter fra kraftproduksjonen. De siste årene har finansiell handel gjennom den nordiske elbørsen Nord Pool vært dominerende. Det tas også i et begrenset omfang posisjoner for selskapets egen risiko. All handel i engrosmarkedet er styrt av rammebetingelser nedfelt i et risikodokument som er vedtatt av styret. Før fusjonen mellom SKK og VK hadde de to selskapene ulik risikoprofil, og dermed ulik sikringsgrad. Samlet sett var det dog sikret relativt lite (cirka 30 prosent av netto eksponering) ved inngangen til 2001 og vi fikk derfor god uttelling på prisoppgangen i løpet av året. Fjordkraft AS Fra 1. april 2001 ble omsetningsvirksomheten med kunder skilt ut i eget selvstendig selskap som sammen med BKK Kraftsalg, dannet selskapet Fjordkraft AS. Skagerak Energi har en eierandel på 48 prosent i det nye selskapet. Fjordkraft har i dag bortimot kunder, hvorav rundt i Sverige. Selskapet har sitt hovedkontor i Bergen. Regionkontoret for Østlandet ligger i Tønsberg og et salgskontor i Porsgrunn. Størstedelen av Fjordkrafts kunder i Skageraks område blir fakturert for kraft og nettleie på felles faktura. Avregningen effektueres av Skagerak Nett AS. I forbindelse med etableringen av det nye selskapet ble 26 personer overført fra Skagerak Kraft AS til Fjordkraft AS. Nettvirksomheten Konsernets nettvirksomhet ligger i det heleide datterselskapet Skagerak Nett AS og omfatter overføring av energi på regional- og distribusjonsnettsnivå i Vestfold og Grenland. Skagerak Nett AS ble etablert med regnskapsmessig virkning fra 1. januar Selskapet har hovedkontor på Kullerød i Sandefjord kommune med avdelinger i Holmestrand, Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Selskapet har områdekonsesjon for hele Vestfold fylke samt for Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan kommuner i Telemark. I tillegg har selskapet ansvar for regionalnettsanlegg i andre deler av Telemark og i Buskerud og er operatør for Fellesnett Telemark. I 2001 har Skagerak Nett overført GWh til sluttbrukere i eget nett. Skagerak Nett AS har i 2001 gjennomført omfattende omstruktureringstiltak som følge av oppkjøpene av distribusjonsnett i Vestfold samt fusjonen mellom SKK Nett AS og VK Nett AS. Skagerak Nett er bygget på det som per var syv selvstendige nettselskaper, gjennom en prosess som ble sluttført Da var organisasjonen formelt vedtatt og alle lederstillinger var utlyst og besatt. Øvrige ansatte ble innplassert etter sin funksjon. Endringsarbeidet andre halvår har vært fokusert på å innarbeide felles systemer og rutiner og ved utgangen av året var alle kunder samlet i en felles database. Arbeidet med å innføre felles nettinformasjonssystem, felles logistikksystem, felles standarder for vedlikehold og utbygging samt felles driftssentralsystem vil fortsette i Parallelt med etablering av ny organisasjon, har selskapet i store trekk levert de tjenester som kunder og myndigheter forventer. Feilsituasjonen i nettet har som helhet vært bedre enn normalt og avregning av kundemassen har blitt utført tilfredsstillende. Det er startet opp et 7

8 omfattende vedlikeholdsprogram for å bedre driftssituasjonen i nordre Vestfold og i Larviksdistriktet. Det er foretatt investeringer i nyanlegg for 194 millioner kroner. Forretningsutvikling Innenfor forretningsutvikling er det særlig etablering av gassdistribusjon og fjernvarme som er prioriterte områder. Det utredes etablering av virksomhet i Grenland for distribusjon av naturgass. En forutsetning for gassdistribusjon i området er at man får en hovedforsyning for gass i rør til prosessindustrien i Grenland. Rørledningen inn til Grenland er tenkt koblet på som en avgrening fra den planlagte rørforbindelsen til Polen, nord for Danmark. Omtrentlig tidshorisont for gassrør til Polen er år Ilandføring av naturgass til Grenland kan bli starten på forsyning av naturgass til Østlandet, og av den grunn er en første etablering i Grenland av spesiell betydning. Det vil bli vurdert om man skal starte opp virksomheten i selskapet før man får gass i rør til området, ved å basere seg på flytende naturgass, LNG. Sammen med Birka Energi AS er selskapet Skagerak Varme AS etablert. Selskapet arbeider med ulike fjernvarmeprosjekter i Grenland og Vestfold. Selskapsstruktur Selskapet er organisert som et konsern med kjernevirksomhetene samlet i de heleide datterselskapene Skagerak Kraft AS og Skagerak Nett AS. Omsetningsvirksomheten i selskapet er skilt ut i et eget selvstendig selskap; Fjordkraft AS. Skagerak Energi eier 48 prosent av aksjene i Fjordkraft AS. Konsernets hovedkontor ligger i Porsgrunn. Fellesfunksjoner som økonomi, finans, eiendomsforvaltning, kontortjenester, personal, HMS, samt informasjon og samfunnskontakt, er organisert i morselskapet. Skagerak Energi er også engasjert innenfor andre forretningsområder enn det som direkte knytter seg til produksjon og distribusjon av kraft. Skagerak Elektro AS er et heleiet datterselskap som driver konsulent- og tradisjonell installasjonsvirksomhet. BVT tele AS har ansvaret for planlegging og drift av konsernets telekommunikasjonsanlegg. Konsernet eier 88,75 prosent av selskapet. Energimåling AS er et kompetansesenter innen måleteknikk. Selskapet tilbyr kontroll av måleutstyr og har avansert stasjonært og transportabelt utstyr for kontroll både i laboratorieomgivelser og ute i anlegg. Skagerak Energi eier 85,09 prosent av selskapet. Med bakgrunn i forventede synergier mellom virksomhetene i Skagerak Nett AS og Vestfold Trafo Energi AS, som er en liten og spesialisert bedrift innen service og reparasjon av transformatorer, har Skagerak Energi investert i en eierpost på 34 prosent i selskapet. I tillegg har konsernet store eierandeler i Vestfold Energitjenester AS, Telemark Enøkmiljø AS og Miljøbil Grenland AS. De to førstnevnte er vedtatt fusjonert med virkning fra Eierforhold Ved en rettet emisjon i 2000 kjøpte Statkraft SF 34 prosent av aksjene både i Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS (SKK) og i Vestfold Kraft AS (VK). Statkraft SF overførte senere alle sine aksjer til Statkraft Holding AS. I forbindelse med emisjonen forhandlet Vestfoldkommunene seg til en opsjon som ga dem rett til å selge de resterende aksjene til Statkraft. Alle kommunene i Vestfold valgte å benytte seg av denne opsjonen og med konsesjon fra Olje- og energidepartementet, solgte de alle sine aksjer i det fusjonerte selskapet Skagerak Energi AS til Statkraft Holding per 30. september Statkraft Holding AS eier etter dette aksjer i Skagerak Energi AS, noe som gir selskapet en eierandel på 66,62 prosent. De resterende 33,38 prosent av aksjene eies av Bamble, Porsgrunn og Skien kommune. 8

9 Etter eierskiftet ble det innkalt til ekstraordinær generalforsamling der Rolf Normann ble valgt til nytt styremedlem, og Helge Skudal ble valgt til ny nestleder. Personalforhold og HMS Skagerak Energi AS hadde ved årsskiftet 874 fast ansatte og 19 lærlinger. Dette tilsvarer 859 årsverk. De fast ansatte er fordelt på Skagerak Energi (morselskap) med 139, Skagerak Kraft med 96, Skagerak Nett med 565 og øvrige datterselskap med 74 ansatte. I forbindelse med fusjonen fikk samtlige medarbeidere garanti om at ingen ansatte ville ble sagt opp som følge av fusjonen. Eventuell overtallighet skulle løses ved frivillige ordninger. Antall ansatte er redusert med cirka 50 i løpet av året. Arbeidet med å identifisere overtallighet som følge av fusjonen fortsetter, og det er ventet ytterligere reduksjon i antall ansatte har vært preget av store omstillinger internt. I realiteten har det dreid seg om 13 ulike selskaper med forskjellige systemer, rutiner og kulturer som skulle smeltes sammen til ett konsern. Det har krevd enorm arbeidsinnsats på alle områder å velge felles systemer, samkjøre drift, ta i bruk nye arbeidsmetoder og innarbeide nye felles holdninger. Omstillingsarbeidet har vært preget av åpenhet og godt samarbeid mellom ledelsen, de tillitsvalgte og verneombud. Selv om hverdagen i året som har gått har vært preget av usikkerhet for mange, har konsernet hatt uvanlig lavt sykefravær i forhold til det som er vanlig i denne type prosesser. Skagerak Energi hadde 20 innrapporterte skader i av disse førte til fravær. Totalt førte skadene til 183 fraværsdager. Skadefrekvens og skadefravær er lavt sammenlignet med bransjen for øvrig. Sykefraværet har vært 4,4 prosent i Av dette var korttidsfraværet (1-3 dager) på 0,6 prosent, mens sykefravær på mer enn 3 dager var på 3,8 prosent. Alle lederstillingene på de tre ledernivåene i konsernet og en rekke fagstillinger ble utlyst internt. Kandidatene måtte gjennom en grundig vurdering før disse stillingene ble besatt. Den nye konsernledelsen var stort sett på plass i begynnelsen av Seksjonssjefene var på plass i mars og avdelingssjefene var på plass 15. juni, samtidig med ny organisasjonsstruktur. I løpet av 2001 er det utarbeidet en strategi for videreutvikling av de menneskelige ressursene i Skagerak Energi. Følgende kjerneverdier er valgt for dette arbeidet: - Åpenhet og tydelig kommunikasjon - Utvikling og fornyelse - Inspirasjon og arbeidsglede - Ivaretakelse og å bry seg om Som følge av at Statkraft som majoritetseier er medlem av EBL er det besluttet å skifte arbeidsgiverorganisasjon fra KS til EBL med virkning fra 1. juni Selskapene som er kommet med i Skagerak-konsernet hadde ulik pensjonstilknytning. Det ble i 2001 etablert en egen, felles pensjonskasse for alle ansatte i konsernet. Ytre miljø All produksjon og overføring av energi påvirker miljøet på ulik måte. Skagerak Energi vil fortsatt arbeide for å redusere de negative miljøkonsekvensene av vår virksomhet. Hele selskapets kraftproduksjon består i dag av ren og fornybar energi. Ved utbygging av ny kapasitet vil vi legge vekt på løsninger som gir miljøgevinster, blant annet ved også å ta i bruk nye fornybare energiformer. Skagerak Energi har heller ikke i 2001 hatt prosjekter som oppfattes som kontroversielle i miljøsammenheng. Fremtidsutsikter Konsernet har i løpet av 2001 gjennomført store omstillingsprosjekter. Overgangen fra mange små nettselskaper 9

10 Jørn Inge Næss Helge Skudal gjør at konsernet er i en betydelig omstillings- og effektiviseringsprosess. Denne prosessen går tilfredsstillende. Arbeidet med å bygge en felles bedriftskultur tar form og Skagerak Energi er i ferd med å etablere en effektiv og tilpasningsdyktig organisasjon. Dette bør danne grunnlag for et effektivt og robust energikonsern i vår region. Styret vil takke samtlige ansatte for det arbeidet som er gjort så langt i denne prosessen og den positive innstillingen som er lagt for dagen. En av de viktigste oppgavene i tiden fremover er å ta ut det effektiviseringspotensialet som er til stede etter at så mange tidligere enheter er samlet i ett selskap. Styrets mål er videre å skape en industriell utvikling i Skagerak Energi basert på lønnsom vekst. Satsningsområder i tiden fremover vil blant annet være etablering av gassdistribusjon og fjernvarme i vår region. Strukturendringene i den norske og europeiske energibransjen fortsetter. Tendensen går mot færre og større enheter. Skagerak Energi har en sterk og sunn økonomi og konsernet er godt forberedt både organisatorisk og finansielt til å ta en aktiv rolle i denne prosessen i vår region. Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Tore Lindem Rolf Normann Porsgrunn, 27. februar 2002 Per-Eivind Johansen Gunnar Møane Jørn Inge Næss Helge Skudal Børre Evensen styreleder nestleder Børre Evensen Per-Eivind Johansen Rolf Normann Gunnar Møane Thorbjørn Holøs Thorbjørn Holøs Tore Lindem Hans-Martin Gullhaug Hans-Martin Gullhaug Hans August Hanssen adm.direktør Hans August Hanssen 10

11 Resultatregnskap Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Note Skagerak Energi AS Driftsinntekter Netto inntekter kraftsalg 3, Overføringsinntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Overføringskostnader Netto driftsinntekter Driftskostnader Lønn og andre personalkostnader 6, Ordinære avskrivninger 11, Erstatninger og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap Andre finansinntekter Andre finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Opplysninger om: Avsatt utbytte Avgitt konsernbidrag

12 Balanse Eiendeler Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Note Skagerak Energi AS EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 10, Varige driftsmidler Aksjer i datter- og tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer 10, Investeringer Bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

13 Balanse Egenkapital og gjeld Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Note Skagerak Energi AS Egenkapital Aksjekapital Overkursfond Innskutt egenkapital Annen egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser 10, Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Porsgrunn, 27. februar 2002 Jørn Inge Næss Helge Skudal Børre Evensen styreleder nestleder Per-Eivind Johansen Rolf Normann Gunnar Møane Thorbjørn Holøs Tore Lindem Hans-Martin Gullhaug Hans August Hanssen adm.direktør 13

14 Kontantstrømoppstilling Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Skagerak Energi AS Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årets resultat Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel Netto tilført fra årets virksomhet Endring i lager, debitorer og kreditorer Resultatandel tilnyttede selskaper Endring i andre kortsiktige poster Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgssum) Salg av øvrige investeringer Investeringer i andre foretak Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Egenkapitaltransaksjoner Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld og ansvarlige lån Utbetalt utbytte/konsernbidrag Endringer i langsiktige fordringer og gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler pr Betalingsmidler pr

15 Regnskapsprinsipper Metoder for konsolidering Generelt Skagerak Energi AS ble etablert etter fusjon mellom Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS (SKK) som overtakende selskap og Vestfold Kraft AS (VK) som overdragende selskap. Fusjonen ble vedtatt med regnskapmessig virkning fra SKK endret deretter navn til Skagerak Energi AS. Fusjonen er regnskapsført med kontinuitet, da fusjonen er å anse som en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser. Eiendeler og gjeld i de fusjonerte selskapene er således videreført til bokførte verdier. Sammenlignbare tall Sammenlignbare tall i resultat, balanse, kontantstrømoppstilling og noter er omarbeidet for å gi best mulig sammenligningsgrunnlag. Virksomheter og selskaper som ble ervervet av VK i år 2000 inngår fra kjøpstidspunktet. Motsvarende inngår inntekter og kostnader ved energiomsetning til sluttbrukermarkedet fullt ut i 2000, men kun med tre måneder i 2001 da denne virksomheten ble overdratt til Fjordkraft AS pr Datterselskaper Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett AS, Telekraft AS og Numedalsverkene AS. Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper som vurderes å være uvesentlige for konsernregnskapet konsolideres ikke, men behandles til kostmetoden både i selskaps- og konsernregnskapet. Konsernregnskapet er utarbeidet etter oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var en økonomisk enhet. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Kostpris på aksjer i konsoliderte datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover regnskapsført egenkapital er, på basis av en mer- og mindreverdianalyse, henført til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Eventuell mer-/mindreverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles som goodwill. Deleide kraftverk Kraftverk med delt eierskap, dvs. verk Skagerak driver, men der andre er medeiere, og verk andre driver, men der Skagerak er medeier, er presentert etter bruttometoden. Produsert kraft, med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne direkte. Skageraks andel av kraften er inkludert i kraftsalget. Driftsinntekter og driftskostnader for øvrig er inntatt etter bruttometoden i samsvar med Skageraks forholdsmessige eierandeler. Skageraks andel av alle aktiva og passiva i Sira-Kvina, Otraverkene, Skollenborg, Otra Kraft, Finndøla og Oteraaens Brugseierforening er fordelt på de enkelte eiendeler og gjeld. Skageraks andel av omløpsmidler og kortsiktig gjeld i øvrige deleide kraftverk er uvesentlige og er derfor ikke medtatt. Tilknyttede selskaper Eierandelen i Fjordkraft AS der konsernet har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at konsernets andel av Fjordkrafts resultat etter skatt, vises på egen linje i resultatoppstillingen, og inkluderes i netto finansposter. I balansen er investeringen klassifisert som anleggsmiddel, og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler. Klassifiseringsprinsipper Alle eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk samt fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler i balansen. Andre eiendeler er anleggsmidler. All gjeld som har en ordinær løpetid på mer enn ett år bokføres som langsiktig gjeld. Dette gjelder både rentebærende gjeld og gjeld som ikke er rentebærende. 15

16 Inntektsføring Kraftproduksjon Kraftproduksjonen i konsernet inntektsføres med produsert volum multiplisert med oppnådd salgspris. Skagerak prissikrer kraftproduksjonen ved inngåelse av fysiske og finansielle kontrakter. Finansielle instrumenter i krafthandelen er finansielle bilaterale kontrakter, terminmarkedskontrakter (futures og forwards) og opsjoner. All fysisk og finansiell handel som ligger innenfor egen produksjonsevne, regnskapsføres som sikring. Produksjonsevne defineres som den produksjon man med 80 % sikkerhet vil oppnå. Som sikring regnes både salgsog kjøpsposisjoner. Tap/gevinst på sikringskontrakter, beregnet som marginen mellom kontraktpris og spotpris, bokføres ved realisering og presenteres som en korreksjon til kraftsalgsinntektene. I tillegg til kontrakter inngått for å sikre fremtidig produksjon har selskapet egen tradingportefølje. Tradingkontrakter verdsettes etter laveste verdis prinsipp på porteføljebasis. Urealisert tap kostnadsføres, mens urealisert gevinst ikke tas til inntekt. Urealisert inntekt pr beløper seg til kkr 892. Betalte og mottatte opsjonspremier for fremtidige kraftleveranser til faste betingelser avsettes i balansen og resultatføres i takt med realisert levering. Eventuelt skjer resultatføring på det tidspunkt opsjonen bortfaller, eller på det tidspunkt det inngås en motforretning, eller på det tidspunkt det er klart at opsjonen har lavere verdi enn betalt premie. Nettinntekter Med virkning fra 1997 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innført et reguleringsregime for nettvirksomheten. NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Denne rammen reduseres årlig med et generelt effektivitetskrav på 1,5%. I tillegg til dette kan netteier bli pålagt individuelle effektivitetskrav. Hvert år beregnes en mer-/mindreinntekt som utgjør differansen mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Akkumulert mer-/ mindreinntekt regnskapsføres som henholdsvis gjeld til eller fordring på nettkundene. Akkumulert mer-/mindreinntekt renteberegnes iht fastsatt rente fra NVE. Reguleringsmodellen inneholder også maksimums- og minimumsgrenser for avkastning på bokført nettkapital som ved eventuell overskridelse skal behandles på samme måte som akkumulert mer-/mindreinntekt. Merinntektene for 2001 er ført til reduksjon av nettinntektene. Resultatført nettinntekt etter fratrekk for overføringskostnader fra overliggende nett vil således tilsvare tildelt inntektsramme fra NVE. Andre inntekter Salg av varer inntektsføres ved levering. Tjenester inntektsføres når de utføres. Kontrakter med vesentlige forskuddsbetalinger inntektsføres i henhold til levering. Renteinntekter fra forskuddet klassifiseres som driftsinntekter. Utbytte fra selskap der man har bestemmende innflytelse, inntektsføres etter opptjeningsprinsippet, mens utbytte fra andre selskap inntektsføres etter kontantprinsippet. Vedlikehold og fjerningskostnader Vedlikehold blir gjennomført med varierende intervaller både på produksjonsanlegg og nett. Vedlikeholdet blir kostnadsført i det året arbeidet utføres. Påkostninger som øker anleggsmidlenes fremtidige inntjening blir aktivert. Det er ikke kostnadsført avsetninger til periodisk vedlikehold eller til eventuell fremtidig fjerning av kraftanlegg. 16

17 Erstatninger Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett o.l. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger, og dels løpende, i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft m.v. Engangserstatninger for nye kraftanlegg balanseføres sammen med anleggsinvesteringen, mens løpende utbetalinger blir kostnadsført når de påløper. Det er ikke avsatt i balansen for å dekke disse fremtidige forpliktelsene. Konsesjonsavgifter Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av vannkraften som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til Norsk Regnskapsstandard om pensjonskostnader. Konsernets pensjonsordninger, både de sikrede som er finansiert via egen pensjonskasse, samt de usikrede AFP- og driftspensjonene, anses som ytelsesplaner. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot forutsetninger i beregningene (estimatendringer), fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10% av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser er beregnet og ført opp i balansen. Nåverdien av fremtidige pensjonsforpliktelser beregnes ut fra forsikringstekniske prinsipper av uavhengig aktuar. Denne beregnede forpliktelsen sammenholdes med virkelig verdi av innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Hvis pensjonsordningene er overfinansiert er de klassifisert som langsiktig eiendel i balansen; hvis de er underfinansiert er de klassifisert som langsiktige forpliktelser. Skatter og avgifter Konsernet står overfor fire forskjellige typer skatt, nemlig naturressursskatt, grunnrenteskatt, overskuddsskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatt som overstiger overskuddsskatt kan fremføres med renter til senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt. Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt er til en viss grad overskuddsavhengig. Den blir beregnet på grunnlag av det enkelte verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over syv år, brukes faktisk kontraktpris. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friinntekten utgjør 10,2 % av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 27 % av netto grunnrenteinntekt ved det enkelte verket. Eventuell negativ 17

18 grunnrenteinntekt per kraftverk kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Denne inngår da som en del av grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel i grunnrente-beskatningen, sammen med utsatt skatt knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen. Ved beregning av utsatt skatt i grunnrentebeskatningen hensyntas friinntekt, basert på at denne fremstår som en korreksjon til nominell særskattesats. Estimat for effektiv grunnrenteskattesats er basert på beregninger foretatt for alle kraftverk hvor det er sannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt innen en tidshorisont på 20 år. Overskuddsskatt Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdier, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel er bare balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. Eiendomsskatt Nye regler for beregning av eiendomsskatt for kraftverk ble innført med virkning fra Den nye eiendomsskatten blir beregnet på basis av en taksert inntekt, med fradrag for faktiske driftskostnader for kraftverket, inkl. belastet grunnrenteskatt. Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på samme basis som i grunnrentebeskatningen. Alle inntekts- og kostnadskomponenter baseres på et 5 års gjennomsnitt. For å komme frem til eiendomsskattegrunnlaget diskonteres netto driftsinntekt i kraftverket med fastsatt rente over all fremtid, og til fradrag kommer nåverdien av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler. Eiendomskattegrunnlaget må likevel minimum utgjøre naturressursskattegrunnlaget mulitplisert med kr 1,10. Av grunnlaget beregnes fra 0,2% til 0,7% eiendomsskatt til den enkelte kommune. Eiendomsskatt regnskapsføres som driftskostnader. Immaterielle eiendeler Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter og ervervede kraftkontrakter, er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Ervervede kraftkontrakter og forskuddsbetalt konsesjonskraft inngår i immaterielle eiendeler. Resultatføring skjer over leveringsperioden og inngår som reduksjon i energiinntektene. Det er hensyntatt rente av forskuddene. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til kostpris med fradrag for ordinære avskrivninger og nedskrivninger. Aktiveringene blir foretatt løpende gjennom året på helt nye anlegg, og på ombygginger/ påkostninger av eksisterende anlegg hvor det skjer en verdistigning eller en vesentlig forlengelse av gjenværende levetid. Egne investeringsarbeider vurderes til tilvirkningskost. Mottatte anleggsbidrag og offentlige tilskudd reduserer netto investering. Byggelånsrenter på større investeringer blir beregnet og balanseført. Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler blir balanseført og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Fallrettigheter, tomter og adkomstveier avskrives ikke, da verdiene anses som evigvarende. Gevinst eller tap ved salg av ordinære driftsmidler behandles som driftsinntekter eller driftskostnader. 18

19 Magasinbeholdninger I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger ikke tatt med i balansen. Opplysninger om mengde vann i magasinene, endringer i beholdning siste år, samt produksjonsdata er gitt i egen note. Fordringer Kundefordringene og andre fordringer er oppført til nominelle verdier etter at det gjort fradrag for alle individuelt konstaterte og påregnelige tap. I tillegg er det gjort en samlet generell avsetning til dekning av mulige tap. Investeringer (markedsbaserte finansielle omløpsmidler) Beholdning av obligasjoner, sertifikater, aksjer og andeler i fond som noteres over børs og som er ment for omsetning er verdsatt til virkelig verdi ved årsskiftet. Anleggsaksjer Alle langsiktige investeringer regnskapsføres etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Hvis virkelig verdi av aksjen er lavere enn kostpris og verdifallet ikke kan anses som forbigående, er aksjen nedskrevet til virkelig verdi. Mottatt utbytte behandles som finansinntekt. Investeringer i mindre datterselskaper og tilknyttede selskaper, som vurderes som uvesentlige, regnskapsføres etter kostmetoden også i konsernregnskapet. Sistnevnte investeringer presenteres under linjen øvrige finansielle anleggsmidler. Lagerbeholdninger Beholdninger av varer for omsetning og reservedeler er oppført til siste innkjøpspriser. Beholdningene er vurdert mht teknisk og økonomisk ukurans. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. 19

20 Noter NOTE 1 STORE ENKELTTRANSAKSJONER Sluttbrukervirksomheten (kraftomsetning) ble fisjonert med virkning fra til Fjordkraft AS. Fisjonen er regnskapsført til kontinuitet. NOTE 2 RESULTAT PER VIRKSOMHETSOMRÅDE Nett Produksjon Kraftomsetning Annet/elimin.Konsern Resultat Driftsinntekter (nto) Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Virksomheter og selskaper som ble ervervet av VK i år 2000 inngår fra kjøpstidspunktet. Motsvarende inngår inntekter og kostnader ved energiomsetning til sluttbrukermarkedet fullt ut i 2000, men kun tre måneder i 2001 da denne virksomeheten ble overdratt til Fjordkraft AS pr NOTE 3 KRAFTSALG Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot den faktiske og den forventede fremtidige spotpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Dersom Skagerak har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Nødvendige spotkjøp føres som en korreksjon mot kraftsalg. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen i form av inngåelse av salgs- eller kjøpsposisjoner. Salgsposisjoner inngås for å sikre prisen på en nærmere fastsatt andel av fremtidig planlagt produksjon. Kjøpsposisjoner inngås for å justere sikringsnivået dersom forutsetningene endres og det viser seg at Skagerak har en for høy sikret posisjon. Alle kontrakter føres som en justering av den underliggende inntekten fra produksjonen basert på marginen mellom kontraktpris og spotpris. Konsern Skagerak Energi AS Produksjon til spotpriser 1) Gevinst/tap fysiske kontrakter Industrikontrakter og konsesjonskraft 2) Prissikring Øvrige netto inntekter kraftsalg 3) Sum 0 0 1) Beregnet ut fra en årsproduksjon på GWh i 2001, GWh i 2000, en gjennomsnittlig årspris på 185,97 kr/mwh (Oslopris) i 2001 og en årspris på 97,71 kr/mwh i ) Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt med Eramet samt erstatningskraft. 3) Inkluderer gevinst/tap på trading, netto gevinst/tap på sluttkundeportefølje, handelsavgifter, margin ved produksjonsoptimalisering, inntektsføring tapsavsetninger og utvekslingskontrakter med utlandet, samt netto inntekt av pliktlevering til sluttbruker. 20